A R S M E L D I N G FISKERIRETTLEIAREN SKODJE, ØRSKOG OG VESTNES

Transkript

1 A R S M E L D I N G FISKERIRETTLEIAREN I HARAM, SKODJE, ØRSKOG OG VESTNES

2 FGRORD I fygje ov om retteiingstenesten i fiskerinæringa, og paragraf 10 i instruks for fiskeriretteiare, ska fiskeriretteiaren utarbeide årsmeding med oversikt over dei uike gjeremå ved fiskerikontoret det føregåande år. Arsmedinga ska gi eit anvendeig bide av utvikinga innan distriktets fiskerinæring i beretningsåret. Den representerer som sådan eit viktig hjepemidde i sakshandsaminga for fiskerinemnda og fiskeriretteiar, og venteeg også for kommunepoitikere i deira arbeid med næringsverksemd. Arsmedinga er utarbeidd av underskrivne fiskeriretteiar, og den er i tråd med Fiskeridirektoratets oppegg for "standardisering av årsmedingar for fiskeriretteiare", ikeve med unntak av einskide endringar tipasset vårt distrikt. Brattvåg, august 199 Oav Faa -1-

3 I N N H A L D S L I S T E. RETTLEIINGSTENESTA SI VERKSEMD OG FUNKSJON 1.1. Fiskerikontoret 1.. Personaet 1.3. Korrespondanse 1.4. Retteiing og informasjon 1.5. Møteverksemd/ viktige prosjekter 1.6. Detakese i utva, nemnder, råd og komiteer 1.7. Fiskerinemnder 1.8. Møteverksemd i fiskerinemndene Side SYSSELSETTINGA I FISKERINÆRINGA.1. Syssesetting i fisket.. Syssesetting i foredingseddet.3. Syssesetting i oppdrettsnæringa FISKEFLATEN 3.1. Merkeregisteret 3.. Konsesjonsbidet for kommunane FOREDLINGSLEDDET 4.1. Fiskebedriftene 4.. Råstoff, produksjon- og kvantumsutviking LANE- OG FINANSIERINGSKJELDER 6.1. Statens Fiskarbank 6.. Andre åne- og finansieringskjeder TILTAKSPLANAR/ TILTAKSIDEAR 7.1. Fiskefåten 7.. Foredingseddet 7.3. Akvakutur FISKEOPPDRETT/ AKVAKULTUR 5.1. Oppdrett av matfisk og settefisk (aks og aure) 5.. Oppdrett av andre marine fiskearter og skjedyrking --

4 8. -ANDRE VERKSEMDER Interessante hendingar Krisehandteringar Kystsonepan Fiskerihamnepan Samarbeidstitak Fiskeri utdanning VEDLEGG. Kartspesifikasjonar -3-

5 1~ -RETTtEDNTNGSTENESTA SI VERKSEMD-0G FUNKSJON 1.1. Fiskerikontoret Haram er kontorkommunen ti fiskeriretteiaren. Den. september 1989 fytta vi inn i eit større og meir tidsmessig kontorokae i Hidre Fiskevegnfabrik A/S sitt forretningsbygg i Brattvåg. Kontorutstyr og inventar forefinnes stort sett i naudsynt omfang på kontoret. Men ein må rekne med å skifte ut utstyr etter kvart som det bir nedsitt. 1.. Personaet Fast bemanning ved fiskerikontoret er kun fiskeriretteiar. Oav Johan Faa var i medingsåret fast ansatt som fiskeriretteiar. Frå 4. februar 1991 ti 0. desember 1991 var Sisse Merethe Johansen ansatt som kontormedarbeider under ordningen "Arbeid for trygd". Retningsgivande for kontorets verksemd er instruks for fiskeriretteiare, fastsatt i medhod av ov nr. 4 av 11. juni 198 om retteiingstjenesta i fiskerinæringa Korrespondanse Av brevjournaen for inn- og utgåande skriv for fiskerikontoret i Haram, Skodje, Ørskog og Vestnes framgår føgjande antasfordeing dei siste 3 år: Ar Ant. Ant. Ant %-vis 1990 o.:o-v1s 1991 %-vis inng. skriv utg. skriv totat I medingsåret var taa på utgåande skriv 951 stk., d.v.s 58% av den totae mengde inn- og utgåande skriv. -4-

6 Ein registrerer at det stadig er behov for veiedning og informasjon ti næringa sine utøvere Møteverksemd/viktige prosjekter Fiskeriretteiaren har i medingsåret hatt ein god de møteverksemd, både i og utanfor tenestedistriktet. Ein kan her eksempevis nemne: - Saming for retteiingstenesta i Møre og Romsda i Aesund mars, vedr. Sivi beredskapspan. Detaking på messen Aqua Nor 1991 i Trondheim august. Næringsivsseminar: Ei framtid i Haram, avhodt i Brattvåg 30. september. Saming for rett~iingstenesta i Møre og Romsda i Aesund oktober. Detaking i Romsda Fiskarags årsmøte i Mode 18. oktober. Detaking i Sunnmøre Fiskarags årsmøte i Aesund 1.-. november. Div. møter i okae fiskarag. Div. møter ang. sivie beredskapspanar i kommunane. Av reativt store og viktige prosjekter i distriktet som har engasjert fiskeriretteiaren i medingsåret, kan ein ti dømes nemne: - Havbruksoffensiven Inspeksjon av oppdrettsanegg i distriktet. - Arbeid i samband med "Pan for smittehygieniske soner i Møre og Romsda". - Budsjettnemnda for fiskerinæringa - småbåtundersøkesen Reguering av fisket etter torsk med konvensjonee reiskap i Gjedssanerings- og refinansieringsoppegg for fiskefarty med økonomiske probemer. - Beredskap i samband med ojeforurensning på grunn av skipshavari. -5-

7 -r:-6-~ De-takese -i utva nemnder råd. og komiteer Merkeovens tisynsmann I henhod ti instruks for fiskeriretteiare paragraf 6 1 ska fiskeriretteiaren inneha stiinga som merkeovens tisynsmann. For tida fungerer fiskeriretteiaren som merkeovens tisynsmann i kontorkommunen, d.v.s. i Haram, samt kommunene Vestnes, Rauma, Ørskog og Nordda. Arbeidet består i å hode merkeregisteret ajour, skrive ut merkebrev ti fartøyeigare, foreta endringer i merkeregisteret og ekspedere dette vidare ti Fiskerisjefen i Møre og Romsda. Fiskarmanntasnemnda I henhod ti instruks for fiskeriretteiare paragraf, ska fiskeriretteiaren føre manntaet for fiskare og fangstmenn m.v. i kontorkommunen, samt andre deer av tenestedistriktet der dette bir bestemt. For tida fungerer fiskeriretteiaren som manntasførar for distrikts-kommunene Haram, Skodje og Ørskog. Vestnes kommune har eigen manntasførar. -6-

8 ~.. ~~ --Fi-skerinemnde-r Dei sittande fiskerinemndene er vad for perioden , og består av føgjande medemer og varamedemer i kontorkommunen: Haram fiskerinemnd Varamedemer: Leiar: Nesteiar: Medem: Medem: Medem: Sigmund Fem Hege Homeseth Sebjørn Vestre Steinar Kjærstad Hans P. Tomren Eiert Vostad Oddvar Urkeda Gudmund Fjørtoft Sivert Fjørtoft Peter Af Eik 693 Longva 665 Vatne 670 Brattvåg 69 Kjerstad 690 Haramsøy 680 Søvik 665 Vatne 694 Fjørtoft 694 Fjørtoft 665 Vatne I dei øvrige kommunene i distriktet er medemene i fiskerinemndene ista opp sik: Fees fiskerinemnd - Skodje, Ørskog, Nordda og Storda Leiar: Hemar Vik 660 Skodje Nesteiar: Steinar Leganger 640 Sjøhot Medem: Kje Andre Urke 660 Skodje Medem: Vidar Ha reide 615 Eidsda Medem: Norma Rødset 650 Storda Fees fiskerinemnd - Vestnes og Rauma Lei ar: Oav H. Aas 6390 Vestnes Nesteiar: Rof Larsen 6393 Tomrefjord Medem: Grete Eik 6394 Fiksda Medem: Per G. Vodset 6386 Måndaen Medem: Oav O. Ta berg 6387 Vågstranda Fiskerinemnda si verksemd er bestemt i ov om retteiingstenesten som trådte i kraft 11. juni 198. Saker som har å gjere med Statens Fiskarbank er underagt særov. -7-

9 1:8. Møteverksemd i fiskerinemndene I Haram kommune er det hade 5 vedtaksføre møter i fiskerinemnda i medingsåret med ei sama møtetid på 3 timer. Totat vart det handsama saker og ca. 19 referatsaker. I tiegg ti desse møta har det vore hade eitt "minimøte" der formannen og nestformannen var ti stades saman med fiskeriretteiaren. Møtet varte i 3 timer, og det vart handsama sak vedr.~fiskeria si betydning for distrikta i Møre og Romsda. Uttaese i saka er sendt ti Haram kommune. Fees fiskerinemnd for Skodje, Ørskog, Nordda og Storda har hade to møter med ei sama møtetid på 4 timer. Totat vart det handsama 8 saker og ca. 9 referatsaker. Fiskerinemnda for Vestnes og sama møtetid på 4 1/ timer. og 1 referatsaker. Rauma har hade to møter med ei Totat vart det handsama 4 saker Under referatsaker finn ein for det meste saker som er handsama administrativt. Totat sett har det vore ein iten auke i anta saker som er handsama på fiskerinemndmøter i 1991 samanikna med føregåande år. Medan den administrative handsaminga av saker har auka monaeg. -8-

10 . SYSSEf.SET-TINGA I FISKERINÆRINGA.1. Syssesetting i fisket Fiskarmanntaet brukes som indikator på syssesettinga innan fisket. Fiskarmanntaet omfatter personar som driv sjøfiske, kva- eer sefangst. Medrekna er også mannskap på fiskebåtar sjøv om dei ikkje tek direkte de i fisket, t.d. stuertar, maskinistar m.v. Regane for oppsett av fiskarmanntaet er endra etter ov av 11. juni 198 om retteiingstenesta i fiskerinæringa. Forskrifter fastsatt 6. september 1983 av Fiskeridepartementet set bestemte krav ti. tid i fiske og ti minimum inntekt frå fiske. Manntaet ska vere organisert i to deer, bad A og bad B. Bad A ska vere eit register over personar som har fiske eer fangst som biyrke. Bad B ska vere eit register over personar som har fiske eer fangst som hovudyrke. Fiskarmanntaet I nedanståande tabeer er fiskarmanntaet oppsett for kvar kommune i retteiardistriktet og syner manntasførde fiskarar fordet på adersgrupper og fiske eer fangst som evevei i tidsrommet 1989 ti Taa referer ti kvart år. Tabe.1.1.: Fiskarmanntaet i Haram kommune- fiskarar fordet etter adersgrupper og fiske som evevei i tidsrommet 1989 ti Ar Inndeing Bad A Bad B Totat tota Bad A Bad B Totat Bad A Bad B Totat

11 Kommentarer Som det går fram av tabe.1.1. har det i at vare ein iten reduksjon i taet på manntasførde fiskarar i Haram kommune det siste året. Av det totae taet på manntasførde fiskarar i 1991 er 37,3 % under 30 år. Tabe.1..: Fiskarmanntaet i Skodje kommune- fiskarar fordet etter adersgrupper og fiske som evevei i tidsrommet 1989 ti Ar Inndeing Bad A Bad B 14 1 Totat Totat Bad A Bad B Totat Bad A Bad B Totat I Skodje kommune har det vare ein iten auke i taet på manntasførde fiskarar dei siste 3 åra. Av ae manntasførde fiskarar i 1991 er 3,6 % under 30 år. Tabe.1.3.: Fiskarmanntaet i Vestnes kommune- fiskarar fordet etter adersgrupper og fiske som evevei i tidsrommet 1989 ti Ar Inndeing Bad A Bad B Totat Totat Bad A Bad B Totat Bad A Bad B Totat O

12 JE:it stste året e:t aet -registrert ein auke i taet på fiskarar i Vestnes. Taet på manntasførde fiskarar under 30 år utgjorde i medingsåret heie 60,3 % totat sett. I Ørskog kommune er det berre registrert eit ite anta! fiskarar. Ti saman var det 8 manntasførde fiskarar i medingsåret, og det har vare ita endring dei siste åra... Syssesetting i foredingseddet Tabe..1.: Syssesetting i foredingseddet i Haram Hetidstisette Detidstisette Anta årsverk Ar Menn Kvinner Tot. Menn Kvinner Tot. Menn Kvinner Tot I begrepet hetidstisette regnes personar som er i arbeid ved eit av kommunens foredingsanegg i minst 10 mdr. pr. år. Arbeidsfritt som fygje av produksjonsstopp regnes ikkje som fradrag i denne samanheng. Siste året er det 8 foredingsanegg som har vare i drift. Syssesettinga innan foredingseddet utgjer i at 84 årsverk i Ein kan registrere ei auke i anta! årsverk dei siste to åra. Aukinga i syssesettinga er størst for dei kvinneege arbeidstakarane. Av sama årsverk arbeidstakare ca. 48 i foredingseddet % i medingsåret. utgjer kvinneege -11-

13 ~3. --syssesetting ni oppdrettsnæringa Tabe.3.1.: Syssesetting i oppdrettsnæringa i Haram, Skodje, Ørskog og Vestnes. Hetidstisette Detidstisette Anta årsverk Ar Menn Kvinner Tot. Menn Kvinner Tot. Menn Kvinner Tot Oppdrettsnæringa i dette distriktet syssesatte i 1991 i at 67 personar på hei- og detid, og det tisvarer omtrent 46 årsverk. Som det går fram av tabeen har det vore ei auke i taet på syssesatte i oppdrettsnæringa dei to siste åra. Dette har trueg si årsak i iverksetjinga av den smittehygieniske organiseringa av oppdrettsnæringa i Møre og Romsda. Gjennomføringa av denne modeen har ført ti at matfiskanegga no i større grad har teke i_bruk feire okaitetar der det drivast oppdrett med generasjonsadskiese av fisken. Lokaitetane får også kvie kvart 3. år. Modeen egg opp ti eit omfattande samarbeid meom uike matfiskanegg, der feire anegg driv oppdrett av fisk på ein okaitet. Det praktiseres med andre ord samdriftsokaisering. -1-

14 FLSKEF.LATEN 3.1. Merkeregisteret Tabe : Merkeregisteret pr i Haram. Anta fartøy Lengde i meter Status Avgang Tigang Status ,00-4,99 o o 5,00-9, ,00-14, , ,99 3 o 0,00-9,99 o o o 30,00 - over 3 3 o 1 Totat 80 O O 80 Kjede: Fiskeridirektoratet. Tabe 3.1..: Fiskefåten i Haram- adersfordeing. Lengde i meter Bygge år Totat Et.79 Uoppgitt 0,00-4,99 o o o o 5,00-9,99 4 o ,00-14, ,00-19,99 o o o 0,00-9,99 o o o o o o 30,00 - over 1 o o Totat O Kjede: Fiskeridirektoratet. -13-

15 KommentarerHti fartøyutvikinga Haram: Som det framgår av tabe er det i Haram pr registrert i at 80 fartøy. Dette er det same taet på merkeregistrerte fartøy som i Tinærmet 46 % av fiskefåten består av fartøy i storeiksgruppa over 10 m, og det er ein prosentvis nedgang på omtrent 5 % samanikna med førre medingsår. Når det gjed adersfordeinga er 70 % av fiskefåten bygd etter 1970, og det er omtrent same %-vis fordeing som året før. Haram kommune har ein stor og variert fiskefåte. Og ein må også kunne seie at både strandard og aderssamansetning har stort sett utvika seg i positiv retning dei siste åra. Likeve vi det i nærmaste framtid vere behov for ytteregare fornying av fåten for å ikkje verte akterutsega i konkurransen med andre nasjoner som det er natureg å samanikne seg med. Skodje, Ørskog, Vestnes og ~auma: Ser ein på dei øvrige kommunane i distriktet finn ein at det har vare ein monaeg reduksjon i taet på merkeregistrerte fartøy i medingsåret. Summert er reduksjonen på 7 fartøy. Den viktigaste årsak ti denne reduksjonen er at ein har setta ae mindre fartøy som tydeeg ikkje fyer vikårene for å vere merkeregistrert. I Skodje var det pr registrert i at 7 fartøy. Dette er 5 fartøy mindre enn året før. Samtege av fartøya var under 10 meter engde. Ae fartøya var bygd etter I Ørskog var det pr berre merkeregistrert fartøy. Dette er ein reduksjon på i at 10 fartøy samanikna med året før. Fartøyet var under 10 meter engde og bygd etter I Vestnes var det pr registrert i at 15 fartøy, og dette er 8 fartøy mindre enn året før. 1 av fartøya var under 10 meter engde. Tinærmet 67 % av fartøya var bygd etter 1970 I Rauma var det pr registrert i at 5 fartøy, og dette er 4 fartøy mindre enn året før. Ae fartøya var under 10 meter engde og var bygd etter

16 Tabe 3..1.: Kommunevis fordeing av konsesjonar og fiskeøyve i distriktet pr Kjede: Fiskeridirektoratet. Kommune TORS VASS INDU REKE RING LODD KOLM SNUR BRIS NSJØ SUM Haram Skodje Ørskog Vestnes Rauma Totat TORS: torsketråkonsesjon VASS: øyve ti å drive tråfiske etter vassid INDU: industritråkonsesjon LODD: øyve ti tråfiske etter odde og poartorsk KOLM: øyve ti avgrensa tråing etter komue REKE: rekekonsesjon RING: ringnotkonsesjon BRIS: brisingøyve SNUR: snurrevad NSJØ: nordsjøtråkonsesjon Kommentarer ti konsesjonane Av tabeen ser ein at i Haram kommune var det pr registrert i at 0 konsesjonar. Det er i at 1 fiskefarty som har desse konsesjonane. Medan det i fjor ti same tid var registrert i at 6 konsesjonar fordet på 15 fiskefartøy. Arsaken tap' av ti reduksjonen i taet på konsesjonar i Haram skudast 3 fartøy i storeiksgruppa over 30 meter. Ser ein nærare på dette finn ein at fartøy er sogt ti ein annan kommune i Møre og Romsda, fartøy er fytta ut av kommunen ti eit anna fyke og fartøy er kondemnert Dei øvrige kommunane i distriktet har ikkje fiskekonsesjonar. -15-

17 --4 -;; FOREDLI-NGSLEDDET 4.1. Fiskebedriftene Tabe : Anta tiverkingsverksemder (andanegg) pr Kommune Tota Ferskfisk pakking Haram Skodje Ørskog I at O Tabe syner taet på tiverkingsverksemder og dei vanegste produksjonsformer i distriktet. Det er i at 10 fiskeforedingsanegg. Av desse er 4 anegg tiknytta oppdrettsverksemd. Bedriftene i distriktet er okaisert sik: Brattvåg: Heandshamn: Grytestranda: Lepsøy: Fjørtoft: Femsøy: Stette i Skodje: Sjøhot i Ørskog: Rognes Fisk, adr. Brattvåg Gjendemsjø Marketing A/S, adr. Brattvåg Vestre Seafood A/S, adr. Brattvåg Grytestranda Fiskeindustri A/S, adr. Vatne Ingof Engeset A/S, adr. Vatne Lepsøy Fiskeindustri A/S, adr. Kjerstad Arne O. Fjørtoft, adr. Fjørtoft Karsten Fem, adr. Longva Stettefisk A/S, adr. Skodje Sunnmøre Røykeri A/S, adr. Sjøhot Fiet Tørr- Sat- Kipp- Røyking Side- Frys fisk fisk fisk sating -16-

18 4 ~ u~ Rå~rtoff, produksjon- og kvantumsutvik ing Tabe 4..1.: Iandført kvantum bunnfisk i Haram kommune. Kvanta i tonn rund vekt. Ar Torsk Sei Hyse Lange/Brosme Annet Totat o Kjede: Fiskeridirektoratet. Tabe 4...: Anvendese av råstoff i Haram kommune. Kvanta i tonn rund vekt. Anvendese Ar Fersk Frys. Sat. Heng. Annet Kjede: Fiskeridirektoratet. -17-

19 Kommentarer Bunnfisk Tabe syner at dei totae everansane av bunnfisk auka med nærare.60 tonn, og dette er ei prosentvis auke på 6 % i medingsåret. Dersom ein tek føre seg dei einskide fiskesag kan ein registrere føgjande utviking i medingsåret: Leveransane av torsk auka i 1991 med heie 74 %. Torskekvantumet utgjorde i 1991 ca. 1 % av det totae kvantum mot ca. 9 % året før. For det iandførte kvantum sei viser taa ein auke på heie 57 % i høve ti i Seien utgjorde i 1991 ca. 39 % av det totae kvantum mot ca. 31 % året før. Arets hysekvantum auka med heie 154 %. Hysa utgjorde omtrent 3 % av det totae kvantum i 1991 mot berre 1,5 % året før. Leveransane av fiskesaga ange og brosme syner ein auke på 7 % samanikna med året før. Desse fiskesaga utgjorde i 1991 ca. 30 % av det totae kvantum, og det er omtrent den same prosentvise fordeing som året før. Iandført kvantum av andre fiskesag syner reduksjon på ca. 3 % i medingsåret. Dette minking i everansane av uer og båkveite. imidertid ein skudast særeg For uer vart det ein reduksjon på omtrent 760 tonn (38 %), medan båkveitekvantumet vart redusert med omtrent 90 tonn (3 %). Andre fiskesag utgjer nå ca. 15 % av det totae kvantum mot 9 % i fjor. Tabe 4... syner bedriftane sin produksjon og anvendese av fangstane i I 1989 var anvendesen av råstoffet fordet %-vis sik: Fersk anvendese 10 %, frysing 46,7 %og sating 41 %. Resten av råstoffet (ca.,3 %) gjekk ti annan produksjon. -18-

20 -Når- det gjed bedr-iftane sin produksjon og _anv_endese av fangstane av bunnfisk i 1990 og i medingsåret igg det dessverre ikkje føre nokon tamessig oversikt. Skadyr I 1991 er det iandført totat 46 tonn skadyr, vesenteg reke. Medan det i fjor vart iandført eit sama kvantum på om ag 554 tonn. Dette er ein reduksjon på omtrent 55 %. Peagisk fisk Sama kvantum sideråstoff i Haram kommune auka frå 4.35 tonn i 1990 ti tonn i Dette svarar ti ei prosentvis auke på ca. 58 % i medingsåret. Det iandførte kvantum sideråstoff består hovudsakeg av makre (cirka 84 %). I kommunane Skodje, Ørskog og Vestnes er det reativt iten fiskeriaktivitet i "tradisjone betydning" både når det gjed iandført fiskefangst og tivirkingsverksemd på and. Kommunane er difor uteatt i årsmedinga i denne samanheng. -19-

21 5.- FI-SKE0PPBRETT / AKVAKULTUR 5.1. Oppdrett av matfisk og settefisk (aks og aure) Tabe : Matfiskkonsesjonar Kommune Anta! Oppdrettsvoum Auke i oppdrettsvoum frå (m3) ti Haram Skodje Ørskog Vestnes Totat 3 o Tabe 5.1..: Konsesjonar for settefisk (smot) Kommune Anta! Kapasitet Endring 1000 stk frå settefisk x stk ti Haram Skodje Ørskog Vestnes o () Totat 4 (5) (.665) ( ) Parantes angir ta for året

22 Kommentarer Ved utgangen av 1991 var det i at 10 oppdrettskonsesjoner i distriktes kommuner, 6 for matfiskoppdrett og 4 for settefisk. Desse konsesjonane er okaisert sik: Matfisk: Haram:.. 3. Skodje: Ørskog: 6. Vestrefjord Fisk A/S (tid. Br. Aarsæther A/S), Eik, Vestrefjorden, Medøya i Vatnefjorden A/S Søvfisk, Longvafjorden, Haramsøy A/S Gadaks, Bratteberget, Fjørtoftfjorden, Fjørtoft, Rogne,Nogvafjorden, Femsøy, Eggøysa, Sandøy kommune Mauren Laks A/S, Mauren, Skodje, meombes ok. v/lorgja/grytafj. i Aesund kommune Marius Eikremsvik A/S, Stettevika, Skodje, tieggsok. v/gudmundset og ved Medøya i Haram Oppdrettsaks A/S, Ørskogvika, Lisetvik, vjgjerset i Grytafjorden, Haram kommune Settefisk: Haram:. Vestrefjord Fisk A/S (tid. Br. Aarsæther A/S), Vestrefjorden, v/eik. Anne Kristin Drønnesund Tetti, Avestadbukta, v/ Sotåa Skodje: 3. Gomset Fiskeoppdrett A/8, Honningdasvågen, v/gomset Vestnes:4. Sætre Settefisk A/S, Tresfjorden, v/daugstad Ae matfiskanegga har hatt fu produksjon i medingsåret. Av dei 4 settefiskanegga i distriktes kommuner var det anegg som hadde produksjon i medingsåret. Tabe viser at settefiskkapasiteten er redusert med mi. stk. settefisk i medingsåret. Det skudast at det var konsesjon som gjekk ut av konsesjonsregisteret grunna igangsetjingsvanskar. Dersom anegga ikkje kjem i drift innan -årsfristen, jfr. konsesjonsvikårene, bir konsesjonane setta i konsesjonsregisteret. Ein kan søkje om utsetjing på igangsetjingsfristen. -1-

23 5.. Oppdrett av-andre marine fiskearter og skjedyrking Tabe 5..1.: Konsesjonar for andre marine fiskearter og skadyr fordet på kommuner pr Andre marine fiskearter Skadyr Kommune Ant. Torsk Kveite/ Sjørøye A Voum piggvar (m3) Ant. Area (dekar) Haram Skodje Ørskog Vestnes ,5 Totat O 37,5 Ved utgangen av 1991 var det i at 7 konsesjonar for oppdrett av andre marine fiskearter enn aks og aure. Sama oppdrettsvoum var på kbm. Berre 3 av anegga var i drift i medingsåret, anegg for oppdrett av å, anegg som driv forsøk med oppdrett av kveite og anegg for oppdrett av torsk. Når det gjed oppdrett av skadyr var det i at 10 konsesjonar. Det er ikkje registrert everansar av større parti dyrka skje for sag i medingsåret. --

24 -6. LANE-OG F-INANSTERINGSKJELDER 6.1. Statens Fiskarbank Tabe : Omsøkte og innviga ån i perioden (1.000 kr). ) Omsøkte ån: Kommune Ar Ant. Fartøy Ant. Reds.ån Ant. Tiv.an. Ant. Totat Haram Vestnes Skodje ) Innviga ån: Kommune Ar Ant. Fartøy Ant. Reds.ån Ant. Tiv.an. Ant. Totat Haram O Vestnes Skodje Kjede: Statens Fiskarbank. Tabeen syner:. Anta! registrerte søknadsbeøp - nye ån og overføringar for årene 1989, 1990 og Innviga ån og overføringar for dei same år. -3-

25 -- -:Komment:are:E' Omsøkte ån i Statens Fiskarbank utgjorde ved utgangen av medingsåret totat 5,8 mi. kroner, medan det var 34, mi. kroner som var omsøkt året før. Som ein ser av tabeen ovanfor kom det inn søknader om ån i 1991 frå Haram kommune. Det var ikkje registrert søknader frå Vestnes, Skodje og Ørskog kommuner i Det er berre registrert innvigede ån i Haram kommune. Det er ikkje registrert innkomne søknader om ån ti nybygg dei siste åra. Ein kan dermed så fast at investeringsysten bant fiskarane i distriktet er kraftig redusert dei siste åra når det gjed nybygg. I medingsåret har det ikkje vare vanskeeg å få innviga ån i Statens Fiskarbank. 6.. Andre åne- og finansieringskjeder Utover søknader ti Statens Fiskarbank er det ikkje registrert innkomne søknader ti andre åneinstitusjonar for handsaming i fiskerinemndene. NB. Differansen meom omsøkte- og innviga ån i Haram skudast at nokre av innvigingane i medingsåret kan vere omsøkt året før (tabe ). -4-

26 7. TILTAKSPL-ANAR/ TILTAKSTDEAR I dette kapitet vi ein presentere/ iste opp i stikkordsform aktuee titak/ prosjekter som bir vurdert som viktige for fiskerinæringa i dette distriktet Fiskefåten. Sikkerhetsoppæring for fiskere - arbeide aktivt for å få fest mogeg fiskere ti å deta på kursa som arrangeres.. Tiskotsordningar for fiskebåtar - spreie informasjon om kondemneringsordningar m.v. som styresmaktene har sett i verk for å få ti ein reduksjon av fangstkapasiteten i fiskefåten. 3. Gjedsreduserende titak i fiskefåten. 4. Merkeregisteret - gjennomgåing av Merkeregisteret for fiskefartøyer i distriktet. 7.. Foredingseddet. Leveransen av råstoff - bidra ti å få jamne råstoffeveransar ti anegga.. Modernisering av foredingsanegga sik at dei kan ta imot råstoffeveransar frå kystfåten i distriktet. 3. Strukturtitak - gi retteiing og informasjon ti fiskebedrifter som p.g.a. råstoffsituasjonen ønskjer å benytte seg av tibud om strukturmidar for omstiing ti annan næringsverksemd. 4. Gjedsreduserende titak i fiskeindustrien. 5. Marked - arbeide aktivt for å finne marked for særskite fiskeprodukter. -5-

27 7.3. Akvakutur. Pan for smittehygieniske soner i Møre og Romsda - bidra ti at oppdrettarane får okaitetar sik at panen kan gjennomførast så snart som mogeg.. Havbrukskontroen etterkontro av matfiskanegga og oppføging av inspeksjonsresutat. 3. Satsing og vidareutvikig av oppdrettsnæringa i distriktet. I dette arbeidet inngår b.a. panar om etabering av matfiskanegg i Vestnes kommune. Satsing på oppdrett av andre marine fiskearter, som ti dømes kveite, torsk og steinbit. -6-

28 8-. ANDRE VERKSEMDER 8.1. Interessante hendingar Hausten 1991 bei det satt i gang ein omfattande kontro av oppdrettsanegga for aks/ørret. Haustens havbruksoffensiv i Møre og Romsda. Haustoffensiven er innedningen ti ein to-års intensiv innsats frå fiskeristyresmaktene si side, der ei viktig måsetjing er å sikre ei meir mijøvenneg drift i norsk havbruksnæring. I Møre og Romsda bei det pukka ut cirka 40 okaitetar som skue inspiseres hausten Ansvaret med å koordinere kontroarbeidet regionat (fykesvis) er agt ti fiskerisjefene. I samband med haustoffensiven 1991 i Møre og Romsda var Fiskeriretteiaren saman med Fiskerisjefen sitt kontroteam i vekene 46, 47 og 50. Under havbrukskontroen _bir det fokusert på både hese- og mijøtihøve og på anegga sin tekniske standard. Fiskeriretteiaren var med på den tekniske gjennomgangen av anegga i distriktet. Det var både interessant og ærerikt å få vere saman med kontroteamet og utføre desse inspeksjonane på matfiskanegga. 8.. Krisehandteringar Vinteren 1991 foriste det Panamaregistrerte skipet "Sonata" utafor kysten av Møre og Romsda. Skipet innehodt cirka 350 tonn oje, og det var fare for ojeforurensing angs Mørekysten. Fiskeriretteiaren bei beordra å vere i beredskap og sende ut informasjon ti oppdrettere og fiskere i distriktet, og det bei oppmoda ti å førebu titak for å minske skadane dersom ojen skue drive inn ti kysten. -7-

29 --Grunna o-jeekkasje frå oje i and og griset Haramsøya. vraket av--''sonata" dreiv det ein de ti strendene meom Haram og Akre på Trass i at det var fiskeoppdrettsanegg som åg i faresonen var det ingen anegg som bei skadd av ojesø. Fiskeriretteiaren var på befaring på åstaden i det aktuee tidspunkt og kunne difor rapportere om det som skjedde. Første nyttårsdag 199 raste det orkan på kysten av Møre og Romsda og gjorde store skader både på sjøen og på and. Fiskeriretteiaren foretok ei undersøking for å kartegge skadeomfanget på båtane, andaneggene og oppdrettsaneggene i distriktet. Orkanen gjorde størst skade på båtane i distriktet. Ein grov kakye syner at det bei gjort skader på båtane for bortimot 30 mi. kroner. Landaneggene fekk ein de småskader. Undersøkinga syner ees_ at oppdrettaneggene i distriktet greidde seg ganske bra under orkanen Kystsonepan I den siste tida har ein registrert konfikter i samband med auka bruk av sjøarea. Det vi difor vere ein forde at det utarbeides ein kystsonepan i næraste framtid Fiskerihamnepan Fiskerihamner vidare utbygging av Austnes fiskerihamn. Utdjuping (mudring) av Søvik hamn. Fiskerikaier - utbygging av fiskerikai på Fjørtoft. -8-

30 _a. 5. Samarbeidstitak Samdriftskontor for fiskere undersøke om det er interesse bant fiskerne for etabering av samdriftskontor Fiskeriutdanning Fiskeriretteiaren har i medingsåret gått aktivt inn og oppmuntra fiskare ti å styrke sin kompetanse i fiskaryrket ved å ta fiskerifageg utdanning Ein har og spreie informasjon om eksisterande stipendordningar for fiskare, samt gjeve retteiing i utfying av søknadsskjema. -9-

31 V E D L E G G 1 Ka.rt e>-..v~r: Ha.ra.m V~st::n..~s Sk:.e>d.:i~ Ørsk:.e>g

32 HA?AJ\(t' 1(0 VfVIUNE Kommunegrense

33 H A R A M K O M M U N E om M s Matfiskanegg, okaitetar Settefiskanegg p o ~tøy: o MOO o ~- _.-, *"'~ ;\ M/S \ Vestrefjorr. ' t ' '' ' VESTNES KG1MUNE,. ' ~...,.-''',.-;...,...,.,,,.~

34 VEST.N E s KOM M 'UN E , ~ <01m1UI1egrense 0 s : settefiskanegg RAUMA VESTNES o o p G ~- HARAM

35 - Kommunegrense * M Matfiskanegg. S Settefiskane~g \.. i~, ' ' \ \.),/. f ~...

36 ALFABETISK LISTE OVER DE VIKTIGSTE STEDSNAVN I SKODJE KOMMUNE. e Apa vik 36. Mauren. Apaviksetz:a 37. Mevatnet 3. Beite 38. MØrk es et 4'-. Berget 39. Midt i 5 ~ Brus.da 40. Natvik 6. DyrØy a 41. Nes 7. Eikro 4. Nonsvik, 8. Engeset 43. Oppskar 9. Engesetsetra 44. Rabben 10. Engesetdaen 45. Reiakvam 11. Erstad 46. Sakjesvik 1. Fåte 47. 8~uk~~tranda 48. ~ odje 13. Fremmer i 49. Skodjesetra 14. Fur ia 50. Skodjevågen 15. Fying 51. Skar. 16. Gomset 5. Settebakk ; 17. Gras da 53. SonØr 18. Grind vik 54. Soia 19. Grushoa (sentrum) 55. Stavset o. Gudmunds et 56. Steins et 1. Hegg-ebakk 57. Steins et setra. Honningdasvika 58. Stette 3. HØyvik 59. Stige 4. HØg setra 60. Storsetra 5. Håhjem 61. Straumen 6. Håhjemsvik 6. Svorta 7. Håhjem industriområde 63Svortevik ' 8. Indre berg 64. TØssebro 9. Innvik 65. Utvik 30. Juvåge! 6 6. Vae 31. Kassnes 67..VemØya 3. Korsvege} (sentrum)68. Vik 3 3. : Lang nes 69. Ytre berg 34. Leita 70. Ytre i 35. Lia (sentrum) 71. Ytre vik 7. Ad aen (sentrum)

37 ,.