Idar Helle. Grunnorganisering og maktforhold i norsk arbeidsliv

Transkript

1 Idar Helle Grunnrganisering g maktfrhld i nrsk arbeidsliv

2 Frrd NOTAT 5:2017 2

3 Innhld NOTAT 5:2017 3

4 1 Innledning Sammenfatning NOTAT 5:2017 4

5 NOTAT 5:2017 5

6 2 Nrsk arbeidsliv: En situasjnsbeskrivelse Et stabilt arbeidslivssystem mgir klubber g fagfreninger NOTAT 5:2017 6

7 «Et mer autritært arbeidsliv» NOTAT 5:2017 7

8 Stugu 2017, Du har sparken! Om HR g amerikanisering av nrsk arbeidsliv. Frlaget Manifest, Osl. NOTAT 5:2017 8

9 Arbeidsmigrasjn g maktfrhld i arbeidslivet med et histrisk tilbakeblikk NOTAT 5:2017 9

10 NOTAT 5:

11 NOTAT 5:

12 Pakkedisksyndrmet: Passivisering lkalt, ressursknsentrasjn sentralt NOTAT 5:

13 Utvikling av egne saker? NOTAT 5:

14 NOTAT 5:

15 3 Fire krte histrier m grunnrganisering Byggpatruljen, Brynseng g Hasle i Osl, januar 2017 NOTAT 5:

16 NOTAT 5:

17 Arbeidsfrhldene fr rumensk klubbtillitsvalgt på et prduksjnssted i næringsmiddelindustrien i Osl NOTAT 5:

18 NOTAT 5:

19 NOTAT 5:

20 NOTAT 5:

21 Innleie g likebehandling. Klubbsamling i Fellesfrbundet Hardanger Sunnhrdland avdeling 118, nvember NOTAT 5:

22 NOTAT 5:

23 NOTAT 5:

24 Kartlegging av elektrinstallasjnsbransjen i Trøndelag NOTAT 5:

25 Vil han velge bedriften sm tar inn lærlinger? Vil han velge bedriften sm har gdkjenning til å mntere kabel-tv kntakter? Vil han velge bedriften der det er garantert at de ansatte har frutsigbare arbeidsvilkår g rett til å velge en tillitsvalgt (altså en skriftlig tariffavtale)? NOTAT 5:

26 Bevisstgjøre frbrukeren m hva sm kreves av elektrinstallatører. Gjøre det enklere å ta bevisste valg. Gjøre det enklere å få tak i riktige tall, særlig ver hvr mange urganiserte elektrikere det er. Bedriftene får egeninteresse av å ppdatere fagfreninga m rganiseringsgraden i bedriftene. Synliggjøre frskjellene mellm elektrbedriftene gså fr elektrikerne i reginen. Støtte de seriøse bedriftene i bransjen - sm gså er der ETF har flest medlemmer. NOTAT 5:

27 Vedlegg 1 Grunnrganisering i fagbevegelsen: Et frprsjekt. Idar Helle, De Fact, nvember Nrsk arbeidsliv i dag er et ganske annet sted enn det var en generasjn tilbake, på 1980-tallet, da Arbeidsgiverfreningen gikk til str lck-ut g ble knust av Jern & Metall g LO, da ljearbeidernes «ville streiker» tvang Statil i kne ute i Nrdsjøen, g da mange av dem sm frtsatt utgjør kjernetrppene i fagbevegelsen hadde sine frmende år i arbeidsliv g tillitsvalgtarbeid. Hva er ståa ute på dypet i nrsk arbeidsliv i dag? Hvrdan jbber fagfreningene lkalt, hva skjer innad i klubbene, hva tenker flk ute på arbeidsplassene m det sm skjer i bedriften g arbeidslivet rundt dem? Dette er enkle, men stre spørsmål vi i realiteten vet fr lite m, gså vi sm jbber i eller nær på fagbevegelsen. Og når vi ikke har nk kunnskap m hverdagen i klubber g fagfreninger, m makt g avmakt tillitsvalgte pplever i fagbevegelsens grunnrganisasjner, er det ikke mulig å lage tilstrekkelig spisse g situasjnstilpassede strategier fr grunnivået i fagbevegelsen sm helhet. Dette er bakgrunnen fr at De Fact har fått i ppgave å gjøre et frprsjekt der vi går inn på nen utvalgte temaer g spørsmål sm etter vårt syn kan være avgjørende fr m fagfreningene vil ha en viktig rlle i nrsk arbeidsliv gså i framtida. T enkle grunnspørsmål vil danne utgangspunktet fr frprsjektet. NOTAT 5:

28 Hvilke frhld fremmer g hvilke frhld hemmer fagrganisering lkalt? Er arbeidet på grunnplanet i fagbevegelsen preget av en arbeidsfrm der tillitsvalgte er ppe på tærne (praktive) eller løper etter (reaktive) utviklingen g prsessene på arbeidsplassen g i bransjen / sektren? Fire temaer vil bli løftet fram i frprsjektet vårt: Å utvikle egne saker Det første siktemålet med frprsjektet er å få tillitsvalgte i fagbevegelsens grunnrganisasjn sjøl i tale, få mer kunnskap m hvrdan de jbber, hvilke pririteringer sm blir gjrt, g i hvilken grad de pplever at ressursene de besitter strekker til i møtet med utfrdringene sm fagfreningen står verfr. I denne første intervju- g samtalerunden vil vi ta utgangspunkt i dette perspektivet m «å utvikle egne saker» g indre autnmi. Organiseringsspørsmål Organisasjnsgrad g spørsmålet m valg av strategier fr å få med de urganiserte har kmmet tilbake g er i ferd med å kmme helt på spissen i deler av arbeidslivet. På mange arbeidsplasser i bygningsbransjen g tjenesteytende sektr er fagrganiserte g deres tillitsvalgte i ferd med å bli et lite mindretall av de ansatte. I frprsjektet vil vi kartlegge situasjnen enkelte lkale klubber g fagfreninger i dag står i, g vi vil knkret sammenlikne med rganiseringsarbeidet sm ble gjrt i nrsk fagbevegelse i gjennmbruddsfasen tidlig på 1900-tallet. Det er især Nrsk Arbeidsmandsfrbund g frbundets rganiseringsarbeid g faglige plitikk verfr stre grupper av urganiserte nrske g tilreisende arbeidere i periden sm vil bli framhevet i denne sammenheng. NOTAT 5:

29 Hardere utbytting, utvidet styringsrett? Kapitalismen internasjnalt er frtsatt inne i dyp stagnasjn etter finans- g gjeldskrisen i USA g Eurpa Også i nrsk næringsliv tas det kraftige virkemidler i bruk fr få til et drastisk g kvalitativt skifte i frhldet mellm arbeid g kapital, der hvedfrmålet er lavere lønninger til arbeidstakerne g mer av verdiskapningen sm prfitt på investert kapital. Vi vil i denne sammenheng gå særlig innpå m, g eventuelt i hvilken grad, mer autritær ledelse g frsterket bruk av styringsretten påvirker grunnrganisasjnene i fagbevegelsens makt, medbestemmelse g rllefrståelse. Sklering g pplysningsarbeid Fra ulike hld i fagbevegelsen rapprteres det m tillitsvalgte sm står fast g ganske enkelt kmmer til krt verfr arbeidsgiver i spørsmål sm er viktige fr medlemmene. Oftere enn tidligere pplever tillitsvalgte å bli utelatt fra beslutningsprsesser lkalt, g at arbeidsgiversiden bruker juridisk assistanse g lv- g avtaleverk sm en effektiv stpper verfr fagfreningene. Samtidig er det innad i fagbevegelsen liten bevissthet m g nærmest ingen diskusjn m plitiske g øknmiske alternativer til det kapitalistiske systemet, til trss fr at dette systemet viser klare krisetendenser g er preget av et stadig sterkere behv fr utbytting av arbeidskraften. Frprsjektet vil reise spørsmålet m dette er uttrykk fr en langvarig g gjennmgripende fravær av sklering i lv- g avtalefrhld, samt plitisk g idelgisk sklering i fagbevegelsen. I første mgang vil vi kartlegge det kurs- g studiearbeidet sm eksisterer fr medlemmer g tillitsvalgte på grunnivået. Etter hvert vil det bli aktuelt å se på mulighetene fr NOTAT 5:

30 å gjenreise grunnsklering g pplysningsarbeid sm en sentral bærebjelke i fagbevegelsens virksmhet. I frbindelse med frprsjektet vil ta kntakt med utvalgte fagfreninger, klubber g tariffmråder sm kan være aktuelle å besøke i frbindelse med frprsjektet. Vi vil ha med lkale avdelinger fra både privat g ffentlig sektr, g fra flere steder i landet, på dette. Realistisk sett vil det være gjennmførbart å besøke g hente inn data fra fire til seks klubber g fagfreninger i frprsjektfasen. Prsjektmålsetning g kstnader Erfaringene fra frprsjektet vil kmme til uttrykk på følgende vis: - Et ntat sm ppsummerer «meldingene fra frnten» i utvalgte klubber g fagfreninger i privat g ffentlig sektr. - Kurs- g skleringsmateriell: En veiviser / bruksanvisning sm krtfattet tar pp g kmmer med frslag g tiltak knyttet til de sentrale utfrdringene grunnrganisasjnene i fagbevegelsen står verfr. De Fact tar gså sikte på å utvikle et kurstema med utgangspunkt i grunnrganiseringsprsjektet. - En Fagdag i De Fact-regi der resultatene g erfaringene fra frprsjektet analyseres g diskuteres inngående av tillitsvalgte g deltakere i samarbeidsprsjektet. - På bakgrunn av de ppsummerte erfaringene g fagdagsdiskusjnen i regi av De Fact tar vi sikte på å få finansiert g gjennmføre et breiere utredningsprsjekt m grunnrganisering i nrsk fagbevegelse. I dette neste trinnet vil pplysningsvirksmhet g strategiarbeid fr å øke fagbevegelsens kampkraft på grunnplanet stå mer sentralt enn i frprsjektet NOTAT 5:

31 Vedlegg 2 NOTAT 5:

32 NOTAT 5:

33 Hvem er det best å ta saken pp med avgjør fremgangsmåte. ER det uenighet m tlkningen av en bestemmelse i tariffavtalen eller en ikke kmmer frem til enighet da er det en tvist Dersm det ikke ppnås enighet skal det settes pp en tvisteprtkll sm angir tid, sted, hvem sm var tilstede g hva tvisten gjelder ( Se eksempel på tvisteprtkll under punktet Hjelp til selvhjelp. Dersm ikke tvisten blir løst lkalt kan du sm tillitsvalgt ta saken videre. NOTAT 5:

34 NOTAT 5:

35 Vedlegg 3 NOTAT 5:

36 NOTAT 5: