Forelesning 6 Chapter 10: Effektivitet Produktivitet varierer mellom land og for ett land over tid, hvordan forklare forskjeller i Y A K L

Transkript

1 1 Frelesning 6 Chapter 10: Effektivitet Prduktivitet varierer mellm land g fr ett land ver tid, hvrdan frklare frskjeller i Slw-residualen (begrep fra vekstregnskap; Y A K (1 ) L ) : Y A K L Skyldes frskjeller mellm land siste teknlgi-endring? Spesielle ppfinnelser, dampmaskin, elektrisitet, PC, internett, mbiltelefn Gap i teknlgi mellm land? Fattige land kan gså ha avansert teknlgi; mbiltelefn NB! Teknlgi sm er knyttet til kapital (årgangsmdellen, Leif Jhansen); må da investere fr å nyte gdt av ny teknlgi. Kilde fr prduktivitetsfrskjeller: effektivitet; fanger pp frskjeller sm ikke skyldes teknlgi Eksempler på ineffektivitet; utnytting av innsatsfaktrer; ledelse, kvalitet av arbeidskraft Ingen teri fr ineffektivitet, bare fr effektivitet, makr g mikr-nivå. I bka: A = T E, A = prduktivitet T = teknlgi E = effektivitet Ta lgaritmen på begge sider lna = ln T + ln E Derivering mhp t A T E Prduktivitetsvekst kmmer fra vekst i teknlgi g vekst i effektivitet. Hvrdan måle begrepene A, T, E: Bruk av prduktfunksjnsbegrepet g prduksjnsmulighets-sett, Frntfunksjn sm grunnleggende definisjn

2 2 y* y y f() frntfunksjn Observasjn Prduksjnsmulighetsmråde Begrepene målt ved prduktivitet basert på frskjellige målepunkter: y y y* y* E, A,T A T E y y* y y y* Dekmpnering av prduktivitet. Hvrdan finne ut hvilket teknlginivå et land er på: Se på t land: Begrepet å være et visst antall år bak et annet land i teknlgi, må islere teknlgi fra effektivitet når prduktivitet sammenliknes, frusette at effektivitetsnivå er knstant ver tid. India G år bak USA: T T 2005 G,US Veksten i USA s teknlgi g, sammenhengen teknlginivå i USA 2005-G g 2005: T (1 ) G,US T G,US g Skal finne frhldet mellm teknlgiene USA India i 2005: Innsetting fr teknlgien i India g løse mhp frhldet India-USA G T T (1 g) 2005,US T T 2005,US (1 g) G

3 3 Må kjenne g g G fr å regne ut tallet, eks med g= 0.66, G=10 gir 0.94, dvs. teknlginivået i India i 2005 er 94% av teknlginivået i India. Utledning av effektivitetsnivå i India relativt til USA A T E India India India A T E US US US Dele på hver side India India India US US US Fra bservasjn av relativ prduktivitet g frutsetning m g g G kan vi regne ut relativ effektivitet mellm landene. En relativ prduktivitet på 0.35 frteller ss at brrparten av prduktivitetsfrskjeller må skyldes ineffektivitet. Knklusjn: brrparten av prduktivitetsfrskjeller skyldes effektivitetsfrskjeller. NB! Teknlgibegrepet er prblematisk å definere på aggregert nivå, vanskelifge aggregerings- eller indeksprblemer. Teknlgibegrepet kan bserveres på mikrnivå, ppulært mål er frskjellen mellm beste-praksis teknlgi mht arbeidsprduktivitet g gjennmsnittet i en bransje, kan beregne hvr mange år gjennmsnittet er bak beste praksis. Dette målet bygger på teknlgi bundet til realkapitalen. Weil eksempler på ineffektivitet: Sentral planlegging i Svjetuninen; Disaster? Steretype eksempler m insentivprblemer i planlegging; tilstrekkelig presise kriterier fr målppfyllelse (Tnn spiker), signaler fra frbrukerne, tekniske endringer, allkering av innsatsfaktrer NB! krisen i bilindustrien i USA, prduserer ikke den typen biler knsumentene vil ha Tekstil i 1910, samme maskiner, men stre prduktivitetsfrskjeller g lønnsfrskjeller; kulturfrskjeller mht arbeidsrutiner. Kullgruver USA: fagfreningenes rlle, featherbedding, men glemmer marginalkstnader g prduksjnsnivået Japan g bilprduksjn Typer ineffektivitet:

4 4 Uprduktiv virksmhet, kriminalitet, Rent seeking, Haavelm: albuevirksmhet (hva med finanssektren?), reguleringer, lbbyister, kvter fr imprt-eksprt Ledige ressurser: arbeidsledighet, ikke full kapasitetsutnyttelse, knjunktursykler, EU g arbeidsledighet, Nrge g uføretrygd Feilallkering av ressurser; mellm sektrer, eks arbeidskraft y f ( K,L),i 12, i i i i Kapitalen i de t sektrer er gitt, ttal arbeidskraft gitt; L = L 1 + L 2 Maksimering av verdiskapning, priser p 1 g p 2 gitte (vurderingskeffisienter): Maks p y gitt y f ( K,L) ( i 1, 2), i i i i K ( i 1, 2) knstante i p y L L L,gitt Innsetting av pplysningene Maks p f ( K,L ) p f ( K,L L ) Nødvendig førsterdensbetingelse pf ( K,L) pf ( K,L L)( -1) pf pf 1 2 Verdi av grenseprduktiviteter like Tegne badekardiagram, (Figure 10.4), vise verditap ved feilallkering Vil markedet rdne dette? Barrierer mt mbilitet; gegrafisk islering, bstedspreferanser, msklering fra yrker i nedgang, virkning av minstelønn Lønn frskjellig fra marginalprduktivitet; hva mtiverer flk til å skifte jbb, preferanser, pensjnsrdninger, ikke-mnetære frhld Feilallkering mellm bedrifter Mnpl: fr liten prduksjn, dermed fr lite arbeidskraft, finanssektrens rlle i å styre kapital til mest prduktiv bruk (NB! årsaker til finanskrisen, bankregulering) Blkkering av teknlgi Bktrykking (NB, ikke Gutenberg sm fant pp bevegelige typer, Kinesisk ppfinnelse fra Tang-dynastiet) Ludditer, mekanisering av tekstilindustrien, Spinning Jenny Eddisn g likestrøm

5 5 Patenter fr å hindre andre; patent-trll, finne pp ne sm kan kmme til å brukes? Sette pp teknlgifelle