A R S M E L D I N G l 9 8 7

Transkript

1 A R S M E L D I N G FISKERIRETTLEIAREN I HARAM, SKODJE, ØRSKOG OG VESTNES

2 1.~ r} ~-- j r' )1J.,..... ]. /J.. ~ / -c : c.1.. -f /J...[]'ffi' '". '., } \1., ) '\'1 \2.. ~..:..... t "'' '\,, -.de-.. '-, ' '.. '!J~ ' \.-.~.. ' ' ' ',., 4cA-, r i ==~- : -KoiTITfegr:ense! : ;rd)<~~:-':~j ~. :,.,.

3 F O R O R D Anno. februar 1986 titrådte underskrivne stiinga som fiskeriretteiar for kommunane Haram, Skodje, Ørskog og Vestnes. I fygje ov om retteiingstenesten i fiskerinæringa, og 10 i instruks for fiskeriretteiare, ska fiskeriretteiaren utarbeide årsmeding med oversikt over dei uike gjeremå ved fiskerikontoret det føregåande år. Årsmedinga ska gi ei~ anvendeeg bide av utvikinga innan distriktes fiskerinæring i beretningsåret. Den repesenterer som sådan eit viktig hjepemidde i sakshandsaminga for fiskerinemnda og fiskeriretteiar, og venteig også for kommunepoitikere i sitt arbeid med næringsverksemd. Årsmedinga er utarbeidet av underskrivne fiskeriretteiar, og den er i tråd med Fiskeridirektoratets oppegg for ''standardioering av årsmeingar for fiskeriretteiare". Brattvåg, september 1988 Oav J. Faa

4 i] F-ISKE-R-1-R-E~f-;;E-IAR-EN ---- HARAM, SKODJE, ØRSKOG OG VESTNES Fiskeridirektoratet Kontor for rettedning/informasjon Postboks BRATIVAG Teefon (071) BERGEN Dykkar ref. J. nr. 9 4/8 8 Arkiv nr Dato 3 O O Årsmeding for 1987 frå Fiskeriretteiaren i Haram kommune m.f. Vedagt oversendes årmeding for 1987 frå Fiskeriretteiaren i Haram, Skodje, Ørskog og Vestnes (./.). Med hesing tm~

5 I N N H A L D S L I S T E. RETTLEIINGSTENESTA SI VERKSEMD OG FUNKSJON Side :F'iskerikon to're t Personaet Korrespondanse Retteiing og informasjon Møteverksemd/viktige prosjekter Detakese i utvag, nemnder, råd og komiteer Fiskerinemnder Møteverksemd i fiskerinemndene SYSSELSETTINGA I FISKERINÆRINGA 2.. Syssesetting i fisket Syssesetting i foredingseddet Syssesetting i oppdrettsnæringa FISKEFLÅTEN Merkeregisteret Krinsvis fordeing av fiskefåten Konsesjonsbidet for kommunane Likviditetssituasjonen i fiskefåten FOREDLINGSSEDDET Fiskebedriftene Råstoff, produksjon og kvantumsutviking 24 25

6 5. FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR Side Oppdrett av matfisk og settefisk (aks og aure) Oppdrett av andre marine fiskearter og skjeidyrking LÅNE- OG FINANSIERINGSKJELDER 6.1. Statens Fiskarbank 6.2. Andre åne- og finansieringskjeder FISKERINÆRINGA KONKLUSJON/SAMANDRAG 36 VEDLEGG A: Tabe 3.1: Merkeregisterdata pr for kommunane Haram, Skodje, Ørskog og Vestnes : Krinsvis fordeing av fiskefåten pr Haram kommune VEDLEGG B: Kartspesifikasjonar

7 - -. RETTLEIINGSTENESTA SI VERKSEMD OG FUNKSJON 1.1. Fiskerikontoret. Haram er kontorkommunen ti fiskeriretteiaren. Fiskerikontoret har sitt okae i andre høgda i Sunnmørsbankens bygg i Brattvåg. Lokaet tifredsstier ikkje dagens krav ti kontorstandard. Med eit netto area på berre 20 kvm., er det også ite og uhensiktsmessig som arbeidspass. Dette fordi ein må ta i betraktning det reativt store retteiardistriktet som ska betjenes herfrå, og dessutan at kontorromet fungerer som møteokae for fiskerinemnda i Haram. Inventaret som tidømes skrivebord og skap m/hyeseksjonar er tidegare brukte ting som aereie var i dåreg tistand då det vart innkjøpt hit. Når det gjed arkivskapet så vart det innkjøpt nytt i 1986 og er såeis av god standard. Kontorteknisk utstyr er nytt og av god standard, og det forefinnes på kontoret i naudsynt omfang. Kontoret vart utstyrt med PC i Personaet. Fast bemanning er kun fiskeriretteiar då kontoret er såkaa "einmanns" betjent. Underbemanninga på kontoret har ført.ti ein stressande arbeidssituasjon med tidømes stort arbeidspress og eit urimeeg høgt anta overtidstimar, utan høveeg form for kompensasjon, i dei 2-åra fiskeriretteiaren har vare tisett i stiinga. Retningsgivande for kontorets verksemd er instruks for fiskeriretteiare, fastsatt i medhod av ov nr. 42 av 11. juni 1982 om retteiingstjenesta i fiskerinæringa Korrespondanse. Av brevjournaen for inn- og utgåande skriv for fiskerikontoret i

8 - 2 - Haram, Skodje, Ørskog og Vestnes framgår føgjande antasfordeing dei siste 2 år: År 1986 o. -a-vs 1987 o -a-vs 1988 o -a-vs Ant. inng. skriv u tg. skriv Ant. totat I medingsåret auka den totae mengde av inn- og utgåande skriv med 17%. Anta utgåande skriv i 1987 er 520 stk., d~ v. s. 62% av den totae mengde skriv Retteiing og informasjon. Det er både i medingsåret og i 1986 registrert stadig aukande behov for veiedning og informasjon ti næringa sine utøvere..s. Møteverksemd/viktige prosjekter. Fiskeriretteiaren har i medingsåret hatt' ein betydeeg de møteverksemd, både i og utanfor tenestedistriktet. Ein kan her eksempevis nemne: - Detakese i årsmøte ti Sunnmøre Fiskarag - Detakese i årsmøte ti Romsda Fiskarag - Detakese m/orientering i Grytes tranda Fiskarag - Detakese i årsmøte ti Romsda Notfiskarag - Detakese i årsmøte ti Møre og Romsda Skjedyrkarag - Tiretteegging/organisering av "sikkerhetsoppæring for fiskare" - kurs i Brattvåg. - Detakese i "seminar om enka" - Detakese i "havteineseminar" - Reise ti oppdrettsmessa Aqua-Nor '87 - PC-kurs ved Fiskeridirektoratet i Bergen

9 - 3 - Av reativt store og viktige prosjekter ~ distriktet som.. har engasjert fiskeriretteiaren i medingsåret, kan ein ti dømes nemne: - Havbrukspanen i Møre og Romsda - utsending av spørjeskjema m/føgjeskriv - innsaming av data ti Fykesmannen (Næringsavdeinga i Mode). - Terskefjordprosjektet i Møre og Romsda - beregning av forureiningstiførser i Haram kommune. - Utarbeiding av "Brukspan for vassdraga i Haram" - i samarbeid med Landbrukskontoret i Haram. Registrering av sjukdomspagar i oppdrettsnæringa i kommunane Haram, Skodje, Ørskog, Vestnes, Rauma og Nordda - oppdrag for Fiskerisjefen i Møre og Romsda. - Undersøkese av tibud vedr. veiedningsteneste/avtaer om faste veterinærbesøk for oppdrettsnæringa - oppdrag utført etter forespurnad frå Norske Fiskeoppdretteres Forening og omfatter heie retteiardistriktet, samt Giske, Sykkyven og Stranda kommune. - Budsjettnemnda for fiskerinæringa - ønsemdgranskingar 1987 for kystfiskefarty under 13 m. - Synfaring/registrering av akvakuturanegg - kartfesting av okaitet (UTM-koordinater) i kommunane Haram, Skodje, Ørskog, Vestnes, Rauma, Nordda og Storda Detakese i utvag, nemnder, råd og komiter. Merkeovens tisynsmann:' I henhod ti instruks for fiskeriretteiare $ 6, ska fiskeriretteiaren inneha stiinga som merkeovens tisynsmann. For tida fungerer fiskeriretteiaren som merkeovens tisynsmann i kontorkommunen, d.v.s. i Haram, samt Vestnes kommune. Arbeidet består i å hode merkeregisteret ajour, skrive ut merkebrev ti fartøyeigare, foreta endringer i merkeregisteret og ekspedere dette vidare ti Fiskerisjefen i Møre og Romsda.

10 - 4 - Fiskarmanntasnemnda. I henhod ti instruks for fiskeri retteiare $ 2 ska fiskerit etteiaren føre manntaet for fiskare og fangstmenn m. v. i kontorkommunen, samt andre deer av tenestedistriktet der dette bir bestemt. For tida fungerer fiskeriretteiaren som manntasførar for distrikts-kommunene Haram, Skodje og Ørskog. Vestnes kommune har eigen manntasførar Fiskerinemnder. Fiskerinemnda er statens fagorgan for retteiingstenesten i kommunen, og er ei. kommunat oppvad nemnd. Dei sittande fiskerinemndene er vad for perioden , og består av føgjande medemar og varamedemar i kontorkommunen: Haram fiskerinemnd. Leiar: Sigmund F em 6293 Longva Nesteiar: Hege Homeseth 6265 Vat_ne Medem: Steinar Kjærstad 6292 Kjerstad Medem: Sebjørn Vestre 6270 Brattvåg Medem: Sivert Fjørtoft 6294 Fjørtoft,: Varamedemar: Hans P. Tomren 6290 Haramsøy Leif J. Hidre 6272 Hidre Oddvar Urkeda 6265 Vatne Eiert Vostad 6280 Søvik A rne o. Fjørtoft 6294 Fjørtoft I dei øvrige kommunane i distriktet er medemane i fiskerinemndene ista opp sik:

11 - 5 - Fees fiskerinemnd - Skodje, Ørskog, Nordda og Storda. Leiar: Lars Giskeødegård 6260 Skodje Ne:steiar: Leif Ny bø 6240 Sjøhot Medem : Gerd Eikremsvik 6260 Skodje Medem: Norma Rødset 6250 Storda Medem: Havard Tafjord 6213 Tafjord Fees fiskerinemnd - Vestnes og Rauma. Leiar: Oav H. Aas 6390 Vestnes Nesteiar: Rof Larsen 6393 Tomrefjord Medem: Grete Eik 6394 Fiksda Medem: Per Gunnar Vods et 6386 Måndaen Medem: Ivar Hosether 6350 Eidsbygda Fiskerinemndas verksemd er bestemt i ov om retteiingstenesten som trådte i kraft 11. juni Saker som har å gjere med Statens Fiskarbank er underagt særov. Fiskeriretteiaren forbereder saker for-og er sekretær for fiskerinemndene, samt bestemmer når møter ska verte hadne Møteverksemd i fiskerinemndene. I Haram kommune er det hade 10 møter i fiskerinemnda i medingsåret med ei sama møtetid på 4 5 timar. Totat vart det handsama 76 saker. Fiskerinemnda for Vestnes og Rauma har i rredingsaret hade ei t t møte med tota møtetid på 2 timar. På møtet vart det handsama 5. saker. Fees fiskerinemnd for Skodje, Ørskog, Nordda og Storda har hade eitt møte med ei sama møtetid på /2 time. På møtet vart det handsama 5 saker, derav 4 referatsaker.

12 - 6 - Dei sakene som i at er handsama i fiskerinemnda i kontorkommunen i perioden er ista opp med føgjande fordeing: Tab. nr.. 8. Saker handsama i Haram fiskerinemnd i perioden : Statens Fiskarbank Konsesjonssaker (fiske) 5 6 Ervervsøyve ti fiskefartøy 5 6 Fiskeoppdrett Skjedyrking 32 Fykespaner/saker Kommunae saker 3 13 Oje saker 2 Manntassaker 12 6 Andre saker 6 13 Tisaman Under "andre saker" finner ein b.a. ref.saker, og består i det vesentege av saker som er handsama administrativt i perioden. Som det framgår av tabeen har det vare ein nedgang i saksmengden i 1987 samanikna med med i fjor. 28% totat sett. Nedgangen syner seg hovedsakeeg under saker ti Statens Fiskarbank, skjedyrking og manntassaker.

13 SYSSELSETTINGA I FISKERINÆRINGA 2.1. Syssesetting i fisket. Fiskarmanntaet brukes som indikator på syssesettinga innan fisket. Fiskarmanntaet omfatter personar som driv sjøfiske, kva - eer sefangst. Medrekna er også mannskap på fiskebåtar sjøv om dei ikkje tek direkte de i fisket, tidømes stuertar, maskinistar m.v. Regane for oppsett av fiskarmanntaet er endra etter ov av 11. juni 1982 om retteiingstenesta i fiskerinæringa. Forskrifter fastsatt 26. september 1983 av Fiskeridepartementet sett bestemte krav ti tid i fiske og ti minimum inntekt i fiske. Manntaet ska vere organisert i to deer, bad A og bad B. Bad A ska vere eit register over personar som har fiske eer fangst som biyrke. Bad B ska vere eit register over personar som har fiske eer fangst som hovudyrke. Fiskarmanntaet. I nedanståande tabeer er fiskarmanntaet oppsett for kvar kommune i retteiardistriktet og syner manntasførde fiskarar fordet på adres grupper. og fiske eer fangst som evevei i tidsrommet 1985 ti ~raa referer ti 31/12 kvart år.

14 - 8 - Tabe 2.1: Fiskarmanntaet i Haram kommune - fiskarar fordet etter adersgrupper og fiske som evevei i tidsrommet 1985 ti Ar Inn og Totat deing over 1985 Bad A Bad B Totat Bad A Bad B Totat Bad A Bad B Totat Kommentarer. Som det går fram av tabe 2.1 har taet på manntasførde fiskarar auka i tidsrommet 1985 ti I tidsrommet har det vare ein auke totat settpå 28 personar på B-manntaet, medan A-manntaet har hatt ein auke på 23 personar. Rekrutteringsmessig kan ein såeis registrere ein oppgang i medingsåret samanikna med Det positive i denne

15 s ama-nhe-ng--e-r- t-t-v-i-k-1-~n-ga---±--a-der ssama n set-t.tn-ga -c:rv--fts karar i Ha-ram. Adersgruppene under.40 år var totat sett. i 1985 ca. 60% og i 1987 ca. 61%. Ser ein på utvikinga for B-fiskarar utgjorde denne adersgruppen i 1985 ca. 64% medan den i 1987 var auka ti ca.68%. Tabe 2.1.1: Fiskarmanntaet i Skodje kommune- fiskarar fordet etter adersgrupper og fiske som evevei i tidsrommet 1985 ti År Inn og deing over Totat 1985 Bad A 3 2 Bad B Totat Bad A 3 2 Bad B Totat Bad A 2 Bad B 2 19 O ,. Totat 2 19 O I Skodje kommune er taet på manntasførde fiskarar redusert noko i tidsrommet 1985 ti 1987, totat 5 personar. Adersgruppene under 40 år utgjorde tisaman for A- og B-fiskarar ca. 70 % i 1987 medan taet for B-fiskarar var ca. 79%.

16 Tabe 2.1.2: Fiskarmanntaet i Ørskog kommune - fiskarar fordet etter adersgrupper og fiske som evevei i tidsrommet 1985 ti År Inn og Totat deing over 1985 Bad A Bad B 4 7 Totat 4 7 Bad A Bad B O Totat O 1987 Bad A Bad B Totat Som det går fram av tabe i Ørskog kommune. er det eit ite anta fiskarar

17 Tabe 2.1.3: Fiskarmanntaet i Vestnes kommune - fiskarar fordet etter adersgrupper og fiske som evevei i tidsrommet 1985 ti År Inn og Totat deing over 1985 Bad A Bad B Totat Bad A 3 4 O Bad B Totat Bad A Bad B Totat O Dei siste tre åra har anta fiskarar i Vestnes auka betydeeg. For B-fiskarar auka antaet med 25 personar (ca. 28%). Totat sett var det ein auke på 28 personar (ca. 29%). Anta B-fiskarar i adersgruppene under 40 år utgjorde ca. 76%, totat sett i 1987.

18 S-ys-se-.1-se-t-t-i-ng-i--fored-ing s-1-edde-t-. Tab.nr Syssesetting i foredingseddet i Haram. Hetids tisette Detidstisette Anta årsverk Ar Menn Kvinner Totat Menn Kvinner 'I'otat Menn Kvinner Totat 1985, ' Bi I begrepet hetidstisette regnes personar som er i arbeid ved eit av kommunens foredingsanegg i minst 10 mdr. pr. år. Arbeidsfritt som føgje av produksjonsstopp regnes ikkje som fradrag i denne samanheng. Som tabeen syner har det vore ein vesen~~g auke (ca.9% totat) i syssesettinga i foredingseddet i tidsrommet 1986 ti Med hetids- og detidstisette utgjør syssesettinga i medings- året ca. 87 årsverk. Denne auken skydes nyetabering av eit anegg~ Eit karakteristisk trekk i syssesettinga i foredingseddet er at kvinner dominerer i anta når det gjed detidstisette. Det er itt vanskeeg å si om denne trenden vi oppretthodes/ fortsette eer om det i.framtida vi verte feire kvinner i hetidsstiingar.

19 Syssesetting i oppdrettsnæringa. Tab.nr. 2.3: Syssesetting i oppdrettsnæringa i Haram. i Hetids tisette Detidstisette Anta årsverk År Menn Kvinner Totat f'enn Kvinner 'I'otat Menn Kvinner Totat ,5 1, ,5 1, Oppdrettsnæringa i Haram syssesatte i personar på heog detid, noko som utgjorde ca. 11 årsverk totat sett. _Samanikna med 1985 er dette ein auking på 5 personar - 4 årsverk. Aukinga i anta syssesatte har si årsak i tideing av matfiskkonsesjon Tab.nr : Syssesetting i oppdrettsnæfinga i Skodje. Hetids tisette Detidstisette Anta årsverk År Menn Kvinner Totat Menn Kvinner Totat Menn Kvinner Totat I skodje kommune var det i 1987 syssesatt 23 personar på he- og detid, noko som utgjorde ca. 11 årsverk. Samanikna med 1985 er dette ein auke på 8 detidstisette personar - 2 årsverk.

20 Tabe 2.3.2: Syssesetting i oppdrettsnæringa i-ørskog. Hetids tisette Detids tisette An ta årsverk Ar Menn Kvinner Totat Menn Kvinner 'I'otat Menn Kvinner Totat , ,5 0, '5 0,5 3 I Ørskog kommune var det i 1987 syssesett 10 personar på heog detid, noko som utgjorde ca. 3 årverk. Det.har ikkje skjedd nokon endring i anta syssesette i tidsrommet 1985 ti Tabe 2.3.3: Syssesetting i oppdrettsnæringa i Vestnes. Hetids tisette Detids tisette An ta årsverk Ar Menn Kvinner Totat Menn Kvinner Totat Menn Kvinner Totat. 198: Vestnes kommune hadde 2 personar syssesett i oppdrettsnæringa i 1987, totat 2 årsverk. Desse to p~r~on~n~ Va~ i 1987 mest beskjeftiga med aneggsarbeide i samband med etab~ring/bygging av settefiskanegg. Tideing av konsesjon skjedde i oktober '86. Ein gjer merksam på at anta syssesette presantert i tab nr. 2.3, 2.3.1:, , og omfatter kun v~rkse~ ved matfiskanegg og settefi~ka~egg. Oppdrett av skadyr og andre ma.r1ne f1skeartar enn aks og aure er kkje tatt ~d.

21 ~-- HARAM 1987 Lengde i meter Anta fartøyer Bygge år Status pr. / Avgang Status Tigang pr.31/12 : Før U opp gitt Under , L{) , , " , z f:i E-i,:::C ~ ~ f:i ~ Cf) H ~ Over 50 Totat 5 79 i O O M Tab Merkeregisterdata pr

22 SKODJE 1987 Lengde i meter Anta fartøyer Byggeår Status pr.1/1 Avgang Status Tigang pr.31/12 Før U opp gitt Under ,9 1..0,..., 15-24, , ,9 Over 50 Totat ! Tab Merkeregisterdata pr

23 ØRSKOG 1987 Lengde i meter Anta fartøyer Bygge år Status pr.1/1 Avgang Status Tigang pr.31/12 Før U opp gitt Under ,9 - r , , ,9 Over 50 Totat i Tab Merkeregisterdata pr

24 VESTNES 1987 Lengde i meter Anta fartøyer Bygge år Status pr. / Avgang Status Tigang pr.31/12 Før U opp gitt Under ,9 2- co , , ,9 Over 50 Totat Tab Merkeregisterdata pr

25 r- co. HARAM KOMMUNE 0'\ N,...j o,...j M C! Sted, Storeik i meter Under Om 10-14,9m 15-24,9m 25-34,9m 35-49,9m Over SOm ~ Q)..j.J ofo...; Lepsøy Q) ~ Haramsøy Cf. r-i 4- Femsøy > Cd Fjørtoft OI,...j ~.,.., Brattvåg/Heandshamn ; Q) 'O Hidre 1--1 o 4- Søvik/Gamem 4 Cf. r-i > Vatne/Grytestranda/ Cf. ~ Vestrefj./Tennfj. r-i 1--1 ~ N. M.,o Cd 8

26 Kommentarer ti fartøyutvikinga. Haram: Som det framgår av tabe 3.1 er det i Haram pr registrert i at 84 farty. Pr var antaet 79. Det har atså vore ein netto tigang på totat 5 farty dette året, derav 3 farty i storeiksgruppene over 10 m engde. Tigangen innbefatter b. a. 3 nybygg, derav eit autoine/ teine fartøy i storeiksgruppen 10-14,9 m og 2 moderne fabrikktråere med ombordproduksjon av fangst. Største engde på desse fartya er h.h.v. 56 m og 65.5 m. I tiegg ti produksjon av frossen fiet har dei også utstyr for produksjon av mjø. Tinærmet 55% av fiskefåten i Haram består av farty i storeiksgruppene over 10 m. Dersom ein samaniknar denne %-vise andeen med 1986 (status 1/1), kan det oppyses at då var 50 % av fartya i storeiksgruppene over 10 m. Atså ein auke på 5% i nemnte tidsrom. Dette har samanheng med at det i 1986 vart setta 15 farty i gruppen under 10 m då eigarane ikkje var manntasført og såeis ikkje tifredsstite krava ti å ha fartya i merkeregisteret. Når det gjed fiskefåtens standard og aderssamansetning har ein registrert ei reativt positiv utviking dei siste to åra. Stort sett kan ein si at den etter kvart er begynt å bi tifredsstiande. Som det framgår av tabe 3.1 er ca. 69% av fartya i storeiksgruppene over 10 meters engde bygd etter 1970, totat sett. Både i 1986 og 1987 har det bandt fiskarane vore vist stor interesse for ombygging/modernisering og utskifting av båtar. Tabe 3.2 syner krinsvis fordeing av pr fiskefåten i Haram

27 Skodje, Ørskog og Vestnes: I medingsåret har det ikkje vore dramatiske endringar i fåtestrukturen i dei øvrige kommunane i distriktet. I Skodje var det pr registrert i at 15 farty, samtege av desse var "sjarker" under 10 meters engde. Som det framgår av tabe 3.1 har det vore ein netto nedgang i denne storeiksgruppen på 3 farty. 53% av fartya var bygd etter Ørskog kommune syner same trend i fåtestrukturen, og det har heer ikkje her vore endring dei siste 2-åra. I at var det registrert 12 farty og samtege av desse var under 10 m. 33% av fartya er bygd etter I Vestnes kommune var det pr registrert i at 23 farty, 21 av desse var i storeiksgruppen under 10 m. Dette tisvarer ca. 91% Dersom ein ser på aderssamansetninga, var ca. 52% av fartya bygd etter 1970, totat sett. Storeiksmessig kan det sjå ut som fiskefåten i desse tre kommunane ikkje vi endre seg vesenteg i dei første komande åra. I medingsåret samt 1986 har det vore registrert iten interesse bant fiskarane for kontrahering av større fiskebåtar i kommunane Skodje, Ørskog og Vestnes.

28 Konsesjonsbi~et for kornmunane. Tab.nr. 3.3: Konsesjonar og fiskeøyve fordet på kommuner pr og endring frå 1986 i parantes. Kjede: Fiskeridirektoratet Kommune Torsk Vassid Ind. Reke Ringnot Bris. Loddetr. Snurrev. Sum Haram 5 (+) 2 (-1) 6 3 (-) 4 (-) ( +) _22 Skodje Ørskog Vestnes Totat Torsk: Torsketråkonsesjon Vassid: Løyve ti å drive tråfiske etter vassid Ind.: Industritråkonsesjon Reke: Reketråkonsesjon Snurrev.: Konsesjon,for fiske ræd snurrevad (midertidig konsesjonsordning). Ringnot: Ringnotkonsesjon Bris.: Brisingøyve Loddetr.: Løyve ti avgrensa tråing etter komue og tråfiske etter odde og poa~torsk. Kommentarer ti konsesjonane. Som det framgår av tabeen er det i at 23 konsesjonar og øyve fordet på kommunane i retteiardistriktet, derav har Haram 22~ medan Vestnes har ein konsesjon for fiske med snurrevad. Ein gjer merksam på at eit og same fartøy kan ha feire konsesjonar, tidømes industritråkonsesjon og øyve ti å drive tråfiske etter vassid. I tiegg ti ovannemnte konsesjonar har Haram to farty med konsesjon for drivgarnsfiske etter aks, medan Vestnes har eit fartøy, totat 3 farty.

29 Likviditetssituasjonen i fiskefåten. Likviditetssituasjonen for fiskefåten kan best beskrives ved å anvende anta søknader om betaingsutsettese ti Statens Fiskarbank i perioden Men også anta søknader om ikviditetsån ti banken i eit definert tidsrom kan brukes som indikator på ikviditetssituasjonen, dersom det er avsett/ stit midar ti disposisjon for ikviditetsån. Ved utgangen av medingsåret føreå 9 søknader om betatingsutsettese ti Statens Fiskarbank, medan det i 1986 var 3 søknader. Av dei tre fartya som søkte avdragsutsettese i 1986, var det to ringnotfartøy og ein tråar med torsketrå konsesjon. I tiegg ti dette føreå det også søknad frå eitt fartøy om ikviditetsån. Av dei 9 søknadane om avdragsutsettese som føreå i medingsåret, føreå 5 stk. frå tre ringnotfartøy, d.v.s. at to fartøy har søkt om avdragsutsettese to ganger i øpet av året. Dessutan føreå tre søknader frå to tråfartøy, hhv. ein ferskfisktråar og ein større tråar, begge med torsketråkonsesjon. Og ti sist føreå det søknad frå eit større garn/ine fartøy. Det føreigg ikkje registreringar om betaingsutsettese frå far~. tøy i storeiksgruppene under 15m i tidsrommet Utifrå ovannemnte registreringar/oppysningar kan ein generet si at ikviditetssituasjonen for kommunen /es fiskefåte varierer både når det gjed storeiksgrupper og/eer etter kva sags fiske dei enkete fartøygruppene driver. Såeis vi ein spesiet peike på dei vanskeegheiter ringnotfåten har oppevd i samband med samanbråtet i oddebestanden i Barentshavet. Ein positiv tendens i denne vanskeege situasjonen er at prisane på oje og mjø syner auking i medingsåret.

30 FOREDLINGSLEDDET 4.1. Fiskebedriftene. Tab. nr. 4.1: Anta! tiverkingsverksemder (andanegg) i 1986 og Kommune År Tota Fiet/ Fcys Tørrfisk Satfisk Kippfisk Sidoje/ Mjø Reke Haram ~ ~ Skodje ~ ~87 Som det framgår av tabeen har vi i at 8 fiskeforedingsanegg i Haram, ~erav eittnytt anegg med produksjonsstart våren ~87. Skodje har eit anegg som er tiknytta oppdr~ttsverksemd. Dei enkete bedriftene i distriktet er okaisert sik: Brattvåg: Heandshamn: Grytestranda: Lepsøy: Fjørtoft: Rognes Fisk A/S, adr. Brattvåg Gjendemsjø Fiskeprodukter, adr. Brattvåg Egi Vestre A/S, adr. Heandshamn, Brattvåg Grytestfanda Fiskeindustri A/S, adr. Vatne Ingof Engeset A/S, adr. Vatne Lepsøy Fiskeindustri A/S, adr. Kjerstad Arne O. Fjørtoft, adr. Fjørtoft Femsøy: Karsten Fem, adr. Longva og ti sutt Stette i Skodje: Stettefisk A/S (matfisk), adr. Skodje~

31 Råstoff, produksjon, kvantumsutviking. Tabe 4.2.1: Iandført kvantum bunnfisk og skadyr i Haram kommune (tonn rund vekt) og verdi kr). * Fiskesag Anvendese Lange/ Torsk Sei Hyse Brosme Annet Totat Fersk Frys. Sat. Heng. Annet Fiskeredskaper Skadyr Garn/ Line Juksa Not Trå Sn. vad.annet Verdi Kvantum Verdi Kjede: Fiskeridirektoratet Kommentarer. Bunnfisk. Tota kvantumstigang av bunnfisk i Haram kommune i reduksjon på ca. 3% samanikna med syner ein Torskekvantum iandført i 1987 utgjør ca. 42% av det totae iandførte kvantum. Dette er ein auke på ca. 16% samanikna med 1986.

32 For det iandførte kvantum sei kan ein registrere ein tinærmet reduksjon (ca. 15%) samanikna med året før. Seien utgjorde i 1987 ca. 31% av det totae kvantum mot ca. 46% i Årets hysekvantum utgjorde ca. 4% av det totae kvantum. er ein reduksjon på 2,5% samanikna med Dette Det iandførte kvantum ange og brosme i 1987 utgjør ca. 22%, medan det i 1986 utgjorde ca. 19% av det totae kvantum. Dette er ein auke på 3%. Iandført kvantum andre fiskesag utgjør i 1987 bare 1% av det totae kvantum, medan det året før utgjorde over.2%. I betegnesen"andre fiskesag"er også tatt med steinbit og uer. Bedriftenes produksjon og anvendese var i 1986 og 1987 basert på dei tradisjonee tivirkingsspektra. Av det totae kvantum 1987 gikk 8% ti fersk anvendese, ca. 63% ti frys/fiet og ca. 29% gikk ti sating. Samanikna med 1986 utgjorde des se tivirkingsformer%-vis sik: 'Fersk anvendese ca. 5%, frys/fiet 59% og sating ca. 36% av det totae iandførte kvantum. Atså har fersk anvendese auka (3%) samanikna med Anvendesen frys/fiet har auka med 4%, medan det har vore ein reduksjon i anvendesen sating på 7% samanikna med Reidskapstyper. Mesteparten av bunnfisken vert fanga med garn/ ine og trå. Av det totae iandførte kvantum i 1987 er ca.26% fiska på garn/ine,medan heie 74% med trå. Garn- og inefangstane har auka itt (ca.2%) dette året samanikna med 1986, medan tråfangstane har hatt ein svak reduksjon.(1%), totat s~tt :L memnte tidsrom.

33 Verdien av totat oppfiska kvantum bunnfisk auka i 1987 med 17% samanikna med året før. Verdien i 1987 utgjør tinærmet 77,4 mi. kronar, medan den i 1986 utgjorde tinærmet 69 mi. kroner. Skadyr. I 1987 er det iandført 878 tonn skadyr, medan det i 1986 var iandført 799 tonn totat sett. Dette er ein auke på ca. 10% samanikna med året før. Verdien av det totae iandførte kvantum skadyr er i 1987 tinærmet 15 miionar kronar, medan verdien i 1986 var 14 mi. kronar. Dette er ein auke på ca. 7% samanikna med Peagisk fisk. Tota kvantumstigang av peagisk fisk, vesenteg beståande av makre/pir, feitsid, vintersid.og odde, er i 1987 i Haram kommune tonn, medan det i 1986 var iandført tonn. Dette er ein reduksjon på over 7% samanikna med året før. Verdien av totat iandført kvantum peagisk fisk i Haram kommune er i 1987 tinærmet 5 mi. kronar, medan verdien i 1986 var ca. 6,3 mi. kronar. Dette er ein verdimessig reduksjon på 22% samanikna med 1986.,. Det at vesentege av iandført kvantum av peagisk fisk er fiska med not. For kommunane Skodje, Ørskog og Vestnes er det reativt iten fiskeriaktivitet i"tradisjone betydning" både når det gjed iandført fiskefangst og tivirkingsverksemd på and. Kommunane er difor uteatt i årsmedinga i denne samanheng. * Ein gjer merksam på at fangststatistikken ovanfor (side 25) er kjørt ut på eit ukorrigert datagrunnag. Taa over iandført kvantum fisk må diforforeøpig vurderast og/eer sjåes på med varsemd. Fiskeriretteiaren vi opprrode esar eer brukar ti å sjå på desse taa som eit "grovt ansag".

34 FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR 5.1. Oppdrett av matfisk og settefisk (aks og aure). I at vart det i Møre og Romsda i 1986 tidet 14 konsesjonar for matfisk, herav 13 i den nasjonae tideingsrunde for 1985 og og 1 som anke frå Av dei 13 fikk Haram som vist i tab.nr.5.1. Tabe 5.1: Matfiskkonsesjonar Kommune An ta Oppdret~svoum ( m ) Auke i oppdrettsvoum frå ti Haram (tidet jui~86) Skodje Ørskog Vestnes Totat Tabe 5.1.1: Konsesjonar for settefisk (smot) Kommune An ta Kapasitet settefisk x stk. Auke frå ti Haram O (tidet jan. '86) Skodje Ørskog 2 Vestnes (tidet 600 (tidet nov. '86) okt. ~86 Totat

35 Taa for kvantum sakter kio og verdi i kronar for matfisk-. anegg, samt taa for uttak (anta stk. smot) og verdi i kronar i settefiskanegg i 1986 og 1987 er som vist i tabe nr Tabe 5.1.2: Omsetning - matfisk- og settefiskanegg i 1986 og 1987 (kio sakter (rund) vekt, kronar) og smotuttak i stk. og kronar. MATFISKANLEGG: kommune ant sakt i kg ant sakt i kg an aks ørret an aks ørret Haram Ørskog Skodje I Vestnes kommune er det som n:emnt ingen matfiskanegg. MATFISKANLEGG: kommune ant verdi i kr ant verdi i kr an aks ørret an aks ørret Haram Ørskog Skodje SETTEFISKANLEGG: Kommune Ar uttak i stk. verdi i kr aks ørret aks ørret Haram ~ I ~ Skodje ~ ~87 I kommunene Ørskog og Vestnes var det ingen settefiskanegg som hadde produksjon i

36 Kommentarer. Ved utgangen av 1987 var det i at 11 oppdrettskonsesjoner i distriktes kommuner, 6 for matfiskoppdrett og 5 for settefisk. Desse konsesjonane er okaisert sik: Matfisk.: Haram. Brødr. Aarsæther A/S 2 A/S Søvfisk 3 A/S Gad aks Vestrefjorden,v/Eik Longvafjorden, Haramsøy Fjørtoftfjorden, Fjørtoft Skodje 4 K/S Mauren Laks A/S ex.amkov Mink og Laksefarm 5. A/S Stettefisk Mauren, Skodje Stettevika, Skodje Ørskog 6. Oppdrettsaks A/S Ørskogvika, Sjøhot, at. ok.,grytafjorden i Haram Settefisk: Haram. Brødr. Aarsæther A/S Vestrefjorden, V/Eik Skodje 2 Gomset Fiskeoppdrett A/S Honningdasvågen,v/Gomset \,. Ørskog 3. Havard Eide 4. V aks å Settefisk A/S Storfjorden, v/vestreeva Storfjorden, vjvaksvik Vestnes 5. Sætre Settefisk A/S ---- Tresfjorden, v/daugstad Som sagt fikk Haram matfiskkonsesjon i den nasjonae tideingsrunden for Konsesjonen (8.000 m 3 ) vart tidet A/S Gadaks på Fjørtoft i jui mnd. '86. Trass i at okaiteten er værhard, er no anegget kome godt igang med drifta. Eigarane regner med at aneggets voumkapasitet vi verte fut utnytta i øpet av. havår I Haram er det no. 3 matfiskanegg i drift, medan det var 2 anegg som hadde produksjon i både 1986 og 1987.

37 Som det framgår av tabe 5.1 er det i medingsåret tidet/ etabert 6 matfiskkonsesjonar/anegg i distriktes kommuner, noko som tisvarer eit oppdrettsvoum på m 3, totat sett. I Haram kommune var det i 1986 eit utnytta oppdrettsvoum på m, medan det i 1987 er utnytta m. Totat sett tisvarer dette ein auke i kapasiteten på 35% samanikna med året før. I 1986 var det sakta ca kio aks og kio ørret, medan det i 1987 er sakta kio aks og kio ørret, som vist i tab. nr Dermed auka totat kvantum sakta matfisk med 91% for dei to anegga som hadde produksjon i tidsrommet 1986 ti utgangen av Verdien av det produserte kvantum oppdrettsfisk auka i same tidsrom med i at ca. 138%. Ein forventar auka omsetning av matfisk i Haram kommune då det enno er anegg med edig kapasitet som ska bygges ut, og som trueg vi verte utnytta kommande år. I Skodje kommune er det eitt matfiskanegg som er i drift og har produksjon, og det var utnytta m 3 i både I 1986 var det totat sakta 162 tonn aks, medan det i 1987 er sakta 178 tonn. Dette tisvarer ein auke på 10% i tidsrommet Verdien av det produserte kvantum oppdrettsfisk auka i same tidsrom med i at ca. 31%. I Ørskog kommune er det' eit anegg som er i drift og produserer matfisk, og det var utnytta m 3 i både I 1986 var det totat sakta 38,4 tonn aks og 64,6 tonn ørret, medan det i 1987 er sakta 102,7 tonn aks og 42,4 tonn ørret. Totat sett tisvarer dette ein auke i sakta kvantum matfisk på 41 % i tidsrommet Verdien av det produserte kvantum oppdrettsfisk auka i same tidsrom med i at 79%.

38 Settefiskaneggene i distriktet ha~ ved utgangen av medings~. året 5 konsesjonar med ein po~ensie produksjonskapasitet på 2,4 mi. smot pr. år, som vist i tabe Bare to av settefiskaneggene har hatt produksjon i Aneggene igger i kommunane Haram og Skodje og uttaket av smot er som vist i tab. nr I Haram kommune var det i 1986 produsert i at stk. aksesmot ti ein ve~di påydande kronar, medan det i 1987 er produsert stk. aksesmot og stk. ørretsmot, noko som tisvarer ein sagsverdi på kronar, totat sett dette året. I at auka anegge.t. settefiskproduksjonen ::med 160% i tidsrommet 1986 ti utgangen av Verdien av det produserte kvanta: settefisk (aks og ørret) auka i same tidsrom med i at 90%. I Skodje kommune var det i 1986 produsert i at stk. aksesmot og st~ ørretsmot, medan verdien av desse kvanta utgjorde kronar. *I 1987 er det i at produsert stk. aksesmot og.... ørretsmot. Verdien av desse kvanta utgjorde.... ;: I at auka anegget settefiskproduksjonen med i tidsrommet Verdien av dei produserte kvanta settefisk auka i same tidsrom med i at I Vestnes kommune er det eitt settefiskanegg under etabering/ bygging i. medingsåret. _Anegget kan ha ein.åreg produksjon på innti stk. settefisk av aks og ørret. Beskjeftigesen hitti har i det vesentege vare konsentrert om oppbygging/aneggsarbeid. Anegget har difor ikkje hatt produksjon i I Ørskog kommune er det ingen av dei to aneggene (konsesjonane) som er i drift, og eventuet oppstartingstidspunkt er høyst usikker. * Når det gjed settefiskanegget i Skodje, har det vare umueg å få statistiske oppysningar for året '87.

39 Oppdrett av andre marine fiskearter og skjedyrking. Ved utgangen av 1987 var det tidet to konsesjonar for oppdrett av andre marine fiskearter enn aks og aure, med eit sama oppdrettsvoum på m 3 Anegga hadde ikkje produksjon i Av skadyr er det tidet 42 konsesjonar, kvarav 2 er utgått på grunn av tidsbegrensning på 2 år. Desse konsesjonane er fordet på kommunane som vist i tabe 5.2. Tabe 5.2: Konsesjonar for andre marine fiskearter og skadyr fordet på kommuner pår Andre ma.rine fiskearter Skadyr Korrmune Ant. Torsk ~ Kve i te Å Oppdrettj- ''. Ant. Area (dekar) voum (m ) Haram ,5 Skodje 2 5 Ørskog ,5 Vestnes,: Totat Konsesjonane for oppdrett av andre fiskearter er tidet i Når det gjed skjedyrking vart dei feste konsesjonane tidet i Av dei 40 skadyrkonsesjonane er kun 6 tidet i 1987 Dette tisvarar då også aukinga i anta anegg frå 1986 ti i år. Ein gjer merksam på at det kun er eit ite anta skadyranegg som er kome i drift ved sutten av medingsåret. Ein undersøkese som vart gjort. havår '86 syner at ca. 14 anegg var mer eer mindre i drift. Eittav desse så ut ti å kunne drive kommersiet. Men det er hitti ikkje evert noko større parti skje for sag.

40 _ LÅNE_-_qg!'I Nbf'.JS IEBIN_G_S_I<._J'ELD_E_R 6.1. Statens Fiskarbank. Tab. nr Omsøkt og innviga ån - stønadsån i Statens Fiskarbank i perioden (kr. 000,-) * ) OMS ØKTE LÅN: KCMMUNE ÅR ANT. FARTØY ANT. REDSK.LÅN ANT. TILV.ANL. ANT. 'IDTALT HARAM '86 '87 ' VESTNES '86 '87 '88 2 o 900 o 2 o 900 o 2 ) INNVILGA LÅN: KCMMUNE ÅR ANT. FARTØY ANT. REDSK.LÅN ANT. TILV.ANL. ANT. TOTALT 1: HARAM '86 '87 ' o o VESTNES '86 '87 '88 o 250 o 250 KJELDE: STATENS FISKARBANK Tabeen syner:. Anta registrerte søknadsbeøp - nye ån og overføringar for årene 1986 og Innviga ån og overføringar for dei same år. * For dei kommunane i distriktet som ikkje er teken med i tabeen, har det ikkje skjedd registreringar i perioden /.

41 Som det framgår av tab. nr. 6.1 er søknadsbeøpene på ån i Statens Fiskarbank av betydeeg storeik. Frå ti auka beøpet på omsøkte ån med i at 88,5 mi. kronar, og utgjer ved utgangen av medingsåret 180,5 mi. kronar, og det tisvarer ein auke på over 96%. Dette ti tross for at anta totae søknader i same periode vart redusert frå 25stk. i 1986 ti 19 stk. i I 1986 var det prosjektert tre nybygg, to fabrikkskip basert på hhv. fiet- og surimiproduksjon, samt eitt kystfiskefartøy på 47 fot. Av omsøkte ån ti nybygg vart det dette året innviga kr ,-. Dette tisvarer ein innvigingsgrad på berre 2%. I medingsåret er det handsama 4 søknader angåande nybygg og er ein meir enn i Investeringsysten bant fiskarane.har ~å~eis, særeg når det gjed "nybygg", vist ein aukande trend dei siste 2-åra. Ti gjengjed er innvigesesgraden i prosent redusert totat sett med over 8% i perioden og utgjer no ca. 7%. I 1987 er det ikkje gjeve tisegn om ån ti nybygg. Årsaken ti det er stort sett utistrekkeeg åneramme i Fiskarbanken då det her er tae om reativt store ånebeøp pr. fartøy, tidømes kan det nemnes konstaktpriser på hhv. 30 mi og 80 mi. kr. Dette tiseier at det er svært vanskeeg å få ån ti finansiering av større havgåande båtar. Vestnes og dei øvrige kommunane i distriktet hadde ikkje registrerte ånesøknader i Andre åne- og finansieringskjeder. Bortsett frå søknader ti Statens Fiskarbank føreå det ein søknad ti Distriktenes Utbyggingsfond angåande ån og tiskot ti devis finansiering for bygging/utvidese av kaianegg.

42 o FISKERINÆRINGA KONKLUSJON/SAMANDRAG Taet på syssesette innan fiskerinæringa i retteiardistriktet har auka jevnt i_tidsrommet 1985 ti utgangen av medingsåret Innan dei "tradisjonee" fiskeria har det dessutan vore ein positiv utviking når det gjed rekruttering. av unge.. fiskarar. Når det gjed fartysamansettinga i distriktet har det vore størst auke i taet på meomstore og store båtar. Angåande fiskefåtens standard og aderssamansetning har ein registrert ei reativt positiv utviking. I Haram kommune har det b.a. vore ein netto tigang~på tot~t 5 farty i medingsåret. Tigangen innbefatter 3 nybygg, derav eitt autoinejteine fartøy i storeiksgruppen 10-14,9 m og to moderne fabrikktråare på hhv. 56 m og 65,5 m. Ca. 69% av fartya over 10 mer bygd etter Ved utgangen av medingsåret er det i at 23 konsesjonar og fiskeøyve i retteiardistriktet. Haram kommune. har 22~stk., herav 5 torsketråkonsesjonar, medan Vestnes har ein konsesjon for fiske med snurrevad. Likviditetssituasjonen for fiskefåten varierer både når det gjed storeiken på fartya og/eer etter kva sags fiske dei enkete fartøy driver. Utifrå dei registreringar som er gjort, kan ein ikeve si at det er ringnotbåtane som har hatt størst ikviditetsprobemar i tidsromet Sama kvantumstigang av bunnfisk i 1987 syner ein reduksjon på ca. 3% samanikna med 1986, medan verdien av det same kvantum oppfiska bunnfisk auka med 17%. Det kan nemnes eit par/tre årsaker ti at førstehandsverdien av oppfiska kvantun bunnfisk auka monaeg: Det iandførte kvantum torsk auka med ca. 16% og utgjer i 1987 ca. 42% av det totae iandførte kvantum bunnfisk. Sjøv om det iandførte kvan~um sei hadde ein tinærmet reduksjon (15%) samanikna med året før, var prisane på torsk vesenteg høgare enn på sei, noko som skydes ein gunstig prisutviking på torsk.

43 Førstehandsverdien (norske kronar) av totat oppfiska kvantum bunnfisk utgjer i 1987 tinærmet 77,4 miionar kronar, medan den i 1986 utgjorde tinærmet 69 mi. kronare Reidskapstyper: Mesteparten av bunnfisken vart fanga med garn/ ine og trå. Av det totae iandførte kvantum i 1987 er ca. 26% fiska på garn og ine, medan heie 74% med trå. Garn- og inefangstane har auka itt (ca.2%) dette året samanikna med 1986, medan tråfangstane har hatt ein svak reduksjon (1%), totat sett i nemnte tidsrom. Juksafangstane var ubetydeig i Generet kan ein konstatere at det ikkje har skjedd vesenteg endring i totat oppfiska kvantum bunnfisk i tidsromet Ein kan difor fastså at dei tradisjonee fiskebedriftene i distriktet som i at vesentig grad er okaisert i Haram kommune, fikk tiført omag same mengde råstoff som i fjor, totat sett i medingsåret. I medingsåret er det handsama 4 søkander angåande nybygg og er ein meir enn i Investeringsysten bant fiskarane har såeis, og då særeg når det gjed nybygg, vist ein aukande trend dei siste 2-åra. Frå ti auka beøpet på omsøkte ån med i at 88,5 mi. kronar, og utgjer ved utgangen av medingsåret 180,5 mi. kronar, noko som tisvarer ein sama auke på over 96%. Dette ti tross for at anta totae søknader i same periode vart redusert frå 25 stk. i 1986 ti 19 stk. i Ti gjengjed er innvigesesgraden i prosent redusert sama sett med over 8% i perioden og utgjer no ca. 7%. I 1987 er det ikkje gjeve tisegn om ån ti nybygg. Årsaken ti det er stort sett utistrekkeeg utånsramme i Fiskarbanken då det her er tae om reativt store ånebeøp pr. fartøy, tidømes kan det nemnes kontraktprisar meom 30 mi. og 80 mi. kronar. Dette tiseier at det er svært vanskeeg å få ån ti finansiering av større havgåande båtar.

44 Nå-F---ae-t- j-e-1-e matfis-~an-1-eggane---i-kommunane må---ein-kurrne-s i: atstort sett samtege har hatt ein tifredstiande drift i Det same gjed også for året Aneggene har sjøvsagt hatt ein de probemer som naturig vi oppstå i samband med drifta, tidømes kan nemnast probemer med osmoreguering (uttørking) ved tideg utsetting av auresmot, samt ein de kjende sjukdomar som tidømes Hitrasjuke m.v. Men desse pagane har ikkje vore større enn at dei er bitt øst etterkvart, og etter beste evne i tråd med dagens viten innan akvakutur. Av heit andre vanskar som kan nemnast er probemer med finansiering. av tidømes anegg i oppbyggingsfasen, sik at deires voumkapasitet ikkje er bitt maksimat utnytta. Men på grunn av to gode år innan matfiskproduksjonen med ite dødeighet og reativt brukbare markedsprisar på aks, er det feire ting som taer for at det kan bi betre finansieringsmuigheter komande år. Dette under forutsetning av at matfiskproduksjonen vi fortsette å gå ike bra som den hitti har gjort. Ved utgangen av medingsåret er det etabert 6 anegg med m~tfiskkonsesjonar i distriktets kommuner. Sama sett tisvarer dette eit oppdrettsvoum på m 3, og det er det same som eittår tidegare. Dog må det nemnes at Haram kommune fikk tidet ein matfiskkonsesjon (8 000 m 3 ) i jui mnd. '86 i samband med den nasjonae tideingsrunden for I 1987 er det sama sett i distriktes kommuner eit utnytta oppdrettsvoum på m 3, medan det i 1986 var utnytta m 3. Dette tisvarer ein auke i kapasiteten på ca. 18% samanikna med året før. Sama sett var det i 1986 sakta 285 tonn aks og 176 tonn ørret, medan det i 1987 er sakta 540 tonn aks og 157 tonn ørret. Dermed auka totat kvantum sakta aks med over 89 % medan saktekvantumet for ørret vart redusert med 19%.

45 Verdien av det.produserte kvantum aks utgjer i 1987 over 21 mi. kronar, medan den i 1986 utgjorde tinærmet 10 mi. kronar. Dette tisvarer ein %-vis auke på 110%.. Vendien av... ~o.ms.etninga på ørret vart i same tidrom redusert med 10% og utgjer ved utgangen av medingsåret tinærmet 3.3 mi. kronar. Ein forventar frameis auka omsetning av matfisk i distriktet då det enno er anegg med edig kapasitet som ska bygges ut, og som trueg vi verte utnytta komande år. Settefiskaneggene i distriktet har ved utgangen av medingsåret i at 5 konsesjonar med ein potensie produsjonskapasitet på 2,4 ~mui:i.onn.rstk. sm:!>t prh år. Aukinga i konsesjonskapasiteten var monaeg i 1986, då det vart tidet 4 konsesjonar med tisaman ein åreg produksjonkapasitet på over 1,8 mi. stk. smot. På grunn av forventa overproduksjon av smot er ikkje ae anegg igangsatt. *Undersøkese som er foretatt syner at 2 av dei 5 anegga ikkje har reaisert sine panar verken når det gjed bygging av anegg og/eer igangsetting av smotproduksjon. Totat sett utgjør dette eit potensiet produksjonsvoum på knapt 1,2 mi.. stk. smat. Den faktiske konsesjonskapasitet for settefisk er derfor ved utgangen av medingsåret på ca. 1,3 mi. stkosmotu totat sett. I Haram kommune er det i 1987 produsert stk. aksesmot og stk. ørretsmot. Tisaman tisvarer dette ein sagsverdi på kronar. Når det gjed oppdrett av andre marine fiskearter er det i 1987 tidet to konsesjonar, med eit sama oppdrettsvoum på m 3. Desse anegga hadde ikkje registrert produksjon i medingsåret. Pr er det registrert 40 anegg med øyve ti skjedyrking. Sama area utgjer.ca. 152 dekar. Ingen av anegga hadde kommersie produksjon i medingsåret. * Etter å ha snakka med eiarane for dei panagte anegga, er utsiktane for å kame igang med settefiskproduksjon i 1988 svært små.

46 V E D L E G G A,.

47 HARAM 1986 Lengde i meter Anta fartøyer Bygge år Status Status :Før pr. / Avgang Tigang pr.31/ U opp gitt Under ' ,9 19" , , , z ~ E-t ~ ~ ~ ~ ~ Cf) H ~ CV) Over Totat Tab Merkeregisterdata pr

48 SKODJE 1986 Lengde Anta fartøyer Bygge år i meter Status Status :Før U opp pr./1 Avgang Tigang pr.31/12 : gitt Under : ,9 1- o 15-24, , ,9 Over 50 Totat Tab Merkeregisterdata pr

49 ØRSKOG 1986 Lengde Anta fartøyer Bygge år i meter Status Status :Før U opppr.1/1 Avgang Tigang pr.31/ gitt Under , , , ,9 Over 50 Totat ~- ~ Tab Merkeregisterdata pr

50 VESTNES 1986 Lengde Anta fartøyer Bygge år i meter Status Status :Før U opppr. / Avgang Tigang pr.31/12 ' gitt Under 10 ~Q , , , ,9 Over 50 Totat Tab Merkeregisterdata pr

51 \O co. N r-1 r-1 CV). H ~ c:: Q) 4-J -<0 ri 4-1 Q) ~ U.,.; 4-1 :> co tn c::.,.; ri Q) '"d H o 4-1 U.,.; :> U c::.,.; H ~ ~ 1.0 ;E-t 'co Sted, Storeik i meter Lepsøy Haramsøy - Femsøy Fjørtoft Brattvåg/Heandshamn Hidre Søvik/Gamem Vatne/Grytestranda/ Vestrefj./Tennfj. HARAM KOMMUNE Under Om 10-14,9m 15-24,9m 25-34,9m 35-49,9m Over SOm O

52 V E D L E G G B,.

53 H A R A M K. o -M M U N E Et~b~rte ane~g for rn~~fisk (M} og settefisk. (S)..:.. pr Søvfisk A/S 2. Gadaks A/S 3. Brødr. Aarsæther A/S, Vestrefjord 6H:st{!t o ~ _... -"\ M/S Vestrefjord. t ' ' ' ' VESTNES KCMMUNE ' ' '"..., "..,...; ,,.,,.,.- ~- 1..."_ -

54 V E S. T.. N: E.: s. K O M-M U~N E _ , :: r<orrmunegrense 0 s : settefiskanegg RAUMA VESTNES o o p Q ~-

55 -., ~M s Kommune grense Matfiskanegg Settefiskanegg ~ \ f \ \ \

56 * M Korrrnunegrense Matfiskanegg å- ' j, '

57 H A R A M K O M M U N E. PLANLAGTE MATFISKANLEGG 1985/86 1. Longva Sjøfarm ~/S. 2. Leps~y Fiskeindustri A/S 3. Asgeir Danie Longva 4. Davik Fikseoppdrett A/S 5. Homeset Fishfarming Ltd 6. Ingof Engeseth 7. Nordøy Akvakutur A/S 8. Karsten Fem A/S 9. Edefisk A/S 10. Hee Laks A/S 11. Årsetaks A/S Gadaks A/s(tide~ ) ~ konsesjon 13. Vestaks j.ui '8 6 p 11 o 30 Vat:.r:= J-ohat:t A Haram Johan Hidre 16. Stein~r Kjæ~stad 17. Vestre-Laks 18. Gjendemsjø Akvafi~k 19. Uafisk A/S 20. Bjørnøyaks 21. Store Kavøy Fiskeoppdrett A/S 22. Kjerstad Fisk A/S 23. Otterei Fisk A/S 24. Lundavik Fiskeoppdrett A/E 25. Longva, Opstad & Rørstad 26. Norbert Engeseth A/S 27. Aqua-kutur A/S, Vatne_. q ~7 - ~.,. - ~' Vestrefjord. ' stamfiskanegg VESINS NM11'E t 1.. ', ' ' '-... p.1i.f'j ~ Grytefjord:n."...,.--'',._,.. ~,_,.,,,~-, -