ÅR$SMELDIN ifjord, Osen, CJlotm, CJ3jugn, Ørlrmd og CJtisstl. CJtetfledningsfjeneslen i fiskerinæringen FISKERIRETTLEDEREN 7170 ÅFJORD

Transkript

1 ÅR$SMELDIN CJtetfedningsfjenesen i fiskerinæringen J 9ifjord, Osen, CJotm, CJ3jugn, Ørrmd og CJtisst FISKERIRETTLEDEREN 7170 ÅFJORD

2 FORORD Arsnzedingen for 1995 beskriver status, aktivitet og utvikingstrekk innen fiskeri- og havbruksnæringen i Fosen-konzmunene Ajjord, Osen, Roan, Bjugn, Ørand og Rissa. Medingen er basert på etatens data, smnt innzentede oppysni!zger fra den enkete bedrift/anegg. En benytter anedningen ti å takke næringens utøvere, konzmuner og andre forbindeser for sanzarbeidet i nædingsåret Ajjord, (~'f uvuj; 'i It ~~ ig, ;ø j fiskeriretteder

3 INNHOLD side. RETTLEJJERDISTRJKTET. 1.1 Geografisk passering. Kort presentasjon av kommunene Fiskeri kontoret J-1/skerinemndene SAMMENDRAG SYSSELSETTINGEN I FISKERI- OG HA VBRUKSNÆRJNGEN Fiskermanntaet. 8 -Registrerte fiskere og utvikingstrekk. 3.2 Syssesettingen iforedingseddet. i 3.3 Syssesettingen i havbruksnæringen Utvikingstrekk , nzottak/ oppdrett/foreding Fiskerinæringas totae syssesetting FISKE FLATEN Merkeregisteret. 15 -Registrerte fiskefartøyer og utvikingstrekk. 4.2 Investeringer i fiskefåten Konsesjon er /fiske ti!ate!ser Generet om fiskefåtens aktivitet Fiskefåtensfangst kvantunz og verdi FISKEINDUSTRIEN/FOREDLINGSLEDDET Fiskemottak/foredingsbedrifter Ianqført råstoff ti mottak/foredingsanegg K vantumsutvi king HAVBRUK Settefiskanegg Matfiskanegg. [!tvikingstrekk S~jedyrking, fangst ogforeding av ite utnyttede ressurser Marine arter. 7. ANNEN VIRKSOMHET Prosjekter/paner fiskeri og havbruk Havneanegg Rekruttering! kurs/ skoer/ kompetanseoppbygging. 36

4 1. RETTLEDERDISTRIKTET. 1.1 GEOGRAFISK PLASSERING OG KORT PRESENTASJON A V KOMMUNENE I RETTLEDERDISTRIKTET FOSEN. Fiskerirettederkontoret igger i Åfjord. Herfra er det ca. times kjøring med bi ti øvrige komn1unesentra i Osen, Roan, Bjugn, Ørand og Rissa. [+i+;9 w OSEN KOM\1UNE Kommunen igger engst nord i Sor-Trondeag. Her finner vi både not og tråmijo og en storre fiskefåte. I tiegg ti ange tradisjoner innen fiskeri, har oppdrettsfisk og et nytt, moderne aksesakteri fått stor betydning for w kommunen. Ut mot havet skuer Buhområsa fyr. Innbyggere: ROAN KOMMUNE Fiskeri- og havbruksvirksomhet er også sentrat for Roan, her representert med fere storre kystfiskefartoyer, anegg for aks, arret, torsk og skjedyrking med spesiaitet på kamskje. Av severdigheter nevnes "Fosenkatedraen", en steinkirke fra Innbyggere: ~ ÅFJORD KOMMUNE Fiskeriaktiviteten er konsentrert i Stoksundområdet, her b.a. med tivirkning og eksport av torrfisk og kippfisk, matfiskoppdrett samt mindre kystfiskefåte. Kommw1en er spesiet kjent for Åfjordbåten og to rike akseever. Innbyggere: ~ BJUGN KOMMUNE Etter 85 års virksomhet går det mot innstiing av sidojefabrikken i Lysoysundet, noe som også får konsekvenser for notfåten i distriktet. Kommunens egen fåte preges av stadig fere unge, aktive sjarkfiskere. Oppdrettsnæringen er asidig representert med anegg for stamfisk, settefisk, matfisk samt rokeri. Kystkuturdagene i Lysoysundet er en årig begivenhet. Innbyggere: ØRLAND KOMI\1UNE Sentrat passert ved innopet ti Trondheimsfjorden igger Ørandet med sine 7j m 2 Her finner vi både fiskematkjokken, sidetivirkningsanegg, Iutfiskproduksjon og et storre aksesakteri. Kommunen har fypass og Brekstad er det storste tettstedet i regionen Ørand er spesiet kjent for det historiske renessansesottet Austråttborgen fra Innbyggere: 500. t.e' RISSAKOMMUNE Ligger nært Trondheim og er en typiskjordbrukskonunune, Fosen Mek. Verksteder er en hjornestensbedrift. Innenandsmarkedet på båskje dekkes hovedsakeig av "Snadderkongen" i Rissa. Tidigere storhetstid i fiske er bakgnum for den unike bryggerekka i Råkvåg, mens vi finner et av andets storste saminger av game bruksbåter på Stadsbygd. Innbyggere: 6436

5 1.2. FISKERIKONTORET. Fiskerikontoret har kontorsted i Åfjord, som igger midt i tjenestedistriktet. Kontoret fyttet ti nye okaer på Årnes i Bemanningen Oddveig Måøy W ene he Sundet Jan Brødreskift fiskeriretteder fumektig regiona oppdrettskonsuent (kommuna) startet Fiskerirettederkontoret arbeider ihh. ti instruks etter Lov om rettedningstjenesten. Fiskerirettederen er merkeovens tisynsmann og manntasfører i distriktet, samt innehar sekretærfunksjonen og eder det dagige arbeidet med fiskerinemndenes virksomhet. Foruten veiednings-og rettedningsvirksomhet og uttaeser i uike fiskerispørsmå kan det nevnes at kontoret i medingsåret b.a har arbeidet med føgende: Oppføging av Merkeregisterkontroen- ajourføring av Merkebrev. Godkjenning av fartøy for torskefiske. Tiretteegging og gjennomføring av kvaitetskurs for fiskere i Ørand/Bjugn, samt panegging av kvaitetskurs i Roan i samarbeid med okae fiskarag. Yrkesorientering skoer. Inform. om "Sommerfiske for ungdom". Tiretteegging okat av Sikkerhetskurs for fiskere (2). Utarbeidese av sektorkart for trad.fiske og havbruk- kystsonepanarbeid. Fiskerihavneanegg, kaiprosjekter o.a. havnespørsmå. F inansi eringssaker fiskefartøy. F oringskontro på matfiskanegg. Oppdrettskonsuenten: LUR-Fosen- utviking av skadyrnæringen Kamskj eprosj ekt. Strømmåinger/okaitetsvurderinger/mijøarbeid. Kystsonepaner. Det vises ti oppdrettskonsuentens egen årsmeding. 2

6 1.3. FISKERINEMNDENE. Fiskerinemndene er statig, men kommunat oppnevnt. Fra O. O. 92 be de 6 fiskerinemndene på Fosen sått sammen ti2 interkommunae nemder, med føgende sammensetning :. Fiskerinemnda for Osen, Roan og Åfiord. Medemmer 'aramedemmer Ottar Emi Skorstad, Osen eder Toreif Rånes Stener Hepsø, Oav Hepsø Ase Viken, Roan nesteder Arvid Sandø Knut J(ristiansen, 11 Jan Johansen Oe Skjærvik, Åfjord Tove M. Guttevik Petter Sejestad, 11 Hans Svenning 2. Fiskerinemnda for Bjugn, Ørand og Rissa. Medemmer 'aramedernmer Georg H. Vahsnes, Bjugn eder Jare Haugen Petter Adsen, 11 Erik Hagen Arnjot Lund Hoff, Ørand Pau M. Grøntvedt Odin Strand, Rissa Anders Refsnes John Magnus Bakken, 11 nesteder Egi Haugen Fiskerinemndene har avhodt 5 møter/ 4 teefonmøter i En de saker be administrativt behandet. Totat be det behandet 56 saker; Søknader ti Statens Fiskarbank (12) Ervervs-/konsesjonssøknader fiskefartøyer Ruering av fiskermanntaet Lokaitetssøknader havbruk ( 14) Prioritering av fiskerihavneanegg Andre saker 3

7 VALG A V FISKERINEMNDER Pr. desember var sammensetningen av de nye fiskerinemndene kare;. Fiskerinemnda for Osen, Roan og Åftord Medemmer \!arannedernmer Ase \iken Roan eder Ivar Ugen1 Jan Jo hans en Knut Kristiansen Ottar Emi Skorstad Osen nesteder Stener Hepsø Kåre M. Hepsø 11 Oav Hepsø Petter Sejestad Åfjord Hans Svenning Roy Gabriesen 11 Tove M. Guttevik 2. Fiskerinemnda for Bjugn, Ørand og Rissa. Medemmer. \!arannedemmer Arid Nord vik Bjugn eder Georg H. \! ahsnes Petter Adsen 11 Kåre Heem Arnjot Lund Hoff Ørand Knut Gudteig John Magnus Bakken Rissa nesteder Egi Haugen Odin Strand 11 Anders Refsnes 1.4. TAKSTNEMND FOR STATENS FISKARBANK. Hver kommune på Fosen har oppnevnt egen takstnemnd for Statens Fiskarbanken. Takstberetninger går via fiskerinemnda/fiskerirettederen ti Fiskarbanken. Ingen takster be avhodt i

8 2. SAMMENDRAG. Syssesettingen innen fiskeri og havbruksnæringen. Fiskere. Ved utgangen av året var det i regionen registrert 245 fiskere på bad B, som er en = ""' ""' ~ - økning på 4. Fåten må sies å ha et reativt ungt mannskap; 28% av yrkesfiskerne er under 30 år og 52% er under 40 år. I fiskentottak-foredingseddet be det utført 06 årsverk, noe som er en nedgang på O i forhod ti året før og gi eder spesiet nedgang i anta sesongansatte kvinner. Syssesettingen innen oppdrett/havbruk økte med 42,6 årsverk i 1995 ti 168,4 årsverk. Syssesettingsveksten skydes økt produksjon som føge av at fere konsesjoner kom i drift igjen og at det er etabert to større aksesakterianegg som hver syssesetter personer. Skjenæringen står for 12 årsverk. Totat utgjorde syssesettingen 544,4 årsverk fordet på fiskebåt, sjø- og andanegg. I tiegg kommer syssesetting innen avedet virksomhet sotn en ikke har taoppgaver på. Fiskefåten. V ed utgangen av medingsåret sto 177 fiskefartøyer registrert i merkergisteret. Det be kjøpt/ registrert 18 båter; ett større fartøy på 27 meter ti Roan, mens tigangen eers gjadt fartøy opp ti 15 meter, herav 2 nybygg ti Roan. Avgangen på 24 ( 17 mindre båter settet som føge av ajourføring av merkeregisteret}, gjør at totat viser registeret en nedgang på 6. Fangstrapporter viser en samet fangstverdi på 74,9 miioner kroner i Dette er en økning på 14, miioner kroner sammenignet med 1994 og en økning på 20,5 mi. i forhod ti Fangstverdiøkningen sier noe at det ikke er anta båter i merkeregisteret som teer, men at registeret kan vise ti en aktiv fåte. Råst?ff ti mottaks-(foredingseddet. Den okae fåten fisker og everer størstedeen av fangstene utenfor regionen. Råstoff ti de større aneggene i distriktet tiføres hovedsakeig av eksterne bankinefartøyer og ringnot båter. Iandført råstoftkvantum viser en svak nedgang. Totat be det iandført 23,6 tusen tonn fisk og skadyr førstehåndsverdi av 48,2 tniioner kroner ti andaneggene i Settefisk- og matfiskproduksjonen. Fere anegg var i drift enn på enge. Det be produsert 3,3 mi. stk. settefisk. Smot og ynge for 40 mi.kroner be omsatt. Matfiskaneggene kunne vise ti en formidabe produksjonsøkning (76%) i Totat søyd vekt aks og ørret var på 5152 tonn ti en førstehåndsverdi av 138, mi.kroner. Skjei/næringen. Dyrking av skje og foreding av sjømatprodukter utgjorde 8 mi.kr.i

9 Suttkommentar. Status og aktivitet viser at fiskeri og havbruksvirskomhet har stor syssesettingsmessig betydning for deer av Fosen og for regionen totat. En er derfor ett sårbar for svingninger som ofte preger fiskerinæringa mht. variabe råstofftigang og skiftende markedsutsikter. Bare i fåten over 15 meter (19) er det over 00 arbeidspasser. Denne fåten innehar verdifu kompetanse og bidrar ti å rekruttere ungdom ti fiskaryrket. I den sammenheng er det viktig å få fartøyer inn som æringebedrifter for å sikre rekruttering framover. Kvaitet er et stikkord både på sjø og and. Innføring av egenkontroen i fiskindustrien vi skjerpe kravene ti fiskefåten. For å møte framtidige krav er det arrangert fere kvaitetskurs for fiskere i regtonen. "Noen kommer, noen går." I Osen er det stor optimisme etter at det nye aksesakterianegget sto ferdig i november 1995 og nye arbeidspasser. I Lysøysundet, Bjugn er det i år kjent at sidojefabrikken i Lysøysundet med en arbeidsstokk på bir agt ned, med virkninger dette vi få både for okasamfunnet og den mindre notfåten i og utenfor distriktet. Oppdrettsnæringa har fere anegg i drift enn på enge. I hviken grad produksjonsbegrensende titak som er iverksatt vi virke inn på produksjon og syssesetting er i dag usikkert. Skjebedriftene på Fosen har en posisjon på andsbasis. Lur-prosjektet og kamskjeprosjektet ska få enda mer fart på skjenæringen. Sammen med kveite, er kamskje utpekt som satsings-områder i Norge. Havbruksnæringen er i stadig utviking. Nye driftsformer, ny teknoogi og endring av okaitetsbetingeser gjør at det framover tiigger kommunene et ansvar å panegge areabruken med hensyn ti næringsvirksomhet i sjøareaene. Regionae kystsonepaner kan bi aktuet fremover. En de ti~tak er skissert i "Struktur- og handingspan for fiskeindustrien på Fosen" som foreå ti høring i

10 3. SYSSELSETTINGEN I FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGEN FISKERMANNTALLET I DEN ENKELTE KOMMUNE- OG DISTRIKTET TOTALT. Fiskermanntaet består av iste B - fiske som eneyrke-/hovednæring og iste A - fiske som binæring Liste B- Manntasførte yrkesfiskere fordet på adersgrupper, samt gjennomsnittsader pr Ader/ o/70 Tot. Kommune ÅFJORD OSEN ROAN BWGN ØRLAND RISSA Tot Tot Tot Gj.sn ader 40,7 42,0 40,9 35,9 37,9 40,6 40,3 40,3 38, Liste A - Manntasførte biyrkesfiskere fordet på adersgrupper, samt gjennomsnittsader pr Ader/ o/70 Tot. Konmtune ÅFJORD OSEN ROAN BWGN ØRLAND RISSA Tot Tot Tot Gj.sn ader 69,2 71,4 66,9 67,3 68,6 75,4 69,6 68,7 69,1 7

11 Liste A og B - Manntasførte fiskere kommunevis og distriktet totat pr Ader/ o/70 Tot. Kommmte ÅFJORD O OSEN ROAN BJUGN ØRLAN RISSA Tot Tot Tot Gj.sn ader 51,2 47,5 46,2 48,0 52,2 57,5 49,6 49,1 47,5 Ved utgangen av 1995 var det manntasført 358 fiskere på Fosen, hvorav 245 på bad B (hovednæring) og 113 på bad A (binæring). Sammenignet med 1994 er dette en økning på 4, og fremkommer sik: Kommune Liste A Liste B Totat Åfjord + + = +2 Osen o o = o Roan = o Bjugn + +5 = +6 Ørand +3-3 = o Rissa = - 4 Totat + +3 = +4 BLAD B -ØKNING. Mens det har vært en iten nedgang i Ørand og Rissa, har Åfjord, Roan og Bjugn hatt tivekst av yrkesfiskere i Økningen i Bjugn utgjør 20% og gjeder ungdom, noe som også kommer ti uttrykk ved at Bjugn har den aveste gjennomsnittsader i distriktet med 35,9 år. Det virker som kommunens støtte ti fiskebåtprosjekter de senere år sår positivt ut. BLADA Bad A omfatter hovedsakeig fiskere som har trappet ned etter ang fartstid. Ved utgangen av året var det 113 registrerte, mens bare omag 50 drev fiske på merkeregistrert båt. Syssesettingsmessig viser ikke bad A reet anta personer som driver fiske som binæring. 8

12 Utvikingen iste B- yrkesfiskere Fosen totat Figuren viser utvikingen i fiskeryrket de siste O årene. Tibakegangen har fere årsaker; sag av større fartøyer, svikt i de nære kyst-/fjordfiske, genere nedgang og strengere kriterier for å stå registrert på bad B. Som f eks. utsaget fra 1993 ti 1994 må i hovedsak tiskrives opprydding i n1anntaet som føge av at pensjonstrygden for fiskere be piktig. Utvikingen framover vi avhenge av faktorer som ressurs-/kvotetigang, pris- og mottaksforhod og rekruttering. Da deer av fåten har probemer med å hyre kyndig mannskap okat, er titak for rekruttering og oppæring en viktig oppgave fremover. Ska Fosen ta de i fagbrevutdanningen innen fiske/fangst, må fartøyer stie opp som æringebedrifter. Det arbeides i dag med dette. 9

13 3.2. SYSSELSETTINGEN I FISKEMOTTAKS-/FOREDLINGSLEDDET Kommunevis oversikt over syssesettingen ved mottaks-/foredingsbedriftene- gråfisk, peagisk fisk og skadyr i HELTIDSANSATTE DELTIDSANSATTE ANTALL ÅRSVERK Endringer fra M K K M K T M K T 1994 ÅFJORD ,0 15,0 24,0-4,0 OSEN ,5-1,5-1,5 ROAN ,5 2,0 5,5 + 2,5 BJUGN ,5 17,0 42,5-1,5 ØRLAND 13 O O ,5 10,0 32,5-3,5 RISSA ,0 TOTALT ,0 44,0 106,0-10,0 (M = menn, K = kvinner, T = totat) Oppgave over anta hetid- og detidsansatte (sesongansatte) er innhentet fra bedriftene. Syssesetting vedrørende oppdrettsfisk (2 bedrifter som driver integrert prod. trad. fisk/oppdrett) er oppført i tabeen for havbruksnæringen. I distriktet var 169 personer syssesatt med mottak-/foreding av trad.fisk og krabbe i Omregnet utgjør syssesettingen 06 årsverk. Sammenignet med 1994 har årsverk menn økt med 5,5, mens nedgangen på O årsverk totat refererer seg ti at anta sesongansatte kvinner er gått ned med 15,5 årsverk. Atså er det færre kvinner i dag som jobber med trad.fisk, mens oppdrettsfisk syssesetter stadig fere kvinner. O

14 3.3. SYSSELSETTINGEN I HAVBRUKSNÆRINGEN Kommunevis oversikt over syssesette og anta årsverk innen fiskeoppdrett/havbruk i Kide: Aneggene. HELTIDSANSATT DELTIDSANSATT ANTALL ÅRSVERK Endringer fra M K T M K T M K T 1994 ÅFJORD ,0 7,5 24,5 + 3,5 OSEN ,0 1,1 23,1 + 10,1 ROAN ,5 14,0 45,5 + 12,7 BJUGN ,0 12,0 42,0 + 10,0 ØRLAND ,0 12,5 24,5 + 8,0 RISSA ,8 2,0 8,8-1,7 TOTALT ,3 49,1 168,4 + 42,6 (M = menn, K = kvinner, T = totat) Tabeen omfatter a virksomhet innen oppdrett/havbruk, settefisk-/matfiskproduksjon, skjeoppdrett, sanking av skje m.m., sakting av oppdrettsfisk, samt foreding av disse produktene. Virksomhetene syssesatte 289 på hetid-/detid i Anta årsverk utgjorde 168,4 og er en økning på 42,6 årsverk (33%) fra 1994 og en økning på hee 64% i forhod ti1993! Økningen skydes økt produksjon av matfisk som føge av gode driftsbetingeser og at ae konsesjonene kom i drift, samt nye arbeidspasser ved større aksesakterianegg som be etabert i Ørand og Osen hhv. 1994/95. 11

15 3.4. UTVIKLINGSTREKK MOTTAK/OPPDRETT/FOREDLING Syssesetting innen gråfisk/peagisk fisk og skadyr. - - Syssesetting innen oppdrett/havbruk. Tota syssesetting fiskeri og havbruk. Trad.fisk. Som føge av råstoffsvikt og innstiing av fisken1ottak/foredingsbedrifter be syssesettingen innen trad.fiskearter redusert med 46% fra 1984 ti Fra 1990 har syssesettingen økt igjen. Oppdrettsfisk/skjenæringa. Fra å være en ny næring på 80-taet, har havbruksnæringa vært i stadig utviking og agt på seg fere edd. Anta årsverk er økt med 115,4 i tiårsperioden. Det har pågått stadig integrering meon1 fiskeri og havbruk. Personer som før var syssesatt innen fiske/fiskeindustri finner vi kanskje igjen innenfor oppdrettsvirksomhet i dag. En viser derfor en samet utviking innen trad.fisk og havbruk i tabeen. I 1985 var anta årsverk 173,6, mens det i 1995 var 274,4, dvs. en tota økning på 58%. 12

16 3.5. FISKERINÆRINGENS TOTALE SYSSELSETTING I Hetid Detid Totat Årsverk Fiskere 245 (242) 50 (50) 295 (292) 270,0 (267,0) Mottak-/ fore d. gråfisk, peagisk fisk/skadyr 57 (60) 112 (135) 165 (195) 106,0 (116,0) Oppdrettsfisk/havbruk 149 (87) 140 (101) 289 (188) 168,4 (125,8) TOTALT 451 (389) 302 (286) 749 (675) 544,4 (508,8) ( Kun aktive på bad A er oppført) ( ) = 1994 Totat syssesatte fiskeri- og oppdrettsnæringa 749 personer på hetid og detid (sesong) i Omregnet utgjør syssesettingen innen fiske, fangst, fiskeind. og havbruk 544,4 årsverk. AVLEDET VIRKSOMHET. En har ikke taoversikt som viser syssesatte i virksomheter som er direkte avedet av fiskeri / oppdrettsnæringa. Av sik virksomhet nevnes: Båtbyggeri/mek. verksted. I regionen er det båtbyggeri og 4 sipp/mek. verksted der virksomheten er rettet mot fiskebåter. Syssesetter ca. 14 årsverk. Brønnbåter. Laksetransport A/Spå Kråkvåg (Ørand) driver 6-7 brønnbåter. Syssesetter ca fra en større region. Gjen vinning fisk-/ oppdrettsavfa. at fisk-/akseavfaeveres Bjugn Industrier som produserer ror, hovedsakeig ti andbruk /pesdyrnæringen. Syssesetter rundt 20 årsverk. 13

17 4. FISKEFLÅTEN MERKEREGISTERET. Fartøyer som driver ervervsmessig fiske eer fangstvirksomhet, ska innføres i registeret over merkepiktige norske fiskefarkoster. Vedkommende eier av fartøyet har fiske som evevei aene eer sammen med annen næring. Det kreves ervervstiatese for fartøy på 15,68 meter og over Merkeregisteret i den enkete kommune og distriktet totat. Kommunevis oversikt over fiskefartøyer fordet på engde- pr og 1995 Kide: eget register. Gj.snitt Kommune < >30 Totat engde år ÅFJORD ,2 17, ,4 18,6 OSEN ,7 20, ,3 21,3 ROAN ,9 21, ,1 22,4 BJUGN ,8 30, ,2 29,7 ØRLAND ,3 23, ,7 24,3 RISSA ,1 17, ,3 18,1 SUM ,8 21, O ,3 22,3 14

18 V ed utgangen av medingsåret var det registrert 177 fiskefartøyer totat i distriktet. Samet sett består fåten av mindre enheter; 63% er under O meter, mens 10% er over 15 meter. Imidertid vi en nevne at disse 10% (19 båter) representerer et mannskap på 105, dvs. tisvarende 42% av yrkesfiskerne på Fosen. Skier en på yrkesfiskere/biyrkesfiskere får en et bide av fåtefordeingen/aktivitetsnivået: yrkesfiskefåten: biyrkesfiskefåten: 127 fartøyer- gjennomsnittsengde 11,4 meter 50 fartøyer- gjennomsnittsengde 7,5 meter AVGANG/TILGANG. Totat var det i 1995 en tigang på 18 og en avgang på 24 båter, som kommunevis fordeer seg sik: Avgang Tigang Endringer Åfjord Osen 7-6 Roan 5 +4 Bjugn Ørand Rissa Totat Kjøp/registreringer. Av tigangen på 18 gjeder; fartøy på 27,4 m ti Roan og eers sjarker opp ti15 meter, herav 2 nybygg ti Roan. Sag/settinger. Avgangen på 24 gjeder sjarker;. - 7 er sogt - 17 er settet som føge av Merkeregisterkontroen og ajourføring av registeret over aktive fiskefarkoster. Egentig betyr endringene at 7 båter er sogt og 18 er kjøpt, dvs. en tivekst på 11 aktive fiskebåter. Imidertid bir denne tiveksten ikke synig før Merkeregisteret er oppdatert. Merkeregisterkontroen i 1995 førte også ti at et 30-tas Merkebrev be påtegnet endringer som motorskifte o.a. Kort og godt kan en si at Merkeregisterkontroen er positivt mottatt av den aktive fåten. 15

19 Fiskefåtens byggeår og gjennomsnittsader pr Før etter 1990 Gj.s. ader ÅFJORD OSEN ROAN BJUGN ØRLAND RISSA TOTALT ,6 21,3 22,4 29,7 24,3 18,1 22, Utvikingen i fiskefåten i Fosen-regionen. Lengde meter < >30 år O 7 2 Hovedrevisjon av merkeregisteret. Totat INVESTERINGER I FISKEFLÅTEN Statens Fiskarbank. Kun 2 av 18 fiskefartøyer som be kjøpt og registrert var omsøkt og devis beånt i Statens Fiskarbank. Det var ikke avsatt tiskuddsmider ti arbeidsmijøforbedringer i fåten i Andre finansieringsinstitusjoner. Investeringer i fåten utgjorde ca. O miioner kroner i 199 5, hovedsakeig finansiert ved okae banker. Kommunae tiskudd ti fiskefartøyer (6) utgjorde kr ,- (Roan, Bjugn og Rissa). 16

20 4.3. KONSESJONER/FISKETILLATELSER Detakesesbestemmeser i fisket. Noe forenket kan en si at detakese innenfor forskjeige fiskerier krever konsesjon/tiatese når fartøyet er over en viss engde eer viss brutto reg. tonn. I hovedsak er fartøy over 27,5 meter (90 fot) konsesjonspiktig. At tråfiske krever tiatese, imidertid er grensa for reketrå/tiatesen. for 62-19,8 n1eter (65 fot). Fartøykvoteordningen for torsk med konvensjonee redskaper nord for 62 N hr. be innført i 1990 og omfatter ae fartøystørreser Konsesjoner/fisketiateser pr Ringnot MakreV Lodde trå Reketrå Vassid- Ind.trå. Fartøykvote torsk Nordsjø- trå. ti % vis ande av tot. Åfjord fåte (B-eid) ,5% Osen ,6% Roan ,8% Bjugn ,0% Ørand ,6% Rissa ,0% Totat ,2.% Som det framgår av tabeen er det kun Osen og Roan som har konsesjonspiktige fartøyer. I medingsåret var det ingen endringer i konsesjonsbidet, mens fartøykvoteoversikten viser endringer som har sammenheng med at: sjark fikk inndradd kvote (Osen} 2 fartøyer fikk tidet kvote (Åfjord/Bjugn) sag av fartøy (Bjugn) Som tabeen viser har 43,2% av yrkesfiskefåten (B-eid) fartøykvote for torsk Driftskombinasjoner- fartøy over 20 meter : ringnot, industritrå, vassidtrå : reketrå, fartøykvote torsk : makre, sei- og sidnot, fartøykvote torsk 2: makre/nordsjøsid, sei- og sidnot 3: sei- og sidnot, fartøykvote for torsk : sei-/sidnot 17

21 4.4. GENERELT OM FISKEFLÅTENS AKTIVITET I MELDINGSÅRET. Torskefisket i vinter/vårsesongen er hoveddriftsgrunnaget for store deer av fåten. 48 fartøyer fisket innenfor fartøykvoteordningen, mens over 00 fartøyer var godkjent for maksimakvotefisket på feeskvoten. Lofotfisket kom sent igang og tigjengeigheten var dårig for den minst mobie fåten. I Nordøyan var fisket i perioder brukbart. Enkete gjorde en norma torskesesong, men svært mange fikk ikke tatt opp så mye som have kvoten, og spesiet juksafåten oppevde det svakeste fisket på fere år. At torskeregueringene i år stier krav ti kun 0% av fjorårskvoten (mot 40% i 1994) forteer mye om torskefisket i Garnfisket etter pigghå utenfor Trøndeag har de senere år vært et viktig fiske for deer av sjarkfåten. Ustabi tigjengeighet har ført ti at fisket etter hå er betydeig redusert. Fisket etter uer og sei var i perioder bra. Et 20-tas fartøyer detok i krabbesesongen okat. Ressursen er betydeig, men mottakskapasiteten/markedet reguerer detakesen. Fiskere nord i regionen manger krabbemottak og fere båter må avstå fra detakese i krabbefisket grunnet begrensede everingsmuigheter. Igjen oppevde seinotfåten et år med vanskeige everingsforhod og at utenandske fabrikkskip be satt inn for å ette avtaksvanskene. Trondheimsfjordfisket etter sid var igjen sviktende for både not og gambåter. Det er fra fiskerhod nevnt at det kan synes som det er en forskyvning i vandringen av sida i fjorden. I Nordandsfjordene var det godt innsig av sid og fartøyer som detok i fisket i Tysfjorden/ Ofoten gjorde gode sidefangster. Den konsesjonspiktige fåten fikk økt kvantum/pris på sid, makre og stavsid. 18

22 4.5. FISKEFLÅTENS FANGST KVANTUM OG VERDI Fåtens everinger i egen kommune og utenfor kommunen- oppgitt i tonn. I<ide: Fiskeridirektoratet. Fiskefåten registrert Leveringer i egen Leveringer utenfor Leveringer totat i kommune: kommune kommunen Tonn Tonn (Anta fartøy) Tonn (Anta fartøy) Åfjord ST-AA 34 (14) 286 (18) 320 (436) Osen ST-O (31) (23) (17.893) Roan ST-R 222 (23) (27) (5.763) Bjugn ST-B 81 (13) 396 (18) 477 (414) Ørand ST-Ø 116 (16) 191 ( 9) 307 (261) Rissa ST-RS 26 (10) ( 9) (1.236) Totat (107) (104) (26.003) Fangstverdi i mi. kroner. Bruttofangst mi. kroner Åfjord 4,6 2,6 2,0 Osen 30,5 37,7 46,9 Roan 12,8 13,0 15,8 Bjugn 2,3 2,5 3,1 Ørand 2,0 t6 2,1 Rissa 2,2 3,4 5,0 Totat 54,4 60,8 74,9 Fangstverdien for årene fremkommer ihht. Fiskeridirektoratets foreøpige iste over fåtens everinger i og utenfor egen kommune. Tota fangst i 1995 var tonn ti en verdi av 74,9 miioner kroner. Sammenignet med året før økte brutto fangstverdi med 14, miioner kroner, hvorav 9,2 mi. økning tiskrives den konsesjonspiktige fåten i Osen. Fiskefåten i Osen står for 63 % av fangstverdien. 19

23 5. FISI(EINDUSTRIEN/FOREDLINGSLEDDET FISKEMOTTAK/FOREDLINGSBEDRIFTER Anta bedrifter og produksjonsformer i Mottak Mottak uf Fiskemat oje-/ me Foreding Foreding mf foreding kjøkken fabrikk skjei]/ oppdrettsforeding skadyr fisk Åfjord Osen Roan Bjugn Ørand Rissa Totat Fiskebedriftene på Fosen består av små og n1eomstore anegg som har spesiaisert seg og driver noe uik type foreding. Råstoff fra havet er asidig representert på foredingskartet; kryddersid, utefisk, tørrfisk, kippfisk, båskje, gratinerte kamskje og akseprodukter for å nevne noe. Mottaksanegget som be etabert i nye okaer på Rødberg i Rissa i 1994, be innstit våren Det arbeides for å få ny drift i anegget. Et mindre produksjonsanegget i Roan havn sto ferdig i oktober Virksomheten omfatter mottak og foreding. Mottaks-/Foredingskartet på neste side viser aneggenes passering i regionen. 20

24 : : OSCt STOFI A/S Stoksund Pakkestasjon ~... _ A/~ SILFAS ÅFJORD FOSEN.S<t\LLDY~ \ ". \ "\ \ " \ '"!tissa T rondhe i111

25 Kort presentasjon av fiskemottak-/foredingsbedriftene som var i drift i Vingsand Brygge Drift NS driver et mindre fiskemottak på Vingsand. Som eneste gråfiskmottak i kommunen, er mottaket svært viktig for hjemmefåten. Kråkøyfisk NS med to matfiskanegg og sanitærsakteri er oppdrettsfisk i dag basisråstoffet for bedriften. Noe gråfiskmottak fra oka fåte. 14 årsverk Krifo Fisk NS har etaberte tnindre mottak/foreding i nytt anegg i Roan havn. Taroskje NS har spesiaisert seg på kamskje - dyrking på bunnkutur og sanking av vie skje. Råvare ti eksport og foredet sjømat ti innenandsmarkedet. Åtiord: NS Refsnes Fiskindustri har ange tradisjoner innen tørrfisk-/kippfiskproduksjon. Fisken kjøpes fra bankinefartøy og at produseres for eksport. Bedriften driver i tiegg matfiskoppdrett aks/ørret. 27 årsverk. Stokkøy Pakkestasjon mottar gråfisk for pakking/videresending ti Trondheim. Svenning Seafood NS driver høsting, foreding og eksport av kråkeboer for det japanske og franske markedet. ÅfJord Skje NS driver dyrking og foreding av båskje, m.m. Bjugn: Sifas Lysøysund. Sidojefabrikken i Lysøysundet er den eneste i sitt sag meom Bodø og Åesund. 19 årsverk 1995 synes å bi det siste produksjonsåret da virksomheten er innstit i F osenskadyr NS i Vaersund driver eksport krabbe ti Sverige samt nedegging av krabbe i skje hovedsakeig ti innenandsmarkedet. I sesongen syssesettes et 30-tas personer ved anegget. Grøntvedt Fisk NS: Hovedanegget i Lysøysundet kjøper råstoffet av ringnotsnurpere. Produksjon av fiet/kryddersid. Ca. 16 årsverk. Samon Ex NS har produksjonsokaer i Botngård. Bedriften satser på røkte snacksprodukter av aks. Simo Havaks NS driver noe foreding av egenprodusert aks/ørret. 22

26 Ørand: R. Sørensen Fiskmat A/S Hovedproduksjonen omfatter ass. fiskmat, samt at det også omsettes en de andre produkter. Grøntvedt & Co. Fra 1993 be det fu drift ved sidetivirkningsanegget på Kråkvåg, her med fietering og produksjon av majetsid/ kryddersid m.m. 22 årsverk. Uthaug Fisk A/S har basert seg på et mindre mottak og fiskeutsag på Uthaug, hovedsakeig fersk og frossen vare over disk. Grøndtvedt Fisk A/S I okaene på Garten drives manue skinning og vakumpakking av sid for hovedanegget i Lysøysundet. Grande Fiskerute inkuderer fiskebi og nyrestaurert anegg med produksjon av mindre kvantum utefisk. Rissa: Peagic Fish A/S- be etabert i Rødberg havn høsten Virksomheten som omfattet mottak av gråfisk og sid, be innstit i øpet av Br. Strand A/S driver noe foreding av egen oppdrettet aks/ørret. Snadder og Snaskum har siden 1980 drevet dyrking og foreding av båskje, og kanskje med rette kaer seg "Snadderkongen". 23

27 5.2. ILANDFØRT RÅSTOFF TIL MOTTAK/FOREDLINGSANLEGG Oversikt over iandført råstoftkvantum gråfisk/peagisk fisk 1994 og 1995, samt førstehåndsverdi i den enkete kommune. Kide: Fiskeridirektoratet/sagsagene. K vantum er opp, ttt 1 tonn ve k t og fj ørste ho an d sver d' k roner. GRÅFISK torsk, sei, onge, brosme m.m. PELAGISK FISK sid, odde, makre, komue Kvant. Verdi Kvant. Verdi Kvant. Verdi Kvant. Verdi ÅFJORD OSEN ROAN BJUGN ØRLAND RISSA TOTALT Kommunevis oversikt over totat iandført kvantum tonn skadyr, samt førstehåndsverdi og. SKALLDYR KRABBE OG REKER K.TONN VERDI 1000 KR K.TONN VERDI 1000 KR ÅFJORD OSEN ROAN BJUGN ØRLAND RISSA - - TOTALT

28 Tabe og viser iandført fangst fra okae og eksterne fartøyer. Totat be det i 1995 iandført 23,6 tusen tonn fisk og skadyr ti en førstehåndsverdi på 48,2 mi. kroner ti bedriftene i distriktet. Kaisag direkte fra fiskebåt ti forbruker igger også inn her (små mengder). Det må presiseres at taene bygger på et foreøpig datagrunnag og kan være noe høyere. I føge suttseddesystemet er everingsstedet det stedet der fangsten først tas i and. Bedrifter kan derfor ha kjøpt mer råstoff enn det som framgår her, men at noe av kvantumet er registrert iand brakt i annen kommune. For å gi et riktig bide har en også måtte korrigert ta meom kommuner i forhod ti bedriftens passering/mottak og kontoradresse. Omsetningsverdien. De feste av bedriftene har høy foredingsgrad. En har ikke kart å fremskaffe fu oversikt over foredet vare, men omsetningsverdien er beregnet ti rundet 00 miioner kroner i KVANTUMSUTVIKLING andført råstoftkvantum i tonn, samt førstehåndsverdien fra Fosen totat. GRÅFISK PELAGISK FISK SKALLDYR TOTALT Kvant. Verdi Kvant. Verdi Kvant. Verdi Kvant. Verdi

29 6. HAVBRUKSNÆRINGEN. Syssesettingen innen oppdrett/havbruk (kap. 3 side 11) har økt betydeig fra 125,8 årsverk i 1994 ti 168,4 årsverk i Økningen har kar sammenheng med at ae konsesjonene var i drift og herav økt produksjon. Markedssituasjonen førte etter hvert ti at myndighetene på sutten av året måtte iverksette titak på andsbasis for å bremse produksjonsveksten SETTEFISKANLEGG Kommunevis oversikt over konsesjonsvoum og produksjon i (Oppgitt i 000 stk. settefisk) Anta Kons.voum Produksjon konsesjoner Åfjord Osen 500 o Roan Bjugn Ørand o o o o o Rissa 300 o Totat Stadig fere settefiskkonsesjoner har kommet i drift igjen de senere år. I 1995 be produksjonen i anegget i Stoksund (Åfjord) tatt opp. 7 settefiskanegg produserte tisammen stk. settefisk. Smot og ynge for ca. 40. miioner kroner be omsatt, noe som er en verdiøkning på ca. 14% fra (37% fra 1993). På grunn av markedssituasjonen innen oppdrettsnæringen besuttet Fiskeridepartementet i november 1995 å innføre midertidig stans i tideingen av settefiskkonsesjoner, og ikke gi nye tiateser ti anegg for kekking av rogn og produksjon av settefisk av aks, regnbueørret, ørret og røyearter. 26

30 6.2. MATFISKANLEGG LAKS/ØRRET Kommunevis oversikt over anegg og konsesjonsvoum i m Anta Konsesjonsvourn m Åfjord Osen Roan Bjugn 5 ) Ørand Rissa Totat )Fosen har stamfiskanegg for aks og ørret. Etter at dette stamfiskanegget fikk utvidet voumet fra 8000 m 3 ti12000 m 3 i 1995 har ae 19 anegg fu konsesjonsstørrese Matfiskproduksjon, omsetning og foreding. Kommunevis oversikt over mengde fisk som be utsaktet, søyd vekt og førstehåndsverdi. Kide: Aneggene Prod. tonn Omsetning Prod. tonn Førstehånd Prod. tonn Førstehånd søyd vekt (mi. kr.) søyd vekt (mi. kr.) søyd vekt (mi. kr)) ÅFJORD OSEN ROAN BJUGN ØRLAND RISSA TOTALT , , , , , , , ,7 o o 60 2, 46 0, , , , , 27

31 Produksjon og omsetning. Tabe viser at totat søyd vekt aks og ørret i 1995 var 5152 tonn ti en førstehåndsverdi av 13 8, miioner kroner. Dette er en økning på 76% fra 1994, en verdiøkning på 56 %. Produksjonsøkningen i 1995 kan i stor grad tiskrives at 5 matfiskanegg som hadde igget brakk (ae aneggene i Osen samt i Roan) har kommet i drift igjen. Utvikingen kan kort beskrives med at det har vært en kar dreining mot færre eiere og bedre utnyttese av konsesjonsvoumet, og som føge av det økt produksjon og økt syssesetting. Sakteria ni egg. Det er ett aksesakteri i hver kommune. To større anegg som hver syssesetter et tas personer er etabert, hhv. på Uthaug i 1994 og på Sandviksberget startet Osen Fiskindustri opp i topp moderne produksjonsha i nov Foreding. Det igger et stort potensiae på foredingssiden, men det sties krav ti kunnskap om prosessene, kapita og ikke minst basis i markedet. I 1995 be det på Fosen foredet 42 tonn aks/ørret. En av bedriftene arbeidet med produktutviking og anegget å derfor ti tider brakk. Produksjonsbegrensede titak. Foringsstoppen. Produksjonsveksten av norsk aks førte ti press på EU-markedet, prisfa og krav fra EU om å begrense akseproduksjonen. Fiskeridepartementet innførte fu roringsstopp på a aks på 2 kg og over i tiden 5. des./ jan./96 og iverksatte en omfattende kontro for å påse at foringsstoppen be overhodt. Fiskeridirektoratets Kontroverk og Rettedningstjenesten samarbeidet om kontroen. Oppdretterne på Fosen stite het og hodent positivt opp,bisto med båt og røktere sik at kontroen kunne gjennomføres i øpet av det korte dagsyset og under varierende værforhod. Oppføgingen av produksjonsbegrensningen er innføring av f6rkvoter ti det enkete anegg. Utsaget av f6rkvoter vi først bi tydeig på saktekvantumet i Hese og mijø. I Trøndeag er det innført streng generasjonsadskiese og matfiskaneggene drives etter driftspaner som godkjennes ihh. ti fiskesjukdomsoven. Driftsoppegget krever imidertid at oppdretterne må disponere nødvendig anta okaiteter sik at 6 måneders brakkegging meom utsett kan gjennomføres. Lakseus er et stort probem. Bioogisk avusning med eppefisk, regionae avusninger og mer kritisk vag av okaiteter er titak for å bekjempe usprobematikken. Oppdrettskonsuenten har utført 9 mijø/okaitetsundersøkeser med strømmåer i

32 Produksjonsutviking matfisk aks/ørret. Prod.tonn Mi. kr ,.._~ A, ~ ~' '~..J...,..... ~----. o ---- _... År : Prod. tonn rund vekt F ørstehåndsverdi Fra 1993 Opereres med søyd vekt 29

33 6.3. SKJELLDYRKING, FANGST OG FOREDLING A V LITE UTNYTTEDE RESSURSER Kommunevis fordeing av tiateser for oppdrett av skadyr Anta anegg Kommune Åfjord Osen Roan Bjugn 9 2 Rissa Totat Nedgangen i anta tiateser skydes at tiatesen bir inndratt dersom konsesjonen ikke er tatt i bruk innen to år etter utstedese. Pr. desember 1995 var det totat 18 skjetiateser. I tiegg er det 4 tidsbegrensede konsesjoner for dyrking av kamskje i meomkutur som et edd i det nasjonae kamskjeprosjektet. Fosen har enge vært "Skjeandet" mht. produksjon/omsetning. 4 bedrifter driver fangsting, oppdrett og foreding av skje, mens bedrift har kråkeboer som spesiaitet. I tiegg er det mindre prøvedyrkingsanegg. Syssesettingen utgjorde 12 årsverk i Innenandsmarkedet tar tnesteparten av skjeproduksjonen, mens kråkeboer eksporteres ti and som Frankrike og Japan. Omsetningen igger rundt 8. mi. kroner Tabe over omsatt kvantum i Kråke- Kamskje O-skje Båskje Østers Hjerteskj. Haneskj. Andre boer (stk) (kg) (tonn) (stk) (kg) (kg) (kg) (tonn)

34 6.4. OPPDRETT A V MARINE ARTER Tiateser pr og TORSK KVEITE Kommune Anta Størrese ( m 3 ) Anta Størrese ( m 3 ) Anta Åfjord 5000 o o - Roan Ørand Rissa Totat Distriktet har hatt mange torsketiateser, men disse er inndradd som føge av at de ikke har kommet i drift eer etterhvert ikke har oppfyt aktivitetskravet. En torskekonsesjon var i drift i Virksomheten baserer seg på oppforing av vifanget torsk. Det be i 1995 gitt 2 konsesjoner for kveite (Ørand) den ene er andbasert mens den andre er prøvedrift i sjøanegg. ÅL. Interessen for å starte opp med andbasert oppdrett av å har vært merkbar. Oppdrett må i dag baseres på vifanget å og p.g.a. usikkerhet omkring ressursgrunnaget, avsås søknader innti videre i påvente av prosjektet som ska kartegge åressursen fra Sør-Norge ti Nordands grense. 31

35 7. ANNEN VIRKSOMHET PROSJEKTER/PLANER FISKERI OG HAVBRUK. Struktur og handingspan.for fiskindustrien på Fosen. Fiskerisjefen i Trøndeag tok initiativ ti panen i Arbeidet har vært organisert som et samarbeidsprosjekt meom Fiskerisjefen i Trøndeag og Fiskerikontoret i Åfjord. Panen, som be ferdig utarbeidet og sendt ut ti høring i 1994, innehoder forsag ti titak som på kort og engre sikt er ment å bidra ti mer konkurransedyktig og rasjonet mottaksapparat/fiskeindustri. LUR-Fosen. LUR står for Lite Utnyttede Ressurser fra havet. Etter initiativ fra Fiskerisjefen i Trøndeag be det i 1993 utarbeidet et forprosjekt. Bakgrunnen for prosjektet er behovet for en forsterket innsats for kommersie utnyttese av ite utnyttede arter. For Fosen gjeder dette spesiet skje, skadyr og pigghuder. Hensikten er å: undersøke muighetene for å utvike ite utnyttede ressurser i F osenområdet vurdere organisering av et kommersiet senter på Fosen, hvor også FOU-aktiviteter og institusjon er trekkes inn. Kamskjeprosjektet. "Bunnkutur av kamskje" kom i gang på Bessaker (Roan) i 1987, som et samarbeid meom bedriften Taroskje AS og Havforskningsinstituttet. Med utgangspunkt i kekkeriet for. kamskje ved Øygarden utenfor Bergen, er det satt igang et nasjonat samarbeidsprosjekt hvor 6 fykeskommuner er med. Det pågår nå et oppæringsprogram for etaberere mtp. bedriftsutviking. Hovedmået er over tid å gjøre kutivering av kamskje ti ny oppdrettsnæring i Norge. Areadeen i kommunepanen sjøområdene. (Kystsonepaner). Arbeidet med kystsonepanegging og bruken av sjøområdene har pågått over fere og har etterhvert gått inn som en de av kommunens panegging både av sjø- og andareaene. Bjugn kommune var først ute og fikk godkjent sin areapan i Osen, Roan og Ørand fikk sin areapan vedtatt i 1994 og Åfjord kommune i Rissa kommune er i gang med utarbeidese av sin pan. 32

36 7.2. HAVNEANLEGG. Tjenige fiskerihavneanegg og fiskerikaier er viktig for fiskefåte, mottak og havbruksvirksomhet, og kan være en utøsende faktor for annen etabering/næringsvirksomhet. Det er behov for oppjustering av eksisterende kaier og bygging av nye, samt utbedringer av moo, mudringsbehov m.m. i fere av distriktets fiskerihavner. Forengese moo Garten, Ørand Kystverket startet arbeidet med forengese av mooen på Garten (prioriteringsiste 1989) i november Arbeidet be ferdigstit februar Utbygging av fiskerihavneanegg- ny prioriteringsiste Sør-Trøndeag fiskeristyre foretok havnebefaringer høsten 1995 og på bakgrunn av en samet vurdering av eksisterende og nye krav, be føgende prioriteringsiste vedtatt: 1. Uthaug, Ørand kommune - mudring/fiskerikai 2. Strand, Osen kommune - mudring/fiskerikai/forsterkning vei/moo 3. Bessaker, Roan kommune -moo 4. Vingsand, Osen kommune -moo 5. Rødberg, Rissa kommune - utdyping/fiskerikai I tiegg peker fiskeristyret på: - havneutbygging Hamarvikbukta i sammenheng med tigjengeig masse fra tunneutbyggingen Frøya-Hitra - kombinert vei-/havneprosjekt Hjertøy-Bogøyvær - andre registrerte prosjekter/krav, b.a. fiskeri-/amenningskai på Stokkøy, Åfjord kommune og registrert behov for mudring/moo i Vasøy (Bjugn). Etabering av fiskerikaier og utbygging av mindre anegg, moo m. v. Statig tiskudd ti utbygginger som ikke kommer inn under ordinære fiskerihavneanegg og fykesprioritering. Iføge retningsinjer for kap ; Tiskuddsordningen er ment å støtte fiskerinæringen med å reaisere prosjekter som eers vanskeig ar seg finansiere. Sike prosjekter kjennetegnes ved at det på okat hod anses så viktige at det er vije ti å deta i finansieringen. Kommunen må stå som søker og byggherre og kan søke Kystverket om 50% tiskudd. Osen kommune og Åfjord kommune søkte Kystverket i 1995 om mider ti kaiprosjekter. I Bjugn har fiskaraget tatt opp med kommunen muigheten for å vurdere utbedring av kaiforhodene for fåten i Sandnesvågen. 33

37 7.3. REKRUTTERING, SKOLER, KURS, KOMPETANSEOPPBYGGING. Sikkerhetskurs for fiskere. 2 ukerskurs be arrangert i 1995, hhv. Roan og Sandviksberget. I Roan var pågangen så stor at det be kjørt dobbet kurs. Tisammen detok 57 fiskere. Arrangør er Sikkerhetsavdeinga ved Tr01nsø Maritime skoe i samarbeid okat med fiskerikontoret. Kvaitetskursforfiskere. Fiskerirettederen har i samarbeid tned okae fiskarag tiretteagt for gjennomføring av 3 kvaitetskurs for ca. 70 fiskere og noen detakere fra fisken1ottak. Kurset "Råstoffbehanding ombord" er et 40-timers kurs edet av Jan Brox fra Tromsø. Det første kurset be arrangert på Ørand et jan.95 tned 25 detakere fra Ørand, Bjugn og Rissa. For Roan be kurset agt ti. uke av jan.96, tned 20 detakere, og for fiskere i Osen er det agt opp ti kurs på Vingsand i mai d.å. Norges Råfiskag har i hovedsak finansiert kursene. F agbrevutdann ing/ æringebedrifter. Fagbrevordningen fiske/fangst kom i Det arbeides med å få fiskefartøyer i distriktet med so1n æringebedrifter, noe som er svært viktig tnht. rekruttering ti fiskeryrket framover. Sommer.fiske.for ungdonz995. Fiskeridepartementet a opp ti en prøveordning der ungdom t.o.m. 25 år kunne ha fiske son1 sommerjobb, dvs. at de kunne fiske og evere b.a. torsk og hyse som eers er reguert strengt for ikke-registrerte fiskere. På Fosen var det 8 (5 gutter og 3 jenter) fra Ørand og Bjugn 1nedte seg på ordningen Resutatet i kvantun1evert fisk be avt, noe som ikke var uventet mtp. at tigjengeigheten på torsk og hyse på denne årstiden er iten utenfor vår kyst. Andre faktorer som spite inn var dårige værforhod hee sommeren igjennotn. Det er håp otn at prøveordningen videreføres. Oppæringsprogrant kamskjedyrkere. Oppdrettskonsuenten er n1ed som veieder i det nasjonae kamskjeprosjektet og har detatt i et progran1 for oppæring av potensiee kamskjedyrkere. 5 dyrkere fra Fosen er med i prosjektet.

38 Fiskere frister f()r EØS-krav F-F: GURI RUNNING -Hvor er instruktøren, spør Aud Iversen fra Peagic Fish i Stadsbygd når kniven gipper og skjærer seg angt opp i gjeene på fisken. Når Iskere fra Ørand, Bjugn og Rissa møtes ti kvaicskurs er de oppkjøperne som får tjene som prøvekaniner i oppæringssiuasjoner. - Mået er å øke kvaiteten i ae edd av produksjonen, og de er viktig hvordan vi griper det an når vi ska ære fra oss de vi kan. Nybegynneren bir se! på som en risiko ph ae fe, både når de gjeder sikkerhet og kvaitet, og derfor er de viktig a oppæringa bir så god som muig, sier kurshoder Jan Brox fra Tromsø. Og de ghr for seg så armer og everbiter skveer veggimeom. - Hvorfor får jeg hare med have evra? Hviken nakkevirve er de jeg ska treffe? Skar du ikke rogna i stykker nå? Ska jeg vri kniven mo meg? Spørsmåene hager over instruktørene, for det er ikke så ett å behande fisk som en skue!ro. Et overfødig sni med kniven senker farten på prosessen. Brekker man ikke nakkevirveen på re sted får man «surfesk», forteer Geir Ingofsen fra Vaersund, som etter 14 sesonger på Lofoten har både. reie tempo og teknikk inne. En gjennomgang av innvoene viser hvor mit og nyrer heinner seg. De øser seg opp og gir en sur smak ti fisken dersom den ikke hir kjøt huj1ig nok ned. Og får man g ae i øynene er det rett inn på Bodø sykehus, så her gjeder det å hode tunga beint i munnen. - De har vært e godt kurs. De er atid rom for å forbedre seg, og kontroen på kvaiteten av produktene våre bir stadig strengere, så det gjeder å f11ge med, sier Kåre Heem fra Oksvo. 1 Utviking i faget Et spennende moment i kurset var om det var muig å få tak i fisk å øve seg på. Stormen gjorde a den ene everandøren eter den andre trakk seg, og kursarrangør Vidar Køften fra Uthaug fiskarag måte kjøre het ti Roan (med ødeagt gearboks) etter en kasse fisk. - Det er som sagt viktig å heve kvaiteten i ae edd av produksjonen, også der verdiskapinga foregår, i fiskebåten. Atfor enge har hodningen vært at fiske var noe man kunne, men samfunnet har forandret seg også på dette fetet. Nå er ungene i barnepark og skoe, de ghr ikke YNGSTE DELTAGER: Kommende fisker Per Oe Nisen føger med på h'ordan John Magnus /Jakken får I /c\ 'ra hei.!jakgmnncn ser 'i Aud 'ersen og Jorunn Vemundstad. Fra kvaitetskurset på Ørandetjan. 95 med fedre og onker i fjæra og ærer ting der. Derfor er det tvingende n11dvendig å få innført bedre utdanningsmuigheter innen faget, det er et farig yrke med høy risiko for både skader og dødsfa, sier kurshoder Jan Brox. Det er i det siste agt vekt på kvaiel~heving både på kommunikasjon og organisering av arbeidet, beskatning og seve produktet. -En ting er a det sties strengere krav ti produktene når vi ska inn på nye markeder, en annen ting er at fisk som ma får stadig større konkurranse fra andre matvarer, sier Brox. Han egger også vekt på at det er viktig for fiskerne å kunne treffe hverandre. -Når fok jobber en og to på små sjarker har de ike stort utbytte av å treffe hverandre og utvekse erfaringer som det jeg kan foreese om, mener han. Kurset be arrangert av Lysøysund og Uthaug fiskarag og fiskerirettederen med støe fra Norges Råfiskag og Bjugn kommune. Detakere på kvaitetskurset i Roan jan. 96