, 1' l. ~ l. l ; ' i 1/ADSØ \ ~ -r.,...,-i /r~ ~.. /. '' 'M.~"t'J ' \ l (VAD~ N SEBY, TANA OG SØR-VARANGER)

Transkript

1 ;r '!, 1' ~ ; '. ' i.' ~~ r ' 1/ADSØ ' \ ~ -r.,....,-i /r~ /? FISKERISEKRE ~.. /. '' 'M.~"t'J ' '. J REN VARANGER OG TANA \ (VAD~ N SEBY, TANA OG SØR-VARANGER)

2 P R O T O K O L L U T S K R I F T ' ' Ar 1979 onsdag den 6. juni k be det på Vardø Hote avhodt mote i Finnmark fykes fiskeristyre. Sak 23/79: ARSNELDING FRA FISKERIRETJLEDEREN - NESSEBY. Vedtak: "Finnmark Fiske.ristyre har behandet fiskerisekretærens"årsmeding for Nesseby 1978." Fiskeristyret har spesiet merket seg at første byggetrinn ved havna i Nesseby nå er avsuttet. Videre at det panegges et tidsmessig serviceanegg for fiskefåten okaisert ti nyhavna. Den panagte utbyggingen av et fiskemottak i havneområdet bør være sik at anegget ved endrede råstof~og markedsforhod kan utbygges videre ti et rasjonel foredingsanegg. Fiskeristyret har også med tifredshet notert seg at ordningen med en kommunat/fykeskommunat finansiert fiskerisekretær har fungert godt og at stiingen dekker et stort behov. Varanger og Tana rettederdistrikt er av Fiskeristyret gitt topp prioritet ved fremtidig passering av nyerettederstiing. Det vises forøvrig ti Fiskeristyrets merknader ti "Heding om. o virksomheten i 1978 og øknomisk oversikt innen fiskeriene for f Finnmark~ Med forannevnde merknader tar Finnmark Fiskeristyre ~rsmedineen og Nesseby fiskenemnds merknader ti denne ti etter- re t n1ng.

3 Nesseby kommune, Formannskapet, 9815 Nyborg. ' ;.\: p L' _;.;; jr KJ ÅRSMELDING 1978 FRA FISKERISEKRETÆREN. 1. Vedagt føger 5 eks. av nevnte årsmeding. Nesseby Fiakenemd har behandet årsmedingen fra fiskerisekretæren som sak 4179 den Vedtak: "Nesseby Fiskenemd har ingen spesiee merknader ti årsmedingen fra fiskerisekretæren. Årsmedingen ggdkjennes. Fiskenemda f0rutsetter,. fiskerisekretæren føger opp de forsag ti titak som er påpekt i årsmedingen." e.f. ~ ' io ' : ~- kurt,johnsen sekr. \ Gjenpart: Fiskerisjefen i Finnmark, 9800 Vadsø.

4 INNHOLD: 1. Rettednin~stjenesten. ~ ~ Fiskenem a- sammensetn1ng og v1rksomhet Interkommunat fiskerikontor - ansatte og virksomhet Lokae utvag Fiskerinærin en i Nesseb kommune Tors " Andre fiskerier Lokae regueringer Side 4.. Fiskefåten Antas- og adersmessig utviking Detakese og drift Konsesjoner i fiske Finansiering av nye og game fartøy Statens Fiskarbank Kommunat fiskerifond og kommunae garantier Andre finansieringskider Syssesetting i fiske 10 5~ Fiskemottak og foreding Aneggene- anta og produksjonsform Aneggene- utbygging og modernisering RåstofftifØrseen ti fiskebrukene - kvantumsutviking Syssesatte ved fiskebrukene - heårs- og sesongansatte., Fiskeoppdrett r Servicetibud ti fiskefåten og fiskeindus t r i en Eektronisk og mekanisk service ink.sipper Redskapsservice. Havner Andre forhod i fiskerinæringen Rettedningstjenesten - konkusjon og framtidige arbeidsoppgaver 9.1 F1skenemda Fiskerikontoret Fiskerinæringen - konkusjon og framtidi&e arb e id s o p p g a v er ressursgrunnaget- okae regueringer 10.2 Fiskefåten Fiskemottak og foreding... e e e... " = G "" e e e e... Servicetibud ti fiskefåten.. Syssesetting i fiske og fiskeindustri Pan og titaksarbeidet. e G 8 8 e... I

5 - -. RETTLbDNINGSTJENESTEN. Ven offentige rettedningstjenesten i fiskerinæringen (RIF) har gjennomevd sine første 6 år siden ordningen i ovsform trådte i kraft. januar Denne oven avøste ov av 1948 om kommunae fiskenemder. På kommunepanet består RIF av den kommunae fiskenemd og offentig fiskeriretteder, hvor-sik stiing er opprettet. Nesseby kommune har i samarbeid med kommunene Tana, SØr-Varanger og VadsØ f.o.m. medingsåret ansatt en interkommuna fiskerisekretær i påvente av at det i nevnte region ansettes offentig fiskeriretteder. Finnmark fyke dekker 1/4-part av utgiftene ti stiingen sik som for offentige fiskerirettedere. 1.1 Fiskenemda - sammensetning og virksomhet. Fiskenemda har hatt føgende medemmer i medingsåret: 1. formann Gunnar kristiansen, Per Larsenvik 2. nestformann Oaf Losoa, Nyev 3. Asak bikjok, Bergeby 4. Samua Mathisen, Reppen 5. BjØrnar Tok, Bergeby Personige varamedemmer: Osvad Johansen, Mortensnes Oine Hansen, Bergeby Per Iversen, Bunes AsbjØrn Trane, Nesseby Petter A. Osen, Sirdagoppe Fiskenemda har i medingsåret kun vært samet ti ett møte, og har gitt uttaese i 7 enketsakei. Den meget beskjedne saksmengden avspeier interessen for nyinvesteringer ti fisket. Fiskenemda har foruten i saker om finansiering av offentige organ, gitt uttaese i sak om - nytt vedtektsforsag ti kommunenes fiskerifond - fiskeriutdanning m.h.t. oppbygging av fiskerifagig undervisning i grunnskoen og den videregående skoe. 1.2 Interkommunae fiskerikontor - ansatte og virksomhet. Det interkommunae samarbeidet har nå fungert i ett år. Undertegnede er ansatt ved kontoret og har hatt kontorsted i VadsØ.

6 - 2 - Opprinneig var siktemået å hode faste kontordager i Tana, Nesseby og SØr-Varanger kommuner - 2 ganger pr. måned. Dette be forsøkt i første de av medingsåret, men er senere ikke gjennomført. Arsaken er at det har manget kontorpass i kommunene eer at kontorstedet ikke har vært et egnet møtested for fiskerne. Det forhod at teefonhenvendeser skjer ti kontoret i VadsØ og at en rekke av henvendesene fra fiskerne gjeder søknader av uike sag som betinger et kompett ager av skjemaer og veiedningsmaterie, har også vært medvirkende ti at kontorstedet innti videre kun har vært VadsØ. Praktisering av faste kontordager i de Øvrige.kommuner er tatt opp med Nesseby og BugØynes Fiskarag. Fra begge fiskaragene er det gitt uttrykk for at behovet for kontordager - 2 ganger pr. måned ikke antas å være særig stort i og med at kontortiden vi bi i ordinær arbeidstid. Det be videre agt vekt på at det er svært induviduet når de enkete hadde behov for å oppsøke fiskerikontoret. Siden kommunikasjonene i distriktet for en stor de gjør det praktisk å reise ti VadsØ, er det fra de nevnte fiskarag gitt uttrykk for at ordningen med VadsØ som kontorsted fungerer tifredsstiende. Arbeidoppgavene ved kontoret er mange og ~enner over et vidt fet i fiskerinæringen. Sentrat står rettednings- og informasjonsarbeidet overfor fiskerne. Heri også arbeidet med søknader ti Statens Fiskarbank, kommunae fiskerifond og andre utånsinstitusjoner og tihørende sekretærarbeid ved behanding av søknadene i fiskenemdene. En betydeig de av arbeidstiden er medgått ti utredniriger som har ti siktemå å gi bedre servicetibud for fiskerne. Dette arbeidet skjer i regi av nedsatte kommunae utvagø Arbeidet er hitti i hovedsak kun kommet i gang i Nesseby og VadsØ kommuner. I noe utstrekning er en også kommet i gang med panegging av nye fiskebruk på steder/distrikt som er uten heårig fiskekjøp. I ~amarbeid med Fiskerisjefen i Finnmark er det utarbeidet et notat om kommunae fiskeri- og næringsfond og et notat om et nyutviket fangstredskap - rundsnik. Det er foretatt innsaming av data ti bruk i fykespaneggingen, ti de årige ØnnsomhetsundersØkeser i fiskeriene og ti visse enketvise undersøkeser om service, redskapsmengde pr. fartøy m.v. I samarbeid med rektor for Statens Fagskoe for Fiskeindustri i VardØ er det i 1978 gitt orientering om fagskoen ved møter i SØr-Varanger og Nesseby kommuner. Detakese i kurser, seminar og ekstraordinære møter i medingsåret: OUF-saming og årsmøte. (OUF-Organ for Utvikingssamarbeid i fiskeindustrien i Finnmark). MØtested: Kirkenes. Varighet: 3 dager.

7 Kurs i fiskeoppdrett. Arr. Norges FiskerihØgskoe og Fiskerisjefen i Troms. Kurssted: Tromsø. Varighet: 3 dager. - ÅrsmØte i Finnmark Fiskarag. MØtested: Honningsvåg. Varighet: 3 dager. -kurs om sykeønnsordningen, arrangør OUF og trygdesj. i VadsØ. MØtested: VardØ. Varighet: dag. - Detatt under Stortingets SjØfarts- og Fiskerikomites rundreise i kommunene SØr-Varanger, Nesseby og VadsØ. Varighet: 2 dager. - Samingskurs for Rettedningstjenesten i Fiskerinæringen. Arr. Fiskeridirektoratet. MØtested Ata. Varighet: 3 dager. - Distriktenes Utbyggingsfond - kontaktkonferanse. MØtested: Honningsvåg. Varighet: dag. - Fiskerimessa i Oso, kombinert med møter med veferdsorganisasjoner i fiskeriene. Varighet: 4 dager. - SamingsmØte for fiskerirettederne i Finnmark og i fykets fiskeriadministrasjon.. MØtested: VadsØ. Varighet: 2 dager Lokae Utvag. Nesseby Fiskarag har tatt initiativ ti at det nedsettes et utvag med mandat å utrede pan for Øsning av fiskernes behov for okaer ti agring og reparasjon av redskaper. Med i utvaget er representert fiskerne, fiskekjøper og kommunen.. Dette kontoret har fungert som sekretariat for utvaget. Utvagets arbeid nærmer seg avsutning. Utvagets forsag innebærer i korthet at det bygges et industriuteiebygg hvor det gispass for de.titenkte funksjoner i tiegg ti at det i bygget også avsettes okae ti et nyetabert firma som ska drive montering og distribusjon av torskegarn i Nesseby.

8 FISKbRINÆRINGEN I NESSEBY KOMMUNE Fisket som foregår er et utpreget fjordfiske og fortsatt benyttes et forhodsmessig stort anta åpne båter i fisket. Mange har fiske som evevei i kombinasjon med andre næringer. Yrkeskombinasjon var angt mer aminneig tidigere. Ettersom investeringskostnadene ved oppstart såve jordbruk som fiske har steget betydeig, fører dette ti at stadig fer bir bønder eer fiskere på hetid. For de senere år har dette gitt seg utsag i at fiskerne anskaffer seg større båter og som er bedre utstyrt enn tidigere. keriene. Ae sesongene betraktet under et har de siste års fiskerier i Varangerfjorden gitt gode resutater. Imidertid er det i garnfisket etter torsk i tidsrommet februar-apri/mai, at de beste og mest stabie resutatene er oppnådd. I ikhet med 1977 må 1978 sett under ett betegnes som bra, sevom fangstmengden i siste havde av 1978 var dårig. Fangststatistikk fra Norges Råfiskag for 1978 foreigger ikke ennå, sik at det føgende tamateriaet gjeder for o Iandbragt kvantum i kommunen i 1977 fordet på redskap og fiskesort. Ae tonn i hee tonn. Kide: Norges Råfiskags statistikk Torsk Hyse Sei Totat Garn Juksa Andre redskaper Totat oppfisket KjØpt fra andre steder Sogt ti andre steder Netto fisk ti produksion Det oppfiskede kvantum på 526 tonn fordeer seg med 18,3% i.kvarta, 59,1% i 2. kvarta, 22,0% i 3. kvarta og 0,6% i 4. kvarta. Oversikten viser at kun noe over 50% av kvantumet er produsert i kommunen. Dette er nærmere omtat i kommentar ti tabe

9 - 5 - Iandbrakt kvantum fordet på redskaper og sted. Ae ta i hee tonn. Kide: Norges Råfiskags statistikk TifØrt Sendt Netto fra andre ti andre kvantum Juksa Garn Tota steder steder produsert Grasbakken Mortens nes Totat Oversikten viser at det største oppkjøpet foregår i Mortensnes og at everansene ifra kommunen skjer fra Mortensnes. Kvantummet som sendes ut av kommunen er hovedsakeig juksafisk oppkjøpt etter at sesongen for tørrfiskproduksjon er sutt. Fiskerne i kommunen driver foruten torskefiske også fiske etter andre fiskesag. Disse er kveite, aks, fyndre og sid. Det antas at den Økonomiske verdien av disse fiskeriene har rekkeføgen som de er istet opp i ovenfor, hvor kveitefisket er av størst Økonomisk betydning. Det manger statistisk materiae på disse fiskeriene, men generet er det å si at foruten kveitefisket, så er de andre fiskeriene av iten Økonomisk betydning i dag. Imidertid innehoder fjorden tifredsstiende mengder fyndre. Denne fisken utgjør en potensie ressurs for ende av fåten, dersom det bir tifredsstiende avsetningsforhod og pris på fyndra. Når det er innsig av gytende odde i Varangerfjorden (vinterodde) hender det at oddefåten fisker i fjordområder utenom Nesseby kommune, innerst i Varangerfjorden. Kommunen har ingen fartøy som driver oddefiske.

10 LOKALE REGULERINGER. Fisket underegges stadig nye regueringsbestemmeser som føge av den harde overbeskatning en rekke av de Økonomisk utnyttede fiskesag er utsatt for. Jakobsev- og Karie Fiskarag har i 1978 fremmet krav om fredning av Varangerfjorden mot ringnot, oddetrå og bunnsepende redskap med unntak av seinot, innafor en rett inje meom ytterste punkt på BUgØy og Kiby. Dette fredningskravet har Nesseby Fiskarag gitt sin tisutning ti. Bakgrunnen for dette omfattende fredningskrav er den Økende intensitet som har funnet sted i vinteroddefiket og snurrvadfisket etter torsk på Varangerfjorde~. Fredningskravet vi bi tatt opp i det Rådgivende utvag for okae regueringer innen. havår 1979 og oversendt FiskeridirektØren for avgjørese.

11 FISKEFLÅTEN. Kommunens fi~kefåte ett fa~tøy består av fartøy under 40 fot med unntak av i 40-fots kassen. Et stort anta av de registrerte fiskefartøy er åpne båter og nyttes kun ti vår- og sommerfisket Ar..tas- OJ~ adersmessig utviking. Tc.be Anta registrerte fiskefartøy i Kide: Merkeregistret. under Lengde i meter 6 m 5-7 m 8-9 m Omregnet ti fot ca. under 20 fot fot fot over m 12-m over fot 41 fot SUM Byggeår: , 7 6 Totat Nesseby kommune o 21 o o 17 o 23 () Fra tidigere år viser dette en nedgang i antaet registrerte fiskefartøy, men det er en stigning i antaet meomstore sjarkere Det er anskaffet en ny sjark ti kommunen i Fåtens ader er jevnt fordet over ae adersgrupper. Den meomstore sjarkfåten (8-9 m) består av 11 fartøy hvor 6 er anskaffet etter Med unntak av et stort anta småsjarker (6-7 m) bygd før 1949 er adersstrukturen for fåten tifredsstiende Detakese og drift. Det be i 1977 foretatt en driftsundersøkese for heårsdrevne fartøyer meom 25 og 40 fot. Heårsdrevne fartøyer regnes de som har en årig drift på 25 uker eer mer. Dette gir en heårsfåte på 7 fartøyer i kommunen for denne gruppen.

12 - 8 - Heårsdrevne fartøy fra fot i Nesseby kommune i nta fart 7 stk. G"ennomsnitig jennomsn.anta uker i drift med Jennomsn.anta J uker i JU Annet Drift o Dersom det ikke har skjedd endringer fra 1977 ti 1978 bant de 7 fartøyer ovenfor utgjorde den hearsdrevne fåten i fartøyer, hvorav Økning på 2 fartøyer tiskrives ett nybygg og ett fartøy i 40-fotskassen som ikke er kommet med i tabeen ovenfor. Undersøkeser viser at garnfisket er den absoutt viktigste drifts forme Sammenigning av tabe og viser at det er et betydeig anta registrerte fiskefartøy som kun er i drift.en iten tid av året. Disse ror atvesentig med juksa med oppstart i mai måned og sesongsutt i Øpet av august/septemberø Fiskefåten registrert i kommunen driver ae fjordfiske og er ikke underagt konsesjonsbestemmesere!mider er det fere av kommunens registrerte fiskere som er mannskap på tråere og andre fartøy som er underagt konsesjonspikt. En fisker i kommunen er medeier av reketrå- og konsumoddetråkonsesjon for ett større fartøy registrert i VadsØ ~,}2~siering av n;re og ~arne fartøy. Landets Regjering har i 1978 gjennomført Økonomiske innstrammings titak som b.a har medført at såve private som statige banker er påagt restriksjoner i sin utånsvirksomhet. Det har i 1978 vært svært iten pågang fra fiskere i Nesseby kommune om ån ti kjøp av fiskefartøy, ettersom det for Øyebikket er iten interesse bant fiskerne for nyanskaffeser. Sansynigvis må dette tiskrives usikkerhet tiknyttet ressurssituasjon, everanse- og havneforhod. Statens Fiskarbank har i 1978 kun behandet en ånesøknad fra Nesseby kommune, denne gjadt kjøp og montering av ny motor ti en sjark. Det be søkt om kr 65@000, banken innviget kr For senere år forut 1978, har banken hatt hovedfinansiering av nye sjarker som er kjøpt ti kommunen og fiskarbanken har innviget ån ti det panagte fiskebruket i Nesseby havn.

13 ]-o ~ommunat fiskerifond og kommunae garantier. Ved inngangen av 1978 utgjorde fiskerifondets samede kapita kr Kr av dette er utånt og det er gitt tisagn om ån for kr De totae disponerte beøp utgjør kr mens samet fondskapita ink. avsetningen ti fondet i 1978 på kr , utgjør kr Sik det framgår, er det gitt tisagn for kr mer enn hva det er dekning for Dette har ført ti at søknader om ån innknmmet i 1978 samtige er bitt avsåtte I de tidigere år er svært meget av fondets mider medgått ti _anskaffese av redskaper og utstyr ti åpne fiskebåter. Utfra Ønsket om en sterkere prioritering av dekte fiskebåter har en fra admi nistrasjonens side tatt initiativ ti å utarbeide nye vedtekter ti fiskerifondet. Dette er gjort, og utkastet er godkjent av fiskeri nemda med visse endringer" Vedtektsforsaget er ikke behandet i formannskapet Det gjenstår også å s~affe kapita ti fondet. Det har i 1978 ikke vært søknader ti kommunen om garanti for opptak av ån ti fiskeriformå. SØknader om garantier avgjøres i kommunestyret. Ofte er det aktuet med garantier for finansiering av brukte fiskefartøy hvor Statens Fiskarbank sjedent viser'særig imøtekommenhet. XjØp av vehodte brukte fartøy betinger gjerne at finansiering kan ordnes raskt Opptak av ån mot kommuna garanti ved kjøp av brukte fartøy, bir ett ite feksibet, da det er forhodsvis ang tid meom hvert kommunes~yremøte. Det er mitt syn at kommunestyret bør stie en Øvre garantiramme for garantitisagn ti hvert havår eer år adgangen og at behandingen av garantisøknader deegeres ti formannskapet. Formannskapet påegges å hode seg innafor det Øvre rammebeøpet. Forsaget innebærer at kommunestyret mister styringsretten i enketsaker. Imidertid gir orningen fortsatt kommunestyret styringsretten av den totae garantibevigning. Det bør forutsettes at vedtak i for mannskapet refereres for kommunestyret. Dette gir kommunestyret adgang ti å treffe prinsippvedtak som bir retningsgivende for senere ga~antisy)knader. Utvikingsfondet for de sentrae samiske bosettingsområder yter ån og tiskott ti toppfinansiering av nye prosjekt/titak i fondets virkeområdeo Fondet har også anedning ti å stie garantier i visse særtifeere Foruten Distriktenes Utbyggingsfonds medvirkning ti finansiering av tråere og pionerprosjekt, er dette det eneste offentige organ som yter finansiering ti fiskefåten, med unntak av Statens Fiskarbank. Fondet hadde i 1978 en totabevigning på 2 ~i. kroner, for 1979 er denne hevet ti 4 mi. kroner. Midene ytes på svært gunstige vikår og det er naturignok stor etterspørse om disse I Øpet av 1978 er det fra fiskere i Nesseby kommune søkt "Utvikingsfondet" om tisammen kr i ån og tiskott.

14 1 Liste Det er gitt tisagn om kr i tiskott og kr i ån. SØknader for tisammen kr i ån og tiskott er ennå ikke behandet i fondet. For saker som er ferdigbehandet gir dette en tisagnsprosent på ca 43% i forhod ti omsøkte beøp. I Nesseby kommune utgjør fottsatt kombinasjoier fiske og småbruk en viktig næringsvei, mange kombinerer også fiske med aneggsog bygningsarbeid. Det arbeides i dag for å sikre en mer heårig syssesetting innafor de feste yrkesgrupper og det er grunn ti å tro at dette sammen med heårig fiskekjøp og bedre havneforhod vi medvirke ti en overgang ti fere heårsfiskere i kommunen. Imidertid er det grunn ti å tro at det totae anta fiskere vi kunne avta noe med årene. Anta fiskere etter fiskermanntaet ved utgangen av 1977 og A) Liste B 2 ) Liste J 1 T n sør siden ink. Varangerbotn: Nordsiden: rr~+n1t: Totat: ) Liste A omfatter de fiskere som er registrert med fiske som binæring. Samet driftstid på fiske pr.år er under 20 uker. 2) 'Liste B omfatter de fiskere som er registrert med fiske som hovedyrke eer eneyrke. Samet driftstid på fiske pr, år er over 20 uker. Tendensen viser en Økning i antaet fiskere for ae deer av kommunen. Den reativt høye andeen "B-fiskere" har festeparten fiske som hovedyrke i kombinasjon med andre yrker. Imidertid er det en tendens bandt de noe yngre adersgrupper ti å satse uteukkende på fiske som evevei. Vurdert Økonomisk gir dette en bedre utnyttese av de investerte driftsmider(raskere inntjening), men setter samtidig den enkete yrkesutøver i større avhengighetsforhod ti fisket.

15 Adersfordeing bant fiskerne. Kide: Fiskermanntaet Under 30 år 30 ~ 50 år Over 50 år Liste A 18,5 % 37,1 Liste B 5,4 % 46,4 Totat 11,8 % 41~8 % 44,4 % % 48,2 % % 46,4 % Oversikten viser at gjennomsnittsaderen bant fiskerne er høye Særig gjør dette seg gjedende for gruppen av fiskere som har fiske som hovedyrke og eneyrke. Det er imidertid et yspunkt at det bant biyrkesfiskerne er en angt større ande yngre adersgrupper. Disse vi kunne ette rekruteringen av yrkesfiskere og dekke fåtens behov for mannskap. Fjordfisket foregår i visse tider av året med margina Ønnsomhet og det er av denne grunn kun reaistisk å forvente nyrekrutering ti fiskefåten fra okat hod. Dette betinger at arbeidet for å sikre ny rekruttering ti yrket må gis høy prioritet i kommunen

16 FISKbMOTTAK OG FORDELING Aneggene - anta og produksjonsform. Det er 2 små fiskebruk i kommunen, henhodsvis i Grasbakken på sørsiden av fjorden og i Mortensnes på nordsiden av fjorden. Begge anegg er kun bygd og utstyrt for produksjon av tørrfisk. TØrrfiskmarkedet har de par-siste år kun gitt avsetning for et mindre kvantum prima fisk. Dette har ført ti at det i 1978 ikke be kjøpt inn fisk ti henging, med unntak av et mindre parti statsgarantert oppkjøp. OppkjØpet i Grasbakken har av denne grunn vært minima 1978, mens det er kjøpt inn noe større kvantum i Mortensnes. Dette skydes at bruket har avtae med Br. Aarsæther A/S VadsØ om everanse av iset fisk ti fietproduksjon. Tabe Anvendese av råvarer fordet på sted. Ae ta i hee tonn og tusen kroner. kide: Norges Råfiskags statiatikk Grasbakken: Henging \ 114 Annen prod. Torsk Hyse Sei Totat 114 Tot.kvant Tot.verdi Mortensnes: Henging Sating Fietfrys Annen prod. Tot. kvant Tot.verdi Oversikten viser at 208 tonn er medgått ti fiet. Dette er fisk som er agt i is i Mortensnes og transportert ti BrØdr. Aarsæ - -~ ther A/S vadsø hvor råstoffet er produsert ti fiet. En mindre de av det utførte kvantum er gått ti annen anvendese Aneggene - utbygging og modernisering. Da det for fere år siden be kart at det vie bi bygd en mindre fiskerihavn i Nesseby på Køvneset, be det fra okat hod tatt initiativ ti å få etabert et heårig fiskebruk i havna. To firmaer medte interesse om etabering. Det oppstod en heftig debatt i kommunen om hviket firma som skue få tidet tomt ti bygging av fiskebruket. btter oppfordring fra Distriktenes Utbyggingsfond be saken tatt opp i kommunestyret. Et ferta gikk inn for at fiskekjøper Af Svenning, Mortensnes tidees byggetomt,_under

17 forutsetning av at bygging igangsettes innen ett år etter at tomta er kargjort fra kommunens side og Statens Havnevesen er ferdig med mudringen(!. mudringsfase). Videre be det forutsatt at bruket be bygd foi heårsdrift. Underveis er havnevesenets arbeid bitt sterkt forsinket. Dette har ført ti at Svenning ikke kom i gang med byggingen i 1978 som tidigere forutsatt. I meomtid~n inntraff også svikten på tørrfisk- og satfiskmarkedet, med det ti føge at Svenning var uten avsetning for sin produksjon. Med bakgrunn i de endrede markedsforhod be det fra kommunens side i 1978 tatt initiativ ti å få vurdert aternative produksjonsformer. Arbeidet som be utført av et konsuentfirma, viste at aternativ produksjon ti tørrfisk og satfisk betinger at det bygges kjøe- og fryseager med innfrysningsutstyr. Merkostnadene ti dette og nytt produksjonsutstyr førte ti at anegget gav en svært margina Ønnsomhet for produksjon av et årskvantum på ca. 500 tonn. Grunnet den meget svake Ønnsomheten for anegget er fiskekjøper Svenning innstit på å kunne gjennomføre en redusert utbygging. Dette vi omfatte kai, mottak, kjøeager og ismaskineri. Fisken vi bi iset i kasser og transportert ti VadsØ, og noe vi bi hengt. Det er forutsetningen at dette mottaksanegget bygges sik at,anegget ved endrede råstoff- og markedsforhod kan utbygges ti et rasjonet fordeingsanegg. Denne Øsningen sikrer fiskerne avsetning på fangstene når utbyggingen i VadsØ er fuført. Det er mitt syn at dette er den riktige Øsning, såenge Ønnsomheten ved videreforeding ikke er tifredsstiende. De noe dystre råstoffutsikter gir også grunn ti å "ie angsomt". Ved fiskebruket i Grasbakken foreigger det ikke paner om utbygging eer modernisering. So3. RåstofftifØrseen ti fiskebrukene - kvantumsutviking. Det rår en sterk bekymring bant fiskerne i kommunen for den framtidige ressurssituasjonen i fjorden. Frykten for overbeskatning av fiskeressursene har gjort seg særig gjedende etter at en betydeig snurvadfåte fangstet innerst i Varangerfjorden sommeren 1978, etter at fredningen opphørte. mai. Likeså nærer fjordfiskerne store bekymringer ti det omfattende oddefisket på Varangerfjorden med trå og ringnot. Sik forhodene er i dag representerer ressurssituasjonen den største usikkerhet for den framtidige råstofftigang ti fiskebrukene i kommunen. En fortsatt positiv utviking i den okae fåte betinger at fjordfisket hodes på senere års nivå.

18 Det skjer en betydeig modernisering ved fiskeforedingsaneggene enger ut i Varangerfjorden. Ved anegget i VadsØ vi det i tiegg bi en betydeig kapasitetsøkning. Det er grunn ti å tro at dette på sikt vi føre ti at en større ande av fremmedbåtene som ror garn- og juksafiske på Varangerfjorden vi ha utror i VadsØ. Dette vi kunne innebære tap av fremmedbåter for de Øvrige anegg og derav redusert kvantum" om inke kapasitetsøkn'ingen i VadsØ fører ti at det bir totat fere fremmedbåter på Varangerfjorden Syssesettingen ved fiskebrukene-heårsansatte og seson~nsatte. Fiskebrukene i kommunen drives som nevnt kun konvensjone produksjon. Denne produksjonen er ite arbeidskrevende. Det meste av råstoffet iandføres i Øpet av 2. kvarta og det er på denne tid av året at den sesongvise syssesettingeh er størst. Heårs- og sesongvis syssesetting i 1978 ved fietbrukene. Heårsansatte Sesongansatte.. kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv. Kvinner Menn Totat Sik det framgår gir det iandførte råstoff en beskjeden syssesetting med fiskeforeding i kommunen. Sevom utsiktene på kortsikt ikke gir muighet for større oka bearbeiding.av råvaren, må det være et må at dette ska forsøkes reaisert på enger sikt. De som er syssesatt ved fiskebrukene er samtige fra henhodsvis Grasbakken og Mortensnes. Kommunen har et stort udekket behov for nye arbeidspaner - især for kvinner. Det er imidertid ite sansynig at disse vi bi rekruttert ti fiskearbeid, om ikke arbeidspassene kan gjøres mer permanent enn hva de er i dag.

19 FISKEOPPDRETT. Denne næringen er i stadig vekst på andsbasis. Dette har ført ti knapphet på smot (settefisk) og ikeså skapt visse usikkerheter m.h.te avsetning. Av nevnte grunner iverksatte departementet i 1978 en midertidig begrensning i tideing av nye konsesjoner og ikeså begrensning i oppdrettsvoumet ti nye konsesjonssøkere. Det er i 1978 opprettet et eget Sagsag for førstehandsomsetning av oppdrettsfisk. Det er grunn ti å tro at dette vi gi den enkete oppretter mer stabie priser og avsetning for sin produksjon. I Finnmarkssammenheng må arbeidet med å få etabert et smotanegg prioriteres, ikeså kartegging av oppdrettsokaiteter. En stabi utviking i denne næringen betinger at de enkete oppdrettere gis nødvendig oppæring. Dette kan skje gjennom kurser, men mer tifredsstiende vi det være å få opprettet. et permanent undervisningstibud ved ett av de yrkesfagige utdanningstibud i fyket (fiskarfagskoen, andbruksskoen). I Nesseby kommune pågår det temperaturmåing for en okaitet innom KØvneset i Nesseby. Den ange kudeperioden denne vinteren vi gi et godt grunnag for_vurdering av om området egner seg ti fiskeoppdrett m.h.t. sjøtemperat~r og isforhod.

20 SERVICETILBUD TIL FISKEFLÅTEN OG FISKEINDUSTRIEN. KjØpesum og driftskostnadene for fiskefartøy har de senere år vist en anrt sterkere stigning enn inntekteneo Fiskernes muighet ti å kompensere for dette er å Øke fangstmengden Det er i de senere år gitt Øket prioritet ti å få etabert nye okae servicetibud som betjener fiskefåtens behov. Loka service vi innebære at inntektstapet for fåten reduseres, og des kan reparasjoner gjøres ti avere omkostninger enn tidigere~ Betydningen av dette Øker i takt med Økende mekanisering i fiskefåten Eektronisk og mekanisk service (ink. sieper). I kommunen er det et meget begrenset tibud av denne type servicetjenester som tibys fiskefåten. Kommuenen har imidertid en sentra beiggenhet i Varangerområdet, og dette gjør det reativt greit å få utført tjenester som tibys i de omiggende kommuner, sik som sippsetting, motorreparasjoner og instaasjoner, montering.av eektrisk anegg m.vo 7.2. Redskapsservice. Nesseby Fiskarag har ~tatt initiativ ti at det bygges et redskapshus i Nesseby havn for agring og reparasjon av fiskeredskaper& Et utvag arbeider med dette og panøsningen går ut på at det bygges et kommunat industriuteiebygg som innehoder egnebuer/reparasjons rom for redskaper og sanitærrom. Dessuten foresås det bygget et separat redskapshus for agring av fiskeredskaper. Fiskegarnprodusent Hea A/S vi f.o.m starte opp med fiskegarnproduksjon i VadsØ. Bedriften har opprettet en underavdeing i Nesseby for montering av torskegarn. Monteringen foregår nå i midertidige okaer, men panen er at denne virksomheten ska foregå i det panagte industriuteiebygget i Nesseby. Linefisket har ikke vært drevet av fiskerne i kommunen de senere år, bortsett fra føytinefiske om sommeren. Da inefisket sjedent gir stort fangstutbytte og faer i en vanskeig driftstid, er det iten grunn ti å vente noe stort oppsving i dette fisket i kommunene Imidertid bør en kunne forvente detakese fra et mindre anta fartøyer når egnerbuene står ferdige. Eventue ineegning vi med forde kunne organiseres gjennom en egnesentra, særig er dette aktuet dersom det kommer i stand permanente statige overføringer/ subsidier ti ineegning. FØrste byggetrinn ved havna i Nesseby er nå avsuttetø Fortsatt gjenstår mudring av indre havnebasseng, men det er ennå uvist når dette vi bi gjort. Viktigst er det imidertid å få bygget amenningskai og agt ut bunnkjetting i havna.

21 Andre havner i kommunen er Mortensnes, Grasbakken og Karebotn havn. Kystdirektoratet har utarbeidet et forprosjekt for mindre fiskerihavn i Finnmark, hvor også Mortensnes havn er kommet med@ Foranedningen ti dette var at Stortinget i 1975 anmodet om en særskit prioriteringsiste for små havneprosjekter. Etter henvendese fra Finnmark fykeskommune foretok formannskapet i 1976 føgende prioritering av småhavnutbyggingen: ø Mortensnes 2. Grasbakken 3 Karebotn Havna i Mortensnes er kakuert ti 7 mi. kroner9 Reaiseringen av dette prosjektet vi vanskeig kunne gjøres i nærmeste framtid Kravet for småhavnanegg er at disse i byggekostnader ikke overstiger 5 mi. kroner.

22 ANDRE FORHOLD INNEN FISKERINÆRINGEN. Fiskeriundervisning i grunnskoen og den videregående skoe er i ang tid bitt forsømt. I medingsåret be dette tatt opp av OUF (Organ for Utvikingssamarbeid i fiskeindustrien i fiskeindustrien i Finnmark) og Fiskerisjefen i Finnmark i et notat som også be sendt de kommunae fiskenemder ti uttaese. I Nesseby kommune har det ved ungdomsskoen vært tibudt vagfag i fiskeri og sjøfart med 2 uketimer f.o.m. høsten I gjennomsnitt har 5 eever fugt undervisningen. I fiskenemdas uttaese ti notatet om fiskeriutdanning be behovet for oppæring om næringsivet i okasamfunnet og fyket forøvrig understreket, i denne sammenheng er det naturig at fiskerinæringen gis en bred pass.. Dette antas å være av stor betydning for en bedre rekruttering ti utdanning og yrker for det okae næringsiv. Gjenpart av fiskenemdas vedtak er sendt Nesseby skoestyre. En videre oppføging av dette vi bi gjort.

23 RETTLEDNINGSTJENESTEN-KONKLUSJON OG FRAMTIDIGE ARBEIDSOPPGAVER NOU 1978: 44 "Rettedningstjenesten i Fiskerinæringen" har vært ute ti "høring"~ Nesseby Fiskenemd har suttet seg ti fertasinnstiingen i utredningen, som i korthet innebærer en statig organisering av rettedningstjenesten. kenemda MØteaktiviteten i fiskenemda har i medingsåret vært iten. Det er grunn ti å vente en Økende engasjement fra fiskenemdas side ettersom aktiviteten i fjordfiskeriene er stigende. Tidigere har fiske nemda i stor grad engasjert seg i saker om finansiering. Det er grunn ti å vente at fiskenemda får ti behanding en større mengde saker som er av mer prinsippie betydning for utvikingen av fiskerinæringen i kommunen Fiskerikontoret. Det interkommunae samarbeidet meom kommunene Tana, SØr-Varanger, VadsØ og Nesseby om fees fiskerisekretær har fungert i ett år. Konkusjonen så angt er at det ikke har manget på arbeidsoppgavere Hvorvidt disse er akkumuert over en engre tidsperiode, eer er et uttrykk også for arbeidsmengden i tiden framover, vi framtiden vise. Fordeingen av arbeidstiden på oppgaver for de enkete kommuner har vært skjev. Forhodsmessig er det meste av tiden medgått ti saker for VadsØ kommune, dernest Nesseby,,SØr-Varanger og Tana kommuner. Dette var ikke uventet, og bare et engere tids arbeide vi vise om arbeidsinnsatsen for de enkete kommuner samsvarer med kommunenes utgifter ti stiingen. Behovet for kontorhjep er i enkete perioder stort. Det er mitt syn at det ikke bør foretas fere ansetteser ved kontoret før det er opprettet stiing for offentig fiskeriretteder i denne regionen. Dette vi tidigst kunne skje i Der er også grunn ti å avvente Stortingets behanding av NOU 1978:44, m.h.t. eventuet nye arbeidsoppgaver som ska tiegges kontoret. Kommunenes Økonomi for tiden gjør det forøvrig ite aktuet å vurdere nyansetteser.

24 FISKERINÆRINGEN-KONKLUSJON OG FRAMTIDIGE ARBEIDSOPPGAVER Ressursgrunna~et-okae regueringer. Et stabit og optimat ressursgrunnag forutsetter at det totae fangstutbytte og naturige dødighet ikke overstiger tiveksten i fiskebestandene. Det er ite en kan gjøre med de naturgitte fuktasjoner i fiskebestandene. Imidertid er det fangstutbyttet som representerer den største trusse for overbeskatning - og denne kan regueres. I dag rår det en betydeig usikkerhet og pessimisme bant fjordfiskerne m.h.t. utvikingen av fiskeressursene i Varangerfjorden. Dette er også bakgrunnen for den meget sterke oppsutningen fra fiskaragene om en omfattende fredning av Varangerfjorden. InnfØring av regueringstitak vi atid måtte ramme visse fiskerier. Det er mitt syn at regueringer bør treffes i god tid sik at en unngår totae skadevirkninger og at det ennå er tid ti og muig het for overgangsordninger for de fiskeriene som bir særig.berørt De titak som treffes bør primært forhindre at utpregede sesongfiskerier høster av fjordens ressurser på bekostning av den stedige fåte, som uteukkende ror fjordfiske. Denne framgangsmåte vi totat gi de minste skadevirkninger for ae parter Fiskefåt Fåten domineres av småsjarker og åpne båter og et mindre anta større sjarker som er godt egnede heårsbåter for fjordfiske. Det viktigste må bør være at den eksisterende fåte sikres vikår for en mest muig stabi drift og at fåten får muighet ti å drifte i størst muig de av året. Dette forutsetter at fåten får dekket sitt behov for mannskap, får utført sine behov for servicetjenester (reparasjoner, vedikeyod m.v.) og sikres avsetning på fangstene. I korthet vi det si at det må arbeides for å utnytte fangstkapasite~en ti dagens fåte bedre enn hva som gjøres i dag Fiskemottak og fdreding. Primært må det arbeides for at råstoffet som iandføres i kommunen også bir bearbeidet i kommunen. De etterhvert mange kakyer som er gjort for små fiskeindustrianegg i kommunen, er ae karakterisert ved at de viser et marginat Ønnsomhetsnivå. Av denne grunn synes det riktig i første omgang å få etabert et permanent fiskemottak sik at vikårene for utviking i fangsteddet ikke forhindrese Utbygging av et anegg for vidreforeding av råvarene bør imidertid avventes innti råstoffmengde, produkt og markedspris viser bedre grunnag for bygging av et fiskeindustrianegg fra grunnen av.

25 Servicetibud ti fiskefåten. En avgjørende forutsetning ved etabering av servicebedrifter er at disse har et tistrekkeig kundeunderag (oppand) for sin virksomhet. Dette er det største hinder for å få etabert denne. type bedrifter ti kommunen. Reaisering av fiskeserviceanegget i havneområdet i Nesseby vi imidertid dekke de viktigste behov på redskapssektoren.sippkapasiteten vi i de nærmeste år Øke og dette bør i rimeig grad også dekke fiskefåten i Nesseby kommune's behov for denne type service Syssesetting i fiske og fiskeindustri. Arbeidspassene i fiskerinæringen har i ang tid hatt karakter av avstatus-arbeidspasser. Foruten Ønnsforhod og arbeidsn1ijø må skoeverket ta meget av skyden for dette. I ang tid har skoen utdannet ungdommen ut av okasamfunnet-. Det er imidertid grunn ti å være optimistisk. Det er pågang en betydeig standardhevning ved arbeidspassene i fiskerinæringen.fortsatt gjennstår det meget, b.a. må fiskerne sikres mer ordnede arbeidsforhod og ferie. Det er her grunn ti å minne om hviken enorm betydning dette har hatt innafor andbruket. Likeså må arbeidsinntekten være i samsvar med arbeidsinnsatsen. Det er igang et positivt arbeid innafor skoeverket med å få etabert mer okarettet undervisning. Det er a grunn ti å tro at dette vi gi en større motivasjon bant de kommende generasjoner ti å vege utdanning og yrke utfra det okae næringsiv Pan og titaksarbeidet. En sentra oppgave for de kommunae fiskerirettedere er å medvirke ti en panmessig og rasjone utbygging av fiskerinæringen. I denne sammenheng er det nødvendig med en grundig detajoversikt om forhod i næringen. Arbeidet med årsmedingen må derfor bi mer enn en gjengivese av hva som er utrettet i medingsåret. Årsmedingen må påpeke probemer og antyde Øsninger. Denne må videre gi informasjon som kan nyttes ved reaisering pan- og titaksarbeidet - påpeke behov. Det bør være et må at årsmedingen på sikt nyttes ti ruering av kommunae og fykeskommunae fiskeripaner. VadsØ, den 13.mars 1979

26