198Ll. fra. NærOy oq Leka. Fisker\rettlederen. i Vikna, ARSMELO\NG

Transkript

1 o ARSMELO\NG fra 98L Fisker\rettederen NærOy oq Leka i Vikna,

2 - - Vikna kommune. 2 Vikna kommune P-r en kystkommune med et totat area på 37,3 km. Kommunen består av øyer og en tota kystinje på.260 km. I kommunen bor det personer. Av disse er det.308 yrkesaktive. Den yrkesaktive befokning har føgende fordeing på de forskjeige næringene: P r i m ær nær j r HJ c r : 22,9 OI to Sekunda'rnær i nqpr:, 9 Ot to criærnrr~r i nqer: 65,2 OI to Nærøy kommune. Nærøy kommune er den sørste kommunen.i utstreknjny av de tre som omfatter tjenesteornr<'jdc't, ntpc et otnt area på.072,3 krn 2. Areaet omfatter båd~ øyer 0 fuhand. Areaet p~ øyene er 36,3 km 2 Kommunen har en kystinje pf 4-S4 krn, hvorav 368 km kystinje på ø y ene. De r e r. 4 6 ø y e r.i I k n m u n c kommunen bor -det personer. Av disse er det yrkesaktive. Den yrkesnktve befoknjnu hnr føuende fordeinq på deforskjeige nærin9ene: Primærnæringer: 2 7, 2 ~~ Sekundærnæringer: 2 5 ' s ~o Tertiærnærinyer: 4 7 'o ~~ Leka kommune. Leka kommune er den minste kommunen i tjenesteområdet. Kommunen har et area på 07,4 krn 2 som ford'er nc~j på 426 øyer. Der er en kystinje på 226 km I i kommunen. kommunen bor det 963 personer. Av disse er det 4 yrkesaktive. Den yrkesaktive befokniny har føcjende fordeing på de forskjeige næringene: P r i m æ r n æ r i n <J e r : 32,4 Q O S e k u n d æ r n <P. r i n J e r : 4' T e r t i æ r n ;:p r i IH]f~ r : 53, 5 OI to Q to

3

4 . RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON.. Kontoret. Fiskerikontoret igger i Rørvik som er administrasjonssenteret i Vikna kommune. Kontorokaene eies av KØFF og igger i 2. etasje i Mathuset A/S midt i Rørvik sentrum. Oppdrettskonsuenten i Nord~Trøndeag og Fiskerirettederen i Vikna, Nærøy og Leka er fagig og administrativt underagt Fiskerisjefen i Trøndeag. Av maskinet utstyr ved kontoret kan en nevne: Eektrisk skrivemaskin, kopieringsmaskin, regnemaskin, kontormøber, arkivskap m.m..2 Personaet. Ved kontoret er det i dag kontorassistent og fiskeriretteder. Kontorassistenten be ansatt i 972/73 og fiskerirettederstiingen be opprettet i 973. Før dette var stiingen benevnt fiskerirådgiver og opprettet så tidig som i 969. Undertegnede har fungert i stiingen siden jui 975. Oppdrettskonsuenten i Nord-Trøndeag etaberte seg i Rørvik den. jui 984 og har kontorfeesskap med fiskerirettederen..3 Korrespondanse. I 984 var det journaført 895 utgående brev og 663 inngående..4 Møtevirksomhet/viktige prosjekter. I medingsåret har en ikke vært medem av noe utvag. En har vært med i utarbeidese av paner for fere oppdrettsanegg som fikk tidet konsesjoner i 984.

5 Detakese i utvag, nemnder, råd og komiteer. En har ikke hatt tiitsverv av noe sag i året som gikk..6 Tjenestereiser utenfor regionen. Befaring på Skinna den Detakese på fiskeristyremøte i Trondheim den Den 2.5. detok en i møte vedr. oppbygging av oppdrettsnæringen i Nord-Trøndeag. Møtte etter forespørse fra Vikna kommune. Møtet be hodt i Namsos. Den 8. mai 984 detok en i møte om okae samfunnsorienterte æremider ved Fiskerisjefens kontor i Trondheim. I tidsrommet 8.5. ti 2.5. detok en i kurs for fiskerinemndene i Trøndeag på Oppda. Besøkte fiskerimessa den I tiden 3.. ti 0.. detok en -i kurs for Rettedningstjenesten i Fiskerinæringen, i Geiranger..7 Fiskerinemndene. Fiskerinemndene i regionen har hatt føgende sammensetning i medingsåret:.7 a) Fiskerinemnda i Vikna: Road Westgård, formann, 7900 Rørvik. Kjeti Johansen, 7930 Borgann. Esa Brasø, 7900 Rørvik. Hermann Johansen, nestformann, 7923 Ofstadsjøen. Bjørn Pettersen, 7900 Rørvik. Varamedemmer: Ering Settnøy, 7920 Garstad. Henry Nygård, 7935 Sørgjæsingan. Unni Heesø, 7900 Rørvik. Sigmund Myhre, 7900 Rørvik. Nis Martin Wiiksen, 7900 Rørvik.

6 b) Fiskerinemnda i Nærøy: Arthur Arnø, formann, 7954 Indre Nærøy. Himar Bikø, nestformann, 7980 Måneset. Hege Hopen, 7970 Kovereid. Arne Bakken, 7990 Naustbukta. Gunnar Die, 7950 Abevær. Varamedemmer: Agnar Wennevik, 7975 Fodereid. Rof Sørensen, 7954 Indre Nærøy. Per Magne Møinichen, 7940 Ottersøy. Johan Wigum, 7990 Naustbukta. Af Domen, 7990 Naustbukta..7 c) Fiskerinemnda i Leka: Ronad Pettersen, formann, 7994 Leka. Sverre Bakken, nestformann, 7993 Gutvik. Torstein Andersen, 7994 Leka. Ivar Reppen, 7994 Leka. Akse Søri, 7994 Leka. Varamedemmer: Annbjørn Hansen, 7994 Leka. Frank Thorsen, 7994 Leka. Gunnaug Johansen, 7994 Leka. Steinar Pedersen, 7993 Gutvik..8 Møtevirksomhet i Fiskerinemndene..8 a) Møtevirksomheten i Vikna fiskerinemnd. I 984 be det i Vikna fiskerinemnd hodt 9 møter og 42 saker be behandet. Den totae møtetiden i Vikna fiskerinemnd var 24,5 timer..8 b) Møtevirksomheten i Nærøy fiskerinemnd. I 984 be det i Nærøy fiskeriemnd hodt 9 møter og behandet 38 saker. Den totae møtetid var 26,5 timer.

7 c) Møtevirksomheten i Leka fiskerinemnd. I 984 be det i Leka fiskerinemnd hodt 5 møter og behandet 5.saker. Den totae møtetid var 0,25 timer..9 Viktige fiskerinemndsaker..9 a) Vikna fiskerinemnd. Av de saker som har vært behandet utenom fiskarbanksakene vi en nevne: Distrikts~nsøknader, saker ti D.U., ervervstiateser for fiskefartøyer, konsesjonssøknader for konsesjonspiktige fiskere, minsteottssaker, havneutbyggingssaker,prioritering av søkere ti reketr~tiatese, prioritering av søkere ti stavsidkonsesjoner, prioritering av søkere ti nyrekruttering i sidfisket med not, søknad om torsketr~tiatese, fiskermanntaiste. søknad om industritr~tiatese,.9 b) Nærøy fiskerinemnd. Av saker som har vært behandet utenom fiskarbanksakene vi en nevne: Distrikts~nssøknader, saker ti D.U., minsteottsøknade~, havneutbyggingssaker, okaisering av oppdrettsanegg, søknader om utsippstiateser, paner for fastandsforbindeser, generapankapitteet om fiskerinæringen i Nærøy kommune, etabering av fiskmatkjøkken, dumping av kisrestene i Foafjorden, fiskarmanntaet, kager p~ fiskarmanntaet..9 c) Leka fiskerinemnd. Av saker som har vært behandet utenom fiskarbanksakene vi en nevne: Søknad om godkjenning av mottaksstasjon for fisk søknader om konsesjon for fiskeoppdrett, program for fiskeeiting og forsøk, kage p~ fiskermanntaet, minsteottsaker, distrikts~nssøknader, areadisponeringssaker, oppsetting av fiskermannta for 985, m.m.

8 Administrative erfaringer med tjenesten i beretningsåret. Det bir stadig fere forvatningsoppgaver tiagt de dagige oppgavene. Imidertid har det bitt en stor avastning - spesiet hva angår fiskeoppdrettssaker, etter at oppdrettskonsuenten i Nord-Trøndeag etaberte seg i Rørvik.

9 SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN. 2. a) Fiskermanntaet i Vikna kommune. Tabe 2..a) Fiskerne fordet etter adersgrupper og fiske som eveveg samt gjennomsnittsader. Fiskere fordet Btter ~dersgrupper Ar Inn 5-9,20-29, deing 70 og over TotatGj.sn ader 8 ad A O ' 98:8ad o 79 38,8 Totat 'o 8 ad A O : 6 5O 58, 2 ---,J t L~8 a_d~8~_2_~~~~5 _3~------~~ ~J- 5~~~-5~~!~~2~~-2_2_9~~~3_8_,_~ Totat , , j.. ~ ~ ~---~----' J J Anta fiskere i Vikna kommune har hatt en økning på totat 50 personer fra 983 ti 984J og det er uteukkende fiskere som har fiske som hovedyrke eer eneste eveveg som har økt i anta. For hoved/eneyrkefiskerne kan en også registrere en annen gedeig utviking; at gjennomsnittsaderen har gått ned fra 38J8 år ti 38J år. Også for de som står på bad A i fiskermanntaet har gjennomsnittsaderen gått ned. En av årsakene ti at gjennomsnittsaderen går nedoverj synes å ha sammenheng med anskaffese av fere store fartøyer ti kommunen. Disse fartøyene rekrutterer hovedsakeig yngre mannskap.

10 b) Fiskermanntaet i Nærøy kommune. Tabe 2. b) Fiskere fordet etter adersgrupper og fiske som eveveg samt gjennomsnittsader. Ar Inndeing Fiskere fordet etter adersgruppe - 5-~ q og Totat - over Gj. sn. ader 983 Bad A Bad B 2 3 o ,5 40,7 Totat \ , Bad A Bad B o !] 87 62,0 35,0 Totat L i 46,5 I Nærøy kommune har det vært en økning i anta fiskere på totat 5 personer. På bad A er det en økning på 2 personer og bad B en økning på 3 personer. Gjennomsnittsaderen har også her vist en gedeig utviking. Den har sunket fra 5, 6 år på badb ti 48,5 år, og fra 62,5 år ti 62 år på bad A

11 c) Fiskermanntaet i Leka kommune. Tabe 2. c) Fiskere fordet etter adersgrupper og fiske som eveveg samt gjennomsnittsader. Ar Bad A Bad B Totat Bad A Bad 8 Totat Fiskere fordet etter cj cj E~ rs p; ru p p e o o o o o o o o o o o o ~~-- o o o o o ;z ~-----r---~ Inndeing n s og Totat over ---.~- - 3 o o tj ~-r ~ J ~- -- _. 3 o s 7 27! Gj. s n. ader ,4 54' 64,3 7 '6 4 f), 2 SH,9 I Leka kommune har det vært en økning i anta fiskere på totat 8 fiskere. Det har kommet en i tiegg på bad A og 7 i tiegg på bad B. Gjennomsnittsaderen har gått ned fra 54, år for bad 8 ti 46,2 år, og fra 74,4 år ti 7,6 år på bad A.

12 Syssesettingen i foredingseddet. I tabe 2.2 om syssesatte i foredingseddet er det en oversikt over he- og detidsansatte ved mottaks- og foredingsbedriftene i regionen. Taene er sumta for hver kommune. Tabe 2.2 Syssesettingen i foredingseddet. H E L T I O S A N S A T T E S E S O N G A N S A T T E Menn Kvinner i Totat Menn Kvinner Totat V.K. N. K. L. K ! ! , Tot.984 for reg.! ' Anta hetidsansatte ved foredingsbedriftene i regionen er redusert fra 68 i 983 ti 46 i 984. Økning i anta detidsansatte fra 8 i 983 ti 45 i 984, skue tyde på at det er en økning i permitteringene ved bedriftene. Forhodene i Nærøy kommune var forhodsvis stabie med reativt små forandringer fra 983 ti 984. Det samme gjadt Leka kommune. Derimot har det vært en god de permitteringer ved foredingsbedriftene i Vikna kommune i 984.

13 Syssesettingen i oppdrettsnæringen. Tabe 2.3 Syssesettingen i oppdrettsnæringen. HELTIDSANSATTE SESDNG/\NSATTE ANT. ARSVERK f-- Menn Kvinner Totat Menn Kvinner Totat ME~ n n Kvinner Totat t! Vikna 30 o Nærøy 6 o B Leka 9 o 9 3 Totat for 55 o 55 2 ~~ ! regionen J ) 2 Syssesettingstaene for oppdrettsnæringen er hentet fra Arsmeding Akvakuturnæringen i Nord-Trøndeag. Det har vært en viss økning i syssnsettingen ved fiskeoppdrettsnæringen fra foreg~ende 5r. Disse forhod er nærmere utdypet i ~rsmedingt::;n for oppdrettskorsuenten i Nord-Trøndeag. Fordeingen meom kvinneige og mannige arbeidspasser er oppgaver som er hentet direkte fra de enkete bedrifter. 2.4 Virksomhet som er avedet av fiskerinæringen. I Ytre Namda er en god ded av arb8idspassene i servicenæringen o~ industrien basert p~ grunnag av fiskeri- og akvakuturnæringen. I denne forbindese kan en nevne: Redskapsfabrikk, skips- og redskapshande, sipper og mekaniske verksteder, forhandere og verksteder for eektrisk

14 - - utstyr, kjøemaskinbedrifter, f6reverandører fur v~tf6r/ tørrf6r, ensiasjeproduksjon, forhandere av oppdrettsanegg (sjøanegg), utstyr for fisketivirking, forhandere for fiskeoppdrettsanegg og utstyr, regnskapskontor osv.

15 Ant. fartøyer 8 y g g e å r V I K N A K O~~ M U!'~ E - 2- Status Status Før Etter Uopp- Lengde i m. pr... Avgang!Tigang pr gitt ,0-4,9 m ,0-9,9 m ~--t 0. O, 0-4, 9 m O i : ~ = :::(.~...JO =<;::;.Ju 36 7! 5,0-9,9 m ,0-29,9 m Over 30 m Totat 273 o a 47 8

16 ~ N Æ R Ø Y K O M M U N E Ant. fartøyer 8 y g g e å r Status Status Før Etter Uopp- Lengde i m. pr... Avgang Tigang pr gitt ,0-4,9 m o t---- 5,0-9,9 m ::o c ' ,0-4,9 m 7 6 5,0-9,9 m 3! i j ----~ ! j ; 6! 5_J_ i! i i i L. i j 20,0-29,9 m - Over 30 m. Totat BO i

17 L E K A K O M M U N E Ant. fartøyer 8 y g g e å r Status Status Før Etter Uopp- Lengde i m. pr...j Avgang!Tigang pr i ! f gitt ,0-4,9 m ,0-9,9 m 0,0-4,9 m 5,0-9,9 m 20,0-29,9 m ~ , 2 ~ -- i t- L g. ---~ i ' ' r-- i i ~-- - ~ ~=~-t r---r-r Over 30 m.! ' 4 Totat :..c~;,--=-'- ~"

18 FISKEFLATEN. 3. Merkeregisteret. I Vikna kommune er det 285 merkepiktige fiskebåter. Antaet fartøyer er økt fra 273 året før. Økningen har for det meste funnet sted i gruppen fartøyer meom O - 9,9 meter. Det be i 984 anskaffet et fartøy over 30 meter, sik at det i dag ur? f'ljrtøyer i denne størresen i kommunen. I Nærøy har det vært en iten nedgang i anta merkepiktige fiskebåter i medingsåret. Antaet v.:jr 80. Det har vært en viss nedgang i størresh O - 9,9 meter. DettA er fartøyer som ikke t=;ng,.:j dutar' i fh'vr:j,rvsmessig fiske. I Leka har det ikke! VcErt nuen furcjrdr--ing~.::r i merkeregisteret for 984.

19 Konsesjonsbidet for regionen. Ved utgangen av medings~ret var det 4 reketr~tiateser i Vikna, dette dreide seg om fartøyer fra fot, 3 oddetr~tiateser, seinottiatese (Nærøy kommune), 25 tiateser for fiske etter sid med kystnot i Vikna kommune, 23 tiateser i Nærøy kommune og 5 tiateser i Leka kommune, 40 tiateser ti ~ fiske med drivgarn etter aks i Vikna kommune, 5 tiateser i Nærøy kommune og 2 tiateser i Leka kommune, 5 tiateser ti ~ drive brisingfiske i Vikna kommune og 0 tiateser i Nærøy kommune. I Leka kommune er det ingen som har tiatese ti å drive brisingfiske.

20 FOREDLINGSLEDDET 4. Fiskebedriftene. Tabe 4. Anta fiskebedrifter. Kommune Fryseri Mottakssta Hermetikk- Egne- Fiskmatsjoner fabrikker stasjoner kjøkken Vikna 3 4 ) - 2 2) Nærøy - c: ) :J 2) Leka - 3 ) ) Beiggenheten av aneggene: Sørgjæsingan, Nordøyan, Vansøyv~gen, Ramstadandet, Sasbruket, Hofes, M~neset, Naustbukta og Kavika, Frøvik, Sosem og Gutvik. 2) Egnestasjoner som er godkjent av Fiskeridirektoratet og drevet av fiskerne sev. De egne~ ina sev og everer m~nedige rapporter ti Fiskeridirektoratet som utbetaer ineegneti skottet dii!kte ti fiskerne.

21 "--" Tabe 4.2. Iandført kvantum bunnfisk og skadyr i reg ionen (tonn). Torsk V.K 479 \J K K. 27 f I 5 K E 5 L A G A N V E N D E L 5 E R Lange Sei Hyse Brosme Uer Annet Totat Fersk Frys Sat. Heng. --" :05 30 : ~- _.,.._ ---., ~ ~ ,. --~ r '" "' tat 984 reg _ [ "- " ! '. _... ~----~----~ t! L "'"--- -" "--~--- i Ovennevnte data er innhentet fra Fiskeridirektoratet. Etter oppysninger fra Fiskeridirektoratet er ae data ukorrigerte. Det manger data fra Norges Makreag, data fra sidesagsagene er mangefue, en stor de reker er ført under annet. Videre manger data fra Håbrannfiske, det samme gjeder Laks og ørret.

22 Tabe Iandført kvantum peagisk fisk i regionen KVANTUM VERDI Fiskesag Lodde , , , ,- Makre 36,5 82, ' ,9 Brising 6 495, 68, ' ,40 Feitsid 2 646, , ,30 Totat 3 582, , ' ,60 Oppysningene i tabeen er innhentet fra Feitsidfiskernes Sagsag. Taene omfatter hee region~n, men det meste av feitsid og odde er evert ti kjøpere i Nærøy. Totat kvantum peagisk fisk i regionen er steget betrakteig (fra h ti h.) Førstehåndsverdien er steget fra kr ,- ti kr ,-. Av tabeen fremgår det hvor mye hvert fiskesag har økt i mengde og verdi fra foregående år.

23 - 9 - Tabe Iandført kvantum peagisk fisk i regionen (sid og brising) Kommune Sid/Brising (H) Vikna Nærøy h (sid) h (brising) Leka Det manger data for makre og verdien av sid. Dette er meddet i brev fra Fiskeridirektoratet. En har tatt kontakt direkte med Feitsidfiskernes sagsag som har ovet å utarbeide og oversende statistikk over peagisk fisk fordet kommunevis. Oppgavene over feitsid og brising er innhentet fra fiskeforedingsbedriftene direkte.

24 FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR. Tabe 5. Dppdrettsdata (tonn rund vejkt, 000 kr.) 984. Kommune Ant. anegg Konsesj. Ant. anegg Konsesj matfiskvoum settefiskta Vikna rn - - Nærøy m Leka m Regionen 2h _ m P rod uk s jo n (tonn) Verdi (mi. kr.) Matfis~ s e t t f:~ f i s. '~ at fisk Settefisk Laks Ørret An not L.~:J ks Ørret Vikna 49 o, 3' , ~ mi. kr. - Nærøy 394,5 5[J, 7 :- :z o DOO - 7, B mi. kr.? Leka 22 5, ,] mi. kr. - on en 09,7 64, ,0 mi. Regikr.?

25 - 2 - Etter tideingen av nye konsesjoner i 984 er det i dag 25 tiateser for matfiskproduksjon i regionen. I Vikna be det en tigang på to matfiskkonsesjoner. I tiegg be det gitt en konsesjon ti Ytre Namda Videregående skoe for undervisningsformå. I Nærøy be det tidet 3 nye matfiskkonsesjoner og en konsesjon ti Va Landbruksskoe for undervisningsformå. I Leka be det ingen tigang på nye konsesjoner i 984. Oppdrettsvoumet i Vikna er steget fra m 3 i 983 ti m 3 i 984. I Nærøy kommune har produksjonsvoumet for oppdrettsfisk steget fra m 3. ti m 3. Den fo~hod~vis store stigningen i Nærøy skydes de tre nye konsesjonene og at 4 anegg har fått utvidet sine konsesjoner etter 3 års drift. I Leka be det ikke tidet nye konsesjoner og voumøkningen skydes uteukkende utvidese etter 3 års drift. Produksjonen av oppdrettsfisk (aks og ørret) har hatt en formidabe økning fra 983 ti 984. Produksjonen av aks har økt fra 604,5 tonn ti 09,7 tonn. Størst har produksjonsøkningen vært i Vikna med 98,9 tonn, dernest kommer Leka med 64,4 tonn og Nærøy med 4,9 tonn. Produksjonen av ørret har stadig vært synkende. Fere anegg har gått over ti å produsere bare aks. Dette er en utviking som har pågått i en årrekke. Fra 983 ti 984 har det imidertid vært en produksjonsøkning av ørret i regionen. I Vikna har det vært en nedgang i produksjonen på 2,7 tonn. I Nærøy har det vært en økning i produksjonen på 37, tonn. I Leka har det ikke vært produksert ørret i 984, i ikhet med året før.

26 Totat for regionen har det vært en økning i ørretproduksjonen på 24,4 tonn. Førstehåndsverdien for aks og ørret har økt fra 25,7 mi. kroner i 983 ti 47 mi. kroner i 984. I Vikna har det vært en økning i førstehåndsverdien på 7 mi. kroner, i Nærøy en økning på 7,3 mi. kroner og i Leka en økning på 7 mi. kroner. Samet har det vært en økning i førstehåndsverdien for oppdrettsfisk på 2,3 mi. kroner. 6. LANE- OG FINANSIERINGSKILDER. 6. Lån i Statens Fiskarbank.. Naturig nok er Statens Fiskarbank den finansieringskiden det har vært søkt mest ån ti fiskebåter. Tabe 6.. Omsøkte og innvigede ån i Statens Fiskarbank 984. a) Vikna kommune. Søknads type Oms økt Innviget Innvige - ses grad i % Tivirkn.an Nytt fartøy o o Brukt fartøy ,2 % Rep.skrog/ Motor ,3 Ny motor ,8 o "(; Utstyr/LK-ån ,5 % Fiskeredskaper o o o Totat t , 8, % o "(;

27 I forhod ti 983 har det i 984 vært gitt 4,5 mi. kroner mindre i ån fra Statens Fiskarbank. Dette har sammenheng med at de året før har anskaffet to større fiskebåter i Vikna kommune. Enkete prosjekter har vært søkt finansiert sent høsten 984 men ikke behandet før i 985 i Statens Fiskarbank. Den ave innvigesesgraden skydes også mange på utånsmider i Statens Fiskarbank. Tabe 6.. Dmsøkte og innvigede ån i Statens Fiskarbank i 984. b) Nærøy kommune. Søknads type Oms økt Innviget Innvige- sesgrad i % Tivirkn.an. o o o Nytt fartøy ,0 % Br-ukt fartøy ,0 % Rep. skrog/ Motor o no 9, % Ny motor o o o Utstyr/LK-ån , 7 o -.; Fiskeredskaper o o Totat ' 54,8 % Søknadsmassen ti Statens Fiskarbank fra søkere i Nærøy kommune har økt fra 983 ti 984. Økningen har vært på kr ,- fordet på forskjeige typer ån. En årsak ti den beskjedne økningen sett i forhod ti Vikna kommune, har sammenheng med fåtestrukturen. Det er forhodsvis små fartøyer som bir anskaffet og ånebehovet bir dermed mindre.

28 Tabe 6.. Omsøkte og innvigede ån i Statens Fiskarbank 984. c) Leka kommune. Søknads type Oms økt Innviget Innvigesesgrad i % Tivirkn.an. Nytt fartøy ,7 % Brukt fartøy Rep. skrog/ motor Ny motor Utstyr Fiskeredskaper Totat ,7 % Det har bare vært en søknad ti Statens Fiskarbank fra Leka kommune. Dette gjeder et nybygg på rundt 30 fot.

29 Distriktsån ti kjøp av fiskefartøyer. Tabe 6.2. a) Dmsøkte og innvigede ån i Vikna,Nærøy og Leka. Fyke Innvige Kommune Oms økt Innviget sesgrad. Vikna o -c; Nærøy % Leka % N-T.fyke ,2 % Sum Distriktsånsavdeingen har fungert godt i regionen i medingsåret. Det har vært ganske stor økning i interessen for sike ån spesiet i Nærøy kommune, men også Leka.

30 Tabe 6.2. b) Lån/tiskott fra O.U. ti fiskerinæringen i Vikna, Nærøy og Leka (984) (Fiskeforeding og fiskeoppdrett) Andre Kommune Lån Inv.tiskott tiskott Garanti ansvar Vikna ) Nærøy [)0[] ) ) ) Leka Sum for regionen bo:! UOO JS LJOO ) oppæringstiskott 2) markedsføringstiskott 3) oppstartingstiskott I tiegg har Næringsfondet ~itt ~n ~~ totat kr , ti forskjeige titak innen fiskerinæringen i de 3 kommunene. I dette beøpet er små- og storskøyteprogrammet ikke tatt med.

31 TILTAKSPLANER/TILTAKSIDEER. 7. Titakspaner/titaksideer. Titakskonsuenten i regionen tar seg av titaksarbeidet generet. Også når det gjeder titak innenfor fiskerinæringen er titakskonsuentene invovert i de respektive kommuner. Innen fiskeforeding kan nevnes at det be startet opp et fiskmatkjøkken på Fodereid. Paner og bistand forøvrig ti. denne etaberingen er ordnet av titakskonsuenten i Nærøy. Det be tidet nye oppdrettskonsesjoner ti regionen: 2 ti Vikna og 3 ti Nærøy. Fiskerirettederen har bistått de nye oppdretterne i utarbeidese av produksjonspaner og søknadsdokumenter med de nødvendige budsjetter. Samtige 5 oppdrettere fikk ordnet finansiering før oppstartingen våren 984. Det har vært økende interesse for nye og brukte fiskebåter for detakese i konsesjonspiktige fiskerier. Når det gjeder titak innenfor akvakutur vi en vise ti oppdrettskonsuenten som har vært en sentra person i dette arbeidet. Forvatningsoppgavene tar mye av tiden. Det be satt igang ajourføring av merkeregisteret for å få ut fartøyer som ikke enger detar i aktivt fiske. Dette er en oppgave som undertegnede bør vie større oppmerksomhet for ettertiden.

32 B. SAMMENDRAG Fiskerikontoret har sin beiggenhet som tidigere. Bemanningen ved kontoret har økt med fu stiing da oppdrettskonsuenten i Nord-Trøndeag har kontorfeesskap med fiskerirettedersn. Budsjettsituasjonen har ført ti reduksjon i å drive oppsøkende virksomhet. Fiskerinemndene har samme sammensetning som tidigere. Også møtefrekvensen og ant~ saker er omag som foregående år. Bemanningen ved kontoret burde vært økt med en ansatt. Det er ikke bare fere forvatningsoppgaver som gjør dette, men også etaberingen av oppdrettskonsuenten i Rørvik har medført større arbeidspress på kontorassistenten. Anta fiskere i regionen og aderssammensetningen har vist meget positiv tendens. Dette har en viss sammenheng med at det har bitt fere konsesjonspiktige fartøyor i kommunen. Disse fartøyene er meget viktige for næringen totat sett. Det har vist seg at anskaffesen av sike fartøyer har ført ti at fere søker fiskeryrket og nogn skaffer seg eget fartøy etter noen år. En ser det sik at de konsesjonspiktibe b~tene bidrar indirekte ti å styrke såve fåtestrukturen som å bidra ti økt rekruttering ti næringen. Ut fra dette ser en det som et overordnet må å få tiført distriktet mest muig av sike fartøyer og gjøre det ytters.te for at sike fartøyer ikke bir sogt ut av distriktet. Konsesjonsoven er et virkemidde for å "dirigere" virksomhet ti distrikter en har behov for en styrket fiskerinæring. At de konsesjonspiktige fartøyene har virket positivt på fiskerinæringen i regionen, har en beviser på.

33 Syssesettingen i foredingseddet har desverre gått tibake. Det er i Vikna dette har gjort seg sterkest gjedende og har en kar sammenheng med råstoffmange ved en av bedriftene og derav føgende permitteringer. I oppdrettsnæringen har det vært økning i anta ansatte. Likeve vi ikke virkningen av de nye konsesjonene og utvidese av eksisterende konsesjoner gi seg utsag før senere. Spesiet oppdrettsnæringen har medført en økning i avedet virksomhet. Det samme kan sies for anskaffesen av fere større fartøyer. Sip- og verkstedkapasiteten bir nå utvidet for å kunne ta opp båter på rundt 50 fot. Konsesjonsbidet i regionen bør bi bedre. Fere større havgående fiskebåter bør anskaffes for å bygg8 opp et mijø for denne deen av fåten. Det er i dag et godt mijø for kystfiskefartøyene. Det kom i 984 i gang en mottaksstasjon for fisk i Gutvik. Denne stasjonen har vist seg S dekko nt behov for fiskerne i området og driften fungerer me~et bra. På grunn av at produksjonen av evende sei i Rørvik opphørte, har andet råstoff gått sterkt tibake. Dette har gitt seg utsag i svekket syssesetting. Konsesjonsvoumet innen fiskeoppdrett har økt betrakteig. Det samme gjeder produksjonen av oppdrettsfisk og førstehåndsverdi. Lånekapasiteten fra Statens Fiskarbank er redusert.det er restriksjoner i utånene ti anskaffese av fiskebåter under 40 fot og det har ført ti at disse fartøyene har bitt vanskeigere å finansiere.

34 I Nærøy kommune har det vært en økning i anskaffeser av fiskebåter og dette har ført ti større ånekapita fra Statens Fiskarbank. Også i Leka har det vært økning i utånene fra Statens Fiskarbank. Fyket og kommunen har vist stor forståese for medvirkning ti finansiering av nye fiskebåter. Dette er finansieringsordninger som er enestående for Trøndeag. Fykeskommune og kommunene i regionen har vist forståese for fiskerinæringen og medvirkning ti å utvike denne.

35 Kidehenvisninger: For oversikt over fiskere: Manntasistene for de tre kommuner. Fartøyoversikt: Merkeregisteret i Fiskeridirektoratet. Syssesetting i Fiskeindustrien: Kontaktet bedriftene direkte. Syssesetting i oppdrettsnæringen: Kontaktet bedriftene direkte. Iandført kvantum bunnfisk: Oppgave fra Fiskeridirektoratet. Oppdrettsdata: Fiskeoppdretternes Sagsag og Fiskeridirektoratet. Iandført sid og brising: Kontaktet bedriftene direkte. Innviget ån i Statens Fiskarbank: Fiskerinemndas oversikter. Oistriktsånssøknader: Fiskerinemndas oversikter. Lån/tiskott fra O.U ti Fiskerinæringen: Næringsavdeingen. Rørvi~} d~ ~~tf?:r ~n~~j Føre