f]skerirettlederen ARSSMKLD1IN6

Transkript

1 f]skerirettlederen ~ VÅ6SØY06 SEL,JE,; J'U Q) ARSSMKLD1IN VÅGSØY 06 SKJK KOMMUNER Stiiig atså!! Gi pass, eg kom.;ner over ti deg med en gang!! Her i vår merd er det så trangt at vi mapt kan puste!!

2 NNHOLD: INNHOLD... 1 og 2 1 TJENESTEDISTRIKT KONTORET KONTORET OMORGANISERING AV RETTLEDNINGSTJENESTEN BEMANNING VED FISKERIKONTORET... ~ 1.4 KORRESPONDANSE EID, GLOPPEN OG STRYN FISKERINEMNDA VÅGSØY FISKERINEMNDA SELJE OMLEGGING AV FISKERIDIREKTORATET YTRE ETAT INFORMASJON TIL KYSTFISKERNE SAMMENDRAG 2.1 FISKERIENE MÅLØY NEST STØRSTE FISKERIBY LANDET MÅLØY PA TOPP...:: ANTALL FISKERE VÅGSØY OG SELJE FISKEFARTØY VÅGSØY OG SELJE MÅLØY HAVN SYSSELSETTING NÆRINGEN 3.1 FISKERMANNTALLET VÅGSØY KOMMUNE... 6 FISKERMANNTALLET VÅGSØY (Oversikt) FISKERMANNTALLET SELJE KOMMUNE... ~ SIKKERHETSKURS FOR FISKERE FISKEFLÅTEN 4.1 FISKEFLÅTEN VÅGSØY KOMMUNE... 9 ANTALL FARTØY VÅGSØY KOMMUNE FISKEFLÅTEN SELJE KOMMUNE FISKEFLÅTEN GLOPPEN KOMMUNE FIsKEFLÅTEN EID KOMMUNE... ~ ANTALL FARTØY SELJE KOMMUNE UTVIKLINGSTREKK ANTALL FARTØY VÅGSØY UTVIKLINGSTREKK ANTALL FARTØY SELJE SELJE STYRKER SIN POSISJON KONSESJONER VÅGSØY KOMMUNE FISKEINDUSTRI/FORDELINGS 5.1 FISKEINDUSTRI VÅGSØY KOMMUNE FISKEINDUSTRI SELJE KOMMUNE ANDRE FISKERIRELATERTE BEDRIFTER VÅGSØY ANDRE FISKERIRELATERTE BEDRIFTER SELJE... 16

3 6 DE ENKEL TE FISKERI 6.1 GENERELT FISKEPRISER VESTNORGES FISKESALSLAG KYSTFISKE VESTNORGES FISKESALSLAG (VNF) OMSETNING SOGN OG FJORDANE... ~ OMSETNINGSSTATISTIKK VNF, AVD. S. & FJ ILANDFØRT FISK OG VERDI FANGSTMENGDE OG VERDI AV FISKESLAG VÅGSØY SAMMENLIGNET MED ANDRE KOMM. OG FYLKER MÅLØY NEST STØRSTE FISKERIBY NORGE HAVBRUKSNÆRINGEN 7_!_ 1 MATFISK STAMFISKANLEGG VÅGSØY KOMMUNE MATEISK STAMFISKANLEGG SELJE KOMMUNE GLOPPEN KOMMUNE... ~ SETTEFISKKONSESJONER VÅGSØY SETTEFISKKONSESJONER SELJE SETTEFISKKONSESJONER GLOPPEN PRODUKSJON AV LAKS/ØRRET VÅGSØY/SELJE MÅLØY HAVN 8.1 INNLEDNING SENTRALHAVN FJELLHALL KONKLOSJON HAVNESTATISTIKK MÅLØY HAVN og FLORØ HAVN CONTAINERE OVER MÅLØY HAVN HAVNESTATISTIKK HAVNESTATISTIKK, BERGEN, STORD, STAVANGER OG EIGERSUND GODSMENGDE MÅLØY, FLORØ, BERGEN, STORD, STAVANGER OG EIGERSUND ~ ~ 25 MÅLØY HAVN FLORØ HAVN (ANLØP OG GODS) FISKERIRETTLEDERENS GJØREMÅL

4 ÅR~MELDJIN VÅ6SØ~ OG SELJE KOMMUNER 3 1 TJENESTEDISTRIKT/KONTORET 1.1 KONTORET: Het siden opprettesen av Fiskeri kontoret, februar 1975, har tjenestedistriktet vært Vågsøy og Seje ogkommunene har siden den tid hatt fees fiskeriretteder. Fiskerirettederen er statstjenestemann med de pikter dette medfører. Fiskerirettederen er etatsjef for Fiskerietaten i kommunene og fiskerinemndene har vært Statens fagorgan for rettedningsjenesten i kommunen. Fiskerinemndene er en statig nemnd på kommunepan. Den har utført oppgaver som påegges av sentrae myndigheter og fiskerimyndighetene i fyket, og informerer disse om kommunae vedtak og titak m.v. innen fiskerinæringen. 1.2 OMORGANISERING AV RETTLEDNINGSTJENESTEN 1997 var det siste året at Lov om rettedningstjenesten i fiskerinæringen gjadt. Stortinget vedtok i januar 1998 at oven skue oppheves. Ved Kg. res av 27. mars 1998 be det vedtatt at ov av 11. juni 1982 nr. 42 om rettedningsjenesten i fiskerinæringen og endringer i visse andre over m. m., ska oppheves fra 01. jui Fra denne dato bir også ordningen med fiskeristyrer og fiskerinemnder opphevet. Saker som tidigere be behandet av Fiskeristyrer og Fiskerinemndene bir overførte ti fyker og kommuner. Lokat går ett forsag ut på at kontroverket og Fiskerir~ttederen Yrkestiter sofj Fiskeri retteder og Fiskerisjef bir historie. bir samokaisert. 1.3 BEMANNING VED FISKERIKONTORET: Fiskeri kontoret i Vågsøy og Seje har to ansatte: Fiskeriretteder Lars Terje Gotteberg Førstefumektig Oddaug Wetzien Siden 1987 har hovedkontoret vært passert i 3. etg. i Sætrengården i Måøy. Kontoret i Seje be agt ned fra 1. januar Lars Terje Gotteberg be ansatt i stiingen som fiskeriretteder i oktober 1974, og startet i stiingen den Med unntak, i tiden 01.feb 1993 ti 01. august 1994, da han hadde permisjon, har han vært i denne stiingen. permisjonstiden ti Fiskerirettederen, var Odd aug Wetzien ansatt som fiskeri retteder. Hun har vært

5 4 ansatt ved kontoret siden 01. mars Fiskerirettederen har vært sykmedt siden 29. september Han begynte først i fu jobb igjen den 31. mars KORRESPONDANSE: Når det gjeder journaføring har en agt seg på den injen å forsøke kun å journaføre korrespondanse som er av "re~ betydning". B.a. bir ae rundskriv, informasjonskriv og Jmedinger ikke journaført. medingsåret be det journaført 554 utgående og 268 inngående brev. 1.5 EID, GLOPPEN OG STRYN : Siden 1994 har kontoret hatt ansvaret for registeret over norske merkepiktige fiskefarkoster for kommunene Goppen, Eid og Stryn. Kontoret har også fått tiagt _nsvaret for oppdrettssaker/havbruk og kystsonepaner for de samme kommunene. 1.6 FISKERINEMNDA VÅGSØY: Kommunen er påagt å vege en fiskerinemnd på 5 medemmer. Organisasjonene i fiskerinæringen har når de er godkjent av departementet rett ti å komme med forsag ti 3 personer m/varapersoner hver. kommunestyret be vagnemndas forsag ti med~mmer og varamedemmer i fiskerinemnda enstemmig vedtatt, og fikk føgende sammensetning: Vågsøy Fiskerinemnd perioden Medemmer: Varamedemmer: Leder: Stig Odeide 1. Pau Midtbø Nesteder: Arvid Teige 2. Dagfinn Færestrand Medemmer. Bjørg Våge 3. Kjeaug Midtgård Syvi Haugen 4. Oddvin Sivertsen Harry Øvsteda 5. Magnar Våge 6. Harad Husevåg 7. Svein Husevåg Siden Lov om Rettedningstjenesten er vedtatt opphevet, har fiskerinemndene hatt iten eer ingen aktivitet, og fra 1.jui 1998 bir den formet agt ned. Også fiskeristyret bir agt ned. 1.7 FISKERINEMNDA LSELJE: Ved vag av fiskerinemnd for perioden be føgende vagt: Seje Fiskerinemnd perioden Medemmer: Varamedemmer: Leder: Stig Tore Ervik 1. Avin Honningsvåg Nesteder: Geir Ove Jørgensen 2. Magne Vederhus Medem: Kje Rundereim 3. John A. Hoddevik Medem: Audny Mykebust 4. Bjarne Rundereim Medem: Agnar Håvik 5. Harad Mykebust

6 1.8 OMLEGGING AV FISKERIDIREKTORATET YTRE ETAT 5 Ytre etat i Fiskeridirektoratet, dvs. Fiskerisjefskontorene, Fiskerirettederne og Kontroverket bir nå en fees "ytre etat". Hva som bir det endeige resutat, er ikke het avkart ennå. 1.9 INFORMASJON TIL KYSTFISKERNE: forbindese med torskefiske bir det aget ti et "hefte" hvor man har samet ae gjedende forskrifter for torskefiske m.m. i Sogn og Fjordane og Møre og ~omsda fyke. Etter de tibakemedingene vi har fått fra fiskerne er denne informasjonen ti stor nytte. Det er viktig at fiskerne som driver fiske både nord og sør for 62o N på en enke og oversiktig måte kan hode seg orientert om gjedende regeverk. 2 SAMMENDRAG 2.1 FISKERIENE: føge Fiskeridirektoratets fiskertstatistikk for 1997, be det i Vågsøy andet tonn ( tonn ) fisk ti en førstehåndsverdi på kr , ( ,) Ta i () er fra Tisvarende ta for Seje var tonn (29.52_0 tonn) ti en førstehåndsverdi på kr , (kr ,). Totat be det andet tonn i Sogn og Fjordane, hvorav 85,3 o/o av dette kvantumet be iandført i Vågsøy og Seje. Av fangster som er evert gjennom VestNorges Fiskesasag, var det i 1_997 et kvantumsmessig nedgang i anda kvantum av ange og brosme. Også gjennomsnittsprisen gikk ned, sammenignet med Derimot var det en økning av anda kvantum fersk og fros_?en torsk. 2.2 MÅLØY NEST STØRSTE FISKERIBY LANDET: Bant andets viktigste fiskerikommuner, rangert etter førstehåndsverdi og iandført kvantum, igger Vågsøy_ kommune på 2. pass i andet. 2.3 MÅLØY PÅ TOPP. Kystverket 2. Distrikt, som omfatter Rogaand, Hordaand og Sogn og Fjordane, har gitt ut en oversikt over aktiviteten over havnene i disse fykene. Oversikten viser anøpene i 1994 og 1995 over Innenriks, Utenriks og fiskefartøy. For havnene Eigersund, Stavanger (Rogaand), Stord, Bergen (Hordaand) Forø, Måøy(S. & Fj.) har jeg satt opp en oversikt. (Se tabeoversikt HAVNESTATISTIKK, side 24 ) Om forhodet Forø havn og Måøy havn, viser en ti tabe side 26. Tabeen viser at Måøy har nær dobbet så stort aktivitet som Forø, (anta anøp) Det går større mengder gods over Måøy havn enn i Forø og det bir iand brakt 7,5 ganger mere fisk i Måøy enn i Forø.

7 6 De store kvanta iandført fangst i Vågsøy, tisier at det også ankommer er stort anta fiskefartøy ti Måøy Havn. føge Kystverket 2. distrikt, er det Måøy Havn som har desidert fest anøp av fiskefartøy av samtige havner i disse tre fykene. (Se oversikt side 24) øpet av 1997 hadde Vågsøy anøp hee fiskefartøy. Ti sammenikning hadde Fora kommune bare 313 anøp i 1995 og Eigersund anøp. 2.4 FISKERE: Fiskermanntaet for Vågsøy 1997 viser at det var 301 mannta~førte fiskere var det 300 personer. Seje var det også 301 manntasførte fiskere pr , mens det pr var 290 manntasførte fisker. 2.5 FISKEFARTØY VÅGSØY OG SELJE Vågsøy var det fiskeri registrert 105 fartøy, en nedgang pf!_ 1 fartøy. Merkeregisteret for Seje viser at det var fiskeri registrert 106 fartøy, en oppgang på 2 fartøy. Seje hadde pr , 9 fartøy over 30 m. Ae disse er bankinefartøy. Stryn og Goppen kommuner var der ingen registrerte fartøy i Eid kommune var det i 1997 registrert 2 fartøy. _ 2.6 MÅLØY HAVN : Måøy Havn er en svært aktiv og mye brukt havn. Måøy Havn er den desidert største havna i fyket. For den kommersiee fåten er havne og kaiforhodene meget gode og den nye Skramskaia på 185 m er kommet ti. Måøy representerer et av de tyngste fiskeritiknyttede mijø i Norge, med en fut integrert havn for å betjene en moderne fiskefåte og for å ta imot, behande og distribuere fisk og fiskeprodukter ti et nasjonat og ikke minst ti et internasjonat marked. Måøy havn bir i stadig økende grad nyttet som omastningshavn for fisk og fiskeprodukter ira Nord~ Norge og tar over kontairiertrafikk fra ForØ. Aktiviteten øker stadig. 3 SYSSELSETTING NÆRINGEN 3.1 FISKERMANNTALLET VÅGSØY KOMMUNE: Fiskere som er manntasført på bad 8 har fiske som hovedyrke. Fiskere som er manntasført på bad A har fiske som biyrke og /eer er pensjonister.

8 FISKERMANNTALLET 7 KOMMUNE: VÅGSØY PR.: FISKERE FORDELT ETTER ALDERSGRUPPER TO.IALT AR BLAD Bad A o o Bad B TOTALT Bad A o o Bad B TOTAT Kide:Fiskerikontoret i Vågsøy/Seje Endringer fra (+/): => over o o o o ::aoo:: '43''... : :> :: ~:. : ; ;:~ :r ~;:. :_. _:z5a ~ :301 :. GJ.SN. ALDER Bad A Bad B TOTALT 43 personer ( + 2) 258 personer (1) 301 personer (+1) forhod ti 1996 var det en nedgang på Bad B med 1 person. På Bad A var det en oppgang på 2 personer. øpet av medingsåret er det tatt opp 24 fiskere på Bad B og 2 på bad A. Vågsøy var det i 1997, 5 kvinner på Bad B. Gjennomsnittsaderen på fiskere på Bad B er 41 år. Fiskerne i Vågsøy hadde sik fordeing etter aa er: BLAD B : BLAD A: år 2029 år 3039 år år år 6069 år 70 over SUM 6 personer 51 personer 61 personer 65 personer 53 personer 22 personer O personer 258 personer O personer O personer 1 personer O personer 5 personer 12 personer 25 personer 43 personer 3.2. FISKERMANNTALLET SELJE KOMMUNE: Se neste side

9 FISKERMANNTALLET 8 KOMMUNE: SELJE PR.: FISKERE FORDELT ETTER ALDERSGRUPPER TOTALT GJ.SN. AR BLAD => ALDER over Bad A o o o o Bad B o TOTALT Bad A o o o o Bad B o TOTALT Kide:Fiskerikontoret i Vågsøy/ Seje Endringer fra ( +/): Bad A 4G personer ( + 1) Bad B 261 personer(+ 1 O) TOTALT 301 personer ( + 17) forhod ti 1996 viser manntaet en oppgang på Bad A på en person og en gedeig oppgang på Bad B med 1 O personer. Totat en oppgang på 17 personer fra 1996 ti Gjennomsnittsaderen på fiskerne på Ba GB i 1997 var 37 år. Fiskerne i Seje hadde sik fordeing etter ader i 1997: BLAD B BLAD A: år 11 personer O personer år 79 personer O personer år 75 personer O personer år 51 personer O personer år 32 personer 5 personer år 13 personer 7 personer 70 og over O gersoner 28 gersoner SUM 261 gersoner 40 gersoner medingsåret be det tatt opp hee 16 personer på Bad B og 1 på Bad A var det 7 kvinner i fiskermanntaet i Seje. Totat i fyket var det personer på Bad B. Av disse tihører 519 personer Vågsøy og Seje kommuner. 3.3 SIKKERHETSKURS FOR FISKERE Fiskerirettederen står som teknisk arrangør av Sikkerhetskursene i Vågsøy og Seje be det arrangert et repetisjonskurs i Måøy (7 detakere) og ett grunnkurs og ett rep. kurs i Seje, med h.h.v. 14 og 11 detakere.

10 9 Det er Tromsø Maritime Skoe som arrangerer sikkerhetskursene og kursene bir hodt om bord i kursfartøyene: M/S "KONGSNES" og M/S " KONGSØY". Sjøfartsdirektoratet foretok endring i forskriften om sikkerhetskurs for fiskere med virkning fra 01.august 1993 For fiskere på bad B er fristen for å ta sikkerhetskurs endret fra 01.august 1993 ti 01.januar Fristen for repetisjonskurs bad B er endret fra 01.august 1998 ti 01.januar 1999 For fiskere påbad A er fristen for å ta sikkerhetskurs endret fra 01.august 1996 ti 01.januar Fristen for repetisjonskurs bad A er endret fra 01.august 2000 ti 01.januar For fiskere som er fyt 67 år er sikkerhetsoppæring bitt friviig. Og for fiskere over 60 år er repetisjonskurs friviig. Fiskere som pr manger sikkerhetskurs, må søke Sjøfartsdirektoratet om dispensasjon før de får deta i fiske om bord. 4 FISKEFLÅTEN 4.1 VÅGSØY KOMMUNE Pr. utgangen av medingsåret var det registrert totat 101 fartøy i kommunen. Av fartøy som be settet kan nevnes at M/S "NYE RINGBAS", "OLE SÆTREMYR" og "KAMARO". Ae fartøyene be sogt ti utandet. Av fartøy som be registrert kan nevnes: "OLE SÆTREMYR", "SØLVSKJÆR", "ROBOFISK" og "SILDØY" Totat be det registrert 11 fartøy og 15 fartøy be settet i Vågsøy kommune 1997.

11 ANTALL FARTØY KOMMUNE: VÅGSØY ÅR: 1997 LENGDE STATUS AVGANG TILGANG STATUS FØR PR. PR METER 01.jan 31.des ,9 m o o o o ,9 m ,9 m 4 o o O 1519,9m 2029,9 m over 30m TOTALT Kide: Fiskerikontoret i Vågsøy/Seje

12 SELJE KOMMUNE Pr. utgangen av medingsåret var der registrert 106 fartøy i kommunen. Dette er en oppgang på 2 fartøy i forhod ti Av fartøy som be settet i 1997 kan nevne?s "AARSHEIM SENIOR" (kjøpt inn som "MERKUR") og be settet igjen samme året. Videre be "STATTHAV" SF1S sogt _ti Møre og Romsda. Av fartøy som be registrert i 1997 kan nevnes: "KAMARO" SF8S Totat be 1 O fartøy registrert og 8 fartøy be settet i Seje kommune En viser eers ti tabeoversikt som føger på neste side. 4.3 GLOPPEN KOMMUNE Pr. utgangen av året var der ingen registrerte fartøy L kommunen. 4.4 EID KOMMUNE Pr. utgangen av ~ret var der registrert 2 fartøy i kommunen. SELJE KOMMUNE. Oversikt over merkeregisteret, se neste side

13 ANT ALL FARTØY KOMMUNE: SELJE, ÅR: 1997 LENGDE STATUS AVGANG TILGANG srat.js FØR PR. ;BR~:,, ::; ::.: ::.... ::: METER 01.jan 3t~des , '",:',: > : 4,9 m o o o '' o.c.. f.' '..! ' :: ,9 m ' 1014,9m '. 13, ' :: '_' 1 o o t ,9m 5 o o. 5. '... : ,9 m ' over 30m ' : TOTALT KILDE: Fiskerikontoret i Vågsøy /Seje

14 UTVIKLINGSTREKK, ANTALL FARTØY VÅGSØY Ar, pr ,9m ,9 ffi_ over 30m UTVIKLINGSTREKK, ANTALL FARTØY SELJE Ar, pr ,9m ,9 m over 30m Samtige fartøy over 30 m i Seje er bankinefartøy. 4.5 SELJE STYRKER SIN POSISJON: Seje har styrket sin posisjon innen bankinefåten og er i dag den største "bankinekommunen" i fyket, og i andet?. Det gedeige er at denne utvikingen synes å fortsette. kommunen har det vokst fram et særdees godt bankinemijø,_ bestående av dyktige og finke fiskere. Seje hadde pr. 3f hee 9 stk. bankinefartøy, mens Vågsøy har 7 stk. Dette er en gedeig utviking for kommunen. Pr var føgende bankinefartøy registrert i Seje. Etter stigende engde er disse: STADTVÆRING, RØYRBUEN, (driver nå kun garnfiske) STÅLHOLM, SJØLINER, STÅLSUND, STATTHAV JUNIOR, VESTKAPP, FRØYANES og KAMARO

15 4.6 KONSESJONSBILDE FOR VÅGSØY: 14 Av fartøy som driver konsesjonspiktig fiske, som trå og ringnot, finner vi føgende (pr ): Fabrikkskip: "Oe Sætremyr" Ringnot : "Atantic Viking" "Viking " "Argus Junior" (under 90 fot) ndustritrå: "Søvskjær" kommunene Seje, Goppen, Eid og Stryn var det pr ingen fartøy som dreiv konsesjonspiktig fiske som trå og ringnot. 5 FISKEINDUSTRI/FOREDLINGSLEDD. 5.1 VÅGSØY KOMMUNE: Vågsøy kommune har føgende fiskeindustribedrifter (okaiteter) Maaøy Seafood as Brødrene Myhre AS Emy Fish AS Domstein Fish AS, (Måøy Fiskeindustri A/S, Troebø) Firda Canning Co AS. Måøy Røykeri AS Brødrene Tennebø ANS Kvaheim & Vedvik AS Domstein & Co., Raudeberg Fiskeindustri A/S, Domstein & Co. (Aex), Raudeberg Hasør Exportco AS Måøy Sidojefabrikk AS Uvesund Formefabrikk, Måøy Sidojefabrikk A/S Artic Seafood L TO AS B_edrifter som driver med kjøp/sag av fisk, og da særig av aks kan nevnes:. Coast Seafood AS Goba Marine AS OKFish Osen & Kvaheim AS 5.2 SELJE KOMMUNE: Seje kommune har føgende fiskeindustribedrifter (okaiteter)~ Seje Fiskeindustri A/S Per Stave AS Stadfish AS

16 5.3 ANDRE FISKERIRELATERTE BEDRIFTER: 15 Noen andre bedrifter som spesiet er fiskeri reatert VÅGSØY KOMMUNE: Baaid Sip & Mek. Verksted (SiippNerksted) Johansen Sip & Mek. AS (SiippNerksted) Båtbygg AS (SiippNerkstea) V era AS (SiippNerksted skipsutstyr) Måøy Verft AS (Verksted) Fjord Bås AS (Sandbåsing) Brødrene Sestad AS (Trå/snurrevad/not m.m) VestNot AS (Verksted not) Nava Con sut AS (Konsuent) Brunsviks Fiskeredskaper AS (Fiskeredskap sag) Vågsøy er det hee 4 seskap som everer oje: Statoi Norge AS Essa Norge AS Norske She AS Hydro Texaco Andr:e kontorer/etater/bedrifter i Vågsøy som arbeider spesiet innen fiskeri næringen: Fiskerisjefen i Sogn og Fjordane Fiskerkettederen i Vågsøy & Seje Fiskeridirektoratets Kontroverk Origo AS VestNorges Fiskesasag Sogn og Fjordane Fiskarag Havtrygd. MerkantiTjenester AS Økonomipartner Måøy AS Eektriteknikk Måøy AS Måøy Radioforretning AS Stad Eektro AS Måøy Eektro AS Havbruksfondet Fjord Lab AS Kystnæring AS Kystbedriftenes Hesetjeneste BA Bergen Suppy AS Reed Mat AS Odeide Matsenter AS Rema 1000 ("Hesetjenester" ti oppdrettsnæringen) ( Skipsproviant) (Skipsproviant) (Skipsproviant) (Skipsproviant)

17 Havfruene NorCargo Måøy AS Måøy Terminaen AS 5.4 SELJE Fiskevegn AS Sjåstad Industrier AS (Driver fiskeutsag) (Skipseksp. sped) (Skipseksp. sped) (Produksjon av fiskeredskap, ine og garn tau m.m.) (Utstyrsprodusent for fangst og behanding av fisk) 16 6 DE ENKEL TE FISKERI: 6.1 GENERELT: 1997 var det en økning av totakvoten på torsk. Dette førte igjen th et press på prisene innen kvitfisksektoren.. Vi kan ve si at tigangen på ange og brosme var heer av, og det var også ave priser på ange. De ave prisene varte ti ut på høsten. Etter den tid fikk vi en iten prisstigning. Kvoten på NVG sid gikk opp og de!!e sammen med økte priser på sid og spesiet på makre gjorde året ti et godt år for de som drev dette fiske. Innen torskesektoren var tigangen på råstoff reativt sett tifredsstiende. Innsag av utenandske andinger av torsk er økende. En stor de av fangstene th bankinefåten bir ikke everte her i fyket. VestNorges Fiskesasag omsatte i 1997, tonn fisk ti en førstehåndsverdi nær 279 mi. kr. Av kvantumet som be andet is. & Fj. på tonn, utgjorde torsk 36 o/o. Mottakssiden og kapasiteten av peagisk fisk er god for våre kommoner. Derimot er mottager siden for den okae fåten vært bedre. 6.2 FISKEPRISER Gjennomsnitt~priser, kappet fersk fisk VestNorges Fiskesasag TORSK 10,69 11,51 13,59 11,44 11,77 HYSE 8,71 10,05 7,61 6,53 6,91 SE 4,87 6,10 5,35 6,02 LANGE 13,82 15,44 15,40 14,15 13,89 BROSME 8,71 9,38 10,01 9,19 8,68.

18 .3 KYSTFISKET: 17 Fisket etter breifabb har bitt drevet nokså intensivt de siste årene. Troig kan dette også være årsaken ti at omsetningen har gått gradvis nedover be det andet 209 tonn i VNF distrikt, en nedgang på 27 tonn i forhod ti Snittprisen _var i 1997 på kr. 51,96. Fiske etter evende sei økte i 1997 ti tonn mot tonn i Snittprisen i 1997 var på 2,17 mot kr.2,18 i Det tradisjonee seigarnsfiske om vinteren har hatt en positiv utviking de siste årene. Men i 1997 gikk omsetningen ned. Det be 9msatt tonn kappet sei, en nedgang fra 1996 på tonn. Snittprisen var kr.6,02 mot kr. 5,35 i VEST NORGES FISKESALSLAG (VNF) OMSETNING SOGN OG FJORDANE: føge VestNorges Fiskesagsag (VNF) be det totat andet tonn. Av dette be tonn ti en verdi av Kr L evert i Sogn og Fjordane. (Kappa råfiskvekt.) 6.5 OMSETNINGS STATISTIKK KVANTUM VERDI VESTNORGES FISKESALSLAG TOTAL OMSETNINGSSTATISTIKK, VEST NORGES FISKESALSLAG SOGN OG FJORDANE FISKESLAG ~,1997:'. KVANTUM KVANTUM KVANTUM KVANTUM :t\~~n~wm TONN TONN TONN TO~... 'TONN: TORSK :96.8tt SE s~rt HYSE KVITLANGE "1983. BLÅLANGE _ 41 BROSME UER DIV. FISK TOTALT '1 VERDI 1000 KR ALT SLØYD KAPPET RÅFISKVEKT KILDE: VestNorges Fiskesasag

19 6.6 LANDET FISK VÅGSØY OG SELJE. 18 Fiskeridirektoratet utgir hvert år fiskeristatistikk. Dette er foreøpige statistikker, på det tidspunktet de bir gitt ut, da det kan komme ti noe mindre endringer. Dette er de eneste offisiee fiskeristatistikkene som finnes. Fra disse statistikkene, nærmere bestemt tabe 216, har jeg i ae år kopiert fra. Tabe 216 heter: FANGSTMENGDE OG VERDI ETTER HOVEDGRUPPER AV FISKESLAG, FYLKE OG KOMMUNE. HVOR FANGSTEN ER ILANDBRAKT. NORSKE BÅTER OG UTENLANDSKE BÅTER. Tabeene finnes på side 19.

20 19 FANGSTMENGDE OG VERDI AV FISKESLAG OG UTENLANDSKE FARTØY FYLKE/ MENGDEIVERDII IMENGDEIVERDII KOMMUNE TONN KR TONN KR VAGSØY SELJE FLORA ÅLESUND EIGERSUND SOGN OG FJORDANE HORDALAND TROMS NORDLAND FINNMARK ' 'i'>. ' ::\ NORSKE FARTØY i '. ::.:i":s.um:}~pfj,\_l_~ ~~~~DE ~~~~~~R ~~~~~]~",\i [i~~q~kri r!:::.':<:.ra~2~~toJ.::: ;:' ::"aos :1aa oo61 ::':,>.;, '. 3 '.a2o:.. :' : :..t4ct ' ;::.[< :r:: :4W.057f':' ' :. i149.1b L,.Y ''32'6)2.711.'''1i~534.1o [_: :' ' ' :;., rste$191,. 454~ d ; ''43$)1:881 : 1.758; o761.n :r : :226~789['::' 1'.23EE5t6 Kide: FISKERIDIREKTORATET. FANGSTMENGDE OG VERDI ~TTER HOVEDGRUPPER AV FISKESLAG. FYLKE/KOMMUNE HVOR FANGSTEN ER ILANDBRAKT. NORSKE OG UTENLANDSKE BÅTER.,

21 6.7 MÅLØY NEST STØRSTE FISKERIBY NORGE 20 Tabeen viser føgende om Vågsøy kommune: Etter verdi: Bant andets største og viktigste fiskerikommuner, rangert etter førstehåndsverdi i 1997 igger Vågsøy på 2. pass, etter Åesund. Etter iandført kvantum: Bant andets største og viktigste fiskerikommuner, rangert etter iandført kvantum igger Vågsøy på 2. pass, foran Aesund og etter Eigersund. Utenandske andinger: Måøy Havn er en EØS havn og det er bare i Åesund, at det bir iandført _mere fisk fra utenandske fartøy. 7 HAVBRUKSNÆRINGEN 7.1 MATFISKKONSESJONER VÅGSØY: Pr , har føgende matfiskkonsesjon: MATFISK OG STAMFISKANLEGG I(LAKS/ØRRETJ VÅGSØY KOMMUNE ANLEGG KVALOS FISKEFARM AS SJØLAKS AS EVJELAKS A/S VIKING TRANSPORT AS NORDFJORD FISKEOPPDRETT AS SJØLAKS STAMFISK AS VOLUM M3 LOKALITETSNAVN VEMMELSVIKA BARSTAD VI KA KRAKEBÆRHOLMEN OSMUNDSVÅG TOTLAND SALTKJELVIKA V~RPENESET BRANDTHAVNA KRABBESTIG VERPESVIKA KLUBBEN BRUNSVIKA EVJA KRABBESTIG Kide: Fiskeridirektoratet

22 7.2 MATFISKKONSESJONER SELJE 21 MATFISK OG STAMFISKANLEGG (LAKS/ØRRET) SELJE KOMMUNE ANLEGG VOLUM M3 LOKALITETSNAVN VESTLAKS SELJE AS RUNDEREIMSTRANDA HATLENES MOLDESTAD BARMØY HAVBRUK AS VETRHUSSTRANDA BEITVEIT VENGEN UNIFISK AS VENØYVIKANE SANDVIKNESET KROKNES SELJE HAVBRUK AS STOKKENESTET ÅRSHEIMHOLMANE NORD FOR VESØY BORGUND LAKS AS MYKLEBUST Kide: Fiskeridirektoratet 7.3 GLOPPEN: Hyen Laks AS m3. Lokaitet: Lindeneset/Heeneset/Kieppeneset 7.4 SETTEFISKKONSESJONER: 7.4 VÅGSØY: Bakke Hege Settefisk (2 okaiteter) på ti sammen e Kva os Fiskefarm AS stk " 7.5 SELJE: Fjefisk Smotoppdrett AS " 7.6 GLOPPEN: Sande Settefisk.... Skjerda Laks AS..... Hyen Laks AS " " "

23 7.7 PRODUKSJON AV LAKS/ØRRET: 22 Pr. 14. mai 1998 foreigger det ikke tigjengeige oppgaver om produksjon av oppdrettsfisk for MÅLØY HAVN ET KLART VALG TIL SENTRALHAVN 8.1 INNLEDNING: Som nevnt annet sted i årsmedinga, øker trafikken over Måøy Havn. føge Fjordenes Tidende så oppever vi nå at Containerfartøy ikke enger vi bruke Forø Havn, da trafikkgrunnaget er borte. Forø bruker nå Måøy Havn som utskipningshavn for containertrafikken Noen trekker inn at Forø har ojevirksomheten og derfor bør veges. Ti dette vi jeg minne om at denne virksomheten er tidsavgrenset og transporten ti og fra Forø er mere en inte~ntransport og sammenignbar med en innenriks ferjetrafikk. Måøy havn er eksportrettet og i ar b.a. fisk og fiskeprodukter og denne aktiviteten vet vi ikke er tidsavgrenset sik ojevirksomheten er det. Måøy Havn er den nest størstefiskerihavna i andet. Gjennomsnittig bir det andet over kg fisk, hver eneste dag 300 dager i året. Dette forteer av det kommer et formidabet stort anta fartøy som ska ti og fra havna. Fiskeproduktene bir videreforedet og biff eksportert ut av havna igjen. Enten med båt eer med bi. Ti orientering hadde Forø en tibakegang i anda kvantum fisk på hee 31 o/o i Det hender også at containere bir hentet med bi fra Forø ti Måøy, fordi det ikke er nok varer i Forø for at containerbåten går inn ti Forø. 8.2 FJELLHALL: panene for videre utbygging av havna er det panagt å bygge fjeha. Denne haen vi gi store muigheter og kan nyttes både ti tørr, kjø og fryseager. en sik ha kan det agres mange sags varer og det er ve bare fantasien som setter grenser. 8.3 KONKLUSJON: Måøy Havn er en svært aktiv og mye brukt havn. Måøy Havn er den desidert største havna i fyket. For den kommersiee fåten er havne og kaiforhodene meget gode. Ny dypvanns kai er under oppføring i sentrum på 178 meters engde. Måøy representerer et av de tyngste fiskeritiknyttede mijø i Norge, med en fut integrert havn for å betjene en moderne fiskefåte og for å ta imot, behande og distribuere fisk og fiskeprodukter ti et nasjonat og ikke minst ti et internasjonat marked. Ved vag av sentrahavn må det vektegges havna sin viktighet som importog eksporthavn og at brukerne foretrekker å bruke denne havna. Videre må

24 man se på at havna har et potensiae for videre utviking og vekst for nye oppgaver. Dette har Måøy havn, og jeg viser ti b.a. panene om fjeha og muighetene dette gir. Dersom Stad Skipstunne bir reaisert, vi dette bare øke havna sine potensiae muigheter. Havna igger særdees godt ti for skipstrafikken. Vi oppever ikke av fartøy veger å gå forbi Måøy havn p.g.a. dårig vær, sik det skjer i Forø. Derfor kan vi si ~t Måøy havn er en bedre havn enn hva Forø er. 8.4 HAVNESTATISTIKK Kystverket 2. distrikt som omfatter fykene Rogaand, Hordaand og Sogn og Fjordane, har gitt ut en havnestatistikk i et eget hefte som heter: "Oversikt over fartøyanøp, bruttotonnasje, gods og passasjerer for Rogaand, Hordaand og Sogn og Fjordane ". Fra denne oversikten har jeg hentet en de ta som kart viser Måøy Havn, sin sterke posisjon Om havn. (Vi har dessverre ikke mottatt oversikt senere enn 1995.) Oversiktene kommer på de påføgende sider. 8.5 MÅLØY HAVN og FLORØ HAVN Oversikten fra Kystverket viser at Måøy har nær dobbet så mange skipsanøp som Forø har. Måøy har større mengder gods, bruttotonn og iandført fisk. Brukerne av havner i fyket, benytter Måøy havn, framfor Forø Havn. 8.6 CONTAINERE OVER MÅLØY HAVN: Containertrafikken_nver Måøy Havn har nær sammenheng med pris på å nytte container, kontra det å eksportere i buk. CONTAINERE (TEU) OVER MÅLØY HAVN: 1994: stk. 1995: stk. 1996: stk. 1997: stk FISKERIRETTLEDERENS GJØREMÅL Gjøremå er istet opp på side 32. Måøy, 14. mai 1998 Lars Terje Gotteberg (sign.)

25 24 HAVN ANLØ~ 1994 INNENRIKS!UTENRIKS!FISKE FARTØY ANLØP 1995,:,!INNENRIKS!UTENRIKS!FISKE ~~~~ FARTØY ITOTALT MALØY FLORØ (*) (#) (*) (#) 313 BERGEN STORD "..,.... C ~.$kic ', o~ STAVANGER EIGERSUND ' '4.596 KILDE: KYSTVERKET, 2. Distrikt: «Oversikt over fartøyanøp, bruttotonnasje, gods og passasjerer for Rogaand, Hordaand og 1 Sogn og Fjordane » Anøp av ferjer, okabåter og hurtigbåer er ikke tatt med i ovennevnte oversikt.

26 25 G.OOS (TONN}.. tnn:l..~n.o:;>:t: <~} I"]'~IM;I:. ::1 994/ ØG:. 1 :~:øs HAVN GODS (TONN) 1994 INNENRIKS UTENRIKS LOSSET LASTET IMPORT EKSPORT INNENRIKS LOSSET LASTET GODS (TONN) 1995 UTENRIKS IMPORT EKSPORT MÅLØY FLORØ BERGEN STORD ~ '; '!. ' ' ',..,. '..,': _ :...,:.... :. ::.,,,. :.;..::_:;:,:.:\ :_:.\:;.:::< '13.299~6{r:: i: ' i. _. :: ~ :: :~ i. ;:. >:. ";.:. ~ ''.. ~:. : ' :.': '" '89]98''., ~,~32.44~. 74:449. STAVANGER t EIGERSUND KILDE: KYSTVERKET 2. DISTRIKT "Oversikt over fartøyanøp, bruttotonnasje, gods og passasjerer for Rogaand, Hordaand, Sogn og Fjordane " ~849

27 STATISTIKK: FLORØ OG MÅLØY HAVN FOR 1994 OG ANØPI~ ~~O ~~gs~.?fj~[)w~~~0! 1;i.r':11~~f~ :; ri%~æ#g~~~ 26 MÅLØYHAVN (tonn) ,j (1997) FLORØ HAVN _(!onn) , (19971 Kide: Kystverket 2. Distrikt oversikten er tatt med: Ar;1øp og bruttotonnasje (BT) av: Innenriks, utenriks, fiskefartøy, ferje/okabåt og hurtigbåt. Gods (Tonn) Innand og utand Kide: Iandført fisk (tonn): Fiskeridirektoratet

28 FISKERIRETTLEDERENS GJØREMÅL: 27 Arbeidsoppgaver som er tiagt fiskeri kontoret (fiskerirettederen) er: Forvate ov om føring av fiskermanntaet Lineegnesentraer Kjøp sag av fartøy (utferdige kontrakter, skjøter, tingysing av pantebrev m.v.) Navneattester Skipsregisteret Rettedning om fiske i.h.t. akseoven Søknager om fritak/utsettese med miitærtjeneste og HVtjeneste for fiskere Rettedning om pensjon og sykepengerettigheter Erstat]ingssaker i.f.m. ojevirksomheten Forfatte og skrive div. søknader, kager, anker m.v. for fiskere ti div. myndigheter og andre instanser. Rettedning om føring av enke regnskap for fiskere ov om merverdiavgift m.v. Import av fartøy fra utandet (eksport av fartøy) Mijøvernsaker (vann, avøp, renovasjon og forurensingsspørsmå) Rettedning ti fiskere fra andre kommuner enn Vågsøy og Seje Lisenssøknader for fiske i andre ands soner. Kystsonepanegging Sekretærarbeid for Fiskerinemndene Oppysninger om rettedningstjenesten i fiskerinæringen Rettedning om ån og støtteordninger Saksbehanding og rettedning vedrørende Garantikassen for fiskere Forvatning av Merkeoven nns_aming av fangstdata/produksjonsstatistikk aks/ørret _Rettedningsoppgaver vedr. fiskeindustrien Utarbeiding av driftspaner for fiskere nnsaming av data for "Budsjettnemnda i Fiskerinæringen" Rettedning i tiknytning ti ov om detagese i fisket Rettedning om skoetibud/utdanning innen fiskerinæringen Rettedning for oppdrettsnæringen nye søknader Saksbehanding for den fykeskommunae og sentrae fiskeriadministrasjon. Areapanegging Havnepan F6rkvoteregistrering oppdre!!snæringa