Utskrift av møtebok. i Mote rlato ivikbotn. Hasvik. Fiskerinemd. TILSTEDE: 4 mealemmer.

Transkript

1

2 Utskrift av møtebok Bad Kommune Styre rad utvaq m v L_o_P_P_a---F_i_s_k_e_r_i--- Sak nr TILSTEDE: 5 Medemmer. 1 Motested :øk_s J Mote dato f_j_o_r_d _6_._6.8-5 Sak 48/85 ARMELDINGEN FOR FISKERIRETTLEDEREN I LOPPA. VEDTAK: Armedingen tas ti etterretning. Ehs. Rett avskrift ø;d d&;6.85 Dksen fiskeriretteder :-,,q' Nr Forag Sem & Stenersen A S, O;o 8 79

3 Utskrift av møtebok Bad Kommune i Styre" rrt(j utv;:!q m v Mott?stPd i Mote rato Hasvik 1 Fiskerinemd ivikbotn Sak nr TILSTEDE: 4 meaemmer. Sak 31/85 ÅRSMELDINGEN FOR HASVIK KOMMUNE. FISKERIRETTLEDER. VEDTAK: Årsmedingen for Hasvik kommune tas ti etterretningo Ens. Øksfjord 24.6o85 Rift skrift A fiskeriretteder )!.f<r:ft,,.jt :. Nr 2553 Forag. Sem & Stenersen A S. Oso 8 79

4 side F O R O R D Årsmedingen for 1984 er utformet etter standard som er satt fra KONTORET FOR RETTLEDNING OG INFORMASJON; Fiskeridirektoratet i BERGEN. I denne årsmedingen vi år 1984 være år O. Håper at det vi komme kritikk som kan brukes når årsmeding for 1985 ska skrives. Enkete oppysninger har vært vanskeig å få inn ti årsmedingen. Her vi en prøve et annet oppegg for 1985, med b.a direkte kontakt. Har brukt generapanene ti de respektive kommunene for å sette opp titakspaner og ideer. Her vi en se utformingen av generapanen ti Hasvik kommune. Eers vi en som sagt prøve å få årsmedingen bedre for Ann Tove Wihemsen

5 -2- LOPPA KOMMUNE: Innbyggerta: 1966 Største Steder: Øksfjord, Nuvsvåg, Bergsfjord, Fgteinnhod: 695,3 km 2 Hovednæring: Fiske Sør-Tverrfjord, Sandand HASVIK KOMMUNE: Innbyggerta: 1574 Største steder: Hasvik, Breivikbotn, Sørvær Fateinnhod: 553 km 2 Hovednæring: Fiske

6 INNHOLDSFORTEGNELSE -3- Seksjon FORORD LOPPA OG HASVIK KOMMUNER STATISTISKE OPPLYSNINGER Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON 3 4..Kontoet 1.2 Personaet 1.3 Korrespondanse 1.4 Møtevirksomhet 1.5 Detagese i nemder, råd og komiteer 1.6 Tjenestereiser utenom rettedersonen 1.7 Fiskerinemda 1.8 Møtevirksomhet i nemdene. 9 V i k ti g:e fisker in em ds ake r. O A d m i n: i s t r a t i v e e r f a r i n g e r m e d t j e n e s t e n i beretningsåret 7 2. SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGA Fiskermanntaet, fiskerne fordet etter ader Virksomhet avedet av fiskerinæringa Virksomhet avedet av fiskerinæringa forts 3. FISKEFLATEN 3.1 Merkeregisterdata 3.3 Konsesjonsbide 4. FOREDLINGSLEDDET 4.1 Fiskebedriftene 4.1 Fiskebedriftene forts i o Råstoff 1 pduksjon, kvantumsutviking Råstoff, pduksjon, kvantumsutviking forts Rpstoff 1 pduksjon, kvantumsutviking forts Iandført kvantum peagisk fisk 5 FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR 5.1 Oppdrettsdata LANE- OG FINANSIERINGSKILDER Statens Fiskarbank 7. TILTAKSPLANER/TILTAKSIDEER 8. OPPSUMMERING 8. OPPSUMMERING FORTS. 19 2ffi

7 -4-1. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON. Formået med rettedningstjenesten er å fremme fiskerinæringens intresser gjennom rettedning og offentige titak, sik at næringen i størst muig grad kan gi trygge arbeidspasser og medvirke ti at kystbosettingen oppretthodes og styrkes. Rettedningstjenesten ska arbeidefor å fremme de fiskeripoitiske må som Stortinget fastsetter:og ska samordne okae, regionae og nasjonae fiskerispørsmå. 1.1 KONTORET. Kontoret igger i Loppa kommunes administrasjonsbygg og er aminneig utstyrt. Kontoret i Hasvik hoder ti i Breivikbotn Handes bygg. Innti omfattet distriktet Loppa, Hasvik og Ata. Det var kontorer i ae de kommunene og de be besøkt regemessig. Hasvik og Loppa be egen enhet og det avhode kontordager hver 14odag i Hasvik kommune med 2 dager hvergango 1.2. PERSONALET Kontoret har vært bemannet med fiskeriretteder og kontorassistent på statig syssesettingsmider. FØgende har vært i Fiskeriretteder Terje Haugen fra " Arne D Isaksen " Kontorassistent Ann T Wihemsen ti 1 o 9 o 8 4 o O.v ti minus avbrekk 3 mnd. 1.3 KORRESPODANSER. Det har vært ført fees brevjourna for Hasvik og Loppa i tisammen 1863 inn og utgående post. Rundskriv ikke rnedregnetø Det var 1.4. MØTEVIRKSOMHET. Detakese i møter i fiskerinemda, eers har undertegnede detatt sammen med fiskerisjefen i Finnmark m.f. befaring av anegg på SØrØya. 1.5 DELTAKELSE I NEMDER; RAD OG KOMITEER. Terje Haugen Arne D Isaksen Overigningsnemd Innenandsfiskenemd Medem Loppa kommunestyre. Hovedutvaget for Hese og Sosia. Loppa Barnehagenemd Overigningsnemd Loppa fiskebåtrederi A/S.

8 ,,. '1, TJENESTEREISER UTENFOR RETTLEDERSONEN. Undertegnede var på rettederkonferanse i Geiranger i begynnesen av november Eers er det foretatt reiser av Terje Haugen ti rettederkonferansen i Geiranger i nov Kurs i Hammerfest i Apri 84, og dessuten fiskerimessa i Tndheim August Fiskerinemda. Fiskerinemda er en statig nemdd på k-ommunepan. Fiskerinemda ska gi bistand ti kommunestyret i fiskerispørsmå. Nemnda ska også på eget initiativ ta opp saker som er av interesse for kommunen. Eers ska nemnda etter anmodning av fiskeristyret etter den sentrae fiskeriadministrasjonen gi uttaese og forsag i fiskerispørsmå som er av interesse for kommunen. Når en sak angår fere kommuner, ska den også foreegges fiskeristyret. 1.7.a Loppa fiskerinemd. Loppa Fiskerinemnd består av føgend medemmer. Johan Hansen Guttorm Tndsen Johan Fossmo Arnt Frisk Af Gamst. formann nestformann 9580 Bergsfjord 9550 Øksfjord 9583 Langfjordhamn 9582 Nuvsvåg 9585 Sandand Varamedemmer er føgende: Georg Guttormsen Arnt Sejevo Knut Osen Geir Skogheim Afred Pedersen 9580 Bergsfjord 9550 Øksfjord 9582 Nuvsvåg 9585 Sandand 9545 Bognev.J.b Hasvik fiskerinemhd. Hasvik Fiskerinemnd består av føgende medemmer: Hans Petter Rasmussen formann Afon Nisen nestformann Dagfinn Johansen Akse Johansen Reidar Nisen 9595 Sørvær 9593 Breivikbotn 9590 Hasvik 9593 Breivikbotn 9590 Hasvik Varamedemmer er føgende: Per Magne Jensen Tormod Nystad øyvind Mauseth Ingrid Karsen Kåre Nisen 9595 sørvær 9593 Breivikbotn 9590 Hasvik 9593 Breivikbotn 9593 Breivikbotn

9 Møtevirksomhet i nemdene. 1.8.a. Loppa fiskerinemnd Fiskerinemnda i Loppa har i 1984 avhodt 9 møter og behandet 78 saker. Sakene fordeer seg sik: Lån kommunae fiskerifond Lån Statens Fiskarbank fartøy Lån Statens Fiskarbank motor/utstyr L-K ån Statens Fiskarbank Konverteringsån Utsettese på avdrag Lån utstyr oppdrettssektoren Kommuna garanti ervervstiatese Forespørse fra Garantikassen Opptak Fiskermanntaet Overføringer fiskermanntasbad Kager fiskermanntaet Retningsinjer vdr. kommuna garanti Fiskekjøp i Nuvsvåg Drivgarnsfiske etter aks Reguerings- og fredningstitak i kyst og fjordområder med samisk bosetting Budsjettnemda BIJdsjettet for 1985 Rondernneringssaker 1.8.b. Hasvik fiskerinemnd Fiskerinemda i Hasvik har i 1984 avhodt 5 møter og behandet 47 saker Sakene fordeer seg sik: Lån Statens Fiskarbank fartøy Lån Statens Fiskarbank redskap Lån Statens Fiskarbank oppdrettssektoren Lån Statens Fiskarbank andanegg Utsettese på avdrag Refinansiering Kondemnering Ervervstiatese Opptak i fiskermanntaet Kager fiskermanntaet Retningsinjer vedr. kommuna garanti Kontordager i Hasvik kommune Budsjettnemda

10 a. VIKTIGE FISKERINEMDSSAKER I LOPPA. De viktigste saker som har vært behandet i Loppa fiskerinemd er: Lån Statens fiskarbank Retningsinjer for komrnunaegarantier Reguering og fredningstitak i kyst og fjordområder med samisk bosetting. Budsjettnemda Drivgarnsfiske etter aks. Fiskermanntaet. Kondemneringssaker De viktigste saker som har vært behandet i Hasvik fiskerinemd er: Lån Statens fiskarbank Utsettese avdrag i Statens fiskarbank Refinansiering. Kondemneringssøknader. Fiskarmanntaet. Retningsinjer for kommunae garantier. Budsjettnemda ADMINISTRATIYE ERFARINGER MED TJENESTEN I BERETNINGSÅRET. Det som kan sies er bemanningssituasjonen. Det bør styrkes med kontorassistent/sekretær da det bir en de saksbehanding som krever skikkeig forarbeid. Når bemanningen er iten vi det ofte føre ti at saksbehandingen ti nemdene og andre ikke bir godt nok. Det er viktig at dette bir styrket. Tekstbehandingsutstyr står høyt på iste over hjepemider for å ette tjenesten med rutine arbeid. Tenker da på fremtidig kobing mannta og merkeregister m.v. Regner med at det ikke er så enge før ae retteder kontorene er kobet sammens med fiskerisjefskontorene og da vi mye være spart med innhenting av oppysninger ti b.a. årsmeedinger etc. Eers har det ikke vært spesiee pbemer som ikke er bitt øst på en forsvarig måte. Tjenesten er asidig og interessant.

11 -8- KAPITTEL 2 SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGA Fiskermanntaet. Fiskerne fordet etter adersgrupper og fiske som evevei, samt qjennomsnitttsader. 2..a. Loppa Fiskere fordet etter adersgrupper :r Inn og Totat Gj.sn. deing over ader.! Bad A r:: 198 Bad B )) 4n ca Totat ca ,- Kide: Fidir,;n Ar 1984 er ik år 0= dvs. start. Det en kan ese ut av tabeen er at gjennomsnittsaderen på fiskerne er av. Dette er sansynigvis konsekvens av de nye forskriftene om opptak i fiskermanntaet. Eers gjenstår det en de opprydding i manntaet for at det ska bi het eksakt. 2..b. Hasvik Fiskere fordet etter adersgrupper :r Inn og Totat Gj.sn. deing over ader. Bad A ca 198f;/ Bad B 20 7S sn ca Totat ca Kde: F d r Her er også 1984 ik år O. Her ser en også at gjennomsnittsaderen er av noe som er konsekvens av de nye forskriftene om opptak i fiskermanntaet. Her trengs også en de opprydding for at manntaet ska bi het eksakt.

12 -'3-2.4 VIRKSOMHET SOM ER AVLEDET AV FISKERINÆRINGEN. 2.4.a LOPPA. Når det gjeder næring som er et resutat av fiskerinæringen er verkstedindustrien i Loppa meget asidig og interessant. Det er på stedet Øksfjord 3-tre mekaniske verksteder som kan sies å drive med arbeid stort sett i fiskeindustrien, samt at stedet Bergsfjord har sippanegg for større fartøy. Vi ta hver enket verksted for seg sev. Øksfjord Diese & Mek. Br. Johansen mek.verk. Arne Dah Biservice Bergsfjord Sipp Driver med sippsett av fartøyer innti ca. 40 fot. Eers montering og sag av maskiner ti fiskefåten. Syssesetter ca 5-8 mann. Har tides høyt kvaifiserte sveisere og metaarbeidere. Driver med bygging av overbygg og service for fiskefåten. Har fra 1-3 ansatte. Har eers kvaifikasjoner for sveis innen ae typer arbeid Driver med fiskeindustri på and, spesiet innen søyeteknikk. Har også engasjert seg sterkt innen oppdrett med nytenkning for mæresystemer. Syssesetter ca personer. Eneste sipp i hee kommunen. som tar fartøyer innti ca 70 fot. Der drives også med bygg av nye overbygg o.. Eers vi en si at markedet for fiskefåten og industrien skue være tifredstit når det gjeder Loppa kommune. Og bedriftene har.god kapasitet når det gjeder arbeid. Tabeen nedenfor viser hvike funksjoner de forskjeige verksteder i kommunen utfører. ØN SKER FRA FISKERINRINGEN: E e:ktservice for fiskefåten. Sk ikkeig redskapsutsag for ta u verk og bruk mv. Bergsfjord Sipp, Bergsfjord Brdr. Johansen Mek.verksted, Øksfjord Øksfjord Diese & Mek.verksted, Øksf jor9. )::» :::1 rr w cu :::1 (J) w ("1'" ("1'" (J) U") U") < ""..., rr -o (J)... (J) < ("1'"...,... IS) (J) 3..., 3 ("1'"..., 3 w (J) ::1... ("1'" :::1 I) o... " o :::1 rr c. O" Q)..., o..., ::1 "< (J) H :: )::» o ::1 o "<.C 3... "< ""..., Q) rr.c (J)... a.... c c.c... ::1 ::: ,... :: <... :::1.C ::1....,.C.C (J) (J) "" c ("1'"...,..., (J) < < ("1'" "< ("') ("')..., I) a -o :::1 i!! 40 w CD... -o -o w "" -o w (J)... ("1'" ("'1"'... ()... -o -o :::r w KILDE: NORSAMEK -"EGEN

13 2.4.b.HASVIK. Når det gjeder verkstedindustri i Hasvik kommune er det ingen som driver dette på grunnag av fiskeindustri og fiskefåten. Fees for begge kommunene er at fiskerinæringen er bameteret for ae, og det virker inn på butikk og annen virksomhet når det er dårige tider. -O- Det finnes ikke skikkeig redskapsutsag i Hasvik eer Loppa etter det er kjenner ti. Dette er Ønske for mange båteiere og fiskereo Garnskytemaskin savnes ogsåo

14 -11- KAPITTEL 3 FISKEFLATEN. 3..a. Merkeregisterdata 1984 for Loppa Str Ukj. Tat. 0,0-4, ,0-, :.19, , Uoppqitt Totat Settet Reqist KLUt: t g en Vi ser at fiskefåten i Loppa for det meste består av små enheter og en god de edre båter. Det er et stort behov for fornying av fiskefåten og for større hest havgående f(tøyer. 3..b. Merkeregisterdata 1984 for Hasvik. Merkeregisteret for Hasvik føres av merkeovens tisynsmann i Hasvik. Vi har ikke mottatt noen oppysninger angående merkeregisteret i Hasvik. Men her må det satses på at en får havgående fartøyer ti kommunen snarest for å sikre syssesettings i and. Fåtestrukturen er stort sett basert på mindre enheter KONSESJONSBILDET FOR KOMMUNENE. 3.3.a. Loppa -2 reketråkonsesjoner -3 oddetråkonsesjoner -4 konsesjoner for snurpenot -2 konsesjoner for andnot ' "'' 3.3.b. Hasvik -2 reketråkonsesjoner -2oddetråkonsesjoner - torsketråkonsesjon For begge kommunene er det forhodsvis få konsesjonsbeagte fiskefartøy. Noe vi ser av konsesjonsbide for de to kommunene,som gjenspeier fåtesammensettinga, som for det meste består av mindre ikke konsesjonsbeagte fartøy. Vi ser at Loppa har 6 sidnotkonsesjoner mens Hasvik ikke har noen. Hasvik derimot har torskekonsesjon mens Loppa ikke har noen.

15 12- KAPITTET 4 FOREDLINGSLEDDET 4.1. a Loppa Fiskebedriftene. 8: hj (/) ' o... o I () rt \ rt () <! rt () I rt () H H 7\ H 1-J I () I U U tr H tr W 7\ H 'J) H o... rt... 7\ PJ 7\ ('<;" U A... t s... o H H p_, I H H H o... U H H 7;' rt H... U A.Q Q s '-... H H < U s q rt H....Q H o H s... o... W :j H o 0.. A U - o Lorpa F i ske:e oduk ter A/ s 'L s j 2i fisk AS. Øksfiord Øksfjord Fiskeindustri A/S, Øksfjord - Br. J o h n s e n - A v e_ s t a d AS N 'J Vs V å o c. Buck A/S, Bergsfjord James Andersen, SØr-Tverrfjord Sandand FiskekjØp A/S, Sandand Th. Hoe, Brynien Skavnakk Langfjordhamn KILDE: Egne Mottaksmuighetene i Loppa må sies å være gode, med muighet for evering i stort sett hee kommunen. Den eneste passen det kan være behov for everingsmuighet er Øksfjordbotn. Fiskerne der må nå gå ti Øksfjord for å evere. Hvis de kunne evert i Øksfjordbotn vie de spart store ekstrautgifter ved føring av fangsttt Øksfjord, samtidig som de hadde vært spart for mye ekstra arbeid og tid.

16 hj (/) 4o1 b Hasvik Fiskebedrifter 1-' o PJ 1--' :::::1 1--' rt" rt :::::1 1-' PJ OJ U U t::1 t::1 _J. 'i 11 o 1-' 1-' :::::1?;' 1--' 1-:3 1--' '& 1-' 'i 'i PJ 1-11 'i :::::1 1-' 1-' 1--' U 1-11 rt" :.Q Q s 'i U e 1--' 1-'..Q ::T rt" 'i <: 1-' 'i H1 o 'i 1--' 1-' :::::1 L.Q Breivikbotn Fiskarsamvirkeag A/S, Breivikbotn )< Breivikbotn Fiskarsamvirkeag A/S, DØnnesfjord Br. Johnsen Avestad, SØrvær Rof Hansen, Breivik SØrØy Pdukter, Breivikbotn Hande )< Siv. H. Hustad, Hasvik Per Pedersen, Hasvik/Hasvåg KILDE: Egne Også i Hasvik må en si at mottaksmuighetene er gode med muighet for evering i stort sett hee kommunen.

17 Råstofff, pduksjon, kvantumsutviking. Tabe 4.2.a og 4.2.b på de to neste sidene viser iandført kvantum og verdi for mottakene i Loppa og Hasvik kommuner. Av 4.2.a ser vi at torsk er det viktigeste fiskesag som fanges av okae fiskere og evers okat. For 1984 viser det seg atreker kommer som nr 2 når det gjeder iandbrakt kvantum sev om det bare er et bruk i kommunen som tar imot reker. Eers er sei, uer, hyse og bsme bandt de fiskesag som erav betydning for de okae fiskerne. 4.2.b Hasvik Vi ser at det viktigste fiskesag er som for Loppa torsk. Eers er det reker, sei, uer, bsme og hyse som er bandt de fiskesag som er av betydning for fiskerne i Hasvik som i Loppa. For begge kommunene er garn det viktigste fangstredskap. Og pduksjonen går også ikt med hovedvekt på fiet og sating for begge kommunene. Fiskerne i begge kommunene 1 everer om hverandre ti brukene i begge kommuner. Det everes også ti andre kommuner, og fiskere fra andre kommuner everer også ti Loppa og Hasvik kommuner. Eers vi en i en bisetning nevnte muighetene for opprettese av forpduksjon ti oppdrettsnæringen er tistede.

18 a Kv... S r-tv.fjord. ; i Kvantum Verdi f Torsk Torsk -yse 5.855, ,00 Hyse Sei , ,75 Sei Kvo anqe - Kv. anqe Bsme 483, ,65 Bsme Kveite 436, ,60 Kveite Roqnkjeks 3.281, ,00 Roqnkjeks Rødspette 2.401, ,75 Rødspette Gråsteinb. 47,o 152,75 Gråsteinb. Brei f. 116, '00, Brei f. Uer , ,43 Uer Akkar - Akkar Reker , ,80 Reker Div 1.796,0 538,80 Div Båkveite 495, ,25 Båkveite Totat, Totat Rå fisk 99o529, ,23 Andre , ,45... Rå fisk Andre - : Kvantum Snr::nr Verd-i 11.2"2. 236_ 5 a.r.? -ri n Torsk r:111 r,:1 n n( i Hyse ' [ 'n 'A :n{ Sei.. : ange 2.078,[ o_c i Bsme Kveite, )7 r -,,.1 nr Roqnkjeks 5_ [ c; n nr Rødspette. a 6' 1 r??q nr Gråsteinb. Brei f. Uer Akkar Reker 12 47S r 6ft 1 q 1 n.. Div t., Båkveite Totat Rå fisk Andre Bryn.J,.ef Kvantum Verd-i )]0 126,0 - ; 2. :t:o $O 922, ,+$ " : - 26, ,(.)::) , se 4.834, '7 N (f. H tj tr:j U1 s.

19 Kv. Andre,,,.. Øksf.iord Nuvsvåq 8 - Kvantum Verdi Kvantum Verdi Kvantum Berqsfjord Verdi. J. N Torsk ) i27.45 Torsk Hyse , ,65 Hyse 3.296, ,10 Sei , ,65 Sei , ,60 Kv. anqe 106,0 468, 5o i anqe 531, ,15 Bsme , ,101 Bsme 7.952, ,30 Kveite 2.763, ,oo Kveite 362, ,00 Roqnk.ieks Rognkjeks Rødspette 14,0 56,90 Rødsette 6,0 28,20 Gråsteinb , ,90 Gråsteinb , ,60 Breif1.. 36, Breif1. Uer , ,64 Uer , ,09 Akkar , ,95 Akkar 3.687, ,05 Reker Reker Div , ,50 Div Båkveite Båkveite Totat Totat Rå fisk , ,44 Rå fisk , ,43 Andre ! ,80 KILDE: NORGES RÅFISKLAG , ,50 Igrsk H:tse Sei Kv. ange Bsme Kveite Rognkjeks Rødsette Gråsteinb. Brei f. Uer Akkar Reker Div Båkveite Totat Rå fisk Andre , ,0 83o964,Q , , , , , , , , 10j , , ,65 87,o 849, , ,67 384,0. 540,45; , , , ; , ,70j cn 1--' o. (1).. U1

20 4.2.b. Hasvik \.(),..., Tfrsk Hyse Sei Kv. Lange Båange Bsme Kveite Båkv. Skate Rødspette Gråsteinb. Fekkstb. Breifabb Uer Akkar Reker Div. Totat Rå fisk Andre Hasvik Sørvær Breivikbotn Has vag Kvantum Verdi Kvantum Verdi Kvantum Verdi Kvantum Verdi , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,75 172,0 761,60 28,0 63, , , , , , , , ,63 570, ,00 421, ,00 219, ,00 870, , , ,80 62,0 254,20 190,0 883, , , , , , , _,_ , , , , , , , , , , ,00 443, ,35 30,0 125,80 11,0 132,00 70,0 661,00 13,0 130, , , , , , , , , _,o ,75 57,0 293, , , , , , , , , , ,15 525,0 279, , , , , , , , , , , , , , , , ,10 KILDE: NORGES RÅFISKLAG en -' 0.. () 01

21 Iandført kvantum peagisk fisk i kommunen a Loppa I Loppa har vi en fabrikk som tar imot peagisk fisk. De mottok i h. odde. -01 (}vj Sidojefabrikken er hjørnesteinsbedriften for Loppa kommune. I og med at det er en sesongbetont arbeidspass, og med en skjev fordeing av fangst ti fabrikkene er det en usikker arbeidspass. Dette fører ti at de ca 30 som er ansatt der i sesongene er henvist ti arbeidsedighetstrygd hvis de ikke får annet kortvarig arbeid utenom sesongene. De som er så hedig å få annet permanent arbeid kommer ikke ti fabrikken når sesongen starter opp igjen. Dette sammen med at fabrikken har et gammet og ustabit anegg og skifting av edese som ae driver på sin måte fører ti misnøye bandt arbeiderne. Ungdom kvier seg for å bi i Øksfjord og søker arbeid utenfor kommunen. Hvis utvikinga får fortsette ser det stygt ut for at Øksfj@yd vi bi ei forgubba bygd om noen år. Men tss at ser vi yst på framtida og demper pessimismen med å hpe at arbeidssituasjonen vi rette på seg med tida.

22 -18- KAPITTEL 5 FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR oppdrettsdata (tonn rund vekt, kr). 5..a Loppa KoUieøjonata r Ant. matfiskan. Konsesjonsvoum Ant. settefiskan. for settefisk Ant. skiean. 1981J P R O D U K S J O N V E R D I Matfisk Settefisk Matfisk Settefisk!Laks Ørret Laks Ørret Annet*) Skje Laks J Ørret Laks Ørret Annet Skje f48,7 tonn r 2. 3mij KILDE: Fiskeoppdretternes sagsag Som en ser av tabeen er oppdrettsnæringa i Loppa for fufart inni næringsivet i kommunen. Her må en kunne si at det er nedagt en stor innsats av de. som har satset på dette, og en vi t at Loppa kommune også er innstit på å støtte denne deen av næringsivet. Når en har fått smotkonsesjon i Loppa vi dette medføre at det bir ettere for oppdretterne å få tak i dette. Det viste seg at det var pbemer for oppdretterne å få tak i smot i Når en ser verdien av det som be pdusert i 1984 og ser at det er en næring som virkeig kan bi stor bidragsyter ti syssesettingen. Utifra de ta som er for 1984 vi det ve ikke være usannsynig at pduksjonen i 1985 vi være ca 100 tonn. Ska utvikingen fortsette i samme grad som ti nå, vi en påpeke behovet for oppdrettskonsuent i Loppa. c; 1.b. HASVIK. Konsesjons ta r Ant. matfiskan. Konsesjonsvoum Ant. settefiskan. for settefisk Ant. skjean..-btj PR O-DUKs JON () V V E RG D I. Matfisk Settefisk Matfisk Settefisk ks Ørret Laks Ørret Annet*) Skie Laks Ørret Laks Ørret Annet Skje o o o o o o o o o o o o ".LJ.t::.:'iskeo PP dretternes sa g sa g c Som en ser av tabeen er det ikke bitt pdusert noe oppdrettsaks, men her vi det i 1985 bi saktet noe regnbueørret. Også i Hasvik kommune kan en regne med stor utviking innen oppdrett og det samme når det gjeder smotpduksjon. Hasvik kommune har et utvikingseskap som har arbeidet aktivt med oppdrettspørsmå. Og det viser seg at pågangsmotet i Hasvik kommune er stort når det gjeder å få noe ti, og som rege ykkes de psjekter som settes igang. o

23 -19- KAPITTEL 6 LANE- OG FINANSIERINGSKILDER. Under dette kapitte vi vi bare ta med Statens Fiskarbank da det er vanskeig og innehnte oppysninger om andre finansieringskider. 6.. Statens Fiskarbank 6..a Loppa Ant Søknsdstype Omsøkt Innviget 2 Nybygg , ,- 2 Brukt fartøy , ,- 4 Omb./mod , ,- 2 Tivirkn.anegg ,- Fiskeoppdrett ,- Redskaper ,- Vi ser at innvigningsgraden er høy for de forskjeige ån ti fartøy nybygg har en innvigningsgrad på 66%, brukt fartøy en innvigningsgrad på 249% og ombygging/modernisering en innvignignsgrad på 66%. For brukt fartøy bir psenten så høy på gru av at ny eier overtar påhviende ån og tar opptieggsån. Noe 6m ogå kan ha betydning for innvigningsgraden er at ån som er kommet inn seint på året ikke kommer med før året etter. 6.. b Hasvik Ant Søknadstype 3 Brukt fartøy 2 Omb./mod. 2 Tivirkn.aegg Fiskeoppdrett Redskaper Serviceanegg , Omsøkt ,= , , , , ,- Innviget , , ,- For Hasvik viser det seg også at innvigningsgraden er høy Tivirkningsanegg 146%, fiskeoppdrett 83%, redskaper 48% og serviceanegg 28%. Her må en også gå ut fra at ende søknader er kommet inn seint på året og ikke kommer i betraktning før neste år.

24 bde LU. 7.0 TILTAKSPLANER/TILTAKSIDEER. 7.1.A LOPPA. Her har en brukt generapanen ti Loppa kommune for å finne ut hva som var prioritert, men etter å ha est fiskerikapiteet var det ite å finne. Mye var skrevet og det gikk på generee punkter. Men vi ikeve driste med noen ideer som virker iøynefaende: Sikring av stabie arbeidspasser ved sidojefabrikken i Øksfjord. Eektservice for fiskefåten. Mottaksstasjon for fiskerne i Øksfjordbotn. Bedriftshesetjenste for fiskerne. Skikkeig havn for fiskerne i Øksfjordområdet. Serviceanegg for fiskerne i Øksfjord. Havneutbygging i Nuvsvåg. Serviceanegg for fiskerne i Nuvsvåg. Opprustning av kai for redskapsbuene i Bergsfjord. Mudring av området rundt sippen i Bergsfjord. Havn i Frakkfjord. Kai Andsnes. Lokaisering av fremtidige oppdrettsområder i Loppa. Dette er noen av ideene som synes iøynefaende. Dette virker også viktig for fiskerne at dette bir gjort. Eers må en prøve å få en noe bedre samordning av oppdrettsnæringen i kommunen. Rekruteringen ti næringen må sikres og dette gjøres i hjemmene og i skoeverket. Det bør også arbeides for å få oppdrettskonsuent ti kommunen. 7.1.B HSVIK. Hasvik kommunes generapan var meget oversiktig og ett å arbeide med. Titak som en fanf var: Styrking av fåtestrukturen i Hasvik. Havna i Hasvik trenger opprustning. Havna i Breivikbotn utbedring/utbygging. Havna i Breivik må utbedres. Mudring av havna i SØrvær. Lokaisering av fremtidige oppdrettsområder i Hasvik kommune. Bedrifthesetjeneste for fiskerne i Hasvik kommune. Skikkeige veferdsstasjoner for-tireisende fiskere i SØrvær, Breivikbotn, og Hasvik. Også i Hasvik kommune er det styrking av fåtestrukturen, og eers rekrutering ti fiskerinæringen. Oppdrett er også i fu utviking i kommunen. Det er eers mye tireisende fiskere ti Hasvik kommune, og her synes behovet for vefersstasjon for fiskere tistede. Den eneste av dette sag har vært i SØrvær og er etter det en kjenner ti ikke i drif Eers vi en si at det er behov for en oppdrettskonsuent for Hasvik og Loppa kommune. Gjerne en fees. Det er også et Ønske fra fiskerihod i Hasvik at det bir en egen fiskeriretteder for Hasvik kommune. 8.0 OPPSUMMERING. Når det gjeder arbeidet med årsmedingen har det vært enkete pbemer med å få inn de oppysninger som manget. Dette har medført en god de ekstra teefoner.

25 ' OPPSUMMERING FORTS. Loppa og Hasvik er ette kommuner og arbeide i, og begge kommunene har stort sett de samme pbemene å site med. Dårig Økonomi gjør det vanskeig for disse å få reaisert sine psjekter. Statens fiskarbank er også fiskernes egen finansieringsinstitusjon og her må en si at det er pbemer for fiskerne å få det som søkes. Det hender at det går måneder før en sak er avkart. Yngre fiskere og fiskere generet har pbemer å få ti finansiering. Her må investeringe tiskudd bi en naturig de av oppegget, sik industrien på and har. Fåtestrukturen i begge kommunene er dårig, det er mye game fartøyer og småe enheter. Dette gjør at råstoffeveransene vi bi usikre dersom det bir havfiske og fiske i fjordene sår fei. Dette rammer de bedriftene som er okaisert i fjordene. Kommunae garantier ved kjøp av fartøyer, og her taper kommunene ved auksjoner, og svekker fra før en dårig Økonomi. Det trengs en tiskuddsordning hvor fikerne kan få på ikefot ed bedrifter på and minst 30 % og hest 40 % investeringstiskudd. Vi håper at Loppa og Hasvik kommuner vi samarbeide om forskjeige psjekter innen fiskerinæringen. Begge kommunene har driftige og dyk-' tige fok som kan drive næringen, bare de naturgitte forhod er agt ti rette. :ø;;r;b:u?ijck L J; U;Jt Ann Tove Wihemsen