FRØYA, HITRA, HEJYINE,. OG SNILLF.:TORD

Transkript

1 ARSJYIELDING FOR RETTLEDNINGST.:TENESTEN I FISKERINÆRINGEN FRØYA, HITRA, HEJYINE,. OG SNILLF.:TORD _J_ 9 9 7

2

3 FORORD Arsmelding for 1997 fra Fiskerirettlederen i Frøya, Hemne, Hitra og Snillfjord fremlegges herved. Meldingen er basert på data fra følgende kilder: Sysselsetting: Fiskere Bedrifter Havbruk Fiskeflåten: Båter Bruttofangst Fiskermanntallet Opplysninger fra bedriftene Opplysninger fra bedriftene Merkeregisteret Fiskeridirektoratet Foredlingsleddet: Råstoff statistikk Havbruk: Fiskeridirektoratet Norges Råfiskelag Oppdrettskons. Frøya Opplysninger fra bedriftene En vil nytte anledningen til å takke våre kollegaer i rettledningstjenesten samt alle våre forbindelser for et godt samarbeide i meldingsåret Sistranda, Anne Grønvik 2

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE FORORD INNHOLDSFORTEGNELSE.... e... ~ 3 KART SOM VISER RETTL.DISTRIKTETS GEOGRAFISKE BELIGGENHET 4-6 l. RETTLEDNINGTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON Generelt om rettlederdistriktet... 7 l. 2 Fiskerikontoret l Personalet l. 3 Fiskerinemndene Fiskerinemndenes sammensetning Møtevirksomhet i fiskerinemndene SAMMENDRAG SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGA l Fiskermanntallet Hele rettlederdistriktet Frøya kommune l. 3 Hemne kommune Hitra kommune Snillfjord kommune Sysselsetting i foredlingsleddet sysselsetting i oppdrettsnæringa FISKEFLÅTEN Fiskeflåten fordelt på alder og størrelse Hele rettlederdistriktet l 2 Frøy a kommune Hemne kommune Hitra kommune Snillfjord kommune Fiskefartøyenes bruttofangst ~ FISKEINDUSTRIEN/FOREDLINGSLEDDET Fiskeribedriftene Råstoffsituasjonenjilandført kvantum Hele rettlederdistriktet Frøya kommune Hemne kommune Hitra kommune Snillfjord kommune HAVBRUK Matfisk og settefiskanlegg Produksjon og omsetning Skjell dyrking Oppdrett av andre arter ANNEN VIRKSOMHET KOMPETANSEOPPBYGGING

6

7 SØR-TRØNDELAG FYLKE GEOGRAFISK PLASSERING AV... vel r_.f'\r KOMMU~RB: Frøy~, Hemne, Hitra og Snillfjo:i/J. Froan ' 3,Øp' N ~~ "'-lf (1 Tegnforklaring: Europavei m/veinummer Riksvei m/veinummer Fylkesvei Jernbane Riksgrense Fylkesgrense Kommunegrense Tettsted. l\. \.. Fundinl~ ( ",.,; {..:;_, o so km

8

9 ~,. FRØYA OG HITRA i l i i oaa_an Finnværoya )~. ~; '\ ' ~: J Gimsa 0 l l l.. J \. \ \ BJUGN Kartblad 10 Tarva ORU\ND Kartblad 10 :-- - -'. / :;=:~:_..:.:------'..:...: - ~J_o~sna '""''.-y.. HEMNE Kartblad s }:~ \ ) -~ T.1nnv kv~~en Ytn...,.:...;

10

11 N. 1!. ( ; l ' l 'l )\. \-/ \ /\ t3 1 Hil RA li' '- l)' l ( -,1,:llnt\ik" ~ /!. ', l _..,,,!-'' '.-, "", kiul!pt.i...oiif\.! - \ l (~ )- f, ""' l l J{.(j l [ J AGDHJES Kdr!tJict<J 10 \..,,,1 F [C A;,~! / ~- ~ 1." 1 " li: / ".\ '\_,",",.1 "" ff <'-,/~'EKSVIK \ \,(,,,, f' ",.,",.,, '-KoiiUiod l -;:::-_.\ f~-'-~j -ot''' /- RISSA... i 'l l l / :;_-;: \ Kvath).""---' li ~-j/ ;T Kartblad _,:r ~. _/ ' -J- ). ; l {... \ "'\\0 -'7 l /; " Lensvik '\ -y... r~t,,j,l)gj f ~t,h.ll.l.cn t'klt'a~"'.. / ' 1 ''... \ ; (l, lolo~ / f ' \ "'~; ""~ ', -- - '\ J ~ ~ / -... '.,..., 710lln~d41 ~.... '. (': ~ l. '""''"'ri''" - 12 / _/"" K) ~ O\ ~'; dl A1He l ~llgllf).lll m I Kar!blad 7 S: TRONDHEIM., z m o G) C/) 3Z r " c... o :o o ''-..., Rindal ( Surnadal,.,.) l L _ ;'L r /-.._

12

13 ~- RETTLEDERDISTRIKTET l.l GENERELT OH RETTLEDERDISTRIKTKI' Rettlederdistriktet, som omfattes av fire kommuner, ligger i Sør-Trøndelag fylke og består av de to øykommunene Frøya og Hitra samt de to kystkommunene Hemne og Snillfjord som ligger på fastlandet innenfor. De 4 kommunene hadde pr tilsammen *(13.645) innbyggere med følgende fordeling på de enkelte kommunene: Frøya Hemne Hitra Snillfjord *(4.104) *(4.316) *(4.106) *(1.9) * ) Tallene i parantes viser innbyggertallet pr I disse kommunene, med sin nære beliggenhet til fangstfeltene, har næringslivet alltid vært sterkt basert på fiskeriene. Fiskeri- og havbruk står for en stor del av verdiskapningen i øyregionen. Frøya og Hitra er viktige havbrukskommuner og har det største antall oppdrettskonsesjoner i rettlederdistriktet. Frøya er nå Norges største oppdrettskommune, både når det gjelder samlet konsesjonsvolum og produsert mengde laks. Foredlingsbedriftene i kommunen har en foredlingsgrad langt over landsgjennomsnittet. Tabell ~.1 Kommuner Fiskere Fiske- Ant. opp- Fiskerifartøy dretts- bedrifter kons. matfisk Frøya Hemne l Hitra Snillfjord Tilsammen

14 ~.2 FISKERIKONTORET I juli 1997 flyttet Fiskerikontoret inn i nye lokaler på Siholmen, og har nå kontorfellesskap med Fiskeridirektorets kontrollverks inspektør, Oppdrettskonsulenten i Frøya, Havbrukstjenesten og Opplæringskontoret i fiskerifag for Sør-Trøndelag. ~.2.~ Personalet I 1997 besto bemanningen av følgende personer: - Anne Grønvik - Greta Søvik - Wenche Aune - fiskerirettleder - vikar for oppdrettskonsulent Ingeborg Ratvik. - kontorfullmektig, 1/2 still. - Merete B. østheim - kontorfullmektig, 1/2 still. vikariat fra mai april -98. I meldingsåret er det skjedd følgende endring i personellsammensetningen: Den regionale oppdrettskonsulenten Frøya og Agdenes har kontorfellesskap med Fiskerirettlederen. Agdenes kommune har imidlertid trukket seg fra samarbeidet, og stillingen omfatter nå kun Frøya kommune. Oppdrettskonsulenten er kommunalt tilsatt, men har nært samarbeide med Fiskerisjefen i Trøndelag. Hitra har egen oppdrettskonsulent, Eivind Thronæs, som har kontor i kommunehuset på Fillan. Fiskerikontoret ble fra juli -97 samlokalisert med Fiskeridirektoratets kontrollverk, v; inspektør Ole Hilberg Olsen~ 8

15 1.3 FISKERINEMNDENE lo3.1 Fiskerinemndenes sammensetning i 1997 Valgperioden : Frøya Medlemmer (Arbeiderpartiet) Gunnar Nilsen Johan I. Bremnes Margit Kristiansen 7273 NORDDYRØY (leder) 7270 DYRVIK 7270 DYRVIK (Fellesborgelig gruppe og SV) Edvin Paulsen 7280 SULA (nestleder) Rolf Furberg 7270 DYRVIK Varamedlemmer (Arbeiderpartiet) Kirsten R. Antonsen Guttorm Nilsen Per Kjensteberg (Fellesborgelig gruppe Olaf Reppe Dina Haavik Synnøve G. Ervik Inger øyen 7270 DYRVIK 7282 BOGØYVÆR 7270 DYRVIK og SV) 7270 DYRVIK 7266 KVERVA 7270 DYRVIK 7284 MAUSUND Hemne og Snillfjord Medlemmer Lars Ramvik Johan Arnt Berdal Eivind Snekvik Ingjerd Romundstad Jan A. Bergdal 7210 SNILLFJORD *(leder 2 år) 7210 SNILLFJORD 7206 HELLANDSJØEN *(nestleder) 7203 VINJEØRA 7200 KYRKSÆTERØRA *) Etter avtale mellom Hemne og Snillfjord kommuner skal leder-/nestledervervet skiftevis innehas av Lars Ramvik og Eivind Snekvik for 2 år av gangen. I første valgperiode {1995 og 1997) skal Lars Ramvik være leder, og fra og høsten 1997 overtar Eivind Snekvik. Varamedlemmer Odd Fugløy John Lernes Roger Lernes Nils Oddvar Thevik Johan Thevik 7210 SNILLFJORD 7220 SUNDLANDET 7200 KYRKSÆTERØRA 7206 HELLANDSJØEN 7206 HELLANDSJØEN 9

16 Hitra Medlemmer Jarle Sirivik Perly Helsø Gunnar Johansen Oddmund Strand Eli Strømmen Varamedlemmer Leif Bakeng Karin Pettersen Ingemar Morvik Oddmund Knutshaug Per Ervik 7247 HESTVIKA (leder) 7230 KVENVÆR (nestleder) 7242 KNARRLAGSUND 7247 HESTVIKA 7230 KVENVÆR 7242 KNARRLAGSUND 7247 HESTVIKA 7252 DOLMØY 7252 DOLMØY 7247 HESTVIKA lo

17 1.3.2 Mø~evirksomhe~ i fiskerinemndene l Ant. ord. Ant. tlf. Antall Antall møter møter saker timer Frøya ,5 Hemne; l 3 6 3,0 Snillfjord Hitra ,5 SUM ,0 Av budsjettmessige årsaker er de fleste møtene avviklet som telefonmøter. Av saker som har vært til behandling i nemndene har det i 1997 vært et stort antall søknader som gjelder reguleringsplaner, byggevirksomhet i strandsonen, som flytebrygger, kaier og sjøhus. Disse utgjorde vel 40 % av den totale saksmengde, mens 14,5 % av sakene omhandlet fiskeoppdrett i sjø.

18

19 RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET. Fiskerikontoret flyttet inn i nye kontorer på Siholmen i juli 1997, og har nå kontorfellesskap med Fiskeridirektoratets kontrollverk og oppdrettskonsulenten i Frøya. Det ble i 1997 holdt 9 ordinære møter og 15 telefonmøter og behandlet 62 saker i fiskerinemndene. ca. 14,5 % av sakene omhandlet søknader om havbruk og oppdrettslokaliteter, mens saker vedr. reguleringsplaner, byggevirksomhet i strandsonen utgjorde vel 40 % av saksmengden. Av budsjettmessige årsaker ble de fleste møtene avholdt som telefonmøter. SYSSELSETTING Det har i 1997 vært en i rettlederdistriktet nedgangen 14,5 %. 17 personer. Det var personer som har fiske lederdistriktet. reduksjon i antall registrerte fiskere med 20 personer, 5,36 %. Året før var Avgangen var størst på blad B, med pr registrert tilsammen 236 som viktigste leveveg (blad B) i rett- Samlet gjennomsnittsalderen på blad A og B har gått opp med 0,2 år og var ved utgangen av meldingsåret på 52,9 år. Utviklingen i sysselset~ingen innen mottak- og foredling av havprodukter tyder pa at virksomheten omkring de tradisjonelle fiskearter har gått tilbakeo Bedrifter som driver med salg og foredling av oppdrettsfisk hadde en gunstig utvikling sysselsettingsmessig også i Tilsammen ble det utført 603,2 årsverk ved regionens fiskeribedrifter og lakseslakterier i meldingsåret. Sysselsettingen i oppdrettsnæringen, d.v.s. virksomhet (røkting) direkte knyttet til oppdrett~anlegg for matfisk, settefisk, og andre arter, utgjorde ~ 1997 totalt 235,5 årsverk tilsammen i kommunene i rettlederdistriktet. FISKEFLATEN I regionens fiskeflåte ble det i 1997 registrert en avgang på 41 fartøyer, mot 25 fartøyer i fartøyer ble registrert, mot 13 fartøyer i Dette tilsvarer en netto nedgang i antall fiskefartøyer på 27 enheter i 1997, mot 12 foregående år. De fleste slettede fartøyer (71,4 %) er i størrelsen mellom 5-10 meter. Verdien av fiskefartøyenes bruttofangst for 1996 var 84,0 mill. kroner, mot 86,5 mill. kroner i Ialt ble det av rettlederdistriktets fiskeflåte ilandbrakt tonn, som er en økning på 535 tonn i forhold til året før. Dette tyder på at det har vært lavere fiskepriser, eller at det er fisket større kvanta av dårligere betalte arter enn i 1996.

20 FISKEINDUSTRIEN/FOREDLINGSLEDDET Også 1997 har vært et godt år for de større bedriftene som driver med produksjon, omsetning og videreforedling av oppdrettsfisk. De mindre mottaksbedriftene som baserer sitt innkjøp av råstoff fra fiskeflåten, sliter med knapp tilgang på råstoff og tildels svak lønnsomhet. Man hadde en nedgang på vel 4137 t i innkjøpt råstoff fra fiskeflåten, og en reduksjon av førstehåndsverdien på ca.,7 mill. kr. Det har vært en nedgang i ilandført kvantum av alle fiskearter, unntatt skalldyr der det var en økning på 182 tonn. HAVBRUK I rettlederdistriktet ble det i 1997 produsert tonn laks og ørret til en førstehåndsverdi av 714,5 mill. kr. Omsatt mengde oppdrettsfisk for Frøyas vedkommende økte i 1997 med 22,5 %, mens det året før var en nedgang på 1,5 % i forhold til På Hitra har produsert kvantum oppdrettsfisk økt med 20,3 % i forhold til I Hemne kvantum og på ANNEN VIRKSOMHET Snillfjord har det vært 698 tonn {21,7 %). en nedgang i solgt I meldingsåret har Fiskerirettlederen utenom ordinær kontortjeneste og båtkontroller, deltatt og vært engasjert i følgende saker: - Driftsplanmøte havbruk, Statens Hus, Trondheim, Kontaktutvalget for kystsoneplan Hitra, ,05.03, og Idedugnad fiskejhavbruk, Hitra, Møterjbefaring vedr. "Utflagging" av gråfisk- og stavsildproduksjonen ved Frøya Fiskeindustri AjS, , 29.04, og Samling i rettledningstjenesten, Balestrand, Informasjon om regler for fiske og ferdsel langs kysten til reiselivsnæringen på norsk, engelsk og tysk, formidlet til turistnæringen i rettlederdistriktet, mai -juni Trøndelagsutstillingen, 1000-årsjubileet, Trondheim Seminar "Nyskapning og fornyelse i den norske kyst- og banklineflåten", Bodø, Flyttet inn i nye kontorer, Siholmen, Aqua-Nor, Trondheim, august. 13

21 - Befaringjkontroll på kveiteoppdrett, Hitra, Møte vedr. vegforbindelse Sula-Mausund, Mausund, Havneprosjekt Ansnes, Hitra, , og Regnskapskontroll havbruk, 19., 20. og Brukerundersøkelse ifbm. havneprosjekt Ansnes, nov Div. møter med Frøya vg. skole og Opplæringskontoret vedr. "Rekrutteringsprogram -98-" - desember Arbeidsmøter vedr. kystsoneplan Frøya, desember -97. KOMPETANSEOPPBYGGING Høsten -97 begynte det elever på grunnkurs naturbruk, 9 elever på VK l fiskeindustri, 6 på VK 1 fiske og fangst, 7 på VK 2 fiskeskipper, 5 på VK l skipsteknisk og 7 på VK 1 akvakultur ved Frøya Videregående skole. Det vil si tilsammen 45 elever som tar fiskerirelatert utdaning. 14

22

23 3- SYSSELSETTING FISKERINÆRINGA 3.l FISKERHANTALLE'l' Hele dis~rikre~ Aldersfordeling og gjennomsnittsalder blant registrerte fiskere i hele rettlederdistriktet fra 1993 til og med : A/B > To- Gj.sn. tal alder A ,6 B ,6 Tot ,5 1994: A/B ~ > Tot Gj.sn. A l ,3 B ,9 Tot , : A/B > Tot Gj.sn. A ,1. B ,7 Tot ,2 1996: AjB > Tot Gj.sn. A ,5 B ,1 Tot Bl ,7 1997: A/B > Tot Gj.sn. A lo ,9 B ,9 Tot ,9 Endring i forhold til 1996: Blad A: - 3 personer Blad B: -17 personer Totalt: -20 personer 15

24 3.1.1 Frøya Kommune Aldersfordeling og gjennomsnittsalder blant registrerte fiskere i Frøya Kommune fra 1993 til og med : A/B > To- Gj.sn. tal alder A ,2 B ,4 Tot ,0 1994: A/B > To- Gj.sn. tal alder A ,8 B ,5 Tot ,4 1995: A/B > To- Gj.sn. tal alder A ,8 B ,7 Tot ,1 1996: A/B > To- Gj.sn. tal alder A ,2 B ,7 Tot ,1 1997: A/B > To- Gj.sn. tal alder A BO 65,7 B ,3 Tot ,6 Som det fremgår var det på Frøya en total avgang på 4 personer siden Blad B er redusert med 9 personer, mens det har vært en økning på 5 personer på blad A. I gjennomsnittsalder har det ikke vært noen vesentlig endring i forhold til foregående år. 16

25 3.L.2 Hemne Kommune Aldersfordeling og gjennomsnittsalder blant registrerte fiskere i Hemne kommune fra 1993 til og med : A/B > To- Gj.sn. tal alder A 3 l 4 lo 18 68,1 B ,8 Tot lo 35 56,3 1994: A/B > To- Gj.sn. tal alder A - - l 2 2 L ,8 B = l ,3 Tot - l ,2 1995: A/B > To- Gj.sn. tal alder A l ,0 B l l 46,4 Tot ,9 1996: A/B 15-L > To- Gj.sn. tal alder A l l ,0 B 2 l ,7 Tot ,9 1997: A/B > To- Gj.sn. tal alder A ,4 B ,0 Tot ,5 Endr~ng s~den 1996: Blad A: 4 personer Blad B; + L person Totalt: 3 personer 17

26 3.1ø3 Hi~ra Kommune Aldersfordeling og gjennomsnittsalder blant registrerte fiskere i Hitra kommune fra 1993 til og med : AjB > To- Gj.sn. tal alder A ,0 B ,7 Tot ,0 1994: AjB > To- Gj.sn. tal alder A l ,8 B 3 14 lo lo ,5 Tot 4 14 lo ,6 1995: AjB > To- Gj.sn. tal alder A - - l ,0 B lo ,2 Tot 3 15 lo ,8 1996: AjB > To- Gj.sn. tal alder A ,3 B ,8 Tot , AjB > To- Gj.sn. tal alder A l ,2 B l lo ,5 Tot l lo ,7 Endring siden 1996: Blad A: 4 personer Blad B: Totalt: - 7 personer personer 18

27 3.~.4 Snillfjord Kommune Aldersfordeling og gjennomsnittsalder blant registrerte fiskere i Snillfjord kommune fra ~ : A/B > To- Gj.sn. tal alder A 2 l 4 lo 17 66,2 B l o 15 48,0 Tot l lo 32 59,6 1994: A/B > To- Gj.sn. tal alder A l ,7 B - l 3 l ,5 Tot - l 3 l ,0 1995: AjB > To- Gj.sn. tal alder A l 2 ~o 13 71,7 B l l l l ~2 49,3 Tot l l l ,0 1996: A/B > To- Gj.sn. tal alder A l ,4 B l l lo 49,2 Tot l l ,1 1997: A/B > To- Gj.sn. tal alder A ,6 B l l 8 54,6 Tot l ,2 Endr1ng s1den 1996: Blad A: o personer Blad B; 2 personer Totalt 2 personer 19

28

29 3.2 SYSSELSETTING I FOREDLINGSLEDDET Kommunevis fordeling av sysselsettingen innen fis~eforedling, inkludert slakting og pakking, fordelt pa årsverk, kvinnerjmenn, heltidjdeltid og antall personer i Kilde: Data er innhentet direkte fra den enkelte bedrift. ( MENN KV INNE R l TOTALT i Heltid Deltid Heltid Deltid!KOMMUNE l ÅRS- ANT. ARs- ÅRS- ANT. ÅRS- ÅRS- ANT. VERK PERS VERK VERK PERS. VERK VERK PERS. FRØYA HEMNE ,75 12 l 4,25 12 HITRA 200, , ,5 145 SNILLFJ , , , For å vise utviklingen over tid har en under satt opp det totale antall årsverk i foredlingsleddet i perioden ÅR FRØYA HEMNE HITRA SNILLFJ REGIONEN ,5 332, ,6 3, ,6 209, , ,4 244, , ,5 5, , , , , ,25-585, , ,25-504, ,25 = 603,2 Som det framgår av ovenstående tabeller er sysselsettingen i i fiskeribedriftene på Frøya, Hemne og Hitra økt i forhold til

30 3.3 SYSSELSETTINGEN I OPPDRETTSNÆRINGA Kommunevis fordeling av sysselsetting innen oppdrett, direkte knyttet til driften av oppdretts- og settefiskanlegg, skjell og marine arter. Antall årsverk innen oppdrettsnæringen i regionen, i 1992, 1993, 1994, 1995, 1996 og l FR Ø Y A l l l l Arsverk Arsverk Arsverk Arsverk G l l l l l l l l ,5 43,6 16,25 -- HITRA il HEMNE!Is NI LLFJOR n! ,0 38,0 17, ,6 42,5 19, , *) 96 *)80,5 *)12,2 *) 9, , l l l l Tallene for 1997 er tatt ut av oppdretternes svarskjema til Fiskeridirektoratet (Nøkkeltall fra oppdrettsnæringen 1997). Det er mulighet for et visst avvik fra de tall som etterhvert blir presentert som offisielle for *) Arsverk ved settefiskanlegg er ikke med i tallene for

31 - 4-.I?.:CS.KEFL..ATEN 4. l. FISKEFLA'I'EN FORDELT ETTER ALDER OG STØRRELSE Alle tall benyttet i dette kapitlet er basert på merkeregisteret for norske fiskefartøyer. Fiskerirettlederen er tilsynsmann for merkeregistrene i samtlige kommuner i rettlederdistriktet Hele disrrikrer Fiskeflåten i hele rettlederdistriktet, fordelt på alder og størrelse pr (Tabell 4.1.0). l L e n g d e i m e t e r l Totalt antall >1 båter l Pr. 31/ lo Avgang l 36 l Tilgang 2 lo 2 - ~ 14 Pr. 31/ Uoppgitt l 3 4 Før 1929 l l l l l 52 4 l l l l l etter !Totalt l Som det framgår av tabellen ovenfor var det i 1997 en avgang på 41 fartøyer i distriktet. 14 fartøyer ble registrert ~ merkeregistret i løpet av meldingsåret. Totalt representerer dette en netto nedgang i antall registrerte fartøy med 27 enheter, mot 12 foregående år. De fleste slettede farkoster (71,4 %) er i størrelsesgruppen mellom 5-10 meter. 32,8 % av flåten er bygd etter Man i størrelsesgruppen m, hvor 29,8 % finner de nyeste båtene er bygd etter

32 4.2.2 Frøya kommune Fiskeflåten i Frøya kommune i (Tabell 4.2). 1997, fordelt på alder og størrelse l L e n g d e i m e t e r l Totalt )o-4, !10-15 l5-2o ll2o-3o 30---> l antall fartøy Pr. 31/ Avgang - lo - l - = Tilgang l 6 l Pr. 31/ Uoppgitt l l Før 1929 l l l l l l l 31 2 l l l l l l l etter )Totalt l I meldingsåret hadde man en avgang på og en tilgang på 8 enheter. Som det går fram av tabellen var de fleste {lo) av de slettede båtene i størrelsesgruppen 5-10 m. 95,0 % av flåten er under 15 meter. 31,9 % av de registrerte fartøyene er bygd før 1970, mens tilsvarende tall for 1996 var 32,9 %. 23

33 4.1.3 Hemne kommune Fiskeflåten i Hemne kommune i {Tabell 4. 2). 1997, fordelt på alder og størrelse l L e n g d e i m e t e r l Totalt antall "10-15 "15-20 " >1 båter l Pr. 31/ l 24 Avgang 4 l 5 Tilgang Pr. 31/ Uoppgitt l l Før l l l l l l etter -94 l Totalt il l I meldingsåret har det vært en netto avgang på 5 fartøyer. 24

34 4.1.4 Hitra kommune Fiskeflåten i Hitra kommune i 1997, fordelt på alder og størrelse (Tabell 4.4). l L e n g d e i m e t e r l Totalt l 30--->1 antall fartøy Pr. 31/ Avgang - 14 l l Tilgang - 4 l Pr.. 31/ Uoppgitt l l 2 Før l l l l l l l l l l etter -94 l l l Totalt I Hitra var det i 1996 en avgang på 16 fartøyer og en tilgang på 5, dvs. en netto avgang på enheter. l

35 4.1.5 Snillfjord kommune Fiskeflåten i Snillfjord kommune i 1997, fordelt på alder og størrelse {Tabell 4.5). l L e n g de i m e t e r l Totalt l > ) antall fartøy Pr. 31/ Avgang l 8 9 Tilgang l l Pr. 31/ Uoppgitt Før l l l l etter -94 )Totalt l I Snillfjord var det i meldingsåret en avgang på 9 fartøyer i størrelsesgruppen fra 5-10 m, og l tilgang. Det vil si en netto avgang på 8. 26

36 FISKEFARPØYENES BRUTTOFANGST I PERIODEN : KOMMUNE FRØYA HEMNE HITRA SNILLFJORD TOTALT Alle tall er oppg2tt 2 kroner. KILDE: Fiskeridirektoratet. (foreløpig statistikk) OVERSIKT OVER KVANTUMjVERDI AV FISKEFLMEN HJEMMEHØRENDE I KOMMUNENE FRØYA,HEMNE, HITRA OG SNILLFJORD SIN LEVERING AV FANGST I ~ ~ Ilandbrakt i Ilandbrakt hjemkommunen utenfor kommunen TOTALT Ant. Kvantum Verdi Ant. Kvantum Verdi Kvantum Verdi far- (tonn) (kr. far- (tonn) (kr. (tonn) (kr. tøy 1000) tøy 1000) 1000) ~ =-.,.,...- KILDE: Fiskeridirektoratet (foreløpig statistikk) 27

37 OVERSIKT OVER KVANTUMfVERDI AV FISKEFLATEN HJEMMEHØRENDE I KOMMUNENE FRØYA,HEMNE,HITRA OG SNILLFJORD SIN LEVERING AV FANGST FRA HELE DISTRIKTET [KR VERDI KVANTUM ANTALL DELTAKENDE FARTØY (I MILL. KR.) (TONN) BORTE HJEMME ---- ~ , , , , ,

38

39 5.1 FISKEBEDRIFTENE Tabell: Kommunevis fordeling av antall fiskebedrifter og produksjonsformer i distriktet KOMMUNE FRØYA HEMNE HITRA SNILLFJ TOTALT Fiske- mjfor- Fryseri Herme- Totalt mottak ed l ing Foredl. tikk antall ujfor- av opp- fabrikk anlegg ed l ing dr.fisk l - l - l 2 4 l

40

41 5.2 RAsTOFFSITUASJONEN/ILANDFØm' KVANTUM Kommunevis fordeling av total mengde ilandført råstoff/førstehandsverdi i 1995, 1996 og Tabell KOMMUNE Kvantum Verdi Kvantum Verdi Kvantum Verdi (tonn) (mill (tonn) (mill (tonn) (mill kr.) kr.) kr.) FRØYA , , ,5 HITRA , , ,8 HEMNE 98 0, , ,7 SNILLFJORD 4 0,04 5 0, TOTALT , , ,40 37,45 Tallene bygger på fiskeristatistikk som er utgitt av Fiskeridirektoratet. På de neste sidene er det gjengitt en kommunevis fordeling av total mengde ilandført råstoff/førstehandsverdi i 1997 fordelt på hovedgrupper av fiskeslag. 30

42 5.2 RAsTOFFSITUASJONEN/ILANDFØRT KVANTUM Hele rettlederdistriktet Total mengde ilandført råstoff/førstehandsverdi i 1997 fordelt på hovedgrupper av fiskeslag. Kilde: Fiskeridirektoratet l FISKESLAG li KVANTUM (tonn) FØRSTEHANDSVERDI l Torskeart.fisk 1668 kr Sildjbrisling 1569 kr Makrelljlodde 7 kr Skalldyr 1055 kr Annet 7 kr l TOTALT 50 il kr l Gj.sn. kg.pris 1997: kr. 4,83, 1996 : kr. 3,93 Endring:,_ kvantum gg_ Qris: 1997: Torskeart. fisk: tonn, kg.pris kr.6,87, kr. 6,04 Sild 1 brisling: " " " 1,73, 2,02 Makrelljlodde: 5 " " 5,43, 4,25 Skalldyr: " " " " 5,71, " 5,72 Annet: " " " " 5,59, " 3,99 Som det framgår i ovenstående oppstilling har det vært økning i gjennomsnittsprisen for de fleste grupperinger, unntatt sildjbrisling. Snittprisen på skalldyr ligger omtrent på samme nivå som i Det har vært nedgang i kvantum ilandført for alle fiskeslag unntatt skalldyr, som har økt med 182 tonn i forhold til

43 5.2.2 Frøya Kommune Mengde ilandført råstoff/førstehandsverdi i 1997 fordelt på hovedgrupper av fiskeslag. Tabell l FISKESLAG il KVANTUM( tonn) iiførstehandsverdii Tors kartet 1063 kr Sild/brisling - - Makrelljlodde 6 kr Skalldyr 571 kr Annet 559 kr i TOTALT il 2199 likr.l l 32

44 5.2.3 Hemne Kommune Mengde ilandført råstoff/førstehandsverdi i hovedgrupper av fiskeslag fordelt på Tabell l FISKESLAG KVANTUM(tonn)IIFØRSTEHANDSVERDII Torskartet 73 kr l Sild/brisling 18 kr Makrelljlodde - - Skalldyr 2 kr Annet 4 kr l TOTALT Hitra Kommune 98 li kr l Mengde ilandført råstoff/førstehandsverdi i 1997 fordelt på hovedgrupper av fiskeslag. Tabell l FISKESLAG KVANTUM(tonn)IIFØRSTEHANDSVERDII Torskartet 530 kr Sild/brisling 1551 kr Makrelljlodde l kr Skalldyr 480 kr Annet 148 kr l TOTALT 2710 llkr l Snillfjord Kommune Mengde ilandført råstoff/førstehandsverdi i hovedgrupper av fiskeslag 1997 fordelt på Tabell l FISKESLAG KVANTUM(tonn) IIFØRSTEHANDSVERDII Tors kartet 2 kr Skalldyr 2 " l TOTALT l 33

45 6- HA.VBRU.K 6. ~ MATFISK- OG SETTEFISKANLEGG Kommunevis fordeling av antall matfiskkonsesjoner samt konsesjonsvolum(i 1000 m3) i perioden : Tabell 6.~ :l l Kommune l ANTALL ANLEGG KONSESJONSVOWM Frøya Hitra Hemne; Snillfj. 4* 4* 8* 8* 48* 48* 72* Konsesjonsvolum er oppgitt i 1000 m3. *Tallene inkluderer ikke tildelte FOU-konsesjoner l Det har skjedd store endringer på eiersiden de siste par årene. Fra å være rundt 55 individuelle oppdrettere for noen år tilbake, er nå konsesjonene i rettlederdistriktet fordelt på langt færre eiere. Det er dessuten stor grad av vertikal integrasjon, der de større bedriftene har hånd om produksjonsleddet fra yngel til ferdig foredlet produkt. 34

46 Antall settefiskkonsesjoner og antall tillatt solgte settefisk i regionen fra 1983 og fram til i 1997: l FRØYA li HITRA li HEMNE li SNILLFJORD År Anl. Ant. Anl. Ant. Anl. Ant. Anl. Ant , , , , l , ,250 l 0,500 l 0, , , , , , , , , , , , , , , ,000* , , ,000* 2 1, , , ,000* 2 1, , , ,000* 2 1, , , ,500* 2 1, , , ,500* 2 1, , , ,500* 2 1, , , ,500* 2 1,500 l~ l 1,660 l 4 l 1,150 Il 2 1,500*fl 2 1,500 ~ * - Et settefiskanlegg i kommunen driver primært som genbank for kultivering av truede elver. 35

47 6.2.1 Produksjon og omsetning av oppdrettsfisk. Produksjon og omsetning av oppdrettsfisk i 1994, 1995, 1996 og 1997 fordelt kommunevis. Kilde: Mottatte statistikkskjema fra oppdretterne (etter lov 14. juni 1985) Ved omregning fra sløyd til rund fisk er benyttet følgende faktorer: sløydjrund vekt: 2,5 Ved omregning fra sløyd, hodekappet fisk er benyttet faktor 2,5 pluss 10 % tillegg for hodet. p R o D UK s J o N o M s E T N IN G KOMMUNE Laksjørret F======== ======= ====== ======= ======= ====== ======= ======= ===== FRØYA ,4 302,2 268,9 328,5 ~ITRA ,7 209,7 262,9 335,3 HEMNE/ ,9 82,4 63,7 50,8 SNILL- FJORD ~ ~ ~ ~um ,3 595,8 714,5 Produksjonen er oppgitt i tonn, millioner kroner. mens omsetningen er oppgitt i Totalt i distriktet hadde man i 1997 en økning på 4863 tonn i forhold til Omregnet i prosent blir dette 16,7 %. Endringen i forhold til 1996 fordelt på de enkelte kommuner: Frøya : tonn (+ 22,5 %) Hitra : " (+ 20,3 %) HemnejSnillfjord ~: ~6~9~8~---"--~(_-~2~1~,7~~%~) Totalt tonn (+ 16t7 %) 36

48 6.3 SKJELLDYRKING Interessen for dyrking av skjell, primært kamskjell, seg opp de siste par årene. har tatt Høsting av naturlige forekomster av skjell, kuskjell, hjerteskjell m.fl.) økende interesse for. skjell (kamskjell, o er også noe det er Det er gode naturlige skjellforekomster distriktet, spesielt kan nevnes områder utenfor (Froan- området). Forholdene ligger godt utvikle skjellsanking og dyrking av skjell på en levedyktig næring. i rettleder Hitra og Frøya tilrette for å bunnkultur til 6.4 OPPDRETT AV ANDRE ARTER Marine fisk. Oppdrett av marin fisk har til nå ikke utviklet seg til noen stor næring. Til tross for at en del tillatelser er gitt, er det få som driver aktivt. Det er oppdrett av innfanget torsk som dominerer på marinfisksida. Interessen omkring oppdrett av kveite har økt det siste året, noe som bl.a. skyldes økt tilgang på kveiteyngel. Det er foreligger også planer om prøveprosjekter for oppdrett av lysing. 37

49 7- ANN'EN' VIRKSOMHET 7.1 KYSTSONEPLANER Havbruksnæringen har vært i sterk utvikling de siste årene og har fortsatt behov for arealer. I tillegg har man hatt en vesentlig økning antall fritidsbåter og turisme i kystområdene. Dette har ført til økt konkurranse om utnyttelse av sjøarealene. Arealplanlegging for bruk av sjøområdene er nå derfor mer viktig enn noen gang. Det foreligger nå gjeldende kystsoneplaner for Frøya, Hitra og Snillfjord. Fiskerirettlederen har hatt en sentral rolle under utarbeidelse av disse Kystsoneplanen for Frøya. Kystsoneplanen for Frøya ble utført av den kommunale planleggeren med Frøya formannskap som planutvalg, og ble godkjent i Rulleringsarbeidet startet i 1997 og vil slutføres i løpet av Kystsoneplanen for Hitra Planen for Hitra ble godkjent i 1992, og står nå foran en rullering og oppjustering. Fiskerirettleder foretok sommeren 1995 en gjennomgang av grunnlagskartene. I samarbeid med fiskerinemnd og lokale fiskarlag gjorde man en prioritering og utvelgelse blant de allerede registrerte fiskeriinteresser, samt kartlegging av viktige krabbefelter og skjellområder. Disse registreringer skal legges til grunn ved rulleringen av gjeldende kystsoneplan som ble sluttført på slutten av Kystsoneplanen for Hemne I Hemne foreligger ingen plan for bruk av sjøområdene. I forbindelse med Lenka-prosjektet er det imidlertid kartlagt en del fiskeriinteresser. Disse kartene blir brukt ved behandling av sjørelaterte saker i kommunen Kystsoneplanen for Snillfjord Snillfjord kommune fikk godkjent arealplan for sjøområdene som en del av kommuneplanen i 1991, og er nå moden for rullering. 38

50 7.3 HAVNER Sett på bakgrunn av utviklingen i fiskeflåten skulle regionene forsåvidt være tilfredsstillende dekt med hensyn fiskerihavner. Det vil likevel alltid være et visst behov for fornyingjopprusting og vedlikehold. Oppdrettsnæringen har også etterhvert utviklet en anseelig flåte av foringsbåter og brønnbåter m.v. Sammen med den store økningen i antall fritidsbåter er det totale havnebehovet i kommunene ikke uvesentlig. Det er derfor viktig at kommunene nå utarbeider havneplaner, og at det blir laget detaljerte bruksplaner for de mest benyttete havnebassengene, for å unngå at det oppstår unødige brukerkonflikter. Det foregår nå en større havneutbygging på Frøya, i tilknytning til Hamarvik næringspark. Det benyttes tunnelmasser fra fastlandsutbyggingen til moloer og utfylling av industriområde. I havnen er det avsatt plass til fiskeflåten, som dekker dagens behov, samt ivartar en eventuell utvidelse av flåten. I Ansnes havn på Hitra planlegges utvidelse med ny molo, kai og evt. en del servicefunksjoner, for å imøtekomme behovet for havneplass for fiskere som anløper havna i forbindelse med levering av fisk og skalldyr til en større fiskeribedrift som har sitt tilhold her INFORMASJON TIL REISELIVSNÆRINGEN Kommuneledelsene i rettlederdistriktet har de siste årene hatt reiselivsnæring- og turisme som en av sine viktige satsingsområder, og spesielt i øykommunene Frøya og Hitra har det vært en merkbar økning i antall besøkende i vår- og sommerhalvåret. Tendensen går i retning av at vi i tillegg får stadig flere helårsturister. Fiskerirettlederen har i den forbindelse en informasjonsoppgave og føler ansvar for å medvirke til at turismen ikke kommer i konflikt med, eller blir til hinder for utøvelse og utvikling av fiske- og havbruksnæringen. Hitra kommune har utarbeidet et kart med informasjon på de mest aktuelle språk, om lover og regler for ferdsel og fiske. Disse selges til turister og andre interesserte. Dette er et godt tiltak som burde gjennomføres i flere kystkommuner. Våren 1997 ble lover og regler for fiske og ferdsel på sjøen på norsk, engelsk og tysk, sendt til alle i rettlederdistriktet som driver med utleievirksomhet og turisme samt til turistinformasjonene. Fiskerirettlederen ba om at oppslagene måtte fordeles med ett i hver boenhet, eller på et annet godt synlig sted. 39

51 B- KOMPETANSEOPPBYGGING 8.1 VIDEREGAENDE OPPLÆRING. Distriktet har et godt fiskerifaglig utdanningstilbud på videregående nivå. Skolen ligger på Frøya, og de fleste elevene kommer fra Frøya og de omkringliggende kystkommunene. Tabell 8.1 Antall elever skoleåret 1997j98 på fiskerirelaterte studieretn.jkurs Grunnkurs Naturbruk VK l Hotell Nær.midd.fag, Fiskeindustri VK l Naturbruk, Fiske og fangst VK 2 Fiskeskipper, nautisk VK l Mek. fag, skipsteknisk drift VK l Naturbruk, akvakultur elever 9 elever 6 elever 7 elever 5 elever 7 elever Tilsammen 45 elever 40

52