ATEKO 6100 Hospitering Glamox høsten 2015

Transkript

1 Oppgave 2 Kartlegge, analysere g beskrive praksis av ny teknlgi innen eget prgrammråde Erfaringene mine fra hspitering i Glamx blir ukentlig lagt ut i blggen min. Dette dkumentet viser en krrigert utgave av lgger fra blggen min, i krnlgisk rekkefølge. Mandag Tema: Utviklingen av LED-belysningen COB-LED er en betegnelse fr flere dider i en g samme Led chip, slik vil lyskilden fremstå sm en enhet. Utviklingen går frtsatt veldig frt g bare i i løpet av det siste året har lysutbytte i utviklingen økt fra lumen til lumen i en g samme COD. Det sm i dag er en av de største utfrdringene i prduksjn av lyskilder er varmgangen fra drivere når vi pererer med så stre lumenverdier. Tidligere fantes 3 ulike LED-drivere i markedet, 350mA, 500mA g 700mA. Prdusentene tilpasset prduktene til de ulike driverne i markedet, ne sm var en hemsk fr utviklingen. Etter hvert ble det lagt inn ulike mtstander i driverne fr å begrense strømmen gjennm LED chipen. Det aller nyeste innen LED-driverne, er prgrammerbare drivere med NFC -teknlgi, Near Field Cmmunicatin. Slik kan vi i dag prgrammere driverne fr å tilpasse den valgte LED-chipen, g ikke mvendt, at LED-chipen må tilpasses driveren. De største begrensningene g utfrdringen ligger i varmeutviklingen i driveren når vi velger å bruke COB med lumeneffekter pp mt lm. Lysbegreper Den blå lysdiden er skadelig fr øyet, i tillegg at det gir et kaldt g ubehagelig lys. Ved å legge et fsfrbelegg ver lysdiden vil lyset endre seg fra blått til hvitt lys, sm igjen kan ha tilsetninger av andre farger fr å gjenskape fargespekteret i slstrålene. Prdusentene hadde stre frventninger til remt fsfr, et deksel sm ble ettermntert ver den blå diden, dels fr å etterligne lyspæren, men gså fr at lyset skulle frdele seg ver en større flate. Dette ble ingen suksess. Den vanligste løsningen i dag er at fsfrbelegget dekkes ver COB'en g at den enten plasseres bak reflektrer/deksel eller at den er synlig mntert bak i lampen, slik at den ikke er synlig uten at du ser rett pp i lyskilden. Refleksjn: Dagen i dag har vært interessant, g jeg har fått anledning til studere utviklingen av LED-belysningen frem til det nyeste sm finnes i markedet i dag. Utviklingen av LED-drivere, med frhåndsinnstilt ytelse i ma, til dagens g mrgendagens drivere med NFC-teknlgi, der driveren prgrammeres direkte fra PC fr å ppnå den ønskede ytelsen, gjør prdusentene i stand til å utvikle nye prdukter. Prdusentene er gså enig m en felles standard fr de nye driverne sm er kmmet på markedet. Dette fremskrittet har resultert i ubegrensede muligheter fr å utvikle LED-belysning etter hvert sm prdusentene utvikler neste generasjn LED-chip.

2 Trsdag Tema: Lab arbeid med ulike LED - armaturer Utfrdringene med en gd fargegjengivelse (CRI) har vært en str utfrdring fr LED-lys prdusentene. Kravet til gd fargegjengivelse endrer seg gjennm døgnet g type aktivitet. Kaldhvite LED innehlder en str grad av blått lys egner seg gdt sm arbeidslys mens varmhvite LED innehlder gult g rødt lys g egner seg til gdt til avslapning. En annen innfallsvinkel til gd fargegjengivelse er å følge den bilgiske klkken. Fargegjengivelse kan følge dagslyset, sm har et varmt rødt lys på mrgen g kveld g et kaldt hvitt lys midt på dagen. På labratriet i dag har jeg undersøkt en LED-armatur, sm er under utprøving i frbindelse med trinnvis endring av temperatur. Sm bildet under viser, har didene ulikt fargespekter, der en spesiell Dalidriver styrer effekten i de ulike didene fr å få ønsket CRI. LED dwnlight med fargeregulering Refleksjn: LED-lys har en ekstrem lang levetid, men utviklingen har gått så raskt, både når det gjelder avgitt lumen/watt g kvaliteten på lyset, spesielt farge (RGI) g fargetemperatur (Kelvin), at første generasjn LED-lys på mange mråder ikke lenger tilfredsstiller dagens frventede krav til belysning. Den viktigste faktren fr den rivende utviklingen er at de stre multinasjnale selskapene satser strt på LED fr lysindustrien. Og at avstanden på lyskvaliteten mellm den tradisjnelle glødelampen, sm er standarden LED har strekket seg etter, g LED i dag er liten. At Glamx, Nrges største lysprdusent, har hldt igjen på vergangen til LED har i dag ca. 50% LED g kmmer neste år pp i ca. 70%, det sier meg at LED-lysteknlgien har ppnådd en så gd kvalitet at det er LED sm gjelder.

3 Onsdag Tema: Prgrammering av lysscenarier i et knferanserm Etter en grundig gjennmgang m Dali lysstyringssystem frrige uke kunne vi starte direkte med prgrammeringen i dag. Knferansermmet sm vi benyttet i, var utstyrt med lysrørarmaturer g LED dwnlight, g skulle være vårt prgrammeringsprsjekt. Bus-kabelen er en vanlig installasjnskabel på 2x1,5 mm2 eller 2x2,5mm2, selv m belastningen maksimalt er 250 ma/20 VDC er bus systemet sårbar fr spenningsfall g bør ikke verstige 2V. Det er faktisk den største feilkilden under prgrammeringen av et nytt prsjekt, sm innehlder mange armaturer. Knferansermmet var utstyrt med 17 lyskilder, 8 LED dwnlight, 8 lysrørarmaturer g ett nødlys. Plantegning av rmmet var inndelt i ulike sner sm skal prgrammeres i ulike scenarier g med et samspill mellm snene. Vi prgrammerte fire ulike scenarier, presentasjn, vide, avslapning. Prgrammeringen gikk bra g funksjnene virket sm frventet. Refleksjn: Fra pplæringen i prgrammeringen av knferanserm. Dagen svarte til frventningene. Vi startet først med en DAK tegning ver lysanlegget. Knferansermmet var inndelt i 4 sner g dannet grunnlaget fr prgrammeringen i ulike scenarier. Dali-prgrammet vi brukte i dag var fra Tridnic, en av de stre leverandørene av kmpnenter innen lysanlegg. Dali-prgrammer er basert på det samme grensesnittet g kmpnenter fra knkurrenter kan brukes m hverandre. Prgrammeringen av lysstyringen var ne enklere enn jeg hadde frestilt meg, men mulighetene den 2-veis kmmunikasjnen gir til vervåkning av anlegget, har ubegrensede muligheter, spesielt på stre anlegg. Fr meg har dette vært en lærerik dag sm grunnlag fr prduksjn g utprøving av læringselementer i egen undervisning.

4 Mandag Tema: Opplæring i Dali lysstyringssystem Generell gjennmgang av Dali lysstyringssystem g de unike mulighetene dette gir til styring- g prgrammering av ulike lysscenarier. Dali (Digital Adressable Lighting Interface) er et bus-system sm kan kbles både i stjerne- g parallell g har et felles grensesnitt fr alle kmpnenter. Bus systemet har t-veis kmmunikasjn, sm gså kan vervåke lysanlegget. Spesielt er dette nyttig i frbindelse med nødlys, sm kan vervåkes g testes autmatisk i henhld til internkntrllfrskriftene, g gir nødvendige tilbakemeldinger m behv fr vedlikehld. Lysarmaturene må være utstyrt med Dali frkblerutstyr fr å kunne brukes i bus systemet. Kapasiteten er 64 adresser, men ved bruk av Dali bradcast kan kapasiteten økes til 4096 adresser. Prgrammeringsverktøy kan fritt lastes ned fra ulike leverandører. Etter den generelle gjennmgangen gikk resten av dagen med til en gjennmgang av prgrammeringsdelen til Dali lysstyringssystem. Refleksjn Frkunnskapen min til Dali lysstyringssystem er svært begrenset, bare en generell kjennskap til verktøyet g bruksmrådene. Jeg har heller ikke vært med på mntering g prgrammering av Dalianlegg tidligere. Dagen i dag ga meg en gd innsikt m de muligheter Dali har i frbindelse med styring av lys g tveis kmmunikasjn med kmpnentene sm inngår i bus-systemet. På neste hspitering blir det ppkbling g prgrammering av et anlegg, g jeg har stre frventninger på at det vil gi meg verdifull kmpetanse til å utvikle læringsppgaver fr bruk i undervisningen på vg2 elenergi.

5 Onsdag Målsetningen i dag var økt kjennskap til ulike typer LED-chip/LED-drivere Aktiviteter : Gjennmgang av ulike typer LED-armaturer. I den glbale knkurransen i belysningsmarkedet har Glamx først g fremst satset på kntr, industri- g ffshrebelysning. Halvparten av prduksjnen er i dag LED-belysning. Det utvikles nye prdukter i tillegg til at tradisjnelle lysrørarmaturer "LEDifiseres", det vil si at lysrørene byttes ut med LED. Frdelen med "LEDifiseringen" er at dette er gjennmprøvde prdukt g at reflektrene i de tradisjnelle lysarmaturene kan styre retningen av lyset på en bedre måte enn nye tradisjnelle armaturer. Ulempen er at armaturene blir fysisk større g har mindre mderne i design. Ledifisert EXe lysarmatur der lysrørene er skiftet ut med LED.

6 Ledifisert industrilampe der LED har erstattet natriumslampen. Flere Led-chip g drivere plassert på samme plate. Egner seg fr lyskilder med matt deksel. Utfrdringen her er plasseringen av større kndensatrer fr å unngå flimmer. Siste delen av dagen deltk jeg på test-labratriet med lys- g vibrasjnstesting av dwnlight, sm skulle intrduseres fr det Nrd-Amerikanske markedet. Når det gjelder selve lyskilden er LED suveren fremfr tidligere lyskilder i frhld til vibrasjn. Refleksjn: Det nye jeg lærte i dag var hvrdan de ulike kmbinasjnen av LED-chip/LED-driver er ppbygd, g hvrdan det utnyttes i de ulike lysarmaturene. Nen av utfrdringene med LED er retningsstyring av lyset, det utvikles prismeplater fr å spre lyset i ønskede retninger, men det er en utfrdrende øvelse. Det sm gså var interessant er hvrdan de eksisterende lysrørarmaturene LEDifiseres g at bruken av de tradisjnelle reflektrene fungerer meget bra i frhld til lysspredning, men samtidig sm det mister det mderne designet LED-armaturen kan gi.

7 Mandag Målsetningene i dag var selvstendig bruk av Optiwin 3D Pr Aktiviteter: Øvingsppgaver i Optiwin 3D Pr Lysberegningsppgaver utført av undertegnede sammen med veileder. Det ble utført lysberegninger i ulike rm i et kntrbygg med ulike type støttefunksjner. I tillegg til lysberegning fra en 3D DAK. Eksempler på utførte ppgaver. 2D lysberegning av et kjøkken. Dwnlight i tak (rød farge), farge- g tallverdi i lux fremgår på tegningen. Legg merke til at lysberegningen er fretatt 85 cm fra gulv (høyde på benk- g brdflater). 3D DAK fra en pedestall til en kran. Mntering av armaturer i trapp. Dessverre ble ikke bildet av fargeskala/luxnivå med på bildet. Refleksjn: Det var interessant g lærerikt å kunne planlegge utføre g dkumentere prsjekt på egen hånd, med støtte fra veileder. Å ppleve denne mestringsfølelsen sier meg gså ne m elevenes mtivasjn g i frbindelse med mestring. Men sm ved de fleste prgrammeringsjbber er det gså her viktig å vedlikehlde kunnskapen gjennm øvingsppgaver. Det ble gså en krt gjennmgang av Crtna 3D, nyeste generasjn 3D-visualisering. Dessverre mislykkes undertegnede med ned-lasting av dette prgrammet.

8 Trsdag Målsetningen i dag var pplæring i lysberegningsverktøyet Optiwin 3D Pr Teknisk frståelse av lys. Fargegjengivelse, CRI, evnen lyskilden har til å gjengi en ekte farge (slen har en CRI på 100) Gde lyskilder har en CRI på Fargetemperatur, Kelvin, angir fargen av lyset. En høy fargetemperatur gir et hvitt lys, en lav fargetemperatur gir et gulaktig lys. Gde lyskilder har en fargetemperatur på Kelvin. Luminans, lyset sm øyet ppfatter, måles i Candela/m2 Lux, angir lysstyrken en bestemt flate blir pplyst med, måles i lumen/m2 Lumen, angir hvr mye lys lyskilden avgir. Eksempel fr en glødelampe, sm ble ppgitt i Watt: 25 W 375 lm 60 W 900 lm 200 W 900 lm Eksempel fra LED-lys, sm ppgis i lumen: 375 lm 6 W 900 lm 15 W 3000 lm 50 W Prgrammering i Optiwin 3D Pr Den første delen av prgrammeringen var gjennmgang av innstillinger sm skal tilpasse de behv kunden har. Den andre delen var pprettelse av prsjekt g imprt av DAK til Optiwin 3D Pr g starte prgrammeringen av det aktuelle rmmet g eksprtere det tilbake til DAK. Oppsummering g refleksjn: Optiwin 3D Pr kan definere egne rm med møbler, sm lys-beregnes. Men det er imprt fra DAK-tegninger g 3D tegninger sm er mest aktuelt. Rmmene fra tegningene defineres g lys-beregnes. Resultatet kan vises i 3D. Prgrammet er tilgjengelig fr alle, men prgrammet kan bare hente lyskilder fra Glamx sitt stre utvalg av LED- g lysrørarmaturer. Ved bruk av Crtna3d får visualiseringa av lysberegningen i Optiwin 3D pr en ny dimensjn

9 Fra pplæringen av lysberegningsprgrammet Optiwin 3D pr Onsdag Målsetningen i dag var å øke kunnskapen m LED sm belysning Aktiviteter: Generell infrmasjn g innblikk i ulike LED-prdukter sm er brukt i Glamx sine armaturer. Presentasjnsrunde i testlabratriet g i utviklingsavdelingen. Her ble jeg presentert fr nye prdukter Glamx har under utvikling g utfrdringene de står verfr fr å prdusere knkurransedyktige lyskilder. Deltagelse i møte med underleverandør, Cree, prdusent av LED-chip g LED-drivere, sm presenterte 2.generasjns LED-chip, sm gir en økning i lumen/watt med ver 20%. Samarbeid med ingeniørene på testlabratriet m testing av lyskilder. IP-tester Lystester Oppsummering/refleksjn: Oppfinnelsen av den blå lysdiden var grunnlaget fr LED, sm den fremtidens lyskilde. Utfrdringene har vært fargetemperatur/fargegjengivelse g regulering av lyset. Fr å få en gd fargegjengivelse dekkes LED-chipen av et fsfrbelegg. Denne utviklingen har medført at LED-lys nå gir en like gd fargegjengivelse sm andre lyskilder. Reguleringen/dimmingen av lyset er i dag ganske gd, men det er frtsatt utfrdringer med den laveste dimmingen, sm gir flimmer i lyset. Lysmålinger sm ble utført på testlabratriet i dag var måling av lumen (hvr mye lys sm sendes ut fra en lyskilde) g spektral måling, sm måler fargegjengivelse (CRI) g fargetemperatur (K)

10