R.SlvfELr=tiNG FISKERI~~LEDEREN I RØDØY

Transkript

1 R.SvfELr=tiNG FISKERI~~LEDEREN I RØDØY

2 KORT OM RØDØY ============= DET høyeste fjepartiet i RØdØY igger i Svartisheia meom MefJordbotn og NordfJord. Det rager 1503 m. over havet INNENFOR RØdØY kommunes grenser finnes det 986 ØYer og ca b~er og skjær. Den største Øya er GJerØYs, med sine 9,2 km2. ============== I 1902 var det 13 skoekretser i RØdØY med tisammen 475 barn og 6 ærere og 1 ærerinde. I 1990 er det 9 skoekretser med 230 barn og 50 ærere <derav 32 ærerinder> NORDEUROPAS største steinur - bokktinden - befinner seg i RØdØY. Tinden "ruver" 1013 meter over havet. ============== AV RØdØys 5 fjorder er NordfJorden et naturig midtpunkt som i naturskjønnhet Presenterer kommunen P~ en ypperig m~te. ============== I 1906 everte 370 fiskere 305 tonn skrei ti fiskeværet MYken. I 1989 tok samme fiskevær imot tonn fisk totat. =============== RØDØY har et innbyggeranta På 1745 med smått og stort. =============== NÆRINGSLIVET i RØdØy preges av fiske, oppdrett og Jordbruk. =============== Side 1 av 15

3 NORDLAND FYLKE :'...,.. '... ' ' Sid e. 2 av 15

4 ;~ o.fi tj~~~ t/~ (::) ~c;:;cj L o CZ:,Q ([(c.{j ac. o 0 C:Jtta 0 RØDøy KOMMUNE ~ ("') V- A c -V., IS"o ooo , ' \ \ \!&' Sf~(r~~ \ J..u""ø~ 1 f? ø~'( /~11: ~ -- "'-=' Ko.,t'11"Jtc... j..,.e..,~ --. K'st.-."~sve.q =- f:;.ke-sv~ r"f~«<.~,.,v - - M</t.,.e,,. _ Siøvc..,.t [ - ftt.,.f. t".c.. f,:~<.~.<,!,~(.:! -. ]""' c

5 Fiskerirettederen i Rødøy. INNHOLDSFORTEGNELSE : Side 1 Kort om Rødøy. 2 Rødøy kommune i Nordand fyke. 3 Kartskisse over Rødøy kommune. 4 Innhodsfortegnese. 5 KAP. 1. RETTLEDNINGSTJENESTENS FUNKSJON OG V I RKSOMHET: 1.2 Personaet. 1.3 Korrespondanse. 1.4 Møtevirksomhet i Detakese i utvag. 1.6 Tjenestereiser utenfor kommunen Fiskerinemnda i Rødøy. 1.8 Møtevirksomhet i fiskerinemnda. 1.9 Viktigste fiskerinemndsaker Erfaring med tjenesten i beretningsåret. 8 KAP. 2. SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN. 2.1 Fiskermanntaet. 2.2 Syssesettning i foredingseddet Syssesettning i oppdrettsnæringen. 2.4 Virksomhet avedet av fiskerinæringen. Z.5 Fiskerinæringens totae syssesettning. 10 KAP. 3. FISKEFLATEN. 3.1 Merkeregistret. 3.2 Konsesjonsbidet for kommunens fiskefåte. 11 KAP. 4. FISKEFOREDLINGSLEDDET. 4.1 Fiskebedrifter Råstoff, produksjon og kvantumsutviking Fiskeredskaper og skadyr. 13 KAP. 5. FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR. 14 KAP. 6. LANE OG FINANSIERINGSKILDER. 6.1 Omsøkte og innvigede ån i Statens Fiskarbank. 15 KAP. 7. FREMTIDIGE TILTAKSPLANER. Side. 4 av 15

6 Fiskerirettederen i Rødøy. KAP.. RETTLEDNINGSTJENESTENS FUNKSJON OG VIRKSOMHET 1.1 Kontoret : <tidigere kontor Fiskerikontret befinner seg i Rødøy n~dhus uteiebygget> på Vågahomen. Kontoret igger ageig ti for kienteet med ferjekai og hurtigbåtkai 5-10 minutters gange herfra. I 1989 be deer av kontoradministrasjonen ti Rødøy kommune fyttet hit : Formannskapskontoret, Kommunekassen, Næringssjef og Ordfører. I tiegg vi Teknisk etat og kuturkontoret fytte i et anex tiknyttet Rådhuset i øpet av Fiskerikontorets utsikt mot nord er dermed begrenset ti naboens føy. Viser ti årsmedingen for 1988 hva gjeder kontorets møbering og utseende. 1.2 Personaet : Fiskeriretteder Britt Hafsmo 1.3 Korrespondanse : Inngående brevjourna viste ved årets sutt Utg~ende brevjourna viste ved årets sutt 669 skriv. 829 skriv. 1.4 Møtevirksomhet i 1989 : - Befaring av oppdrettsanegg. - Befaring av havneanegg i Øresvik. - Arsmøte i Rødøy Distriktfiskarag. 1.5 Detakese i utvag Møter i næringsutvaget og Teknisk hovedutvag. 1.6 Tjenestereiser utenfor kommunen : Arsmøte i NFF - Bodø. Oppdrettsmessen i Trondheim. Saming ved forskningsstasjonen på Tjøtta. Personatreff i Bodø. Side 5 av 75

7 Fiskeriretederen i Rødøy. 1.7 Fiskerinemnda i Rødøy Medemmer for perioden vararepresentanter : 1991 med personige Medemmer : Varamedemmer : Johan Svartis, formann, Tjongsfj. Tomas Hansen, nestf. Myken. Knut Arne Nygård, Sørfjorden. Thor Daniesen, Sesøyvik. Jonny Våtvik, Jektvik. Euf Andersen, Nordnesøy. Magnhid Nissen, Myken. Hageir Hafsmo, Vågahomen. Eyvind Monsen, Gjerøy. Ese M. Histad, Øresvik. 1.8 Møtevirksomhet i fiskerinemnda Det be i 1989 avhodt 8 møter ( + tre teefonmøter) i fiskerinemnda. Samet møtetid var på 36 timer og det be behandet 106 saker, samt 91 referatsaker. 1.9 Viktigste fiskerinemndsaker Fiskermanntaet for Søknader om oppdrettstiateser. Søknader ti Statens Fiskarbank. Søknader ti næringsutvaget. Sid~ 6 av 15

8 Fiskerirettederen i Rødøy Erfaring med tjenesten i beretningsåret En har her yst ti å peke på en de ting som virker svært irriterende i den dagige tjeneste. Det gjeder mange på informasjon fra Fiskeridirektoratet/ Fiskeridepartementet og J-medinger som bir utsendt etter at forskriftene er tredt i kraft. Fiskerirettederne sitter som statens forengede arm og ska gi førstehåndsinformasjon ti næringsutøvere/kommune. Det er derfor viktig at vi får fortøpende medinger som informerer om nye titak/vedtak fra Fidir./Fiskeridep. Enkete ganger virker det som at rettedningstjenestens ytre etat er de "siste" som får beskjed/informasjon om vedtak gjordt f.eks. i Fiskeridepartementet. Dette er svært uhedig og forringer rettedningstjenestens muighet ti å være statens forengede arm i informasjons øyemed på distrikts nivå. S...de. 7 av 15

9 Fiskerirettederen i Rødøy. KAP. 2. SYSSELSETTING FISKERINÆRINGEN 2.1 Fiskermanntaet : FISKERE FORVELT ETTER ALDERSGRUPPER Åt B a.d / A 1 o o B Tat A B Y2 2.2 Syssesetting i foredingseddet : Tat G{.Mt åt 44.6 åt 67.4 åt 42.7 åt HELTIDSANSATTE DELTIDSANSATTE Me.nn Kv.Lnne.tt To:t.ai.:t Me.nn Kv.Lnne.tt To:t.aR..:t ÅRSVE.RK T i-6 amm e.n Som tabeen viser har anta årsverk i fiskeforedingseddet gått opp for første gang på 7 år (registreringene startet i 1983). Dette skydes økt aktivitet ved de største mottakene i kommunen b.a. med sid og seieveranser.! Utvikingen i foredingseddet iustreres i figuren nedenfor AJIT'NJ. SVSSELSET71N3 1 FOREDL1N3SLEVVET 1 I?ØæY KOf.WNE. IITVIKL1N3 FRA 1983 T.O.M \ \ ' \ ' 11 \... VELnVSAJ.JSAm -- HELnVSAJ.JSAm ~ ; t SJ..de. 8 av 15

10 Fiskerirettederen i Rødøy. 2.3 Syssesetting i oppdrettsnæringen HELTIDSANSArr~ DELTIDSANSATTE ÅRSVERK AR Menn Kvinner Totat Menn Kvinner Totat Tisammen Syssesettingen i oppdrettsnæringen iustreres med kurven nedenfor : ANTALL J SVSSELSOTif..G 1 oppdpetsnfrif..gen 1 RØCØV KOM'>UNE /'1 \ \ 11 \ ' HELITVSANSA.m VELITV~m, 1,,, " Virksomhet som er avedet av fiskerinæringen : Kvavik Skipsservice syssesetter ca. 15 personer. Oppdragene ti verftet nar skiftet, men den siste tiden har driften vært fubooket. I tiegg kommer to mindre båtsipper med ca. 4 ansatte. 2.5 Fiskerinæringens totae syssesetting En antar at ca. 35% av de yrkesaktive i kommunen er direkte tiknyttet fiskerinæringen i beretningsåret. S.Lde. 9 a.v 15

11 Fiskerireederen i Rødøy. KAP. 3. FISKEFLATEN 3.1 Merkeregisterdata Føt Me:te.Jt S:ta:t.u-6 AVG TIL S:ta:t.u o 40 o Qtf o o o 3 o o o 1 o SUM o o 1 o o o 2 1 o o o o o o o o o o o Konsesjonsbide for kommunens fiskefåte I januar/februar 1990 har 39 (av 76 - der eieren sår på bad B i fiskermanntaet) av fiskefåten i kommunen mottatt konsesjon for detakese i torskefisket (fartøykvote). S.Lde. 1 O av 15

12 Fiskerirettederen i Rødøy. 4- FISKEFOREDLINGSLEDDET 4.1 Fiskebedrifter RØDØY KOMMUNE NORDNESØY 2 FISKBR. JEKTVIK FISKEBRUK MYKEN FISKEBRUK ØRESVIK FISKEBRUK SELSØYVIK FISKEBRUK ;:J LINEEGNSENT LINEEGNSENT LINEEGNSENT LINEEGNSENT REKEFABRIKK FRYSERI KJØLELAGER KJØL/FRYS KJØLELAGER FRYSERI Ange sen Br. Hoff a/s. Myken Nor-rek as. Finn 01 sen as. Konsesjon for fiskebedrift. Konsesjon Konsesjon for oppdrett av Konsesjon for oppd. av oppdrett av Oe Osen. torsk for oppd.av torsk. aks/ørret. Konsesjon for aks/ørret. oppdrett av torsk. På Myken er fiskebruket fyttet inn i nye okaer. Et av mottakene på Nordnesøy har fått tibud om kondemnering, men har enda ikke avgjordt om tibudet ska aksepteres. 4.2 Råstoff, produksjon og kvantumsutviking. Tabe Iandført kvantum bunnfisk og skadyr og verdi FISKESLAG ANVENDELSE Torsk..!L Hyse brosme/ ange Uer Annet Totat Fersk Frys Sat Heng Taene for 1988 og 1989 er utkjørt på ukorrigert datagrunnag og må vurderes med varsomhet. SJ.A.e. 7 7 av 7 5

13 Fiskeriretederen i Rødøy. Kommentarer ti tabe Som det går frem av tabeen har iandført kvantum sei steget med 181 tonn fra 1988 ti Dette skydes et positivt seifiske i kommunen i 1989 som ba. okket ti seg fere fremmenbåter. Iandføring av uer har stabiisert seg på rundt 300 tonn, mens hysefisket har tatt seg betydeig opp de to siste årene. Dette i kompensasjon for svikten i torskefisket som be redusert med over 100 tonn i 1989 (sammenignet med 1988). Tabe Fiskeredskaper og skadyr FISKEREDSKAPER SKALLDYR Garn/ Juksa Not Trå Sn.vad Annet Verdi Kvantum Verdi Line ~ _ _Q_ _.1 _ Taene for 1988 og 1989 er utkjørt på ukorrigert datagrunnag og må vurderes med varsomhet. Taene viser at prisene ikke har forbedret seg siden Det samme gjeder for iandføring av skadyr (reker) med svakere priser sammenignet med året før. KR. Gj~ J)'LU pr.. kg. 6{6k. LweJLt L Rødøy hamwte. oja t:j Figuren ti venstre iustrerer prisutvikingen for de mest vanige fiskeartene evert ti fiskebedriftene i Radey. " s9 S-Lde 72 av 75

14 Fiskerirettederen i Rødøy. KAP. 5. FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR : Oppdrettsdata, produksjon og verdi (brutto) Ar!Matfiskanegg! Kons.voum Settefiskan. Kons.voum Laks/Ørret Ant. stk m::_ m::: m::~ De feste matfiskaneggene har i øpet av 1989 søkt om reserveokaiteter/nødokaiteter og fått innviget søknadene. I tiegg er 2 torskoppdrett og 2 skjedyranegg i drift Produksjon Verdi Matfisk Settefisk< stk) Matfisk!L aks Ørret Laks Ørret Laks Ørret 6J *;.;., 18,9 1,25 4,1 2, *Verdi ikke oppgitt. I tiegg kommer produsert settefisk ved Sea Farm as. Laks Settefisk!Ørret Som tabeen viser har produsert kvantum oppdrettsfisk nådd nye høyder i 1989 med over 600 tonn aks med en verdi på snart 19 miioner. Et negativt eement i sakens anedning er svakere priser på oppdrettsmarkedet. Taene over matfiskproduksjonen med verdi er innhentet fra Fiskeoppdretternes Sagsag A/L (som har omregnet ti rund vekt). Figuren iustrerer prisutvikingen pr. kg. fisk ti matfiskaneggene i kommunen (fra 1983 ti 1989) 3! o 50 KR. GJENM:}MSNIITLIG PRIS PR. KG. IJJ(S/ ØTZPH PROTXJSERT I ~V K().\I.UNE ,... \, '"' '\ \ \ \ LA.KS..._~ ,ØRRET SJ..d.e 13 a.v 15

15 Fiskerirettederen i Rødøy. KAP. 6. LANE OG FINANSIERINGSKILDER 6.1 Omsøkte og innvigede ån i Statens Fiskarbank Anta! Type Omsekt i kr. Innviget i kr. X ======1=======================1===============1===================1=========1 3 Arb. mijø tisk ,- 18,22X 11 Li kv. ån , 15X 15 Likv. tisbudd ,- 31X 4 Farteyån (brukt) X 2 Kondemneringstiskudd X 1 Redskapsån X ============================================================================ 36 Tisammen ,5X ============================================================================ Som tabeen viser har innvigesesprosenten totat beveget seg over 50%. Likviditetstiskuddssøknadene be beønnet med 31% i innvigese. Et resutat man må si seg brukbart fornøyd med, men tiskuddene som be gitt var svært ave i forhod ti behovet/ omsøkt beøp. Likviditetsåneordningen be derfor av mange fiskere sett på som eneste utvei ti å komme over i ønnsom drift, men innvigesesprosenten her var svært dårig og ga ikke forventet resutat. De feste som søkte om ikviditetsån har også søkt om å bi vurdert under ordningen med refinansiering. Disse igger nå ti behanding i Statens fiskarbank. Sde. 14 av 75

16 Fiskeriretederen i Rødøy. KAP. 7. FREMTIDIGE TILTAKSPLANER NÆRINGSPLAN : Rødøy kommune har under utarbeidese en strategisk Næringspan som ska være ferdig i juni I denne panen vi hovedinjene for kommunens satsing på næringsutviking de nærmeste årene bi opptrukke. Fiskerinæringen som er en basisnæring i kommunen vi her bi viet stor oppmerksomhet. I forbindese med denne panen ska næringsetatene i kommunen <næringssjef, andbruksetat, fiskerietat) på rundreise i Rødøy og avhode grendemøter i a 11 kretser. SØKNAD OM FISKEFOND (UTVIKLINGSFOND)I Den be en søknad om tiskudd på kr. 5 miioner sendt ti Kommunadepartementet med gjenpart ti Fiskeridepartementet og Næringsdepartementet. Søknaden igger fremdees ti behanding i nevnte Departement. Søknaden ga en nøye anayse over utvikingen i ae edd i fiskerinæringen i Rødøy fordet over 5-10 år. Anaysen viser en skremmende nedgang i ae deer av næringen. Anta fiskere er gått ned med 16,7% fra 1982 ti Anta fiskefartøyer over 15 meter er redusert med 55% i samme periode. Dersom vi ska kare å snu denne utvikingen og skape varige og sikre arbeidspasser i næringen er vi avhengig av økt satsing på fiskerinæringen i kommunen. Et fiskefond vi være spiren ti nye aktiviteter/titak innenfor ae edd i næringen. Rødøy kommune har mottatt kr. 3 mi. ti næringstitak i forbindese med Mefjordutbyggingen. I retningsinjene ti dette fondet foresåes det at primærnæringene bir hodt utenfor. Kommunen har dermed ingen økonomiske muigheter ti å møte de utfordringene som igger i fiskerinæringen. E avsag på søknaden om utvikingsfond/fiskefond vi derfor kunne få svært negative konsekvenser for fiskerinæringen/ bosettningen i kommunen. Vågahomen mars ~ Bri Hafsmo Side 15 av 15