FISKERISEKRETÆREN l LODI NGEN,TJELDSUND OG BALLANGEN.

Transkript

1 o FISKERISEKRETÆREN LODI NGEN,TJELDSUND OG BALLANGEN.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE. RETTLEDNINGSKONTORETS VIRKSOMHET OG FUNKSJON 1.1 Kontoret Personaet Korrespondanse Møtevirksomhet/viktigste prosjekter Tjenestereiser utenom kommunene 1.7 Fiskerinemndene, sammensetning. 1.7a Fiskerinemndn i Lødingen 2 1.7b Fiskerinemnda i Tjedsund 2 1.7c Fiskerinemnda i Baangen Møtevirksomhet i fiskerinemndene. 1.8a Fiskerinemnda i Lødingen 3.8b Fiskerinemnda 1 Tjedsund 3 1.8c Fiskerinemnda i Baangen Viktige fiskerinemndsaker Erfaringer med tjenesten i beretningsåret SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN 2.1 Fiskerimanntaet 2.2 Syssesetting i foredingseddet 2.3 Syssesetting i oppdrettsnæringen 2.4 Syssesetting i tangskjæring og tangmeproduksjon 2.5 Avedet virksomhet Verksteder i Lødingen Servicebedrifter i Lødingen FISKEFLATEN 3.1 Merkeregisteret Distriktsvis foreding av fiskefåten Konsesjoner i fisket FOREDLINGSLEDDET 4.1 Fiskebedriftene Kvantum og førstehandsverdi av iandført kvantum 14

3 5. FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR.. D: L ANE OG FIN AN 5 I ER ING SKI L DER 7. TILTAK OG FRAMTIDSUTSIKTER 7.1 Havneutbygging 7.2 Fisketivirking og foreding 7.3 Oppdrett i sjø og ferskvann Matfiskoppdrett Settefiskproduksjon 7.4 Tangme1produksjon 7.5 Konsesjonsproduksjon av akkar KOfvJMENT!~RER 8.1 Fiskerikontorets funksjon 8.2 Fiskerikontorets framtid 19 20

4 . RETTLEDNINGSKONTORETS VIRKSOMHET OG FUNKSJON. 1.1 Kontoret. Rettedningstjenesten for Lødingen, Tjedsund og Baangen har sitt kontor i 2. etasje p~ Lødingen R~dhus i Lødingen sentrum. Kontoret er p~ ca 10 m2 og er reativt godt utstyrt. 1.2 Personaet. Kontoret er interkommunat og det er tiagt en fiskerisekretærstiing. Kontoret er nyoppusset og stiingen be titr~dt i mars 1983 av Steinar Larsen. 1.3 KQrre~danse. Utg~ende brevjourna viser 618 utg~ende ekspedisjoner. I tiegg er det utsendt ca 300 brev i forbindese med en opprenskning i merkeregisteret.. 4 M ø t e v i r k s o m h e t / v i k i_g s t e p r o s j e k _t e r. f"'øter. Fiskeri~ekretæren detok p~ et møte i Ofoten Næringsr~d p~ Storjord i Tysfjord. Videre har fiskerisekretæren detatt i møter i titaksr~det, n~r spørsm~ med aktuaitet for fiskerinæringen har vært drøftet. Prosjekter: Etter initiativ fra fiskerisekretæren er det satt igang undersøkeser av okaiteter i ae tre kommuner med tanke på skadyrproduksjon. Ti dette arbeide be det søkt om penger fra Nordand Fykes Fiskerifond, men det be avsått. Videre er det igang undersøkeser av nye okaiteter i ae 3 kommuner, med tanke på fiskeoppdrett. Lødingen kommune fikk i 1983 en konsesjon for settefiskproduksjon. Fiskeri sekretæren er engasjert i arbeidet med å få dette anegget i produksjon i 1984/1985. Fiskerisekretæren har høsten 1983 gjennomført et regnskapskurs for fiskerne. Dette kurset hadde 15 detakere. 1.6 Tjenestereiser utenom kommunene L~. <urs i fiskeriteknoogi for rettedningstjenesten på Leknes M ø t ~ R e t t e d n i n g s t j e n e s t e n i N o r d a n d, B o d ø Arsmøte i Nordand Fykes Fiskarag i Bodø Instruktørkurs for regnskapsære for fiskere på Røros Konferanse hos Fiskerisjefen i Bodø.

5 F i s k e'' i ne rnn d e ne - s a mm e n s et n i_q_g_ 1.7a Fiskerine nda i Lød Medemmer: Road Amundsen, form. Dagfinn Hanssen, nestform. Per Voheim Kåre Osen Henry Hemersen Varamed.: Knut Svendsen Gunnar Hansen Hjamar Johannessen Mathias Ingebrigtsen Henry Schistad Rinøyvåg Erikstad Offersøy Eriks tad Lødingen Lødingen Lødingen Offersøy Kvannkjosen Offersøy 1.7b Fiskerinemnda i Tjedsund Medemmer: Jan Kristiansen, form- Mykebostad Edvard Kristoffersen, nestform. Kjerstad Asmund Daniesen Fiskefjord Athe Kristensen Fjeda Einar Bjørkund Ho i Tjedsund Varamed.: Peder Thoresen Ivar Juiussen Jare Waage Arvid Pedersen Af Jakobsen Kongsvik Ramsund Tjednes Mykebostad Fiskefjord 1.7c Fiskerinemnda i Baangen. Medemmer: Hege Aronsen, form. Af Aronsen, nestform. Terje ~ 1ikkesen Magnus Gundersen f"artin Knudsen Varamed.: Arne Pausen Sverre Eiassen Henry Johnsen Marseius Mathisen Jakob Fjeda Skarstad Skar stad Kjedebotn Langvågpoen Kjedebotn Baangen Skarstad Bøst rand Langvågpoen <jedebotn

6 Møtevirksomhet i fiskerinemndene 1.8a Fiskerinemnda i Lødingen Møtedager Ref.saker Ordinære saker Bb Fiskerinemnda i ~jedsund. f~ ø te d a_g_~ r R_e_-~ f. saker Ordinære saker.bc Fi~kerinemnda i Baanqen.;_[V:...:=ø_:t:._:. e=-d.::.:.-=-a...:2g-=-e-=r :._:r-=-e f. saker Ordinære saker 4 ~ 1.9 Viktige fiskerinemndsaker. - Fiskermanntaet - Søknader om oppdrettskonsesjoner Erfaripqer med tjenesten i b~retnings~ret. Rettedningskontoret er nyopprettet. FiskeriBekretæren titrådte 10. mars. Det har tatt tid ~ innarbeide kontæet hos fiskerne,~ gjøre fiskerne kjent med hvike tjenester kontoret kan yte. Av det arbeidet som er direkte rettet mot fiskerne har informasjonsformiding vært det viktigste. Mange fiskere er d~rig orientert om de ordninger som Garantikassen og FGU administrerer og har av d~n grunn tapt rettigheter. Fiskerisekretæren. hodt et regnskapskurs for fiskere i regi av Norges Fiskarag, der be siste dag avsatt ti å gjennomg~ Garantikassens ordninger. En har derfor h~p om at informasjonen etterhvert n~r fram. Behovet for rettedningstjeneste p~ ae pan for fiskerne er stort. Kontoret er enmannsbetjent. Dette er en uempe. Svært mye tid går med ti rutinearbeide og ti ~ prate med fok, mye av dette kunne en kontorassistent gjort. Det bir ite tid igjen ti mer titaksrettet, angsiktig arbeid.

7 SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN 2.1 Fiskermanntaet. Tabe 2. a Fiskermanntaet i Lødin~~31._!_?. 83. Kide: Eget arkiv Gjennomsnittsader BJad A Bad B Tot. Bad A Bad B Lødingen Eriks tad/ Rinøyvåg 2 Offersøy 7 Øksfjord O t Lødingen kommune 27 B Fiskerne er fordet etter den postadresse de har i fiskerman n t a e t. An t a e t f i s k e r e e r n o e n u n d e j e v n t' f o r d e t i kommunen, med fest fiskere i Øksfjord og færrest i omr~det Erikstad/Rinøyvåg. Gjennomsnittsaderen er noenunde jevn for ae områder, med avest gjennomsnittsader for Offersøy, både for bad A og bad B. Tabe 2.1 b. Fiskermanntaet for ~dsund kommune pr Kide: Eget arkiv Gjennomsnittsader Bad A Bad B Tot. Bad A Bad B Ho Fiskefjord 4 o i- 64 Gausvik Mykebostad Tjedsund kommune Fiskerne er fordet etter den postadresse de har i fiskermanntaet. Antaet fiskere er reativt jevnt fordet. Gjennomsnittsaderen på eneyrkesfiskerne (Bad B) er avere enn for de andre kommuner. Det er reativt stor forskje på gjennomsnittsader meom de uike kretser, dette kommer devis av at det er så f~ fiskere i hvert område.

8 - 5 - =c::abe c Fiskermanntaet for- -Baangen d<c.ommune pr }.-- Kide: Eget arkiv Gjennomsnittsader Bad A Bad B Totat Bad A Bad B Kjedebotn Baangen Efjord 4 6 O 67 L~ 3 Baangen kommune Fiskerne er fordet etter den postadresse de har i fiskermanntaet. Efjordomr~det har fest fiskere b~de p~ bad A og bad B. Det er reativt stor.forskje på gjennomsnittsader for de uike områder, dette skydes devis at det er så få fiskere i hvert område. Gjennomsnittsaderen for bad A er noenunde ik pensjonsaderen for fiskere (fiskerpensjon) for ae tre kommuner. Gjennomsnittsader for bad B for ae tre.kommuner er meom 40 ~r og 44 ~r. ~~ssesetting i foredingseddet. I Baangen og Tjedsund kommuner er det ikke noe fiskemottak. Fiskerne i disse kommuner er enten sevprodusenter eer de ander sin fangst i nabokommunene. I Lødingen kommune er det 4 fiskemottak. 2 av disse (Erikstad Fiskeindustri og Oppdrett A/L og Leif Markussen på Kjeøy) har kjøpt fiske i beretningsåret. Erikstad Fiskeindustri har i tiegg kjøpt fisk i Svartskard i Lofotsesongen. Tabe 2.2 Syssesetting i foredingseddet måt i årsverk i Lødingen kommune Kide: Forespørser Ar sta Ant. årsverk 7 4, Sy s s e _s e t t i n g i o p p d r e t t s nær i n q e r~_ Oppdrettsnæring~n er ny i omr~det. Tjedsund og Baangen har foreøpig ikke f~tt noen konsesjoner for oppdrett. Lødingen kommune be passert på oppdrettskartet i 1981 da det bi gitt en konsesjon for matfiskoppdrett av aks. I 1983 fikk Lødingen kommune en konsesjon for settefiskproduksjon. benne konsesjonen regner en med ~ få i produksjon i

9 - 6 - abe 2.3 Syssesettingen oppdrettsnæringen i Lødingen kommune, måt i årsverk. Kide: Forespørser Arsta Ant. årsverk 2 Tabeen viser en fordobing av arbe{dsinnsatsen fra 1982 ti Anegget be igangsatt i Økningen i arbeidsinnsats skydes utbygging av anegget. Anegget vi være i fu produksjon i I Lødingen er det en tangmefabrikk som årig mottar ca 3200 tonn tang. Fabrikken er i drift i perioden fra begynnesen av mai og ut oktober. Tabe 2.4 Syssesetting i tangmesektoren i 1983.Måt i årsverk. Kide: Forespørser. Tangskjærere Fabrikkarbeidere Anta ansatte O 6 Anta årsverk 4 4 Virksomheten i denne sektoren er reativt beskjeden. Den er ikeve av stor betydning for de som er engasjert. Avedet virksomhet --- Tjedsund og Baangen kommuner har in_gen verksteder eer annen virksomhet som arbeider mot fiskerinæringen. Det servicebehov som fiskerne i disse kommuner har må de få dekket i andre kommuner. ~~. _ V e r k s t e d e r i L ø d j_ n g e n k o mm u n e I Lødingen kommune er det 4 opphaingssipper, den største tar båter innti 60 fot. Tre av disse sipene har også makanisk verksted og tar reparasjoner både på skrog og motor, og annet vedikehodsarbeid. En av bedriftene forhander både sjarker og motorer. Tisammen utføres ca 8 årsverk ved disse.bedriftene.

10 Servicebedrifter i Lødinqen kommune Det er en bedrift som forhander fiskeredskaper for bruk i torskefiskerier. Det er videre to bedrifter. som tar service p~ eektrisk utstyr. To bedrifter forhander eektronisk utstyr, tar servoce p~ dette, og kjører ogs~ kurs i bruk av utstyret (VHF). Det er to regnskapskontorer i Lødingen som tar regnskapsoppgaver for fiskerne. Disse to kontorer dekker fiskernes behov for regnskapsservice. Det er vans<eig ~ ans~ den ovenfor nevnte servicevirksomhet i ~rsverk, da den er sesongbetont, og bedriftene driver med annen virksomhet i tiegg. Tisammen vi en ans~ virksomheten ti ca 1-2- ~rsverk.

11 Fiskefåten. 3.1 Merkeregisteret. Tabe 3.. a Merkeregisterdata for Lødingen kommune. Kide: Fiskeridirektoratet. Lengde i m Anta fa.r tøy er B~g_g_eår Status Avgang Tigang Status Før Etter pr 1.1. pr Innti 5,0 m 5.0 m 9.9 rn 10,0 m '9 rn 15,0 m 19,9 m 20.0 rn 29.9 rn Over 30 m Totat o o o 7 4 o L!. 12 O 139 o L}2 30 ]_L} o o o o 2 2 o o 2 o o o o o o 2 o 3 o o o o o 2 o o 2 o o o o o o Lødingens fiskefåte er for en stor de mindre fartøyer med en reativt høy ader. I gruppen under 10 meter er det 152 fartøyer (88%). Av disse er 41 (27%) edre enn 23 år. Dette er en høy ader på så små farkoster. Avgang og tigang er noenunde ik. Tigangen av fartøyer under O meter er dissverre ikke så mange nye fartøyer. Seks av de 12 fartøyene som er i tigang er bygget før Bare 2 er bygget etter Bant fartøyene over 10 meter er 17 (81%) edre enn 23 år. Her er det et fartøy i tigang. Dette fartøy er 26 år gammet, så det har ikke funnet sted noen fornyese av fåten.

12 Tabe- 3-~c. b Merkeregisterdata for. Tjedsund -kommune. Kide: Fiskeridirektoratet..Lengde i m Innti 5.0 m 5,0 9,9 rn 10,0 rn 14,9 I 15,0 m 19,9 m 20,0 m 29,9 m Over 30 m Totat,Anta fartø~er _h~år Status Avgang 'Tigang Status Før L! Etter pr 1.1 pr BC 8 o o 8 o o, J L- 3 o 21 o o o o o 2 o o o o o 2 o o 2 o. o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o 37 3 o o o o o o --- Også i Tjedsund kommune består storparten av fiskefåten av mindre fartøyer. Gruppen under 10 meter utgjør 85% av den samede fåte. Av disse er 5 fartøyer (17%) edre enn 23 år., Det er tre fartøyer i avgang og ingen i tigang. Av de større fartøyene (over 10 meter) er 3 av reativt ny dato, det edste er fra I tiegg er det 2 fartøyer som er edre enn 50 år, og dette er en betenkeig høy ader.

13 O Tabe 3..c Kide: Fiskeridirektoratet. Merkeregisterdata for Baangen kommune. Lenqde i m Anta fartø~er Byqgeår Før Etter Lt Under 5.0 m 5,0 m 9.9 m 10,0 rn 14,9 m 15,9 m 19,9 m 20,0 m 29.9 m Over 30 m Totat 8 o o 8 o o o o o 2 o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o () o o o o 2 5 O () o o o 4 Fiskefåten i Baangen er bare små fartøyer, her er ingen fartøyer over 15 meter. Atte fartøyer (27%) er over 23 år game. Tigang og avgang er noenunde ik. For ae tre kommuner gjeder at det er en reativt høy gjennomsnittsader på fartøyene. Behovet for fornying er åpenbart. En fornying er nødvendig både for å få mere effektive og feksibe fartøyer, og sist men ikke minst, fornying er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker.

14 Distriktsvis fordeinq av fiskef~ten~_ Tabe a Fordeing av fiskefåten etter størrese og distrikt i Lødingen kommune pr !<ide: Eget arkiv. Distrikt Størrese i meter Mindre enn 5,0 m 10,0 rn 15,0 m 20,:n m Over Totat 5,0 m 9,9 rn 14,9 rn 19,9 rn 29,9 rn 30 m Lødingen Eriks tad/ Rinøyvåg o o o 35 Offersøy 9 31 o o o o L~ O Øksfjord L~ o o o 51 Totat Fartøyene er forde..t på kretsene etter redernes postadresse. Bare Lødingen har fartøyer over 15 meter. De mindre fartøyer er jevnt fordet på de uike distrikter. Totat har Øksfjord f~st fartøyer, men Øksfjord har også fest fiskere (tabe 2..a) Det er eers en noenunde god sammenheng meom tabe 2.~a og tabe 3..a. Det er imidertid kart at det i merkeregisteret er en de fartøyet som ikke brukes i fiske eer er utrangert uten at dette er registrert i merkeregisteret Tab e 3.2.bo Fordeing av fiskef~ten etter størrese og distrikt i Tjedsund kommune pr Kide: Eget arkiv. Distrikt Størrese i meter ~Undre enn 5,0 m 10,0 m 15,0 m 20,0 m Over Totat 5,0 m 9,9 m 14,9 m 19,9 rn 29,9 m 30 m Ho o Fiske fjord 5 o o o o 6 Gausvik 6 5 o o o.,o Mykebostad 2 2 o o o 5 Totat.,....J o 3~~

15 12 Fartøyene er fordet på kretsene etter den postadresse rederne har. Av de mindre f a r t ø y e n e e r d e t f e s t i Ga u s v i k, m e n s d e s t ø r r e fartøyene (over 15 m) hører ti Ho og Mykebostad. Her er noenunde samsvar meom tabe 2..b. og tabe 3.2.b. Det er fere fartøyer enn fiskere, men forskjeen er ikke spesiet stor. Tab e 3 o 2. c. Fordeingen av fiskefåten etter størrese distrikt i Baangen kommune pr Kide: Eget arkiv. Distrikt Størrese i meter Mindre enn 5,0 m 10,0 m 15,0 m 20,0 m Over Totat 5,0 m 9,9 m 14,9 m 19,~ m 29,9 rn 30 rn og Kjedebotn o 2 o o o o 2 Baangen 5 o o o 7 Efjord 14 7 o o o 22 Totat 15 7 o o o 31 Fartøyene er fordet på kretsene etter redernes postadresse. Her er rimeig god overensstemmese meom tabe 3.2.c og tabe 2..c. Efjord har fest fartøyer og har også fest fiskere. Det er imidertid kart at neppe ae fartøyer brukes i fiske. En vi ti sutt gjøre oppmerksom på at det ikke er samsvar meom taene i tabe 3.1 og tabe 3~2. Tabe 3.2 viser ikeve en god oversikt over fartøyfordeingen på distrikter. For ae tre kommuner utgjør sjarkene hovedtyngden av fåten. Dette viser at driftstipasningen for fangsteddet er små båter som driver et såkat "nærfiske." Fisket drives i de nære farvann, hvor fartøyene kommer inn hver kved. Med unntak for Lofotsesongen, så drives fisket oftest med hjempassen som utgangspunkt. Bare et fåta fartøyer i regionen driver havgående fiske og fangst.

16 Konsesjoner i fiske. Tabe Oversikt over fartøykonsesjoner for Lødingen, Tjedsund og Baangen kommuner. Kide: Fiskeripan for Nordand. Kommune Anta Hva- Rekefartøyer fangst tr~ Industri~ Loddetrå torske- trå trå Ringnot Totat anta konsesjoner Lødingen Tjedsund Baangen Som det fremgår av tabeen er det noen fartøyer som innehar fere konsesjoner. Fordeingen meom kommunene er at Lødingen har 11 konsesjoner på 6 fartøyer, Tjedsund har 5 konsesjoner på 3 fartøyer, mens Baangen ikke har noen konsesjoner. Dette skydes at Baangen ikke har noen fartøyer av sik størrese at de trenger konsesjoner for å fiske (Se tabe 3..c). Tabe Oversikt over side- og drivgarnstiatese for aks for Lødingen, Tjedsund og Baangen kommune. Kide: Forespørser. Kommune: Lødingen Tjedsund Baangen Snurpenoe tiatese Landnottiatese drivgarnstiatese I 1983 be det gitt amen tiatese ti garnfiske etter sid, betinget av medemskap i fiskermanntaet og at det fartøy som fisket foregår fra er personig eiet og registrert i merkeregisteret. Garntiateser e~ derfor utg~tt av ovenstående tabe. Det be ikke gitt noen nye snurpenot - andnot - eer drivgarntiateser ti noen av kommunene i 1983.

17 FOREDLINGSLEDDET 4 ; F is k e b e dr i f ten e I Tjedsund og Baangen er det ingen fiskemottak. Fiskerne i disse kommuner er enten sjøprodusenter eer de everer i nabokommunene. I Lødingen er det 4 fiskemottak. Ae fire anegg driver konvensjone produksjon. Bare et av disse anegg driver he~rig fiskemottak. Utenom sesongene er r~stofftigangen beskjeden og ujevn, med den tipasning brukene har idag. N~r et anegg ikeve kan oppretthode he~rig mottak s~ skydes dette at de har oppdrettsvirksomhet ved siden av fiskemottaket. Det er derfor fok p~ bruket hver dag, uansett r~stofftigang Kvantum og førstehandsverdi av iandført kvantum. Tabe Iandført kvantum og førstehandsverdi av bunnfisk, peagiske fisk og hva i Lødingen kommune. Kvantum i tonn. Kide: Norges R~fiskag og Feitsidfiskernes Sagsag Torsk Hyse Sei Akkar Sid Lodde Hva Annet Tota kvantum Førstehands Verdi !+ Ukjent 686 2,7 mi~ 263 0,3 o, ,5 mi. For 1982 foreigger ikke spesifikasjoner for torskefisk og peagiske fisk. Førstehandsverdien er g~tt ned fra 1982 ti 1983 ti tross for at kvantumet har øket. Dette henger sammen med at kvantumet torskefisk er betydeig avere i 1983, mens kvantumet peagiske fisk har øket.

18 FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR Tjedsund og Baangen er ti n~ ikke passert på oppdrettskartet. De har ikke f~tt noen konsesjoner for oppdrett enn~. Lødingen be passert p~ oppdrettskartet da~ kommunen fikk tiført en konsesjon for matfiskoppdrett i Ar Tabe 5.._ Oppdrettsdata for Lødingen kommune. Kvantum i tonn rund vekt. Verdi i kr. Kide: Forespørser. Anta Konsesjons- Anta Konsesjons- Skjematfisk voum m3 settefisk- ta for anegg anegg konsesjoner settefisk o o o o o o o ---# ----r-- Produksion Verdi ' Matfisk Settefisk Skje Matfisk Settefisk Skje Laks Ørret Laks Ørret Laks Ørret Laks Ørret På det oppdrettsanegget som er i Lødingen kommune be den første smot satt ut i En de av denne be saktet som ettåringer høsten Fra 1984 og utover vi produsert mengde øke p~,innti anegget er fut utbygd. Den settefiskkonsesjon som er i Lødingen kommune vi bi satt i produksjon i Det kjøpes da inn ynge som for en de vi være sjøkar settefisk i Sommeren 1985 vi aneggsarbeidet bi suttført og fra høsten av vi anegget ta inn øyerogn for egen produksjon.

19 ~ LANE OG FINANSIERINGSKILDER 6.1. Statens Fiskarbank. Det foreigger ingen søknader om ån i Statens Fiskarbank fra Tjedsund og Baangen kommuner i beretningsåret. De nyanskaffeser som er gjort i disse kommuner er derfor finansiert fra andre finansieringskider enn Statens Fiskarbank. Tjedsund og Baangen har mest sjarker i sin fiskefåte. Statens Fiskarbank har vært tibakehodende med å gi ån ti sjarker, og det er troig forkaringen på at de nye fartøyer er finansiert utenfor Statens Fiskarbank. Tabe 6.1 Omsøkte og innvigede ån i Statens Fiskarbank i 1983 for fartøyer i Lødingen kommune. Beøp i hee tusen kroner. Kide: Eget arkiv. Søknadstype Anta Oms økt Innviget Innv. grad Nytt fartøy o o o o Brukt fartøy ?5 Utstyr 2 BOD ,8 Redskaper Likviditetsån 56,6 o o Totat , i Q/ to Av de 13 fartøyer som er i tigagn i Lødingen kommune er bare et finansiert i Statens Fiskarbank, og det er et større fartøy. En ser av tabeen at ingen nye fartøyer er finansiert i Statens fiskarbank. De feste av de fartøyer som er i tigang er mindre fartøyer og ae er finansiert utenom Fiskarbanken. Dette skydes troig Fiskarbankens reduserte utånsrammer og bankens prioritering av større fartøy~r. De finansieringskider som er nyttet sender ikke ånesøknadene ti den stedige fiskerinemnd for uttaese. En har derfor ikke oversikt over hvike kider som nyttes, og i hviken grad de definansierer eer fufinansierer de uike prosjekter.

20 :: TILTAK OG FRAMTIDSUTSIKTER 7.1 Havneutbygging 7..a. Lødingen kommune. Gjedende prioriteringsiste for havneutbygging sik den be vedtatt av Lødingen formannskap i (F. sak nr ~79/81).. Vågehamn, moo og mudring. 2. Erikstad, bunnkjetting og mudring. Mudringen på Erikstad er utført, men utsetting av bunnkjetting gjenstår. Havneutbygging i Vågehamn har ikke vært prioritert av Kystverket. 7..b. Tjedsund kommune. I Tjedsund kommune har utbedring av havneforhodene i Forosbukta på Kjerstad, vært prioritert. I 1969 be det utført en foreøpig mudring i Forosen. Forosbukta er et av de steder det be agt fram havnepan for i Kystdirektoratets ''Forprosjekt for fiskerihavner" i På Kystverkets prioriteringsiste fra 1981 er videreføring av arbeidene i Forosbukta ført opp på 12. pass av 24 prioriterte havnekrav. Tjedsund kommune har i vedtak (F.sak 111/83) bedt om at arbeidene kommer i gang snarest, senest i Forosbukta er eneste heårshavn på Tjedøyas vestside. En utbedring av havneforhodene i Forosbukta er het avgjørende for å få ti en økt aktivitet, og for å bedre rekrutteringen ti fiskerinæringen. 7..c. Baangen kommune. I Baangen har moo og mudring i Skarstadhamn vært prioritert. [fjordområdet er kommunens fiskeridistrikt, med konsentrasjon av fiskerne i og omkring Skarstadhamn. Imidertid er havneforhodene i området dårige, og såedes en bremse på videre utbygging av fiskeriaktiviteten. Dårige havneforhod hindrer rekruttering og dermed vi det hee stoppe opp hvis intet gjøres. Skarstadhamn var prioritert som nr 13 p~ Kystverkets prioritetsiste av Siden 1981 er de feste prosjekter foran Skarstadhamn på isten fuført, og det er å håpe at prosjektet kommer høyere opp ved neste ruering av prioriteringsisten. 7.2 Fisketivirking og foredi~ I området er det bare et heårig fiskemottak. I tiegg er det to fiskebruk som kjøper i sesongene. Råstoff-tiførseen er reativt iten og ujevn. Produksjonen er tradisjone, tørrfisk og satfisk. Verdiskapningen bir derfor iten i produksjonseddet. For å bedre dette er det ~ødvendig å øke råstofftigangen og ikeså å øke verdiskapningen i produksjonseddet.

21 R å s t o f f t i g a n g e n k a n øk ~... E>... y_ ~_cj a t. d e t op p r e tt~ JDO t t a k s - stasjoner i distriktet. Dette vi gi større og jevnere råstofftigang ti produksjonsaneggene. Samtidig vi det gi fangsteddet, som består av mindre fartøyer, bedrede driftsmuigheter. Mottaksstasjoner vi atså gi økt virksomhet både i fangstedd og _produksjonsedd og samtidig skape et bedre grunnag for den videreforedingen som må ti for at det ska oppnås større verdiskapning okat. Videreforedingen bør være av en art som maksimat utnytter de reativt små råstoffmengder som er tigjengeig, og samtidig gir størst muig grad av kontinuitet i syssesettingen. I den forbindese ska et av fiskemottakene deta i et prosjekt, i regi av Nordand Utbygningsseskap og Fiskerisjefen i Nordand, som ska høyne kompetansen på produktutviking og markedsføring. En har store forventninger ti dette prosjektet Oppdrett i sjø og ferskvann Matfiskoppdrett. Oppdtettsvirksomheten i området er av beskjedent omfan~. Ved siste konsesjonsrunde fikk en ingen nye konsesjoner. Noe av årsaken ti dette finner en i de gjedende forskrifter hvor det be agt vekt på å tigodese fiskemottak i vanskeigheter. Det be ikke stit krav o m" k o m p e t a n s e Før neste konsesjonsrunde regner en med at den nye konsesjonsoven bir gjort gjedende. I den bir det troig stit krav ti kompetanse i tiegg ti de krav som sties ti okaitetene. Det er for tiden arbeid igang med okaitetsundersøkeser i ae tre kommuner. Når neste konsesjonsrunde kommer vi en derfor ha grundig dokumentasjon for okaitetenes egenskaper. En er videre kjent med at fere personer i regionen er i gang med å kvaifisere seg som søkere, både ved teoretisk skoegang og praktisk arbeid på anegg. På itt enger sikt bør en tenke på oppdrett av andre organismer enn aksefisk. Det som kan være aktuet her er oppdrett av torskefisk, fatfisk og skadyr. Undersøkese av okaiteter med tanke på skadyrproduksjon er aerede igang. Forsøksanegg for båskje be satt ut i En har for tiden ikke oversikt over resutatene.

22 Settefiskproduksjon~- I dag er mange p~ settefisk en bre~se p~ utvikingen av matfiskoppdrett. Mange oppdrettere m~ kjøpe settefisk fra utandet for ~ f~ dekket sine behov. Lødingen kommune fikk i 1983 en konsesjon for settefisk. Denne konsesjon vi komme i produksjon i B~de Lødingen, Tjedsund og Baangen har omr~der som er regnet for settefisk produksjon, og en håper p~ fere konsesjoner for settefisk Tangrneproduksj_Q_n Det er en tangmefabrikk i Lødingen kommune. Produktene fra denne sektoren har vært sogt ti tradisjone anvendese. Men bedriften, i samarbeid med andre, er i gang med produktutvikingsvirksomhet med tanke p& ~ øke verdiskapningen i produksjonseddet. Det er h~p om at dette ska gi resutater som kan trygge den etaberte virksomhet, og p~ engre sikt gi grunnag for utvideser Konsum pr od uk s.i on av akk ar. Det har de senere ~r vært reativt store innsig av akkar om høsten. Akkaren har vært frosset ti agn. Det er nå utviket en prosess for konsumproduksjon av akkar for eksport. Denne produksjon gir et angt høyere dekningsbidrag enn tidigere anvendese. Konsumproduksjon av akkar stier bestemte krav t.i produksjonsutstyr og oppæring. Det arbeides med å komme i gang med sj.ik produksjon så snart som muig. 8 KOMI"1ENTARER 8.1 Fiskerikontorets funksjon. Fiskerisektoren er, i instruksen, p~agt mange oppgaver. På et enmannsbetjent kontor med fere kommuner som distrikt m& en prioritere bant ae de oppgaver som venter. Fiskerikontoret for Lødingen, Tjedsund og Baangen kom i virksomhet i mars Fra det be kjent bant fiskerne at fiskerisekretæren var begynt i arbeide så har kontoret vårt mye besøkt spesiet i forbindese med sesongene og etter utøpef av garantiperiodene. Arbeidet har i stor grad bestått av hva jeg vi kae informasjonsformiding. Det å gjøre fiskerne kjent med over og reger, de ordninger som Garantikassen administrerer, tiskuddsordninger, manntasreger osv. Dette arbeidet har tatt mye tid, og vi fortsatt ta mye tid. Men etterhvert vi en ikeve få tid ti mer angsiktig panegging og titaksrettet arbeid.

23 - 2 o Fiskerikontorets framtid ----For dencc-framtidige vekst i fiskerisektoren i regionen, er det av avgjørende betydning at det fins et rettederkontor hvor fiskerne kan henvende seg i forbindese med konsesjonssøknader, finansiering, regueringer osv. Det synes het kart at uten et rettederkontor vi regionen tape i konkurranse med andre regioner i kampen om konsesjoner, kapita osv. Et annet og ike viktig moment er den usikkerhet som brer seg bant fiskerne n~r de ikke har et rettederkontor, og den føge dette har for rekrutteringen ti næringen. Det vi kunne føre ti at den ungdommen som etaberer seg i næringen, fytter ut ti distrikter som har et bedre servicetibud ti næringen. Rettedningstjenesten er en kar statig pikt, i henhod ti tidigere praksis i andre næringer. Det ser imidertid ikke ut som staten er seg sitt ansvar bevist i denne saken. Det er ikeve ~ h~pe at rettederkontoret oppretthodes som et interkommunat kontor sev om staten ikke overtar. Lødi~gen, 24. august f\ 8_ k?. c J uv.._o~( J(;) p~~""---" Steinar Larsen Fiskerisekretær