Veileder om reklame i skolen. - skoleeiers plikt til å skjerme elevene for uønsket påvirkning etter opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veileder om reklame i skolen. - skoleeiers plikt til å skjerme elevene for uønsket påvirkning etter opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a"

Transkript

1 Veileder m reklame i sklen - skleeiers plikt til å skjerme elevene fr uønsket påvirkning etter pplæringslven 9-6 g privatsklelven 7-1a 1

2 Sklen en reklamefri sne! Vi utsettes daglig fr en knstant strøm av reklame. Det er reklame på TV, i radi, på nettet, på bussen, langs veien. Går vi på kafé er det ikke uvanlig at selv innsida av døra på talettet er prydet med et reklamebudskap. Reklamebransjen er kreativ når det gjelder å finne arenaer fr påvirkning, g et utall prdukter er utviklet g blir markedsført med barn g unge sm målgruppe. De unge utsettes fr et sterkt frbrukspress. Sklen skal så langt det er mulig være en reklamefri sne. Her er det kunnskap g læring sm skal dminere. Elever g lærere skal slippe å knkurrere med kmmersielle aktører m ppmerksmhet g fkus. Sklen skal gså være med på å skape bevisste hldninger til frbruk g mtepress. Så langt har ikke mfanget av reklame i sklen vært strt, selv m det helt sikkert finnes prblematiske unntak fra dette. Regjeringen vil mtarbeide en kmmersialisering av undervisningssektren. Da Regjeringen i 2006 fresl en lvregulering mt reklame i sklen, var det fr at vi skulle være i frkant av en eventuell økning i reklame rettet mt elever i sklen. Målsettingen er klar: Vi ønsker ikke reklame i sklen. Elevenes læremidler skal i størst mulig grad være fri fr reklame. Sklens bygninger skal ikke være full av reklame. Sklen skal ikke rennes ned av flk sm vil selge ting til elevene. Men hvrfr er ikke lven utfrmet slik at det står: Reklame i sklen er frbudt punktum? Det er viktig å være realistisk i frhld til at sklen heller ikke kan bli fullstendig fri fr kmmersiell påvirkning. En variert g aktuell pplæring krever flere kilder i undervisningen enn tradisjnelle lærebøker, ikke minst internett hvr det er vanskelig å unngå reklame. Av den grunn har lvbestemmelsene heller ikke et ttalfrbud mt all reklame i sklen. Lven er derfr utfrmet slik at den gir rm fr skjønn lkalt i frhld til hva sm defineres sm uønsket reklame. Sklene skal ikke tillate reklame sm er egnet til å skape kmmersielt press mt elevene, eller reklame sm i str grad kan påvirke elevenes hldninger, atferd g verdier. Slik mener vi det må være frdi sklen både vil, g skal stå i kntakt med et mediesamfunn sm er preget av reklame, g frdi et svært firkantet frbud ville være vanskelig å praktisere på en rekke måter. Det vi vil til livs er kmmersielt press mt elevene mens de er på sklen, g reklame sm stjeler ppmerksmhet fra sklens egentlige innhld. Men vi verken kan eller vil sette frbud mt at elevene leser aviser på sklen, bruker internett eller bruker en idrettshall hvr det er hengt pp reklameplakater. En lv sm gir åpning fr lkalt skjønn kan by på krevende vurderinger sm skleadministrasjn, rektrer g lærere blir stående verfr. Denne veilederen er laget fr å bidra til en praktisering av lvbestemmelsen sm gjør at intensjnen blir gdt ivaretatt. Både Kunnskapsdepartementet g Utdanningsdirektratet vil følge med på hvilke erfaringer sm blir gjrt med hvrdan reklamefrbudet praktiseres, g vurdere m det er behv fr ytterligere veiledning i saker sm havner i en gråsne. Derfr ønsker vi gså innspill fra sklene slik at vi kan vurdere tiltak sm gjør sklen i stand til å være det vi ønsker: En reklamefri sne! Osl Lisbet Rugtvedt Statssekretær 2

3 Innhld Sklen en reklamefri sne! Innledning Bakgrunn Lkale retningslinjer Innhldet i pplæringslven 9-6 g privatsklelven 7-1a Lvtekst g frmål Ansvarsplassering Virkemrådet fr skleeiers ansvar Sklens mråde Lærebøker g læremidler Begrepet reklame Hvilken reklame skal elever ikke utsettes fr Hva er reklame sm er egnet til å skape kmmersielt press Hva er reklame sm i str grad kan påvirke hldninger, atferd g verdier Andre felles mmenter i den skjønnsmessige vurderingen Utenfrliggende hensyn Unntak fra bestemmelsen reklame fra lkalt kulturliv Særlig m reklame i læremidler Frhldet til retten til gratis pplæring Oppsummering

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Reklame i sklen har ved flere anledninger vært ppe til debatt, i den sammenheng gså behvet fr lvregulering. Kunnskapsdepartementet fulgte pp med å freslå lvreguleringen av reklame i sklen i Ot.prp. nr. 41 ( ) Om lv m endringar i pplæringslva g frisklelva. Frslagene ble vedtatt av Strtinget 12. juni Reglene m reklame i sklen trådte i kraft 1. august 2007 g er plassert i pplæringslven 9-6 g privatsklelven 7-1a. Her pålegges skleeier 1 en plikt til å sørge fr at elevene ikke utsettes fr reklame sm er egnet til å skape kmmersielt press eller i str grad kan påvirke hldninger, atferd g verdier. Det er skleeier, eller skleleder 2 dersm denne har fått delegert myndighet, sm må vurdere hva sm er uønsket påvirkning g ikke. Det betyr at skleeier må vurdere kritisk alle frmer fr reklame sm er rettet mt elevene sm målgruppe. Bestemmelsene åpner fr str grad av skjønnsutøvelse fra skleeier. Utdanningsdirektratet går i denne veilederen gjennm lvens krav til skleeier g de vurderinger sm skleeier må gjøre. Veilederen er Utdanningsdirektratets frtlkning av regelverket. Målgruppen fr veilederen er skleeier g skleleder. 1.2 Lkale retningslinjer Skleeier har etter bestemmelsen i pplæringslven 9-6 en plikt til å sørge fr at elever ikke utsettes fr reklame sm er egnet til å skape kmmersielt press eller sm i str grad kan påvirke deres hldninger, atferd g verdier. Enkelte reklamebudskap vil likevel være tillatt etter bestemmelsen i 9-6. Det er derfr nødvendig fr skleeier å utøve skjønn innenfr de grensene lven g lvens intensjn trekker pp. Utdanningsdirektratet har utarbeidet denne veilederen fr å gi skleeier g skleleder et grunnlag fr å gjøre vurderinger i tråd med pplæringslven 9-6 g privatsklelven 7-1a. Fr at sklene skal få et avklart g bevisst frhld til reklame kan det være frmålstjenlig å utfrme lkale retningslinjer m dette. Disse retningslinjene må utfrmes på grunnlag av pplæringslven 9-6 g privatsklelven 7-1a g denne veilederen kan være til hjelp ved utfrmingen. Det er viktig at elever, lærere g fresatte blir invlvert i prsessen slik at de får et frhld til retningslinjene g frstår innhldet i dem. En slik invlvering kan bidra til at elevene reflekterer rundt ulike reklamefrmer g får et kritisk g bevisst frhld til disse. Gjennm pplæringen skal sklen gså hjelpe elevene til bevissthet m g kritisk evne i frhld til reklame g markedsføring. Sklen har derfr en viktig ppgave i å frmidle kunnskap g bevisste hldninger til frbruk, kmmersialisering g kjøpepress. Temaet bør gså drøftes i sklens rådsrganer g i samarbeid med de fresatte. Det bør legges til rette fr samarbeid med hjemmene ved å la fresatte delta i drøftinger av hvilke frmer fr reklame sm bør tillates g ikke. Ved å invlvere freldrene i utfrmingen av retningslinjer kan samarbeidet mellm hjem, skle g elevene føre til bedre bevissthet m reklame g reklamens effekter, ne sm vil være psitivt fr alle parter. 1 Med skleeier menes kmmunene g fylkeskmmunene fr de ffentlige sklenes del, jf. pplæringslven 13-1 g 13-3, styret ved private skler med rett til statstilskudd, jf. privatsklelva 5-1 g eier av private grunnskler. 2 Med skleleder menes fr ffentlige skler rektr, jf. pplæringslven 9-1. Skleleder ved private skler med rett til statstilskudd er daglig leder, jf. privatsklelven 4-1 annet ledd. 4

5 2 Innhldet i pplæringslven 9-6 g privatsklelven 7-1a 2.1 Lvtekst g frmål Opplæringslven 9-6 g privatsklelven 7-1a pålegger skleeier en plikt til å sørge fr at elever ikke utsettes fr reklame sm er egnet til å skape kmmersielt press eller sm i str grad kan påvirke deres hldninger, atferd g verdier. Frmålet med bestemmelsene er å få ei lvregulering sm i størst mgleg grad skjermar elevane mt uønskt reklame g uønskt påverknad, g sm samtidig gir sklen høve til å bruke ulike læremiddel g læringsarenaer g å samarbeide med ulike partar i næringslivet. 3 Bestemmelsene 4 lyder: Opplæringslven 9-6 Skleeigaren skal sørgje fr at elevane ikkje blir utsette fr reklame sm er eigna til å skape kmmersielt press, eller sm i str grad kan påverke haldningar, åtferd g verdiar, mellm anna på sklens mråde, i lærebøker g andre læremiddel sm blir nytta i pplæringa. Departementet kan gi nærmare frskrifter. Privatsklelven 7-1a Sklen skal sørgje fr at elevane ikkje blir utsette fr reklame sm er eigna til å skape kmmersielt press, eller sm i str grad kan påverke haldningar, åtferd g verdiar, mellm anna på sklens mråde, i lærebøker g andre læremiddel sm blir nytta i pplæringa. Departementet kan gi nærmare frskrifter. Det er ikke fastsatt nærmere frskrifter m reklame med hjemmel i pplæringslven eller privatsklelven. 2.2 Ansvarsplassering Ansvaret sm følger av pplæringslven 9-6 er lagt til skleeier, men skleeier kan delegere myndigheten til sklene. Det understrekes at selv m myndigheten til å avgjøre hvilken reklame sm elevene skal skjermes fr delegeres til den enkelte sklen, er det skleeier sm har ansvaret. Skleeier må derfr sikre at sklen har en frmålstjenlig tilnærming til reklame. Det vises her gså til skleeier/styrets ansvar etter pplæringslven g privatsklelven 5-2 tredje ledd fr å ha et frsvarlig system fr vurdering av m kravene i lven er ppfylt. Bestemmelsene i pplæringslven 9-6 g privatsklelven 7-1a innebærer at ffentlige grunnskler g videregående skler, private grunnskler g private videregående skler med rett til statstilskudd etter privatsklelven g private grunnskler gdkjent etter pplæringslven , har det samme ansvaret til å sørge fr at elevene ikke utsettes fr reklame sm mfattes av bestemmelsen. Det er fylkesmannen sm etter delegert myndighet fører tilsyn med bestemmelsene i pplæringslven. Direktratet har en tilsvarende ppgave etter privatsklelven. Dersm 3 Ot.prp. nr. 41 ( ) side 9 4 Bestemmelsene er likelydende brtsett fra at pplæringslven pålegger skleeier ansvaret, mens privatsklelven pålegger sklen ansvaret. Dette vil si sklens styre etter privatsklelven Paragraf 9-6 gjelder gså fr private grunnskler sm er gdkjent etter 2-12, jf. henvisningen til bestemmelsen i 2-12 tredje ledd. I frtsettelsen vil enhver henvisning til pplæringslven 9-6 gså gjelde fr disse. 5

6 skleeier har behv fr veiledning i frhld til bestemmelsene kan fylkesmannen kntaktes. 2.3 Virkemrådet fr skleeiers ansvar Det fremgår av pplæringslven 9-6 g privatsklelven 7-1a at virkemrådet fr skleeiers ansvar er mellm anna på sklens mråde, i lærebøker g andre læremiddel sm blir nytta i pplæringa. Opplistingen er ikke uttømmende. Ansvaret til skleeier gjelder verfr elevene. Dette innebærer at bestemmelsene ikke gjelder fr lærlinger g lærekandidater, lærere g annet persnale ved sklen. Bestemmelsene gjelder heller ikke fr vksne sm mttar pplæring etter pplæringslven kapittel 4A. Bestemmelsene kmmer ikke til anvendelse fr sklefritidsrdningen. Direktratet mener imidlertid at det er viktig at elever sm deltar i sklefritidsrdninger, på bakgrunn av disse elevenes unge alder, ikke blir utsatt fr kmmersielt press. Direktratet vil derfr rette en klar ppfrdring til skleeier m å gi elevene tilsvarende vern gså når de deltar i sklefritidsrdning tilknyttet sklen. I Ot. prp. nr. 41 ( ) er det lagt til grunn at bedriftsbesøk g partnerskap mellm skle g lkalt arbeids- g næringsliv faller utenm bestemmelsen. Det betyr at pplæringslven 9-6 g privatsklelven 7-1a ikke gjelder fr denne type samarbeid. Det samme må gså gjelde når en bedrift eller rganisasjn frplikter seg til å bistå sklen ved utplassering av elever. Direktratet understreker at det kan være at deler av samarbeidet med lkalt næringsliv sm vil falle innenfr bestemmelsen, eksempelvis ved utdeling av prdukter til elevene. Det må da vurderes m dette er reklame sm ikke er tillatt Sklens mråde Det vil nrmalt være uprblematisk å definere hva sm er sklens mråde. Sklens mråde defineres sm hele sklemrådet, både innvendig g utvendig, alle sklebygninger g sklegården/uteareal. Tvil kan imidlertid ppstå der pplæringen finner sted utenfr skleanlegget. Nen skler leier eksterne lkaler til pplæringslkale g svømmepplæring, eller eksterne trenings- g sprtshaller sm gymsal. Direktratet vil presisere at eventuell reklame i disse bygningene eller lkalene ikke rammes av pplæringslven 9-6 eller privatsklelven 7-1a Lærebøker g læremidler Læremidler må frstås slik det er angitt i pplæringslven 3-1 g privatsklelven 6-2 tredje ledd. 7 Læremiddel dekker både trykte g ikke trykte element, blant annet digitale læremiddel g lærebøker. Det kan være både enkeltstående element eller slike sm går inn i en helhet. Læremiddel dekker eksempelvis lærebøker, prgramvare, utstyr til mat g helse i grunnsklen, utstyr til ulike fag i fag- g yrkespplæringen, Internettsider, avisartikler g annet læreren/eleven bruker i pplæringen. Det er tilstrekkelig at det er ne sm brukes i pplæringen i denne frbindelse. 6 Ot.prp. nr. 41 ( ) side 55 7 Det er ikke nen definisjn av læremiddel i pplæringslven kapittel 2. Det må antas at definisjnen i pplæringslven 3-1 gså kmmer til anvendelse fr grunnsklen. En mer utfyllende definisjn av læremidler finnes i frskrift til pplæringslven kapittel 17, denne gjelder fr både ffentlig grunnsklepplæring g videregående pplæring. Samme utfyllende definisjn bør gså kunne legges til grunn fr private skler. 6

7 Lærebøker 8 vil være en særskilt frm fr læremidler g skal vurderes på samme måten sm øvrige læremidler sm ønskes brukt i pplæringen. 2.4 Begrepet reklame Skleeiers ansvar er knyttet til reklame. Begrepet reklame bør tlkes i vid frstand. Det innehlder da både tradisjnelle g utradisjnelle reklamefrmer sm kmmersielle aktører kan ta i bruk med den hensikt å selge varer eller tjenester, samt påvirke hldninger g verdier. Det mfatter både reklame, spnsing g andre salgsfremmende tiltak. En utfrdring knyttet til den kmmersielle utviklingen på Internett er at det vkser frem reklamefrmer sm visker ut skillelinjene mellm reklame g annet innhld sm infrmasjn g underhldning. Dette kan være psitiv mtale av et prdukt i redaksjnell innpakning, frdekt prduktinfrmasjn på chatte-kanaler g lignende. Slike reklamefrmer er mfattet av bestemmelsen. Hvis det ppstår tvilstilfeller m et budskap eller ytring rammes er mfattet av begrepet, må man vurdere den ptensielle effekten av budskapet eller ytringen. Er budskapet egnet til å skape kmmersielt press, eller påvirke hldninger vil budskapet falle inn under begrepet reklame i dette tilfelle. 3 Hvilken reklame skal elever ikke utsettes fr Fr å identifisere m reklamen bør frbys må følgende spørsmål besvares: - Er det reklame i begrepets vide frstand? - Er det innenfr skleeiers ansvarsmråde? - Er det reklame sm er egnet til å skape kmmersielt press, eller i str grad kan påvirke hldninger, verdier g atferd? Opplæringslven 9-6 g privatsklelven 7-1a viser til t typer påvirkning sm reklame kan ha, g sm skleeier skal sørge fr at elevene ikke utsettes fr. Det er 1. reklame sm er egnet til å skape kmmersielt press 2. reklame sm i str grad kan påvirke hldninger, atferd g verdier. Frdi all reklame ikke er frbudt må henvendelser til sklen m reklame alltid vurderes nærmere i frhld til vilkårene i pplæringslven 9-6 g privatsklelven 7-1a. Resultatet av en slik vurdering kan imidlertid bli at skleeier kmmer fram til at reklamen er egnet til å skape kmmersielt press eller i str grad vil kunne påvirke elevenes hldninger, ppførsel g verdier, slik at den av den grunn må frbys. Det understrekes i frarbeidene at det er skleledere g lærere sm er de nærmeste til å vurdere hva sm faller inn i disse kategriene. Nedenfr følger en gjennmgang av lvens krav. 8 Et særskilt frbud mt reklame i lærebøker ble drøftet i Ot.prp. nr. 41 ( ), men knklusjnen var at det ville være lite frmålstjenlig da det i dag reelt sett er svært lite reklame i lærebøkene. 7

8 3.1 Hva er reklame sm er egnet til å skape kmmersielt press Den første kategrien reklame sm skleeier skal sørge fr at elevene ikke utsettes fr er reklame sm egnet til å skape kmmersielt press. Kmmersielt press må frstås i sammenheng med definisjnen av reklamebegrepet, det vil si reklame i vid frstand sm kan føre til kjøpepress blant elevene. Et typisk eksempel på reklame sm vil være egnet til å skape kmmersielt press, vil være plakater fra bedrifter sm reklamerer fr ulike prdukter, fr eksempel brus g klesmerker. Denne type plakater har til hensikt å få eleven til å kjøpe et gitt prdukt, g er uønsket påvirkning. Reklameplakater eller reklamebards sm knytter seg til kmmersielle prdukter eller aktiviteter bør ikke tillates på sklens mråde. Vurderingen av m plakater g liknende kan tillates berr på hva slags prdukt/tjeneste det gjelder. Alle typer henvendelser (brsjyrer g invitasjner) sm åpenbart eller høyst sannsynlig er av ren kmmersiell art vil rammes av lvbestemmelsene g følgelig ikke være tillatt. Et sentralt element i vurderingen av hva sm bør tillates eller ikke, vil derfr være m hensikten er å påvirke til kjøp av et kmmersielt prdukt. Fr at sklene skal få et avklart g bevisst frhld til denne typen reklame kan det sm nevnt ver være frmålstjenlig å utfrme lkale retningslinjer sm tar knkret stilling til ulike reklamefrmer g budskap g innpass i sklen. Det legges til grunn at reklame med ett eller flere av følgende kjennetegn, fte vil være av en slik art at de ikke kan tillates: - Reklame laget spesielt med sikte på at den skal presenteres eller deles ut på sklen eller i frbindelse med aktiviteter på sklen. - Reklame fr prdukter hvr elevene er i målgruppen fr bruk av prduktet. Reklame fr kjøp av effekter til bruk i russetiden er et eksempel på slik reklame. - Reklame sm ikke er knyttet til nen aktiviteter sm har pedaggisk verdi eller nen praktisk verdi fr sklens aktiviteter. Særlig m lgekspnering Mange skler har avtaler m leie av kjøleskap til kantiner fra leverandør av melkeprdukter g lignende Disse kjøleskapene har fte lgekspnering fra leverandøren av melkeprduktet. Det er lite sannsynlig at denne type lgekspnering fører til et kmmersielt press, g slik ekspnering vil derfr være tillatt. Ved å mtta spnset utstyr, fr eksempel datamaskiner, vil sklen kunne få mer g bedre utstyr. Dette kan kmme elevene til gde. Prdusentlg på utstyret kan i utgangspunktet ikke regnes sm reklame sm rammes av lvbestemmelsene m reklame. Men dersm spnsr stiller krav m mtytelser, fr eksempel at datarmmet skal ha reklameplakater fra prdusenten, vil dette rammes av reklamebestemmelsene. Særlig m elevinitierte aktiviteter En særlig utfrdring i vurderingen av denne type reklame er elevinitierte tiltak sm er en del av sklens virksmhet. Dette vil kunne være tiltak i regi av sklens elevråd, men gså tiltak i regi av ulike grupper ved sklen. Eksempler er skleavis, Operasjn Dagsverk, idrettsturneringer, teaterprduksjner, kantinedrift g annet frivillig arbeid sm drives av elevene. I mange av disse tilfellene har sklene lite eller ingen øknmisk støtte å bidra med. Utfrdringen er knyttet til at dette er tiltak sm kan være verdifulle fr å skape et gdt sklemiljø g sm kan være lærerike fr elevene. Samtidig gjelder skleeiers plikt til å skjerme eleven fr gitte frmer fr reklame sm et utgangspunkt gså fr dette. En del av skleeier/sklens ppgave er å regulere elevatferd g det vil være prblematisk dersm elevene fritt kan reklamere fr kmmersielle varer/tjenester når det er en del av sklens virksmhet. Det vil her være sentralt å lage retningslinjer fr reklame, spnsing g andre salgsfremmende tiltak sm gså gjelder fr elevene. Her 8

9 understrekes det at det vil være viktig at disse retningslinjene lages i samarbeid med elevene. Elevrådet er en viktig samarbeidspartner. Det vil her være grunn til å legge vekt på elevens alder, slik at elevene etter hvert sm de blir eldre får større spillerm, g i større grad kan gjøre vurderingene selv. Dette vil gså være viktig i en læreprsess g kunne integreres med kmpetansemål m reklame i Læreplanverket fr Kunnskapsløftet. 3.2 Hva er reklame sm i str grad kan påvirke hldninger, atferd g verdier Skleeier skal gså sørge fr at elevene ikke utsettes fr er reklame sm i str grad kan påvirke hldninger, atferd g verdier. Dette er en annen type påvirkning enn kmmersielt press, men sm i str grad kan bidra til å frme hldninger. Reklamen innehlder fte steretypier sm barn/ungdm lett kan frmes av. I vurderingen av denne type reklame kan det være aktuelt å se på bildebruk, språkbruk g andre virkemidler i reklamen fr å se hvilke signaler utver de rent kmmersielle denne gir. Eksemplene kan være reklame sm skjult eller åpent sier ne m følgende: - Hva sm er attraktivt eller ikke - Hvrdan jenter eller gutter skal være, kle seg g ppføre seg - Hva sm er den ideelle krppen. Hldninger til de sm ikke har denne - Diskriminering venfr mennesker med annen etnisk bakgrunn, religin, seksuell legning eller lignende - Bildebruk eller språkbruk sm er kjønnsdiskriminerende Reklamen vil da kunne føre til at eleven fr eksempel trr at hun eller han må være eller ppføre seg sm menneskene i reklamen, g innretter seg etter dette. Signalene i reklamen kan være mer eller mindre prblematiske. Denne kategrien vil gså kunne mfatte reklame fra rganisasjner, plitisk reklame g reklame med religiøs påvirkning. Når reklamens påvirkning på elevenes hldninger, verdier g atferd skal vurderes, kreves det at reklamen i str grad påvirker. Dette betyr at det skal en gd del til før skleeier er pliktig til å skjerme eleven fr dette. 3.3 Andre felles mmenter i den skjønnsmessige vurderingen Nedenfr følger en versikt ver mmenter i den skjønnsmessige vurderingen sm kan være relevante både i frhld til kmmersielt press g påvirkning av hldninger, atferd g verdier. Pedaggiske hensyn Hvis reklamen er knyttet til ne sm har pedaggisk verdi fr pplæringen vil dette veie tungt i vurderingen. Særlig vil dette gjelde dersm reklamen er utfrmet i samråd med pedaggisk ekspertise, eller har et klart pedaggisk frmål. Samtidig må man vurdere graden av påvirkning, g graden av press eller påvirkning reklamen resulterer i. Etiske hensyn Det kan i nen tilfeller være viktig å vurdere bedriften/rganisasjnen g varen/tjenesten etisk. Det vil være nen rganisasjner/bedrifter sm det kan være prblematisk å gi mulighet til å reklamere fr seg selv på grunn av eksempelvis bedriftens hldninger eller atferd i frhld til flkehelse, likestilling, rasediskriminering mv. Frmålet med pplæringen, jf. pplæringslven 1-1 g privatsklelven 1-1, vil være sentralt når etiske hensyn skal vurderes. Elevens alder Et viktig mment sm må tas i betraktning når reklamens påvirkning skal vurderes, er elevenes alder g mdenhet. Dette er gså presisert i frarbeidene til pplæringslven 9

10 9-6, jf. Ot. prp. nr. 41 ( ): Føresegna er fleksibel ved at vurderinga av kva sm er uønskt eller uheldig påverknad, vil variere, avhengig av alder g mdnad hs elevane. Det legges til grunn at elevene i stadig økende grad vil være i stand til å vurdere reklamens påvirkning g reflektere mkring frbruk. Der er derfr i særlig grad nødvendig å beskytte elever på de laveste årstrinnene. Elever på barnetrinnet vil i mindre grad gjenkjenne reklame, g vil fte være mindre kritiske til reklamen. Det er da viktig at sklen er kritisk til reklame på deres vegne. Bestemmelsene gjelder gså fr elever i videregående skle, men det må frutsettes at disse i større grad kan være kritiske til reklamen. Elever i videregående pplæring vil i større grad ha kjennskap til reklamen g dens påvirkning. Samtidig er det et strt kjøpepress gså fr disse elevene, g elevene er heller ikke like. Videre vil påvirkning i frhld til atferd, hldninger g verdier kunne prege elevenes selvppfatning gså i videregående skle. Det betyr at skleeier må være kritisk til alle frmer fr reklame gså fr elever i videregående skle. 3.4 Utenfrliggende hensyn Det understrekes at sklens øknmiske situasjn ikke er relevant å trekke inn i vurderingen. Det er skleeiers ansvar å stille nødvendige ressurser til dispsisjn fr at kravene i regelverket blir ppfylt, jf. pplæringslven g privatsklelven Unntak fra bestemmelsen reklame fra lkalt kulturliv I Ot.prp. nr. 41 ( ) blir det understreket at det framleis vil vere mgleg med reklameplakatar frå lkalt kulturliv m knsertar, utstillingar eller andre kulturell pplevingar. Dette kan være reklame fr lkale knserter, Ungdmmens kulturmønstring, teaterppsetninger, sklerevy sv. Reguleringen av reklame i pplæringslven 9-6 g privatsklelven 7-1a er ikke tenkt å ramme denne frmen fr reklame. Det fremgår her at hensikten med bestemmelsen ikke er å vanskeliggjøre vilkårene fr det lkale kulturlivet. Det må derfr legges til grunn at henvendelser til sklen fra lkalt kulturliv m å få sette pp reklameplakater g spre materiell fr knserter, utstillinger eller andre kulturelle tiltak med et ikke-kmmersielt preg bør aksepteres. 4 Særlig m reklame i læremidler Reklame i læremidler må vurderes på lik linje sm annen reklame sm mfattes av bestemmelsene. Skleeier vil derfr ha en plikt til å sørge fr at elevene ikke utsettes fr reklame i læremidler sm i str grad kan påvirke hldninger, adferd g verdier eller er egnet til å skape et kmmersielt press. Dette innebærer at skleeier på bakgrunn av eventuell reklame i læremidlene må vurdere hvilke læremidler sm skal tas i bruk g vurdere hvrdan disse skal brukes. Det vil fr eksempel være en del reklame i frbindelse med bruk av Internett sm er egnet til å skape langt større press enn det lærebøkene gjør. Samtidig er det viktig å være realistisk i frhld til at sklen heller ikke kan bli fullstendig fri fr kmmersiell påvirkning. En variert g aktuell pplæring krever i dag bruk av aviser, magasiner, tidsskrifter g Internett, hvr det gså vil være reklame. Dette er viktige kilder til infrmasjn sm kan være til nytte dersm de brukes riktig. Det er i Ot. prp. nr. 41 ( ) klart uttalt at lvbestemmelsene ikke er ment å begrense bruken av slike infrmasjnskilder. Eksistensen av reklame på Internett, i aviser g i tidsskrifter skal ikke begrense bruken av infrmasjnen i pplæringen. Det er 10

11 derfr viktig at sklen lærer elevene å nyttiggjøre seg disse kildene på en gd måte, g øker elevenes bevissthet mkring reklame i disse mediene. Et sentralt element i vurderingen av reklame i læremidler vil være m bruken av reklame er av pedaggiske årsaker eller m det er helt eller delvis kmmersielle hensyn sm ligger bak. Herunder er det sentralt å vurdere m målgruppen fr reklamen i læremiddelet er elever, eller m reklamen klart er rettet mt vksne. Dersm reklamen i læremidlet har et klart pplæringsfrmål, vil det ikke rammes av lvbestemmelsene. Læreplanverket fr Kunnskapsløftet har kmpetansemål m reklame, kmmersialisering g frbruk i fagene nrsk, samfunnsfag g mat g helse. Læreplanverket fr Kunnskapsløftet søker å fremme elevenes bevissthet mkring reklame, markedsføring g frbruk. Kmpetansemålene sm mhandler disse emnene blir flere g mer krevende utver i skleløpet. Det er gså lagt til grunn at elevene i stadig økende grad vil være i stand til å vurdere reklamens påvirkning g reflektere mkring frbruk. Digitale læremidler Bruken av datamaskiner i sklen har åpnet nye muligheter, men gså nye utfrdringer i frhld til reklame. I dag brukes Internett, læringsplattfrmer, gratis prgramvare sv. i stadig større grad i pplæringen. Mens de analge læremidlene, sm lærebøkene, er lettere kntrllerbare g strt sett er reklamefrie, er dette ikke tilfellet fr digitale løsninger. Her er det stre muligheter fr reklamebannere, g prduktmtale. Kntrllen er mindre g vanskeligere, siden det kan endres fra et øyeblikk til det neste. Dette innebærer utfrdringer fr skleeier/sklen/lærer. Det viktige er at skleeier har tenkt gjennm hvilke utfrdringer det er i frbindelse med dette. Det vil være vesentlig å vurdere m læringsmidlet innehlder reklame sm har en uønsket påvirkning enten frdi det påvirker hldninger, verdier g hldninger eller frdi det skaper kmmersielt press. Et sentralt hensyn sm bør trekkes inn i vurderingen er pedaggisk verdi. Videre bør man gså vurdere betydningen av elevens alder g i hvilken grad eleven er i stand til å se hva sm er reklame. I pplæringen vil blant annet læreren kunne diskutere dette med eleven fr å øke elevenes bevisste frhld til reklame. Det påpekes gså at ikke å bruke digitale læremidler sm Internett g likende ikke er et alternativ, både frdi digitale ferdigheter er en av de grunnleggende ferdighetene i Læreplanverket fr Kunnskapsløftet, g frdi Internett er en naturlig del av de fleste elevers hverdag. 5 Frhldet til retten til gratis pplæring Retten til gratis ffentlig grunnpplæring er fastsatt i pplæringslven 2-15 g 3-1 niende ledd. Retten innebærer at alle sider av pplæringen (læremidler g aktiviteter) skal være gratis fr elevene. I frarbeidene til pplæringslven 2-15, Ot.prp. nr. 94 ( ), ble det derfr lagt til grunn at det ikke kan stilles krav m mtytelser i frm av egenbetaling, markedsføring m.m. fr å få pplæringen. Det fremgår gså av særmerknaden til 2-15 at bestemmelsen ikke er til hinder fr at sklene kan ta imt gaver. I rundskriv F til 2-15 fremgår det at det ikke kan stilles krav til mtytelser ved gaver til sklen, fr eksempel i frm av reklame. Tilsvarende gjelder fr videregående pplæring. Frarbeidene gir hldepunkter fr at man ikke hadde ment å ramme såkalt reklame sm prduktreklame på linjaler, kladdebøker, reflekser. På bakgrunn av uttalelser i de vennevnte dkumenter er det viktig å presisere at all reklame, inkludert reklame sm sklen ønsker å tillate sm mtytelse fr en gave, må vurderes etter pplæringslven 9-6. Hvrvidt en gave på grunn av eventuelle 11

12 mtytelser er i strid med retten til gratis ffentlig pplæring må vurderes separat etter pplæringslven 2-15 g 3-1 niende ledd med tilhørende frarbeider g rundskriv. 6 Oppsummering Regelverket gir rm fr et lkalt skjønn når det gjelder hvilke reklameuttrykk sm eventuelt bør tillates. Samtidig er det flere hensyn sm vurderingen må ivareta, sm er beskrevet i veilederen. Spørsmålene sm bør stilles kan ppsummeres slik: Er det reklame? Er det innenfr skleeiers ansvarsmråde? Er elevene hvedmålgruppen? Skaper reklamen kmmersielt press? Hva er eventuelle knsekvenser av presset? Påvirker reklamen hldninger? I str grad? Hva er knsekvensene? Er reklamen knyttet til ne sm har pedaggisk verdi fr pplæringen? Hvilken betydning har elevenes alder fr vurderingen? Er det prblematiske etiske aspekter ved det enkelte reklamebudskap, jf. frmålet med pplæringen? 12

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGER UTARBEIDET AV GJØVIK KOMMUNALE FORELDREUTVALG (KFU) VERSJON MAI 2012 Agenda fr freldremøte Leirskle i Gjøvik kmmune Uttalelser fra elever sm har

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Lovgrunnlag og reguleringer for skolemønster i en kommune

Lovgrunnlag og reguleringer for skolemønster i en kommune Oppvekst g kultursektren Kmmunalleder NOTAT OM FORMKRAV KNYTTET TIL ENDRING AV SKOLEMØNSTER Lvgrunnlag g reguleringer fr sklemønster i en kmmune Innledningsvis presenteres det lvgrunnlag sm gir bestemmelser

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart Kunnskapsministeren Kmmuner g fylkeskmmuner Grunnskler g videregående skler Deres ref Vår ref Dat 201103688 02.08.11 Håndtering av tragedien på Utøya g i Osl den 22. juli 2011 ved sklestart Vi skal gjenreise

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Lemping i motorferdsellovens begrensninger på bruk av elektromotor på båt.

Lemping i motorferdsellovens begrensninger på bruk av elektromotor på båt. Sak 9-18 Innsendt fra NJFF-Østfld Lemping i mtrferdsellvens begrensninger på bruk av elektrmtr på båt. Bakgrunn Mtrferdsellven sier at det er lv med bruk av båtmtr på innsjøer sm er 2 kvadratkilmeter eller

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø. Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Arbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den...

Arbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den... Arbeidsrutiner fr klassekntakter Vedtatt i FAU-møte den... FORMELT: Klassekntaktene skal være bindeleddet mellm FAU (Freldrerådets arbeidsutvalg) g alle freldrene (Freldrerådet). Se vedtektene fr Freldrerådet

Detaljer

TILLITSVALGTE: Intervjuguide

TILLITSVALGTE: Intervjuguide TILLITSVALGTE: Intervjuguide 1. Om prsjektet, annymitet 2. Bakgrunnsinfrmasjn Erfaring sm tillitsvalgt antall år i vervet, ppgaver Ansatte rganisasjnsgrad, frhld til eventuelle andre klubber i virksmheten

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Vår saksbehandler: Rnny Alver Gursli Direkte tlf: 23302781 E-pst: rnny.alver.gursli@utdanningsdirektratet.n Vår dat: 24.03.2011 Deres dat: Vår referanse: 2010/3560 Deres referanse: Tyrifjrd videregående

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV

9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV 9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV Paragrafen skal sikre at eleven får et minst like gdt vern av sitt miljø sm arbeidstakere. Dette innebærer at kapittel 9a gjelder fr skleveien, turer/arrangement i sklens

Detaljer

Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011

Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Stiftelsen Kirkens Bymisjn, bymisjnstiltak på Haugalandet. VISJON: Ut fra et hus med mange rm g med en frdig hage utenfr, er vår ide g verrdnede hensikt at Tysvær

Detaljer

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern Persnvernsreglene Persnvern er viktig fr ss i Genwrth Financial. Vi verdsetter den tillitt du har til ss, g ønsker med dette å hjelpe deg til å frstå hvrdan vi samler inn, beskytter g bruker persnlige

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 20/10 Sakstittel: UTBYGGING - FORNYING AV UNGDOMSSKOLEN I FROGNER Arkivsaknr: 08/2937 Saksbehandler: GSK//TPLEY Trbjørg Jram Pleym K-kde:

Detaljer

Utdanningsforbundet i Oslo, Forum for rådgivere 22-1 3.1 Ny 22-1 Generelt om retten til rådgiving

Utdanningsforbundet i Oslo, Forum for rådgivere 22-1 3.1 Ny 22-1 Generelt om retten til rådgiving Til arbeidsplasstillitsvalgte. Frum fr rådgivere i Utdanningsfrbundet Osl har ver tid jbbet med den nye frskriften sm gjelder rådgivning. Frskriften blir i dette dkumentet presentert med kmmentarer fra

Detaljer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte Frebygging g håndtering av vld g trusler mt ansatte - retningslinjer i Gausdal kmmune Innhld: A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m arbeidsmiljølven. B. Kartlegging av risik fr vld g trusler - vurdere

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

Vedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring

Vedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring Vår saksbehandler: Avdeling fr læreplan 1 Vår dat: 05.12.2012 Deres dat: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 3 Høringsntat m endringer i læreplan i naturfag g læreplan i naturfag samisk i

Detaljer

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013 Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD PÅ LAMBERTSETER SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD PÅ LAMBERTSETER SKOLE 1 HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD PÅ LAMBERTSETER SKOLE - Fr elever g ansatte ved Lambertseter skle 2015-2016 På Lambertseter skle er vår målsetting at alle elever g ansatte pplever et gdt psykssialt

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09 Kmpetanseutviklingsplan 2009-2012 Juli -09 Innhld 1. Innledning... 3 2. Kmpetansekrav fr undervisning i grunnsklen... 3 a) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 1, lyder sm følger:... 3 b) Frskrift

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgsklen i Telemark Styret Møtedat: 19.06.08 Saksnummer: Saksbehandler: Jurnalnummer: Magne Hegna 2007/903 FASTSETTING AV VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I TELEMARK Saken i krte trekk Med bakgrunn i arbeidsmiljølven

Detaljer

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare «Barna skal få utflde skaperglede, undring g utfrskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre g naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper g ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning

Detaljer

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER «FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER 1 SOL 2014-2015 Dette barnehageåret har vi denne barnegruppen: Heidi, Fredrik OM, Arya, Liam, Elise, Max, Anders, Jakb, Seline g Fredrik LK født 2012. Tiril, Oliver,

Detaljer

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN LÆRINGS- g GJENNOMFØRINGSPLAN Fagkurs i infrmasjnssikkerhet g persnvern fr kmmuner basert på Nrmen Planen er et støttedkument til Nrm fr infrmasjnssikkerhet Utgitt med støtte av: Versjn 0. 9 www.nrmen.n

Detaljer

Gjerpen vår menighet!

Gjerpen vår menighet! Gjerpen vår menighet! På trygg grunn, med åpne dører g mye varme Visjnsdkument 2014 Menighetsprfil (kt. 2013) Pririterte tiltak Sammen m gudstjenestefeiring Gudstjenesten sm viktigste fellesarena i møte

Detaljer

RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE

RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE Vedtatt administrasjnsutvalget 1. september 2010 RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING Reglene m varsling skal bidra til

Detaljer

Styret i Reisa Elvelag avholdt styremøte styremøte/årsmøte fredag 13. april 2012 kl. 10.00 til ca. kl.16.00 på møterommet i bankbygget, 2.

Styret i Reisa Elvelag avholdt styremøte styremøte/årsmøte fredag 13. april 2012 kl. 10.00 til ca. kl.16.00 på møterommet i bankbygget, 2. Styret i Reisa Elvelag avhldt styremøte styremøte/årsmøte fredag 13. april 2012 kl. 10.00 til ca. kl.16.00 på møtermmet i bankbygget, 2.etasje Følgende møtte: Terje Nrdberg (stemmeandel 1 ½) Lars Frihetsli

Detaljer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015 PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015 REGLEVERK OPPLÆRINGSLOVEN Opplæringslven 13-7 pålegger alle kmmuner å ha et tilbud m sklefritidsrdning før g etter skletid fr 1. 4. klasse g fr barn med særskilte behv.

Detaljer

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser 2003/109 Innklaget virksmhet: Klager: Saksnummer: 2003/109 Saksbehandler: Vedtak: Avgjrt av: Saksdkument: Saken gjelder: Nemndas kmmentar: Dat saken ble registrert inn: Type sak: Status: Hvilken anskaffelse

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan Longyearbyen skole

Kompetanseutviklingsplan Longyearbyen skole Kmpetanseutviklingsplan Lngyearbyen skle Vedtatt av Styret fr Oppvekstfretaket KF 8.nvember 2013 0 Innhld Mål:... 2 1. Krav til alle ansatte sm skal jbbe med barn g unge ved Lngyearbyen skle:... 3 1.1.

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedat: BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Rådhuset 08.10.2012 Tid: Eventuelt frfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter Ramsøy barnehage - Vi rr i samme båt, mt nye hrisnter Ramsøy barnehage er en kmmunal barnehage, vi jbber etter Askøy kmmune sine felles verdier. Disse verdiene er RAUS- INTERESSERT - MODIG - KOMPETENT.

Detaljer

Høringsfrist 1. oktober

Høringsfrist 1. oktober Reginal strategi fr flkehelse i Telemark 2012-2016 Høringsutkast, revidert utgave september 2013 Høringsfrist 1. ktber www.telemark.n/flkehelse Frrd Fylkestinget vedtk Frslag til Reginal planstrategi 2012-2016

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Friskolenes Kontaktforum(FK)

Friskolenes Kontaktforum(FK) Frisklenes Kntaktfrum(FK) Sekretariat i 2010: Nrsk Mntessrifrbund: nina@mntessrinrge.n Referat fra møte med Utdanningsdirektratet 22. januar 2010. Tilstede fra privatsklerganisasjnene: Rune Kilander -

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 DEL 2 BARNEHAGENS VISJON: En lekende hverdag fylt med læring g mestring. 1 INNHOLD Avdelingen vår, side 3 Persnalet på avdelingen, side 3 Vi er pptatt av, side 4-7

Detaljer

FREMTID for Seniornett Norge. et bakgrunnsnotat for diskusjonen

FREMTID for Seniornett Norge. et bakgrunnsnotat for diskusjonen FREMTID fr Senirnett Nrge. et bakgrunnsntat fr diskusjnen 12.04.2013 BUDSKAP: Senirnett har et sterkt behv fr selv å kunne frme sin egen fremtid! Vi kan vanskelig leve fra år til år med str uvisshet rundt

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Follo

Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Follo Retningslinjer fr lkalt gitt eksamen i Fll Revidert VÅREN 2013 Innhld 1. Innledning... 3 2. Begrepsavklaring... 3 3. Frmålet med muntlig eksamen... 4 4. Opplæringslva g frskrifter... 4 3-25. Generelle

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Sensrveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Det er tillatt å levere besvarelser både på engelsk g nrsk. En del begreper fra pensum er gså naturlig å skrive på engelsk selv m besvarelsen er skrevet på

Detaljer

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o Årsplan. 2011-2013 MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage Små barn stre Kanvas pedaggisk plattfrm Læring g Læringssyn - I Kanvas ser vi på barn sm aktive, kmpetente g ressurssterke individ. Barns nysgjerrighet

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger ÅS KOMMUNE Adresse: Tveien 30, 1407 Vinterbr Telefn: 64 96 27 11 E pst: tgrenda.barnehage@as.kmmune.n Nettadresse: www.tgrendabarnehage.n Småfrskerne i Ås - kan, vil g våger 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: PLAN

Detaljer

Tvang ved etablering. Referent Trond Hatling

Tvang ved etablering. Referent Trond Hatling Tvang ved etablering Referent Trnd Hatling Bredt sammensatt gruppe Klinikere (leger/sykepleiere), pårørende, jurister (juridisk fakultet), SSB (tvangsstatistikken), underviser på høgskle (antrplg), UiTø

Detaljer

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør Frberedende kurs fr VG3 eksamen Energiperatør Bakgrunn Energi Nrge har på vegne av energibransjen ver en peride arbeidet med å perasjnalisere energifagene fr på den måten tilrettelegge fr en mer målrettet

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling fr fag- g yrkespplæring Ntat Dat: 7.1.2015 Saksnummer: 2014/2309 Til: Partene i arbeidslivet ved SRY g faglige råd Fylkeskmmunene ved Frum fr fylkesutdanningssjefer (FFU) Sametinget

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn strategisk innebærer et frmål

Detaljer

Forord s. 2. Målsetting s. 3. Beredskapsgruppe s. 3. Viktige telefonnummer s. 3. Mediehåndtering s. 3. Ved alvorlig ulykke - elev s.

Forord s. 2. Målsetting s. 3. Beredskapsgruppe s. 3. Viktige telefonnummer s. 3. Mediehåndtering s. 3. Ved alvorlig ulykke - elev s. TANKEKORS: Det er ikke krisen, ulykken eller srgen sm er prblemet. Det er mestringen sm vil være avgjørende fr m pplevelsen vil skape helsemessige prblemer på sikt. INNHOLD: Frrd s. 2 Målsetting s. 3 Beredskapsgruppe

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak: Arkivkde: Saksbeh.: 201000395 : Frde Ott/ Marianne Schwerdt/ Gunnar Sinnes Behandles av utvalg: Møtedat: Utvalgssaksnr. Frmannskapet Administrasjnsutvalget Bystyret

Detaljer

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI?

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI? Vedleggshefte System fr styring av videregående skler HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI? Oktber 2008 Østfld fylkeskmmune Fylkeshuset, pstbks 220, 1702 Sarpsbrg Telefn: 69

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

FRIVILLIGHET, EN RESSURS

FRIVILLIGHET, EN RESSURS FRIVILLIGHET, EN RESSURS DEFINISJON: Frivillighet defineres sm: «ikke-bligatrisk arbeid, det vil si den tiden en persn bruker på å utføre en eller flere aktiviteter enten gjennm en rganisasjn, eller direkte

Detaljer

Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak Anbefalinger m eierskap, ledelse g kntrll av kmmunalt/fylkeskmmunalt eide selskaper g fretak 1 Frrd Det har vært en jevn økning i antall selskaper i kmmune-nrge g tall fra fretaksregisteret bekrefter at

Detaljer

Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak Anbefalinger m eierskap, ledelse g kntrll av kmmunalt/fylkeskmmunalt eide selskaper g fretak 1 Frrd Det har vært en jevn økning i antall selskaper i kmmune-nrge g tall fra fretaksregisteret bekrefter at

Detaljer

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer: Fakultet fr humanira g Institutt fr menneskerettigheter, etikk g mangfld Grunnsklelærerutdanning/ Gjelder fr studieåret SPESPED100 30 Studiepeng SPESPED101 - Muntlig eksamen (15 stp) SPESPED102 - Frdypningsppgave

Detaljer

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014 KVALITETSSYSTEM Område: Ledelse, strategi g styringsdkumenter Kapittel: Dkument nr: 01 01.02.01 Organisasjnsnivå: Hele virksmheten Dkumentnavn: Utviklingsplan 2011-2014 Gdkjent dat: Gdkjent av: August

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING Handlingsplan fr Kippermen ungdmsskle mt krenkende adferd g mbbing HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING Kippermen ungdmsskle 1 Handlingsplan fr Kippermen ungdmsskle mt krenkende adferd g mbbing

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Liv Hansen 12/2045 Arkiv: D10 UTREDNING - FLYTTING AV BIBLIOTEK TIL HERØY SKOLE UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådets uttalelse:

Detaljer

Vår dato: 10.02.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY - møte 1 2011

Vår dato: 10.02.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY - møte 1 2011 Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Direkte tlf: 23 30 12 00 E-pst: pst@utdanningsdirektratet.n Vår dat: 10.02.2011 Vår referanse: 2011/118 Dat: 24.februar 2011 Sted: Arbeidsgiverfreningen Spekter,

Detaljer

Tiltaksplan mot elevmobbing - Mosjøen vgs

Tiltaksplan mot elevmobbing - Mosjøen vgs Tiltaksplan mt elevmbbing - Msjøen ID UTS.Ms.F.2.4.5 Versjn 1.01 Gyldig fra 03.11.2014 Frfatter Ståle Reinåm Verifisert Kurt Henriksen Gdkjent Kurt Henriksen Side 1 av9 1. Lvhjemmel g definisjner 1.1 Opplæringslven

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling Utgitt med støtte av: Nrm fr infrmasjnssikkerhet www.nrmen.n Sikkerhets- g samhandlingsarkitektur ved intern samhandling Støttedkument Faktaark nr 20b Versjn: 3.0 Dat: 14.10.2015 Frmål Virksmheten skal

Detaljer

ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 og 2015

ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 og 2015 ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 g 2015 SMÅFORSKERNE I ÅS KAN, VIL OG VÅGER 1 1. Presentasjn Slbergtunet barnehage er en av 7 kmmunale barnehager i Ås kmmune. I våre barnehager har vi en felles

Detaljer

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 REFERAT 1 MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 Dat / sted: Til stede: Fredag 13. mai 2016, Akershus fylkeskmmune fylkestingssalen Lars Salvesen (Akershus), Hanne Lisa Matt g Sandra

Detaljer

SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?»

SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?» SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?» Laget av: Inger Karin Engdal Rådgiver Oktber 2014 1 Bakgrunn: Varehandelen er Nrges største private arbeidsplass g karrieremulighetene

Detaljer

Norsk forening for farlig avfall

Norsk forening for farlig avfall Nrsk frening fr farlig avfall Farlig avfallsknferansen 2014 i Haugesund Tilsyn rettigheter g plikter v/einar Bratteng www.nffa.n www.farligavfallsknferansen.n Først nen gde råd Hver dag bør frberedes g

Detaljer

Statens lånekasse for utdanning. Brukerhåndbok Arbeidsflate for lærestedene

Statens lånekasse for utdanning. Brukerhåndbok Arbeidsflate for lærestedene Statens lånekasse fr utdanning Brukerhåndbk Arbeidsflate fr lærestedene Oppdatert ktber 2010 Innhldsfrtegnelse 1 Tilgang til arbeidsflaten... 3 2 Innlgging... 3 2.1 Første gang du lgger inn... 3 2.2 Vanlig

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Prosedyre for fullmakter mellom HAMU og AMU. Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7

Prosedyre for fullmakter mellom HAMU og AMU. Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7 Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Gdkjent: Side: 1 av 7 1. Hensikt Prsedyre fr HAMU g AMU dkumenterer fullmakter gitt mellm HAMU g AMU. Den beskriver videre hvrdan utvalgene skal arbeide fr å drive

Detaljer

RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE NEDSATT AV NRLU 02.02.15 SLUTTRAPPORT. Sluttrapport. fra. NRLUs arbeidsgruppe om ny praksislæreravtale

RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE NEDSATT AV NRLU 02.02.15 SLUTTRAPPORT. Sluttrapport. fra. NRLUs arbeidsgruppe om ny praksislæreravtale Sluttrapprt fra NRLUs arbeidsgruppe m ny praksislæreravtale 1. februar 2015 1 Innhld Oppnevning g mandat... 3 Oppsummering av arbeidet i gruppen... 5 Gjennmgang av arbeidsgruppens mandat punkt fr punkt...

Detaljer

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Virksmhetsplan 2013 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene...

Detaljer