-... l.t ,.. ' ) Fisl(erirettl(edlc 1r(~n i Bø

Transkript

1 o t,.. ' Fis(erirett(edc 1r(~n i Bø

2 - - INNHOLDSFORTEGNELSE: Kort beskrivese av kommunen Kart over kommunen Side., L~ 2 Do. 4. RETTLEDNINGSKONTORETS VIRKSOMHET 1.1. Kontoret Personaet 1.3. Korrespondanse 1.4. MØtevirksomhet 1.6. Tjenestereiser utenfor kommunen 1.7. Fiskerinemnda 1.8. MØtevirksomhet 1.9. Viktige fiskerinemndsaker 2. SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN 2.1. Fiskermanntaet 2..a.Adersfordeing 2.2. Syssesetting i foredingseddet 2.3. Syssesetting i oppdrettsnæringen 2.4..Lineegnesentraer Sipper og mek. verksteder Redskapsverksteder Annen virksomhet O ;..... ~ 3. FISKEFLÅTEN 3.1. Merkeregisteret Distriktsyis fordeing av fiskefåten Konsesjonsbide for kommunen Redskapsfordeing Fisket i FOREDLINGSLEDDET 4.1. Fiskebedrifter Råstoff, produksjon, kvantumsutvik Kommentarer ti tabe IandfØrt peagisk fisk i kommunen Fangsteveringer utenfor fyket IandfØrt ti de enkete fiskevær IandfØrt av A/S BØ Havfiskes.s.båter Fiskop"pdret~:

3 5. FINANSIERING 5.1. Statens Fiskarbank 5.2. Kommunae ån 6. TILTAK 6.1. Havneutbygging Side \ (

4 - 2 - BESKRIVELSE A~,BØ KOMMUNE. BØ kommune igger på den sørvestre de av LangØya, og har et samet area på ca. 248 km 2. Fjorder og grunne viker skjærer seg inn i det fate myrente andskapet vest og sør i kommunen. Langs kysten igger en rekke med Øyer og homer, ca 400 i at. Nær 3/4 av andareaet i kommunen igger avere en cote + 150, mens tisvarende for Vesteråen som hehet er nær 1/2, og fyket nær 1/4. I nord og øst finnes reativt høge fje og et variert system av daer og vatn. Fjea når opp i 690 m. o.h. Som eers i Vesteråen, er berggrunnhistorien interresant, med b. a. andets edste bergarter (grunnfje. ' Den nordøstte de av kommunen grenser mot Øksnes og Sortand kommuner. I sør igger Vesteråsfjorden og ytre Eidsfjorden, og mot vest og nord igger Norskehavet.. BØ har et utpreget kystkima med mide vintre og oftest reativt kjøige somre. Den meteoroogiske stasjon i BØ gir kimadata ~ som er reevante for største deen av kommunen. Middetemperaturen ifg. måinger herfra ~r 13 i jui og - 1 C i januar. GjennomsnittnedbØr ca. 950 mm. Innbyggertaet var pr. 31/ I fiskermanntaet var det på samme tid registert 318 personer på bad B, og 49 personer på bad A. I merkeregisteret for BØ er det innført 232 farkoster hvorav 44 er over 10 m Kommunens administrasjonssenter igger på Straume. Det er veiforbindese med ae gårder i kommunen. Fra høsten 1980 har BØ kommune også hatt fast veiforbindese med de andre kommuner på Langøya og andet eers. Det er 5 fietbedrifter og 6 konvensjonee fiskebruk i BØ. De største fiskeværene er SteinesjØen, VinjesjØen, Skårvågen, StraumsjØen, Eidet, Nykvåg, Hovden og Jennskaret. På Guvåg er det et mindre fiskebruk basert på mottak av fisk i hovedsak fra Eidsfjorden. I 1983 be det startet 2 oppdrett av aks i komm11nen. Det ene igger på Eidet og de~ andre på Guvåg.

5 J /~t.l3u '\ ~ --" /',;,.....,r!-... 't} 111/tU/111 fi

6 Fohomon \ \. '\ \ Djupjo! ( \j ~ \

7 RETTLEDNINGSKONTORETS VIRKSOMHE~ OG FUNKSJON KONTORET. Rettedningskontoret har i 1983 hatt de samme kontorer som i 1982 i BØ kommunes tidigere reaskoe. Rommene er stort sett ganske bra, men for å få de bedre tipasset behovet har det vært ønskeig med fjerning av en de skap og devis opp-pusset. En har gjentagne ganger gjort henvendeser ti teknisk etat uten å ha fått noen respons. Det synes som dette kontoret fortsatt ska være stebarnet hos BØ kommune. BØ ikningskontor og BØ andbrukskontor fikk begge oppusset sine kontorer før de fyttet inn i Ved dette ko9toret be ingen ting gjort før innfytting og heer ikke senere. J Utstyret ved kontoret er gradvis anskaffet fra kontoret be opprettet. november FØr en fikk mer pass ti disposisjon var det begrenset hva en kunne ha av utstyr. Fra høsten 1981 har forhodet vært et annet, og utstyret er supert meget fra denne tid med fere nye ting. En synes derfor at kontorutstyret en har ti disposisjon, med unntak av noe få ting på yttre kontor, er tifredsstiende PERSONALET. I 1983 har personaet bestått av: Water Jensen, fiskeriretteder,,synnøve Hanssen, kontorassistent. Hun har vært Ønnet over kap. 523 v/nordand fykesarbeidskontor KORRESPONDANSE. Inngående brevjourna 1983: 751. Utgående " -" I foranstående er medtatt også ekspedisjoner som er foretatt for andre, deribant fiskerne MØTEVIRKSOMHET/VIKTIGSTE PROSJEKTER. Som medem av BØ kommunestyre og BØ formannskar har fiskerirettederen detatt i et stort anta møter hvor saker av interesse for fiskerinæringen har vært behandet. '

8 - 6 Den poitiske edese i BØ kommune har den senere tid vist større interesse for fiskerinæringen innen kommunen. Tidigere J ordfører Trygve Dah tok i 1983 opp tanken om et samarbeide meom fietbedriftene innen kommunen. Dette be ikke reaisert i 1983, men tanken er videreført og tatt opp igjen i inneværende år. I 1983 var en med på fere møter om bygging av fryseager ved SteinesjØen. Det var også avhodt møter om den påtenkte servicestasjon ved Vinjesjøen. Av andre oppgaver som har krevd meget arbeide var å få Guvåg Fiskeoppdrett A/S i drift og få utsatt smot. En har også arbeidet med å få det panagte fiskematkjøkken ved A/L Guvåg Fiskemottak i drift. Dette har ennå ikke ykkes fordi en ikke har fått Øst vannspørsmået. ~ J I juni detok en på årsmøtet i BØ og Manes Distriktsfiskarag TJENSTEREISER UTENFOR KOMMUNEN. 21/8-24/8 Fiskoppdrett /9 /10 MØte i rettedningstjenesten i forbindese med årsmøtet i Nordand Fykes Fiskarag. 26/10 MØte på Sortand om eksport av fiskeprodukter ti Finnand. /11-13/ Kurs.; BodØ for rettedningstjenesten i Nordand. 14/ Detakese i møte på Mebu om utdannese i fiskerinæringen FISKERINEMNDA. MEDLEMMER AsbjØrn Kaussen, formann, Tormod Torgersen, varaform. Oe H. Johnsen, Arne Ingebrigtsen, Jonas Hanssen, Bernt Pedersen, Gunnar Steinsvik, StraumsjØen. Eidet. Guvåg. Haugen. Hovden. Snarset. BØ i Vesteråen.

9 - 7 - VARAMENN: Berit Larsen, Oav Oaisen, Robert Fredriksen, Oddvar Sostad, Toraf Andersen, Svein Tobiassen, StraumsjØen. BØ i Vesteråen. Nykvåg. Hovden. BØ i Vesteråen. Eidet MØTEVIRKSOMHET I FISKERINEMNDA. I 1983 be det avhodt 7 møter og behandet 68 saker. 90 skriv m. m. er referert. MØtetid 37 timer VIKTIGE FISKERINEMNDSAKER. Oppsetting av fiskermannta for MØte med den kommunae administrasjon for å finne frem ti et utvidet samarb~ide ti fremming av fiskerinæringen i kommunen. Uttaese vedrørende høringsnotat om endring av oven om oppdrett av aks. Uttaese om rekefisket i fjorder og kystfarvann i Nordand. Prioritering av søkerne om tiatese ti å fiske sid med not. Forsag ti praktiske forsøk og veiedningstjeneste for fiskefåten Uttaese om fiskeripan for Nordand. Diverse søknaden om ån etc. ti fornying av fiskefåten i BØ. Behanding av søknad om tiatese ti å bygge havn for fritidsbåter på Ringstad. Forsag ti nye retning~injer fiskefåten i BØ. for rentefrie ån ti Prioritering av søknader om konsesjon for fiskoppdrett. Behanding av søknader om konsesjon for fiske av reker.

10 SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN FISKERMANNTALLET. Tabe 2.1. Annta fiskere i BØ basert på fiskermanntaet pr. 31/ ~fordet kretsvis. Gj.snitt: Gj.snitt Krets Bad A Bad B Totat ader A ader B Haug snes O ,4 o 50,23 år ar Ringstad/ BØstrand ,1 " 39,96 " Steine/ Fjærvo ,7 " 37,9 ".;.. Straume/... 1 <.. SØberg ,6 " 44,23 " Eidet ,3 " 43,56 " Haugen/ Utskor/ Kråkberget ,0 " 48,31 " Nykvåg/ Hovden ,0 " 47,55 " Totat ,12 ar o 44,46 ar o En har vagt å sette opp en kretsvis tabe for fiskermanntaet for derved å k~nne føge utvikingen fra år ti år i den enkete krets. Dersom en ser gjennomsnittsaderen for de forskjeige kretser, ser en at Ringstad/BØstrand og Steine/Fjærvo har en gjennomsnittsader for bad B på under 40 år. Nykvåg har også mange unge fiskere, men bant annet fordi denne krets står oppført sammens med Hovden kommer ikke dette frem av tabeen. For Haugsnes krets og for Haugen/Utskor/Kråkberget, kan en si at gjennomsnittsaderen på bad B gjenspeier en høy gjennomsnittsader på befokningen i disse kretser. ~

11 - 9 - Tabe 2..a..... ' Fiskere fordet etter a.dersgru_pper År Inn og To- Gj.sn. deing over tat ader. N co Bad A ,4 Bad B ,9 O,...f' Totat O ,9 Bad A ,1 M co O,...f Bad B ,5 :... - Totat 11' ,8 Ved å sammenikne tabeene for 1982 og 1983, finner en at anta fiskere har Øket 24 på bad A og 31 på bad B. fra 1982 ti 1983 med 55 personer. Stigningen i anta fiskere på bad A har ve i hovedsak sammenheng med at mange personer som tidigere har drevet fiske fikk bi opptatt i fiskermanntaet på grunn av endringer i forskriftene for føring av fiskermanntaet. På bad B er det registert 31 fere personer enn i En de av disse har vært fiskere hee tiden, men unnot å..,. a seg registere :. ved oppsetting av manntaet for En de er ny i fiskerisammenheng. Hvor mange som vi fortsette i fiskeryrket kan være vanskeig å ha noen, :formening om fordi f1er.e er unge personer som ikke har avsuttet sin utdannese. Gjennomsnittsaderen er for bad A gått opp fra 50,4 år i 1982 ti 62,1 år i For bad B er gjennomsnittsaderen fra 43,9 ti 44,5. Erfaringene en har hatt er at etter et godt inntektsmessig år for fiskerne vi det atid være mange nye som vi forsøke. Etter et C.årig drifts å:~ i f L~;ket er det mange som søker seg over i anren ''irksomhe t. I o'.j ned.:~.1: fi.3ket er en næring S O~ 7\- i n 1 ( ' Y f -. ' -= ~ ':: f E '::.' t ~ ~ ~ '.' -1 i _ 1 ( t 11 1 ~ E a t f:: f' V i _ E' i k( er t

12 SYSSELSETTING I FOREDLINGSLEPDET: Fietindustrien ha~de i 1Q~3 ganske gode tiførser av råstoff og ganske jevn sy~sesetting. De konvensjonee hadde i ikhet me~ ignende anegg i andre kommuner vanskeige forhod å arbeide under. :Det.var dårig avsetning fdr tørrfisk og ave priser og treg avsetning på satfisk. Akkar er etterhvert bitt en vare som er bitt mere og mere etterspurte I 1983 var det ti å begynne med gode tiførser men fisket opphørte ganske tidig på høsten. Fryseribedriftene karte ikke å ta imot a akkaren som den første tiden kunne ~tiføres. Dette skydes for en de at produksjonen av evende sei gikk for fufda fisk~t var på det beste. En tror disse forhod vi bi bedre etterhvert som det vinnes erfaring og når begqe fryseagrene er bygget. Sid er et annet produkt som burde.kunne gi grunnag for arbeide i foredingsindustrien i tiden som kommer. Probemet er at bare en bedrift i BØ har tatt imot sid de senere år. De andne~har iten eer ingen erfaring. i kjøp og tivirkning av sid. Foredings~eddet er derfor dårig rustet ti å møte den utviking i fisket som er ventet om kort tid. Konkusjonen må bi at sev om. fietindustrien i BØ er godt, utbygd og~syss~settingen,gan~k~~9od vi~det ikeve være., mange arbeidspasser å vinne ved kjøp og tivirkning av sid.., Menn Hetidsansatte Sesongtisatte Ant. årsverk Kvinner Totat Menn Kvinner Totat Menn Kvinner Totat i

13 - '1'1 - KRETSVIS FORDELING: Hetids- Detids- Årsverk Kretser ansatte ansatte Steine Menn 74 Menn 5.4 Kvinner 71 Kvinner 55 Straume Menn - Menn - - Kvinner - Kvin ner Eidet Menn 23 Menn - 14 Kvinner 55 Kvinner Nykvåg Menn 19 Menn 2 12 Kvinner 21 Kvinner Hovden Menn 17 Menn - 11,5 Kvinner 17 Kvinner 11,5 Jennskaret Menn 3 Menn 3 3 Kviner Kvinner ~ ' - - Skårvågen Menn 2 Menn 2 Kvinner. 4 Kvinner 4 2 Guvåg Menn - Menn 0,2 Kvinner - Kvinner Totat Menn 138 Menn 8 97,2 Kvinner 168 Kvinner O _... 2o3o SYSSELSATTE I OPPDRETTSNÆRINGEN Årsverk o A/S Eidetaks fikk den første fisken i siste havde av jui 1983, og Guvåg Fiskoppdrett A/S fikk den første fisken midten av august i Denne næring er derfor under oppbygging i BØ kommune. Som typisk fiskerikommun~ venter en at BØ bir tigodesett med fere konsesjoner ved eventuee senere tideirger.

14 - '12 - Tab e :. L in e egnes entra er. J Ant.egne- Ant.ti - Ant.1000 Leid Egnet av Fangst sentraer kn.båter anger egning. mannskapet kvantum egnet kg Servicestasjonen ved Vi~jesjøen er ennå ikke bitt bygget, og en vet ikke i dag om denne bir reaisert. Det kom h e e r i k k e m e d n ~ e, n. ny e e g n e s e n t r a e r.. i. å re t s om g i k k.. Tabe Sipper og mekaniske verksteder. Sted Ant. Sippenes Ant. Ant. sipper størrese ansatte årsverk. Strøms-- 1 Innti ca. 5 5 nes 50 fot.. ~... Tabe Redskapsverksted. Sted Anta Anta ansatte Anta årsverk Snarset ,5 Steine ~ ,5 Tabe Annen service. Anta bedrifter: Virksomhet: Ars"erk: 'i Repparasjoner og montasje av eektrisk og eektronisk utstyr ombord i fiskefåten. o ' 5. ~

15 - '13-3. FISKEFLÅTEN Ta be Ant a og større -1 se s _f orde i n g for reg i ste r te fiskefartøyer--i Bø kommune 31/ med angivese av byggeår. Anta 11 fartøyer Bygge år Lengde Stai m. tus 1 1 0,0 4., 9 :35 5,0 9, , ' ,0-29,9 4 Over 30,( 3 Totat 264 Av- Ti - Sta- Før gang gang tus Y s-' : o : ~ o 1 o < ~ ? ;..... Etter !J I årsmedingen for.1982 framhodt en. at utvikingen syntes å gå i retning.av en fremtidig fiskefåte på fra fot. For 1983 synes dette bidet å ha bitt forsterket ytterigere. Av det totae anta registerte fiskebåter 31/ på 232, var 188 farkoster und~r 10,0 m. Under 15,0 m er det samede anta 216 båter. og ba~e 16 over 15,0 m. En har et begrunnet-håp_ om fornying av seis~urpefåten i kommunen dersom finansiering a~ nye fiskebåter bedres. Fur den øvrige de av fiskef~ten i meomkassen er utsiktene for fornying ikke yse. Noe av forkaringen kan være at garn som fiskeredskaper ~r på fu fart ut av fisket. Dette har igjen sammenheng med at de unge som begynner i fiskeriene ikke ønsker Å ha arbeidet med s-te av dette bruket. -~

16 - ' O IS TRI K T SV IS FOR O E ~ING A V. FiSKEFLÅTEN. Tabe 3.2. Distriktsvis fordeing av pr. 31/ ten Kretser o, o- Lengde 5,0-10,0-4,9 9,9 14 f 9 15 'o Over ,0 Haug snes J ' Ringstad/ Bø strand Steine/ Fjærvo Strau.me/! Søber-g Eidet Haugen/ Ut skor/ Kråkberget r-- -- Nykvåg/ Hovden Totat i o 4 2 ~

17 ~-~~-~-~--~-~-- --~3~ 3. KON S.E S JO N_SB I LD ET FOR K OMM UN EJi ~ ~ Tabe 3.3~ Oversikt over konsesjoner i fiske som i n n e h a e s a v -f i s k e f å t e n i B ø. Kva- Reke- Bunh- Lodde- Ring- Indu- Sei~ Driv- Sef g st 'c trå trå trå not stri not garn- fgst tr;\1 rk' Sefgst nrivgnrn- 19 ; aks 100 % Seinot..;.. In du-..- '- ttå i.. Ring-.. not Lodd~ trå Bunn- 2 trå 100% RekPtrå Kvr~- 1 fannst 100 % Kommentarer ti oversikten skue være un~dvendig. Den forteer hvike konsesjoner som er tidet Bø. BØ Havfiskeseskap. har søkt om konsesjon. fo~ fiske med trå etter reker, men har ikke kommet i betraktning. Dette er en av de ting som setter Bø ti bake i forhod ti andre fiskerikommuner en kan sammenikne seg med. Fiske etter sid. Som kjent,be fisket etter sid med garn gitt fritt i 1982 fjr personer som stod registert i fiskermanntaet. F o.,, f i s!( e et ~ er s i J d med n o t, er det 3 fart ø y er i 8 Ø som tt h,... t i ' r t o ~ f t i å i " j v e :; j k t ~= j s k e.

18 - 'b REDSKAPSFORDEL NG Tabe 3.4. Oversikt over fordeing av passive redskaper som nyttes av_fiskefåten i Bø.. Redskap Garn Garn/iner 9 Garn/jukse 26 : Garn/snurrevad 2 G C.~.. o"j s ~~:i O t.. 1 ne r 4 Liner/jukse 14 Liner/jukse/garn 7 Anta båter J uk s e. 71.;..... ~ Snurrevad o Snurrevad/seinot 7 Bunntrå 2 Bunntrå/reketrå Hvafangst, --- Totat 167 farkoster z ' I oversikten er ikke medtatt mindre båter som eies av pensjonister som bare driver fiske i beskjedent omfang. Det er ingen fartøyer som driver bare med snurrevad, reketrå eer snurpenot FISKET i V i n ter f i s k et. ( skre i. f i s k et utenfor Bø b e for j uk sa f i. s k erne ikke det en hadde ventet ~å grun~ av værforhodene. Fisket med qarn var heer ikke av det beste.!.lofoten gikk det bedre og de feste hadde brukbare inntekter der. Regueringene fra siste uke i mars og ti 13. apri ødea meget av fisket for de feste. For dem som har vinteren som hovedfiskeri er det svært vanskeig når en stor de av sesongen bir reguert tort.

19 - '17 - ~~-,-~--~-~-~~~-E-n~-d-e~~a-v~f-i--cs-k-e-f-å-te-n~-g-i~k-k-~-å-v~å-r-f-i--s~~e~-i~F"--i-n-nm a-~k~,-me-n-~~- - ~ dette er nærmest bitt.et 6rdtak imot h~a det engang var. Ofte hender det at f iskerne.,ikke får for utgiftene und~r vårfiskeriene i Finnmark, og etterhvert er det bitt sik at mange fiskere ikke enger går dit på fiske. Fra 25. apri og frem ti 6. juni var det kjøpestopp for sei. De som rustet for å gå ut straks etter vinterfisket be iggende stie i påvente av at situasjonen skue avkares. I juni og jui var det d~rig seifisket, men i siste havde av august tok fisket seg opp. Sev om det ikke be noe stort år var resutatet brukbart for fere båter. Fisket med drivgarn etter aks var dårig i En d~ av forkaringen var dårige åteforhod, men oqså det forhod at forekomstene av aks var små. I siste havde av august startet fisket etter akker. Fisket den førs te tiden var gan,ske bra, men etterhvert be avs~tningen vanskeig og det be innført båtkvoter ti den enkete. Dette reduserte inntektene ti fiskerne sterkt. Mange fikk heer ikke evert fangsten noe sted,og for dem var det jo ikke annet å gjøre enn å avbryte fisket. I 1~83 be restriksjonen med hvem som skue få fiske sid med garn opphevet. Dette var jo et ite paster på såret for ae dem som tidigere var hodt utenfor. Sev om inntektene av garnfisket ikke be så store var sikkert mange tifreds med at de kunne få deta. Avsetningen av sid var et kapite for seg som en hest vi forbigå i taushet. Generet må det kunne sies at å være fisker i dag og ha dette som eneste evevei er vanskeig. Først og fremst har en ae regueringene som det stadig bir fere av. Dernest avsetning~vansker på fere av de vik~igste fiskesag, og tisist nedgang i prisenetri fisker. Skue disse forhod forsterkes ytterigere i tiden som kommer, kan en frykte en ny utfyttingsbøge i ikhet med den en hadde i 1950 og 1960 årene. Da forot en vesentig de av den unge befokning BØ og bosatte seg sør i anden. Ettervirkningene av dette vi BØ kommune merke i gen2rasjjner. Om noe iknende skue hende nå, vi det få k a t a ~; t r o f a e f ~; g ~ r f o r k om m u n e n. D et v. i o g s å v æ r e t r a g i s k f or j.. de 111 E k Jr ni u n 2 n h ar natur g i t te bet i n g e ser som få andre?t c (' c n j.

20 ;;-~-F-G-R-E-B-t-I-N-G-S-1:_-E-B-B-E~T ~ ~ ~~~ Fiskebedrifter. Tabe 4.1. Oversikt ave( tivirkningsanegg i Bø. Område Ant. Fryseri/ Konvensj. Tran- Lineegne- Annet. an. fi etan fiskebruk damperi sentra Steine/ Vinje Skårvåg/ 3 3 Straumsj. : 1 Eidet 1 1.; <... Nykvåg Hovden 1 1 Jenn- 1 1 skaret Guvåg 1 1 Sum Det er ingen endringer fra Ved de 2 fiskebrukene ved Straumsjøen bir det bare tatt imot fisk under vintersesongen. Anegget på Guvåg tok imot mindre kvanta fisk under vinterfisket og på høsten. Akkar be ikke mottatt her i Egne sent ra en ved Vi nj esj øen er den samme som før,,, Om det vi skje noe med den, og i tifee hva, vet en ikke.

21 - '19 - tabe Iandført kvantum bunnfis~og skadyr i kommunen (tonn rund vekt0 og verdien av dette i kr. : Fi::;,kesag Anvendes e Lange/ Fat-! ' Torsk Sei Hyse brosme t"isk Annet Tota Sat Heng ' o !:>9::S o o 1 o o o o ' o ~ # o , 524.: F i s k e r e d s k a p e r. S k a d Garn/ ine Juksa Not Trå Sn.vad An nei Verd i Kvantum Verdi b u o o o o! o o ~ o o i Y r Den fustendige fangstoppgaven for 1983 har en ikke fått. Taene som er nyttet er hentet fra en oppgave som fiskerisjfen i Nordand har sendt. "...

22 Kommentarer ti taber Av de data som årsmedingen ska innehode er oppgave over iandført fangst o1 anvendese m.m. Når denne ikke foreigger eer er mangefu, vi medingen tape noe av sin verdi. For 1983-,. har en fått oppgave over iandført fangs-t, men ikke h vi k en anvendese den er gått ti e 11 er : r redskaper den er fanget på. Utfyingen av dette må derfor utstå, og vi bi påført når neste årsmeding bir skrevet. :' ' Som det fremgår av tabeen, har det vært store var~asjoner i kvantum andført fangst ti BØ fra det ene året ti det andre. For 1983 er det svikt i~iandført kvantum torsk som har medført at det samede kvantum fisk~er.. ~ gåt~ ned fra Når det iandførte kvantum torsk er så avt skydes det troiig to faktorer. Den ene er at.fisket utenfor -Bø i januar og februar var sterkt hindret av dårig vær. Den andre er at det ikke~~e andført noe torsk ti BØ etter~29. mars på grunn av fiskestoppen. Siste de av mars og første havde av apri foregår det ti vanig et brukbart fiske utenfor. Bø. Når dette svikter eer bir stanset, vi kvantum iandført torsk også bi s~erkt redusert. Iandt ørt Kvantum sei- er det største som har vært i den 5 års perioden som oversikten omfatter. Totat R'e at V. a n a e I i %_._, Lange-/ Ar Kvantum Torsk Sei Hyse brosme.annet : 41' ' H 'tt

23 - 2'1 - ~~ "f-a-be--1~ i--a-a-ei-f-ø-r-t-k-v-a-a-t-u-m--p-e--a-g-i-s-k-f-i-s-k---:i k_om m-a-n-e-n og verdien av denne. KVANTUM '.:VERLJI ' Fiskesag ~ Lodde Makre - Brising ' Komue Feitsid Vintersid Annet Totat Interessen for kjøp av sid er iten bant tivirkerne i Bø. Det iandførte kvantum er derfor ite. Det er ve -neppe grunn ti å tro at det i nærmeste fremtid.vi bi noen endringer i-dette sev om fiskefåten etterhvert vi komme mere med i fiske av sid. Tabe Fangsteveringer utenfor fyket. Ar Torskeartet fis.k (bunnfisk Peagisk fisk Totat Skadyr Annet Kvantum 1" ' " ' Verdi Fangsteveringen~ utenfor fyket er ve det fiskern~ fra Bø foretar når de. er på fiske i Finnmark~ Som. nevnt tidigere, er :Efskerne ct,gø sin detakese i ~ fisket i F i n n m a r k re d u s e r t s te r k t d e s e n e re å r. D ett e h a r t r' o i g, _, s a mm e n h e n g m e d d et. d år i g e f i s k et s om h a r vært d e r, Noen erstatning for dette fisket er det ikke, og dersom det igjen skue bi gode driftsforhod under vår- og sommerfisket verter en at fiskerne i vår kommunen vi gjenoppta sitt t= ~ ~ k e ~ F i r-, n m a r <.".

24 T-a-be ;--2---; a-n-d-f-ø-r-1;-k-v-a-n-t-um-f~i-s-k-t-i---d-e-~f;o-r-s-k--j-e---i- e fiskevær i Bø. Sted Kvantum Beøp Steinesjøen Kg. kr ,- Vinjesjøen ,- Skårvågen ,- Straumsjøen 140e e000,- Eidet ,- Nykvåg ,- Hovden ,- Jennskaret - - Guvåg Totat r kg kr ff &... 1 o 2, ~- I oppgaven er medtatt ae fiskesag og omfatter søyd fisk unntat~ akkar som everes rund. Oppgaven er innhentet fra fiskebedriftene i BØ o~ avviker noe fra taene en har fått gjennom fiskerisjefen. Fra firmaene Frans Fredriksen, Nykvåg, og Egi Kristoffersen & Sønner A/S, Jennskaret, foreigger Ikke oppgave. Tabe Iandført av A/S Bø Havfiskeseskap. o_g på de enkete anegg. fordeingen Sted Kvantum Beøp Steinesjøen kg kr ,- Vinjesjøen ,- Eidet ,- Nykvåg ~ , '- ~ Totat Kg 1 r-. r ' -1 Tråernes fangster er medtatt i det oppgitte kvantum for fiskeværene ovenfor...

25 ~--~I-SK-0-RRD-RE-~J ~ ~~ ~-~~-:: ~--- -,- Tabe 4.3. Oppdrettsdata for ( Anta Kon se- I drift. Produksjon i tonn. kon se- sjons- LaKs. ---Ørret. sjoner. voumr Sogt. so gt. Matfiskan. 2 ' m 3 2 o o Settef.an. o o 11 o J. ~-

26 ~ FINANSIERING Statens Fiskarbank. Tabe 5.1. Omsøkt og innvfget ån i Statens Fiskarbank Søknadstype Ant. Oms økt Innviget Stønads ån Innv.- i 1000 i 1000 i 1000 grad Tivirkn.an ,0 o Nytt fartøy 6 1. o b./ Brukt fartøy '5 Rep. ombygg-n. o Ny motor , o Fiskeredskaper o Utstyr o '- ij - Totat b Statens Fiskarbank, ikviditetsån. Omsøkt 4 ån beøp kr ,- innv~ kr ,- Tabe 5.2. Kommunae an. Søknadstype Ant. OPsØkt Innviget Innv.- Garanti i 1000 i 1000 grad i 1000 Nytt. fartøy %.. 6 o! ~ 1 Brukt fartøy , Ny motor Fiskeredskaper Totat 1 o Interessen for anskaffese av nye og brukte båt~r har bare dreid. seg om fartøyer under 40 fot. In11vigesesprosenten på ån i Statens Fiskarbank må ve sees i sammenheng med de mider banken har hatt ti disposisjon. De fes te som har, søkt Bø kommune om i 1 n v i 1 (~ t m ~ d m i 'n dr e be Ø p. :~ ån har fått sine sø~cnade"

27 _i, 6.1. Havneutbygging. Prosjektene som var nevnt i å~smedingen for 1982, utbygging av mooen i Nykvåg, og mudring ved Vinjesjøen har fortsatt sin pass på prioritetsisten i Nordand fyke. Oppstarting på disse prosjektene ventes å ta ti i Andre havneprosjekter fra Bø står ikke på isten over prioriterte anegg. Innseiingen ti Straumsjøen er av de ting som det i ettertiden bør ofres mere oppmerksomhet på. Det burde være muig å f6feta seg noe som kan~~jøre det muig også for fremmede å ta seg inn her uten å risikere foris. Andre prosjekter og titak. Her kan det først og fremst nevnes bygg~ng av fryseager ved Steinesjøen, som ska vær~ ferdig i A/S Sjøbruk ska utvide sine produksjonsokaer og gå over ti 1 skift. Eers synes aktiviteten å være av på de:feste områder. Interessen for kjøp av nye båter av noen størrese er ikke tistede. Det er ve grunn ti a tro at restiiksjonene i fisket og ite.-_mider.. tf utån. i Stat:eh-s Fisk arbank-:er den ve?ent.igste~acsak:.tt. at _investeringsysten~:er så i ten. Fremtidsutsiktene for fiskerinæringen i BØ kommune burde være gode. Med de ppsiti~e tegn på bedre ressursgrunnag for torsk og sid må det forventes større aktivitet i havområdet utenfor Bø kommune. Dette må og~å andsiden kunn~_få de i. Framgang for næringsiv~t- i:kommunen er ikke. bare at det bir mere fisk iandført, men også at edesen i kommunen innser at det også kreves større engasjement fra det offenige dersom fiskerinæringen ska vokse og utvikes. I spørsmået om produktutviking,som i dagens situasjon er bitt et sagord, vi andføring av gode råvarer være et sentrat spørsmå. I fremtiden vi det derfor være nødvendig med en fiskefåte nvor fan~sten Kan h6des nedkjøt i buk. Tidspunktet for å så inn på denne veien-er absoutt inne. Prissystemet for fisk er også modent for revisjon. Gode varer bør kunne betaes godt og mindre gode varer må verdsettes St r a u m s.; (t e n, ok to b e r Ha t r? 't:_ i ~'1 ~~ e n

28