ARS MELD l N G 19_.81-J

Transkript

1 FISKERI RETILED N JGS.. J EN ESTEN REGION IV, SØRfROMS o ARS MELD N G 19_.81J '. '.,.. '(.,,". r ' ' r, J

2 Innhod Kart over region IV, SørTroms. Rettedningstjenestens virksomhet og fungsjon 1.1 Kontoret 1.2. Personaet 1.3. Korrespondanse 1.4. Møtevirksomhet/viktigste prosjekter 1.5. Detagese i utvag, nemnder, råd og komiteer 1.6. Tjenestereiser utenfor rettedersonen 1.7 Fiskerinemndene 1.8. Møtevirksomhet i Fiskerinemndene 1.9. Saker i Fiskerinemndene.O.Administrative erfaringer med tjenesten. 2. Syssesettingen i fiskerinæringen 2.1. Fiskermanntaet 2.2. Foredingseddet 2.3. Oppdrettsnæringen 2.4. Virksomhet som er avedet av fiskerinæringen 2.5. Fiskerinæringens totae syssesetting 3. Fiskefåten, regionen totat og kommunevis 3.3. Konsesjoner, regionenen totat og kommunevis 4.1. oredingseddet, fiskeribedriftene 4.2 Råstoff, kvantumsutviking, produksjon 5. Fiskeoppdrett, Akvakutur Havbruk 5.1. Oppdrettsanegg og konsesjonsvoumm 6. Låne og finansieringskider 6.1. Statens Fiskarbank 7. Titakspaner/ti1taksideer 7.1. Titakspaner kommunevis og totat O

3 2 REGION IV, SØR TI OMS

4 3 Kapitte 1. Rettedningstjenestens virksomhet og fungsjon Kontoret. Fiskerikontoret betjener kommunene Bjarkøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord og Skånand, og hadde i medingsåret kontorokaer i Harstad Oppands Rutebis bgg på torvet i Harstad, (Fra 22,5,85, er kontort tifyttet nye, større og triveige okaer i Havnevesenets bygning, kai 1, dampskipskaien i Harstad.) 1,2, Personaet. Føgende faste stiinger er i medingsåret underagt Fiskerirettederkontoret re, IVSørTroms, Odd Listau, kontorassistent. Johan Thrane Hansen, fiskeriretteder, 1,3, Korrespondanse: Utenom kontortjenester ti fiskeres personige korrespondanse, viser inngående brevsjorna for medingsåret 661 motartte brev_. mens utgående brevsjorna viser 818 ekspedisjoner. 1,4, Møtevirksomhet/viktigste prosjekter, Utenom fikerirettederens kontordag i Hamnvik, Ibestad kommune hver fredag, har kontorets ansatte grunnet svak bemanning hatt ite aniedning ti møtevirksomhet utnom det rent forpiktende, Vedr, viktigste prosjekter er det innenfor regionen ikke foretatt nyetaberinger eer utvideser av større betydning i medingsåret, hverken på aneggseer fartøysiden, 1,5, Detagese i utvag, nemnder, råd og komiteer, Kontorassistent Odd Listau, Varamedem Harstad Havnestyre, Rettsvitne/domsmann i sjørettssaker, Trondenes Herredsrett, Styremedem Senja Laksestyre, Fiskerirettederen er styremedem i YtreRoøya Fiskarsamvirke, 1,6, Tjenestereiser utenfor rettedersonen, 8, 9,6 Årsmøte Troms Fiskarfykinti Tromsø, 10 14,10 Kurs for RIF ansatte i Geiranger, 6, 7,12 Etatsaming i regi av Fiskerisjefen i Tromsø,

5 4 Kapitte 1.. Fiskerinemndene, Fiskerinemndene i_ d enke te kommuner i regionen har i medingsåret hatt for: e. J, :r:mmnsetning. B jark øv kc:j m:,n. hedemner Sigvad J.r..cssr", Ed ar J ør ; c,;, s :.:', ''..'Lsoy. ' n. f orm. j.:=rk.jy. Kje 11 :Sidnc:: s, ' :>r JY. Jenny Ant JEsen,.e:J2f'Fer. Leif Pausen, Henry Pettersen, enes, Lorentz Grønning, Bjarkøy. Hjord is Jo hanne sen,.c3 ar køy. Lundenes T"' Q D.\.je tto..1. ettersen, Le øyvær. Gr_at8J11?;en korri1j11je;. U..eJL!.. emnir V 1ramedemmer Korn. Hoa1dcen,.. i r1.ta.n.3;sbotn, form. Ering Roacsen, Gratangsbotn. r.;ring L1.u1c b0r., 1 r.tane;sbotn, n. f. He id ar :3c!j ed :.'1.'J, Dagfinn J onsr:n, :';no]< Ii.:;yd.; ''t(f"'"'.i.,_: c... 'o,)...) ' ' E i. e shamn. ; <'t.'j.r.:.:vdshaugen... n,sbotn ''i.ka Hansen, Gratangsbotn. Stig Dinessen, Gratangsbotn. \ id::n Karoiussen,!.yra.nd.sh. I.. ikke Osen V år tun, (;. cat_ngsbotn. v n.t am P d emmer Inger 1.i?T1:;_sstr:::t, '"n.::;boen 9.f. Per 'issn,.l1.:ndc1es. Ih d ' () 1 G!., :::1 ' A.P''L vad Nar 1.. cuqc.:pn L '' _, ' I!:p.c. +"c..._....l., ).._" V 'v vein C' Johnsen, uorvk. Asbjørn Johansen Harstad. Oav 1 1artinsen, Harstad. 1ied1emmPr _:or H. Antona!n, Ls :ad, form. Oeif i:eantsen, i.:.r,1nyik, n.form, L1rvin fised, Jnt::enes. B'ri t j o.f rjrcut.e, H2rJnvik. Per '' rane, Hamn'.ri:. VarRmedemmer Eide Jensen, S.Rones, Hanvik. Nagne Arvesen, Engenes. Geir Eiseussen, Kråkrøhamn. 'Kar Eriksen, S.Rones, Hamnvik. H.anduf Johnsen, Hamnvik...

6 Kapitte 1.7, forts. 5., Y>væf jord kc) :: i'. J.'edemrner igfred ).i,.,,,!':.,.,.i p enes, form. Bendiks (; r.:y,.:"<,,...,nes. Ivar DO tr., ' ';"", '. :.' 1 i:::.r.j m d e r:ne r,. ). ' 1._\r. nde, J..ogen. T, u ol:j.n iegseund, Borkenes. J ah::n Kr. ij erg[u d, Borkc::ne s. r_;,:'i (J.d Ittnsen, Borkene o. ;,., i' )r):; py EcsnesvJ C... L.:, V '..j \.. e O I' V.J. d i.i 1 :..., :_ : :.:; :_, GJ.,nvf i for m. '. t) od,:j f..l i'.:> i. '. '. c...; ' n.. forj.. A t e Jh:. :,.:. :._., : J ; r ) 'jj:. 2I ans J:;.av.:.J..i, Gro...rf jord II:,)r... i ') J,(''.L.,1r,s,,, i.., Lv. '',_;, \.J ',' ' DVens:.. J er Her,., "..._.LI E. J s ey1 _L.... u,, o:r P J. 0"1"\ ri \. V _i. 1.., Jar t' J oh ann c: sen, 1 1 o vik CJ.av Poc1e2:'Gen, (; rovfjord. pitte !1?' ;:Jtevirksomhet og viktige saker i fiskerinemndene. Etterføgsnde tabo gir oversikt over møtevirksomhet i regionens f i s k r i n c:: r :: n d e r Anta møter og fiskerinemndssaker som ae menes å være viktige, er sarrtfi2!ign3t rned :2dingsåret 1983.,T 1 FISKERINEHNDA1 Anta sakor i..'nta St:1tens 0vrige r TILSMU.IEN r.hitnr Fisrarhn.n<. saker K o mm un e.. : 28 3 i;) r) :; i, i jj;: 9R '\ '>R t _i:_a:fcoy !J..TAI'!G0: J 22 1 H.ARSTAI _ _ 25 _g_4 As...!: J f j :! SKÅNLA;.; 2 3 O tti_l_!:5j\?e,i 1;\r t37=+=9::: ::::811==4==4=t135=j

7 6, Administrative erfaringer med tjenesten i beretningsåret. Generet kan en si at arbeidsmengden ved kontoret øker i omfang fra år ti år. Dette gjeder såve de administrative kontoroppgaver, som det panog titaksarbeide en er påagt å gjøre. Innføringen av de nye sosiae ordninger, utvidese av konsesjonsbestemmeser, samt den eksposive utviking i havbruksnæringen har tiført kontoret økt arbeidspress. Føgene av den økte arbeidsmengden bir i hovedsak at tiden ti yting av servise og infurmasjon bir sterkt begrenset. Dette ansees som bekageig ut fra hva som er fiskerirettedningstjenestens egentige intensjoner. Arbeidssituasjonen ved kontoret som stadig forverres, påegger kontorpersonaet meget ekstra arbeidstid både i hegene og på kvedstid. Utenom søknadsmassen ti Statens Fiskarbank, har saksbehandingen vært mangeartet' fra oppdrag fra vassverk, teeverket,kraftforsyning m.v. om utegging av edningsnett ved strandinje og i sjøen. Kystverket om havnerettede prosjekter og brubygging, samt oppdrag av forskjeig art fra Fiskeridirektoratet og Fiskeridepartementet. Fere henvendeser ti overordnet myndighet om en ny stiing ved kontoret, har ikke gitt resutat, sev om stiingen er gitt 1. prioritet hos Fiskerisjef/Fiskeristyret i Troms. Gjennom medingsåret har kontoret tisammen vært besøkt av 1396 personer med ønske om bistand ti saker av forskjeig art. Dette er 73 personer mer enn året før. Hamnvikkontoret har i medingsåret hatt besøk av 53 personer ti samme tjenester.

8 7 2.. KAPITTEL 2. Syssesettingen i fiskerinæringen FISKERMANNTALLET. Gjeder kun personer hjemmehørende i kommunene/region ført på hovedisten. Tabe 2.1. Fiskermanntaet: Fiskerne fordet på kommunene på bad A og B pr , samt gjennomsnittsader. KOMMUNE 19 ' Gj. sn. Gj.sn. B a d Tis. ader B a d ader Tis. A B A+ B A B A B A+ B A B BJARKØY ,3 GRATANGEN i , ,8 404 HARSTAD ,3 42, ,9 43,7 IBESTAD ,4 38, ,6 37,1 KVÆFJORD , ' 43, ,6 44,6 37,j SKÅNLAND ,8 40, , LREG. TQTAL 64,6 _Li_,3 "O j_ 66, o 41,7 Som det framgår av ovenstående og de to etterføgende tabeer, viser manntasførte fiskere en stigende tendens i samtige av reg. kommuner, dog mest på bad A, som mest kan skydeshonnørparagrafen'' $ 4.3. i de nye manntasforskriftene. Eers er aderssammensettingen omtrent ved ag. At gjennomsnittsader på bad B, fortsatt hoder seg på ca. 40 år ansees å være tifredsstiende, og bekrefter en viss nyrekrutering. Adersgjennomsnittet på bad A, som er stigende 3 forehoder seg ti overnevnte $ 4.3. At majoriteten av 8 registrerte fiskere, mest forefinnes i kommunene Harstad og.ibestad forehoder seg ti at stordeen av havgående fiskefartøyer er hjemmehørende her. Kommunene Bjarkøy og Kvæfjord har f.t. kun hver sitt fartøy over 35 fot. At manntasførte fiskere i regionen siste 2 årene synes svak, skydes i hovedsak saneringen av fiskermanntaet foretatt i 1982, og at kriteriene for opptak bir stadig strengere. At i at vi en stort sett si seg tifreds med gjedende forskrifter for opptak i fiskermanntaet.

9 3 o Tabei Fiskermanntaet: Fiskerne fordet på kommunene etter adersgruppe. Fiskerne fordet etter adersgruppe bad A KOMMUNE Ar TOTALT ?49 5?59 16? over år år år ar ar ar ' år 70 år 1983!! 4 O 15 i BJARKØY 1 GRATANGEN HARSTAD IBESTAD i KVÆFJORD t f ! i 1984j i j i 9 4 4_j 21 44" 1 i ' O L i ( SKANLAND 4 j_ : ' _: i 1198} J==== j_ REG. TOTAL '!. j i;]" Tabe Fiskermanntaet: Fiskerne fordet på kommunene etter adersgruppe. KOMMUNE BJARKØY! :;:::rne I forde:::: adersg;ur b:d B.. = 1519,2? ? ove: w år ar år år år ar år 70 ar _ J j =8 7.:_+=5::.+ i'4_z +,4,, 1983 : 7 6 GRATANGEN HARSTAD J : IBESTAD KVÆFJORD SKANLAND REG. TOTALT _1..::..98_3 4 1 _5_1 2_4 1 _3_0 2_ i ! 9! :117.9_ ' '

10 FOREDLINGSLEDDET. Tabe 2.2. Syssesettingen i foredingseddet. KOMMUNE AR HELTIDSANSATTE SESONGANSATTE ANTALL ARSVERK Bjarkøy Harstad IBESTAD Kvæfjord Menn Kvin Totat Menn Kvn Totat Menn Kvin Totat ner ner ner ' ca O O 20 O O ca ca ca O ca O ca ca ca 42 :=. REG. TOTALT ca ca. 232 Oppysningene i ovenstående tabe er den reee situasjon innenfor syssesettingen i foredingseddet, innhentet fra hver enket foredingsbedrift i regionen. Hvor vidt permisjons, sykefravær o.. er medregnet i bedriftenes oppgaver er ukjent. Sev om foredingsbedriftene i regionen makter å oppretthode rimeig fu produksjon, er det kjent at arbeidskraftsituasjonen ti tider er meget vanskeig, Særig ti bedriftene okaisert ti nærheten av Harstad sentrum. De mer periferie bedriftene som har oka arbeidskraft er bedre stiet, og har stor betydning for den okae bosetting. Vedr. ovenstående vi en gjerne bemerke de betydeige ringvirkninger regionens fiskeindustri tfører både okat og sentrat.

11 O 2.3: OPPDRETTSNÆRINGEN. Tabe _ysssettingen i o:epdrettsnæringen_ T, KOMMUNE ÅR HEI+.TIDSANSATTESES+ON_GANSATT_E ra_n_tai_._j_r_s_v_te_r_k, j_ Menn :!n Totat Menn :!n Totat Menn :;n Ttat +Bjark_Ø_Yt98 3r L_ ca. _ [_2_, 2 4 f ca = Gratangen _ 1 : ; Harstad 1 _ 1, 1 r="'1_ 198 = +=f=r=±:: : :;1 : i i 1 T+ r : : Ibestad r+r :, yj 7_, 1 1 s_lj 2 2_ c.:! t REG. T0:1b,h: f ], ca, 5_j =1 ;;= :_t+ : _;_j :!::=1.:. : t::j Oppysninger i ovenstående tabe er innhentet fra hvert enket oppdrettsanegg. I medingsåret hadde regionen 5 oppdrettsanegg for matfisk i drift, for samtige var konsesjonsvoum for aks/ørret 5000 kbm. 2 anegg for smot var kommet godt igang. Etter som en ser av tabeen er syssesettingen ved aneggene dobet fra året før. 2 senere tidete konsesjoner var i medingsåret ennu ikke kommet i produksjon. Hitti har matfiskproduksjonen aks/ørret ensidig vært omsatt ti ferskmarkedene, mens en er kjent med at fere konsesjonshavere forbereder vidreforeding av oppdrettsfisk, som igjen vi øke syssesettingen betydeig. Smotproduksjonen har rimeig jevn syssesetting med 2 3 personer pr. anegg. Den generet forventede store eksposjonen innenfor oppdrettsnæringen tar en foreøbig med avventene forbehod.

12 11 2. Kapitte 2. forts Virksomhet som er avedet av fiskerinæringen. Innenfor fiskeriene er regionen begunstiget med stor servisevirksomhet på ae pan, fra vanig småbåtservise ti oppdrag for de het store fiskefartøyer. En vi gjerne si det så sterkt, at når det gjeder asidig_fartøyservise er regionen den fremste i andsdeen. Som stikkord for sjørettet virksomhet kan nevnes: Sipp og mekaniske rksteder som Kaarbøs, Niesens, Mathiassens, som samtige er passert i Harstad, og har tiknytting ti andsdeens eneste byggeha for bygging av skipsskrog. Mekaniske verkstedene i Hamnvik og Grovfjord har god kapasitet for større fartøyer. Viksund Nor, på Rødskjær, Harstad arina, Mercur Industrier, Markussens metastøperi, samt auminiumsindustri på Borkenes er vekjente bedrifter for servise ti fiskerinæringen. Eektroniske firmaer med stor kompetanse og kapasitet for evering og servise ti fiskefåten er etabert på fere sentrae steder i regionen. Ett firma i Harstad everer og moterer garnredskaper av ae sag. Bøting av garn og ineredskaper foretas av de hest itt edre personer i regionen. Av notbøterier er et f.t. ingen etaberte. Lineegning er heer ite organisert, utenom et mindre anegg i Leirvåg, Bjarkøy kommune. At i at vi en si at andsiden i fiskerinæringen står godt rustet for et kommende oppsving i fiskeriene, mens fartøysiden generet er noe tibakesatt.

13 12 2. Kapitte 2. forts Fiskerinæringens totae syssesetting. Som kan sees av årsmedingens tabe 2.1.1, har regionen totat ca. 500 fiskere på bad B i fiskermantaet som forventes er fubeskjeftiget i fiske. Tabe 2.1.2, som viser t87 personer på bad A, forventes å være havbeskjeftiget i fiske, og kan derved betraktes som ca. 90 årsinntekter i for det meste hjemmefiske. En vi derfor antyde direkte arbeidspasser i fiske tisammen å være ca. 600 personer. I fg. tabe 2.2 og 2.3. er anta årsverk i foredingseddet og oppdrettsnæringen tisammen ca. 26o personer. Tar en så med Fiskeribadet, Feitsidfiskernes Sagsag, konsuentansatte i havbruk og fiskeri, samt fiskerirettederkontoret med tisammen ca. 40 hetidsansatte, er en kommet fram ti ca 900 fubeskjeftiget personer med nær tiknytting ti fiskeriene. Ringvirkningene for syssesetting med tiknytting ti fiskeriene er vanskeig måbar, men antaet ca. 300 personer menes å være et rimeig ansag. Når at i at ca personer i regionen direkte og indirekte tar sitt evebrød i fiske og fiskerirettet virksomhet, eydet ve bare verkstedindustrien, syssesetting i fiske kan sammenignes med.

14 Ant. fartøyer.. t3 OJ REGION IV SØRTROMS. tt w (1)..... Byggeår Lengde i H Status Avgang Tigang Status Før Etter pr.1.1. pr * 1... w... m O. O 6, 9 H ,.o... 9,9 H.! ' ,0 14,9 H o f !. o o Jver 30,0 H rotat , su w o. ro rt (1) 1J t; t::1 X' U CD t1 X' CD CD! tn ' U PJo rt rt C) (i). ti ::J 0:. j SJ w ('t!u...o \.0 0:). ) I 1985 vi denne koonnen få betegnesen

15 Ant. fartøyer BJARKØY KO!YWIUNE. Byggeå.r Lengde i H Status Avgang Tigang Status Før Etter pr.1.1. pr * 1.. L.J.. t1 A' f4 (!) {) t1 0,0.5,9 H ,,0 9,9 H t ' ' ,0 14,9 H o 1 9 ' 9 t 1 1 f ,9 H )ver JO,O H 1 1 i rotat S tr w C)..... nt w o f4 rt. ro 1' 3.. ro m (I).o tt'... (I PJ (t et CD Q. t1 :::; p.. 1'.;:::. A rt tu... '0. co ) I 1985 vi denne koonnen få betegnesen

16 GRATANGEN KOMMUNE. 8 PJ tr 'w.. Ant. fartøyer Byg_geår OI w o... rt Lengde i H Status Avgang Tigang Status Før Etter. CD pr.1.1. pr UO * vj '1, O \... :s:. t; 1::1 7>... J, 9 H () U t; ro CD.o th ' U PJo rt rt CD (D. 11 :J ',,o 9.9 H 1 o o 1 4, o 19 ' 9 t :"' ,9 11 )ver JO, O H J ro tat 54 8 ' C).. t1. m p,. 1' PJ U1 rt ru \..0 OJ ) I 1985 vi denne koonnen få betegnesen

17 .. Ant. fartøyer HARSTAD. Byggeår Lengde i H Status Avgang Tigang Status Før Etter pr.1.1. pr \ BO * (_,J.. :s:. DaO S,9 H. ' L.O 9,9 H Z ,0 14, ,9 N 8 2 o o )ver JO,O H c 5 f ? 2 ro tat t3!j ty w ro.. i'... w o. t' rt C) 1' ro t'1 1::1 X" t' ro U ti X' ('!) CD.Q th, U PJ rt rt C) ri). t'1 :: p.,. tj O'\ rt \.0 co ) I 1985 vi denne koonnen få betegnesen

18 i I BE ST AD. ' Ant. far.tøyer Byggeår Lenede i H Status Avgang Tigang Sto.tus Før Etter pr.1.1. pr q UO * ,0 5:9 H t,o 9.9 H 1 o. o, 4 9 f g ' o 1 9 ' 9 t o o } ,,C) Jver JO,O H _..... : ro tn t 86 ' t3 P O' rw C).. fj... n.t w o 14 rt. CD 1' LoJ ';) X" 14 C) {) t1 X' ro m.q tn 14 tj PJo rt rt ro ri). t1!:j Ox. 1'...) rt U \0 co. ) I 1985 vi denne koonnen få betegnesen

19 KV Æ F J O R O KOrr ift U N E. Byggeår Ant. fartøyer Lenede i H Status Avgang Tigang Status Før CD Etter pr.1.1. pr UO * vj 1 o.a 5,9 H L o 9.9 H ' ,0 14,9 N ,9 f.t J.1 Jver JO,O H 1_. 1 1 ro tat. 107 :] [r 8 PJ w. ro su o r rt. '"1 1:j A"... (i) {J) 1"1 A" co (D.o th U P, o rt rt CD Ci). 11 :=. co rt w \,.!) co ) I 1985 vi denne koonnen få btegnesen

20 SKÅfLANO.. Byggeår Ant. fn rtø y er Lengde i H Status Avgang Tigang Stntus Før Etter pr.1.1. pr O, O, 9 H t.o 9,9 N ,9 n o f o. o Jver JO,O H 1 f 1 1 rotat 1 _ P ' tr 1w ro.' w Ø o... rt. CD (.,J 3. ro X'... " t";j ([) U " (!) (!).Q n U PJo rt rt (!) ('D, t1 ::J. 1' P 1..0 rt AJ \O OJ o ) I 1985 vi denne koonnen få betegnesen

21 20 Tabe 3.3. Konsesjoer (fiskeritiatese Tabeen glr en oversikt over anta fartøyer med konsesjoner (fiskeritiateser) i reg. IV, SørTroms ved utgangen av beretningsire t. *) Rubrikken viser knnsesjonskornbinasjoner. Taene sier hvor mange fartøyer som har en sik konsesjonskombinasjon. **) Rubrikken viser hvor mange fartøyer i denne knnsesjonskategorien som har kun en konsesjon. Kommentarer: Etter som foranstående tabe 3.1 viser er det i medingsåret ubetydeige bevegeser i fiskefåten, hvor de feste fartøystørreser omtrent står ved ag. Ved sammenigning med tabeer i tidigere årsmedinger, vises at anta fartøyer totat fra 1981 ti 1982 hadde en økning på 20 fartøyer, vesentig i fartøystørresen under 12 meter. Fra denne tidsperiode og fram ti medingsåret står også denne fartøygruppen noenunde ved ag. Foranstående tabeer 3.2. viser den kommunevise fordeing for samtige av regionens 6 kommuner. Tendensen som nevnt i tabe 3.1. er stort sett den samme for kommunene enketvis. Untatt er Ibestad Kommune som har en vekst i fåten på 25 fartøyer fra 1981 og fram ti utgangen av medingsåret, også her vesentig i størresesgruppen under 12 meter. Tabeene 3.3. og taer sev sitt tydeige sprog, om at regionen er meget suteforet med konsesjoner, spesiet for reketrå og drivgarnsfiske etter aks...

22 Tabe Konsesjoner (fiskeritiateser) fordet kommunevis i reg. IV. A: BJARKØY KOMMUNE: Sidenot Sidenot 2 ** ' 1 B: GRATANGEN KOHMUNE: Reke Kom. Ring Side1Laks trå trå not not riv..&..:._, '. P, eketrå * C: HARSTAD KOMNUNE: IL c ± )m. trå f: g_g_ot * 1 :.denot **** : aks dr i& t"! i:::: ="" =:;j h: r ) u Torske Reke Ring Sidetrå trå not not driv ;;. L aks iodde = trå! sk<::trå 3 ** * Rek etrå t ,_ R1n gnot.._ i r * i denot t Lk s drivg_ L od de trå '* D: IBESTAD KOMMUNE: Torske Reke Lo trå trå tr Merknad: Et fartøy har TorP en kombinasjon av 3 typer :>ketrå * " k onsesjoner r1ngnot,., Reke trå reketrå og oddetrå. Lodd etrå ing not Sid ::not rf : 11 ** * ** _) f1 =J E: KVÆFJORD KCi\!:!1UNE: F: SKÅNLAND KOMMUNE: Ringnot i Sidenot Kom.trå Reketrå Ringnot Sidenot Ring Side Kom. not not trå i =+= 8 ** Reke Ring Sidetrå not not :r, ' *.. ' 2 **. &

23 4. Kapitte 4. Foredingseddet Fiskebedriftene. Tabe 4.1. Anta fiskebedrifter. Fiskemott. Fiskemott. Mottaksst. Mottak for Oje/me Annet KOMMUNE m/fietprod. m/konvensj. u/produksj. fored/prod. fabrikk (spesifisert) og fryseri produksjon av sid Bjarkøy Rekefabt. Gratangen Harstad 3 2 Ibestad Rekefabr. Kvæfjord 3 Skånand Totat i Regionen Tabeen som ovenfor kan sammeniges med anta og mottak også for de nærmeste foregående år.

24 Råstoff, kvantumsutviking, produksjon. Tabe 4.2. Iandført kvantum bunnfisk og skadyr (tonn rund vekt) og verdien av dette i 000 kr.) F I S K E S _L A G SKALLDYR KOMMUNE Ar Torsk Sei Hyse Lange/ Annet Tota Verdi Brosme BJARKØY HARSTAD IBESTAD KVÆFJORD SKANLAND ' Kv anturn ' ! 38 7 REGIONEN ' TOTALT Verdi " Tabe Iandført kvantum bunnfisk (tonn rund vekt) fordet på fiskeredskaper og anvendese. KOMMUNE BJARKØY HARSTAD År F I S K E R E D S K A P E R Garn/ Snur Juksa Not Trå Annet Fersk Frys Li11e rev ad A N V E N D E fsat IBESTAD KVÆFJORD SKÅNLAND REGIONEN TOTALT L S E Heng \ Annet

25 24 Tabe Iandført kvantum peagisk fisk (tonn rund vekt) og verdien av dette i 000 kr.) KOMMUNE BJARKØY HARSTAD IBESTAD KVÆFJORD SKÅNLAND. F I S K E S L A G Feit Vinter År Annet Tota Verdi Lodde Annet Tota sid sid , REGIONEN TOTALT Verdi :;1.:_j 44j _J Tabe Iandført kvantum peagisk fisk (tonn rund vekt) fordet på anvendese. ANVENDELSE AV SILD ANVENDELSE AV LODDE, KO:tfMUNE År Fersk Frys Sat Op12_m. Annet Fersk Frys Opprn. Annet BJARKØY HARSTAD IBESTAD KVÆFJORD SKÅNLAND L O REGIONEN TOTALT ! 477 O 51855

26 25 4. forts. Fiskeribedriftene. Kommentarer ti tabeene. Tabe 4.1. Denne tabeen som viser anta fiskeribedrifter kommunevis og totat, og anvendese produksjon, har den samme okaisering som tidigere nærmeste årene. Det er devis foretatt noe modernisering for tipassing ti markedene, mens produksjonskapasiteten stort sett står ved ag. Tabe 4.2. Tabeen viser iandført fangst, kommunevis og totat i regionen for 1983 og Taene sett under ett, betegner at kvantum fisk og reker omtrent står ved ag, sammenignet med året før. Taene for verdi av fangst er ikke innhentet for årene før Det mest fremtredene ved tabeen er at verdien for skadyr (reker) overstiger verdien av a annen fangst tisammen. Kvantum re<er er i a hovedsak tiført Boa Rekefabrikk i Ibestad kommune. Forhodstaet fangstverdi viser at reker består av ca. 60% av totae fangstverdi. Tabe Tabeen som viser iandført kvantum bunnfisk fordet på de forskjeige redskapstyper og anvendese produksjon, viser at totat har tråerne aene evert ca. havedeen av iandført fangst. Det vesentige av fangstene er benyttet ti fietproduksjon. Da det for tidigere år ikke er innhentet oppysningsta for kvantum fordet på fiskeredskaper og bare i iten grad for produksjonsanvendesefer taene for 1983 ite å sammenigne med. Tabe Tabeen som viser iandført kvantum fisk, kommunevis og totat for regionen, betegner at kvantum iandført sid er noenunde vedag for 1983 og Lodde derimot som viser sterk nedgang i kvantum, skydes betydeig nedskjæring av oddekvotene i medingsåret. Taene for fangstverdi er ikke innhentet i årene før Tabe Denne tabeen viser at anvendese produksjon for sid og odder indikerer at anvendese sid mest er gått ti sating og fietproduksjon, og at oddefangstene i hehet er gått ti oppmaing. 10 tonn sid ti oppmaing er utkast fra konsumproduksjon.

27 26 5. Kapitte 5. Fiskeoppdrett/Akvakutur Havbruk. Tabe 5.1. Oppdrettsanegg og konsesjonsvoum. Ant. mat Konsesjons Ant. sette Konsesjons Ant. skje KOMMUNE År fiskanegg voum tis. fiskanegg ta t:i.s. anegg _Kbm stk BJARKØY GRATANGEN HARSTAD IBESTAD KVÆFJORD SKÅNLAND REGIONEN TOTALT ø Tabe Produksjon av matfisk (tonn rund vekt) og settefisk (1.000 stk.) og verdien av dette i kr. P R O D U K S J O N V E R D I KOMMUNE År MATFISK SETTEFISK Skje MATFISK SETTEFISK Skje BJARKØY GRATANGEN HARSTAD IBESTAD KVÆFJORD SKÅNLAND Laks Ørret Laks Ørret Annet 'e Laks Ørret L.aks Ørret Annet* REGIONES TOTALT o

28 27 5. kapitte 5. Fiskeoppdrett/Akvakutur Havbruk. Kommentar ti tabeene. Tabe 5.1. Da samtige innvigede konsesjoner for fiskeoppdrett, innti medingsåret, er utbygget het eer devis, viser foranstående tabe 5.1. at innvigende myndigheter ikke har vært særig gavmid overfor SørTromsregionens 6 kommuner. F.eks. er Harstad kommune hitti ikke innviget en eneste oppdrettskonsesjon. Ved fu utbygging av samtige settefiskanegg, i fg. tabeen, ansees god dekning for smot ti regionens eksisterende matfiskanegg. Tabe Det er vert å egge merke ti at under beskjedne forhod i medingsåret, har matfisk aks øket med hee 82 tonn fra året før. Også det samme med verdien av matfisk aks som har øket fra mi. kr. ti ve 5,1 mi. kr. i samme tidsrom. Settefiskproduksjonen har øket med stk. og verdien av denne fra kr , i 1983 ti kr. 2,1 mi. kr. i Det er ett å forstå at oppdrett av smot og matfisk f.t. er meget atraktiv, og at søknadsmassen ved neste konsesjonstideing også for denne regionen vi bi overraskende stor.

29 6. Kapite 6. Låne og finansieringskider. r 6 1 S tat ens F is kar bank T a be 6 1 Oms økte og innvigede å n i S ta t_n? F is kar bank Zommune :..::':.a so}:nc.er i for Re ion! r ' :...L.. ro.. rn r ' t, 1._o i C',..(' Om o. k. _ or1 ::a,.,_ ; n(:1 J '"C.j..,..!.. u. _..: v... e , nu_._ k f.., r.li 1... _... r J, J..LJ.._... V,, r eu.,.:ar...._ s e S.1.:, ;_ :::..:e A, sa..løs :JeQr + mask. pen o v _. A...s. "Crc:. bruk oruk, ()...: i..:::. far"'. mask. _,ro. "_._, }!.,ra... t j:uask. 6J..!..v..;r r I I_L!i:ia:. 11 }... :i 1 1 RS':AD 1 3 2, j 5 1! ,... "_,, D, '. j_.:5 ' " 1 X :r: i! "" 4, 1 1 e 4 Q 6 O O O a. 3eøp Tis. 1 ':=[_ 1_ i!2::: :: = sii:.i :1\iD i i T Au L _2: = j _ =L! = j ±== 061 osi;:j rv co.i=rc J ::taj. inrrji::nin'"rcr i 1984 for o...,un!:) n'"'"r"\}.. : u st '"or' U'""".,...! 1Jur... rj.,... ' '"" te o.::::._ Iar J,'e.:.J..::....,_!':'IP :u..rl.. v "'j.... \.A.",_,...,}ro_....f""'r..... _._" "''' _._._...,'!:'_ ø "' "')...,......".._,; p J.. O..! V. u 0.'J I...:> _.._..?. å t 1. 1 :;jo. ;:::;) V '' :n.. mask. asr p:;no;:; 1 å +Y'>... ra 1 ur 8ru..\: torux im... sk ai.::; 1... f+ar ' s. 'a... "., m )._..,,r... _. a. '::...t... :.... ""' r! j " ' j,,:>, 1, ' r....".... V... J,,i = J... V J C'. _._ ' '..., 1 r r ' '. I...r.. ' IJ _.._"... \. '... ; 1 BJ AILXØY r. R_ ran EI. HARSri'A:J _ _2 IBE.SrAD 1 KVÆFJORD, IL. SXA:LA.:.::J o T A IJ T L,.. 1 _",,,..._ :. r. t 1 1 J q9._9 t_= , _1_ t 4.. f 2,2.0.SD o Q0' rp 11 j i L J L L.. _.. 3 L.. 9 5O OD O, t... r... H L L = (

30 E.. Søknac.Jsmass2 og innvigninoer av Statr:;ts Fiskurbank :5.:. Pegion "!:.'J, SørTroms. Tabe G.1.1. f Sc:n.,. Søkn. Søknads I N N V I L G E. T!nye bru : fart.!k ::;e i,:)eøp State:::1s Fiska:rb.:;.nk 1 D U F...!."' t Y'.:. ' " '1 t r '... c;;...l....'.. \._, J'1... ' j :nve.. b rt;..'...,r:or J..,... ;o c....,.,...,. 1A'!'1t '., ra..,.. "K to '..L L..;J.L V... J. d '.. i., f 3.; t. i \. :.., +['!j 1,,: =r= :c.,r,... 1: iy'{ j,. 1 t! : _.}J +t 1 r 1 w _j i \! 1ir:_gn; sn ::"?:_) j o....re:t? _j_ i..( ]1. jj J : j 1 c.oou 000, 1 j j 1!=i == ==1=== L =i i tr.i. 3;38; i. 21 =24_m_ _ ' r =r=r r =._1==1=== ===t====t== T= = 1? n_r. r rt L_, 1 1 _ r m B 8 o 3 5 o, '! f.jt16 7 E 1,! o o, under 9 m! , ' ij J,g=======j=======Ji;;!=;==========1====::==;;=;=============1====1======== Eøp

31 Statens Fiskarbank omsøkte og innvigede ån ti fartøyer. Kommunevis fordet. Tabe rkommune 1 Ato. 00cno.d.er for fartøyer..,,,..., f. sk nur o e 24 m Und. trå pe v.j_ Beøp tis..ere :art. 30m 30m m r +1+ t.bjarkøy.... +t GTPJ{GEN ooo,... HAHS I'AD _q.1. 4Q 0 '.':'" I3ES.::AD Q_Q_Q_,_: KV:ZFJORD.. ck,,r.,.j 1 'T,TD u.,t... J u, i LÅT I\IJVILGET Ko.mmune Anta innvigt for fartøyer! He cur[.over 18 Und. 3cøn trco. pe m Tis: r1.er ef_a_rt + 3JARKØY GRATAi!GEN.... _.... :L $.. JJJ_5_,.=" _I IARST.D J.. 76J ' IJEAD KV ÆJ.9.@. ;;,;;...;.._+ SKÅ.i.'ILAHD + LoT======;======;=========d======= 4 +,. ===i

32 31 6. Kapitte 2. forts. Statens Fiskarbak. Kommentarer ti tabeene. Etter som en ser av tabeene er innvesteringsysten utenom nyanskaffeser heer aber r og at rubrikken betaing av øsgjed er dominerende, indikerer fiskernes f.t. vanskeige ikviditetssituasjon. Det tisammen ånevoum i Statens Fiskarbank for 6 ]communer, med ennu betydeig fiskeriaktivitet er ti å ta å føe på.. m//. Taene Kr mi. som ånevourn, og Kr. 3".56SYSom innviget beøp, og at av 26 søknader, herav 10 om ikviditetsån, be 18 søknader.. innk. 7 ikvidetetsån innviget, forteer sev sitt tydeige sprog. Sammenigningstaene for 1983, var heru1odsvis Kr mi. og 2,650 rr. og at av 12 søknader be 11 innviget. For dette året var det kt.m 2 søknader ti ikvidetetsån som begge be innviget. Tabe Denne tabeen som viser sø]madsrnasse og innvigede beøp for anskaffese a"'! artøyer 1 nye og brukte, er søknadsvoum Kr mi. mens et beskjedent innviget beøp. og 2. prioritet tisammen er Kr , Samrnenignet med taene for 1983 er beøpene henhodsvis Kr mi. mens innviget beøp,. og 2. prioritet tisammen er Kr , og stønadsån Kr , Hvis utånene i Statens Fiskarbank som ovenfor er generet for samtige fiskeridistrikter, fors tåes håpøsheten for etaberingen i fiskeriene. Tabe Denne tabeen viser den kommunevise fordeing av søknader og innvigede ån i Statens Fiskarbank, hvor f.eks. bar.e Gratangen og Harstad er innviget småbeøp. Sammenigningstaene for 1983, viser et noe bedre innvigningsbeøp, der bare Kvæfjord og Gratangen er uten innviget beøp. I medhod av overnevnte ta og kommentar, kan det med sikkerhet kunne ses at regionens fiskere seier i en nedsitt og ite tidsmessig fiskefåte, hvor definansring ti anskaffese og modernisering av fartøyer fra Statens Fiskarbank er meget negativ.

33 32 7. Kapitte 7. Titakspaner/Titaksideer. Det kan siees generet at samtig 6 kommuner i region IV, SørTroms har sine spesiee ønsker/titaksideer innenfor fiskerinæringen, som f.eks.: A. Bjarkøy kommune. Bjarkøy kommune som b.a. kjemper for hamneanegg/moo på Sandsøy. Oppdrettsanegg for kveite i Krøttøy, og sist men ikke minst, oppdrettsanegg for smot, aks og ørret. B. Gratangen kommune. Gratangen kommune som ønsker å etabere mottaksstasjon for fisk. Det arbeides med anskaffese av havgående fiskefartøy utskifting ti nybygg for 2 edre fartøyer. Nyetaberinger av oppdrettsanegg er også i fokus. C. Harstad kommune. Harstad kommune som f.t har en stor de nedsitte fiskefartøy og devis nedsitte produksjonsanegg, har mange ønsker i denne retning. Hamnekjettinger på Aun og Kjøtta er et ferårig krav. Fuførese av hamneanegg og bygging av redskapshus for A/L Harstad Fiskerihamn er et av kravene. Dessuten er søknader om konsesjon for etabering av fiskeoppdrettsanegg sterkt inne i bidet. D. Ibestad kommune. Også i Ibestad kommune kjempes det fortvit for finansiering ti modernisering av en nedsitt fiskefåte. En søknad om ervervstiatese ti nybygg er innviget, men om finansiering er brakt i orden vites ikke. Grunnet vanskeigheter med å opparbeide seg marked for videreforedet sideprodukter, har Ibestad Sid A/S så store økonomiske probemer at det er fare for at driften av anegget må opphøre. Om så skjer er dette å betrakte som et stort nederag både for syssesettingen i kommunen og for fiskernes muighet for omsetning av fangst. Det er også i Ibestad kommune satt store forventninger ti konsesjoner innenfor oppdrettsnæringen.

34 33 E. Kvæfjord kommune. Innenfor fiskerisektoren er det hovedsakeig ringnotfartøyet "Nordbas",som ved fere anedninger har søkt Statens Fiskarbank om ånemider ti finansiering av ombygginger ti aternativt fiske med fartøyet. Men hitti er samtige søknader gitt avsag. Fiskebedriften på Mehus har søkt 'finansiering for utvidese og modernisering, spesiet for foreding av sideprodukter. Mottaksstasjon for fisk er i medingsåret etbert på Våtvo i Guesfjord. Kommunen arbeider f.t. med panegging av sentrat hamneanegg i tiknytning ti fergeforbindese med Godfjord. På oppdrettssektoren er det fere intersenter også i'kvæfjord kommune. F. Skånand kommune. I medingsåret er det heer ite med paneggingsaktiviteter innen fiskerisektoren i kommunen. Utenom Grovfjord, med ringnotfreketråfartøyet "Brødrene Nisen", virker kommunen stiestående i ordinært fiske. Kommunen har 2 fiskeoppdrettsanegg og settefiskanegg i drift. Et tredje oppdrettsanegg er under utbygging. Samtige anegg er okaisert ti Grovfjord. REGIONEN TOTALT. Med henvisning ti titakspaner/titaksideer kommunevis, er.det ett å forstå at finansiering er det het store probem for en positiv utviking i fiskerinæringen. Hamneutbyggingen synes å være stoppet opp grunnet mangende bevigninger. Sev beskjedne krav som utegging av hamnekjettinger kan ikke etterkommes. Det samme gjeder fiskefåten, hvor det er svært vanskeig å skaffe kapita ti fornyese. Det ser derfor nå ut som at investeringsysten i oppdrettsnæringen er det eneste positive i samtige kommuner i regionen.