J u. :z R..ETTL.EDNIN'GST.:T.EN"ESTE:N' I.F"ISKERIN"Æ.R.INGEN' OG SNILLFJO.R..D

Transkript

1 J u.r..ettl.ednin'gst.:t.en"este:n' I.F"ISKERIN"Æ.R.INGEN' OG SNILLFJO.R..D :z

2 FORORD Årsmedinq for 1995 fra Fiskerirettederen i Frøyai Hemnei Hitra og Snifjord fremegges herved. Medingen er basert på data fra føgende kider: Syssesettinq: Fiskere Bedrifter Havbruk Fiskermanntaet Oppysninqer fra bedriftene Oppysninger fra bedriftene Fiskefåten: Båter Bruttofangst Merkereqisteret Fiskeridirektoratet Foredingseddet: Råstoff statistikk Havbruk: Fiskeridirektoratet Norges Råfiskeag Oppdrettskons. Frøya Oppysninger fra bedriftene En vi nytte anedningen ti å takke våre koeqaer i rettedninqstjenesten samt ae våre forbindeser for et godt samarbeide medingsåret Sistranda, Anne Grønvik

3 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE FORORD ,... ~. *... ~ ~... ~ 2 INNHOLDSFORTEGNELSE.... ~... #.. 3 KART SOM VISER RETTL.DISTRIKTETS GEOGRAFISKE BELIGGENHE' RETTLEDNINGTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON Generet om rettederdistriktet Fiskerikontoret Perso.na et Fiskerinemndene Fiskerinemndenes sammensetning Møtevirksomhet i fiskerinemndene SAMf.'!ENDRAG..... " ~ SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGAø Fiskermanntaet Hee rettederdistriktet... * Frøya kommune..... a ~ Hemne kommune ~.. 4 Hitra kommune Snifjord kommune Syssesetting i foredingseddet Syssesetting i oppdrettsnæringa FISKEFLMEN Fiskefåten fordet på ader og størrese Hee rettederdistriktet Frøy a kommune Hemne kommune Hitra kommune Snifjord kommune Konsesjoner i rettederdistrikte Konsesjonskombinasjoner i Frøya Konsesjonskombinasjoner i Hemne Konsesjonskombinasjoner i Hitra Konsesjonskombinasjoner i Snifjord Fiskefåtens besjeftigesejfiskeriaktiviteter FISKEINDUSTRIENjFOREDLINGSLEDDET ~ Fiskeribedriftene Råstoffsituasjonenjiandført kvantum Hee rettederdistriktet Frøya kommune Hemne kommune Hitra kommune Snifjord kommune Generet om fiskeribedriftenes virksomhet i HAVBRUK ANNEN VIRKSOMHET KOMPETANSEOPPBYGGING

4 ~ _ ~ GENERELT OM RETTLEDERDISTRIKTET Rettederdistriktet, som omfattes av fire kommuner, iqger i Sør-Trøndeag fyke oq består av de to øykommunene FrØya oq Hitra samt de to kystkommunene Hemne og Snifjord som igger på fastandet innenfor. De 4 kommunene hadde pr. 31,12.95 tisammen *{13.682) innbyggere med føgende fordeing på de enkete kommunene: Frøya Hemne Hitra Snifjord *(4.065) *(4.317) *(4.148) *(1.152) * ) Taene i parantes viser innbyggertaet pr I disse kommunene, med sin nære beiggenhet ti fangstfetene, har næringsivet atid vært sterkt basert på fiskeriene. Forsatt st~r fiskeriene for en stor de av verdiskapningen i øyregionen. Frøya oq Hitra er viktiqe havbrukskommuner oq har det største anta oppdrettskonsesjoner i rettederdistriktet. Frøya er nå Norqes største oppdrettskommune, både når det qjeder samet konsesjonsvoum- oq produsert menqde aks. -Foredingsbedriftene-i kommunen-har en foredingsgrad angt over andsgjennomsnittet. Tabe~ 1..1 Kommuner 1 Fiskere 1 Fiske- 1 Ant. Fiskeri- i U fartøy båter med bedrifter _ ~- fart øy- I kvote _på I 1 torsk ~~~ -Fr_ø_v_a ~~ _ _o i +f o o-----~~~ 1 Hemne I Hitra Snifjord i sammen

5 Siden 1993 har Fiskerikontoret hatt sitt tihod ~ Sihomen A/S sine okaer på SihomenK Sistranda Personaet I 1995 besto bemanningen av føgende personer: - Anne Grønvik - fung. fiskeriretteder - Road Bjørneseth - oppdrettskonsuent for Frøya/Agdenes, suttet sommeren _Ingeborc;r Ratvik - oppdrettskonsuent for Frøya/Agdenes, begynte høsten Wenche Aune - kontorfumektiq Bortsett fra medingsåret, setningen. at har vi fikk ny oppdrettskonsuent i øpet av det ikke vært endringer i personesammen- Den reqionae oppdrettskonsuenten Frøya og Agdenes har kontorfeesskap med Fiskerirettederen. Stiingen er fagig knyttet ti F}skerisiefen i Trøndeaq, og be i 1995 finansiert av kommunene Frøya og Agdenes. Hitra har egen oppdrettskonsuent, Jørn Ekrem, i kommunehuset p~-fian. som har kontor 8

6 1~3 FISKERINEMNDENE ~-3.1 Fiskerinemndenes sammensetning i 1995 Nemnednes sammensetning før nyvag høsten 1995: Frøya Medemmer Gunnar Nisen Anne Berge Havard Hansen Marit Hansen *) Nis Johansen 7273 NORDDYRØY (eder) 7284 MAUSUND (nesteder) 7270 DYRVIK 7280 SULA 7273 NORDDYRØY *) Nis Johansen be i 1994 satt inn i stedet for Arnstein Antonsen som fikk innviget fritak fra vervet som fiskerinemndsmedem. Varamedemmer Johan I. Bremnes Marion Måsøva Arvid Gubrandsen Bjørg Støen Karstein Måsøva Toreif Gårdsø May Espnes 7270 DYRVIK 7266 KVERVA 7266 KVERVA 7270 DYRVIK 7266-KVERVA 7284 MAUSUND 7273 NORDDYRØY Hemne og Snifjord Medemmer Martin Kungervik Lars Ramvik Eivind Snekvik Ingjerd Romundstad Jan Bergda 7210 SNILLFJORD *(nesteder) 7210 SNILLFJORD 7206 HELLANDSJØEN *(eder) 7203 VINJEØRA 7200 KYRKSÆTERØRA * Etter avtae meom Hemne og Snifjord kommuner skue eder-jnestedervervet skiftevis innehas av Martin Kungervik og Eivind Snekvik for 2 år av gangen. I første vagperiode (1992 og 1993} har Martin Kungervik vært eder, og fra og med 1994 overtok Eivind Snekvik. Varamedemmer Roger Lernes Nis Oddvar Thevik Ottar Ua Johan Arnt Bergda Andor Fugøy 7200 KYRKSÆTERØRA 7206 HELLANDSJØEN 7200 KYRKSÆTERØRA 7210 SNILLFJORD 7222 HEMNSKJEL 9

7 Hitra Medemmer Jare Sirivik Pery Hesø Gunnar Johansen Ingemar Morvik Svein Tårnesvik 7247 HESTVIKA (eder) 7230 KVENVÆR (nesteder) 7242 KNARRLAGSUND 7252 DOLMØY 7230 KVENVÆR Varamedemmer Arne Jobotn Leif Bakeng Bjørn Morvik Synnøve Roseth Jenssen Anton Fjevær 7241 ANSNES 7242 KNARRLAGSUND 7252 DOLMØY 7250 MELANDSJØ 7241 ANSNES Nemndenes sammensetning i vaggerioden : Frøya Medemmer (Arbeiderpartiet) Gunnar Nisen Havard Hansen Margit Kristiansen 7273 NORDDYRØY (eder) 7270 DYRVIK 7270 DYRVIK (Feesborgeig gruppe og SV) Edvin Pausen 7280 SULA (nesteder) Rof Furberg 7270 DYRVIK Varamedemmer (Arbeiderpartiet) Johan I. Bremnes Kirsten R. Antonsen Guttorm Nisen Per Kjensteberg (Feesborgeig gruppe Oaf Reppe Dina Haavik Synnøve G. Ervik Inger øyen 7270 DYRVIK 7270 DYRVIK 7282 BOGØYVÆR 7270 DYRVIK og SV) 7270 DYRVIK 7266 KVERVA 7270 DYRVIK 7284 MAUSUND 10

8 Hemne og Snifiord Medemmer Lars Ramvik Johan Arnt Berda Eivind Snekvik Ingjerd Romundstad Jan A. Bergda 7210 SNILLFJORD *(eder 2 år) 7210 SNILLFJORD 7206 HELLANDSJØEN *(nesteder) 7203 VINJEØRA 7200 KYRKSÆTERØRA *) Etter avtae meom Hemne og Snifjord kommuner ska eder-jnestedervervet skiftevis innehas av Lars Ramvik og Eivind Snekvik for 2 år av gangen. I første vagperiode (1995 og 1997) ska Lars Ramvik være eder, og fra og høsten 1997 overtar Eivind Snekvik. Varamedemmer ) Odd Fugøy John Lernes Roger Lernes Nis Oddvar Thevik Johan Thevik 7210 SNILLFJORD 7220 SUNDLANDET 7200 KYRKSÆTERØRA 7206 HELLANDSJØEN 7206 HELLANDSJØEN Hitra Medemmer Jare Sirivik Pery Hesø Gunnar Johansen Oddmund Strand Ei Strømmen 7247 HESTVIKA (eder) 7230 KVENVÆR (nesteder) 7242 KNARRLAGSUND 7247 HESTVIKA 7230 KVENVÆR Varamedemmer Leif Bakeng Karin Pettersen Ingemar Morvik Oddmund Knutshaug Per Ervik 7242 KNARRLAGSUND 7247 HESTVIKA 7252 DOLMØY 7252 DOLMØY 7247 HESTVIKA

9 I.3-2 Møtevirksomhet i fiskerinemndene Ant.. ord. Ant. Anta J Anta! J tf. J 1 møter 1 møter 1 saker 1 timer j 1 Frøya ~5 ~~Hemne/ 2 5 ~6 8,0 Snifjord r-----~--~r r r ~1 ~IH_~_ t_r_a r ~ 3_3 -r-----6~,_5 ~ r SUM 9 n 86 30,o Hemne oq Snifjord fiskerinemnder be i 1992 sått sammen ti en fiskerinemnd. Ledervervet ambuerer meom de to kommuner, og var for 1994 oq 1995 tiaqt Hemne kommune. Fra høsten 1995 overtok Snifjord edervervet, mens Hemne innehar nestedervervet. - Av budsjettmessiqe årsaker er de feste møtene avviket som teefonmøter. Av saker som har vært ti behanding i nemndene har det oqså i 1995 vært et stort anta søknader som gjeder oppdrettsvirksomhet. Disse utgjorde ca. 35 % av den totae saksmenqde. Ca. 14 % av sakene dreide seq om requeringspaner og 13 % gjadt søknader ti Statens Fiskarbank. 12

10 2- SA-MM.EZVDR_A_G- RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET. Oppdrettskonsutenten for Frøya og Agdenes, som har kontorfeesskap med Fiskerirettederen, suttet sommeren Utpå høsten be det ansatt ny oppdrettskonsuent. Utover dette har vi ikke hatt endringer i personeoppsetningen ved Fiskerikontoret. Etter kommunevaget høsten -95 be det opprettet nye fiskerinemnder~ Det be 1995 hodt 9 ordinære møter og 13 teefonmøter og behandet 86 saker i fiskerinemndene. Ingen vesentig endring i forhod ti 1993 og 1994, men en betydeig reduksjon i forhod ti 1992, da det be behandet 140 saker. Av budsjettmessige årsaker be de feste møtene avhodt som teefonmøter.. SYSSELSETTING Det har vært en reduksjon i anta registrerte fiskere i rettederdistriktet med personer, 2,48 %. I 1994 var nedgangen,2 %. Avgangen var størst på bad A, hvor man hadde en nedgang på 9 personer, 5,2 %. Samet gjennomsnittsaderen på bad A og B har gått opp med 3,5 år og var ved utgangen av medingsåret på 56,2 år. Utvikingen i syssesettingen innen mottak- og foreding av fisk viser at virksomheten i tradisjone fiskeproduksjon og spesiet de mindre mottaksaneggene har gått tibake, samtidig som virksomhet i forbindese med sag og foreding av oppdrettsfisk er i vekst. Tisammen be det utført 585,5 årsverk ved regionens fiskeribedrifter i 1995, mot 445,0 årsverk i Syssesettingen i oppdrettsnæringen, d.v.s. virksomhet (røkting) direkte knyttet ti oppdretts- og settefiskanegg, økt i forhod ti 1994 i samtige av kommunene i rettederdistriktet. Tisammen be det utført ve 300 årsverk i medingsåret, mot 288 året før. FISKEFLÅTEN I regionens fiskefåte be det i 1995 registrert en avgang på 77 fartøyer, mot 147 fartøyer i fartøyer be registrert, mot 15 fartøyer i Dette tisvarer en netto nedgang i anta fiskefartøyer på 66 enheter i Verdien av fiskefartøyenes bruttofangst for 1995 var 83,1 mi. kroner, mot 75,5 mi. kroner i Iat be det av rettederdistriktets fiskefåte iandbrakt tonn, av dette tonn utenfor rettederdistriktet. 356 fiskefartøyer detok i fisket mot 388 året før. Da iandbrakt kvantum økte med 772 tonn, tyder dette på at distriktets fiskefåte har bedret sin effektiviteten i forhod ti foregående år. 13

11 FISKEINDUSTRIEN/FOREDLINGSLEDDET Fiskeribedriftene i regionen hadde i 1995 en netto omsetning på rundt 797 mi. kroner, mot ca. 770 mi, kr. i Stort sett har 1995 vært et godt år for de større bedriftene, mens de mindre mottaksbedriftene som baserer sitt innkjøp på den okae fiskefåte siter med knapp tigang på råstoff. Man hadde en nedgang på ve-3000 ti innkjøpt råstoff fra fiskefåten, men en iten økning i førstehåndsverdien. Et par meomstore bedrifter har hatt en de probemer i medingsåret. En av disse be sått konkurs, mens den andre nå driver videre som nytt seskap. HAV BRU~ Omsatt mengde oppdrettsfisk har for Frøyas vedkommende økt med ve 15,8 % i forhod ti På Hitra har omsetningen økt med 45,7 % i forhod ti I Hemne kvantum og på Snifjord har hee 93,8 %. det vært en økning i sogt ANNEN VIRKSOMHET I medingsåret har Fiskeriretederen vært engasjert i føgende saker: - - Samarbeidstitak i gråfisknæringen - Kystsonepaner Frøya - Havnespørsmå - Informasjon om reger for fiske og ferdse angs kysten ti reiseivsnæringen - Mijøære i grunnskoen - kompetanseutviking for ærere - Forstoppkontro KOMPETANSEOPPBYGGING I 1995 er det avagt 10 fagprøver i akvakutur og fiskeindustri. I tiegg har 41 eever gått på fiskerireatert undervisning ved Frøya Videregående skoe. 14

12 3- SYSSELSETTING FISKERI~ÆRINGA 3... FISKERMANTALLET 3... O Hee dis-trikte-t Adersfordeing og gjennomsni-t-tsader ban-t registrerte fiskere i hee ret-tederdistriktet fra 1991 ti og med : A/B A 2 4 B 16 BO 56 Tat B B : A/B A 3 6 B Tat : A/B A 3 4 B B Tat : A/B A 2 3 B Tot B 1995: AjB A B B Tot B 61 4B > Tat Gj.sn , , , > Tat Gj.sn. O , , , > To- Gj.sn. ta ader 9 B B2 67, B 40, , B--> Tot Gj.sn. 9 2B , , , B--> Tat Gj.sn , , ,2 Endring i forhod ti 1994: Bad A: Bad B: Totat: 9 personer 2 personer - personer 15

13 FIGUR I UTVIKLINGEN I ANTALL REGISTRERTE FISKERE DE SISTE 10 ÅR - HELE DISTRIKTET - LISTE A+B

14 FIGUR II UTVIKLINGEN I ANTALL REGISTRERTE FISKERE DE SISTE 10 AR - HELE DISTRIKTET - LISTE B

15 FIGUR 3.1. O III UTVIKLINGEN I ANTALL REGISTRERTE FISKERE DE SISTE 10 AR - HELE DISTRIKTET - LISTE A

16 3-~-~ Frøya Kommune Adersfordeing og gjennomsnittsader bant registrerte fiskere ~ Frøya Kommune fra 1991 ti og med 1995* 1991: AjB A 2 2 B Tat : AjB A 3 2 B Tat : AjB A 3 2 B Tat : AjB A B Tot : AjB A - 6 B Tot Som det fremgar er det en Det totae antaet er det ning meom bad A og B. Endring siden 1994: Bad A: - 2 personer Bad B: + 2 personer Totat: + - o personer > To- Gj.sn. ta ader , , , > To- Gj.sn. ta ader , O , B , > To- Gj.sn. ta- ader , , , > To- Gj.sn. ta ader , , , > To- Gj.sn. ta ader , , ,1 ubetyde~g endr~ng fra 1994 t~ samme, men det har skjedd e~ forskyv- 19

17 FIGUR 3.~-~ I UTVIKLINGEN I ANTALL REGISTRERTE FISKERE DE SISTE ~O AR - FRØYA -- LISTE A+B ~

18 FIGUR II UTVIKLINGEN I ANTALL REGISTRERTE FISKERE DE SISTE 10 AR - FRØYA - LISTE A FIGUR III UTVIKLINGEN I ANTALL REGISTRERTE FISKERE DE SISTE 10 AR - FRØYA - LISTE B ~

19 3.~.2 Hemne Kommune Adersfordeing og gjennomsnittsader bant registrerte fiskere i Hemne kommune fra 1~91 ti og med ~991: A/B ' A B 7 3 Tat : A/B A B 4 3 Tat : AjB A B 4 4 Tat : > To- Gj.sn4 ta ader , , , > To- Gj.sn. ta ader O 15 68, > To- Gj.sn. ta ader 4 O 18 68, ,8 4 7 O 35 56,3 A/B > To- Gj.sn. ta ader A ,8 B - 3 Tat , ,2 1995: A/B A B Tat Endr~ng s~den 1994: Bad A: - 3 personer Bad B; - person Totat: - 4 personer > To- Gj.sn. ta ader , , ,0

20 FIGUR I UTVIKLINGEN I ANTALL REGISTRERTE FISKERE SISTE 10 AR - HEMNE - LISTE A + B 100_ BO

21 3.1.3 Hitra Kommune Adersfordeing og gjennomsnittsader bant registrerte fiskere i Hitra kommune fra ~99~ ti og med ~995. ~99~: AJB ~ > To- Gj.sn. ta ader A ~ ,9 B 3 ~ O ,4 Tot 3 ~ ,1 1992: AJB > To- Gj.. sn. ta ader.. A ,1 B ,9 Tot _,8 1993: AjB > To- Gj.sn. ta ader A _,0 B _,7 Tot _,0 1994: AJB > To- Gj.sn. ta ader A _,8 B 3 14 O O _,5 Tot 4 14 O _,6 1995: AjB > To- Gj.sn. ta ader A _,0 B O _,2 Tot 3 15 O ,8 u o Det totae anta manntasførte f~skere pa H~tra har gatt ned. Pa bad B er 41,9 % av bad A er hee 92_,7 %. fiskerne 50 år eer mer, mens det på Endring siden 1994: Bad A: - 3 personer Bad B: + person Totat: - 2 personer 24

22 FIGUR 3.~.4. I UTVIKLINGEN I ANTALL REGISTRERTE FISKERE SISTE ~O ÅR - HITRA - LISTE A + B 2 o o - ~ ~90- ~ ~80 - ~70 - ~60 - ~50 - ~40 - ~30 - ~20 ~~o - ~

23 3.1.4 Snifjord Kommune Adersfordeing og gjennomsnittsader bant registrerte fiskere i Snifjord kommune. 1991:. AjB > To- GJ.Sn.. ta ader 1992: A/B > To- Gj.sn. ta ader.. A B Tot ,7 1993: A/B > To- Gj.sn. ta ader A 2 4 O 17 66,2 B o 15 48,0 Tot O 32 59,6 1994: AjB > To- Gj.sn. ta ader A ,7 B ,5 Tot ,0 1995: AjB > To- Gj.sn. ta ader A O 13 71,7 B ,3 Tot ,0 Endr2ng s2den 1994: Bad A: - person Bad B; + - O Totat - person 26

24 FIGUR 3.~.4. I UTVIKLINGEN I ANTALL REGISTRERTE FISKERE SISTE ~O ÅR - SNILLFJORD - LISTE A + B ~o o BO =~ ~5 ~o ~

25 3.2 SYSSELSETTING I FOREDLINGSLEDDET Kommunevis fordeinq av syssesettinqen i foreding fordet på årsverk, kvinner;mennt' hetid/det}d og anta personer i MENN i KVINNER i. I TOTALT iihe tid De tid IIHetidiDetid., i!!kommune!ars- IANT. AR.s- AR.s- IANT. i ARS- ARs- IANT. I I! VERK IPERS! VERK VERK!PERS.JI VERK VERK IPERS.II i i i FRØYA ' i ' I i i HEMNE I i 2 3 I f i - i HITRA 127.1' '5 63 i I i i I!SNILLFJ. I - I i r s8s"s ? ' i i I i i For å vise utvikinqen over tid har en under satt opp det totae anta årsverk i foredingseddet de siste 8 år. AR J FRØYA HEMNE HITRA SNILLFJ REGIONEN JJ I I ' ,50 I i _9_6...:..."-6--+_3...:...,_s_+- _1_0_9_---';~~o~";"",.6_-r-~2-0_9...:.,_7_o~ 1!-j _-8_9-+,_1_3_3_" 5_1-, _3 +,_1_0_8_--+ 0_?_4_--+--_2_44_" 9_ i" I ,00 I It I ? 00 I 1: t ; s , s 5., s , o o I H-I _-_ /--2_8_ _" s_-+ 1_1_1_1_,_0 ~: : _ 0 _ 6 _"_ 5_! ,5 j 8,0 446,5 I -95,44st'o t'5 s8st's 1 i Som det framqår av ovenstående tabeer har syssesettinqen i i fiskeribedriftene i økt i forhod ti 1994 } samtiqe av de 3 kommunene hvor det iqqer fiskeribedrifter

26 3.3 SYSSS~SETTINGEN I OPPDRETTSNÆRINGA Kommunevis fordeing av syssesetting innen oppdrett, direkte knyttet ti driften av oppdretts- og settefiskanegget. Anta årsverk innen oppdrettsnæringen (aks/ørret) i regionen~ i 1992, 1993, 1994 og J F R Ø Y A f HITRA I HEMNE is N I L L F J OR.oi.. År Årsverk I Årsverk I Årsverk Årsverk! I ~ I I I i 52,5 43J'6 i 16,25 i r - _ r r r ,0 38,0 17,0 _ ,6 42~5 19,0 _ , Som det qår fram av tabeen over har det samede anta årsverk i forbindese med havbruk økt i forhod ti 1994 i rettederdistriktetø Økningen har skjedd på Frøya og i Snifjord. 29

27 - 4. ~ FISKEJ.i'LÅTEN FORDELT E 1 TER ALDER OG STØRRELSE Ae ta benyttet i dette kapitet er basert på oppysninger fra vårt eget merkeregister. Fiskerirettederen er tisynsmann for samtige kommuner i rettederdistriktet. 4.~.1 Hee distriktet Fiskefåten i hee rettederdistriktet, fordet på ader og størrese pr (Tabe 4.1.0). L e n g d e i m e t e r Totat i > 1 anta båter Pr. 3~/ Avgang o o 77 Tigang 9 o o o Pr. 31/ Uoppgitt 2 2 Før O Totat i i 260 i 56 i 6 i 2 i 2 i 337 Som det framgår av tabeen ovenfor var det i 1995 en avgang på 77 fartøyer i distriktet. fartøyer be registrert ~ merkeregistret i øpet av medingsåret. Totat representerer dette en netto nedgang i anta registrerte fartøy med 66 enheter. De feste settede farkoster (93,5 %) er i størresesgruppen under 10 meter. 33,2 % av fåten er bygd etter Man finner de nyeste båtene i størresesgruppen m, hvor 45 % er 15 år eer yngre. 30

28 FIGUR II UTVIKLINGEN I ANTALL REGISTRERTE FISKEFARTØYER I STØRRELSESGRUPPEN 5-10 M I DISTRIKTET FRØYA, HEMNE, HITRA OG SNILLFJORD I FRA 1986 TIL _ 660_ _ _ 540_ 520_ _ _ 420_ _ 320_ _ _ 220_ 200 ~

29 FIGUR 4.1M1 III UTVIKLINGEN I ANTALL REGISTRERTE FISKEFARTØYER I STØRRELSESGRUPPEN M I DISTRIKTET FRØYA, HEMNE, HITRA OG SNILLFJORD I FRA 1986 TIL _ 65_ 60_ 55_ 50_ 45_ 40 35_ 30 25_ 20_ 15_ 10_ 5_ o_ FIGUR IY UTVIKLINGEN I ANTALL REGISTRERTE FISKEFARTØYER I STØRRELSESGRUPPEN OVER 15 M I DISTRIKTET FRØYA, HEMNE, HITRA OG SNILLFJORD I FRA 1986 TIL O

30 FIGUR I UTVIKLINGEN I ANTALL REGISTRERTE FISKEFARTØYER I DISTRIKTET FRØYA, HEMNE, HITRA OG SNILLFJORD DE SISTE 10 AR 800_ 780_ 860_ 740_ 720_ 700_ 680_ 660_ 640_ 620_ 500_ 580_ 560_ 540_ 520_ 500_ 480_ 460_ 440_ 420_ _ _ _ 280_

31 4-~-2 Frøya kommune Fiskefåten i Frøya kommune ~ (Tabe 4. 2). 1995, fordet på ader og størrese L e n g d e i m e t e r Totat anta > fartøy 1 Pr. 31/ Avgang o o Tigang o 5 o o o 6 Pr. 31/ Uoppgitt Før !Totat I medingsåret hadde man en avgang på 36 og en tigang på 6 enheter. Som det går fram av tabeen var ae de settede båtene under 15 m. 96,8 % av fåten er under 15 meter. 31,05 % av de registrerte fartøyene er bygd før 1970, mens tisvarende ta for 1994 var 37,5 %. 34

32 4.J.3 Hemne kommune Fiskefåten i Hemne kommune i 1995, fordet på ader og størrese (Tabe 4.2). Len g d e i m e t e r Totat anta i > båter 1 Pr. 31/ Avgang 2 Tigang - Pr. 31/ Uoppgitt Før !Totat 5 i I medingsåret har det vært en netto avgang på 2 fartøy. De 2 fartøyene var 7,9 og 10,65 m. 35

33 4-~-4 Hirra kommune Fiskefåten i Hitra kommune i 1995, fordet på ader og størrese (Tabe 4.4). L e n g d e i m e t e r Totat > 1 anta fartøy 1-5 i Pr.. 31/ Avgang Tigang 3 4 Pr. 31/ Uoppgitt 2 2 Før !Totat i 3 i 75 i 13 i 3 i i i 94 I Hitra var det i 1995 en avgang på 28 fartøyer og en tigang på 4, dvs. en netto avgang på

34 4-~~5 Snifjord kommune Fiskefåten i Snifjord kommune i 1995, fordet på ader og størrese {Tabe 4.5). L e n g d e i m e t e r ITotaJt i > 1 anta fartøy Pr. 31/ Avgang O Tiga~g Pr. 31/ Uoppgitt Før O Totat i i 22 i 4 i i i i 27 I Snifjord var det i medingsåret en avgang på fartøyer, 10 av disse istørresesgruppen fra 5-10 m, og en tigang på fartøy på 5,6 m. 37

35 4. 2 KONSES\TONER I DISTRIKTET. Tabe~~ Konses jonstype FRØYA j HEMNE HITRA SNILLFJ SUM --- -,, ~~~etrå r -- r --- Loddetrå I Rinqnot o I Industr~ tra Vassidtrå Brisinqnot Båtkvote torsk I I I! i I ', 4.2.~ Konsesionskombinasjoner i Frøya kommune båt med oddetrå- og ringnotkonsesjon. 50 båter hadde i 1995 fartøykvote for fiske etter torsk nord for 62 O n.br Konses jonskombinas joner i Hemne kommune I Hemne kommune er det for tiden inqen fartøyer med konsesjoner. - - båt var tidet fartøykvote på torsk i Konsesjonskombinasjoner i Hitra kommune I Hitra kommune er det for tiden ingen fartøyer med konsesjoner. 18 båter var tidet fartøykvote på torsk i Konsesionskombinasjoner i Sni~~fiord kommune I Snifjord kommune er det for tiden ingen fartøyer med konsesjoner. 3 båter var tidet fartøykvote på torsk i

36 4.3 FISKEFARTØYENES BRUTTOFANGST I PERIODEN J KOMMUNE f FRØYA I J HEMNE I J HITRA I SNILLFJORD I TOTALT Ae -ta er oppgit-t i kroner. I I I I I I I KILDE: Fiskeridirektoratet. (foreøpig s-tatistikk) OVERSIKT OVER KVANTUM/VERDI AV FISKEFLMEN HJEMMEHØRENDE I KOMMUNENE FRØYA,HEMNE, HITRA OG SNILLFJORD SIN LEVERING AV FANGST I ~~~~~~~~;~~~~~J~~~~~~;~~~~~~;;;;~;~~~~~~~~~~~~~~~~~ KOM- Ant. Kvantum Verdi Ant. MUNE far- (tonn) (kr. far tøy 1000) -tøy ~ f ~-- FRØYA i HEMNE i!! HITRA i 36 i SNILL- FJORD! SUM i Kvantum (tonn) Verdi Kvantum Verdi (kr. (-tonn) (kr. 1000) 1000),_ ! i i ~ KILDE: Fiskeridirektoratet (foreøpig s-tatistikk) 39

37 5.1 FISKEBEDRIFTENE Tabe: Kommunevis fordeing av anta fiskebedrifter og produksjonsformer i distriktet KOMMUNE FRØYA HEMNE HITRA SNILLFJ TOTALT ' Fiske- mjfor- Fryseri Herme- Totat mottak ed ing Fored. tikk anta ujfor- av opp- fabrikk anegg ed ing dr.fisk O ~

38 - 5.2 RÅSTOFFSITUASJONEN/ILANDFØRT KVANTUM Kommunevis fordeing av tota mengde iandført råstoff/førstehandsverdi i 1993, 1994 og Tabe KOMMUNE Kvan-tum Verdi Kvantum Verdi Kvantum Verdi (tonn) (mi (tonn) (mi (tonn) (mi kr.) kr.) kr.) FRØYA , , ,6 31,9 HITRA , , ,1 14,0 HEMNE , ,8 997,9 2,5 SNILLFJORD 12 0,4 18 0,14 3,7 0,06 TOTALT , , ,4 48,46 Taene for 1995 er foreøpig, og bygger på fiskerist:at:istikk som er u-tgi-tt av Fiskeridirek-toratet. På de nes-te sidene er det gjengitt: en kommunevis fordeing av tota mengde iandført: råstoff/førstehandsverdi i 1995 fordet på hovedgrupper av fiskesag og everingskommunede. 41

39 5.2.L Hee re~tederdis~riktet Tota mengde iandført råstoff/førstehandsverdi i på hovedgrupper av fiskesag. L995 fordet Kide: Fiskeridirektoratet (foreøpig statistikk). FISKESLAG Torskeart.fisk KVANTUM (tonn) I FØRSTEHANDSVERDI Sidjbrising Makrejodde Skadyr Annet TOTALT i i Gj.sn. kg.pris 1995: kr. 3,51, 1994 : kr. 2,81 Endring, kvantum oq pris: 1995: Torskeart. fisk: tonn, kg.pris kr. 6,09, Sid 1 brising: - 24 " " " " 1,66, Makrejodde: 667 " " 2,59, Skadyr: + 65 " " " " 5,56, Annet: " " " " 3,92, 1994 : kr. 5,45 " 1,54 " 2,25 " 5,25 " 3,62 Som det framgår i ovenstående oppstiing har det vært økning i gjennomsnittsprisen for samtige grupperinger siden Det har vært makrejodde, økt. nedgang i kvantum iandført sidjbrising og mens torskeartet fiske, skadyr og annet har 42

40 5.2.2 Frøya Kommune Oversik~ over mengde iandført rås~off ti Frøya kommune i 1995 som viser kvantum og verdi forde~ e~~er hovedgrupper av fiskesag. Kide: Fiskeridirektoratet (foreøpig statistikk) Tabe~~ FISKESLAG i KVANTUM (*) FØRSTEHANDSVERDI Torskear~e~ Sidjbrising - - Makrejodde Skadyr Annet Totat Totat hadde man en iten nedgang i andet kvantum på Frøya. Dette skydes en nedgang i mottatt makre og odde på 817 tonn {97,1 %) i forhod ti Imidertid var det økning i de andre fiskeag; Torskeartet: 13,9 % Skadyr: 6,7 ~ () Annet: 5,1 ~ o Nedgangen totat er kun på 0,97 ~ Q. 43

41 Mengde iandført råstoff/førstehandsverdi i hovedgrupper av fiskesag fordet på Tabe FISKESLAG KVANTUM( tonn) ''FØRSTEHANDSVERDI' Torsk artet Sid/brising Makrejode Skadyr Annet !TOTALT Hi~ra Kommune i Mengde iandført råstoff/førstehandsverdi i hovedgrupper av fiskesag fordet på Tabe FISKESLAG KV.ANTUM(tonn) FØRSTEHANDSVERDI Torskartet Sid/brising Skadyr IJ JI~An=n=e=t======~~~~ ======13=1====~'~'===1=.4=4=3=.=00=0==~~~ i TOTALT I I i Snifjord Kommune Mengde iandført råstoff/førstehandsverdi i hovedgrupper av fiskesag fordet på Tabe FISKESLAG I KVANTUM(tonn)IIFØRSTEHANDSVERDII Torskartet !Skadyr !Annet I TOTALT I i i

42 5.3 GENERELT OM FISKERIBEDRIFTENES VIRKSOMHET I 1995 Iandført tradisjonet fiskeråstoff i rettederdistriktet er redusert med ca. 19,5 % i forhod ti mottatt kvantum i Reduksionen skydes så oq si utukkende nedgang i innkjøp av peaqiske fiskearter. -Mottatt mengde torskeartet fisk~ -bunnfisk -og skadyr har derimot økt i forhod ti året før. Ti tross for kvantumsnedqanqen har tota førstehandsverdi økt med 015 % i forhod ti 994. En har ikke tisvarende oversikt over innkjøpt mengde oppdrettsfisk. Tisammen hadde fiskeribedriftene i regionen en omsetning på rundt 797 mi. kroner; en økning i forhod ti foregående medingsår på omag 27 mi.( 3.,5- %).. Da er også fiskeribedriftenes sag av oppdrettsprodukter tatt med. Oms8tning av aks qg ørret fra ~ oppdrettsbedrifter er ikke tatt med her. FRØYA I forhod ti foregående medingsår hadde man på Frøya en svak nedqanq av totat kvantum mottatt råstoff på 0,97 %. Samtidig økte førstehåndsverdien med 12,8 % Råstoff av oppdrettsfisk er ikke tatt med i disse taene. Det be ikke mottatt sid eer brising i 1995, og kun 24 tonn makre/odde. Det var imidertid- økning i mottatt kvantum og - gjennomsnittspris for de feste andre fiskesag, d.v.s. torskeartet fisk, bunnfisk og skadyr. Stort sett har oqså 1995 vært et qodt år for de større fiskeribedriftene på Frøya, noe som for en stor de har sin årsak i at de baserer sin virksomhet på foreding av oppdrettsfisk. En meomstor bedrift gikk imidertid konkurs. Arsaken ti dette er noe sammensatt, men en av hovedgrunnene er råstoffmange. På grunn av den sviktende tiførseen av de tradisjonee fiskesag som torsk, sei, m.m. de seinere år, har de feste bedriftene agt om sin virksomhet ti å omfatte mer tigjengeig råstoff~ da spesiet oppdrettsfiskø Den knappe tigang på de tradisjonee fiskesag rammer i første rekke de mindre fiskeribedriftene, som baserer sin virksomhet på mottak fra den okae fiskefåten. Den to største bedriften i kommunen, A/S Frøya Fiskeindustri og Samar A/S, har de siste årene gjennomført betydeige nyinvesteringer i form av nye okaer og nytt produksjonsutstyr for videreforeding av oppdrettsaks. Samtidig har bedriften tiegnet seg et anseig oppdrettsvoum gjennom oppkjøp av eierandeer i konkursbedrifter m.v. 45

43 Syssesettinqen økte med 127,5 årsverk i forhod ti året før. En faskehas for de ekspanderende bedriftene er arbeidskraft, som ofte må hentes inn fra andre deer av andet. De største bedriftene har edere oq meomedere med høq kompetanse, oq satser sterkt på å høyne kompetansen bant produksjonsarbei~ derne. Tisammen hadde fiskeribedriftene på Frøya en omsetning på rundt 660 mi. kr. i HEMNE Totakvantumet er økt med 38,2 %, mens det er registrert en økninq på 36~2 % i førstehåndsverdi, i forhod ti foregående medingsår. Den største økningen iqqer i andinq av sid/brisinq som gikk opp med over 100 %.-Sid oq odde andet i Hemne kommune benyttes for en stor de som aksefor ved oppdrettsanegg hjemmehørende i kommunen. Man hadde også en økning i kvantum torskeartet fisk og annet med 35 % HITRA Totakvantumet er redusert med 43,5 %, qående medinqsår. Nedqanqen skydes sid er havert i forhod t året-før. i forhod ti foreat kvantum ~nnkjøpt Dette har sin årsak i at en større fiskeribedrift som hovedsakeiq baserer seq på sideråstoff i 1994 kom i vansker p.g.a.- endringer i-markedsstrukturen, men er nå startet opp som nytt seskap. En antar at den reqistrerte nedqanq er midertidig, og at kvantumet øker når bedriften er i-norma gjenge. Den største fiskeindustribedriften på Hitra Astor A.fS, har de siste årene hatt en svært qunstiq utvikinq som har ført ti økninq i omsetninq oq syssesettinq. I forhod ti foreqående medinqsår har omsetninqen ved bedriften økt 12 % oq sysse settingen med 45,7 %, -d.v.s. en økning på 32 årsverk.- Tisammen hadde fiskeribedriftene på Hitra en omsetninq på ca. 128 mi. kroner i 1995, en reduksjon på 22 mi. kr~ i forhod ti året før. Syssesettingen-har- imidertid økt med 9,5 årsverk. SNILLFJORD I Snifjord har den eneste bedrift som tar i mot fisk fra okae fiskere agt ned denne deen av sin virksomhet, samt sakting av oppdrettsaks, og driver nå kun med oppdrett av aks. Det er registrert mottatt et beskjedent kvantum som sannsynigvis i hovedsak gjeder innkjøpt for ti oppdrettsanegg

44 6-.FIAv-BRU.K MATFISK- OG SETTEFISKANLEGG Kommunevis fordeinq av anta marfiskkonsesjoner samr konsesjonsvoum(i 1000 m3) i perioden : Tabe I ANTALL ANLEGG i KONSESJONSVOLUM i Kommune I I I Frøya I I I IIHirra I I I Hemne/ I I I 1995 I 348 I I 304 I I snifj. 6 4* 4* 4* 59,1 48* 48* 48* Konsesjonsvoum er oppgitt i 1000 m3. *Taene inkuderer ikke ridere FOU-konsesjoner. Det har skjedd store endrinqer på eiersiden de siste par årene. Fra å være 30 individuee oppdrettere for noen år tibake~ er nå Frøyakonsesjonene fordet på angt færre eiere. Frøya Hoding AS disponerer 13 konsesjoner~ Samar AS disponerer 5 konsesjoner, Furberq oq Yttersian fiskeoppdrett AS disponerer 3 konsesjoner~ og de øvrige disponerer 1-2 konsesjoner hver. Det er dessuten stor grad av vertika integrasjon, der de større bedriftene har hånd om produksjonseddet fra ynge ti ferdig foredet produkt. 47

45 Anra settefiskkonsesjoner oq anta tiatt sogte settefisk i regionen fra 1983 og fram ti- i 1995: IL~r ji i FRØYA HITRA i HEMNE j SNILLFJORD i i i i, [ An. Ant. J An. I An. Ant. Ant., r An. Ant " 4 0" ,850 I i i i i o.,625 r I , jj j i jj!!!!!!, r 4 o.,96o I 5 1,250 I 0,500 I i i 0,500, I 5 1., , , ,000 i i!!. r 1987 I 6 1, , , ,000 J! 988 i 6 1" , I 1,5oo I 3 2,000 i i! ,790 I 8 2, ,ooo* I ; i i i jj i!!!!!!! i ii jj j!!!! 6 1,66o I 5 1, 75o I 3 2,ooo* I 2 1,000! , ,750 I 3 2,000* 2 1,000 i i i u u u 6 1, , ,000*1 2 1, ~ , , ,500*1 2 1, , , ,500* 2 1,500 ~ ~ 6 1 1,660 n ,150 ~ 2 1 1,500* ,5oo n * - Et settefiskaneqq i kommunen driver primært som genbank for kutivering av truede ever.!1 '., i i H i I ' i.,,, i 48

46 6ø2 PRODUKSJON OG OMSETNING 6.2.~ Produksion oq omse~ning av oppdrettsfisk. Produksion oq omsetnino av oppdrettsfisk i 1992, 1993~ 1994 oq 1995 fordet kommunevis. Kide: Mottatte statistikkskiema fra oppdretterne (etter ov 14. juni 1985) Ved manqefu utfvinq er benyttet føqende faktorer: - omreqninqsfaktor søvd/rund vekt: 1~3 - oi.sn. vekt ved omreoninq fra stk. ti kq: 4 kq - Gi.sn.pris r. vekt aks: kr. 28,24 pr. kq " " " " ørret: " 26?00 " " p R o D UK s J o N i o M s E T N I N G KOMMUNE L/Ø ! ============ F====== F===== ~=====!:::============= F====== ======= F=~ FRØYA L ] 251,3 287,4 302, ø 167 4,7 HITRA L j 90,0 i 93,.1 186,7 209,71 ø ,2 i HEMNE/ L ,4 56,9 82,91 SNILL- FJORD _ f Tisammen ]346~1 403, ,81 _ --- L - Produksjonen er oppqitt i tonn, miioner kroner. mens omsetninqen er oppqitt i Totat i distriktet hadde man forhod ti Omreqnet Endrinqen i forhod ti 1994 i 1995 en økninq på 6370 tonn i i prosent bir dette 32~1 %. fordet på de enkete kommuner: Frøya : tonn (+ 15,8 %) Hitra : (+ 45,7 %) Hemne/Snifjord : (+ 93L8 %) Totat tonn (+ 32~1 %1-49 -

47 7 _ A_N'Z<TEN" v-irk$ 0.MHET 7.~ SAMARBEIDSTILTAK GRÅFISKINDUSTRIEN- FRØYA Ut i fra ønske om økt verdiskapninq i qråfiskenærinqa be det i samarbeid med Frøya kommune avhodt et møte med aktørene i nærinqa. Det var eniqhet om at kvantumet qråfisk i Frøya er såpass ite at det markedsmessiq må sees på som ett kvantum. Det be nedsatt en qruppe bestående av nærinqsjefen i Frøya kommune, nesteder i Frøya Nærinqsforeninq oq Fiskerirettederen som skue se på muiqhetene for et nettverksamarbeid. 7.2 KYSTSONEPLANER Havbruksnærinqen har vært i sterk utvikinq de siste årene oq har.~ortsatt behov for areaer. I tieqq har man hatt en vesentiq økninq anta fritidsbåter oq turisme i kystområdene. Dette har ført ti økt konkurranse om utnyttese av sjøareaene. Areapaneqqinq for bruk av sjøområdene er nå derfor mer viktiq enn noen qanq. Det foreiqqer nå qjedende kystsonepaner for Frøya, Hitra oq Snifjord. Fiskerirettederen har hatt en sentra roe under utarbeidese av disse Kystsonepanen for Frøya Kystsonepanen for Frøya be utført av den kommunae paneqqeren med Frøya formannskap som panutvaq, oq be qodkjent i Panen ska rueres i øpet av siste havde av KYstsonePanen for Hitra Panen for Hitra be qodkjent i 1992, oq står nå foran en ruerinq oq oppjusterinq. Fiskeriretteder foretok sommeren 1995 en qjennomqanq av qrunnaqskartene. I samarbeid med fiskerinemnd oq okae fiskaraq qjorde man en prioriterinq oq utveqese bant de aerede reqistrerte fiskeriinteresser, samt karteqqinq av viktiqe krabbefeter oq skjeområder. Disse reqistrerinqer ska eqqes ti qrunn ved ruerinqen av qjedende kystsonepan som tar ti i årskiftet -96/= KystsonePanen for Hemne I Hemne toreiqqer inqen pan for bruk av sjøområdene. I forbindese med Lenka-prosjektet er det imidertid kartaqt en de fiskeriinteresser. Disse kartene bir brukt ved behandinq av sjøreaterte saker i kommunen Kystsonepanen for Snifiord Snifjord kommune tikk qodkjent areapan for sjøområdene som en de av kommunepanen i

48 7.. 3 HAVNER Sett på bakgrunn av utvikingen i fiskefåten skue regionene forsåvidt være tifredsstiende dekt med hensyn fiskerihavner. Det vi ikeve atid være et visst behov for fornying/opprusting og vedikehod. Oppdrettsnæringen har også etterhvert utviket en anseeig fåte av foringsbåter og brønnbåter m.v. Sammen med den store økningen i anta fritidsbåter er det totae havnebehovet i kommunene ikke uvesentig. Det er derfor viktig at kommunene nå utarbeider havnepaner, og at det bir aget detajerte brukspaner for de mest benyttete havnebassengene, for å unngå at det oppstår unødige brukerkonfikter INFORMASJON TIL REISELIVSNÆRINGEN Kommuneedesene i rettederdistriktet har de siste årene hatt reiseivsnæring- og turisme som en av sine viktige satsingsområder, og spesiet i øykommunene Frøya og Hitra har det vært en merkbar økning i anta besøkende i vår- og sommerhavåret. Tendensen går i retning av at vi i tiegg får stadig fere heårsturister. Fiskerirettederen har i den forbindese en informasjonsoppqave oq føer ansvar for å medvirke ti at turismen ikke kommer-i konfikt med, eer bir ti hinder for utøvese og utviking av fiske- og havbruksnæringen. Hitra kommune har utarbeidet et kart med informasjon på de mest aktuee språk, om over og reger for ferdse og fiske. Disse seges ti turister og andre interesserte. Dette er et godt titak som burde gjennomføres i fere kystkommuner. Eers er en kjent med at Fiskeridirektoratet arbeider med en ny informasjonsbrosjyre som ska innehode reqer for fiske og ferdse angs kysten, som vi bi et godt hjepemidde i informasjonsarbeidet. I ~995 detok Fiskerirettederen på dagseminar som be hodt av reiseivsnæringen på Hitra, og fikk der anedninq ti å informere de som driver med turisme om reger for ferdse på sjøen og i strandsonen. 7.5 FORSTOPPKONTROLL I uke 5~ detok Fiskerirettederen i forstoppkontro sammen med Kontroverkets inspektør. Kontroen gikk uten probemer og samarbeidet fungerte tifredsstiende. Den be suttet på nyåret i ~

49 B- KOMPET.A.N'SEC>PPBYGGII\TG 8.1 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING. Distriktet har et godt fiskerifagig utdanningstibud på videregående nivå. Skoen igger på Frøya, og de feste eevene kommer fra Frøya og de omkringiggende kystkommunene. Tabe 8.1 Anta eever skoeåret 1995/96 på fiskerireaterte studieretn.jkurs Grunnkurs Naturbruk O eever VK Hote Nær.midd.faq, Fiskeindustri - 3 eever VK Naturbruk, Fiske og fangst 6 eever VK 2 Fiskeskipper, nautisk O eever VK Mek. fag, skipsteknisk drift 6 eever VK Naturbruk~ akvakutur 6 eever Tisammen 41 eever_ 8.2 FAGOPPLÆRING Læringeordningen. Læringeordningen i fiskeindustri- og akvakuturfag administreres gjennom Oppæringskontoret for fiskeri- og havbruksfagene i Sør-Trøndeag, som har kontor på Frøya. Dette var tidigere betjent med 1/2- stiing, men fikk fra og med medingsåret tikjent hestiing. Tabe Anta avagte fagprøver i æringeordningen fra Totat Akvakutur 3 6!Fiskeindustri o 3 it i sammen

50 kurs. (Voksenoppærinq) Både på Frøya oq Hi~ra har man oppnådd en viss ~radisjon på fagbrev innen fiskeindustri- oq akvaku~ur. De~~e er i stor grad personer med praksis fra bransien som qiennomfører et såka~ 20 - kurs: som er teoride~n ~i fagbrev for voksne arbeids~akere.. Tabe 8e2.2. Anta avagte fagprøver etter 20-kurs fra Totat Akvakutur Fiskeindustri Tisammen MILJØLÆRE I GRUNNSKOLEN - KOMPETANSEUTVIKLING FOR LÆRERE. Underteqnede har i 1995 vært med i en ressursqruppe som har som~mandat å tiretteeqqe kompetanseutvikina.. i for ærere som ska undervise - mijøære i barne og ungdomsskoen. Det be i øpet av medinqsåret startet opp et 40-timers etterutdanningskurs for ærere på Frøya