pr. 31 l : l O 8 hvorav 14 fart ø y er over

Transkript

1

2

3 - - Hadse kommune Hadse kommune består av Hadseøya og deer av Langøya, Hinnøya og Austvågøya. På Hadseøya er det ei brei strandfate med fje opp mot 650 m. Det er stort innsag av myr på strandfatene. På Hinnøya og Austvågøya er ei sma strandfate avskjermet med dype fjorder og høye fjeo Det høyeste fjeet er Møysaen (1266 m) på Hinnøya i grensen mot Sortand. Trofjorden, en sma fjord med stupbratte fje er en kjent turistattraksjon. Area: 574 km 2 Innbyggere pr. 1/1 1983: Manntasførte fiskere pr : 211 hvorav 155 personer på bad B. Registrerte fiskefartøyer pr : 178 hvorav 38 fartøyer over 10 meter. Syssesettingen ved de 3 foredingsaneggene i kommunen utgjorde 231 årverk i Den største fiskeriaktiviteten m.h.t. anta fiskere finner en på stedene Mebu, Stokmarknes, Hennes, Hanøy og Strønstad~ Disse stedene står for ca. 70 % av kommunens fiskere. Sortand kommune Sortand kommune består av deer av Hinnøya og Langøya. Sortand~ sundet skier de to øyene fra hverandre. På strandfatene ved sundet finner vi størstedeen av bosettingen i. kommunen. Langøydeen av kommunen er karakterisert ved reativ brede strandfater både på østsid a mot sundet og p å de er av vestsida mot E id s f j orden Områdene f r.a Sortand tettsted og sydover mot Keiva er av de beste jordbruksområder i Vesteråen. Tisvarende gode områder finner vi ved Hamstad på vestsida. Det indre av Langøya er i hovedsak fjeområder. Hinnøydeen har de feste steder ei reativt sma strandfate. Landskapet er. preget av mar~erte daer med bratte fjesider. De høyeste toppene når opp i over O O O m.o.h. Area: 577 km 2 Innbyggere pr. 1/1-84: Manntasførte fiskefartøyer pr. 31/12-83: på bad B. 149 hvorav 98 personer Reg is tre r e. fiskefartøy e.r 10 meter. pr : O 8 hvorav 14 fart ø y er over Syssesettingen ved 3 foredingsanegg i kommunen utgjorde 73 årsverk i Den største fiskeriaktiviteten m.h.t. anta fiskere finner en på stedene Maurnes, Frøskeand, Hamstad, Kjerringvik og Sidpoen. Disse stedene står for ca. 65 % av kommunens fiskere.

4 _,!, Ffohonyan " '. \ ) _!,',... ; f' F J.:. L. H A D

5 - 3 - INNHOLDSFORTEGNELSE. Rettedningskontorets virksomhet og funksjon Kontoret Personaet Korrespondanse Møtevirksomhet/viktigste saker Detagese i utvag, nemnder råd og komiteer Tjenestereiser ~tenfor kommunen Fiskerinemndene - sammensetning Møtevirksomhet i fiskerinemndene Viktigste fiskeririemndsaker Erfaring med tjenesten i beretningsåret side Syssesetting i fiskerinæringen 2.1 Fiskerimanntaet 2.2 Syssesetting i foredingseddet 2.3 Syssesetting i oppdrttsnæringen 2.4 Avedet virksomhet Fiskefåten 3.1 Merkeregistret 3.2 Distriktsvis fordeing-av fiskefåten 3.3 Konsesjonsbide for kommunene 3.4 Detagese i sesongfiskerier 3.5 Andre fiskerier og driftsformer 9 O Foredingseddet 4.1 Fiskebedriftene 4.2 Råstoff, produksjon, kvantumsutviking 4.3 Fiskeoppdrett Låne- og finansieringskider 5.1 Statens Fiskarbank 5.2 Andre ån og finansieringskider Titakspaner 6.1 Havnepaner 7. Suttord 17 18

6 RETTLEDNINGSKONTORETS VIRKSOMHET OG FUNKSJON 1.1 Kontoret Fiskerikontoret hoder ti i moderne okaer i Hadse rådhus, Stokmarknes. Kontoret har vært okaisert ti Stokmarknes siden Fra be rettedningstjenesten i norsk fisker~næring overtatt fut og het av staten, og fra samme dato inngikk Fiskeridirektoratet eiekontr.akt med Hadse kommune for eie av kontorokaer i rådhuset. Samet disponerer fiskerikontoret 37,7 m 2 kontorokaer inkusiv feesareaer. I tiegg bir det disponert et netto kontorarea på 13 m 2 Sortand rådhus I, Sortand. ved underkontor i Kontorfunksjonen er agt opp sik at hovedkontoret bir betjent 4 dager i uken, og kontoret på Sortand ~n dag i uken (fredag). 1.2 Personaet Ti fiskerikontoret er det knyttet ~n fiskerirettederstiing. Foreøpig er det over Fiskeridepartementets budsjett ikke gitt tisagn for andre stiinger. Det er behov for en kontorassistentstiing ved kontoret, fordi det bir mange "huer" ved et enmannsbetjent kontor. I 1983 fikk en gjennom arbeidskontoret engasjert kontorhjep i form av enketsarbeidspass i et tidsrom på 4 måneder. Fra Fiskeridirektoratet fikk en engasjert vikar for fiskerirettederen i ~n måned i forbindese med ferie. Behovet for kontorhjep er spesiet stort under fravær fra kontoret sik som ved ferie, kurs, møter og andre tidspunkter hvor det er nødvendig å forate kontoret. Formannen i fiskerinemnda i Sortand har ved rettederens fravær betjent kontoret på Sortand ved fere anedninger i I føge brevjourna er det ført 272 utgående brev. I tiegg kommer ca. 75 ikke-journaførte brev utsendt fra kontoret på Sortand. Når det gjeder masseutsending av brev f.eks. møteinnkaese ti fiskerinemnda, bir dette bare ført som ett journanummer. Utfyte søknadsskjema~r om driftstiskott, A-trygd, forskott på minsteott etc. som bir sendt fra kontoret bir ikke journaført. 1.4 ~~~~~~~~~~~~~~~y~~~~g~~~-~~~~~ Hva angår møtevirksomheten i fiskerinemndene, har det vært avhodt 10 møteri Hadse fiskerinemnd med en samet møtetid på 28 timer, og 9 møter i Sortand fiskerinemnd med en samet møtetid på 25 timer. Totat har fiskerinemnda i Hadse behandet 42 ordinære fiskerinemndsaker og 12 saker i forbindese med Fiskerimanntaet. For Sortand sitt vedkommende har det vært behandet i at 23 ordinære fiskerinemndsaker og 32 saker i forbindese med fiskerimanntaet.

7 Forts. fra punkt De viktigste sakene som har vært behandet i fiskerinemndene er prioritering av nye konsesjoner for oppdrett av fisk samt prioritering av nyrekrutteringstiateser for notfiske etter sid. Utfaet av disse prioriteringene medførte at Hadse fikk en konsesjon for oppdrett av fisk av de 16 nye som gikk ti Nordand fyke, og en for notfiske etter sid av de 11 nye som gikk ti Nordand. Sortand fikk ingen nye konsesjoner for oppdrett av fisk, og heer ingen nyrekrutteringstiateser for notfiske etter sid i I ikhet med tidigere år er det søknader om ån i Statens Fiskarbank som utgjør de feste saker for behanding i fiskerinemndene - jfr. pkt En har detatt som medem i styringsgruppa angående serviceanegg for fiskefåten i Hadse - Mebu. Eers har en ikke møtt i andre organer, bortsett fra at en har detatt på de møtene som en er bitt invitert ti i forbindese mea årsmøtene fi. fis kar agene. En har i øpet av 1983 hatt føgende tjenestereiser utenfor kommunen: Møte med Statens Fiskarbank, Bodø Fiskerimesse, Kabevåg Kurs i fiskeriteknoogi, Leknes Møter og årsmøte i NFF, Bodø Høstseminar hos fiskerisjefen, Bodø a. Fiskerinemnda i Hadse Anton Johansen, Mebu, formann Trygg Schutz, Hodøy, nestformann Kje Nisen, Hennes Oe Jonny Kristiansen, Stokmarknes Leif Johansen, Mebu Audun Steffensen, Mebu Hermod Johansen, Strønstad Varamedemmer: Road Søveren, Mebu Edmund Didriksen, Strønstad Arne Hansen, Hennes Bjarne Magnussen, Stokmarknes Sigmund ~vebakk, Myrand Bjørg Greger, Mebu Harad Pedersen, Bitterstad

8 - 6 - Forts. fra punkt 1.7 b. Fiskerinemnda i Sortand Ottar Oaussen, Sortand, formann Arnt Dagfinsen, Sigerfjord, nestformann N. Harod Lauritsen, Frøskeand K~re Andreassen, Sigerfjord Reidar Johansen, Sortand Varamedemmer: Otto Skogund, Maurnes Bjørn Evenes, Sortand Ate Nikoaisen, Sortand Ering Andreassen, Sigerfjord Tor-Martin Andreassen, Maurnes I tiegg ti nemndsmedemmene trer trygdesjefen eer annen representant fra trygdekontoret ti i nemnda ved behanding av manntassaker. 1.8 Møtevirksomhet i fiskerinemndene Anta møter, saker og samet møtetid er tid~igere beskrevet under pkt N~r det gjeder referatsaker, bir det ikke ført noe direkte statistikk over hvor mange som bir referert i nemndene. Mestparten av referatsakene er imidertid gjenparter av brev fra Statens Fiskarbank ti ~nesøkere/~netakere. Under pkt. 1.4 har en omtat noen av de viktigste fiskerinemndssakene i beretnings~ret. N~r det gjeder virksomheten ved fisk~rikontoret, kan en ikke atid gi-fugod service overfor kientene. Dette gjeder spesiet ved rettederens fravær i forbindese med ferier, møtevirksomhet og reiser. Dette vi ogs~ komme ti ~ skje i framtiden dersom ikke konto~et f~r tisatt en ekstra stiing i form av en kontorassistent. I 1983 hadde en engasjert kontorhjep ved kontoret i 4 m~neder under enketarbeidspass-ordningen. Dette var ti stor hjep s~ enge ordningen varte. 2. SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN 2.1 Fiskerimanntaet a. Fiskerimanntaet i Hadse Tabe 2..a Ar Bad A Bad B Totat Gj.sn. ader Gj.sn. ader Bad A Bad B ,3 ~r 42,4 ~r _ ,4 ~r 41,0 ~r Tabeen viser manntaførte fiskere pr (hovedisten)

9 - 7 - Forts. fra punkt 2.1 b. Fiskerimanntaet i Sortand Tabe 2..b Ar Bad A Bad B Totat Gj.sn. ader Gj.sn. Ader Bad A Bad B ,1 år 39,1 år ,4 år 42,0 år Tabeen viser manntasførte fiskere pr (hovedisten) Høsten 1982 be det ei større opprydning i fiskerimanntaet i forbindese med at det kom nye forskrifter for føring av fiskerimanntaet. Da nytt fiskerimannta for 1983 skue settes opp, måtte ae fiskere som hadde rett eer ønske om å få stå i fiskerimanntaet søke om opptak på fastsatt søknadsskjema. 26. September 1983 be det igjen fastsatt nye forskrifter for føring av fiskerimanntaet. Det be da mere empeige vikår for opptak på bad A i forhod ti tidigere. Av tabeene ser en at det er en markert økning i anta personer på bad A fra 1982 ti Likeså er det en viss økning av anta personer på bad B. Denne økningen på bad B må i hovedsak skydes at en fikk et viss "ettersep" i forbindese med den større revideringen av fiskerimanntaet høsten En de fiskere var egentig ikke tistrekkeig informert om de nye forskriftene og saksprosedyren, og derfor fikk en inn en god de søknader i øpet av Et annet moment som er verdt å nevne, er at det er bitt ei større bevistgjøring bant fiskere m.h.t. å søke om opptak i fiskerimanntaet. Fere sosiae ordninger er knyttet ti betingesene om at en må være oppført på bad B for å kunne ha rett ti yteser som A-trygd, sykeønn, tiskott fra.ferieordningen for å nevne noe. Ett årsverk arbeid i fiskeindustrien tisvarer tisammen timeverk. Dette taet gir uttrykk for fu sysses~tting hee året hvor permitteringer samt sykefravær ikke er regnet med. De virkeige ta. er het annen. Hver mannig fiskeindustriarbeider var gjennomsnittig syssesatt i timer i Kvinnene i timer. Disse taene er ~odkjent både av NNN og Norsk Arbeidsgiverforening. Ved innhenting av syssesettingsta for foredingsbedriftene har en omregnet så angt som muig sesongsyssesetting ti årsverk. Dette for å få sammenignbare ta fra år ti år. For året 1982 har en ikke fått innhentet noe ta på syssesettingen, men anta årsverk i fiskeindustrien for dette året skue ikke avvike vesentig fra de ta en har fra 1981 og 1983.

10 - 8 - Forts. fra punkt 2.2 Tabe 2.2 Syssesetting i foredingseddet måt i anta årsverk. Hadse og Sortand kommune. ~-r ~muner_~ Hadse Sortand Tabe Hadse Arsta Ant. årsverk Tabe 2.3.b. - Sortand Arsta Ant. årsverk 2 4 Det er kun ett matfiskeannegg i Hadse i beretningsåret. Dette er okaisert ti Fiskebø på Austvågøy. I Sortand finnes ett settefiskanegg og ett matfiskeanegg for sjørøye.okaisert ti Bokken. Oppdrettsnæringen_er spesiet svakt utbygget i Vesteråen sett i forhod ti andre deer av fyket. Dette kommer av at en kom sent i gang med denne næringa samt at det har vært konsesjonstopp i tiden 1977 ti I midertid regner en med på bakgrunn av de søknader som finnes når det gjeder å få etabert nye anegg at anta syssesatte vi øke ti omag 15 årsverk innen 1986 i hver av kommunene. Oppdrettsnæring ~er havbruk som det nå bir mere vanig å benevne denne næringa med, vi ha gode vekstpotensiae i området da det finnes mange gode okaiteter for å starte med fiskeoppdrett. 2.4 Avedet virksomhet Servicetibudet for sipp og verkstedtjenester er godt utbygget.i Hadse. Likeså tibudet av skipseektrisk og skipseektroniske tjenester. Disse tibudene er hovedsakig konsetrert ti Stokmarknes. Verkstedtibudet i Hadse, og spesiet i Stokmarknes er godt utbygget sik at det dekker behovet for verkstedtjenester også fo~ fiskefartøyer utenfor kommunen og regionen.

11 - 9 - Forts. fra punkt 2.4 Når det gjeder redskapservice for reparasjon av snurrvad og reketrå, er ikke tibudet godt nok i Hadse sett på bakgrunn av det anta fartøyer som drifter med disse redskapene. Det finnes aikeve et mindre cinmannsbetjeht notbøteri på Stokmarknes,men _dette karer på angt nær å dekke det behovet som er ti stede for reparasjoner av redskaper. Sike tjenester må derfor i stor grad utføres av bedrifter utenom kommunen, samt at båteiere og mannskap i stor grad m~ reparere redskapene sev. Det finnes ikke noen skikkeig skipshande i kommunen som kan tiby variert utvag av fiskeredskaper og rekvisita ti fiskefåten. Sike tjenester må en i dag hovedsakig få fra andre i kommuner. Tibudet for sipp og verkstedtjenester i Sortand kan også sies å være godt utbygget når det gjeder betjening av små og meomstore fartøyer. For sippsetting av de største fartøyene (ringnotsnurpere), må en utenfor kommunen eer regionen for å få dette utført. Vedikehod og reparasjon av avansert fiskeeting- og kommunikasjonsutstyr bir ogsa hovedsak foretatt av bedrifter utenfor kommunen eer regionen. Det er spesiet i Harstad oq Svovær at en kan tiby sike tjenester. Forøvrig får den mobie deen av fåten som er med på de viktigste sesongfiskeriene dekket sine primære servicebehov for uike varer og tjenester i de områdene hvor de detar i fiske. 3. FISKEFLATEN Tabe 3..a Merkeregistrert data Hadse kommune ,.\'\T. r AH IOYER BYGGE AR Len--;Jde 1 H j Status Avgang Tigang Status Før Etter _Er... _pr ,0 - ~.9 m O 3 5! m i 10,0-14,9 m ,0-19,9 m O O ,0-29,9 m ; 0\er 30,0 m j Totat Kide: Fiskeridirektoratets dataark Anta registrerte fiskefartøyer har gått ned med 50 enheter i øpet av Denne nokså store reduksjonen kommer av at en har foretatt ei større opprydning i merkeregistret. Det er spesiet bant de minste fartøystørresene (åpne småbåter) at en finner den største nedgangen. Av større avgang fra merkeregistret kan nevnes at. reketråeren "Joy" på 59 fot er bitt sogt ut av kommunen. Av større tigang nevnes reke-og oddetråeren "Radin" på 82 fot og snurrvadfartøyet "Nis Finnøy" på 54 fot.

12 - O - Tabe 3..b Merkeregisterdata Sortand kommune ; Lengde i r-1 A\ T. FARTØYEH 13YGGEAR i Status Avgang Tigang Status Før! pr.. or ~ Etter 1980 : i G,O -!.,9 m S,IJ - 9,9 m O !J. :: - 1~,9 m j! ~ 15,C - 19,9 m :2'J,O- 29,9 m :o\er.?-0,0 m ;Tct3t Kide: Fiskeridirektoratets dataark Det har også for Sortand sitt vedkommende skjedd ei større oppryding i merkeregistret når det gjeder mindre registrerte fartøyer. Denne prosessen med opprydding i merkeregistret skjer når en finner ut at det er mange fartøyer som ikke bir benyttet i ervervsmessig fiske eer når vedkommende eier går ut av fiskerimanntaet. Tabe 3.2.a Distriktvis fordeing i Hadse pr ;1\retser poststed o,o - 4,9 m 5,0-9,9 m 10,0-14,9 m _15,0-19,9 m 20,0-29,9 m Over 30 m L8'J~stad St ror1stad ~d tnes Hennes :Bi ters tad! Strau-;-,f jord 4 ;(~eha 8 istokf'!ark:nes IHanov Teng~ f jord Lonkan :Lauksund ~ i t ebu ihodoy r yrand ~ Innsag~t av fest registrerte fartøyer finner en i Raftsundsområdet (Hanøy, Tengefjord, Lonkan og Lauksund). Det er bare på stedene Strønstad, Hennes, Stokmarknes og Mebu en finner fartøyer over 15m (ca. 50 fot). Sammenigner en denne tabeen med tabe 3..a vi en finne uik anta fartøyer i de forskjeige stø~resegruppene. Dette skydes sannsynigvis avgrensing eer avrunding av den definerte engde i merkeboka i forhod ti de EDB-ark som er utstedet av Fiskeridirektoratet.

13 Tabe 3.2.b Distriktvis fordeing i Sortand pr JKretser/ooststed 0,0-4,9 m 5,0-9,9 m 10,0-14,9 m 15,0 - J9,9 m 20,0-29,9 m Over 30 m Sortand/keiva 3 O 2 i Sigerfjord 7!Bokken 6!Frøskeand/! Indre Eidsfjord Jennestad 2 1 1aurnes 6 26 sur, De feste r~gistrerfe f~skefartøyene finner en i området Frøskeand/ Indre Eidsfjord og på Maurnes. Disse stedene står for 65 % av det samede anta fiskefartøyer i Sortand. Tabe 3.3.a Fartøykonsesjoner Anta Torske- Industri- Lodde- Reke- Ring- Sei- Hva- Kommune fartøyer trå trå trå trå not not fangst Hadse O Sortand Det vi fremgå av tabeen at der må være fartøyer som har fere konsesjoner da anta ~onsesjoner er større enn anta fartøyer. De fartøykonsesjoner som kombineres i denne tabeen er oddetrå/reketrå, ringnot/industritrå, ringnot/ oddetrå og ringnot/seinot. Tabe 3.3.b Andre-tiateser/konsesjoner Kommune p, Snurprnot- Landnot- DrivgarntiRtese sid ti<jtese sid konsesjon aks 2-2 and 5 3 Regeverket for detagese i sidefisket i 1983 be en de endret i forhod ti tidiqere. I årene 1980, 1981 og 1982 var det gitt spesiee tiateser for den som skue fiske med garn.. Inngangsbietten for detagese i årene var at en hadde fisket sid tidigere med garn i ett av årene eer I 1983 be garnsidfisket fritt innenfor en gruppekvote hvor fartøykvoten varierte fra h. Fartøykvotene be fastsatt ut fra fartøyets engste engde, og garnfartøyene fikk kvoter etter fire størreser - 15, 30, 45 og 60 h. Enhetskvoten for notfiske etter sid var satt ti 45 h i Høyeste notkvote var 360 h (8 ehhet~kvoter). Det be for Hadse sitt vedkommende ~n nyrekrutteringstiatese for notfiske etter-sid.

14 Tabe 3.4 Detagese i Lofotfisket i 1980, 1981, 1982 og Samet Anta Samet Anta Samet Anta Samet Anta Kommune Båter Menn Båter Menn Båter Menn Båter Menn Hadse Sortand O Kide: Fiskeridirektoratet. Hovedteingene 22. mars 1980/81/82/83 Garnfiske er den mest dominerende driftsformen i ofotfisket for fartøyer i fra Hadse (24 fartøyer), mens juksafiske er den mest dominerende driftsformen i fra Sortand (10 fartøyer). Anta detagende fartøyer i fra Hadse har vært noenunde konstant de siste 4 år. For Sortand har det vært en markert økning i detagesen i Lofotfisket for sesongen 1983 i forhod ti tidigere. Innsaget av snurrvardfartøyer for Lofotsesongen 1983 var 8 fartøyer i fra Hadse og ett fra Sortand. Et annet økonomisk viktig sesongfiskeri er oddefisket. Under vinteroddefisket 1983 detok det 4 ringnotsnurpere i fra Sortand og 2 Loddetråere i fra Hadse, mens det under sommeroddefisket detok 3 ringnotsnurpere i fra Sortand. Loddekvotene var en de større enn året før. I fra Hadse var det 9 fartøyer som drev reketråfiske i 1983, hvor 4 detok i havrekefiske i Barentshavet. Fere av fartøyene som driver reketråfiske driver dette i kombinasjon med andre redskaper, og da som rege med snurrvad eer oddetrå. De minste reketråerne driver okat i Hadse-og Vesteråsfjorden. En de snurrvadfiske drives okat, men denne driftsformen er mest utpreget for fiske i Lofoten og Finnmark. Tråerfåten på Mebu består av i at 5 fartøyer, hvorav ett fartøy er frysetråer og de øvrige ferskfisktråere. Disse detar i fiske hovedsakig i Finnark og i Barentshavet. De minste fartøyene, sjarkene, detar foruten i Lofotfiske og på vårtorskefiske i Finnmark, også i fiske okat utpå ettersommeren og høsten. Den mest utpregede driftsformen okat er seigarn og juksa. Juksafiske om høsten etter akkar har utviket seg i positiv retning de siste årene i det både avtaket og prisen på akkaren er bitt bedre. Sidefiske med garn be gjort fritt i Dette fisket er et popuært fiske å deta i sev om det økonomiske utbyttet ikke bir så stort. Sidefiske med garn og not har de seneste sesongene foregått i Lofoten.

15 'FORDELINGSLEDDET 4.1 Fiskeribedriftene Tabe 4.1 Anta fiskebedrifter Fiskemottaksta- Mottaksstasj. Oje-/me Hermetikk Kommune Fryseri' sjoner m/fo.rea-1. u/foreding fabrikk fabrikk Annet Hadse ** Sortand * -~ *) Bedrift som driver konvensjone sideproduksjon (satsid, kryddersid) **) Bedrift som driver produksjon av kippfisk, sag av tørrfisk og sagformiding av ferskfisk. Det er ingen endringer i bedriftsstrukturen fra året før. Det er et ite anta fiskebedrifter i distriktet, men ti gjengjed er noen av disse meget store hva angår syssesatte og produksjon. Tabe a Tnndfo-rt kvrtntum bunnfis-k (tonn rund vekt DJ V<)rdjcn av dotte kr) fodse kommun.e. 1? J 'J Li ' 19!)0 FISK[5LAG. ; a. 'JI ~?.:".{.j.j -...':L (/) 'J G) ro (J) \!;.:: "' o -1-'... o <to-i ' ' c c :2! CJ.- c,; : _;a:: <.:!.- w..,-~:-:-., 'J :; J ,;U! ) ,} () ;. 7 " ~;i..':j/l j4 ~ L;. L32 77./ 4. :;~;z '. ;i., 19 2LJ 4ff ). ANVENDELSE. F I SKEREDSI<APER! sg t " ()...; ;o o, ~ ~; > ;,>..... c.:.l.jj o (V... ;j J ;:., -1 o - f~ L.L. :.f ::: c_:_;..=; L - : 5.%9 fi2 721 A2 J r,4. JA2 6.57"'> ),44t1 ~d') :sjo - ;-.H' ' J.7J IJ).304 i (,, 17, Jt1J ; (,ii.. 1~ _ti _,r_;'---j_1_ 55 }!..J! ;u c f ~ ~ 93 i 4') G :;.;. 25.G2. n.7t~r 2.3. ') T <!J c b ; L r, cj f 0 r t kv <H turn bunn f' is < ( tonn rund v ok 1: og v c rr i en av C: elt. e. O C ) i.; r) r--~-- r ~- ',) 1 Sartann kommune F T,. '![- r: ~ ~ (\-"\ ~:~.-1) ~~-:~~ ~ ;~~ q 1- ~ ( '~-.:,-~-- I i, _ Lt~..i..I-Do -'-;- 1.J ~-.~ -:::- r--:-~~ 0~+r~2 [\_,_,_~~ ~ ~-~_,-,.-; : 1 t c; _..; 0,+?~ ~ ~ '"J ;~ 1 =-; ~ ' ;::: : - >...; c ({) r.y o..., ~::: r:: :. ~ t ' v~ ~ t t:)_ ~ ~~r~ ~-,-~--T ~ z - <.n <::::;.:-.. i --~~ S<82 7! _1_ :,.! JL - 5~> 19 t6 -!~7 ~ 5J.) 1<180., ~----~ 2? L4 Kide: r iskeridirektoratet/~~orges Råfisknag

16 Forts. fra punkt 4.2 Tabe gjengir kvantumsutvikingen for årene 1980, 1981, 1982 og For Hadse sitt vedkommende var det i 1983 under fiskesag benevnt med annet, hee 473 tonn med kvitaks som be iandført. Mebu Fiskeindustri AS er en av de få fiskeindustribedriftene i Nordand som har utviket teknoogien ti å kunne forede denne ressursen. Iandført kvantum bunnfisk i Sortand er beskjeden. Mestparten av den fisk som produseres ved Vesteråens He~metikkfabrikk bir tiført fra andre kommuner, og derved bir denne registrert som iandført på mottakerstedet. Fiskere i Hognfjord -Maurnes området everer mye av sin fisk ti fiskekjøpere i Kvæfjord. I 1983 utgjorde kvantumet ca. 65 tonn utenom sid. Likeså har akkarfiskere fra Eidsfjorden i Sortand evert a akkaren ti Øksnes gjennom Kjerringvik samvirkeag som fungerte sgm mottaksstasjon. Totakvantumt evert akkar utgjorde ca. 80 tonn i En annen interessant tabe, er tabeen som viser den kommunae fåtens evering av råstoff utenfor Nordand fyke. Forøvrig finnes det ikke ta for 1983, men ta for 1982 skue gi et bide av det fiskekvanta og verdi som den hjemmehørende fåten everer utenfor fyket. Tabe a Fangstevering utenfor fyket i 1982 (tonn i rund vekt og verdi i kr.) Fartøyer fra Hadse. Art. Torskeartet fisk Peagisk fisk Skadyr Vekt Verdi Tabe b Fangstevering utenfor fyket i 1982 (tonn i rund vekt og verdi i kr.) Fartøyer fra Sortand. Art. Torskeartet fisk Peagisk fisk Skadyr Vekt Verdi En merker seg det forhodsvis store kvarnta peagisk fisk (odde) som bir evert av fiskefåten i Sortand utenfor fyket. Betydige mengder med skadyr (reker) bir evert av fiskefåten i Hadse. Tabe a Iandført kvantum peagisk fisk 1982 og 1983 (tonn i rund vekt og verdi i kr.) Hadse kommune. Fiskesag Kvantum verdi 1982 Kvantum v~rdi 1983 Lodde Sid Makre Komue - 153

17 Tabe b Iandført kvantum peagisk fisk 1982 og 1983 (tonn rund vekt og verdi i kr.) Sortand kommune. Fiskesag Kvantum verdi 1982 Kvantum.verdi 1983 Lodde Sid Makre - - Komue - - Av p~agisk fisk er det odde som utgjør hovedmengden av tiført r~stoff ti sidefabrikkene p~ Mebu (Neptun) og Sigerfjord. I 1983 fikk en for første gang i historien tiført makre og komue som r~stoff ved sidojefabrikken p~ Mebu. Totakvantumet tiført odder~stoff ved de to fabrikkene i distriktet var betydeig høyere i 1983 enn ~ret før. Dette skydes at det var en høyere totakvote for odde dette ~ret. 4.3 ~~~~~~ee~~~~~ I beretnings~ret var det ett matfiskanegg i produksjon i Hadse med et konsesjonsvoum p~ m 3 Produksjonen fra dette anegget var i tonn aks. (_søydvekt). I Sortand var det ett settefiskanegg med en konsesjon p~ smot hvorav det be produsert ca stk. smot i I regi av samarbeidsnemnda for fiskeriene.i Ve tetåe~ driv~s det_et ~kjg~~prosjekt i Vester~en med bant annet to forsøksanegg i Hadse og ett i Sortand. Intensjonene med dette skjeprosjektet er ~ kartegge yngeavsetning/vekst av b~skje og vekstforhod for østers. Statens Veiedningsinstitutt for Industrien i Nord-Norge (VINN) st~r for utformingen av dette prosjektet og er ogs~ fagig ansvarig. 5. LANE- OG FINANSIERINGSKILDER 5.1 Statens Fiskarbank Tabe 5..a Omsøkte og innvigede ~n i Statens Fiskarbank 1983 Hadse kommune. Stønads- Innvigeses- Anta Søknadstype Om søkt Innviget ~n grad i % Tivirkn.anegg ,4 - Nytt fartøy Brukt fartøy ,6 Kep.. av 3 skrog/motor CJO 47,8 - Ny motor Utstyr Fiskeredskaper o 15 Totat ,5

18 Tabe 5..b Omsøkte og inmvigede ån i Statens Fiskarbank 1983 Sortand kommune. Stønads- Innvigeses- Anta Søknadstype Oms økt Innviget ån grad 0/ /0 Tivirkn.anegg * ,4 - Nytt fartøy Brukt fartøy Rep. av skroq/motor ,3 - Ny motor Utstyr Fiskeredskaper ,7 6 Totat ,7 *) Gjeder ån ti oppdrettsanegg Foruten ordinære ån i Statens Fiskarbank, be det i 1983 innviget 2 søknader ti ikviditetsån på kr ,- i Hadse av i at 6 søknader hvor det var omsøkt kr ,-. I Sortand be det innviget en søknad ti ikviditetsån på kr ,- av i at 2 søknader hvor det var omsøkt kr ,-. I ikhet med året før har det heer ikke i 1983 vært gitt ån ti nybygg av fiskefartøyer. De investeringer som er bitt foretatt i fiskefåten har hovedsakig gått ti kjøp av brukte fartøyer, reperasjoner av skrog og kjøp av utstyr~ 5.2 Gjennom DUF-mider er det bitt finansiert 2 prosjekter i Hadse hvor det be innviget kr ,- i ån og 606~000,- i tiskott. I Sortand er tisvarende ta 3 prosjekter hvor det be innviget kr , i ån og kr ,- i tiskott. De som har fått innviget ån/tiskott er foredingsbedrifter og anegg innenfor fiskeoppdrett. Det finnes ikke noen tigjengeig oversikt over hvor store utån som bir gitt ti fiskere og tivirkningsanegg fra okae banker, men en må gå ut i fra at en betydeig de av fiskerinæringens finansieringsbehov bir dekket av -okae banker. Finansiering fra forsikringsseskap bir bare benyttet i begrenset utstrekning. Mider fra oje-/fiskfondet er ikke bitt kanaisert ennå ti Hadse og Sortand kommuner. Når det gjeder kommunens engasjement ti finansiering av fiskerinæringen, kan en vise ti utån fra de kommunae fiskerifond. Denne form for finansieringskide viser føgende utviking gjengitt i etterføgende tabeer.

19 Tabe 5.2.a Utån fra fiskerifondet i Hadse kommune Anta Lånevoum Oms økt - - Innviget - - Tabe 5.2.b Utån fra fiskerifondet i Sortand kommune Anta Lånevoum Oms økt Innviget TILTAKSPLANER 6..~ Hadse kommune Fiskerinemnda i Hadse har behandet prioritetsiste for utby~ging av fiskerihavner tidigere i år. De feste krav i forbindese med forbedring av havneforhpdene går på å få gjennomført utdyping/mudring. For enkete havner er det forufen utdyping også krav om å få gjennomført mooer. Føgende havner i Hadse er bitt prioritert for utbygging/forbedring:. Mebu 2. Hennes 3. Strønstad 4. Sott nes 5. Hodøy 6. Myrand 7. Vottesnes 8. Hadsesand Sortand kommune Prioritetsisten for havnepaner i Sortand kommune ser sik ut:. Fiskerihavn på Maurnes " " i Indre Eidsfjord v/nygård på Jennestad

20 SLUTTORD Arsmedingen for 1983 har hatt en meget vanskeig fødse. Den kommer hee 9 måneder for sent ut, mens den burde ha vært ferdig innen. kvarta i år. Denne utsatte "fødseen" skydes mange på statistikker som bir utarbeidet sentrat fra Fiskeridirektoratet. Statistikker og annet datagrunnag burde være fiskerirettederne i hende innen utgangen av februar. Månedene februar - mars er som rege ei roig tid på kontoret fordi festparten av kientene er bortreist på et eer annet sesongfiskeri. Denne tida kunne med forde vært brukt ti å produsere årsmedingen for foregående år. Stokmarknes, 18. desember 1984