Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson.

Transkript

1

2 Tromsø Porten til Ishavet. Nord-Norges hovedstad, Nordens Paris, er noen av de betegnelser byen på nesten 70 0 nord har fått på grunn av sin karakter, aktivitetet og beliggenhet. Arkeologiske funn viser at det har bodd mennesker her i minst 9000 år. Fra en jevn økning i folketallet i første halvdel av dette århundret, begynte utviklingen å gå litt raskere i midten av 1950-årene. Bedre kommunikasjon og etableringen av landsdelens eget universitet har i vesentlig grad bidratt til denne positive utvikling. S I D E 2 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson. Privilegiene Tromsø fikk som kjøpstad i 1794, etter at kjøpmennene i Bergen og Trondheim hadde mistet sitt handelsmonopol i Nord-Norge, har hatt avgjørende betydning for Tromsøs utvikling. Ved siden av de trandisjonelle næringene handel og fiske og de mange administrative funksjoner byen ble tillagt fikk ishavnfangst, Pomorhandel og skipsbygging stor betydning for byens vekst på 1800-tallet. 1. januar 1964 ble daværende Tromsø kommune slått sammen med kommunene Tromsøysund, Hillesøys del av Kvaløya og Ullsfjord til nåværende Tromsø kommune. Med sine 2558 km 2 er Tromsø i dag landets største bykommune med betydelige variasjoner i fauna, natur og næringsliv. Etter sammenslåingen i 1964 har innbyggertallet vokst fra til i dag. En forventer befolkningsvekst også i årene fremover. Dette sammen med betydelige investeringsplaner i offentlig og privat sektor gir store utfordringer og muligheter for Tromsø, hovedstaden i nord.

3 Havbruksplan for Tromsø RÅDMANNEN Næringskontoret Utgiver: Næringskontoret Tromsø Kommune Sjøgt. 31/ Tromsø "Havbruksplan for Tromsø" Tel: Fax: "Havbruksplan for Tromsø" trekker opp hovedlinjene for utviklingen av havbruksnæringen. Planen klargjør hvilke mål, strategier og tiltak som bør legges til grunn for å sikre en optimal utvikling av havbruksnæringen. Denne planen er utarbeidet i et nært samarbeid med næringsaktørene, forskningsmiljøer og de offentlige fagmyndigheter. Det er lagt spesiell vekt på å samordne forslagene i denne planen med byutviklingsseksjonens arbeid med arealplanen for distriktene i Tromsø. Utgangspunktet har vært kommuneplanen og strategisk næringsplan for Tromsø Gjennom arbeidet med havbruksplanen er det etablert et godt samarbeide mellom næringen, forskningsmiljøer og offisielle fagmyndigheter. Det må være en felles oppgave å videreutvikle og forsterke denne samarbeidslinjen. Denne planen er således ikke bare en plan for Tromsø kommune. Dersom målene skal nås er det like viktig at planen også blir forpliktende for næringsliv, forsknings- og undervisnings-sektoren samt øvrig offentlig forvaltning. Kommunestyret slutter seg til forslaget til havbruksplan for Tromsø. Det etableres ett eller flere kommunale nærings- og industriområder i distriktet av Tromsø kommune der det legges til rette for landbasert oppdrett. Området bør primært brukes til oppdrett av marine arter som torsk, steinbit og kveite, men bør også være tilgjengelig for oppdrett av andre arter, som for eksempel laks. Det området, evt. disse områdene, må innarbeides i kommunens arealdel for distriktet. Tromsø kommunestyre vil understreke viktigheten av at konsesjoner som tildeles får lokalt eierskap, og at havbruk forblir en distriktsnæring. Tromsø kommunestyre ser det som et svært viktig distrikts- og næringspolitisk mål at det er lokalt eierskap i oppdrettsnæringa. Regjeringas forslag om å tildele laksekonsesjonene i den kommende runden gjennom auksjon er en stor trussel mot lokalt eierskap. Tromsø kommunestyre vil derfor protestere kraftig mot forslaget, og krever at regjeringa trekker det. H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø S I D E 3

4 S I D E 4 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø 1 FORUTSETNINGENE FOR NORSK OPP DRETTSNÆRING KORT HISTORIKK NORSKEKYSTEN 6 2 INTERNASJONALE RAMMEBETINGELSER MARKED FOR NORSK LAKS INTERNASJONALE REGULERINGER 9 3 NASJONALE RAMMEBETINGELSER FORVALTNING PRODUKSJONSREGULERING FISKEHELSE MILJØ AREALTILGANG INFRASTRUKTUR OG KOMMUNIKASJON KOMPETANSE OG UTDANNING 19 4 HAVBRUKSNÆRINGEN I TROMSØ NATURGITTE FORUTSETNINGER FOR OPPDRETT ANDRE FORHOLD OG INTERESSER MED BETYDNING FOR OPPDRETT LAKSENÆRINGEN I TROMSØ FISKESYKDOM AREALTILGANG OG LOKALITETSMODELLER KOMMUNAL FORVALTNING OPPDRETT AV MARINE ARTER STERKE SVAKE SIDER 37 5 VISJON OG HOVEDMÅL VISJON HOVEDMÅL 39 6 DELMÅL SIKRE FRAMTIDIG AREALTILGANG SAMT LØSE NÆRINGENS AKUTTE LOKALITETSPROBLEM SKAFFE NYE LAKSEKONSESJONER TIL TROMSØ VED FRAMTIDIGE KONSESJONSRUNDER ØKE BEARBEIDINGSGRAD OG VERDISKAPNING LOKALT I TILKNYTNING TIL ETABLERT LAKSENÆRING ØKE PRODUKSJONEN AV SETTEFISK I TROMSØ ETABLERING AV LØNNSOMT TORSKEOPPDRETT UTVIKLING AV KOMMERSIELT OPPDRETT AV ANDRE MARINE ARTER SOM SKJELL, KRÅKEBOLLER OG STEINBIT 42 7 STRATEGIER SAMARBEID OG ALLIANSER NÆRINGSPOLITISK MOBILISERING OG KOMMUNAL PÅVIRKNING REKRUTTERING / KOMPETANSEOPPBYGGING FORMIDLING AV KUNNSKAP INFRASTRUKTUR 45 8 HANDLINGSPLAN 46

5 Innledning Tromsø kommune skulle bli ledende innen oppdrett i Norge. Tromsø var på begynnelsen av åttitallet den største og viktigste oppdrettskommunen i fylket og hadde hele 8 av de 11 matfiskkonsesjoner for laks. Tyve år senere er 10 av 72 konsesjoner lokalisert i kommunen. Kommunen hadde utvilsomt gode forutsetninger for å bli en ledende oppdrettskommune i Norge med svært gode naturgitte forhold, utbygd infrastruktur, bioteknologibedrifter, sterkt forskingsmiljø, nasjonalt tyngdepunkt innen markedskunnskap i bedrifter, god kapitaltilgang samt nærhet til Nord-Norges største by. Av flere årsaker har man ikke klart å utnytte de gode forutsetningene Tromsø kommune har for oppdrett. Næringen har stagnert sammenlignet med resten av fylket og Norge. Oppdretterne har hevdet at en av de største flaskehalsene for oppdrettsnæringen i Tromsø er tilgang til de gode oppdrettslokalitetene, og at kommunen har vært lite opptatt av næringens problem. Regionale fiskeri- og veterinærmyndigheter har støttet denne beskrivelsen. Problemet ble synliggjort ved et akutt utbrudd av sykdom i Kaldfjorden i 1998 hvor Fylkesveterinærens innførte restriksjoner på smoltutsett. Dette skapte problemer for oppdretterne som midlertidig måtte flytte ut av kommunen for å få tilgang på lokaliteter. Fiskeridirektoratet Region Troms og Fylkesveterinæren sammenkalte oppdretterne og Tromsø kommune v/ næringskontoret til et møte for å belyse situasjonen å finne kortsiktige løsninger slik at oppdretterne kunne sette ut fisk. Etter initiativ og press fra oppdretterne ble saken behandlet i Tromsø formannskap den Formannskapet vedtok at det skulle utarbeides en strategiplan for havbruk med målsetting at Fremveksten av norsk havbruksnæring er temmelig unik i norsk næringsliv og kapittel 1 gir en kort beskrivelse av dette og hvilke forutsetninger som lå til grunn. Oppdrettsnæringen er relativt strengt regulert av myndighetene ut fra politiske målsetninger. Samtidig er utviklingen av næringen helt avhengig av andre sentrale rammebetingelser som marked, fiskehelse og arealressurser. Næringen griper også inn i forholdet til omkringliggende miljø og andre brukerinteresser. Kapittel 2 og 3 gir en gjennomgang av disse momentene. I kapittel 4 presenteres havbruksnæringen i Tromsø kommune. Det gis en presentasjon av forutsetningene og de lokale rammebetingelsene. Mulighetene og flaskehalsene beskrives og sist i kapitlet gis en oppsummering av de sterke og svake sidene for en framtidig utvikling og vekst av næringen. Norsk oppdrett består i all hovedsak av lakseproduksjon og vil gjøre det i mange år framover. Følgelig vektlegges dette. Det er imidlertid under utprøving flere andre arter som muligens kan ha et potensiale for framtiden. En del av disse behandles i kapittel 4.7. Visjon og målsetninger for utvikling av havbruksnæringen i kommunen presenteres i kapittel 5. og 6. I Kapittel 8. foreslås en handlingsplan for å nå de definerte målsetninger. Næringskontoret i Tromsø Kommune har vært prosjektansvarlig. Norfico Consult AS har bistått Næringskontoret i den praktiske gjennomføringen. Prosjektet er gjennomført med en stor grad av medvirkning fra næringsaktørene, kommunens byutviklingsseksjon, Fiskeridirektoratet Region Troms, Statens dyrehelsetilsyn, Fylkesmannens miljøvernavdeling, og forskningsmiljøer. H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø S I D E 5