FISKERIRETTLEDEREN VAGAN ~~)86

Transkript

1 FISKERIRETTLEDEREN I VAGAN ~~)86

2 INNHOLDSFORTEGNELSE KORT OM FISKERIKOMMUNEN VAGAN I RETTLEDNINGSKONTORETS VIRKSOMHET OG FUNKSJON 1.1 Kontoret 1.2 Korrespondanse 1.3 _Møtevirksomhet/viktigste prosjekter 1.4 Tjenestereiser/møter utenfor kommunen 1.5 Fiskerinemnda SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN 2.1 Fiskermanntaet 2.2 Syssesetting i foredingseddet 2.3 Syssesetting i oppdrettsnæringen 2.4 Avedet virksomhet FISKEFLÅTEN 3.1 Merkeregisteret 3.2 Distriktsvis fordeing av fiskefåten 3.3 Konsesjonsbide for kommunen FOREDLINGSLEDDET 4.1 Fiskebedriftene 4.2 Kvantum og førstehåndsverdi FINANSIERING 5.1 Statens Fiskarbank 5.2 Kommunat fiskerifond VEDLEGG

3 KORT OM FISKERIKOMMUNEN VAGAN Foketa 9500 Tettsteder/fiskevær De største tettstedene er Svovær, Kabevåg, Henningsvær, Laukvik og Skrova. Disse stedene har også de største fiskerihavnene i kommunen. Henningsvær, Skrova og Laukvik er typiske fiskevær. Risvær er fra gammet av et betydeig fiskevær og tjener også idag som havn for mange tireisende fiskere i vintersesongen. Bygdene ved Gimsøystraumen har idag et meget aktivt fiskerimijø, Keppstad havn er et fiskerisenter i området. Det mest karakteristiske fiskerihavnemijø finnes i Henningsvær, der det i 1985 var 15 fiskemottaksanegg i drift VESTVAGØY + t,o p ~Skrova + f )( Henningsvær ~ )( )( -f-)( )( )(.)( X

4 Fiskefåten Fiskefåten i Vågan er i utpreget grad en kystfåte. Ved utgangen av 1986 var det registrert 300 fartøyer i størresen 6 m og over (20 fot og over), hvorav 48 er 13m og over (40 fot og over). Pr idag er det 2 ferskfisktråere i drift. Fiskefåten driver fiske i Lofoten og Vesteråen om vinteren og i Finnmark og Barentshavet om ~ommeren og høsten. Redskapene er garn, snurrevad, jukse, trå og kvakanon. Vågan er den største kvafangerkommune i andet, med 12 konsesjoner for fangst av vågekva. Vågans fiskefåte syssesetter ca 500 fiskere som mannskap i toppsesongen. Totat står det 600 fiskere i fiskermanntaet. Mo t. tak f o " ed i n g Fisketivirkning og foreding i Vågan _er utpreget sesongbetont, med en hektisk vintersesong og en reativt stie sommerperiode. Et unntak er Skrova, hvor det mottas og foredes et betydeig kvantum kvakjøtt, og i de siste år også oppdrettsaks og sid. Det gjør at fere anegg her har virksomhet hee året. Totat anta fiskemottak- og foredingsanegg i drift i 1986 var 51, og sto for en syssesetting tisvarende ca 400 årsverk. Fiskeoppdrett Se" vice Oppdrettsvirksomheten er i kraftig vekst i Vågan. I 1985 var det 7 anegg for matfisk av aks og 5 settefiskanegg i drift. Næringen sto for en syssesetting tisvarende 43 årsverk. Serviceapparatet for fiskefåten er reativt godt utbygd. Iat finns det 40 bedrifter, hvorav de feste igger i Svovær. Verkstedbedriftene i kommunen har oppdrag fra hee Nord-Norge. Her 'er 15 sipper, hvorav 2 tar fartøyer over 130 fot,

5 1 RETTLEDNINGSKONTORETS VIRKSOMHET OG FUNKSJON 1.1 Kontoret Rettedningstjenesten i Vågan har fortsatt sine kontorer i 2. etasje i Sivert Nisensgt. 18 i Svovær. Det er 3 faste stiinger ved kontoret med føgende bemanning i 1986: Fiskeriretteder.. Road Pausen Førstesekretær.. Ottar Osen Kontorassistent... Einor Ofteda 1. 2 Korrespondanse. Brevjournaene viser føgende korrespondanse siste år, og i de 4 foregånde år: S 1986 Innkomne skriv Utseidte skriv S :3 Nedgangen i anta utsendte skriv skydes at det be sutt med attestasjon av drift::;tiskottsøknader. Fiskerne sender nå disse direkte ti Garantikassen. Eers er det ite endring i korrespondansen Xøtevirksomhet/viktigste prosjekter Fiskeeting og forsøk. Uer med snurrevad. De erfaringene fere av snurrevadfartøyene gjorde under vinterfisket 1985 der det be fisket på dypere vann enn man tidigere hadde gjort, aktuaiserte snurrevad som redskap ti fiske på uer. Samtidig har bedre priser på uer gjort uerfiske ti et interessant aternativ. I feesskap med redskapsfir1met Lofoten Not og Trå og fiskere be det utarbeidet et prosjekt for prøvefiske etter uer 1ned snurrevad. Gjennom Fiskerisjefen be det søkt om mider ti gjennomføring av dette våren Årsmeding /.986

6 Det be oppnådd tiskudd fra Norges fiskeriforskningsråd ti utviking og produksjon av redskapen, og tiskudd fra Fondet for fiskeeting og forsøk ti den praktiske gjennomføring av forsøksfisket med 2 snurrevadfartøyer. Da tisagnene om støtte ti.prosjektet foreå var det imidertid for sent å sette igang forsøksfisket. Forsøksfisket be utsatt ti våren Da be forsøksfisket gjennomført av snurrevadbåtene "Brennbøen" fra Vågan og "Andenesværing" fra Andøy. Da det var dårige forekomster av uer i for::;øk::;perioden be fangstresutatet i kvantum dårig. Det viste seg imidertid at redskapen fungerte bra. Konkusj anen av for::;øket er at det er muig å fi::;ke på dypere vann og på mer uren bunn enn man tidigere har kunnet fiske med snurrevad. Forsøket gir et godt utgangspunkt for å videreutvike redskapen ti å fungere godt både i uerfiske og torskefiske på feter som tidigere har vært dårig egnet for ::;nurrevadfiske. Sik videreutviking er firmaet Lofoten Not & Trå godt igang med aerede. Kvitaks med snurrevad. Etter øn::;ke fra fere skippere i Strauman be det sendt søknad om tiskudd ti forsøksfiske med srnåmasket snurrevad etter kvitaks i Vestfjordområdet. Dette ønsket var foranediget av at fartøyene under sitt ordinære fiske med snurrevad av og ti fikk kvitaks i nota. Dette framstøtet må også ses på bakgrunn av de misykkede for::;øk med trå etter kvitaks som er gjennomført utenfor Nordand. Fiskeridirektoratet har avsått søknaden begrunnet med at det aerede er avsatt mider ti gjennomføring av nye tråforsøk meom 62 og 67 N, Etter en oppkaringsrunde med Fi::;keridirektoratet er det imidertid karagt at fiske med snurrevad etter kvitaks ikke er underagt konsesjonsreguering, og såedes heer ikke områdebegren::;ninger. Snurrevadfartøyer kan dermed fritt drive kvitaksfiske i f.eks. vestfjorden :med JNJskevidde i tr~sekken ned ti 16 mm. Det er fortsatt ønskeig å få tiskott ti å gjennomføre et forsøk med snurrevad etter kvitaks i Vestfjorden. Dette er da også oppført på feesisten fra Lofoten over prioriterte ønsker for fiskeforsøk og veiedningstjeneste for fiskefåten i rsme ding.986 4

7 . Forsøk med garn etter uer. Etter initiativ fra en fiskebåtreder i Vågan be det gjennom Fiskerisjefen i Nordand innviget tiskott for å få gjennomført fiskefor:::;øk med garn etter uer i indre Vestfjorden. Forsøksfi:::;ket be gjennomført over 2 uker våren 19B6 med fartøyene "Rabin Berg" og "Nis Henrik" fra henhodsvi:::; Svovær og Laupstad. Et nytt forsøk be gjennomført på høsten med fartøyet "Sjøheim" fra Laupstad. Disse forsøkene viste seg å gi ti des gode fangster av uer. Konkusjonen av forsøkene er at uerfiske med garn vi være et drivverdig a terna ti v med de priser ::;om gjeder idag. Det er bare et mindre område som er undersøkt gjennom forsøkene i 19B6, og det er god grunn ti å anta at det er drivverdige forekomster av uer i et større område i indre Vestfjorden. Øvrige oppysninger om resutatet av forsøkene vi finnes i pubikasjonen "Rapporter" fra Fondet for fiskeeting og forsøk <Fiskeridirektoratet). Prioritering fiskeforsøk og eitetjeneste for Pa et møte meom fiskerirettedere i Lofoten den 16. september på Leknes be det utarbeidet en fees prioriteringsiste for praktiske fiskeforsøk og eitetjeneste. Den endeige avgjørese om hvike prosjekter som ska gjennomføres, avgjøres av Fiskeridirektoratet etter innstiing fra fiskerisjefene og fykesfiskaragene. Prioriteringsisten fra Lofoten er som føger: 1. Føytine etter hyse på Lofoten ytterside. 2. Forsøksfiske etter kvitaks med snurrevad. 3. Forsøk med skraping av o-skje. 4. Forsøksfiske med garn etter torsk/uer på strekningen Trænabanken - Vesteråsbankene Kystsonepanegging i V!gan. 10 nye over har gitt kommunene større ansvar for panegging i kystsonen. Dette gjeder ov av 8. juni 19B4 om havner og farvann, som trådte i kraft 1. januar 1985, og Arsmeding /.986 5

8 det gjeder pan- og bygningsoven av 14. juni 1985 som trådte i kraft sommeren Panegging i kystsonen er noe nytt for kommunene og det foreigger få eksemper på sikt panarbeid som er gjennomført pr idag. Det so~ foreigger er fra kommuner sør i andet og er i mindre grad reevant for panegging i en kommune som Vågan. Det finnes imidertid ende utredninger i form av piotprosjekt, b.a. fra Lofoten fiskeriseskap. Det har vært arrangert ende kur:3 om emnet. I Vågan kom arbeidet med kystsonepanegging i gang for avor i januar Det be nedsatt en arbeidsgruppe, der fiskerirettederen er med, ti å stå for det praktiske arbeidet. Kystsonepaneggingen har vært prioritert foran annen panegging i 1986, ikke min::;t pga det behov kommunen har for bedre oversikt over og styring med oppdrett:3næringen. Det foreøpige resutat av panarbeidet er at det foreigger et kart over kommunen som viser et begrunnet forsag ti havnedistriktgrense og en oversikt over uike eksisterende og panagte aktiviteter i kystsonen. Det fremste bidrag fra fiskerirettederens side er en kartegging av oppdrettsaktivitetene og en beskrivese, om enn noe ufustendig, av oppdrettsreevante parametre for oppdrettsokaitetene. I dette arbeidet har det vært kontakt med okae fiqkerrepresentanter, for aerede fra starten av å få innarbeidet hensynet ti de tradisjonee fiskeriers interesser med hensyn ti b.a. fiskefet og åssettingspasser. De enkete okae fiskarag har nå også vagt egne representanter for å effektivisere arbeidet med å ivareta fiskeriinteressene under panarbeidet. Dette er også en forde for panarbeiderne i ko~nunen da det bir ettere å kunne konsutere fiskerne. Det vi bi innkat ti et :rrjj..3te med fiskaragsrepresentantene for å gå gjennom forsaget ti kystsonepan Storb~tf~ten. Dagens situasjon utvikingsmuigheter i V~gan har vært et år i optimi:3mens tegn innen torskefiskeriene, og:3å i Vågan. Fere av kommunen::; dyktig:3te fiskere har vist interesse for å satse på større og bedre fartøyer for å kunne deta i fiskeriene ti havs. ÅI'Sf!t?ding /.9S6

9 !. Det gjeder fiskere som tradisjonet har drevet med snurrevad og som tenker å fort:3ette med det, men på en mer hensikt:3messig båt. Det gjeder rederier som idag driver torsketrå og rederier som håper på å få konsesjon for torsketrå. Foreøpig er resutatet av interessen for å satse magert. Konkurransen om finansiering gjennom Statens Fiskarbank er større enn på enge, og idag er de aer feste som tenker på ny, stor båt, het avhengig av finansiering gjennom Statens Fiskarbank. Det har vært en kraftig prisøkning på nybygg i de siste to årene, sik at ønnsoru1eten ved nybåtpro:3j ekter må vurderes nøye, og ordinære ån i privatbanker gir for høye kapitakostnader. Vågafisk A/S har skiftet ut en av sine game hekktråere i en noe nyere utgave. Eers er det reaisert ite fornyese innen torskefiskeriene ti havs for Vågans vedkommende i Opprettesen av Lofoten Havfiske A/S, med Dan Joensen fra Kabevåg som initiativtaker, er forhåpentigvis begynnesen på en utviking der Vågan også kommer med i fi::;kerier utenom torskefiskeriene, og såede:3 kan få fere "fiske"bein å stå på. Rederiet har skaffet seg en edre tråer som nå fornyes og ombygges ti et fabrikkskip for produksjon av farse basert på kvi taks og komue. Rederiet har også kon:3esj on for reketråfiske. Et vesentig hinder for en utviking av storbåtfåten i Vågan er mangeen på en fiskerihavn med tihørende kaier og termina. Uten at det skjer noe for å tifredstie dette behov, vi det neppe være muig.å få en utbygging av storbåtfåten. Store fartøyer har stort behov for redskapsagring og en sikker kaipass der båten kan igge uten å bi jaget derfra. Dette gjeder i økt grad også kystfiskefartøyer. Det Vågan kommune kan gjøre i denne hen:3eende er så snart som muig å få utarbeidet en havnepan som inkuderer fiskerihavn i Svovær. Grunnagsinvesteringene bør kommunen ta seg av, og det bør tas initiativ ti en organisering av fiskerinteressene i en termina. Det er aerede utarbeidet forprosjekt i regi av b.a. fiskerirettederen for en fiskeritermina på Lamhomen i Svovær sentrum. Hviken bruk kommunen vi gjøre av dette areaet er pr idag ikke avkart, men sik avkaring bør skje snarest. tsrsmeding /9S6 7

10 Annen IØ-tevirksomhe-t. Orientering om fiskerinæringen i Vågan ti detagerne på et internas,j anat kurs i marked:::;føring i regi av NDH og Europarådet. Hvafangstkonferanse i Svovær. Foke1oote på Skrova om b.a. næringsutviking på stedet. Detagese som Fiskeridepartementets representant på avsuttende generaforsaming i Svovær Kjøeager (som nå er overtatt av firma Kar::;ten J. Eingsen, Skrova). Møte om prosjektet "Bosetting, edighet og fytting." med prosjektarbeidere fra Nordandsforskning. Orientering og omvisning på hav og and i forbindese med besøk av svenske riksdagrepresentanter <Landbruks-og fiskerikomiteen i Riksdagen) År::;møte Vågakaen Distriktsfiskarag. Møte på Rådhuset,i forbindese med utarbeidese av nye forskrifter for den kommunae fiskeristøtteordningen. Møte i kommunen:;:; næringsutvag om Råfiskagets tiskottsordninger for b.a. føring av fisk meom distrikter. 1.4 Tjenes-tereiser/mø-ter u-tenfor kommunen Mars. To dagers kurs om ny Pan og bygningsov. Sted: Leknes. Detager fra kontoret: Road Pausen aug. Fiskerimesse i Trondheim. Detager fra kontoret: Road Pausen. 16. sept. Møte meom fiskerirettedere i Lofoten. Sted: Leknes. Detager fra kontoret: Road Pausen nov. Kurs i kystsonepanegging i regi av Rettedningstjenesten. Sted: Geiranger. Detager fra kontoret: Ottar Osen. 22. nov. Personamøte/saming for RIF Nordand. Sted: Bodø. Detagere fra kontoret: Einor Ofteda og Road Pausen des. Kurs på Leknes innen kystsonepanegging i regi av Lofoten fiskeriseskap. Detager fra kontoret: Road Pausen.

11 1. 5 Fiskerinemnda. Nemndas medemmer og det enkete medems detagese i møter. Medemmer: Arne Evegård, Henningavær Torbjørn Osen, Laukvik (v. Kristen Karsen, Gim:3øy Odd Hamnes, Storemoa Ragnar Riksheim, Henningsvær Ering Jørgensen, Keppstad Uf Eingsen, Skrova (formann) formann) Ant. møter: 11 3 O 2 10 o Varamedemmer:. Tore Krane, Skrova 2. Kar Hamnes, Digermuen 3. Oe Petter Pedersen, Svovær 4. Harry Osen, Digermuen 5. På Arntzen, Skrova 6. Odd Ivar Wod, Kabevåg 7. Nis Henrik Hansen, Laupstad 3 :3 2 o o o 3 Det har, som oversikten gir en pekepinn om, ofte vært vanskeig å same tistrekkeig anta mederuner ti å få avhodt møter. B.a. surves det fra enkete medemmer med å mede forfa. En årsak ti dette er at enkete medemmer ikke tar pikten ti å møte særig avorig. I tiegg kommer at det er en genere misnøye med den møtegodtgjørese r::;taten tibyr. Dette er forhod som bør tas større hensyn ti ved kommende vag av nemndsmedemmer. Kommunen har iten nytte av å vege medemmer som :3e v ikke har interesse og poitisk engasjement for det aktuee saksfet. På statig hod bør det ses på om møtegodtgjøresen i statige nemnder og utvag er godt nok tipa:3set tiitsvagte som har en så spesie arbeidssituasjon som den fiskerne har Xøtevirksomhet i fiskerinemnda. Det er avhodt 12 møter i nemnda, og nemnda har ti:3ammen sittet i møte 41~ timer. Fiskerikontoret er sekretariat for nemnda og fiskeriretteder Road Pausen har detatt som sekretær i ae møtene. Ottar Osen har detatt i 2 møter. Trygdesjef Esa Skjeseth og fiskerne Ragnvad Dah, Harad Sivertsen og Kje Hauvik i ett møte hver. _q

12 Saker behandet i ne:nmda. Totat anta behandede saker: 99 (98) * Taene i parantes gjeder 1985, Fordeing på sakstype: Søknader ti Fiskarbanken om - ordinære ån - rentest.øtte - ikviditetsån - kondemnering fartøy - mijøinvestering - tiskudd energiøkonomisering Søknader om kommunat ån DUF Søknader ti Fiskeridirektoratet om - ervervstiateser/konsesjoner i fiske Forespørse fra Garantikassen vedr. minsteott Fiskermanntaet Fiskeoppdrett Diverse saker I tiegg ti behandede saker er det referert 154 saker. O (19) 4 ( 0) 5 ( 9) 4 ( 6) 17 ( ) ( 0) o ( 3) ( 0) 21 ( 4) 9 (14) 20 (25) 3 ( 2) 6 ( 5) (191) Årsmeding 1986 O

13 2 SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN Fiskermann-taet. Tabe 1 Anta fi::;kere i Vågan basert på fiskermantaet pr , fordet etter distrikt og poststed. OMRADE BLAD A BLAD 8 TOTAL GJ.SN.ALDER GJ.SN.ALDER A + 8 A.. 8. LAUKVIK 15 STRAUMAN ,6 36' ,5 41 ' 1 Gimsøy 9 Gravermark 7 Keppstad HENNINGSVÆR 15 KABEL VAG/HOPEN 10 SVOLVÆR '4 42, ,9 35, ,5 40,6 AUSTNESFJORDEN Laupstad 12 AUSTRE VAGAN ' 1 44, ,4 45,2 Brettesnes 6 Digermuen 5 Hoandshamn 6 Risvær 1 Storfje o Arsteinøy 1 Storemoa o Såtthomen SKROVA 13 VAGAN KOMMUNE 134 VAGAN KOMMUNE ,2 44, ,3 41 ' ,0 41 '5 Bad B: fiskere med fiske som hoved- eer eneyrke, Bad A: fiskere med fiske som biyrke, Det totae anta fi13kere regi::;trert i nesten uforandret fra året før. fiskermanntaet er.4rsme ding

14 Det har vært en reduksjon i antaet fiskere på bad B og en tisvarende økning på bad A. Denne forskyvningen har først og fremst sammenheng med at mange av de som be opptatt i manntaet i øpet av 1985, viste seg a få mindre detakese i fiske enn antatt. Under ajourføringen ved utgangen av 1985 har disse bitt overført ti bad A. Denne si tuasj anen har :;;a1mnenheng med sidefisket på høsten. Denne sesongen har for de feste vært kortvarig, og fere av de som kom inn i manntaet, har først og fremst ba:;;ert sin fiskeriaktivitet på dette fisket. Med dårige tider i annet fiske, har den samede detagese i fiske bitt for kortvarig ti å kunne tifredsstie kravene for fortsatt registrering på bad B. Vedegg 1 viser en oversikt over utvikingen i syssesettingen i fiske, basert på fiskermanntaet Syssesetting i :f'oredingseddet. Tabe 2 Anta arbeidspasser og beregnet anta årsverk ved fiskemottaks- og foredingsanegg i Vågan. Område Fast Sesong- Arsverk 1986 Arsverk 1985 tisatte tisatte Laukvik Menn 12 5 Kvinner Strauman Menn 5 24 Kvinner Henninngs- Menn vær Kvinner Hopen/ Menn 9 62 Kabevåg Kvinner Svovær Menn Kvinner Austnes- Menn 2 fjorden Kvinner 1 5 Austre- Menn Vågan Kvinner Skrova Menn Kvinner Vågan Menn Kvinner Tota Arsn;ading /.986.,..:.. ~

15 Samet sett har det vært en kraftig reduksjon i fisb=>industrisyssesettingen i 1986, med en reduks,j on i anta årsverk fra 507 i 1985 ti 411 i Det er redusert sesongsyssesetting som utgjør hee reduksjonen. Et bunnår ~ Lofotfisket får ta skyden for dette. Økt syssesetting i mottak, pakking og foreding av sid har forhindret en enda større reduksjon i syssesettingen. Den økte aktiviteten i :::;idefiske og omsetning av sid har ikke bare hindret en enda større nedgang i den totae fiskeindustrisyssesettingen, men har for et sted som Svovær ført ti økt syssesetting i fiskeindustrien. Både for Svovær og Skrova har det vært en økning i anta fast ansatte, og for kommunen sett under ett er det en iten økning i anta fast ansatte. For mer :3tatistikk over syssesettingsutvikingen se vedegg Syssesetting i oppdrettsnæringen. Tabe 3 Produksjonsanegg og syssesetting innen fiskeoppdrett. OMRADE SYSSELSETTING ANLEGG fast.sesong ~rsverk Matfisk Settefisk tisatte tisatte 1986 Laukvik Menn 2 Kvinner 2 1 Strauman Menn 4 Kvinner Hennings- Menn vær Kvinner Hopen/ Menn 8 2 o Kabevåq Kvinner Svovær Menn 4 5 Kvinner Austnes- Menn 3 1 fjorden Kvinner Austre- Menn 5 Vågan Kvinner 5 2 Skrova Menn 4 Kvinner 4 1 Vågan Menn 30 8 Kvinner 2 12 Totat A'rsme ding /.986

16 Oppdrettsnæring~n fortsetter å vokse. Det be tide~t 2 nye konsesjoner for matfiskoppdrett ti Vågan i 1986, og den ene av konsesjonshaverne er kommet i gang med driften. Det er såedes nå i drift 7 sike konsesjoner i kommunen. Den 8. konsesjonen kommer i drift i inneværende år. Det er nå 4 anegg med :konsesjon for settefi::;kproduksj on i drift i kommumen, og det 5. anegget er under etabering. Også i 1986 har det vært stor interesse for å sette igang med oppdrett av andre fiskesag. Det gjeder først og fremst torsk og sjørøye, men også kve i te og andre marine fis';:esag er bitt aktuee oppdrettsfisk. Fere søknader om godkjenning av sike aneggsetaberinger er ti behanding Av edet virksomhet. Tabe 4 viser syssesettingen innen fiskeriservicebedrifter i Vågan måt i anta årsverk, ajourført For de feste bedriftene er virksomheten i overveiende grad basert på fiskeriservice. I ende bedrifter, som regnskapskontorer og konsuentfirmaer, utgjør oppdrag fra fiskerinæringen en større eer mindre de av oppdragsmassen. Det oppgitte ta for anta årsverk i tabeen er basert på et ansag for den ~iskerireevante deen av oppdragsmas::;en i disse bedriftene. I tiegg ti virksomhetene istet opp i tabeen, gir fiskeriene grunnag for et betydeig anta arbeidspasser i offentig og havoffentig tjenesteyting. Det gjeder Norges Råfiskags avdeing i Svovær, Fiskeridirektoratets kontroverk og Skipskontroen samme sted. Kystverkets 4. distrikt har sin base i Kabevåg. Tabeen på neste side er ajourført for Arsmeding /

17 Tabe 4 Oversikt fiskeriservice i Vågan. Ajourført Distrikt Strauman Henningsvær Kabevåg Svovær Austre Vågan Vågan Serviceart Anta Anta sipper Ant. verksted f\nt. verksted bedrifter fordet etter med motorsag som utfører sippens størrese og montering tre arbeide < 50' < 70' < 130' >130' Mek. verksted Redskap Skipskonsuent Mek. verksted 2 Redskap R.egnskap Hydr. og Mek. verksted Eektro 2 ~~ek. verksted Eektro 5 Redskap 5 Akvakutur 3 Regnskap 6 Bunkringstasjoner 3 Mek. verksted 2 2 Mek. verksted Hydr. og mek. verksted Eektro 7 Redskap 7 Skipskons. Akvakutur 3 Regnskap 6 Bunkringstasjoner 3 Anta årsverk Tota fiskeriservice Arsm~ ding /

18 3 FISKEFLATEN 3.1 Xerkeregisteret Tabe 5 Anta og størresesfordeing for registrerte fiskefartøyer i Vågan 198b, med angivese av byggeår. Lengde i m Anta fartøyer Status Avgang Tigang Status Byqqeår pr pr < U opp gitt o-'": 4,9 5-9,9 o - 14,9 5-19,9 2 o - 29,9 over , 4 5 m og over totat Merkeregistertabeen fra Vågan skue hermed være på standard form. dvs. med inndeing for hver: 5. 0'\. Dermed er tabeen itt vanskeig å safu~enigne med tidigere tabeer. Pga. endringen kom. det fram at det er omag 80 båter i Vågan meom 5 og 6 meter. Avgang og tigang er naturig nok størst i kassen 5-Om. Eers er det netto tigang på en tr~er over 30m. Denne tråeren har produksjon ombord av farse, og vi for det meste evere andre steder enn i Vågan. Gjennomsnittsader for hee fåten ved inngangen ~våret var ca 20 år, med et standard avvik på 14 år. Ved utgangen av året var taene henhodsvis 19.3 S.:r os 13.9 å:r.båter meom O og 10 :m drar gjennomsnittet ned rn;;:r:s særig b~:.tt3r :meom O og 20 meter drar :;;ni ttet opp. Adersfordeingen er godt fordet i ae kasser over 5m. At disse skier seg ut skydes mye at dette er Apne pastbå~er, kunne vi bare kvitte oss med de ra i rne-:;:err:?gisteret! /6

19 3. 2 Distriktsvis fordeing av f1skef~ten Tabe 6 Fordeing av fiskefåten etter størrese < 5 m og over) og distrikt pr STED 5-10 m m m 20 m og over LAUKVIK STRAUMAN Gimsøysand 16 1 Gravermark Keppstad} Lyngvær HENNINGSVÆR KABEL VAG SVOLVÆR LAUPSTAD SKROVA AUSTRE VAGAN ~3 Risvær 1 t 1 :L Ar ste in øy 2 Hoandshamn 7 2 Digermuen Såtthomen 1 2 Brettesnes 7 1 Storemoa Storefje 1 VAGAN KOMMUNE Arsmeding /9Sb- 17

20 3.3 Konsesjonsbide for ko~nen Tabe 7 Oversikt over konsesjoner i fiske som innehas av fartøyer i Vågan.!Anta fartøyer Anta konsesjoner fordet Ant. konsesjoner Torsketrå Reketrå Loddetrå Kvafangst Drivgarn aks totat!20 fartøyer med 1 konsesjon i 9 f&rtøyer med 2 konsesjoner totat Ingen nye konsesjoner En kvafangst/oddetrå båt er oppbrent og en kvafangstbåt er sogt. Ti konsesjoner med noen særig verdi regnes egentig bare torsketrå og reketrå. Av torsketråerne er en uhensiktsmessig iten (21,5 m). Det er bare to med reketrå som satser på dette fisket, da ingen av båtene egentig egner seg for tråing. I vedegg 3 gis en oversikt over hvordan driftstiden for fiskefåten i Vågan er fordet m.h.t. driftsform og fartøystørrese. A'rsme ding /.986 IS

21 4 FOREDLINGSLEDDET 4.1 Fiskebedriftene Tabe 8 Oversikt over.-fisketivirkningsanegg i kommunen fordet pa distrikter og etter aneggstype, med angivese av tieggsaktiviteter. Område Ant& &negg Aneggstype Tieggsaktivitet Konvensjone Heårig Sesong drift drift Fryseri Hermetikk Me/oje (Ant& &negg med f&brikk vedkommende tieggsaktivitet er oppgitt i p&r&ntes) L&ukvik Egnesentr& ( 1) Str&um&n Fiskeoppdrett (2) Henningsvær Tr&nd&mperi (3) Egnesentr& (4) Kabevåg/ Hopen Egnesentr& (1) Svovær Tr&nd&mperi ( 1) Ausnesfjorden 2 2 Austre Våg&n Fiskeoppdrett ( 1) Skrov& Fiskeoppdrett (3) VAGAN Egnesentr& (6) Tr&nd&mperi (4) Fiskeoppdrett (G) VAGAN Egnesentr& (14) Tr&nd&mperi ( 4) Fiskeoppdrett ( 4) Arsmeding /.9!:"$ /9. ~

22 Ti trass for en nedgang i torskekvantumet i 1986, har anta produksjonsanegg økt. med ett siden året før. Det har videre bitt investert betydeig i aneggene, særig i Svovær. 5 av aneggene i Svovær har nå fryseri, mot bare ett anegg året før. Den fremste år::;aken ti investeringene er at bedriftene satser på sid som råstoff, Mye av sida fryses for eksport ti Japan. Som det framgår annet sted i rapporten, har imidertid 1986 vært et meget svakt år syssesettingsmessig, kommunen sett under ett, pga svikten i torskefisket. Det er en økning på en bedrift som har fiskeoppdrett som tieggsaktivitet, mens det er færre som har ineegnesentra, Det er nedagt en sidoje/me fabrikk, nemig Nordfisks anegg i Svovær. Erettesnesfabrikken er, i aefa midertidig, ute av drift. Sammenbruddet i oddefisket er årsaken. 4.2 Kvantum og førsteh~ndsverdi. Tabe 9 Iandført kvantum i tonn rundvekt av bunnfisk, peagisk fisk og hva, samt førstehåndsverdien. Kvantum i tonn fordet på fiskesag og hva Kvantum Førstehånds- Torsk Hyse Sei Brosme/anoe Div. bunnfisk Akkar Hva Lodde sid totat verdi ,0 mi. kr mi. kr ,3mi. kr mi. kr Arsn;e ding t

23 Iandført kvantum av torsk er dramatisk redusert i 1986, Hysefangsten er kanskje derfor øket noe, uten at fisket har den store betydning. Seisiget ti Lofoten var også dårig, og fangstene mer enn havert fra tidigere år. Lodda er i reaiteten borte, forhåpentigvis ikke for godt, men det forvente:3 ikke evert noe odp.e av betydning ti Vågan de nærmeste årene. Sidekvantumets store økning ~i omag h snur hee fangstbidet, og har nok også vært en viktig innkomst for mange fiskere. I det øyebikket dette skrives (des.-87), er imidertid innsaget av små sid i fangstene økende, og det er en økende uro hva gjeder re:3sursene for de kommende år, Vågan er fremdees en fiskeriavhengig kommune, og hvis havet ikke gir større avkastning i de årene som kommer, vi dette på toppen av en økende økonomisk forsiktighet i vår nasj anae økonomi_, måtte gi store utsag på kmmnunens handingsfrihet, Når førstehåndsverdien er oppretthodt nominet, betyr dette egentig en ree senkning på omag 7%. Likeve må resutatet være akseptabet hvis man ser på voumene.dette skydes for det første at den sida som be tatt opp hadde et godt marked, og fikk en god pris. Det skydes også at det ikke bare var i Vågan at det be tatt ite torsk, og at derfor ite voum tisa høyere pris. }Tå ska man være kar over at fiskeriene i en kommune for en stor de er prisgitt annenhåndsmarkedene, da det er herfra kommunen henter sine eksport-inntekter. Ved små voum vi faste kostnader pr kio fisk øke betrakteig, og i et stort annenhåndsmarked vi dette ikke automatisk kunne vetes over i prisene, dvs. marginene som bir igjen i kommunen avtar. I 1986 var annenhåndsmarkedene brukbare, det er ingen umuighet at vi kan oppeve et svakt annenhåndsmarked med små voumer, da er det fritt fa i en aerede beastet næring. Forskerne sier at årskassene for torsk framover ser brukbare ut, og fisk er i skuddet som mat, men taene i tabeen viser hvor hurtig veksende forhod fiskeriene ever under. 21

24 ~ 5 FINANSIERING Statens Fiskarbank Tabe O Om:;økte og innvigede ån og tiskott i Statens Fiskarbank. A].e ta i 1000 Søknads type Ant. Ornsø\<t Innviget I:1 n v.:..1 ~ s: Innvigesesg:-c,c ~ r, - Ant. be L<up ån ti 15 kt.jtt OI.o i virkning C Nytt fartøy Brukt fartøy t~ o t o r u t s t y r Redskap o Likviditet Kondemn. fartøy 1 o o Kondemn. motor 1 o o t~ i j ø t i s k u d d ? Ombygging/Rep o Totat Totat Totat Innvigesesprosenten k&n virke av for 1986, som for de foregående år. S&mstemtheten meom St&tens Fisk&rb&nk og Fiskerinemnd& er imidertidig god, d& &vsåtte søkn&der stort sett ikke h&r vært særig &nbef&t fra nemnd& sin side. Dette h&r både positive og negative sider. Nemnda kjenner ofte søkeren godt, det er bra, men det k&n også gs ut over objektiviteten i noen s&ker. Ststens Fisk&rb&nk bør kreve skikkeig begrunneser fr& Fiskerinemnd& der disse er tynne. Kjøp og s&g &v brukte båter må være en tungvint og kostb&r m~te å fornye en fiskfåte på. Med en gjennomsnittsader på over 20 år på fåten i Våg&n, er det sterkt ønskeig med en Økning &V nye båter. Fiskerinemnd& vi oppmuntre ti nye(re) båter, og håper Statens Fiskarb&nk vi &rbeide i samme retning. Årsmeding /_986 22

25 m 5.2 Kommunat fiskerifond Det be ikke fordet mider fra det kommunae fiskerifond i Støtteordningen skue egges om ti en rentestøtteordning og dette var ikke avkart ved utgangen av året. Arsmeding!.t'JS6

26 Vedegg 1 a Manntasregistrerte fiskere L_J tjvi4~i112 e1 19t {-') 900 -,,-1" bi.j\..o'.. i Totot (biyrk~sfisker-c;>) J; f t J \ ~.. i J i J t: ' i i 1 ) t,: 'It::.,,1' ~ :::::.'.'.'.'.'.'.'.'.'.'.'.'.' ~!.'.'.~.'.'. 1.'.'.'.' :''tjJ: \ ~ ~ ~ \ ' \ ' \ \ \ \ \ ' \ 100,,,,,,,, ''' '\ v<,-;,-;::,-:.~.-.~.,,,,,,,,,,,,,,, '' // \ I'J ~------,; o~f --~--~~--~~--~--~~--~~--~--~~ :, 1~~7r eo t9s t e Kommentar: I 1982 be det vedtatt nye manntasforskrifter, med b.a. skjerpede krav for å kunne stå på bad A i fiskermanntaet. I tidigere år har mange fritidsfiskere vært registrert i fiskermanntaet.

27 Vedegg 1b Fiskerhes gjennomsnittsader Ut'i{i11gen i perioder1 19? Gjen nonsn ittsa der B o ei A (biyrkesfiskere) --Bad B ('O\/Pr:- I.,_..._ 011 ~, et tp.y r(.u f t~i(pre). v- \V~I V\ / / /_..,... ' ' /., HJ B5 H8ti

28 v_~degg 2?.. nta Syssesetting i fiskeindustrien {Jtvi{ingen 19r( ~ ~ 800 f- tw\t::~:j~}r Fast ti sc1 tt e L: :_: : : ): : r:,:- p S: c~ n,...,, t ~11 :::; rj t t P _. '--)~ I'::J..,._.\.... v -- A.:J r("'\\1 =-... ', \_..:::, v ~~- r r\. 700 : f- 500 ~ ; :R ::::::::::::; 100-1::;:;:;:;: :, :.. ;.;.:

29 Vedegg 3a DRIFTSTID FO-RDELT ETTER DRIFTSFORM Fi\R.TØYER 8-12,9 METER 1985 Garn 58~9% 0.5% ~Jot 3.9% Line 2.. 3% Snurrevad 34.4% Juksa Anta fartøyer: 114

30 Vedegg 3b DRIFTSTID F'ORDELT ETTER DRIFTSFORM FARTØYER 13~20,9 METER 1984 Hvakanon 2.5% 24.0~~ Garn 7.8%- Oppsyn 15.0% Reketraa Arda fartøyer: 42

31 Vedegg 3_9 DRIFTSTID F.ORDELT ETTER DRIFTSFORM FARTØYER 21-30,9 METER 1984 Hvokonon - 7.9% 11 7_{)-j - -J!o (;o rn Snurrevad 19.9%. Line 8.7% Rek.etroa 17.6% _ % Oppsyn 4. 1% Loddetroa Anta fartøyer: 12

32 Vedegg 3d DRIFTSTID FORDELT ETTER DRIFTSFORVI FARTØYER 31 METER OG OVER % Reketr aa Torsketraa- 70.8% A n.ta fatt øyet: 3