u[[([c~[citlleid)[~[c~ ~ ~ØJ[~[D\ [Q)OJ[[(lrt TI~\\'l~l?t o~ \\'lrdøjr Jo)

Transkript

1 u~~[[([c~~~[citeid)[~[c~ ~ ~ØJ~~[~~~[D\ [Q)OJ[[(rt TI~\\'~?t ~i~~~@j o~ \\'~~rdøjr Jo~~)

2

3 inholdsfortegnelse KAP. INNHOLD side. KORT OM KOMMUNENE HAUGESUND, BOKN, TYSVÆR, UTSIRA OG VINDAFJORD Haugesund 1.2. Bokn 1.3. Tysvær 1.4. Utsira 1.5. Vindafjord 2. SAMMENDRAG 3. SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN. 3.. F iskannanntaet Syssesettingen i foredingseddet Syssesettingen i oppdrettsnæringen. 4. FISKEFLÅTEN Fiskefartøyene Konsesjonsbidet for kommunene. 5. FOREDLINGSLEDDET Fiskebedrifter. 6. FISKEOPPDRETI/AKVAKULTUR 7. ANNEN VIRKSO.MHET 7.. Ageoppbomstringen i Sandsfjordsystemet 7.2. Kannsund Interkommunae Havnedistrikt Fiskerihavner Kystsonepanegging 7.5. Sikkerhetskurs for fiskere Utdanningsmessen O O

4 . KORT OM KOMMUNENE HAUGESUND, BOKN, TYSVÆR, UTSIRA OG VINDAFJORD Haugesund. - Fiskerirettederen for Haugesund, Bokn. Tysvær, Utsira og Vindafjord har kontorsted i Haugesund, sentrat beiggende ved indre kai, der kommunikasjonene fra de uike kommunene i distriktet ender opp. Det er god båtforbindese ti Stavanger og Bergen, og i tiegg bare 20 min. kjøring ti fypassen på Kannøy. Videre er det båtforbindese ti Utsira, Feøy og Røvær..... _j i ~.. i ~ 41 ~ Jf~ Karmøy\ kommune \ J.

5 Haugesund hadde pr et innbyggerta på ca personer, men det er bare 17 av disse som er registrerte yrkesfiskere i dag. HaugesWd kommwe dekker et ara på 72 kvadratkiometer.. Haugesund er en tradisjonsrik fiskeriby, og kaes også for "Sidabyen". I dag er det ite som minner om "svunne tider", men noe aktivitet finnes ennå m.h.t. innfrysing av sid og makre, samt videreforeding av sidepiodukter. Haugesmtd er dessuten en serviceby som kan tiby varer og tjenester innenfor de feste områder, og store deer av fiskefåten benytter seg av tibud som finnes her. Det er ikke enger vanig mottak for fisk i Haugesund, men en er nå kommet svært angt med panene for utbygging av Husøyområdet ti trafikk- og fiskerihavn, og det ser ut ti at regionen, i tiegg ti sidojefabrikk, også får nytt fryseri og konsumfiskanegg i dette området. På det kuturee pan bør en også i denne årsmedingen nevne de svært popuære arrangementene som Fimfestivaen, Sidajazzen, havnedagene og ikke minst verdens engste sideboro. I tiegg kommer mye mer, og det er iten tvi om at Haugesund er festiva- og konferansebyen fremfor noen i Norge. 3

6 1.2. Bokn Bokn kommune er en tradisjonsrik fiskerikommune som fortsatt har en god ande personer syssesatt innen fiskeri- og oppdretts- næringen. Utvikingen for dise næringene har på ingen måter vært negativ i Bokn. En håper i fremtiden at fiskerihavnen ved Knarhomen kan bi et aktivt bidrag og skape et enda bedre mijø for næringsutøverne. -v BOKN KOMMUNE KARMØ' Kannsundet Boknafjorden

7 Den nye kyststamveien, "Rennfast", be åpnet i Denne går gjennom Bokn, og idag tar turen over Boknafjorden ti Rennesøy bare 20 min. Dette har skapt store muigheter for kommunen, som faktisk er bitt et viktig knutepunkt i regionen. Det er registrert 22 fiskere i Bokn, tisvarende 17 fiske-fartøyer. Dette er en iten nedgang fra i fjor. Kommunen har utstrakt oppdrettsvirksomhet, deribant et mottaksanegg/sakteri for aks. Videre kan en nevne Bokn Past med over 20 ansatte, og Bokn Mek. Verksted. 5

8 1.3. Tysvær Tysvær kommune grenser ti Haugesund/Karmøy i vest, Sveio i nord, Vindafjord og Suda i Øst og Bokn i sør. Sentrat igger Aksda som kommunens adm. senter, og som knutepunkt for trafikken fra Stavanger og Bokn ti Haugesund, Bergen og Østandet. Tysvær Kommune hadde pr ca inbyggere Viktigste næringsvirksomhet i Tysvær er gassterminaen på Kårstø, som stadig bygger ut sin virksomhet, jordbruk, den offshorebaserte virksomheten i Yrkjefjorden, samt en de oppdretts- og f!skeri- virksomhet. I tiegg kan en nevne Rogaand Konserveringsfabrikk i Hervik spesiet, og generet at det er utviket områder i kommunen med både småindustri, større spesia forretninger, serviceforetak og offentige tjenesteytinger. Tysvær kommune Hauge- ~und % f --- Sveio --I ' \...,._ Skjoda- s1roume1'1# f Vindafjord Karmøy 6

9 1.4. Utsira Utsira, Norges minste kommune, er en iten øy som igger 6,5 n.mi. vest av Karmøy, og 12,5 n.mi utenfor Haugesund sentrum. Øya har et area på 6,2 kvadratkiometer ink. ferskvann. Utsira har havområder på ae kanter, og værmessig sett er det en hard og utsatt pass. Rutebåten "Utsira" er den eneste forbindesen fokene på Utsira har med fastandet, og etter at den nye båten eer fergen be anskaffet har pass ti både ast, pasasjerer og fere personbier. Det bor i dag ca. 220 mennesker på Utsira. Hovednæringene er fiske og tides jordbruk eer sauedrift. I nord- og sørenden av øya finner en gode havner. I Norevågen finner en fryseriet som b.a pakker og fieterer fisk. I Sørevågen er det game fryseriet i dag bitt en bedrift som viderforeder sid og egger denne i gass. Fiskeriene representerer omtrent 50% av arbeidspassene på Utsira, i tiegg ti de ringvirminger fiske fører med seg med tanke på arbeid på and.. 2~' JTSIR~ 1COrv11YPJNE "r::- '00,.:.'~~ ~ ff / \ IOJ Nordvokvaagcn Oc ", Kronbarm.. 2 1D j Treboani, I /,~ 14! 5J ffotkj f 141 E.:><. o co on.., z \ \ J Ge...~r.: Ø / UJ rn fjs 117 ", fj5 (Los),~ IIJ,., 15 ;.~... Suen ~ 14 ;... fj./

10 . 5 Vindaiord Vindafjord kommune er ein jordbrukskommune, og har sine viktigste ressurser innenfor andbruk, skogbruk, off. sektor og utnytting av fjordene. Det finnes ikke noe storindustri i kommunen, og m.h.t. fiskeriaktivitet det samme. Her er bare 9 registrerte fiskere og disse er på bad A i fiskarmanntaet. Oppdrettsnæringen er derimot større, og kommunen har fere store settefiskanegg i tiegg ti 2 matfiskanegg for aks. Det bor i underkant av inbyggere i kommunen, som har et brutto area på 443 km2. ~ j ~ ' 8

11 2. SAMMENDRAG Fiskerirettederkontoret i Haugesund har hatt et positivt og aktivt år. Kontoret er sekretæriat for samtige fiskerinenmder i de uike kommuner, og en har hvert år mye arbeid m.h.t. dette. Syssesettingen innen fiskerinæringen er uik fra kommune ti kommune. En har det siste året hatt en iten nedgang m.h.t. anta fiskere totat. Forskriftsendringer m.h.t. fiskarmanntaet knyttet opp mot fiskarpensjons /sjømannspensjons-premieinnbetaing er nok en medvirkende årsak ti dette. I fiskeindustrien og oppdrettsnæringen har syssesettingen hodt seg på omtrent det samme nivå som året før, og det har ikke vært noen avganger eer tiganger på bedriftssiden bortsett fra et nytt mindre matfiskanegg i Tysvær. Fiskefåten har hatt en mindre nedgang av mindre fartøyer fra forrige år. En ser at fåten i dette distriktet domineres av mindre fartøyer under 15 meter. Av de større fartøyene er det hovedsakig industritråing som bir drevet, og en har tisammen 8 nordsjøtråkonsesjoner i distriktet. Oppdrettsnæringen har i 1994 hatt et positiv år med både god fiskehese og økonomi/pris. Optimismen er stor i næringen. Haugesund den Fiskerirettederen i Haugesund, Bokn, Tysvær, Utsira og Vindafjord Oddvar Thorsen 9

12 3 SYSSELSETT!N"GEN I FISKERINÆRINGEN Fiskarmanntaei Tabeene som føger viser de ajourførte manntasistene ved utgangen av for Haugesund, Bom, Tysvær, Utsira og Vindafjord. Bad B viser hvor mange som har fiske som sitt hovedyrke/eneyrke, mens Bad A viser de som har fiske som binæring. Forskriftene for føring av fiskarmanntaet forandret seg i øpet av 1992, og året etter be i tiegg fiskarmanntaets bad B direkte knyttet opp mot sjømanns- og fiskarpensjonsordningen,sik at taene i tabeene ikke er direkte sammenignbare. Tabe3.J.a. Haugesund kommune. Fiskere fordet etter ader. Inn = TOT.I Gj. sn.j AR deing ader. Bad A Bad B Bad B Totat Bad A 7 70,7 93 Bad B 18 39,6 Totat ,3 Bad A 4 72,5 94 Bad B ,3 Totat ,4 Anta fiskere i Haugesund har det siste året gått ned med 4 personer i forhod ti i 1992/93 Gjennomsnittsaderen på yrkesfiskerne hoder seg fortsatt under 40 år, mens A-isten viser at gj.sn.aderen har økt med år, som naturig er med de samme personene på isten. O

13 Diagnnn over fiskannanntaet i Haugesund de siste 4 år. Ant. fiskere Bad A I Bad B O Totat År ~~

14 Tabe13..b. Bokn kommune Inn- Fiskere fordet etter ader so TOT.I Gj.sn. --- ader. ÅR deing Bad A /3. 90 Bad B /5 Totat /9 Bad A o /2 91 Bad B , 5 Totat ,3 Bad A /9 92 Bad B ,6 Totat /9 Bad A ,8 93 Bad B ,5 Totat ,2 Bad A ,1 94 Bad B ,5 Totat /0 Bokn har enge vært inne i en negativ trend hva anta yrkes-fiskere angår, og det har bitt 2 ferre fiskere både på bad Bog bad A i forhod ti de to foregående år, samtidig som en egger merke ti at gj.snittsaderen har gått opp noe på bad B. 1.2

15 Diagratn over fiskarmanntaet i Bokn de siste 4 år. Ant. fiskere Bad A I Bad B O Totat År 13

16 Tabe 3..c. Tvsvær kommune Fiskere fordet etter ader. Inn TOT.I Gj.sn. ÅR deing ader.1 Bad A ,6 90 Bad B ,2 Totat ,3 Bad A O ,3 91 Bad B ,6 Totat ,3 Bad A ,1 92 Bad B ,5 Tota ,1 Bad A ,9 93 Bad B O ,5 Tota ,1 Bad A ,6 94 Bad B O ,2 Tota ,4 Situasjonen m.h.t. anta yrkesfiskere i Tysvær, viser at det nå har bitt en økning på bad B, og gedeig nok unge fiskere, noe som gjenspeier seg i gj.snittsaderen i forhod ti året før. Bad A er redusert tisvarende av naturige årsaker 14

17 Diagram over fiskarmanntaet i Tysvær de siste 4 år. Ant. fiskere Bad A I Bad B O Totat o År 1.5

18 Tabe3..d. Utsira kommune Inn- Fiskere fordet etter ader TOT.I Gj.sn. ÅR deing ader.1 Bad A ,3 90 Bad B ,1 Totat ,8 Bad A ,0 91 Bad B - o ,3 Totat ,6 Bad A ,2 92 Bad B O 50,0 Totat ,1 Bad A ,3 93 Bad B ,8 Totat ,5 Bad A ,8 94 Bad B ,5 Totat ,6 I Utsira har det bitt 3 ferre fisker på bad B det siste året, så den negative utvikingen fortsetter desverre. Det store probemet en har på Utsira er rekruttering av ungdom. De ungdommene som vokser opp på øya, fytter ti byene og tar utdannese, naturig nok, men det er et fåta som vender tibake ti Utsira og fiskeriene. 16

19 Diagram over fiskarmanntaet i Utsira de siste 4 år. Ant. fiskere Bad A EBiad 8 O Totat 5 o Ar 1.7

20 Tabe3.J.e. VindafJord kommune Fiskere fordet etter ader. Inn so TOT.I Gj.sn. ÅR deing ader. Bad A ,1 90 Bad B ,5 Totat ,6 Bad A e,o 91 Bad B ,0 Totat ,6 Bad A 3 6 O 71,1 92 Bad B Totat O 71,1 Bad A O 72,1 93 Bad B Totat O 72,1 Bad A - - -, ,4 94 Bad B - - J Totat ,4 Vindafjord er den kart minste fiskerikommunen i kontorets tjenestedistrikt. En ser b.a. av denne tabeen at det ikke er noen fiskere på bad B. Bad A teer nå 9 fiskere. Gjennomsnittsaderen er på 73,4 år på bad A. ~8

21 Diagram over fiskannanntaet i Vindafjord de siste 4 år. Ant. fiskere BBiad A ID Bad B o Totat 2 1 o År 19

22 3.2. Syssesettingen i foredingseddet Taene i tabe 3.2. viser hvor stor syssesettingen var i 1993 i foredingsindustrien for Haugesund, Bom, Tysvær og Utsira. Tabe Syssesettingen i mottaks og foredingsanegg i Haugesund, Bokn, Tvsvær og Utsira. 1 Hetidsansatte 1 Detidsansatte 1 Ant. årsverk :f?.q:~:ii.~h:~:::::::::::::::::::::::::::::::::r::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::r::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::r::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::: : : : -- j..; ~ Hauøesund i 65 i 85 i ~ ~ "B~b i t--- 2o - - -! - i : :... : ~ ~ ~ j... ; ~~--.!.r..~y.~r... ~... L...}... L... ~--- u;i;; w ~... r... r....:.: :...;...;... i......_ i ~ i ~ ~... TOTALT j 75 j 126 j ,:.... I Haugesund finnes det totat 4 foredingsbedrifter og fryseri som totat står for ca. 95 årsverk. Fryseriet Igo AS har rundt 15 hetidsansatte, H.J. Kyvik rundt 13, Vest-Sid har 4 og Karmøy Fiskemat AS 35 hetidsansatte. Disse bedriftene har i tiegg detidsansatte i perioder av året. Karmøy Fiskemat AS er den største foredingsbedriften innen fiskemat i Haugesund. Når det gjeder andre bedrifter som yter tjenester direkte eer indirekte ti fiskerinæringen, er det rundt 55. årsverk i Haugesundsområdet, fordet på redskapsfabrikk, skipshandere, eektriske forhandere og andre reparasjons-utstyrseverandører. I Bokn er det eget mottaksanegg for fisk, som har betegnesen pakke- og søyesentra for oppdrettsfisk. Fisken bir hovedsakig sendt ti eksportør i Forø. Anegget har en syssesetting på ca. 13 årsverk, derav fast og rundt 20 detidsansatte. I Tysvær er det 3 mindre anegg for mottak av fisk og den samede syssesettingen igger på ca. 2-3 årsverk. Bare 2 av disse mottakene er i dag i fu drift. I Utsira er det 2 bedrifter som syssesetter ca. 7 hetidsansatte. V ed fyseriet i Nore-vågen er det også ende detidsansatte i perioder når -det bir evert større kvanta av ringnotbåter. 20

23 3.3. Syssesettingen oppdrettsnæringen. Pr. den var det tisammen O registrerte matfiskanegg i kommunene Bokn? Tysvær og Vindafjord. Den omtrentige syssesetting i tiknytning ti matfisk- og settefiskaneggene er vist i tabe 3.3. Tabe 3.3. Omtrentig svssesettingen i oppdrettsnæringen (matfisk og settefisk aks/aure) 1 Hetidsansatte Detidsansatte 1 Ant. årsverk -.K~ ;;:;;;:;~-~~--- r r r r r r -~~~~g -~-~~~d" t = r- 1 - r i -! r i ":B"~~ oo ii''""""'""''"'"""'""'""'"""'''"""'""""f""""'"'""'"""'""""9''"""''"''""""""'"""'""""''""'""""""""i""""":'""'i2"""""""""""""""""""""""""'""""'"""""''""'""... r ii~~;~ : : :... i.2... r r :... ~ t ~ i~~~i.~~:~:~:: ~::::~~-:~:-=~~=-~:=-=~~-::~:==~:~ -:= ~~~:~::~::~:=~:~ :::~~:.::= ~:::~:: _ :=:-~~r=:=-~ii=:::::~:=:: ~::::::=~:::::=::. :~~~~~~:::::::::::::::::::::::::~:::::r:~:::::::~:~~=~:::::~:::~~:=::::~:::::~t::=::~~~:~~~:~::::::::~~~:~~::::::~::~::r:~:~:::~::::::::~::::~::::~:::~::::::~:::::~: I Haugesund kommune er den ene matfiskkonsesjonen fyttet ti Hordaand, mens settefiskanegget syssesetter i underkant av årsverk. Bokn hadde i registrerte matfiskanegg. Anta ansatte på disse 4 aneggene har ikke endret seg særig i fra i fjor. Det er 2 settefiskanegg i Bo~ som tisammen syssesetter 4 personer. Tysvær kommune hadde i 1993 ca. 13 årsverk innen matfiskproduksjon, fordet på 5 anegg. Kommunen har også 2 settefiskkonsesjoner. Den ene er ikke i drift, mens den andre sysesetter ca. årsverk. Vindafjord som har 2 matfiskkonsesjoner og 5 settefiskanegg har en syssesetting på totat ca. 16 årsverk. 21

24 4. FISKEFLÅTEN 4.1. Fiskefartøyene. Tabe 4.1. Merkeregisterdata pr Anta fartøyer Bygge år Status Avg. Tig. 1Status pr Haugesund: 0-14,9 m o o Over 15 m o 2 1 o o Totat o Bokn: 0-14,9 m o o Over 15 m. 3 o o 3 o o o Totat o o Tysvær: 0-14,9 m Over 15 m. o 2 2 o o o o o Totat Utsira: 0-14,9 m o o Over 15 m. 3 o o 3 o o 1 o Totat o o Vindafj: 0-14,9 m o O o Over 15 m. o o o o o o o o o o Totat o o 22

25 Fiskerirettederen i Haugesund er merkeovens tisynsmann i Haugesund, Bokn, Tysvær, Utsira og Vindafjord kommuner. I Haugesund var det pr. den totat 14 reg. fiskefartøyer, derav 4 over 15 meter. Det var dette året en avgang på totat 2 mindre fartøyer. Adersmessig sett kommer fiskefartøyene i Haugesund gunstigere ut nå enn tidigere, da de edste fartøyene har gått ut av merkeregisteret. Bokn kommune hadde pr. den totat 17 fiskefartøyer reg. i merkeregisteret, og av disse var 3 over 15 m. Dette er en nedgang på 3 mindre fartøyer fra året før. - Av tabeen ser en at ingen av de større fartøyene er bygget før 1950, men ikeve er aderen på fartøyene totat i Bokn noe høy. Tysvær har den største fiskefåten i dette distriktet utenom Kannøy, med totat 53 merkeregistrerte båter pr. den Dette er 3 fartøy mer enn i I Utsira har anta fiskebåter stabit i forhod ti året før, sik at den negative trenden for en stund er snudd. Vi finner idag 17 båter igjen på Utsira, derav 3 over 15 meter. I Vindafjord har det gått ut 3 mindre fiskebåter i Det er nå bare O båter i Vindafjord, som ae er under 15 meter. 23

26 4.2. Konsesjonsbidetfor kommunene. Storparten av fiskefåten i distriktet driver et såkat kombinasjon-fiske, dvs. fiske etter uike fiskesag med uike redskaper. De større fiskebåtene er bundet ti den konsesjonspikt som nær sagt gjeder for ae fiskerier /fiskesag. En vi i den påføgende tabeen iste opp anta større fiskefartøyer i de uike kommun~r, og samtidig sette opp anta uike konsesjoner disse fartøyene tisammen innehar på de uike fiskeriene. gjeder pr Tabe4.3. Konsesjoner fordet på de uike kommuner. FISKERI jhaugesund BOKN TYSVÆR UTSIRA ( 3) ( 3) (2) ( 3). Reketrå o o o Lodde trå o o o 2 Ringnot o o Torskekvote N.62 Br. o o Nordsjøtrå 2 3 o 3 Brisingnot o 3 o Komue trå o o o o Tot.ant.kon sesjoner Taene i parentes under kommunenavn, angir anta fartøyer som innehar konsesjonene som er satt opp i tabeen. 24

27 I Haugesund kommooe er det 3 båter som er konsesjonspiktige iføge forskriftene. fartøy driver hovedsakig industri- og reketråing i Nordsjøen, 1 fartøy driver for det meste med garnfiske og en de notfiske etter brising og makre, mens det siste driver ringnotfiske og tar de tidete kvoter. Utenom det ovenfornevnte, er det i tiegg fiskefartøy over 15 meter, som p.g.a. inndradde konsesjoner, ikke enger driver fiskeri, men har div. andre oppdrag for ojevirksomheten etc. Bokn har en konsesjonspiktig fiskefåte på 3 fartøy. Det viktigste fiskeriet er industritråing i Nordsjøen. 1 fartøy driver industritråing kombinert med ringnotfiske, mens de 2 andre har industri- og reketråing som hovedbeskjeftigese. Tradisjonet har Bokn vært en brisingfiske-kommooe, og det er fortsatt 3 båter som innehar tiatese ti å drive dette fiskeriet. Tysvær kommooe mistet for 3 år siden den ene store ringnotbåten med ringnotkonsesjon, og har bare 2 fartøyer igjen over 15m. Det ene fartøyet driver et fiske med not etter b.a. sid, makre og brising. Det andre fartøyet har ingen konsesjoner. Utsira kommooe sitter nå igjen med 3 båter som har konsesjon for industrutråing. 2 av båtene har oddetråkonsesjon, mens det siste har torskekvote i tiegg. 25

28 5 FOREDLINGSLEDDET Fiskebedrifter. I tabe 5.1. er det satt opp en oversikt over de fiskebedrifter som var i aktivitet i Korrunune Fryseri Fiskemottak Sidesateri Haugesund o 2 Tysvær o 2 o Utsira o TOTALT I Haugesund er det fiyseri som hovedsakig driver med innfiysing av makre og sid. I tiegg finnes det 2 sidesaterier som hovedsakig har sin virksomhet rettet mot detajvarehandeen. På Utsira finnes det i dag 2 anegg som er i drift. Fryseriet i Norevågen er basert på seifietering, men driver også med innfiysing av makre, pakking og kartonering. Kapasiteten igger rundt 60 tonn ti innfrysing og tonn agerkapasitet. I Sørevågen som driver en bedrift i det game fiyseriet og pakker sid i uike smaksvarianter på gass og distribuerer disse ti hovedsakig innandsmarkedet. I Tysvær finner en 2 mindre mottaksanegg for fisk. I Bokn finner en pakke- og søyesentraen som sakter og pakker oppdrettsfisk fra de okae oppdretterne. 26

29 6 FISKEOPPDRETT/ AKVAKULTUR En vi her sette opp status for kommunene Haugesund, Bokn, Tysvær og Vindafjord i de føgende tabeer og kommentarer. Tabe6.1. Status over matfiskanegg og settefiskanegg i de respektive Kommuner. (Laks og Ørret).!Anta Konsesjons- Anta Settefisk- Kommune konsesjon. voum. settefiskan konsesjon. Haugesund o o stk Bokn kbm stk Tysvær kbm stk Vindafjord kbm stk J SUM 12 1~ stk Y4 Det totae konsesjonsvoum har fra i fjor økt fra kbm ti kbm. En har dette året tatt med en ekstra konsesjon som drives på Bokn og en ny konsesjon på 2000 kbm. i Tysvær. Konsesjon på anta settefisk har gått opp med stk i Bokn kommune. Generet må en kunne si at i Nord Rogaand er det svært gode forhod for rnatfiskoppdrett og 1994 be som i fjor et godt år for oppdretterne i fyket. 27

30 Tabe6.2. Oversikt over oppdrettsanegg for andre marine arter i kommunene Bokn. Haugesund og Tvsvær.!KOMMUNE ANTALL ANLEGG KONS.VOL. (Kbm)!Bokn po!haugesund 1000 jtysvær !Totat: _po I a hovedsak gjeder dette oppdrett av torsk. 28

31 7. ANNEN VIRKSOMHET 7.1. Ageoppbomstring i Sandsjjordsystemet Ager ser ut ti å bi et årvisst fenomen i dette okae området, og oppdretterne, deres organisasjoner og off. myndigheter er nå fut kar over den store risiko dette medfører hvert år. En er nå bitt oppmerksomme ti å ta de nødvendige forhåndsreger, sik som pumping av sathodig vann inn i aneggene etc. Fiskerirettederkontoret har i disse ti nå i disse 7 ageårene vært mer eer mindre invovert i beredskapsgruppen på Fiskerisjefkontoret Karmsund Interkommunae Havnedistrikt Haugesund og Karmøy be i 1991 enige om å opprette fees havnedistrikt, og i 1992 be det vagt fees havneråd og havnestyre. Fiskerirettedeme i Karmøy og Haugesund møter i ae havnestyrets møter Fiskerihavner. Karmøy og Haugesund kommuner be enige om å bygge ut en ny moderne fiskerihavn ved Husøy i Karmsundet. Prosjektet, med sidojefabrikken i spissen be påbegynt i november I tiegg ti fabrikken vi det bi bygd anegg for fiskemottak, fryseri, tråbøteri, forfabrikk, skipshande m.m. Ae i næringen og i det offentege drar her asset i samme retning, og en har god tro på at Husøy vi bi fiskerihavn som vi bidra ti å styrke fiskerinæringen kraftig i framtiden Kystsonepanegging. I de 5 kommunene dette kontoret sorterer under, er det ennå uike resutat m.h.t. kystsonepaneggingen. Sev om en er kommet angt på vei, gjenstår det en de arbeid for at vi i fiskerinæringen kan si oss fornøyde.. Fiskerirettederen, med fiskerinemndene som støttespiere, har prøvd å engasjere seg så mye som muig i dette arbeidet, og har et godt forhod ti kommuneadm. og panavd. i kommunene Sikkerhetskurs for fiskere Det har vært arrangert en de sikkerhetskurs for fiskere de siste årene, også her i Haugesund. Kontoret har vært aktivt med på å egge forhodene ti rette for kursbåten, samt agt mye arbeid ned i å kartegge de som ennå manger kurset, og dermed prøve å få disse ti å mede seg på. Undertegnede dehok i høst på et av sikkerhetskursene, og sitter med nyttig erfaring og infonnasjon som bir videreformidet ti yrkesutøverne Utdanningsmessen Kontoret detar i den yrkesorienterende messen på Karmøy Videregående skoe, for å presentere næringen med informasjon, brosjyrer, videoer etc. fra de uike fiskerier og oppdrettsnæringen. 29

32

u~~[[([c~~~[citlleid)[~[c~ ~ ~ØJ~~[~~~[D\ [Q)OJ[[(lrt TI~\\'l~l?t o~ \\'l~~rdøjr Jo~~)

u[[([c~[citlleid)[~[c~ ~ ~ØJ[~[D\ [Q)OJ[[(lrt TI~\\'l~l?t o~ \\'lrdøjr Jo)