Heldagsprøve i Historie og filosofi 2
|
|
- Bent Løken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Heldagsprøve i Histrie g filsfi 2 Begrepet fremskritt kan frstå på flere måter. Man kan se det sm et verdinøytralt begrep sm kun impliserer en endring eller utvikling av ne slag. Fremskrittet, eller skrittet fram, er her fritatt fra både psitive g negative knntasjner. Den andre, m mer vanlige, frståelsen av rdet er derimt psitivt ladet. Utviklingen eller endringen, må altså tlkes sm en frbedring eller psitiv vergang. Slik blir gså begrepet brukt i dagligtalen. Denne begrepsfrståelsen underbygges ved at man i språket har en mtsats til fremskrittet, tilbakeskrittet, sm brukes m en negativ utvikling. Frstavelsen frem asssieres med ne psitivt (slik tilbake er synnymt med ne negativt), jf. rdet fremgang, g man kan derfr hevde at rdet per definisjn er psitivt ladet. I denne teksten vil jeg bruke begrepet i psitive frstand. I denne sammenhengen kan man vanskelig utelate å nevne fremtiden, sm nærmest autmatisk asssieres med fremskrittet. At det finnes en psitiv kbling mellm de t må frstås i lys av histrieutviklingen. Sammenhengen, fr ikke å si frståelsen av fremskrittet, har røtter i pplysningstiden der det mderne prsjekt gjrde framskrittsptimismen gjeldende. Den revlusjnerende utviklingen på vitenskapsfeltet, i samarbeid med utviklingen av mderne idealer m demkrati g menneskerettigheter, delvis realisert gjennm den franske- g den amerikanske revlusjn, gav næring til håpet m en bedre fremtid. Den industrielle revlusjn førte til en generell velstandsutvikling g øknmisk vekst, teknlgisk nyvinning gjrde hverdagen, fr ikke å si arbeidsdagen, enklere g utviklingen innen medisin førte til bedre helse g lavere dødelighet. Framtidstren kan i tillegg knyttes pp mt Eurpas sterke psisjn sm klnimakt g håpet m et bedre liv i den nye verden. Videre gjrde de enrme samfunnsmveltningene at man fikk tr på at endring faktisk var mulig. Tidligere hadde endring utviklet seg langsmt ver tid, men med den industrielle revlusjn ble frandringen på krt tid synlig. Til sammenlikning skjer teknlgiutviklingen i dag med stadig økende hastighet. Utviklingen innen helse, teknlgi g vitenskap har et slikt temp at samfunnet nærmest er i knstant endring. Generelt sett har vesten beveget seg i retning av mer demkrati, større vern av individets rettigheter, bedre helse g stadig mer g bedre teknlgi. Eller slik Gudmund Hernes skriver det i sitt essay Briste g Bære : Frtiden er en prgresjn mt større frihet, mer pplysning, vitenskapelige fremskritt, knstitusjnelt demkrati g rasjnelle markeder. Verden er på rett vei!. Slik kan man frstå hvrfr rdet har behldt sin psitive klang helt
2 frem til i dag g hvrfr rdet frtsatt asssieres med verdier sm demkrati, pplysning, menneskerettigheter, vitenskap g rettferdighet. Man kan gså se at histrievitenskapen er knyttet til frestillingen m fremskrittet. Histriefrståelsen endret seg nemlig gså i takt med samfunnsutviklingen på 1800-tallet. Tidligere hadde man hatt en frestilling m at histrien gjentk seg g man lengtet tilbake til idealepken, antikken. Dette endret seg utver 1800-tallet da man gikk ver til tanken m at hver histrisk epke er verdifull i seg selv, g at den må frstås på sine egne premisser. Man pererte ikke lenger med en idealepke, skjønt man i rmantikken pphøyet middelalderen sm ideal. Målet med histrien ble å reknstruere, ikke realisere. Histrien er ikke syklisk, men beveger seg i retningen av endelig frståelse g pplysning. Man ble altså fremtidsrettet gså i sin frståelse av histrien. Sentrale navn her er Ranke g Hegel. Sistnevnte intrduserte gså systemet med dialektikk, der histrien sees sm en stadig utvikling drevet frem av mtsetningsfrhld. Muligens er dette et uttrykk fr de stre endringene sm fant sted på 1800-tallet g den ssiale elendigheten sm km til syne ved industrialiseringen Det siste gjelder i alle fall fr Karl Marx histrielære sm tar utgangspunkt i mtsetningsfrhldet mellm den nye arbeiderklassen g brgerskapet. Dette intrduserer et nytt mment: er et fremskritt alltid et fremskritt? Og i så fall fr hvem? Teknlgi- g samfunnsutviklingen de siste hundre årene er mer enn en slskinnshistrie -medaljen har gså en bakside. Sentraliseringen gjrde at de ssiale frskjellene ble mer synlige g de elendige arbeidsfrhldene vakte raskt mtstand. Overgangen fra jrdbruk til industri gjrde at man fikk et mer distansert frhld til arbeidet g arbeidsgiver g selve ppgavene ble mer mntne g mekaniserte. Man hadde i tillegg mindre kntrll ver egen arbeidsdagen. Kapitalismens negative side ser man gså i dag, særlig sm resultat av finanskrisen. Milliner går arbeidsledige i Eurpa g USA. Også i den tredje verden ser man at arbeidsvilkårene til asiatiskarbeidere blir fret til frdel fr masseprduksjn g øknmisk gevinst fr vestlige bedriftseiere. Ikke minst aksepteres det frdi vi sm resultat får tilgang på billigetekstilprdukter. Kan fremskrittet være et tilbakeskritt i frkledning? Stadig nye ppfinnelser g frbedringer, spesielt innen elektrnikk, gjør at man alltid venter på ne bedre g mer avansert g kan føre til at vi i større grad blir preget av en materialistisk hldning. Selve prfittanken innen kapitalismen kan her sies å være prblematisk. Man hører faktisk m prdusenter sm med vilje legger inn feil i prduktene sine, fr at man skal kunne ppretthlde frbruket. Dette har medført at mange nå taler fr å endre vårt øknmiske system. De færreste tar likevel til rdet fr å reversere utviklingen g de fleste ønsker å
3 refrmere markedsøknmien, ikke erstatte den. Likevel kan det være viktig å stppe pp g reflektere ver utviklingen, både på individ- g samfunnsplan. I dagens hurtige temp kan det hende står vi i fare fr å miste bakkekntakten g kanskje ppdager vi ikke, slik sm med finanskrisen, krisen før den er et faktum. Heller ikke vitenskapsutviklingen er uprblematisk. Gjennm histrien er det nk av eksempler på at fremskritt i frskningens navn har gått på bekstning av menneskeverd g miljø. Igjen finner vi eksempler fra Hitler-Tyskland med grteske medisinske frsøk på jøder g andre utsatte grupper sm sigøynere eller utviklingshemmede. Man må likevel ikke så langt tilbake sm krigen fr å finne skrekkeksempler fra medisinsk frskning. De senere år er det avdekket tilfeller der vestlige legemiddelfirmaer har testet ut nye vaksiner eller legemidler på fattige i utviklingsland, før de har blitt gdkjent fr det vestlige markedet. Slik ser man at vitenskap kan misbrukes i gale hender. Man kan selvfølgelig hevde at resultatene i seg selv er et fremskritt, mens den eventuelle bruken av de nye ppdagelsene kan føre til tilbakegang. Begge eksemplene ver er av de ekstreme g blir allment frdømt sm brudd på menneskerettighetene. Derfr er kanskje de største utfrdringene knyttet til gråsnetilfellene, gjerne i frhld til ny g relativt uprøvd teknlgi man ikke ennå aner knsekvensene av. Her finner man blant annet prblematikk knyttet til genmdifisering g klning, sm nrske myndigheter så langt har ført en avventende plitikk mt. En annen aktuell prblemstilling er selektiv abrt g autmatisk tilbud m ultralyd i 12. uke. Devaluering av menneskeverdet g første skritt på veien mt utvelgingssamfunnet, hevder nen, fremskritt fr kvinners rett til selvbestemmelse, hevder andre. Utfrdringen blir likevel at man ikke kan vite eventuelle knsekvenser på frhånd. Det største tankekrset er likevel klimakrisen. Vestens velstandsutvikling har gått på bekstning av en bærekraftigutvikling g ført til en krise uten sidestykke, en krise sm muligens er irreversibel. Dette får knsekvenser fr den tredje verden g de fremvksende BRIC-landenes frventning m fremskritt. Nasjnene ønsker samme velstands- g industriutvikling sm vesten, men et slikt scenari vil være fullstendig uhldbart sett fra et bærekraftig synspunkt, spesielt tatt i betraktning det høye flketallet i blant annet Kina g India. Fr at nen skal få mer må nen få mindre g man ser fremskritt på et plan, vil være et tilbakeskritt på et annet. Man ser gså at det sm er fremskritt fr enkeltindividet, ikke nødvendigvis kmmer resten av samfunnet til gde.
4 De t krisene gjør at fremtidsptimismen ikke er sterkt sm tidligere. Mange føler mistr til vårt øknmiske system g flere kjenner plitikerfrakt da man så langt ikke har klart å gjøre ne med klimautfrdringene. Lidelsen man så sm resultat av verdenskrigene i frrige århundre, etterfulgt av vietnam- g kreakrigen samt angrepene på Hirshima g Nagasaki, resulterte i den pstmdernistiske mistren til fremskrittet g fremtiden. Det fantes ikke lenger én allmenngyldig sannhet, heller ingen autritet, men mange små sannheter. Likevel viser inspirasjnsheftet at vi ikke helt har mistet tren på fremtiden g fremskrittet. Mange av tekstene tar faktisk pp ptimisme i krisetider sm tema. Mange idelgier har sitt pphav i krise, eller får økt ppslutning i krisetider, da de tar utgangspunkt i det de mener er uhldbare samfunnsfrhld g søker å etablere det ideelle samfunn ved å rive ned det etablerte. Eksempler på dette er Hitlers vei til makten sm var nært frbunnet med den uhldbare øknmiske situasjnen i Tyskland, eller Det kmmunistiske manifest sm reaksjn på ssial urettferdighet. Liknende kan klima- g finanskrisen tlkes sm en mulighet til endring g frbedring. Det er i mtbakke det går ppver, trss alt. Man havner i en slags eksistensiell krise g blir tvunget til å endre det gamle systemet. Ved å gi slipp på de gamle verdier søker man å etablere e sytt samfunnssystem fundert på øknmisk samvittighet g bærekraftig utvikling. Flere, slik sm Lrd May i artikkelen -Vi kan, men vil vi, hevder gså at grunnen til at vi ikke har kmmet lenger i med klimautfrdringene ikke skyldes manglende kunnskap g teknlgi, men at viljen mangler. Det gjør vndt å frandre innarbeidede tankemønstre. Denne hldningen kmmer blant annet til uttrykk i den mderne eksistensfilsfien sm tar utgangspunkt i at livet er et resultat av valg. Når man velger blir man tvunget til å reflektere ver sin livsførsel. Dette er frbundet med angst frdi å velge er å velge brt g man må gi slipp på innarbeidede tanke- g handlingsmønstre. Skal man ppnå fremskritt g utvikling må man likevel tørre å velge, hvis ikke blir man, i følge Simne de Beauvir, mer sm en ptteplante enn et menneske. Denne hldning til fremskrittet ser man gså innen mderne psyklgi, da spesielt kgnitiv terapi. Denne praktiserer større grad av hjelp til selvhjelp g har sm prinsipp at bare du kan frandre g gjøre ne med ditt eget liv. Livsførsel er i større grad et valg, g man har til dels gått brt ifra psykanalysens, kanskje passiviserende, dveling ved frtiden, g praktiserer en mer fremtidsrettet terapi. Begrepet fremskritt har altså vært sentralt fra pplysningstiden g frem til i dag. Innhldet i begrepet har endret seg ne med den histriske utviklingen, men knnteres frtsatt med pplysningsfilsfenes idealer. Dette frmidler en frtsatt tr på fremskrittet g fremtiden, til trss fr de utfrdringene verdenssamfunnet står verfr i frhld til miljø g øknmi.
5 Heldagsprøve Histrie g filsfi 3hifi Fss vgs Alle hjelpemidler tillatt unntatt internett g kmmunikasjn med andre. Besvarelsen skal være en sammenhengende tekst. Det frventes at du underveis eller på slutten av besvarelsen angir referanser til kilder du har brukt. Husk særlig å angi hva sm er ev. direkte sitater. OPPGAVE Skriv en tekst med utgangspunkt i frestillingen m framskrittet, sm har stått sentralt i den vestlige sivilisasjn siden pplysningstiden (1700-tallet) g fram til i dag. I teksten må du: - Belyse hvrdan begrepet framskritt kan frstås på frskjellige måter. - Diskutere hvrvidt g/eller i hvilken grad de siste 200 årene har vært en histrie m hvrdan verden har beveget seg i en gd retning. - Argumentere fr ditt eget syn på fremskritt, både filsfisk g histrisk. (Du behøver ikke slavisk å behandle disse punktene i rekkefølge eller separat, men du må sørge fr at alle tre punktene blir berørt i løpet av besvarelsen.) Mmenter du kan trekke inn i besvarelsen er følgende: (NB: Mmentene er ment sm hjelp g frslag, det er ikke nødvendig å behandle alle.) - Teknlgiske ppfinnelser g vitenskapelige ppdagelser - Samfunnsvitenskapenes kartlegging av individ g samfunn - Utviklingen av demkrati g menneskerettigheter - Plitiske idelgiers utpier g mål - Øknmiske utvikling g velstand - Paradigmeskifter - Den pstmderne tilstanden - Framskrittets baksider: Mderne kriger g masseødeleggelsesvåpen Vitenskap med uversiktlige knsekvenser Glbal ppvarming g miljøprblemer Meningstap g fremmedgjøring
6 Øknmiske svingninger/finanskrise Merknad fra lærer: Jeg ser i ettertid at eleven ikke har med kilder. Jeg er ikke så pptatt av det, men stresser det i eksamensøyemed.
Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014
Sensrveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Det er tillatt å levere besvarelser både på engelsk g nrsk. En del begreper fra pensum er gså naturlig å skrive på engelsk selv m besvarelsen er skrevet på
DetaljerFLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi
FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler
DetaljerUniversitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap
Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,
DetaljerSensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013
Sensrveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013 Begrepsppgave (20 %) Gi en krt definisjn av 4 av de 8 begrepene. Frslagene til definisjn under er kun veiledende. Mange av begrepene er behandlet flere steder
DetaljerPersonvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern
Persnvernsreglene Persnvern er viktig fr ss i Genwrth Financial. Vi verdsetter den tillitt du har til ss, g ønsker med dette å hjelpe deg til å frstå hvrdan vi samler inn, beskytter g bruker persnlige
DetaljerMED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. 11-12 år
MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN 11-12 år Alle kjenner igjen frtvilelsen ver «klyngespill» g et spill med ttal fravær av pasning g samhandling i barneftballen. Ta det med r, fr dette er helt
DetaljerÅrsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016
Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Tid Emne Kmpetansemål Eleven skal kunne: UKE 34-35 Frskerspiren: Hvrdan vet du det egentlig? samtale m hvrfr det i naturvitenskapen er viktig å lage g teste hypteser
DetaljerAmnesty International i Norges landsmøte i Trondheim november Arbeidsgruppe III: Menneskerettigheter
Amnesty Internatinal i Nrges landsmøte i Trndheim 4.-6. nvember 2016 Arbeidsgruppe III: Menneskerettigheter Innhld MR 1/16 Strategisk mål 1... 2 MR 2/16 Strategisk mål 2... 3 MR 3/16 Strategisk mål 3...
DetaljerRAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012
RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets
DetaljerTrender og utvikling i logistikkbetydning
Vi kmbinerer frretningsfrståelse g teknlgi Trender g utvikling i lgistikkbetydning fr nrsk næringsliv Tllpst Futurum, 20. 22. april Marianne Rygvld, Idea Cnsulting AS Innhld Lgistikk g knkurranseevne Hva
DetaljerFOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer
FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga
DetaljerGrunnlag for Teknas IKT politikk
Grunnlag fr Teknas IKT plitikk Innhld Innledning... 2 Persnvern g digitale rettigheter... 3 IKT sm allmennkunnskap... 5 Nasjnal infrastruktur... 6 IKT g samfunnsutvikling... 7 Arbeidsmarked... 8 Grønn
DetaljerÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA
ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA Januar Mars 2011 GODT NYTTÅR! Så er vi klare fr et nytt år med mange nye muligheter! Den første tiden i høst ble brukt til å få alle barna på plass
DetaljerNotat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål
Ntat m franalysene Bakgrunn fr presentasjn av franalysene i Bligssialt utviklingsprgram fr kmmunene Bærum, Hamar, Lillehammer g Lørenskg Fellestrekk g refleksjnsspørsmål Husbanken Regin øst 2.september
DetaljerMona Sigvartsen Haugen. Barns trivsel voksnes ansvar
Mna Sigvartsen Haugen Barns trivsel vksnes ansvar «Alle barn skal ppleve en gd hverdag hver dag!» Barnehagen skal tilby alle barn under pplærlingspliktig alder et msrgs- g læringsmiljø til barnas beste
DetaljerENGASJERE GENERASJON Y
ENGASJERE GENERASJON Y Hva er likt, g hvrdan skiller de seg fra andre generasjner? Dale Carnegie Training White Paper The New Bm. Generasjn Y. Milenniumsgenerasjnen. Kjært barn har mange navn. Generasjnen
DetaljerInnledning: 15-1164 1
Innledning: Takk skal du ha. Først g fremst vil jeg understreke at vi er glad fr at regjeringen satte i gang arbeidet med å gjøre nødvendige endringer i arbeidsmiljølven. Det er ne sm stadig må gjøres
DetaljerTelefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.
NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2
DetaljerSTORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE
Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning
DetaljerHvordan ta med seg spillets idé i treninga og kampen?
Hvrdan ta med seg spillets idé i treninga g kampen? Med spillets idé i spill g kampdimensjnen 68 år: Av Øyvind Larsen, Fagansvarlig trener g aktivitetsutvikling bredde, NFF Alle kjenner igjen frtvilelsen
Detaljer1 Om forvaltningsrevisjon
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens
DetaljerKlar for fremtiden? 1.Amanuensis Rita Jakobsen Lovisenberg diakonale høgskole. Ålesund 26.09.14.
Klar fr fremtiden? 1.Amanuensis Rita Jakbsen Lvisenberg diaknale høgskle Ålesund 26.09.14. Utfrdringer i msrgstjenestene. # Vi kjenner alle utfrdringene fra utredninger, strtingsmeldinger, samhandlingsrefrmen,
DetaljerDet Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU
Det Gde Lkallag Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU 2013-2015 Hva kjennetegner et gdt lkallag? Hvrfr klarer nen lkallag å hlde kken i mange år, mens andre sier takk fr seg veldig frt. Hva gjør at nen
DetaljerBoligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune
Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,
DetaljerHva kan læreren gjøre for å skape positive erfaringer hos de kroppsøvingsusikre elevene på mellomtrinnet? Maren Clausen. Kandidatnr.
Hva kan læreren gjøre fr å skape psitive erfaringer hs de krppsøvingsusikre elevene på mellmtrinnet? av Maren Clausen Kandidatnr. 148 Veileder: Inger Marie Vingdal, Krppsøving Bachelrppgave i GLU 1-7 G1PEL3900
DetaljerTil alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.
Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner
DetaljerHøringssvar fra UiB - forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov
Universitetsledelsen Barne-, likestillings- g inkluderingsdepartementet Deres ref Vår ref Dat 15/3432 2015/11504-INGNIL 20.01.2016 Høringssvar fra UiB - frslag til felles likestillings- g diskrimineringslv
DetaljerYoung Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013
Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager
DetaljerSkal gjøre. - Gjør oppgave 1-6 s Gjør oppgave 1, 2 og 4 s Gjør oppgave 1,2,3,5 og 7 s Gjør oppgave 1-3 s. 139
LÆRINGSMÅL Navn: - Vite hva slags bk Bibelen er - Vite hvrdan du finner fram i Bibelen - Kunne si ne m Det gamle testamentet - Kunne si ne m Det nye testamentet - Kunne si ne m Bibelens betydning innenfr
DetaljerTILTAKSPLAN MOT MOBBING.
TILTAKSPLAN MOT MOBBING. LI SKOLES OVERORDNEDE MÅL: Vi ønsker en skle med trivsel g trygghet fr alle. Skal dette kunne gjennmføres, må alle: Være med på å skape et psitivt g trivelig miljø. Ta avstand
DetaljerKARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020
KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:
DetaljerRapport fra industripolitisk nettverk April 2011
Rapprt fra industriplitisk nettverk April 2011 Innhld Innledning... 2 Samfunnsmessige frutsetninger... 3 Kmpetanse... 3 Energi g miljø... 4 Eierskap... 5 Innledning Teknas industriplitikk har blant annet
DetaljerVedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring
Vår saksbehandler: Avdeling fr læreplan 1 Vår dat: 05.12.2012 Deres dat: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 3 Høringsntat m endringer i læreplan i naturfag g læreplan i naturfag samisk i
DetaljerTILLITSVALGTE: Intervjuguide
TILLITSVALGTE: Intervjuguide 1. Om prsjektet, annymitet 2. Bakgrunnsinfrmasjn Erfaring sm tillitsvalgt antall år i vervet, ppgaver Ansatte rganisasjnsgrad, frhld til eventuelle andre klubber i virksmheten
DetaljerIntern høring - Delrapport 2 fra arbeidsgruppe for fremtidig organisering av administrasjonen ved UiT
Fakultet fr bivitenskap, fiskeri g øknmi Arkivref.: 2016/1514 Dat: 13.02.2018 Julia Hlte Sempler Intern høring - Delrapprt 2 fra arbeidsgruppe fr fremtidig rganisering av administrasjnen ved UiT Høringsuttalelse
Detaljer- Info om prosjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres for å bedre deres vilkår? - Anonymisering
Vedlegg 2 Intervjuguide arbeidsgiver - Inf m prsjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres fr å bedre deres vilkår? - Annymisering - Om bedriften Histrie: Hvr lenge eksistert, eierskap etc
DetaljerVenstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet
Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet
DetaljerHovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64
Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall
DetaljerHvordan ta med seg spillets idé i treninga og kampen?
MED SPILLETS IDÈ I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. Spillets ide - 8 år. Hvrdan ta med seg spillets idé i treninga g kampen? Alle kjenner igjen frtvilelsen ver «klyngespill» g et spill med ttal fravær av pasning
DetaljerMed mor som sjåfør og far som manager. 12. oktober 2010. Anne Herseth Adm.direktør
Med mr sm sjåfør g far sm manager 12. ktber 2010 Anne Herseth Adm.direktør Hva skiller mrgendagens arbeidstakere fra dagens g hvrdan møte dette sm arbeidsgiver? Generasjn Babybmere 68 ere X Y Z C Hva preger
DetaljerArbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den...
Arbeidsrutiner fr klassekntakter Vedtatt i FAU-møte den... FORMELT: Klassekntaktene skal være bindeleddet mellm FAU (Freldrerådets arbeidsutvalg) g alle freldrene (Freldrerådet). Se vedtektene fr Freldrerådet
DetaljerFortsatt sterke kjønnsrollemønstre blant unge
25. JANUAR 216 Frtsatt sterke kjønnsrllemønstre blant unge SARA HONARMANDI, MIRJANA RISTIC, ANDJELIKA PEJIC OG HANNAH NYGAARD [DOKUMENTUNDERTITTEL] VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Innhld 1 Innledning...2 1.1
DetaljerRapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid
Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene
DetaljerFREMTID for Seniornett Norge. et bakgrunnsnotat for diskusjonen
FREMTID fr Senirnett Nrge. et bakgrunnsntat fr diskusjnen 12.04.2013 BUDSKAP: Senirnett har et sterkt behv fr selv å kunne frme sin egen fremtid! Vi kan vanskelig leve fra år til år med str uvisshet rundt
DetaljerDELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3
HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...
DetaljerATEKO 6100 Hospitering Glamox høsten 2015
Oppgave 2 Kartlegge, analysere g beskrive praksis av ny teknlgi innen eget prgrammråde Erfaringene mine fra hspitering i Glamx blir ukentlig lagt ut i blggen min. Dette dkumentet viser en krrigert utgave
DetaljerØvelser for Mars-April
Øvelser fr Mars-April Mål g innhld: Frtsetter med mye av det samme sm frrige plan. Nen øvelser bytter plass g nen nye kmmer til. - Bruker ft innside, utside g sålegang, få med begge ben: Føring\dribbling.
Detaljer«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare
«Barna skal få utflde skaperglede, undring g utfrskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre g naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper g ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning
DetaljerOktober/november ILROS Fotball Page 1
IL ROS Ftball 2017 Sprtslige rammer, 11 g 9 ftball flest mulig lengst mulig best mulig Oktber/nvember 2016 ILROS Ftball Page 1 Idrettsglede Vi ser hver spiller g gir spillerne psitive g balanserte tilbakemeldinger
DetaljerStikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.
1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene
DetaljerSAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper
SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving
DetaljerPERSONVERN. DIN INFORMASJON. DIN TRYGGHET
PERSONVERN. DIN INFORMASJON. DIN TRYGGHET Persnvern - Våre Frpliktelser Overfr Deg Du er viktig, g hva vi gjør med dine data skal det aldri være ne tvil m. Vår målsettingen er at du alltid skal føle deg
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:
IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Inga Marie Lund SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kmmunestyret Dk. ffentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Ja Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Klageadgang:
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.11.2016 i sak 89/16 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller
DetaljerÅrsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2007 Vedtatt på møte i instituttstyret den 27. februar 2007
Årsplan fr Institutt fr ssilgi g samfunnsgegrafi 2007 Vedtatt på møte i instituttstyret den 27. februar 2007 Innledning Hensikten med årsplanen fr 2007 er å gjøre rede fr instituttets pririteringer innen
DetaljerEffekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser
Rapprt fra Kunnskapssenteret S. Wllscheid & K. Thune Hammerstrøm (2012) Systematisk versikt Effekt av tiltak fr å lette livsverganger fr barn g unge med funksjnsnedsettelser Heid Nøkleby, frsker 2 Frskningsspørsmål
DetaljerRetningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014
Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...
DetaljerIdar Helle. Grunnorganisering og maktforhold i norsk arbeidsliv
Idar Helle Grunnrganisering g maktfrhld i nrsk arbeidsliv Frrd NOTAT 5:2017 2 Innhld NOTAT 5:2017 3 1 Innledning Sammenfatning NOTAT 5:2017 4 NOTAT 5:2017 5 2 Nrsk arbeidsliv: En situasjnsbeskrivelse Et
DetaljerMED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN år.
MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. 9 10 år. Alle kjenner igjen frtvilelsen ver «klyngespill» g et spill med ttal fravær av pasning g samhandling i barneftballen. Ta det med r, fr dette er helt
DetaljerEkte opplevelser i ekte omgivelser
ATLANTERHAVSPARKEN Ålesund Det Nrske Akvariet Møre g Rmsdal Reiselivsknferansen Fredrag Tr Erik Standal dal Daglig leder Atlanterhavsparken Ekte pplevelser i ekte mgivelser Atlanterhavsparken Ålesund -
DetaljerNy arbeidstaker-organisasjon
Ny arbeidstaker-rganisasjn Sm tidligere nevnt har det blitt ført samtaler m en mulig ny arbeidstakerrganisasjn fr ansatte innen diakni, prestetjeneste g kirkelig undervisning. De tre freningene har nå
DetaljerLokal læreplan RLE, Huseby skole. 8. trinn
Lkal læreplan RLE, Huseby skle 8. trinn Kristendm Bibelen Hva slags bk? Å finne fram Frhldet mellm Bibelens t deler Prfetene Prtest g håp Fra Nrges religinshistrie Fra refrmasjnen til vår tid Fra katlsk
DetaljerEksamenssystemet Inspera finner du som ansatt fra Interne sider eller på nettadressen: hihm.inspera.no/admin
Høgsklen i Innlandet - Hedmark 7.3. 2017 Veileder til utfrming av ppgaver i Inspera Eksamenssystemet Inspera finner du sm ansatt fra Interne sider eller på nettadressen: hihm.inspera.n/admin 1. Start i
DetaljerTrinn vedlegg 11: Det utsatte barnet
Trinn vedlegg 11: Det utsatte barnet Signaler m at ne er galt Mange barn sm er utsatt fr seksuelle vergrep ønsker eller klarer ikke å frtelle m dette til andre. Dette skyldes fte str grad av ljalitet g/eller
DetaljerHele sektoren og forholdet til private ideelle institusjoner
Høringsuttalelse fra NLA høgsklen Det ble på høringsknferansen bedt m at en svart på høringen på et verrdnet måte slik at en så på elementer sm er viktig fr hele sektren. Dette er en str sak sm har mange
DetaljerStudenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:
Fakultet fr humanira g Institutt fr menneskerettigheter, etikk g mangfld Grunnsklelærerutdanning/ Gjelder fr studieåret SPESPED100 30 Studiepeng SPESPED101 - Muntlig eksamen (15 stp) SPESPED102 - Frdypningsppgave
DetaljerForelesning 6 Chapter 10: Effektivitet Produktivitet varierer mellom land og for ett land over tid, hvordan forklare forskjeller i Y A K L
1 Frelesning 6 Chapter 10: Effektivitet Prduktivitet varierer mellm land g fr ett land ver tid, hvrdan frklare frskjeller i Slw-residualen (begrep fra vekstregnskap; Y A K (1 ) L ) : Y A K L Skyldes frskjeller
DetaljerHvordan ta med seg spillets idé i treninga og kampen?
Hvrdan ta med seg spillets idé i treninga g kampen? Med spillets idé i spill g kampdimensjnen 68 år: Av Øyvind Larsen, Fagansvarlig trener g aktivitetsutvikling bredde, NFF Alle kjenner igjen frtvilelsen
DetaljerArbeidsgivers kontroll med ansatte i lys av personvernreglene (GDPR) Tommy Tranvik
Arbeidsgivers kntrll med ansatte i lys av persnvernreglene (GDPR) Tmmy Tranvik Utgangspunktet Frskningsprsjekt finansiert av LO Samarbeid mellm UiO g Faf Erfaringer med innføring g bruk av kntrlltiltak
DetaljerSensorveiledning Eksamen POL1004: 19.desember 2013
Sensrveiledning Eksamen POL1004: 19.desember 2013 Det er tillatt å levere besvarelser både på engelsk g nrsk. En del begreper fra pensum er gså naturlig å skrive på engelsk selv m besvarelsen er skrevet
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STEINKJER KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Skaun kmmmune Vedtatt 21.5.2016 i sak 23/15 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens
DetaljerPresentasjon hoppid.no Fagsamling for dei gode hjelparane. Ivar Kvangardsnes, daglig leder MRFOND
Presentasjn hppid.n Fagsamling fr dei gde hjelparane Ivar Kvangardsnes, daglig leder MRFOND et fnd tilpasset et fnd næringsstrukturen tilpasset næringsstrukturen i fylket i fylket Mål g investeringsmandat
DetaljerDe fleste aksjonærene/medlemmene mottok i går en epost med et vedlagt skriv fra Yngvar Rydland og tre andre aksjonærer/medlemmer.
Til aksjnærene i Nøtterøy Glfbane AS Nøtterøy, 1. nvember 2014 KOMMENTARER TIL SKRIV FRA YNGVAR RYDLAND M.FL. De fleste aksjnærene/medlemmene mttk i går en epst med et vedlagt skriv fra Yngvar Rydland
DetaljerLÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN
LÆRINGS- g GJENNOMFØRINGSPLAN Fagkurs i infrmasjnssikkerhet g persnvern fr kmmuner basert på Nrmen Planen er et støttedkument til Nrm fr infrmasjnssikkerhet Utgitt med støtte av: Versjn 0. 9 www.nrmen.n
DetaljerRÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi
RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...
DetaljerOppsummering fra dialogmøte med Valdres 8. juni 2015
Oppsummering fra dialgmøte med Valdres 8. juni 2015 Velkmmen g bakgrunn fr samlinga v/wibeke Børresen Grpen g Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskmmune (vedlegg 1) Prsessen fr dialgmøtet, presentasjn av deltakerne
DetaljerAsk barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på
Ask barnehage Grvplan fr avdeling Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke g å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres,
DetaljerSaksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:
Saksprtkll i Råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne - 06.03.2017 Behandling: Svein Harald Halvrsen, KrF, fremmet frslag til vedtak: Rettighetsutvalget leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje
DetaljerSlørdebatten, fordommer og fremmedfrykt.
Prsjekt: Afghanistan Samfunnsfag (del 1) Slørdebatten, frdmmer g fremmedfrykt. Hensikten med dette undervisningspplegget er at du skal lære å kjenne igjen frskjellige varianter av muslimske slør få innsikt
DetaljerVi fryser for å spare energi
Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen
Detaljer1 Oppsummering og konklusjoner
Rapprt fra Brukerundersøkelse 2009-03-27 Back App 1 Oppsummering g knklusjner Siden våren 2006 har Back App vært markedsført sm et treningsapparat sm trener musklene sm støtter ryggsøylen mens du sitter.
DetaljerÅrsplan: Naturfag 5 trinn
Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Tid Emne Kmpetansemål Eleven skal kunne: UKE 34-35 Frskerspiren: Hvrdan vet du det egentlig? samtale m hvrfr det i naturvitenskapen er viktig å lage g teste hypteser
DetaljerSTATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006
STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst
DetaljerFORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.
SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser
DetaljerVeileder om reklame i skolen. - skoleeiers plikt til å skjerme elevene for uønsket påvirkning etter opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a
Veileder m reklame i sklen - skleeiers plikt til å skjerme elevene fr uønsket påvirkning etter pplæringslven 9-6 g privatsklelven 7-1a 1 Sklen en reklamefri sne! Vi utsettes daglig fr en knstant strøm
DetaljerTvang ved etablering. Referent Trond Hatling
Tvang ved etablering Referent Trnd Hatling Bredt sammensatt gruppe Klinikere (leger/sykepleiere), pårørende, jurister (juridisk fakultet), SSB (tvangsstatistikken), underviser på høgskle (antrplg), UiTø
DetaljerVirksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0
Virksmhetsplan 2013 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene...
DetaljerEksamenssystemet Inspera finner du som ansatt fra Interne sider eller på nettadressen: hihm.inspera.no/admin
Høgsklen i Innlandet - Hedmark 19.4. 2017 Veileder til utfrming av ppgaver i Inspera Eksamenssystemet Inspera finner du sm ansatt fra Interne sider eller på nettadressen: hihm.inspera.n/admin 1. Start
DetaljerINTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en norsk modell?
INTERNASJONALISERINGSREGIMER Finnes det en nrsk mdell? Det histriske perspektivet Universiteter del av lkal fyrstemakt g av Kristenheten Ett språk Omreisende studenter Knkurranse (til en viss grad) m prfessrer
DetaljerSå har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet?
Så har vi fått et nytt medlem i klubben Og erfaring viser: Mange slutter før de har vært 3 år De sm blir 3 til 5 år, - blir lenge. Hvrdan skal vi behlde medlemmet? Fadderskapet i Rtary Nen tanker m fadderskapet
DetaljerHøringsinnspill fra SkoleProffene i Forandringsfabrikken til Inkluderende felleskap for barn og unge
Høringsinnspill fra SklePrffene i Frandringsfabrikken til Inkluderende felleskap fr barn g unge Frandringsfabrikken er et kunnskapssenter, sm innhenter erfaringer g råd fra barn rundt i Nrge m hvrdan skle
DetaljerLitt om Riksantikvarens arbeid med verdiskaping og kulturminnenes samfunnsnytte
Litt m Riksantikvarens arbeid med verdiskaping g kulturminnenes samfunnsnytte Verdiskaping i km-frvaltningen Prgram 2006-2010 Tilskuddspst 2011-2015 Tjene penger Metde fr kulturminnefrvaltningen Interne
DetaljerUtkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon
Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,
DetaljerHva er Den norske mor og barn-undersøkelsen?
Hva er Den nrske mr g barn-undersøkelsen? Den nrske mr g barn-undersøkelsen startet rekrutteringen av gravide kvinner i 1999. Fedrene ble gså invitert. I 2008 var målet nådd. Over 100 000 svangerskap var
DetaljerSamfunnsviternes kommunikasjonsplattform
Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn
DetaljerSportslig satsning 2015:
Sprtslig satsning 2015: Fr å tilrettelegge best mulig tilbud fr alle, vil BMIL tilby t treningstilbud fr alle spillere i barne-, ungdms- g vksenftballen. Tilbudene skal inkludere alle spillerne g samtidig
DetaljerRamsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter
Ramsøy barnehage - Vi rr i samme båt, mt nye hrisnter Ramsøy barnehage er en kmmunal barnehage, vi jbber etter Askøy kmmune sine felles verdier. Disse verdiene er RAUS- INTERESSERT - MODIG - KOMPETENT.
Detaljer