A R S M E L U I N G FOR KOMMUNENE SKJERVØY, NORDREISA OG KVÆNANGEN

Transkript

1 l A R S M E L U I N G 1985 FOR KOMMUNENE SKJERVØY, NORDREISA OG KVÆNANGEN

2 KAPITEL 1 RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON. 1.1 Kntret. Fiskerikntret er i Raschbygningens 2. etasje, Strandv. 38 i Skjervøy sentrum mellm Skjervøyterminalen g Kåre Renø A/S. Kntret er inndelt i 3 rm på tilsammen 42,2 ~. Fiskerirettlederkntret brukes sm møterm av fiskerinemnda Persnalet. a. Fiskerirettleder.-- fast tilsatt fra /1 stil_:_ing b. Førstesekretær -fast tilsatt fra /1 sti~~ing c. Kntrassistent - fast tilsatt fra /3 stilling Fiskerirettleder Yngve Paulsen sa pp stillingen g sluttet ved fiskerikntret Kntrassistent Karin Hansen sa pp stillingen g sluttet ved fiskerikntret Begge stillingene ble utlyst ledig senere. Ny fiskeiirettleder ble innstilt m høsten samme år etter inkmmne søknader til Fiskerisjefen i Trms. Vedkmmende sm var innstilt nr. 1 sa i fra seg stillingen, g fiskerirettledestillingen ble værende ubesatt resten av året. Ny kntrassistent begynte i 2/3 stilling i ktber Krrespndanse ( brevjurnalen). I løpet av 1985 har fiskerikntret mttat 674 brev g sendt 739. I realiteten er antall utsendte brev høyere, da møteinnkallelser, prtkller til fiskerinemndene g brev i frbindelse med rullering av fiskarmanntallet blir registrert sm en frsendelse. Tidsskrifter, brsjyrer g visse typer åpne frsendelser er ikke ppført i brev jurnalen Møtevirksmhet/viktige prsjekter. Fiskerirettlederen sluttet 1.juni Undertegnede har ingen versikt i møtevirksmheten fram til nevnte dat sm fiskerirettlederen eventuelt deltk i. Dette gjelder

3 i kmmunene Skjervøy, Nrdreisa g Kvænangen. Undertegnede ( fungerende fiskerirettleder) deltk ikke i n e n m ø t e v i r k s m h e t f r a l.~ j u n i g r e s t e n a v å r e t utenm vanlige fiskerinemndsmøter. Dette gjelder i kmmunene Skjervøy, Nrdreisa g Kvænangen TJENESTEREISER UTENFOR RETTLEDERSONEN. Undertegnede har ingen versikt ver eventuelle tjenestereiser fiskerirettlederen deltk i fram til 1.juni Tjenestereiser etter 1.juni 1985: Møte i Narvik vedr. kurs i fiskeppdrett. Møte i Trmsø vedr. etatsamling hs Fiskerisjefen FISKERINEMNDENE I SKJERVØY, NORDREIS0 OG KVÆNANGEN 1.6.a.Fiskerinemnda i Skjervøy Frmann Nestfrmann Medlem Varamedlem Rasmus Nilsen, Verftsv. 10, 9180 Skjervøy Agnar Mikkelsen, Akkarvik 9192 Arnøyhamn. Karstein Henriksen, Fjellv. 2, 9180 Skjervøy. Knut Jhannessen, Simavåg, 9180 Skjervøy. Nils A. Jakbsen, Kirkegårdsv. 58, 9180 Skjervøy. Gerd M. Hansen, Bekkefaret 3a, 9180 Skjervøy. Paul Jørgensen, 9195 Arviksand. Tr Nygård, 9194 Lauksletta. Jhanne Flåten, Maursund, 9180 Skjervøy. Jarle Mllan, Mellmv. 3, 9180 Skjervøy. Leif Jhansen, Sev. Steff.v. 1, 9180 Skjervøy. Reidar Jhansen, Simavåg, 9180 Skjervøy. Jan Olsen, Mellmv. 9, 9180 Skjervøy. Nemnda er valgt av Skjervøy kmmunestyre fr periden Det var hldt suppleringsvalg fr ny nemndssammensetning da Reidar Nyvll flyttet fra kmmunen.

4 1.6.b. Fiskerinemnda i Nrdreisa. Frmann Peder Jhannessen, 9077 Rtsund. Nestfrmann Sigmund Jensen, 9078 Hamnes. M e d l e m O d d m u n d J h a n s e n., 9 O 86 S ø r k j s e n. Eivind Henriksen, Strvik, 9080 Strslett. Klaus Jensen, Klubbenes, 9080 Strslett. Varamedlem Gerg Pedersen, Ravelseidet, 9077 Rtsund. Klaus redersen, Strvik, 9080 Strvik. Ragnar Jhansen, 9078 Hamnes. Jhannes Wiik, 9080 Strslett. Kåre Pedersen, Bakkeby, 9087 Hamneidet. Lef Pedersen, 9080 Strslett. Ottar Gamst, 9077 Rtsund. Nemnda er valgt av Nrdreisa kmmunestyre fr periden Det er valgt 7 medlemmer istedet fr c. Fiskerinemnda i Kvænangen. Frmann Nestfrmann Medlem il Varamedlem Il Einar Haukland, 9092 Sørstraumen. Harald Sjøblm, 9184 Reinfjrd. Ole Isaksen, 9184 Spildra. Arvid Hansen, 9098 Jøkelfjrd. Birger Jhnsen, Badderen, 9092 Sørstraumen. Karin Jhansen, 9089 Jøkelfjrd. Reidar Isaksen, 9185 Spildra. Oliver Knutsen, 9090 Burfjrd. Arnld Sllund, 9098 Jøkelfjrd. Egil Andersen, 9092 Sørstraumen. Nemnda er valgt av Kvænangen kmmunestyre fr periden MØTEVIRKSOMHET I NEMNDENE. 1.7.a. Skjervøy fiskerinemnd. Det ble hldt 8 møter i løpet av 1985 i Skjervøy fiskerinemnd, tilsammen 122 saker til behandling. 128 referatsaker var inkludert i saksmengden. Ttal møtetid var 38,5 timer i Skjervøy fiskerinemnd.

5 1.7.b. Nrdreisa fiskerinemnd. Det ble hldt 5 møter i løpet av 1985 i Nrdreisa fiskerinemnd, tilsammen 41 saker til behandling. 72 referatsaker var inkludert i saksmengden. Ttal møtetid var 25,5 timer i Nrdreisa fiskerinemnd. 1.7.c. Kvænangen fiskerinemnd. Det ble hldt 7 møter i løpet av 1985 i Kvænangen fiskerinemnd, tilsammen 88 saker til behandling. 77 referatsaker var inkludert i saksmengden. Ttal møtetid var 28,5 timer i Kvænangen fiskerinemnd VIKTIGSTE FISKERINEMNDSSAKER 1.8.a. Skjervøy fiske~inemnd. Uttalte saker fra Skjervøy fiskarlag vedr. lykt på ytre ml g bensinfylling fra kai. Utarbeidet vedtekter fr kmmunens fiskerifnd. Uttalt sak fra Arviksand fiskarlag vedr. kai g bygging av redskapshus i Arviksand. Vedr. ppfølging av reguleringsplan fr Skjervøy indre havn. Vedr. frlengelse av inntaksledning fr sjøvann til bedriften Kåre Renø A/S. Vedr. knsesjnssøknader fra Skjervøy kmmune fr ppdrett av matfisk. Rullering/gjennmgåelse av fiskarmanntallet. Ankesaker vedr. fiskarmanntallet. Behandlet søknader vedr. fiskarman~tallet. Behandlet saker vedr. Garantikassen fr fiskere, m.v. Utenm nevnte saker behandlet fiskerinemnda frskjellige låne - DUF. g tilskttssøknader til Statens Fiskarbank g Behandlet søknader m eiendmsrett g tråltillatelser til fiskefartøyer.

6 1.S.b. Nrdreisa fiskerinemnd. Ankesaker vedr. fiskarmanntallet. Vedr. nedlegging av bunnkjetting i Hamneidet. Gjennmgåelse av merkeregisteret i kmmunen. Vedr. utskifting av bunnkjetting g pphaler. Utenm nevnte saker, behandlet fiskerinemnda frskjellige låne - g tilskttssøknader til Statens Fiskarbank g DUF. Behandlet saker vedr. Garantikassen fr fiskere, m.v c. Kvæna_ngen fiskerinemnd. Vedr. fiskemttaksstasjn i Seglvik. Behandlet saker vedr. Garantikassen fr fiskere. Behardlet saker vedr. fiskarmanntallet. Behandlet saker vedr. matfisk - g settefi2kppdrett. Vedr. egen fiskerirettleder fr Kvænangen. Vedr. industriutleiebygg i Jøkelfjrd. Vedr. fiskemttaksstasjner i Kvænangen. Utenm nevnte saker, behandlet fiskerinemnda frskjellige lån- g tilskttssøknader til Statens Fiskarbank. Tilsktts - g lånesøknader i kmmunens næringsfnd. Vedr. ppretting av tilsktt til ungdm sm etablerer seg sm fiskere. Vedr. nedlegging av bunnkjetting i Seglvik. Uttalelse vedr. diverse reguleringer i fisket. Vedr. framføring av vannverk i Badderen til fiskemttaksstasjn i Badderen.

7 KAPITEL 2. SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN. 2 1 Fiskarmanntallet pr , Tabell a Fiskarmanntallet i Skjervøy kmmune. Fiskere frdelt etter aldersgrupper g fiske sm eneyrke eller biyrke. Kilde: Fiskeridirektratet/fiskerirettlederkntret. Fiskere frdelt etter aldersgrupper Inndeling år ver 70 år Blad A ~6 AD 54 Blad B }O Ttal A - B ' :4 Ttalt ':1 1 3 ~-Z Tabell a. Fiskarmanntallet i Skjervøy kmmune. Ttal antall fiskere på blad A-8 sammenlignet med tidligere år. Kilde: Fiskeridirektratet/fiskerirettlederkntret. Kategri/årst Blad B Blad A Ttalt A+B Tabell a. Fiskarmanntallet i Skjervøy kmmune. Kretsvise frdeling av fiskere i Skjervøy kmmune. Kilde: Fiskeridirektratet/fiskerittttlederkntret. Krets/kategri Blad A 1985 Blad B 1985 Ttalt kretsvis 1985 Maur sund Vrterøyskagen 5 6 Uløybukt Nikkeby 5 16 Akkarvik Arnøyhamn Lauksletta Arviksand Skjervøy Ttalt A+B

8 Tabell b F iskarmanntallet i Nrdreisa kmmune. Fiskere frdelt etter aldersgrupper g fiske sm eneyrke eller biyrke. Kilde: Fiskerirettleder~?ntret Fiskere frdelt etter aldersgrupper. Inndeling år v. 70 Ttalt Blad A Blad B J.3.22 a Ttalt A+B ~3 5!2.6 2] A J 98 Tabell b Fiskarmanntallet i Nrdreisa kmmune Ttal antall fisk~re med tidligere år. på blad A + B sammenlignet Kilde; Fiskerirettlederkntret. Kategri/årst Blad B Blad A Ttalt A+B Tabell b Fiskarmanntallet i Nrdreisa kmmune. Kretsvis frdeling 'av fiskere i Nrdreisa kmmune. Kilde; Fiskerirettlederkntret. Krets/kategri Blad B 1985 Blad A 1985 Ttalt kretsvis Hamnes Rtsund Rtsundelv Bakkeby Hamneidet 1! Sørkjsen Strslett Strvik Straumfjrd 2 2 Oksfjrdhamn Ttalt A+B

9 Tabell c. Fiskarmanntallet i Kvænangen kmmune. Ttal antall fiskere på blad A + B sammenlignet med tidlig~re år. Kilde; Fiskerikntret. Inndeling år /70 Ttalt Blad A Blad A Ttal A+B Tabell c. Fiskarm3nntallet i Kvænangen kmmune. Ttal antall fiskere på blad A+B sammenlignet med tidligere år. Kilde; Fiskerirettlederkntret. Kategri/års Blad A 58 1v'B Blad B 82 Q~ Ttal A+B Tabell c Fiskarmanntallet i Kvænangen kmmune. Kilde; Kretsvis frdeling av fiskere i Kvænangen kmmune. Fiskerirettlederkntret Krets/kategri Blad A 1985 Blad B 1985 Ttalt Alte idet Burfjrd Jøkelfjrd Reinfjrd Seglvik Spildra Sørstraumen 20 24: 4-4 Valanhamn 4 4 Kjækan 1 1 Ttalt :0

10 Kmmentarer til tabellene- fiskarmanntallet i Skjervøy kmmune. Ttal antall fiskere i hele kmmunen økte med 3 sammenlignet med Likevel var det nedgang p~ 4 fiskere p~ blad B mens kategrien blad A økte med 7. Tendensene blant fiskerne n~r det gjelder ttal sysselsetting i 1985, var nenlunde likt de freg~ende ~r. Man kan si at stabiliteten fr fiskere p~ blad B er gjennmg~ende bra. Endel gjennmtrekk frekmmer i løpet av ~ret- men det gir ikke de stre utslag i den ttale sysselsettingen. Kategrien blad A frandrer seg ne mere - gså av naturlige årsak da majriteten er eldre fiskere. Hvedinntrykket i kmmunens fiskesysselsetting er at svingningen2 i størst gr~d inbefatter ungdm ell~r yngre fiskere. Ved sammenligning av kretsvis frdeling av fiskermanntallet mellm 1984 g 1985 både på blad B g A viser blad B en liten nedgang i alle kretser mens blad A v~ser det mtsatte. Kmmentarer til tabellene - kmmune. fiskarmanntallet i Nrdreisa Ttal antall fiskere i hele kmmunen økte med 3 sammenlignet med Likevel var det nedgang på 4 fiskere på blad B mens kategrien A økte med 7. Ved sammenligning av kretsvis frdeling av fiskarmanntallet mellm 1984 g 1985 b~de på blad B g A viser blad B en blanding av økning g minking i kretsene ttalt. Blad A viser derimt en liten økning i alle krets unntatt Sørkjsen g Oksfjrdhamn. Gjennmsnittsalderen blant fiskerne må sies å være nrmal - altså flest fiskere mellm år på blad B g flest fiskere ver 60 ~r p~ blad A.

11 Kmmmentarer til tabellene - fiskarmanntallet i Kvænangen. Ttal antall fiskere i hele kmmunen økte med 18 sammenlignet med ~~ Her er tendensen litt annen ved sammenligning med Skjervøy g Nrdreisa. På blad 8 økte antall fiskere med 8 g på blad A en økning med 10. Ved kretsvis sammenligning fra viser blad 8 økning i nen kretser g minking i andre kretser. Derimt er det litt økning i nesten alle kretser på blad A. Aldersmessig sammensetning av fiskere viser gså en viss frskjell fra Skjervøy g Nrdreisa. På blad 8 er flest fiskere jevnt frdelt fra 20 til ver 60 år. På blad A er flest fiskere ver 60 år likt tendens sm de andre kmmunene. KAPITEL 3. FISKEFLATEN Tabell 3.1.a. Merkeregisteret pr i Skjervøy kmmune. Ttal antall merkeregistrerte fiskefartøyer i kmmunen sammeniianet~med tidligere år. 8åtstørrelsene er ppgitt i lengste lengde meter. Kilde; Fiskerirettlederkntret. 8åtstr./årstall u 6 m m m m m m Ov.- 30 m Ttalt

12 T a b e a M e r k e r e g i s t e r e t p r i S k j e r v ø y k m rr. 'J n e. Kretsvis frdeling av antall merkeregistrerte fiskefartøyer i Skjervøy kmmune. Båtstørrelsene er ppgitt i l~ngste lengde meter. Kilde ; Fiskerirettlederkntret. Krets/båtstr. u 6 m 6-9 m 9-12 m m 18-24m 24-30m O. 30m Maursund 6 Vrterøyskagen 14 Uløybukt 18 Nikkeby 18 Akkarvik 12 Arnøyhamn 18 Lauksletta 22 Arviksand 22 Skjervøy Ttalt Tabell a Merkeregisteret pr i Skjervøy kmmune. Krets vis frdeling fartøyer i Skjervøy tidligere år. av antall kmmune Kilde; Fiskerirettlederkntret. merkeregistrerte fiskesammenlignet med Krets/årstall Maur sund Vrterøyskagen Uløybukt Nikkeby Akkarvik Arnøyhamn Lauksletta Arviksand Skjervøy Ttalt

13 Kmmentarer til merkeregisteret i Skjervøy. Antall merkeregistrerte fartøyer ttalt er redusert med 6 fra f reg åen de år. 28 f i s k e fart ø y er ' V ar slettet fr a m e r k e reg isteret g 21 fiskefartøyer ble registrert i løpet av året. Av slettede fiskefartøyer var 7 ver 40 ft. Av nyregistrerte fiskefartøyer var 4 ver 40 ft. På bakgrunn av fartøystatistikken ttalt i 1985 med alle endringene fretatt i løpet av ~ret, ser man at fartøygruppen mellm 30 til 40 ft har øket ne. Denne tendensen viser at interessen fr investering i sjark i denne størrelsen har vært merkbar. Fartøygruppen ver 40 ft (kystfiskeflåten) er derimt redusert ne. Denne tendensen gjenspeiler seg i de vanskeligheter fartøygruppen sliter med av ulike faktrer. Fartøygruppen ver 24 m (ca 78 ft) er uendret. I denne fartøygruppe~ tilhører 3 ferskfisk- g frysetråle~e g et kystfisl<efartøy. Når det gjelder mindre båter under 30 ft, er denne gruppen gså redusert i frhld til fregående år. Størst endring (nedgang) gjelder åpne båter under 20 ft. Reginalt er fartøyendringene skjedd fr det ~este på Skjervøy g mindre endringer i distriktene rundt. Tabell 3.1.b. Merkeregisteret pr i Nrdreisa kmmune. Ttal antall merkeregistrerte fiskefartøyer i kmmunen sammenlignet med tidligere år. Båtstørrelsene er ppgitt i lengste lengde meter. Kilde; Fiskerikntret. Båtstr./årstall u 6m m m m m m Ov. 30 m Ttalt

14 Tabell 3.1, 1. b. Merkeregistrerte pr. 3l i Nrdreisa kmmune. Kretsvis frdeling av antall merkeregistrerte fiskefartøyer i NDrdreisa kmmune. Båtstørrelsen er ppgitt i lengste lengde meter. Kilde; Fiskerirettlederkntret. Krets/Båtstr. Hamnnes ~tsund Rtsundelv Bakke by Hamneidet Søi'kjsen Strslett SJc.rvik Straumfjrd Oksfjrdhamn Ttalt u-6m 6-9m 9-12m 12-18m 18-24m 24-30m Ov.30m Tabell b. Merkeregisteret pr i Nrdreisa kmmune. Kretsvis frdeling av merkeregistrerte fiskefartøyer i Nrdreisa kmmune sammenlignet med tidligere år. Kilde; Fiskerirettlederkntret. Krets/årst. Hamnnes Rtsund Rtsundelv Bakkeby Hamneidet Sørkjsen Strslett Strvik Straumfjrd Oksfjrdhamn Ttalt

15 Kmmentarer til merkeregisteret i Nrdreisa kmmune. Antall merkeregistrerte fiskefartøyer ttalt er redusert mbd 10 fra freg~ende ~r. 18 fiskefartøyer var i løpet av ~ret slettet fra merkeregisteret g 8 fiskefartøyer ble registrert. Av slettede fartøyer var 4 ver 40 ft g ingen nyregistrerte var ver 40 ft. Fartøystatistikken ttalt, viser nedgang fr alle fartøystørrelser utenm de mellm ft sm er økt litt. Tendensen i Nrdreisa kmmune vedr. merkeregistrerte fiskefartøyer er nenlunde likt Skjervøy. Sjarkantallet i en viss størrelse øker ne, mens de større fartøyer frsvinner fra merkeregisteret. T av fartøyene ver 40 ft er kndemnert, de t største ver 40 ft er slgt fra kmmunen. Nedgang i antall merk2registrerte fiskefartøy under 6 m (~pne b~ter) har delvis sam~enheng med rullering av merkeregisteret. Det viste seg at mange fartøy st ppført i merkeregisteret etter at b~ten var slgt, brukt sm fritidsb~t eller at eieren var falt brt. Etter at merkeregisteret i Nrdreisa ble vertatt av fiskerirettlederkntret smmeren 1985, har man systematisert registeret etter hvert slik at registeret blir mere realistisk g versiktlig. Tabell 3.1.c. Merkeregisteret pr i Kvænangen kmmune. Ttal antall merkeregistrerte fiskefartøyer i kmmunen sammenlignet med tidligere ~r. B~tstørrelsene er ppgitt i lengste lengde meter. Kilde; Merkelvens tilsynsmann i Kvænangen. B~tstr./~rstall u - 6 m m m m m m v. 30 m Ttalt

16 T a b e l l c. M e r k e r _e g i s t e r e t p r i ~-Y æ n a n g e n k m u n e. Kretsvis frdeling av antall merkeregistrerte fiskefartøyer i Kvænangen kmmune. Båtstørrelsene er ppgitt i len~ste lengde meter. Kilde: Merkelvens tilsynsmann i Kvænangen. Krets./båtstr. Alteidet Badderen Burfjrd Jøkelfjrd Kjækan Reinfjrd Seglvik Spildra Skrpa Sørstraumen Valanhamn Ttalt u/6m 6-9 m 9-12 m m Ov. 18 m Ttalt Kmmentarer til merkeregisteret i Kvænangen kmmune. Antall merkeregistrerte fiskefartøyer ttalt er økt med 8 fra fregående år. Økningen skjedde i fartøykategrien 6-12 m. Det skjedde ingen endring ttalt fr båtstatistikken under 6 m. Av fartøygruppen mellm m, ble antallet redusert med ett fartøy. De distriktsvise endringer viser en psitiv tendens. Kun ett distrikt ( Alteidet) har ttalt nedgang i båtantallet. Båtantallet i de øvrige distrikt har økt eller er uendret. Ut fra båtstatistikken ttalt i 1985, ser man at investeringslysten fr sjark mellm ft er merkbar i Kvænangen kmmune.

17 3.3 KONSESJONER I FISKET FOR KOMMUNENE. Tabell 3.3.a. Oversikt ver knsesjner i ulike fiskerier i Skjervøy g Nr~reisa kmmuner. Kilde; Statistikk fra Fiskerisjefen i Trms. Ferskfisktrålere ver 200 BRT Ringnt Ldde/klmule fjrivgarn M/S Kågøy',' M/S Kågsund',' M/S Skjervøyfisk. M/S Sverdrupsn, M/S Meilandstind, M/S Alfredsn, M/S Svein Rger. M/S Meilandstind. M/S Sverdrupsn, M/SMeilandstind, Ml S S v e i n R g e r,,vj l S J a m J r. M/K Laila T-40-S, M/K Gevinst T-313-S. Nrdreisa kmmune: Reketrålknsesjn Reketrålknsesjn M/S Plarkyst. Småtrålknsesjn: M/K Janne Marie. Ldde/klmule Drivgarn M/K Banken. M/B Liten Jr. T-73-N, M/BLaksen T-29-N, M/B Dansketind T-84-N, M/K Lyra T-4-N. Kmmentarer: M/S Svein Rger T-6-S innehaver av reketrålknsesjn/lddeklmule, ble slgt fra kmmunen g slettet fra merkeregisteret i nvember Fartøyet ble registrert g kjøpt fra Kvænangen kmmune i M/S Plarkyst T-232-N, innehaver av reketrålknsesjn ble slgt fra kmmunen g fylket g slettet fra merkeregisteret i august Fartøyet ble registrert g kjøpt fra Møre i M/KLyra T-4-N, innehaver av drivgarnsknsesjn etter laks ble kndemnert g slettet fra merkeregisteret i nvember I 1985 var det ingen fiskefartøy i Kvænangen kmm~ne med knsesjn i fisket. Knsesjnsbildet fr de større fiskefartøyer i kmmunene Skjervøy, Nrdreisa g Kvænangen må ansees å ha en negativ tendens. Særlig fr Skjervøy sm er en betydelig fiskerikmmune i regine~, hvr det Fra før av er Få større kyst - g havgående fiskefartøy med knsesjner i fisket. Når slike fartøy blir ~lgt Fra--kmmu~en g inge~ fartøy erstattcis, er det l høyeste grad en Aegativ utvikling. Fr det første er tapte knsesjner svært vanskelig å erstatte.

18 Dette avhenger av myndighetenes plitikk g ressurssituasjner i de ulike fiskerier. En annen faktr kan gså være hld~ing blant fiskere når det gjelder satsing g større.investeringer til nye kystfiskefartøy. Til en viss grad er denne hldningen frståelig slik fiskeriene de seneste år har vært, både hva angjelder fangstmengde g likviditetssituasjn fr fartøyeierne. Dersm ressurssituasjnen i fiskeriene snur i en psitiv retning g fredlingskapasiteten på land fremdeles er på tpp, vil det bli vanskelig på krt sikt fr ptensielle knsesjnssøkere å kmme igang med ny~t fartøyprsjekt umiddelbart. 4. KAPITEL FOREDLINGSL~DDET Tabell 4.1.a. Antall g type fiskeindustribedrifter i Skjervøy kmmune. ~id~r5fgre?tings- ~rr~ebs~r.lftle Rekefabrikker Mttaksanlegg ls e e rl er ls. e e rl er Fintr A/S Leinebø & Larsen Kåre Ren ø A/S Arnøyhamn Skarbruket A/S O.Brchmann Leinebø & Larsen Nreksprt A/S Tabell 4.1.b. Antall type fiskeindustribedrifter i Kvænangen. Knvensjnelle fiskebedrifter Kr. Lysø, Jøkelfjrd Il Reinfjrd Mttaksanlegg Seglvik Tabell 4.1.c. Antall g type fiskeindustribedrifter i Nrdreisa. Knvensjnelle fiskebedrifter Kr. Lysø A/S, Klubbenes Ottar Gamst, Rtsund Jhs. H. Giæver, Hamnnes Mttaksanlegg Sørkjsen

19 Kmmentarer: Bedriften Nreksprt A/S i Uløybukt km igang med prduksjn i mars - 85 etter kjøpet. O. Kløvnes var tidligere eier ~v bedriften sm var i drift i lang tid. Den ny.e eier startet pp gradvis g hadde ved slutten av ~ret en ttal prduksjn p~ 270 tnn. Av prduksjnen gikk 160 tnn til salting, 0 tnn til fersk anvendelse. Av tmtalkvantumet ble 140 tn~ tatt med garn, 0 tnn med juksa, 10 tnn med line g 10 tn~ med tr~l. Det finnes ingen permanente lineegnesentraler i nen av kmmun2ne. Likevel kan det være frekmm2t at bedrift~ g fiskefartøy har inng~tt egneavtale g derm2d kalles det lineegnesentral. En har ikke eksakt versikt ver eventuelle avtaler g har ikke disse med. Mttaksstasjnen i Arnøyh3mn ble tatt i bruk vinteren N~r det gjelder fiskebedriftene i Kvænangen kmmune, nevnes at Lars Sletten A/S ble vertatt av Kr. Lysø A/S i men prduksjnen km først igang. i juli. Etter vertagelsen g fram til slutten av ~ret_ble det prdusert/ilandført 318,5 tnn. Av kvantumet g1kk 204,5 tnn til salting, 2 tnn til frysing g 2 tnn til fersk anvendelse. 86,5 tnn ble tatt med garn, 100 tnn med line, 20 tnn med juksa g 2 tnn med andre redskap. Bedriften sysselsatte 15 p~ heltid. 4.2 RASTOFF, PRODUKSJON OG KVANTUMSUTVIKLING Tabell 4.2.a. Ttal ilandført kvantum fisker~stff frdelt p~ fiskeslag i Skjervøy kmmune (hele tnn). Kilde; Fiskeridirektratet. F i s k e s l a g l ~ r s t.~; Trsk Sei Hyse Steinbit Bl~kveite Brsme/lange Uer Reker (4.370)* Annet Ttalt

20 Tabell a. Ttal ilandført kvantum fiskeråstff frdelt på redskap i Skjervøy kmmune (hele tnn). Kilde; Fiskeridirektratet. Redskap/årst Garn Line Juksa Nt Trål Snurrevad R e ke t r å l ( O ) An c~, e ~ Ttalt Tabell a. Ttal ilandført kvantum fiskeråstff i Skjervøy kmmune frdelt på anvendelse.. (hele Kilde: Fiskeridirektratet. tnn). Fiskeslag/anv. Trsk Sei Hyse Steinbit Blåkveite Brsme/lange Uer Reker Annet Ttalt Fersk Frysing Salting Henging Ttalt Kmmentarer: Ilandført g prdusert kvantum fiskeråstff ttalt fr alle fiskeslag sammenlignet med 1984 økte ne, unntatt uer. Ser man på redskapsanvendelsen, skjedde det en kraftig økning på fangstmengde tatt på juksa g dessuten på snurrevad hvr kvantumet ellers var liten. Med de øvrige redskapsanvendelser skjedde det en nedgang. Når det gjelder råstffanvendelsen, skjedde det en betydelig

21 økning p~ anvendelse frysing g salting. Litt økning til fer~k anvendelse g litt nedgang til henging. Ser man på kvantumsøkningen tatt -på juksa, har det en sammenheng med økning fr andre fiskeslag gått til frysing. Under benevnelse annet, utgjør sannsynligvis akkar strparten sm er tatt med juksamaskiner/akkarmaskiner. Rekestatistikken viser en ujevn kurve de siste år med en tppkvantum i Rekekvantume~ i tabellen i klamme stammer fra Fiskeridirektratets statistikker, mens det andre er bedriftens. Når rekekvantumet i 1985 viser mye mere enn i 1984, kan det skyldes at imprterte reker i 1984 ikke var tatt med i statistikken. Tatt i betraktning med markert økning i ttalkvantumet i 1985, kan det vise seg at akkar- g rekekvantumet gjør størst utslag. Tabell 4.2.b. Ttal ilandført kvantum fiskeråstff frdelt på fiskeslag i Kvænangen kmmune (hele tnn). Kilde; Fiskeridirektratet Fiskeslag/årst Trsk Sei Hyse Steinbit 4 Blåkveite 6 Brsme/lange Uer Reker Annet Ttalt :' Tabell b. Ttal ilandført kvantum fiskeråstff frdelt på redskap i Kvænangen kmmune (hele tnn). Kilde: Fiskeridirektratet. Redskap/årst Garn Line Juksa Nt Trål Snurrevad 23 Reketrål Annet Ttalt

22 Tabell b. Ttal ilanført kvantum fiskeråstff frdelt på anvendelse i ~vænangen kmmune (hele tnn). Kilde; Fiskeridirektratet. Fiskeslag/anv. Fersk Frysing Salting Henging Trsk 45 1 () Sei Hyse Steinbit 4 Blåkveite 6 Brsme/lange 4 33 Uer 5 4 Reker 229 Annet Ttalt 84 5/ Ttalt Kmmentarer: Prdusert g ilandført kvantum fisk g reker ttalt i 1985 hadde en nedgang med ca. 50 % i frhld til Størst utslag i nedgangen mfattet sei g rekekvantumet. Strparten av ttalkvantumet utgjrde trsk g sei. D e r e t t e r a n n e t s m h v e d s a k e l i g u t g j ø r a k k a r. C a. 5 O ~~ a v ttalkvantum er tatt med garn, resten jevnt frdelt mellm andre redskapsart. 2/3 av ttalkvantum er gått til salting, mesteparten trsk g sei. Statistikken ttalt fr 1985 gir en ne skjev bilde i g med at bedriften Lars Sletten ble avviklet g nye eiere km først igang med prduksjnen siste halvdel av Tabell 4.2.c. Ttal ilandført kvantum fiskeråstff frdelt på fiskeslag, Nrdreisa kmmune ( hele tnn). Kilde; Fiskeridirektratet Fiskeslag/årst Trsk Sei Hyse Steinbit Blåkveite Brsme/lange 35 Uer 1 Annet Ttalt Ingen s t a t i s t i k k

23 Tabell c. Ttal ilandført kvantum fiskeråstff frdelt på redskap i Nrdreisa kmmune (hele tnn). Kilde; Fiskeridirektratet. Redskap/årst Garn Line Juksa Nt Trål Snurrevad Reketrål Annet Ttalt Tabell c. Ttal ilandført kvantum fiskeråstffi 198~ frdelt på anvendelse i Nrdreisa kmmune (hele tnn). Kilde: Fiskeridirektratet. Fiskeslag/anv. Fersk Frysing Salting Henging Ttalt Trsk Sei Hyse Steinbit Blåkveite Brsme/lange Uer Reker Annet Ttalt Kmmentarer; En gjør ppmerksm på at de frand$vntetabeller ver kvantum fiskeråstff frdelt på fiskeslag, redskaper g anvendelse er fra Ttal kvantumsstatistikk fra 1985 fr Nrdreisa kmmune er ikke kmmet til fiskerikntret. Fr å få fram nen tall fra 1985, tar en med kvantumsstatistikk fra bedriften Gamst i Rtsund sm er følgende;

24 Fiskeslag:,L\nvendelse: Redskapsart Trsk 280 tnn Fersk 9 tnn Garn 312 tnn Sei 22 Frysing 79 Line Hyse 5 Il Salting 303 il Juksa Lang/ Henging Nt Il Brsme 1 Reketrål 79 Uer 4 Ttalt 391 tnn Snurrevad Reker 79 Ttalt 391 tnn Ttalt 391 tnn 5. KAPITEL FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR Tabell 5.1.a. Oppdrettsdata fra Skjervøy kmmune. Kilde : Fiskerikntret. Antall Knsesjns Antall Knsesjnstall Ar matfiskan. vlum settfiskanl. fr settefisk 3 m fj stk. Tabell a. Oppdrettsdata fra Skjervøy kmmune. Prduksjn i hele tnn. Kilde; Fiskeppdrettenes Salgslag. Matfisk (tnn) Settefisk (stk.) Ar Laks Ørret Laks Ørret Annet

25 Kmmentarer: Etter en ny søknadsrunde fr nye matfiskknsesjner smmeren 1985, ble en av søkere innstilt fr innvilgelse av knsesjn av Fiskeristyret. Endelig tilsagn fra Fiskeridirektratet var ikke klarlagt innen årets utgang. Grunnarbeider fr nytt settefiskanlegg på Kågen ble igangsatt m våren etter tidligere innvilgelse på settefiskknsesjn fra Fiskerisjefen i Trms. Råbygget ble igangsatt m høsten g skulle etter planen være ferdig til jul Disse målsettingene hldt ikke g byggearbeidene frtsatte ut på nyåret. I mellmtid ble rgn til settefisk kjøpt inn, plassert til klekking i prvisrier (småbrakker). Prduksjn av laks/ørret i matfiskanleggene viste en økning med ver 50 % i frhld til Det var kun t av anleggene sm hadde registrert salg iflg. fiskeppdrettssalgslagets statistik~. De øvrige anlegg var ennå i en st~rtfase i prduksjnen g ingen kvantum var registrert. Trss øk~ing med ver 50 % i laksekvantumet, lå likevel pr~uksjnskapasiteten langt under full kapasitetsutnyttelse. Når det gjelder sykdm, skader.l. i anleggene, har ppdretterne kmmet relativt gdt ut av det. Interessen fr ppdrett av matfisk g settefisk var svært str i 1985, både før g etter søknadsfristens utløp, spesielt f r rr: :-.. t f i s k k n s e s j n. Frespørsel m ppdrett av andre fiskearter g skjell ble gså registrert. Tabell 5.1.b. Oppdrettsdata fra Nrdreisa kmmune. Kilde; Fiskerikntret. Antall Knsesjns- Antall Knsesjns tall Ar matfiskanlegg vlum settefiskanl. fr settefisk 3 m Tabell b. Oppdrettsdata fr Nrdreisa kmmune. Prduksjn i hele tnn. Kilde: Oppdrettsbedriften. Matfisk (tnn) Settefisk stk. ) Ar Laks Ørret Laks Ørret Annet

26 l<mmentarer: Av ialt 6 søkere på matfiskknsesjn i 1985, ble 2 søkere innstilt fr innvilgelse av knsesjn av Fiskeristyret. Endelig tilsagn fra Fiskeridirektratet var ikke klarlagt innen årets utgang. Interessen ellers, både fr matfiskg settefiskknsesjn var str med mange henvendelser fra andre sm ikke søkte. Prdusert kvantum laks i 1985 var ne mindre enn i Til mtsetning ble det prdusert 6 t~n ørret mt O i Nedgang i prdusert kvantum laks skyldes dårlig tilgang på smlt, hvr det kun ble utsatt stk. fra 1983 årsklassen. Resultatet frventes å bli bedre i 1986 med et kalkulert kvantum på 80 tnn. Anlegget ellers har unngått både fiskesykdmmer g skader g vekstfrhldene fr laksen syns å være gde. Ny driftsbygning på anlegget ble prsjektert i Tabell 5.1.c. Oppdrettsdata fra kvænangen kmmune. Kilde, Fiskerikntret. Antall Knsesjns- Antall Knsesjnstall Ar matfiskanl. vlum settefiskanl. fr settefisk m Tp,bell c. Oppdrettsdata fr Kvænangen kmmune. Prduksjn i hele tnn. Kilde; Oppdrettsbedriftene. Matfisk (tnn) Settefisk ( stk.) Ar Laks Ørret Laks Ørret Annet stk. Kmmentarer: Av ialt 14 søkere på matfiskknsesjn i 1985, ble 3 søkere innstilt fr innvilgelse av knsesjn av Fiskeristyret. Endelig tilsagn fra Fiskeridirektratet var ikke klarlagt innen årets utgang. Tnteressen fr knsesjn av både matfisk g settefisk var str, med mange henvendelser fra de sm ikke var med i søknadsrunden både før g etter søknadsfristens utløp. Prdusert kvantum laks i 1985 økte med ver 50 % i frhld til 1984, men i 1984 var kun ett anlegg i prduksjn

27 slik at sammenligningen gir et skjevt bilde. Likevel er ttalprduksjnen i 1985 langt under prduksjn ved full kapasitetsutnyttelse. N~r det gjelder settefiskprduksjn i 1985 var anlegget i Jøkelfjrd i en byggingsfase g ventes først ~ være klar til vanlig/full prduksjn høsten En prøveprduksjn p~ smlt i 1985 km ut med stk., g tilgang p~ rgn var vanskelig. Ut ver dette, fikk en ny søker i indre Kvænangen tillatelse i 1985 til ~ starte med settefiskprduksjn, etter søknad allerede fra Søknad m finansiering g igangsettelse av anlegget km ikke igang i løpet av ~ret. 6. KAPITEL LANE - OG FINA~SIERINGSKILDER Tabell 6.1.a. Omsøkt g innvilgede l~n i Statens Fiskarbank fr ulike søknadstyper i Skjervøy kmmune. Kilde; Fiskerikntret. Statens Fiskarbank Ant. Søknadstyper Omsøkt l~n Innvilget OI to 6 Nye fiskefartøy 2 Brukte fiskefartøy 1 Ny mtr O Mtrreparasjn O Fartøyfrlengelse 1 Rep. fiskefartøy 2 fiskeredsk.utstyr O Ombygging O Mek. dekksutstyr O Instrumenter 1 fiskeindustribedr. 1 Fiskeriserviceanl. 1 Oppdrettsanlegg 22 Likviditetslån Arbeidsmiljøtilsk. 5 Kndemneringstilsk Ttalt

28 Kmmentarer: Sm man ser av tabellen, var ttal msøkt l~nemengde til Statens Fiskarbank likt 1984, men betydelig mindre innvilgelsesgrad. Størst msøkt l~nemengde i kr. mfattet 6 nye fiskefartøyer. Fiskarbanken inr~vilget l~n kun til ett nybygg p~ 45 ft tilhørende Arviksand. Ellers avsl Fiskarbanken samtlige låneprsjekt,imnbefattet et 60 fts fiskefartøy g resten sjark på rundt 30 ft. T lånesøknader til brukte fartøyer mfattet kun l~neverdragelser til et 52 fts fiskefartøy innkjøpt fra Lenangen til Skjervøy. Det andre gjaldt kun l~neverdragelse fra t til en eier av fartøy tilhørende Lauksletta. Det vil derfr være riktig ~ si at Statens Fiskarbank ikke innvilget nye lån til brukt fiskefartøy til kmmunen. Av større låneprsjekt ut2nm fiskefartøy, fikk rekefabrikken i Skjervøy innvilget l~n kr. 1. mill til utvidelse. Dessuten fikk Skjervøy fi0keriserviceanlegg innvilget l~n kr ,- til nytt servicebygg til fiskerne. Et gamme:t krav fra tidlig i 1970 ~rene sm aldri ble realisert før i Et fiskeppdrettsanlegg p~ tilleggslån kr Arnøya fikk innvilget msøkt Nye tilsktt/lånerdninger i Statens Fiskarbank ble iverksatt i 1985 sm ikke var med i 1984, g mfattet arbeidsmiljø - g kndemneringstilsktt. Tilsammen km inn til behandling 16 søknader p~ disse. Likviditetsl~nesøknader økte kraftig både i antall g ttal l~nemengde. T l~nesøknadsrunder kan være en medvirkende ~rsak, men hved~rsaken var utvilsmt d~rlig inntekt i fiskeriene g dermed likviditetsprblemer fr mange fartøyeiere, særlig kystfiskeflåten. En ttalvurdering mht. Statens Fiskarbank g utfallet av l~neprsjektene i Skjervøy gir et d~rlig resultat. Oftest var begrunnelsen fr avslag knapphet på utl~nsmidler eller fr dyrt prsjekt. Man kan, når resultatet ble s~pass d~rlig gså stille spørsm~let m fiskerinemnda/fiskerikntret har gjrt en gd nk jbb fr p~virkning av Fiskarbankens avgjørelse.

29 Tabell 6.1.b. Omsøkt g innvilgede lån i Statens Fiskarbank fr ulike søknadstyper i Nrdreisa kmmune. Kilde: Fiskerikntret. Statens Fiskarbank Ant. Søknadstyper Omsøkt lån _Innvilget Dl ID Nye fiskefartøyer O O Brukte O O O Ny mtr O O O Mtrreparasjn O O O Fartøyfrlengelse O O O Reparasjn fiskefartøy O O O Fiskeredskaper,!rtstyr O O O Ombygging O O O Mek. dekksutsty~ O O O Instrumenter O O O Fiskeindu0tribedrf O O Oppdrettsanlegg O O O Likviditetslån Arbeidsmiljøtilsk Kndemner in g_s_t_i_l_s_k_. 0 1_7_3_. _0_0_0_.--~--1_0_0 1 2 Ttalt Kmmentarer: Ttal var låneaktiviteten til Statens Fiskarbank liten i Nrdreisa kmmune. Det ene prsjekt på lånesøknad til nybygg gjaldt et 63 fts stålfiskefartøy. Det andre mfattet en sjark v &r 20 ft. Lånesøknaden til fiskeindustrien mfattet klippfiskanlegget i Klubbenes. Samtlige lånesøknader fikk avslag hs Fiskarbanken, utenm likviditetslån g tilskttssøknader. Interessen fr vanlige låneprsjekt til Fiskarbanken de siste år har vært særdeles liten i Nrdreisa. Hva sm er årsaken er vanskelig å si. Mange fretrekker å privatfinansiere mindre låneprsjekt. Nen kan synes at fiskerikntret ligger fr langt unna ved en eventuell søknadsprsedyre til Fiskarbanken. I realiteten er vel heller ikke fiskeriaktiviteten blant de størsbe i reginen ved sammenligning av fr eks. fiskeflåten, sysselsettingen i fisket sv. Når slike frutsetninger ikke er til stede, gir det gså utslag på søknadsaktiviteten.

30 Tabell 6.1.c. Omsøkt g innvilgede l~n i Statens Fiskarbank fr ulike søknadstyper i Kvænangen kmmune. Kilde: Fiskerikntret. Statens Fiskarbank Ant. Søknadstyper Oms økt lån Innvilget OI!O Nye fiskefartøy 3 Brukte ,2 Ny mtr Mtr rep. Fartøyfrlengelse Rep. fiskefartøy Fiskeredskaper,utstyr Ombygging Mek.dekt<sutstyr Instrumenter 1 Fisker~industribedrf. * O;Jpdrettsanlegg 1 J ,5 1 Likviditetsl~n ,5 Arbeidsmiljøtilsk. 3 Kndemnerings tilsk Ttalt Il Kmmentarer: L~neaktiviteten til Statens Fiskarbank i Kvænangen kmmune var ttalt liten. Utenm likviditetslån g tilskttssøknader ble det kun søkt på 6 prsjekt. Tre av prsjektene gjaldt l~n til brukt sjark, g t av disse mfattet låneverdragelser. Ett tilleggslån til kjøp av fiskebedrift ble gitt til Kr. Lysø A/S. L~n til ppdrettsnæringen ble gitt til Plar Settefisk i Jøkelfjrd g Badderen Lakseppdrett A/S. Kndemneringstilskttene ble gitt til fiskefartøy. Selv m låneaktiviteten til Statens Fiskarbank syns å være liten, var dermed ikke den ttale fiskeriaktiviteten i kmmunen liten. En str del av l~n til fiskerifrmål ble kanalisert gjennm kmmunens næringsfnd. Tiltaksknsulenten var delaktig i mange fiskerisaker, frtrinnsvis l~n - g tilskttssøknader men gså andre saker med tilknytning til fisket. I krthet kan man si at Statens Fiskarbank var avbelastet med adskillig manqe l~neprsjekt, 'da søkere til mindre prsjekt ftest hen~endte seg til kmmunens næringsfnd. Fr å l1p~lyse litt m aktiviteten til kmmunens næringsfnd kan pplyses at Kvænangen fiskerinemnd behandlet ialt 10 saker.

31 Disse mfattet lån/tilsktt til mttaksanlegg, kjøp av sjark rep./m~ygging av sjark, kjøp av fiskeredskaper g kjøp av utstyr til sjark. Imidl2rtid ble det ikke søkt på lån til større båtprsjekt hverken i Statens Fiskarbank eller til næringsfndet. 7. SLUTTORD Beklageligvis er årsmeldingen fr 1985 gså sent ute i år. Arsaksfrhldet vil en ikke belyse altfr grundig. Målsettingen g hensikten med en årsmelding må eller bør ihvertfall være at denne kmmer ut tidligere fr å ha en hen3~_kt fr de instanser s-m måtte ha bruk rr den. En,,ar denne gang utelatt punkt sm mfacter planer, tiltaksideer m.v. Likevel er det tatt med det vesentligste av statistikk m/kmmentarer ver de viktigste sider innen fiskerinæringen. Man vil med dette håpe på at arbeidet. med denne årsmelding ~ikevel ikke er brtkastet, g håper bt neste årsmelding utkmmer til nrmal tidspunkt frutsatt at alt nødvendige bakgrunnsmateriale er tilstede i rimelig tid. Skjervøy, ~Uu ;_. J/fu* A l fk e d L. H a n s 4 e n