SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN Fiskarmanntallet - Lyngen Fiskarmanntallet - Storfjord

Transkript

1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE. SIDE l. l. l. l. 2. l. 3. BESKRIVELSE AV KOMMUNENE/TJENESTEDISTRIKTET Lyngen kmmune Kåfjrd kmmune Strfjrd kmmune l l l l SAMMENDRAG Fiskefartøyer - Lyngen Fiskefartøyer - Kåfjrd Fiskefartøyer - Strfjrd Registrerte fiskere - Lyngen Registrerte fiskere - Kåfjrd Registrerte fiskere - Strfjrd Fiskeindustrien - Lyngen Fiskeindustrien - Kåfjrd kmmune Havbruksnæringen - Lyngen Havbruksnæringen - Kåfjrd l SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN Fiskarmanntallet - Lyngen Fiskarmanntallet - Kåfjrd Fiskarmanntallet - Strfjrd Sysselsettingen i fiskeindustrien Sysselsettingen i fiskeindustrien Sysselsettingen i havbruksnæringen Sysselsettingen i havbruksnæringen Lyngen Kåfjrd Lyngen Kåfjrd lo lo l FISKEFLATEN Fiskeflåten i Lyngen Fiskeflåten i Kåfjrd Fiskeflåten i Strfjrd l. FISKEINDUSTRIEN/FOREDLINGSLEDDET Fiskebedriftene i Lyngen. Bedriftstyper g beliggenhet 21 21

3 6. RASTOFFSITUASJONEN/ILANDFØRT KVANTUM 6.1. Råstff, prduksjn, kvantumsutvikling i Lyngen 6.2. Råstff, prduksjn, kvantumsutvikling i Kåfjrd Råstff, prduksjn, kvantumsutvikling i Strfjrd HAVBRUKSNÆRINGEN l. Oppdrettsvirksmheten - Lyngen Oppdrettsvirksmheten - Kåfjrd ANNEN VIRKSOMHET Fiskerihavner Fartøykvter - Lyngen Seifisket på Lyngenfjrden/Kåfjrden Reketrålfisket på Lyngenfjrden Observasjn av spekkhggere/springere Sammendrag/Sluttrd

4 SrRF:JRD l< 1\CMttNE

5 l. BESKRIVELSE AV KOMMUNENE/TJENESTEDISTRIKTET 1.1 LYNGEN KOMMUNE Kmmunens ttale innbyggertall er ca De største næringer er plastindustri, fiske/fiskeindustri g jrdbruk. Kmmunens største fiskeriaktivitet både på sjø- g landsiden, er i kmmunens ytterdistrikt (Nrdlenangen, Lenangsøyra g Kjsen). Fra sjøsiden, har kmmunen grenser til kmmunene Kåfjrd, Strfjrd, Skjervøy, Karlsøy, Nrdreisa g Trmsø. Lyngenhalvøya er mgitt av t stre fjrder, Lyngenfjrden g Ullsfjrden. Begge fjrdene er kjent fr rike fiskeressurser av ulike slag, gså reker. På fjrdene fregår det både reketrålfiske g knvensjnell fiske. Fiskeressursene i disse fjrdene er svært viktig fr hjemmeflåten, men gså av fiskere i de nærliggende mråder. Visse mråder av sjøarealene innenfr kmmunegrensen er helårsregulert fr reketrål, g dessuten er det tidsbegrenset reguleringer fr fiske med aktive redskaper i knvensjnell fiske. Kmmunen har 5 fiskeindustribedrifter, g tre av disse driver med rekeprduksjn. I tillegg har kmmunen 2 fartøyslipp mjverksted, 2 trålverksteder g et båtbyggeri/verksted KAFJORD KOMMUNE Kmmunens ttale inbyggertall er ca De største næringer er ffentlig, ssial g privat sektr med ca 40 %, jrdbruk, skgbruk, fiske/fangst med ca 17 %, g bygg/anlegg med ca 15 %. Kmbinasjnsnæring fiske/jrdbruk, men gså kmbinasjn fiske g sesngbetnt arbeid, var de viktigste inntektskilder i kmmunen før i tiden. Disse næringskmbinasjner er gått tilbake i løpet.av de siste 20 år, men ser ut til å få en viss ppsving igjen. Inntil i dag er det mange sm driver denne næringskmbinasjnen, selv m det kan by på endel vanskeligheter fr utøverne. Bygg- g anleggssiden er i stre trekk basert på (pendling), arbeid utenfr kmmunen. l

6 Kmmunens fiskeriaktivitet på sjøsiden er primært fjrdfiske med mindre fartøyer g åpne båter, men gså kmmunens 2-3 større fiskefartøyer driver havgående knvensjnell fiske g reketrålfiske. Fjrdfisket har i alle tider vært drevet i kmbinasjn med annen næring. Fra sjøsiden, grenser kmmunen til Lyngen g Nrdreisa. Kåfjrden er kjent fr å være rik på fiskeressurser av ulike fiskeslag. Fram til slutten av 1950 årene pågikk et strt sildefiske på fjrden m høsten g vinteren. Dette fisket tk slutt tidlig på 1960 tallet. Indre del av Kåfjrden er helårsregulert fr reketrålfiske, g dessuten er det tidsbegrenset reguleringer fr fiske med aktive redskaper i knvensjnell fiske. Kmmunen hadde inntil våren 1989 en fiskebedrift (knvensjnell) i Djupvik. Bedriften gikk knkurs, g det arbeides nå med å få igang virksmhet på nytt. Ellers er det pprettet mttaksstasjner, der fisken mttas g bringes til videre prduksjn. Bedriften Gamst i Rtsund (Nrdreisa kmmune) tk imt endel fiskeråstff fra Kåfjrd STORFJORD KOMMUNE Kmmunens innbyggertall pr er Det er ca 800 yrkesaktive i kmmunen. Av disse utgjør ffentlig virksmhet m.m. ca 650, handel, service g småindustri ca 290 g primærnæringene ca 120. Den prsentvise andel av arbeidsplassene er 60 % kvinner g 40 % menn. Kmmunens fiskeriaktivitet idag er fjrdfiske med sjarker g åpne småbåter. Det finns ingen fiskeindustri g rganisert fiskemttak i kmmunen. Strfjrd kmmune var en betydelig str fiskerikmmune i tidligere år, med mange større kystfiskefartøyer. Gradvis gikk næringen tilbake etterhvert sm den eldre generasjn av fiskere trappet ned g sluttet, g det har vært liten nyrekruttering. Fjrdfisket har vært en viktig næring i 2

7 kmbinasjn med annen virksmhet. Fra sjøsiden grenser kmmunen til Lyngen g Kåfjrd. Strfjrden er gså kjent fr å ha rike fiskeressurser. Hele fjrden innenfr kmmunegrensen er helårsstengt fr bruk av reketrål g delvis stengt fr bruk av andre aktive redskaper. 2. SAMMENDRAG 2.1 FISKEFARTØYER- LYNGEN Lyngens fartøystruktur er tredelt, med rekebåter fra 40 til 60 ft, kmbinasjnsbåter reketrål/trskefiske fra 40 til 60 ft g sjarker/små åpne båter under 40 ft. Av merkeregistrerte fiskebåter ttalt, utgjør småbåtene g sjarkene under 35 ft ca 83 % av ttalantallet på 152 fartøyer. Fartøyutviklingen fra 1980 til utgangen av 1992, viser fartøyer ver 60 ft er gått fra kmmunen pga. kndemnering, mv. Ved utgangen av 1992 var det 3 ver 60 ft i hele kmmunen. En tilvekst på ett ft, registrert i april Dette fartøyutviklingen har vært fra 1980 til nå. fartøy vis~r at ca 15 av salg, fartøyer ver 100 hvrdan Imidlertid skjedde det en viss økning på registering av små åpne båter i løpet av Dette har sin årsak i at båteierne frventet å kunne få fiske på felleskvten (trsk) i 1993 med disse båtene. Av ttalt 21 fartøyer ver 40 ft (12.19 m 1.1.), drev 7 fartøyer med reketrål g trskefiske på felleskvten. Disse fartøyene hadde ikke trskekvte. De øvrige fartøyer ver 40 ft har trskekvte, g drev hvedsaklig trskefiske med knvensjnelle redskaper g reketrålfiske. Ved utgangen av 1992 km ingen nye fartøyer med i fartøykvterdningen, da det ikke ble tildelt nyrekrutteringstillatelser. 3

8 En str del av fartøyene i mellmstørrelsen 40 til 60 ft er bygd i årene. Båtene er gdt vedlikehldt, g mange av de eldre fartøyene har gjennmgått mfattende mderniseringer senere. Når det gjelder frnyelse av fiskeflåten, ser det inntil videre ikke særlig lyst ut. De yngre fiskere med tanke på anskaffelse av eget fartøy får prblemer med å ppnå fullfinansiering. Egenkapitalkravet er skjerpet av bankene, g tilskuddsrdningene ser ut til å bli skåret ned. De eldre båteierne med nedbetalte eller nesten nedbetalte båter, vegrer seg til å pådra nye g stre låneinvesteringer, men drifter med sine fartøyer sålenge de er i gd stand. Fartøyeierne uten trskekvte g str gjeldsbelastning på fartøyet, hadde størst prblemer med å klare kapitalkstnadene på båtlån. 2.2 FISKEFARRTØYER - KAFJORD Av ttalantallet på 75 fartøyer, er l fartøy ver 40 ft. De øvrige består av små åpne båter g sjarker.åpne M/S "Synsrand" 90 ft, sm drev havrekefiske g trskefiske med autline, ble slgt i desember 1992 pga. tvangsauksjn. Fartøyet lå i pplag nesten hele året M/S "Plar Viking" 6 ft drev havrekefiske g ble slgt til utlandet i ktber Eierselsapet hadde tilhørighet i Trmsø. Strparten av småbåtflåten driver fjrdfiske, g mange av disse driver fjrdfisket i kmbinasjn med andre næringer. I 1992 hadde 7 fartøyer i kmmunen fartøykvte trsk. Fartøyutviklingen fra tallet g til i dag, har resultert i at 17 båter ver 40 ft med tilhørighet i kmmunen i løpet av tidsperiden, er blitt slgt eller gått fra kmmunen av and~e årsaker. 4

9 2.3 FISKEFARTØYER - STORFJORD Strfjrds flåtestruktur er svært ensidig, hvr samlige fartøyer er små åpne båter g sjarker. Kmmunen har ingen fartøyer ver 40 ft. Størsteparten av småbåtflåten driver fjrdfiske, g mange av disse driver fjrdfisket i kmbinasjn med andre næringer. I 1992 hadde 3 fartøyer i kmmunen fartøykvte trsk. 12 fartøyer ver 40 ft har hatt tilhørighet i kmmunen etter Samtlige fartøyer er slgt, kndemnert eller avhendet på annen måte. Det sier litt m hvrdan fartøystrukturen har endret seg etter 1970 tallet. Fr å kmme ajur med tidligere tiders flåtestruktur, ville behvet være strt fr nyinvesteringer. En viss interesse fr nyinvesteringer på større fiskefartøyer har frekmmet, men prsjektene er ikke blitt realisert. 2.4 REGISTRERTE FISKERE - LYNGEN KOMMUNE Nett antall fiskere både på blad B g A gikk ned i. frhld til Antallet på blad B g A gikk ned i nesten samtlige aldersgrupper. Hvedårsaken til den ~tre reduksjnen i antall registrerte fiskere ttalt, var svært mange strykninger under hvedrulleringen høsten Dette hadde sin årsak i skjerpede manntallsfrskrifter g ~n altfr lett gjennmgang under rulleringen året før. Ellers er det slik at endel fiskere pendler mellm fiskeri g annen virksmhet. De faller brt fra fiskarmanntallet g kmmer tilbake igjen etter en viss tid. Dette fenmen gjelder gså de andre kmmunene. Av 181 manntallsførte fiskere i kmmunen, tilhørte 69 % ytre Lyngen (Nrdlenangen, Sørlenangen g Lenangsøyra). Dette tilsier at tyngden i kmmunens fiskeriaktivitet ligger i ytre Lyngen. 5

10 2.5 REGISTRERTE FISKERE - KAFJORD KOMMUNE Nett antall fiskere på blad B gikk ne ned. Dette hadde sin årsak i at 5 persner ble strøket g 7 persner ble verflyttet til blad A etter rullering av manntallet høsten Når det gjelder blad A der det skjedde en viss økning, ble 7 persner strøket mens tilsvarende ble verført fra blad B i tillegg til nyinnmeldelser. Ttalt sett, var det heller en nedgang, sett i rekrutteringssammenheng. Sammensetningen i kmmunens fiskarmanntall skiller seg ut, sammenlignet med andre fiskerikmmuner, i g med at Blad A fiskere er i vertall. En av årsakene til dette, er bl.a. at mange driver kmbinasjnsnæringer jrdbruk/sesngarbeid/fiske, g disse ppfyller kriteriene fr å stå på blad A i fiskarmanntallet. 2.6 REGISTRERTE FISKERE - STORFJORD KOMMUNE Ut fra kntrets kildemateriale, ser man at ttal antall fiskere i kmmunen var 50 ved begynnelsen av Etter den tid har antallet vært nedadgående år fr år, men med visse svingninger. De tre siste år har antallet vært ca 20 registrerte fiskere, sm i g fr seg er et beskjedent tall sammenlignet med andre næringer i kmmunen. Ved utgangen av 1992 var antall fiskere ttalt 20, en nedgang med 2 på blad B g økning~på 2 på blad A. Her skjedde ingen endring ttalt fra fregående år. 2.7 FISKEEINDUSTRIEN- LYNGEN KOMMUNE Rekeprduksinen: I 1992 ble det ttalt prdusert 6998 tnn reker. Av ttalkvantumet prduserte Uniprawn Industrier A/S 4715 tnn. Bendix Olsen Eftf. A/S 2243 tnn, Lenangen Skallreker A/S 40 tnn g Simnsen Fisk 2 tnn. Sammenlignet med 1991 var det ttalt en økning på 982 tnn. Førstehåndsverdien på rekeprduksjnen utgjrde ttalt ca mill. kr., en økning på ca 20. mill kr. fra

11 Råstfftilgangen fra havrekeflåten var brukbar i 1992 sammenlignet med Imidlertid er knkurransen på salgsmarkedet med andre land sm prduserer reker hard. I tillegg var prisen på reka frhldsvis lav. Dette tilsier en svekkelse av bedriftenes verskudd. Rekeprduksjnen i bedriften Uniprawns Industrier, Nrdlenangen pågikk hele året, brtsett fra periden februar - april. I smmerferien pågikk prduksjnen med ett skift, ellers med de såkalte husmrskift. Rekeprduksjnen i bedriften Bendix Olsen Eftf. A/8, Lenangsøyra pågikk hele året unntatt januar da det var stpp i prduksjnen. Prduksjnen pågikk med ett fullt skift g ett skift med 80 %. Av prduksjnen, gikk 65 % til knsumprduksjn (direkte til frbruker). Lenangen Skallreker A/S prduserte i tnn ferskreker til en førstehåndsverdi på kr.1.28 mill. Bedriften hadde prblemer med å få tak i nk råstff fra fjrdrekefisket g de nære kystmråder. Dessuten var det strenge reguleringer i trålfisket sm påvirket kvantumet. Markedet var brukbar men kunne vært bedre. Lavere priser på reka i Skagerak g Sverige innvirket på markedet. Bedriften er under mstrukturering hvr andre interessenter har skutt inn aksjeandeler. Prduksjnsfrmen ved bedriften er ennå ikke klarlagt. Knvensjnell fiskeprduksjn: Kmmunens t knvensjnelle fiskebedrifter, Larsen Fisk A/S g Simnsen Fisk A/S prduserte ttalt 1004 tnn. Dette er 437 tnn mere enn i Bedriften Bendix Olsen Eftf. A/S ilandførte utenm reker, 60 tnn trsk g 160 tnn annen fisk herunder blåkvite. Størst kvantumsøkning mfattet trsk, men gså de øvrige fiskeslag unntatt sei. Prduksjnen av råstffet gikk vesentlig til fersk anvendelse g salting. Mesteparten av fiskeråstffet ble tatt med garn, line g trål. 7

12 Den frhldsvis betydelige kvantumsøkningen, spesielt på trsk, hadde sin årsak i at flere fartøyer km med i fartøykvterdningen. Tilgjengeligheten på trsk var dessuten gd i 1992 g fartøyene hadde ingen prblemer med å ta sine kvter. Den lkale kystflåten tilførte råstffet til bedriften Simnsen Fisk. Størst and~l av råstffet til bedriften Larsen Fisk, km fra trålflåten, dernest fra line g garnflåten. 2.8 FISKEINDUSTRIEN - KAFJORD KOMMUNE Kmmunen hadde ingen knvensjnelle fiskebedrifter i virksmhet i I løpet av året var det på gang etablering av en ny fiskebedrift, Nrdfisk Kåfjrd A/S. Bedriften er lkalisert til Djupvik på kmmunens eiendm. Prduksjnen vil primært bli tilvirking av lakseburgere. Hvis alt går i rden, vil bedriften gså ta imt hvitfisk. Fra g med september 1992 var kmmunen med sm medeier g bidr med midler vedr. finansieringen av bedriften. Bedriften vil få str betydning fr kmmunen, ikke minst når det gjelder mttaket av trsk m.m. sm har vært et betydelig prblem fr fiskerne i løpet av de siste år. Når det gjelder dette, avhenger alt av at kjøpergdkjenningen er intakt. 2.9 HAVBRUKSNÆRINGEN - LYNGEN KOMMUNE Lakseppdrett: Bedriftene Fagerlaks A/S g Svensby Fisk A/S slgte ttalt 438 tnn laks i 1992, en økning på 53 tnn fra fregående år. Når det gjelder driften av anleggene, virket alt nrmalt. Laksens ppvekstvilkår var bra, g det var ingen unrmal dødelighet i anleggene. Fremdeles gjenstår betydelige frdringer på salg av laks gjennm FOS sm tidligere gikk knkurs. Fagerlaks A/S vjgunnar Fagerbrg satte igang bygging av nytt slakteri/driftsbygning på Lyngseidet smmeren Bygget 8

13 er ppført i t etasjer, hvr slakteriet ligger i første etasje g pphldsrm/kntr m.v. i annen etasje. Bygget har tilknytning til hvedlakseanlegget på Lyngseidbukta, men skal gså benyttes når lakseslaktingen pågår fra avlastingsanleggene. Råbygget st ferdig innen utgangen av Sm kjent er ppdretterne pålagt av myndighetene å skille ut laksen av frskjellige årgang til egne lkaliteter. Dette byr på prblemer når det gjelder Fagerlaks A/S. Egnede ppdrettslkaliteter fra før er meget begrenset i mrådet. I tillegg ligger mrådet, der det er mulighet fr nyetablering, innenfr sikkerhetssne fr ppdrett av laks vedr. Skibtnvassdraget. Videre er andre egnede lkaliteter innenfr Frsvarets mråde g eiendm. Prblemet tas pp g kan frhåpentligvis løses i løpet av Settefisk: Lyngen Settefisk A/S prduserte g slgte ttalt stk. settefisk i 1992, en økning på stk. fra fregående år. Førstehåndsverdien var på kr.4.5 mill. Når det gjelder driften av anlegget, virket alt nrmalt. Laksens ppvekstvilkår var bra, g det var ingen unrmal dødelighet i anlegget. Anlegget leverer smlt frtrinnsvis til egne anlegg i Fiskgruppen HAVBRUKSNÆRINGEN- KAFJORD KOMMUNE Lakseppdrett: Bedriften Løkvll Fisk A/S slgte ttalt 385 tnn laks i 1992, en økning på 125 tnn fra fregående år. Når det gjelder driften av anlegget, virket alt nrmalt. Laksens ppvekstvilkår var bra, g det var ingen unrmal dødelighet i anlegget. Fremdeles gjenstår betydelige frdringer på salg av laks gjennm FOS sm gikk knkurs. Slakting av laksen fra anlegget Løkvll Fisk A/S, fregikk på 9

14 sanitærslakteriet Djupvik Fisk A/S. Ttalt ble det slaktet 980 tnn laks ved anlegget i 1992 til en førstehåndsverdi på kr.4.5 mill. Dette var 70 tnn mindre enn i Lakseppdrettsanlegget Kåfjrd Akva A/S ble smmeren 1992 vertatt av Kåfjrd Fisk A/S. Anlegget lå brakk de t siste år før vertagelsen. Settefisk: Gundersen Settefisk A/S prduserte i stk. settefisk g slgte til en førstehåndsverdi på kr.3.3 mill., en økning på fra fregående år. Etterspørsel g salg av settefisk var gd i Alt av settefisk ble slgt av det sm var mulig å selge. Salget skjedde vesentlig i Nrd-Trms g endel til Trmsømrådet. Settefiskens ppvekstvilkår på anlegget var gd, g det frekm ingen sykdm eller skader på anlegget. Utsiktene fr salg g prduksjn til neste år ser ut til brukbar. 3.0 SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN 3. l. FISKARMANNTALLET I LYNGEN Tabell 3.1. Fiskarmanntallet - utvikling de siste år. Kilde: Fiskarmanntallet (egen) Blad B Blad A Ttalt lo

15 Tabell Antall fiskere pr Frdelt etter aldersgrupper g kategri. Kilde: Fiskarmanntallet (egen). Alder Ov.L80 Ttalt Blad B Blad A 2 l Ttalt Gjennmsnittsalder fr fiskere på blad B er 38,87 år. Gjennmsnittsalder fr fiskere på blad A er 64,24 år. Tabell Antall fiskere pr Frdelt etter sted, kategri g gjennmsnittsalder. Kilde: Fiskarmanntallet (egen). BLAD B BLAD A Sted Ant. Gj.sn.a1der Ant. Gj.sn. alder Lyngseidet 17 38,82 år 5 60,40 år Nrdlenangen 83 37,82 år 20 63,10 år Lenangsøyra 12 44,08 år 64,73 år Svensby 2 34,50 år 5 60,80 år Kjsen 4 41,25 år 2 66,50 år Jægervatnet 2 51,00 år 3 73,67 år Karnes 3 38,00 år Kppangen 4 40,75 år 2 60,00 år Kval vik l 75,00 år Rttenvik 2 37,50 år 2 73,50 år Furuflaten l år Ttalt f87 år 51 64l24 år

16 3.2. FISKARMANNTALLET I KAFJORD Tabell 3.2. Fiskarmanntallet - utvikling de siste år. Kilde: Fiskarmanntallet (egen) Blad B Blad A Ttalt Tabell Antall fiskere pr Frdelt etter aldersgrupper g kategri. Kilde: Fiskarmanntallet (egen). Alder Ov.L80 Blad B l Blad A l Ttalt l l Ttalt Gjennmsnittsalder fr fiskere på blad B er 39,62 år. Gjennmsnittsalder fr fiskere på blad A er 54,08 år. Tabell 3.2.2Q Antall fiskere pr Frdelt etter sted, kategri g gjennmsnittsalder. Kilde: Fiskarmanntallet (egen). BLAD B BLAD A Sted Ant. Gj.sn.alder Ant. Gj.sn.alder Djupvik lo 62,80 år Nrmannvik 2 32,00 år 2 61,50 år Olderdalen 13 40,92 år 12 52,00 år Bjerkli/Brattland/ Langnesbukt 2 37,50 år 7 52,00 år Trll vik l 43,00 år 5 51,00 år Birtavarre 8 43,38 år 46,64 år Skardalen 5 57,00 år Samuelsberg 8 35,75 år 9 56,33 år Ttalt 34 39,62 år 61 54,08 år 12

17 FISKARMANNTALLET I STORFJORD Tabell 3.3. Fiskarmanntallet - utvikling de siste år. Kilde: Fiskarmanntallet (egen) Blad B Blad A 8 lo Ttalt Tabell Antall fiskere pr Frdelt etter aldersgrupper g kategri. Kilde: Fiskarmanntallet (egen). Alder Ov.L80 Ttalt Blad B Blad A 2 l 2 l 6 Ttalt l 20 Gjennmsnittsalder fr fiskere på blad B er 43,29 år. Gjennmsnittsalder fr fiskere på blad A er 52,67 år. Tabell Antall fiskere pr Frdelt etter sted, kategri g gjennmsnittsalder. Kilde: Fiskarmanntallet (egen). BLAD B BLAD A Sted Ant. Gj.sn.alder Ant. Gj. sn. alder Oteren 5 44,40 år 2 52,00 år Skibtn 4 39,50 år 3 49,67 år Rasteby l 43,00 år l 63,00 år Hatt eng 2 47,00 år Stubbeng l 51,00 år Streng l 38,00 år Ttalt 14 43,29 år 6 52,67 år 13

18 3.4. SYSSELSETTINGEN I FISKEINDUSTRIEN I LYNGEN KOMMUNE Tabell 3.4. Antall fastansatte/årsverk i fiskeindustrien ttalt. Kilde: Fiskebedriftene. Ledelse/ Prduksjn/ Prduksjn/ Arsverk/ Admistrasjn Kvinner Menn Ttalt SYSSELSETTINGEN I FISKEINDUSTRIEN I KAFJORD KOMMUNE Tabell 3.5. Antall fastansatte/årsverk i fiskeindustrien ttalt. Kilde: Kmmunen. Ledelse/ Prduksjn/ Prduksjn/ Arsverk/ Admistrasjn Kvinner Menn Ttalt ,0 16, ,5 7, SYSSELSETTINGEN I HAVBRUKSNÆRINGEN I LYNGEN KOMMUNE Tabell 3.6. Antall fastansatte/årsverk ttalt. Kilde: Oppdrettsbedriftene. Lakseppdrett Administrasjn/ Arsverk/ Fastansatte Ttalt Smltprduksjn Administrasjn/ Arsverk/ Fastansatte Ttalt ,0 3,5 2,0 5,0 4,3 7,0 5,0 8,0 5,0 5,5 5,0 5,5 2,0 2,0 2,0 2,5 14

19 3.7. SYSSELSETTINGEN I HAVBRUKSNÆRINGEN I KAFJORD KOMMUNE Tabell 3.7. Antall fastansatte/årsverk ttalt. Kilde: Oppdrettsbedriftene. Lakseppdrett Smltprduksjn Fast ansatte Arsverk Fast ansatte Arsverk ,5 2,5 4,6 4,0 5,5 13,5 15,0 2,0 4,0 4,0 4,0 2,0 4,5 4,5 4,5 4. FISKEFLATEN 4. l. FISKEFLATEN I LYNGEN KOMMUNE Tabell Antall fiskefartøyer pr g ver de siste år, frdelt etter størrelse. Kilde: Merkeregisteret Under 4.99 meter l l l l Ttalt Under 6.00 meter l Ttalt

20 Tabell Antall fiskefartøyer pr Frdelt etter alder g størrelse. Kilde: Merkeregisteret. Byggeår: Lengste lengde i meter: Under Tt l l l l l l l l l 5 Ttalt lo l 152 Tabell Antall fiskefartøyer pr Frdelt etter distrikt g størrelse. Kilde: Merkeregisteret. U/6.00 m 6.01/ / /19.99 Ov/20 Tt. Lyngseidet l 29 Nrdlenangen Svensby 7 4 Lenangsøyra l 18 Jægervatnet 3 l l 5 Kval vik Kppangen l l Kjsen Karnes l l Rttenvik l 2 3 Furuflaten l l Ttalt lo l

21 Tabell Knsesjner i fiskeflåten. Lddetråltillatelse: mjs "Kårstein" T-31-L Reketrålknsesjn: m/s "Havfisk" T-88-L Fartøykvter trsk båter ver 13 m lengste lengde: 13 Fartøykvter trsk båter under 13 m lengste lengde: 23 Tabell Til fiskeriøknmisk avdeling i Fiskeridirektratet. Fartøyer ver 13 meter. Beskjeftigelse Kilde: Eier av fartøyene. i uker 25 til Mindre Merke nr./båtnavn Kde eller mer 30 uker 25 uker enn T-3-L "Bent Willy" 006 X T-4-L "Sara Karin" 002 X T--L "Jhan Jr. 002 X T-31-L "Kårstein" 002 X T-53-L "Sigurd" 002 X T-69-L "Line Vibeke" 006 X T-71-L "Kvitvær" 006 X T-79-L "Perlen II" 006 X T-90-L "Vareng" 006 X T-5-L "Arvid Jhan" 006 X T-155-L "Jan Steinar" 006 X T-160-L "Stian Andre" 002 X T-187-L "Merkur" 002 X T-232-L "Mrgan" 002 X T-300-L "Heidi Vibeke" 004 X T-310-L "Lenangsværing" 004 X T-340-L "Junarøy" 004 X 17

22 4.2. FISKEFLATEN I KAFJORD KOMMUNE Tabell Antall fiskefartøyer pr g ver de siste år. Frdelt etter størrelse. Kilde: Merkeregisteret Under 4.99 meter l l l l l l l Ttalt Under 6.00 meter g ver Ttalt Tabell Antall fiskefartøyer pr Frdelt etter alder g størrelse. Kilde: Merkeregisteret. Byggeår: Lengste lengde i meter: Tt Ttalt l l

23 Tabell Antall fiskefartøyer pr Frdelt etter distrikt g størrelse. Kilde: Merkeregisteret. U/6.00 m 6.01/ / /19.99 Ov/25 Tat. Djupvik 8 3 Nrmannvik 2 2 Olderdalen Bjerkli/Brattland/ Langnesbukt 8 2 lo Trll vik 3 3 Birtavarre 6 4 l Skardalen 4 4 Samuelsberg 5 6 l 12 Ttalt Knsesjner i fiskeflåten. M/S "Plar Viking" fra Kåfjrd med reketrålknsesjn g vanlig trsketråltillatelse ble slgt til utlandet i ktber M/S "Synsrand" fra Kåfjrd med reketrålknsesjn ble slgt til vestlandet i desember Fartøykvter trsk båter ver 13 m lengste lengde: 2 Fartøykvter trsk båter under 13 m lengste lengde: 7 Tabell Til fiskeriøknmisk avdeling i Fiskeridirektratet. Fartøyer ver 13 meter. Beskjeftigelse i Kilde: Eier av fartøyene. G 30 uker 25 til Mindre enn Merke nr./båtnavn Kde eller mer 30 uker 25 uker T-2-KD "Stål is" 002 X T-4-KD "Synsrand" 006 Opplag nesten hele året 1992 T-228-KD "Plar Viking" 006 X 19

24 4. 3. FISKEFLATEN I STORFJORD KOMMUNE Tabell Antall fiskefartøyer pr g ver de siste år. Frdelt etter størrelse. Kilde: Merkeregisteret Under 4.99 meter l l l l l Ttalt l Under 6.00 meter Over 15 meter Ttalt Tabell Antall fiskefartøyer pr. 31.1~.92. Frdelt etter alder g størrelse. Kilde: Merkeregisteret. Byggeår: Lengste lengde i meter: Tt Ttalt l l l l l 7 l 3 4 l l l

25 Tabell Antall fiskefartøyer pr Frdelt etter distrikt g størrelse. Kilde: Merkeregisteret. UL6.00 m 6.01L9.99 lol Ll9.99 Ttalt Skibtn 3 4 l 8 Oteren 2 l 3 6 Hr snes l l Bens jrd l l Stubbeng Streng l l Ttalt Fartøykvte trsk båter under 13 m lengste lengde: 3 5. FISKEINDUSTRIEN/FOREDLINGSLEDDET 5.1. Fiskebedriftene i Lyngen. Bedriftstyper g beliggenhet. Uniprawn Industrier A/S (rekeprduksjn) Lenangen Skallreker A/S, Nrdlenangen (rekeprduksjn) Simnsen Fisk A/S, Nrdlenangen (knvensjnell) Bendix Olsen Eftf. A/S, Lenangsøyra (rekeprduksjn) Larsen Fisk A/S, Strsteinnes (knvensjnell) Kppangen (fiskemttak) 6. RASTOFFSITUASJONEN/ILANDFØRT KVANTUM 6.1. RASTOFF,PRODUKSJON, KVANTUMSUTVIKLING I LYNGEN KOMMUNE Tabell Prdusert kvantum fiskeråstff i 1992 g de siste år. Oppgitt i tnn. Kilde: Fiskebedriftene. Trsk Sei Hyse Uer Reker Annet ,0 47,0 105,0 23, , ,3 134,3 33,3 3, , ,0 77,0 27,0 1, , ~0 64,0 53,3 8, , ,0 30,0 126,0 19, ,0 21

26 Tabell Anvendelse av råstffet i 1992 g de siste år. Kilde: Fiskebedriftene. Trsk Sei Hyse Uer Annet Reker Fersk anv ,0 15,0 51,0 19,0 73,0 40 Fersk anv ,0 20,0 9,3 8,0 25,5 659 Fersk anv ,0 53,0 9,0 22, Fersk anv ,3 24,0 1,0 3,5 Fersk anv l0 Ol1 Oll 23l0 sl 109 Frysing ,0 74,0 160, Frysing ,0 44,0 3, Frysing ,0 6,0 18,0 1,0 15, Frysing ,0 32,3 3, Frysing l0 14l0 105l0 20l Salting ,0 15,0 1,0 23,0 Salting ,0 44,0 14,0 Salting ,0 18,0 14,0 Salting ,0 104,3 27,6 Salting l l Henging ,0 * Henging ,0 * Henging 1990 Henging ', Henging ,2 27l1 Ol2 Ol1 * Tørrfisk kjøpt g innhentet utenfr kmmunen. 22

27 Tabell Råstffet frdelt på redskaper i g de siste år. Kilde: Fiskebedriftene. Trsk Sei Hyse Uer Annet Reker Garn ,0,0 7,0 9,0 15,0 Garn ,0 7,0 5,0 2,0 6,0 Garn ,0 21,0 4,0 1,0 12,0 Garn ,0 31,0 l, O Garn l0 28l5 2l2 2l2 2l0 Line ,0 16,0 93,0 3,0 38,0 Line ,0 7,0 42,0 4,0 24,0 Line ,0 71,0 22,0 22,0 Line ,7 32,3 3,5 26,3 Line l0?lO 54l0 4l0 25l0 Juksa ,0 3,0 1,0 l, O Juksa ,0 1,0 Juksa ,0 l, O Juksa ,3 Juksa l Trål ,0 25,0 7,0 42,0 Trål ,0 7,0 6,3 2,0 9,5 Trål ,0 24,0 6,0 2,0 Trål ,0 Trål l0 lo lo 49l0 17l0 20l0 NtjSnvad ,0 Nt ,0 Nt 1990 Nt ,0 86,2 Nt 1988 Føring ,0 * O. Føring ,0 * Føring 1990 Føring ,0 Føring 1988 sl 27l0 OLS Reketrål Reketrål Reketrål Reketrål Reketrål

28 * Tørrfisk kjøpt g innhentet utenfr kmmunen. Tabell Selvtilvirket tørrfisk m.m. i kmmunen. Kvantum ppgitt i tnn. Kilde: Nrges Råfisklag Trsk Sei Hyse Brsme Diverse fisk Trskehder Ttalt 13,4,2 8,2 3,3 0,5 0,1 3,0 1,6 0,5 l, l 3l7 2l0 29l4 19l5 Merknader: Ved mregning til rund fisk (fersk), ville tørrfiskkvantumet ttalt i 1992 utgjøre ca 153 tnn. Verdien på tørrfisken ttalt er ppgitt til kr ,-. Ut fra vernevnte tall var det i 1992 en betydelig aktivitet blant fjrdfiskerne i kmmunen. Man må dessuten anta at endel fjrdfiskere slgte fisken til ferskanvendelse. Disse tall er følgelig ikke med i tørrfiskstatistikken RASTOFF,PRODUKSJON, KVANTUMSUTVIKLING I KAFJORD KOMMUNE Tabell Prdusert kvantum fiskeråstff i 1992 g de siste år. Oppgitt i tnn. Kilde: Nrges Råfisklag/Br. Gamst, Rtsund Trsk Sei Hyse Uer Annet ,7 47,7 48,2 40,2 167, ,0 40, ,0 (levert til bedriften Br. Gamst i Rtsund) ,0 (levert til bedriften Br. Gamst i Rtsund) 24

29 Tabell Anvendelse av råstffet i 1992 g de siste Kilde: Fiskebedriftene. år. Trsk Sei Hyse Uer Annet Fersk anv Fersk anv Fersk anv Fersk anv ,0 40,0 Fersk anv [9 48[2 40[2 99[7 Frysing 1992 Frysing 1991 Frysing 1990 Frysing 1989 Frysing [2 Salting 1992 Salting 1991 Salting 1990 Salting 1989 Salting 1988 Ol6 38[0 67[6 Henging 1992 (se egen tabell nedenfr) Henging 1991 ( Henging 1990 Henging ,0 Henging [7 " ) Tabell Råstffet frdelt på redskaper i 1992 g de siste år. Kilde: Fiskebedriftene. Trsk Sei Hyse Uer Annet:_ Garn 1992 (se kmmentarer etter tabellene) Garn 1991 Garn 1990 Garn ,0 Garn [2 40[2 30[0 25

30 Line 1992 Line 1991 Line 1990 Line ,0 Line l9 48l2 99l1 Trål 1992 Trål 1991 Trål 1990 Trål 1989 Trål l1 31l6 Tabell Selvtilvirket tørrfisk m.m. i kmmunen. Kvantum ppgitt i tnn. Kilde: Nrges Råfisklag * Trsk * Sei * Hyse * Brsme Diverse fisk * * Trskehder Ttalt 15,9 17,0 5,2 3,6 0,2 0,8 0,5 0,2 0,2 5l3 28l1 4l6 26l3 Kmmentarer vedr. selvtilvirket fisk: Fiskekvantumet med * tegn fran, er selvtilvirket tørrfisk ppgitt i tnn. Tallene er ppgitt av Nrges Råfisklag fr årene 1991 g Når det gjelder kvantum selvtilvirket trsk i 1992 på 15,9 tnn tørrfisk, utgjør dette 94 tnn trsk rund vekt. Tørrfiskkvantum på andre fiskeslag i 1992 utgjrde 6,6 tnn, sm igjen utgjør 39 tnn rund fisk (usløyd). Tørrfiskkvantumet ttalt utgjrde 22,5 tnn til en verdi av ca kr ,-. 26

31 Man tk utgangspunkt i merkeregisteret fr Kåfjrd. Av dette krn man fram til at ca 46 båter deltk i felleskvtefisket på Kåfjrden. Hvis dette tall stemte g samtlige båter fisket pp sine tilmålte kvter, ville dette utgjøre 203 tnn rund vekt. Det reelle kvantum i 1992 ppgitt av Råfisklaget, utgjrde 133 tnn rund vekt, en differanse på 70 tnn. Ut fra dette kan det tlkes slik at ikke alle merkeregistrerte båter (46) deltk i fisket, eller at endel båter ikke fisket pp hele sin felleskvte. Man må dessuten anta at endel fjrdfiskere slgte fangsten til fersk anvendelse. Disse tall er følgelig ikke med i tørrfiskstatistikken RASTOFF,PRODUKSJON, KVANTUMSUTVIKLING I STORFJORD KOMMUNE Tabell Selvtilvirket tørrfisk m.m. i kmmunene Kvantum ppgitt i tnn. Kilde: Nrges Råfisklag * Trsk 1,9 0,5 * Sei 3,4 * Brsme 0,2 * Trskehder 6 Ttalt Kmmentarer vedr. selvtilvirket fisk: Fiskekvanturnet med * tegn fran, er selvtilvirket tørrfisk ppgitt i tnn. Tallene er ppgitt av Nrges Råfisklag fr årene 1991 g Når det gjelder kvantum selvtilvirket trsk i 1992 på 1,9 tnn tørrfisk, utgjør dette tnn trsk rund vekt. Tørrfiskkvanturn på andre fiskeslag i 1992 utgjrde 3,4 tnn, sm igjen utgjør 20 tnn rund fisk (usløyd). Tørrfiskkvanturnet ttalt utgjrde 5,9 tnn til en verdi av ca kr ,-. 27

32 Ut fra vernevnte tall var det i 1992 en viss aktivitet blant fjrdfiskerne i kmmunen. Man må dessuten anta at endel fjrdfiskere slgte fisken til ferskanvendelse. Disse tall er følgelig ikke med i tørrfiskstatistikken. 7. HAVBRUKSNÆRINGEN 7.1. OPPDRETTSVIRKSOMHETEN I LYNGEN KOMMUNE Tabell Antall knsesjner/vlum i de ulike ppdrett. Kilde: Egen. Lakseknsesjner antall m3 vlum Settefisktillatelser antall l stk. Trskeppdrettill. antall m3 vlum Skalldyrppdrettill. antall l 4 dekar Tabell Anleggstyper g plasseringen av anleggene. Kilde: Egen. Fagerlaks A/S, Lyngseidet (lakseppdrett) Svensby Fisk A/S, Tyttebærvika (lakseppdrett) Lyngen Settefisk A/S, Tyttebærvika (settefiskanlegg) Kppangen Havbruk (trskeppdrett) Arsand Fisk A/S, Lyngseidet (trskeppdrett) Kjell Karlsen, Lenangsøyra (trskeppdrett) Jermund Jensen, Svensby (trskeppdrett) Artic Shell, Lyngseidet (skjellppdrett) Tabell 7. l. 3. Slgt kvantum laks g settefisk. Verdi ppgitt i mill. kr. Kilde: Oppdrettsbedriftene. Laks Verdi Settefisk Verdi tnn stk " 9, " " 10, " 3, " 14, " 4,5 28

33 7.2. OPPDRETTSVIRKSOMHETEN I KAFJORD KOMMUNE Tabell Antall knsesjner/vlum i de ulike ppdrett. Kilde: Egen. Lakseknsesjner antall m3 vlum Settefisktillatelser antall l stk. Røyeppdrettill. antall l 1000 m3 vlum Skalldyrppdrettill. antall l 4 dekar Tabell Anleggstyper g plasseringen av anleggene. Kilde: Egen. Løkvll Fisk A/S~ Samuelsberg Kåfjrd Akva A/S 1 Djupvik Gundersen Settefisk A/S~ Skardalen Samuelsberg Fiskeppdrett~ Samuelsberg Fiskeppdrett~ Djupvik Fisk A/S 1 Djupvik Samuelsberg Samuelsberg (lakseppdrett) (lakseppdrett) (settefiskanlegg) (røyeppdrett) (skjellppdrett) (lakseslakteri) Tabell Slgt kvantum laks g settefisk. Verdi ppgitt i mill. kr. Kilde: Oppdrettsbedriftene. Laks Verdi Settefisk Verdi tnn stk Djupvik Fisk A/S (sanitærslakteri) slaktet 980 tnn laks sm tilsvarte en førstehåndsverdi på kr.4.5 mill. 29

34 8. ANNEN VIRKSOMHET FISKERIHAVNER Opplisting av havnekrav registrert i 1991 på bakgrunn av befaringer med Trms Fylkeskmmune, plan- g næringsetaten, Fiskerisjefen i Trms g kmmunene: Ferdiggjøring av Nrdlenangen havn Bølgedemper/flyteml utenfr bedriften Lund i Nrdlenangen Legging av dekk på mlen i Lenangsøyra, g tiltak fr å få bukt med islegging på havnebassenget Frlengelse av mlen utenfr bedriften Larsen Fisk Bygging av kai g evnt. redskapshus fr fiskere på Lyngseidet Utbedring av mlen g bygging av flytebrygger i Djupvik havn Bygging av flytebrygger på Løkvll fiskerihavn, g nedlegging av bunnkjettinger på Samuelsberg havn. Bygging av havn ved Nallavupi utenfr Skibtn Utbygging av Skibtn havn Utbygging (ferdiggjøring) av Nrdlenangen havn ble påbegynt av Kystverket i siste kvartal De øvrige havnekrav fr Lyngen ble tatt pp til priritering av fiskerinemnda i august 1992, g versendt kmmunen. Kystverket bevilget ingen midl~r til havneprsjekter til Kåfjrd i Det var søkt m statlig tilskudd gjennm kmmunen til ~ Kystverket vedr. utbygging av havna på Løkvll. Tidligere søknad m tilskudd til Løkvllhavna ble ppretthldt fr Kmmunen frsktterte midler til nedlegging Løkvll pga. kngebesøket. av flytebrygge på havna i Smmeren 1992 ble det bygd g tatt i bruk ei flytebrygge ved allmenningskaia i Olderdalen. Prsjektet var ikke med i havnepririteringen, men ble bygd kmmunen g dugnadsinnsats. på dugnad med midler fra 30

35 FARTØYKVOTER - LYNGEN KOMMUNE Fregående år ble Lyngen kmmune tildelt nen nye fartøykvter trsk etter søknad jf. nyrekrutteringstillatelsene. Imidlertid nådde ikke alle søkere pp. Av disse sm fikk avslag var flere reketrålere. Påtrykket var strt fr å få de gjenstående fartøyer med i fartøykvterdningen til neste sesng. Høsten 1992 reiste en _delegasjn fra Lyngen kmmune v/rdføreren til Osl, fr å frhandle m fartøykvter til de gjenstående fartøyer. Fiskarlagene var gså engasjert i saken. Ved årsskiftet 1992/93 frelå ingen knkret resultat. Endel fartøyeiere med trskekvte ble enig seg imellm, m å frdele ne av deres kvte til de sm ikke hadde fartøykvte. Saken ble tatt pp med fiskerimyndighetene på sentralt hld, hvr gså saken fikk en betydelig mediappmerksmhet. SEIFISKET PA LYNGENFJORDEN/KAFJORDEN Sensmmer/høst pågikk et usedvanlig gdt seifiske på Lyngen- g Kåfjrden. Etterhvert sm det gde fisket ble kjent blant fiskerne, strømmet det til en anseelig str flåte seisnurpere, både større g mindre fartøyer. Det ble gjrt mange gde kast, der seien ble satt i lås inntil salg frelå. Lagringen av sei i pser skapte sterke reaksjner i lkalbeflkningen. Det ble hevdet at seien ble ødelagt pga. langt pphld i psene. I tillegg ble seisnurperne beskyldt fr å tømme fjrdene, slik at det ikke var fisk igjen til fjrdfiskerne g lkalbeflkningen. I den frbindelse skjedde det at seipser ble skåret i stykker. Seifisket g de knfliktene sm ppst, skapte str mediamtale lkalt g i fylket. 31

36 REKETRALFISKET PA LYNGENFJORDEN Reketrålfisket på Lyngenfjrden var stengt fra nyåret til mars pga. str yngelinnblanding. Trålingen startet pp igjen straks etter åpning av feltene. Fangstene var heller små de påfølgende uker, kun få kil reker etter mange timers tauing. Rekeprisen fr både kkt g fersk reke var lav, da det var str tilgang på reker sørpå. Mange fartøyer sm var ferdig med fartøykvten trsk, la m til rekefisket på Varanger. OBSERVASJON AV SPEKKHOGGERE/SPRINGERE I februar måned innkm infrmasjn m at det var bservert spekkhggere på Kåfjrden. Dyrene ble bservert i flkk g enkeltvis, g hadde pphldt seg på fjrden i flere dager. Det ble tatt kntakt med Fiskerisjefen g deretter sjøpattedyravdelingen i Fiskeridirektratet. Saken virket å være interessant. Man fikk pplyst at spekkhggerantallet i Tysfjrdmrådet var gått tilbake, g at dyrene sannsynligvis hadde beveget seg lengre nrd. Så vidt man kjenner til, er det heller sjelden at dyrene blir bservert i vårt dette mrådet. 32

37 SAMMENDRAG/SLUTTORD Håper med dette at årsmeldingen gir et brukbart versikt på utviklingen i fiskerinæringen i dette distrikt. Ser man på statistikkene gjennm de siste år, vil man se at antall fiskere år fr år har gått ne tilbake ttalt sett. Denne utviklingen kan frårsakes av flere frhld, men krt sagt er interessen g rekrutteringen til fiskeflåten liten. Her må gså legges til at det skjer en viss gjennmtrekk, slik at antall fiskere varierer år fr år. Reduksjn av antall fiskere/mannskap på båtene etter innføring av fartøykvterdningen kan gså være en medvirkende årsak i rekrutteringssammenhengen. På fartøysiden viser statistikken at antall mellmstre g større fartøyer er gått tilbake, mens antallet småbåter har økt. Utviklingen med at antall større fartøyer er gått tilbake har mange årsaker. Krt sagt nevnes at båter er slgt, kndemnert g avhendet pga. tvangsauksjn. I den frbindelse har nytilgang av fartøyer ikke ppveiet antall båter sm er gått fra kmmunen. Imidlertid har det vært interesse fr anskaffelse av nye g brukte båter, men endel prsjekter stppet pp pga, manglende finansiering g driftsgrunnlag. Råstfftilgangen til fiskebedriftene økte i 1992, spesielt trsk g hyse. Rekekvantumet hadde gså en markert økning. Arsak til råstfføkningen var gd tilgjengelighet på fisk samt at flere båter km med i fartøykvterdningen. Det var gså et brukbart havrekefiske fr de større rekefartøyene, men dårlig utbytte fr fjrd- g nærkystreketrål. Lyngseidet, 14. april r~-.+~~ Alfred L. Hansen fiskeri rettleder 33