Overvektige jenter i kroppsøving

Transkript

1 Overvektige jenter i krppsøving av Birgitte Thmassen Kandidatnummer: 934 Veileder: Ingvild Kvikstad, Krppsøving Bachelrppgave i GLU 5-10 G5BAC3900 Institutt fr grunnskle- g faglærerutdanning Fakultet fr lærerutdanning g internasjnale studier Høgsklen i Osl g Akershus Antall rd: 6971/9796

2 Sammendrag I denne ppgaven studerer jeg prblemstillingen hvrdan deltar vervektige jenter i krppsøving. Jeg har valgt å bruke bservasjn sm en kvalitativ metde der jeg ser på t vervektige jenter på ungdmstrinnet. Jeg har laget en case på hver av jentene g samlet nen av de mest relevante funnene sm går på deres deltakelse i tre krppsøvingstimer. Deltakelsen beskriver jeg ut fra jentenes trivsel med seg selv g i klassen, samt deres handlinger i idrettene g aktivitetene. Resultatene viser at deltakelsen avhenger av selvtillit, trygghet g aktivitet. Aktivitetene må være mulige å tilpasse til frutsetningene g evnene til elevene. Det er ikke alle øvelser en vervektig krpp kan utføre g dermed er aktivitetene i timen nødt til å kunne justeres etter hva slags krpp man har. Krppen sm blir fremstilt i samfunnet, er den krppen sm er idealet fr jenter på ungdmssklen. Denne krppen samstemmer ikke med en vervektig krpp, g det er dermed viktig å jbbe med respekt g tleranse fr krpp i krppsøvingsfaget. Hvis man er misfrnøyd med krppen sin, vil man ikke vise den fram g unngår dermed situasjner hvr det er vanskelig å skjule den. Dette kan gå ut ver vervektige jenters deltakelse hvis de ikke føler seg trygg nk med krppen sin. Samtidig må miljøet i klassen ha rm fr å feile. Hvis man er redd fr å mislykkes, kan man trekke seg unna g ikke delta i de aktivitetene hvr faren fr å ikke få det til er str. Lekpreget undervisning har vist en gd effekt på mtivasjn til deltakelse. Nøkkelrd: Krppsøving, tilpasset pplæring, deltakelse, vervekt g jenter

3 Innhldsfrtegnelse SAMMENDRAG INNLEDNING TEORI OVERVEKTIGE JENTER I NORGE KROPPSKULTUR ERFARINGER MED AKTIVITETER FRA OVERVEKTIGE VOKSNE METODE OBSERVASJON SOM METODE UTVALG OBSERVASJONSTYPE ETIKK OG VALIDITET RESULTATER CASE JENTE Trivsel...13 Handlinger CASE JENTE Trivsel...14 Handlinger DRØFTING AVSLUTNING/KONKLUSJON LITTERATUR VEDLEGG VEDLEGG 1: OBSERVASJONER JENTE VEDLEGG 2: OBSERVASJONER JENTE

4 1.0 Innledning I løpet av mine år på lærersklen har jeg vært på ulike praksisskler. Der har jeg gjrt meg ulike erfaringer g disse har gitt meg en spesiell interesse fr elever sm trenger tilrettelegging i undervisningen. Når jeg skulle velge tema fr bachelrppgaven, var det elever med spesielle behv i den rdinære undervisningen sm km i tankene min først. Jeg undersøkte litt g det virket sm m det ville være vanskelig fr meg g skaffe data innenfr det tema g måtte endre litt retning. Jeg ønsket likevel å hlde meg til elevers deltakelse i undervisningen, men endret elevgruppe til vervektige jenter. Det har vært et strt fkus på økende tall på vervektige barn i Nrge de siste årene g det er en gruppe jeg føler kan falle litt mellm t stler i krppsøvingsfaget. De har en krpp sm kan hlde de tilbake i ulike bevegelsesmønstre g jeg har inntrykk av at dette ikke alltid blir tatt hensyn til g i undervisningen. T ønsker jeg hadde før jeg valgte tema fr ppgaven, var at jeg ville skrive m ne sm var aktuelt i dag g i tillegg at det måtte være ne jeg kunne lære av. Overvektige jenters deltakelse i krppsøving er et interessant g relevant tema fr meg sm kmmende lærer. Jeg mener det er viktig å tilegne seg kunnskap m hvrdan man kan tilrettelegge fr elevenes frutsetninger, g en vervektig krpp er en frutsetning sm må tas hensyn til i krppsøving. I frmålet fr krppsøvingsfaget i læreplanen, står det at faget skal danne et grunnlag til g gi et utgangspunkt fr livslang bevegelsesglede, samt gi mestring ut fra elevens frutsetninger (Utdanningsdirektratet, udatert). Det ssiale aspektet sm skiller krppsøving fra de andre fagene, gjør det til en viktig arena fr å fremme fair play g respekt fr hverandre (Utdanningsdirektratet, udatert). Respekt er vesentlig når vi snakker m krpp g krppsøvingsfaget er en arena sm skal fremme respekt g lære elevene å respektere andre mennesker. Prblemstillingen min er hvrdan deltar vervektige jenter i krppsøving?. Jeg skal bruke bservasjn sm metde fr å samle data sm frhåpentligvis kan gi meg nen svar på prblemstillingen. Jeg skal bservere t vervektige jenter g se hvrdan de deltar i krppsøving. Med deltakelse mener jeg hva de er med på g eventuelt ikke er med på, hvrdan ppfører seg g hvilke psisjner de har. Fr å finne ut av det, vil jeg trekke inn trivsel g handling sm underpunkter fr deltakelsen. Handlingene vil beskrive ppførselen deres, psisjnene i rmmet, innsatsen i aktivitetene g hvrdan de utfører øvelsene. Trivselen vil være den delen sm går på tryggheten i klassen g med seg selv, eventuell usikkerhet g m trivselen har ne å si fr deltakelsen deres i timen. 4

5 Oppgaven starter med et kapittel sm legger frem terien jeg har basert drøftingen på. Der har jeg valgt ut tre mråder innenfr tema sm jeg skriver m g dette bruker jeg fr å drøfte resultatene fra bservasjnene pp mt prblemstillingen. Deretter kmmer det et kapittel hvr jeg legger frem metden jeg har brukt fr å samle inn dataene. Etter metdedelen, legger jeg frem resultatene. Under presentasjnen av funnene mine, har jeg valgt å lage en slags case på hver jente hvr jeg trekker inn resultater sm går på deres trivsel g handlinger i undervisningen. I drøftingskapittelet knytter jeg dette pp mt terien samt annen litteratur. I kapittel 6 kmmer en avsluttende kmmentar hvr jeg krt sammenfatter hvedtrekkene g frsøker å svare på prblemstillingen etter beste evne, samt kmme med en kmmentar m eventuelle didaktiske knsekvenser av funnene mine. Hensikten med dette ppsettet er at det skal være en ryddig presentasjn fr leseren g de ulike delene kmmer i naturlig rekkefølge av hverandre. 5

6 2.0 Teri I dette kapittelet skal jeg legge frem den terien sm er grunnlaget fr ppgaven g det jeg kmmer til å knytte resultatene pp mt i drøftingen. Jeg har valgt teri ut fra hva jeg har fkusert på i frskningen g hva jeg har fått ut av dataen jeg har samlet inn. Fr litt bakgrunnsinfrmasjn g frståelse starter jeg med å skrive krt m vervektige jenter i Nrge. Deretter litt m hvrdan vi definerer vervekt g krppsfkuset i dagens samfunn. Jeg kmmer til å ta fr meg krppskulturen blant unge på ungdmstrinnet i dag g litt m hvrdan vi kan ppleve vår egen krpp i seg selv g i møte med andre. I tillegg legger jeg fram funn fra t masterppgaver sm mhandler vksne, vervektige menneskers erfaringer. 2.1 Overvektige jenter i Nrge En undersøkelse fra 2011 viser at ca. 15 % av alle jenter i Nrge på 15 år er under kategrien vervektig (Hvengen & Hånes, 2015). Det er vanlig å definere nrmalvekt eller vervekt ut fra krppsmasseindeks (KMI), av den grunn at høyde g vekt henger sammen. Slik er regnestykket: KMI = vekt (kg)/høyde 2 (m 2 ) g hvis man får en KMI på ver 25 kan man være i kategrien vervektig (Nrsk NrskHelseinfrmatikk, 2015). Det er vesentlige elementer sm uteblir i dette enkle regnestykket, så man kan ikke stle fullt ut på det. Likevel kan det gi en indikasjn på hvrdan man ligger an. Det finnes i dag mye kunnskap m vektøkning blant barn g unge i Nrge, g vi vet at det vestlige samfunnet er sterkt krppsrientert. Mye av skylden fr krppsfkuset g krppsfikseringen, gis massemedia. Via film, tv, ukeblader, reklame g blgger spres et bilde på hvrdan krppen bør se ut (Wabakken, 2010). 2.2 Krppskultur Vi er våre krpper (Duesund, 1995, s. 31) g møter andre menneskers krpper. Maurice Merleau-Pnty var en filsf fra Frankrike sm var pptatt av at vi ikke kan separere tanker g krpp. Vi ppfatter g pplever verden rundt ss gjennm våre krppslige sanser g krppen frmer bevisstheten (Duesund, 1995). Vi kan ikke distansere ss fra krppen vår frdi den er en del av ss g vi ppfatter ss selv gjennm krppen vår. Krppen registrerer andres krpper, g vi blir bevisst på hvrdan vi er i frhld til de andre. De andres krpper blir en del av mgivelsene våre g i følge Merleau-Pnty blir deres krpp en frlengelse av vår egen bevissthet (Duesund, 1995). I møtet mellm en vervektig g en nrmalvektig krpp, kan det det ppstå et skille frdi krppene har ulike erfaringer g pplevelser av verden (Duesund, 1995). Krppen frmer bevisstheten g den vervektige vil bli bevisst på frskjellen på seg selv g den nrmalvektige. Dermed er vi på vei inn mt det sentrale med 6

7 krppskultur, nemlig krppen sin sammenlignet med andres. Fr det å ha en krpp, fører med seg frestillinger m hvrdan krppen bør se ut (Wabakken, 2010). Niels Kayers Nielsen bruker følgende begrep når han skriver m krppskultur; ``de sciale krp. Han frklarer den ssiale krpp sm betegnelsen fr det grensefeltet mellm ens egen krpp g den krppen sm det ffentlige samfunn løfter frem (gjengitt etter Marcussen, 2006). Dette feltet er den hver enkeltes møte med samfunnets krppsidealet. Den ssiale krppen blir da samfunnets nrm fr hvrdan krppen bør være g se ut, g det kan gså prege krppskulturen på ungdmssklen. Hvrdan vervektige pplever møtet med den ssiale krpp, sier litteraturen lite m, men det er gjrt studier m temaet krpp i krppsøvingstimene. På bakgrunn av samfunnets frestillinger m den perfekte krppen, sammenligner individet sin krpp med den ssiale krpp. Om disse ikke samsvarer, vil individet mest sannsynlig ppleve en følelse av misnøye (Wabakken, 2010). Denne misnøyen kan påvirke ønsket m å delta i ulike aktiviteter, g kan være en grunn til at elever unngår å delta i undervisningen. Det kan være på grunn av at de er redde fr å avsløre skamfølelsen fr krppen sin, men gså frdi misnøyen kan bli frsterket i et rm sm gir få muligheter til å skjule krppen man ikke er frnøyd med (Wabakken, 2010). Et studie sm artikkelen gym er det faget jeg hater mest er basert på intervjuer av jenter i alderen år. Disse jentene greier ut m deres pplevelser g hldninger til krppsøvingsfaget g de fleste snakker m tiden på ungdmssklen. Fra det Venke Jhansen g Therese Andrews skriver i den artikkelen er det nen ting jeg vil trekke frem i frhld til jenter g krppskulturen på ungdmstrinnet. Det kmmer tydelig frem at jentene ikke liker å vise krppen sin fr andre g ikke en gang de andre jentene i klassen. I jentegarderben ppleves det krppslige sammenligninger g baksnakking m hvrdan jentene i klassen ser ut (Jhansen & Andrews, 2005). En av jentene frteller at de fte snakker m utseende g hun sier videre: Du er j aldri frnøyd lissm. Det hjelper ikkje å tenke på at mange av de en ser i reklamen er fiksa på g perert (...) mi har j ikkje råd til den slags (Jhansen & Andrews, 2005, s. 310). En annen sier: E fr min del liger bare ikkje å dusje fran andre. Men e blir ikkje påvirka av reklamen, men det er nk mange sm blir det, i alle fall de sm er stre, fr på reklamen viser de j bare syltynne flk uansett (Jhansen & Andrews, 2005, s. 310). Dette bringer dusjing på banen g mange jenter drpper å dusje etter krppsøving på grunn av at de ikke vil vise krppen sin fr andre (Jhansen & Andrews, 2005). Det fører til at jentene ønsker å unngå å bli svette ved å hlde et lavt aktivitetsnivå g trekke seg litt ut av aktiviteter (Jhansen & Andrews, 2005). En annen grunn til at de nen ganger trekker seg 7

8 unna, er frdi de er redd fr å dumme seg ut (Jhansen & Andrews, 2005). Det er ppulært å være flink i gym g jentene i studien frteller at de er redd fr å mislykkes i det faget (Jhansen & Andrews, 2005). Videre frklarer de at på grunn av at de er redde fr å ikke få det til, er det lettere å gjøre seg mest mulig usynlig. 2.3 Erfaringer med aktiviteter fra vervektige vksne I en masterppgave i idrett g friluftsliv, skriver Jens Marcussen m vervektiges pplevelser g erfaringer med ulike aktiviteter. Hvedfkuset i ppgaven er knyttet pp mt friluftsliv, men de kmmer med en del interessante erfaringer med aktiviteter sm er aktuelle fr hele krppsøvingsfaget. Sammen med funn fra Marcussens frskning g en masterppgave av Hilde Jhanne Elvegaard, skal jeg legge frem nen av de samlede erfaringene fra menneskene sm er blitt intervjuet av dem. I begge masterppgavene er infrmantene vksne mennesker sm sliter med vervekt. De har enten fulgt eller følger et prgram sammen med andre vervektige fr å lære g få en bedre livsstil. Da er de på et senter ver en lengre peride g følger pplegget de har der. Både marcussen g Elvegaard har bservert g intervjuet infrmantene g det sm har vært interessant fr min ppgave er at de er psitive til å være en del av en gruppe g finner glede i samhldet med de andre. De liker å trene sammen med andre g da særlig andre sm er i en lignende situasjn. Dermed er gruppeaktiviteter bra g når de hadde spinning på timeplanen, var aktivitetsnivået høyt g innsatsen svært gd. Tilbakemeldingene på spinning var at det var mtiverende trening på grunn av at de er en del av en gruppe g likevel er det lett å justere på belastningen etter eget behv uten at det ble tydelig hvem sm er i best eller dårligst frm. I tillegg er det ekstra mtiverende med en instruktør g musikk til. De fleste uttrykker at de trives med ledet trening, likevel virket sm m de fleste synes at aerbic kan bli fr ensfrmig. I bservasjnene til Marcussen, virker det ikke sm m gruppen blir utfrdret rent mtrisk, i g med at et bestemt mønster bare blir gjentatt. Heller ikke er det særlig høy belastning fr kretsløpet g ulike muskelgrupper blir belastet skiftevis. Et peng å trekke frem med pplegget til de vervektige på senteret, er at det fte er sirkeltrening g aerbic g at de derfr heller fretrekker andre type aktiviteter fr variasjn. Dermed er vi inne på variasjn, g variasjn i aktiviteter er ne de fremmet sm et ønske. De frteller at de kan bli lei hvis de har samme type aktivitet fte ver lengre tid g dermed kan mtivasjnen synke. Et bredt utvalg av aktiviteter g gjerne annerledes aktiviteter, hjelper på mtivasjnen til å hlde innsatsen ppe på trening. Et eksempel på annerledes trening er kickbksing sm nen av dem bragte pp sm mrsm g bra trening. En grunn til at de synes det var gøy, er at det er 8

9 ne de ikke hadde prøvd så mye før samtidig sm at alle kunne mestre det på sitt eget nivå. Et par av jentene frteller at de savner dansing g aktiviteter sm er lekpregede. Lystbetnte aktiviteter kan være med på å skape glede i frhld til høypulsaktiviteter sm kan virke demtiverende fr de sm allerede sliter med å bevege seg på ulike måter på grunn av vervekt (Elvegaard, 2010). Svømming er gd trening g mange liker denne type aktivitet. Erfaringer fra vervektige vksne er det at det er ubehagelig å kle av seg g bli synlig fr andre. De sier at det kan være en trygghet med stre klær sm man kan gjemme seg bak, g når denne tryggheten frsvinner ved at man bare er ikledd badeklær, føler de på både krppslig g mental nakenhet. Det er lettere å dra i svømmehallen med de andre vervektige, men i starten vegret de seg gså fr det. 9

10 3.0 Metde Denne delen tar fr seg bservasjn sm frskningsmetde g hvrdan jeg har benyttet meg av metden fr å innhente data til å undersøke hvrdan vervektige jenter deltar i krppsøvingstimene. Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming i min frskning, sm vil si at jeg har få infrmanter sm jeg følger ver en lengre peride fr å få mest mulig infrmasjn. 3.1 Observasjn sm metde Observasjn egner seg bra sm metde når man ønsker direkte tilgang til det man skal undersøke. Når det gjelder å undersøke hvrdan vervektige jenter deltar i krppsøvingstimene, får man denne direkte tilgangen m man er til stede i krppsøvingstimene sammen med dem. Ved å være i settingen får man infrmasjn på flere måter; infrmasjn direkte fra bservasjnene g ved egne tlkninger av å være der sammen med de man bserverer (Dalland, 2012). Christffersen & Jhannessen (2012) skriver m dette ved å se på mennesket sm et instrument med gde egenskaper fr bservasjn. Vi bruker ulike sanser i en bservasjnssituasjn g disse sansene kan brukes parallelt. Vi hører det sm blir sagt verbalt i tillegg til at synet kan plukke pp ansiktsuttrykk sm kan gi en helt annen infrmasjn. Vi kan lese andre menneskers krppsspråk g få med ss det infrmantene sier uten å si det (Christffersen & Jhannessen, 2012). Gjennm bservasjn kan vi tilegne ss en såkalt intuitiv kunnskap, sm vil si den kunnskapen sm må erfares fr å frstå (Christffersen & Jhannessen, 2012). En slik kunnskap kan være vanskelig å frklare, men vi mennesker har evnen til å tilegne ss denne kunnskap sm kan være med å berike vår frståelse av blant annet ssiale frhld. Det sm kalles prsessuell umiddelbarhet er den evnen mennesket har til å samle inn g bearbeide data parallelt, i tillegg til å frmulere hypteser på stedet (Christffersen & Jhannessen, 2012). I ppgaven min bserverer jeg deltakelsen til t vervektige jenter i krppsøving g jeg tar gså med det de frmidler med krppen sin i funnene mine. Jeg har valgt å lage en case ut av resultatene til hver jente. Jeg henter så mye infrmasjn jeg kan ut fra begge t ver en liten peride, g få enheter sm hentes infrmasjn ut fra ver en krtere eller lengre tid er kjennetegn sm går under et casestudie. I tillegg er det steds- g tidsavhengig frdi de har krppsøving på bestemte dager i uken, g avhengig av pplegget har de et fast sted å være (Christffersen & Jhannessen, 2012). 10

11 3.2 Utvalg Mitt utvalg av infrmanter er t jenter fra en 1-10 skle sm begge t har vært elever på siden de startet i 1.klasse. Det vil si at de strt sett har gått i klasse med de samme elevene g i følge lærerne så kjenner elevene hverandre gdt. Begge jentene går under kategrien vervektig g jeg skal bservere de ut fra kriteriene trivsel g handlinger. På ungdmstrinnet på denne sklen, er de i starten av å sette i gang tiltak i håp m å minke krppspresset i følge lærerne til disse t jentene. De har i det siste pplevd at frafallet i krppsøving, g da spesielt svømmeundervisningen, har økt kraftig. De mener at dette har sammenheng med krppspresset på sklen g de ønsker å endre denne krppskulturen. Tiltakene tas ikke med på grunn av ppgavens knapphet g relevansen i frhld til prblemstillingen. Observasjnskriteriene er handlinger g trivsel g det er fkuset i bservasjnene mine. Hva jeg legger i de t begrepene, har jeg beskrevet tidligere i ppgaven. Disse legger grunnlaget fr deltakelsen deres i undervisningen g jeg kmmer til å perere med ulike uttrykk knyttet til graden av deltakelsen. Med høy grad av deltakelse mener jeg at hun deltar aktivt g fkusert, hun viser str innsats ved at hun prøver g hlder ut tiden uten særlige avbrytelser. Middels deltakelse vil være at hun gjør øvelser halvveis, eventuelt få repetisjner hvis det ser tydelig ut sm m hun klarer mer ut fra krppsspråket g hvis innsatsen dabber av uti øvelsen eller aktiviteten. Lav grad av deltakelse er hvis hun melder seg ut g ikke gjør ulike øvelser. 3.3 Observasjnstype Observasjn kan fregå på ulike måter. Skjult bservasjn er når den sm blir bservert ikke er klar ver hensikten med studien (Dalland, 2012) g i dette tilfellet er ikke jentene klar ver at deres deltakelse er fkuset mitt. Læreren deres har infrmert hele klassen m at jeg kmmer til å være med i gymtimene fremver fr få å bservere, men ikke spesifikt hva jeg bserverer. Jeg kmmer til å være tilskuer g stille meg et sted i rmmet hvr jeg har gd versikt ver hva sm skjer. Dermed har jeg valgt å være en ikke-deltakende hvr jeg i ingen grad er med i undervisningen, men kan engasjere meg i samtaler sm faller naturlig med lærer eller gruppe med elever hvr infrmanten deltar (Christffersen & Jhannessen, 2012). Det er en strukturert bservasjn hvr jeg ser på infrmantenes handlinger g trivsel i undervisningen g knytter det sammen til jentenes deltakelse. En viktig del ved bservasjn er at innsamling av data g analyse av data skjer samtidig. Den dataen man samler inn må analyseres underveis, slik at frskeren kan finne ut hva sm er sentralt i dataene g derfra fkusere mer på det (Dalland, 2012). Jeg har skrevet ned funnene mine på ntatark underveis. 11

12 Disse har jeg senere ført inn digitalt g ligger sm vedlegg i slutten av ppgaven. Med tanke på at bservasjn er tidkrevende når de bare har krppsøving en gang i uken, endte jeg pp med å fkusere på t jenter g heller få sett på de ver en peride på tre uker. 3.4 Etikk g validitet Når man driver med et studie hvr mennesker er infrmanter, da er etikken viktig. Det skal ikke på nen måte kunne spres tilbake til persnene sm blir bservert i denne frskningen, g dermed har jeg fjernet navn på både jentene g sklen. Jeg har valgt å si at de går på ungdmstrinnet på en 1-10 skle, men ikke ne mer spesifikt på hvilket trinn. Dette frdi jeg ikke har funnet det vesentlig fr prblemstillingen min, men gså fr å sikre annymitet. Det er et frskningsetisk prinsipp at det skal være umulig å identifisere persner sm er med i frskningen, med mindre du får samtykke fra persnene m å identifisere de (Christffersen & Jhannessen, 2012; Dalland, 2012). Når det gjelder validitet, kan vi gå tilbake til det med at mennesket er gdt egnet fr bservasjn sm datainnsamling på grunn av mange av egenskapene sine. Mennesker får med seg flere bservasjner på ulike nivå, g vi kan ppfatte det sm blir sagt med rd g det sm blir sagt med krppsspråk. Samtidig er alle mennesker frskjellige, med egne erfaringer g analytiske evner g vi kan tlke situasjner frskjellig. Dette gjør at t sm frsker på samme felt kan få ulike resultater, sm da vil svekke validiteten (Christffersen & Jhannessen, 2012). I min ppgave er dette relevant g mine erfaringer reflekterer mine bservasjner. Når jeg bserverer jentene, er det ikke mulig fr meg å være fullstendig bjektiv g andre kan tlke handlingene g trivselen til jentene på andre måter enn meg. Det gjør at validiteten til ppgaven min svekkes g man må ta høyde fr dette i frskningen min. 12

13 4.0 Resultater I dette kapittelet skal jeg presentere data på begge jentene sm en slags case. Resultatene på bservasjnene er lagt ved sm vedlegg i slutten av ppgaven, men jeg har valgt å trekke frem nen i dette kapittelet fr senere å drøfte disse resultatene ut fra teri g prblemstilling. Grunnen til at jeg har valgt ut disse resultatene er fr å gi et mer helhetlig inntrykk av deltakelsen til jentene g jeg mener at de er relevante fr kriteriene g fkuset på ppgaven. 4.1 Case jente 1 Jente 1 ble bservert i timer med styrke i ulike øvelser med egenvekt i en frm fr sirkeltrening g crawlteknikk i svømming. Trivsel Hun drar hyppig g gjennmgående i t-skjrta i løpet av de timene jeg er til stede. Hun løfter blikket fte g ser rundt på medelevene under de ulike styrkeøvelsene de driver med i sirkeltreningen. Under valg av plass i styrkeringen, legger hun matten rett utenfr, på baksiden, av ringen. I øvelser på matter sm er individuelt/t g t, er det øvelser hun ikke gjør g viser ikke bedre enn middels deltakelse. Fellestrekk fr de øvelsene hun viser lav grad av deltakelse er at de innehlde elementer i lufta; enten hpp, balansere på partner med ingen krppsdeler i bakken eller klatre i tau. Under disse øvelsene ser hun enten på at partner utfører dem, eller så gjør hun en del av ppgaven sm ikke er med hpp, svev eller ne sm invlverer krppen ver bakken. Når det er individuelle styrkeøvelser sm alle gjør på likt, ser hun seg mye rundt på de andre. Slike øvelser er blant annet push-ups, sit-ups, planke, burpees sv. Hun starter etter at de fleste andre har startet g gir seg før tiden er ute g de andre stpper. Fra lærer teller ned mt slutten av øvelsen, stpper hun g ser rundt på de andre til de blir ferdig. I svømming er hun en av få jenter sm er med i bassenget. Hun viser gd crawlteknikk g får gde tilbakemeldinger på svømmingen av lærer g øvingspartner. Hun svømmer i banen langs kanten hver gang de skal svømme ver g stiller seg i hjørnet på bassenget samtlige ganger de skal samles langs krtsiden fr beskjeder. Gjennmgående fr hele økta, er at vannet rekker henne hele tiden til skuldrene selv på grunna når de andre har vann til hfta. I ppvarmingen skal de ha hermegåsa g de bytter på hvem sm styrer. hun stiller seg bakerst i rekka. En elev hpper pp g kaster seg til siden g resten følger på. Hun gjør ikke den øvelsen, men går bare med vannet til skuldrene g følger tempet uten å gjøre hppet. Mt slutten skal de ha løypestafett g den ene siden hvr de veksler står de på kanten 13

14 av bassenget g hpper nedi en flytende ring. Når jente 1 kmmer til den siden g skal veksle, blir hun bare liggende i bassenget, selv m alle andre er pp på kanten. Handlinger Innsatsen varierer, men til tider viser hun høy grad av deltakelse. I følge lærer, viser hun gd innsats i mye innenfr faget g er sm regel med g prøver. Når de skal stå i 90% inntil veggen, viser hun høy grad av deltakelse. Hun stiller seg i psisjn med litt mer enn 90% i kneleddet, g hlder til beina gir etter (i ca 10 sek av gangen). Hun rister litt på bena g starter på nytt. Hun hlder ut tiden uten nen andre pauser/avbrytelser enn når beina ikke hlder lengre. Den øvelsen skiller seg litt ut fra resten av styrkeøvelsene når det kmmer til hennes deltakelse. Hun utfører mange av øvelsene halvveis. I ppvarmingen løper de på rekke g gjør blant annet 1 arm i bakken ; da tar hun hånda til kneet g pp igjen i stedet fr helt i bakken. Høye kneløft; da går mens hun løfter beinet litt fran seg, men ingen særlig høye kneløft. Det ser på en måte ut sm m hun marsjerer. I utfall tar hun det ene benet et steg fran g bøyer så vidt til ca. 120 grader i kneleddet, så pp igjen. Når de skal ta burpees i styrkeringen, viser hun en svak middels innsats g deltakelse. Hun gjør kun t stykker i løpet av tiden g de t hun gjør, gjør hun halvveis. Hun går ned på alle fire fr så å reise seg pp g dette gjentar hun en gang til før hun bare står g ser rundt på de andre. Hun bøyer seg litt ned av g til, men stpper bevegelsene når armene er på knærne g reiser seg igjen. I løpet av timene jeg bserverer, tar hun fte småpauser mellm aktivitetene g under øvelsene. Sammenlignet med partner tar hun mtrent dbbelt så mange pauser g hvis det er gjentagende repetisjner av øvelser, tar hun fte et betydelig mindre antall. 4.2 Case jente 2 Jente 2 ble bservert i timer med basketball (de siste timene, så mye spill) g svømming. Trivsel Under ppvarmingen med hauk g due, er hun en av de siste sm prøver å kmme seg ver. Når hun skal ver, hlder hun seg fr brystet g jgger. Hun drar hyppig t-skjrten lenger ned selv m den er lang g rekker henne til midt på rumpa. Under ppvarmingen hadde de 1 arm i gulvet etter kmmand, hun tar den ene hånden ned mt bakken g hlder i enden av t- skjrten med den andre. I løpet av kampene de spiller, får hun 9 skuddmuligheter, men velger nesten hver gang å sentre til nen andre på laget. På trss av flere gde muligheter, skyter hun bare på 1 av de 9 mulighetene. På det ene frsøket bmmer hun g sier unnskyld til de andre på laget. Hun rister på hdet etter et lite minutt g slår med hånda i lufta. Hvis hun får en litt 14

15 høy pasning, strekker hun armene i været, men får da ballen sjelden. Hun hpper ikke, men hvis hun hadde hppet hadde hun mest sannsynlig fått de fleste av de litt høyere pasningene. I samtale med henne sier hun at hun liker basketball veldig gdt, men i følge læreren er det ikke alle deler av krppsøving sm hun viser så gd innsats i. I friidrett, turn g svømming blant annet, er det svært utfrdrende å få henne med. Hun har høy grad av deltakelse i flere ballspill g særlig i basketball vier hun gså gde ferdigheter. Lærer frteller at hun er frhldvis trygg på de andre, men viser tegn til usikkerhet til sin egen krpp. Hun deltar ikke i svømming når jeg skal bservere g får høre fra lærer at det har hun ikke gjrt på en liten stund nå ukjent grunn fr min del. Hun var tilstede i timen, men satt sammen med nen andre jenter g så på. Handlinger Når de skal løfte kneet g føre benet ut til siden, gjør hun det 2 ganger mens persnen fran henne løfter 8 ganger. Når de har dansk stikkball, viser hun lav til middels grad av deltakelse. Hun står mye på ett sted, g er sjelden aktivt med. Hun står mye i det ene hjørnet eller langs den ene kanten. Når hun flytter på seg, går hun eller småjgger hvis ballen kmmer i hennes retning. En gang kmmer ballen nærme henne g da tar hun den pp g kaster et ganske bra, hardt kast. Dette er den eneste gangen hun er brti ballen utenm de gangene hun blir truffet g må ut på sidelinjen fr å vente på å kmme inn igjen. I basketball er hun en av de beste jentene ferdighetsmessig g innsatsmessig. Hun har gde ferdigheter g høy grad av deltakelse. Hun viser gd spillfrståelse g har viktige småbevegelser sm gir rm fr bra spill. Hun løper lite, men jgger hvis hun går fra angrep til frsvar. Hlder seg fr det meste bakerst av laget I en øvelse i frbindelse med basketball, skal de velge en strek g hppe med høy frekvens ver streken på ulike måter i 20 sek på hver måte. Hun stiller seg på en strek nærmest langsiden med ribevegg, men viser høy grad av deltakelse. Hun er blant de med lavest frekvens i hppene, men hlder ut tiden med hvert hpp. 15

16 5.0 Drøfting Når klassen hadde en frm fr hauk g due, hldt jente 2 hendene fran brystet g magen når hun løp ver. En slik gest kan frtelle at hun prøver å skjule eller gjemme seg bak hendene når hun løper. Det kan igjen frmidle usikkerhet g en slag skam verfr krppen sin (Wabakken, 2010). Man kan anta at jente 2 har en ppfattelse av at krppen hennes ikke er slik den bør være, g at hun derfr prøver å skjule den bak hendene. Det kan være slik at hun er mer klar ver sin vervekt når hun løper frdi naturlige bevegelsesmønstre kan være utfrdrende med en vervektig krpp (Elvegaard, 2010). Denne usikkerheten kan se ut sm at den har en negativ innvirkning på deltakelsen hennes, på grunn av begrensningene hun får ved at hendene er låst til å hlde en psisjn. Et fellestrekk fr jentene er at begge trakk seg unna eller ikke gjrde sm de andre når det var aktiviteter eller øvelser sm innebar at krppen skulle pp i lufta. Om det var hpp i bassenget, hpp i basketball, fly på en partner i styrketimen, klatre i tauet i gymsalen eller såkalte burpees sm er spenshpp etterfulgt av en armheving, så drppet jentene det. Det er en interessant funn, men vanskelig å finne ne i litteraturen sm kan begrunne det. En teri kan være at de ikke klarer det på grunn av at de veier fr mye, en annen kan være at de blir mer klar ver krppen sin i slike situasjner. Vi kan ikke skille krpp g tanke (Duesund, 1995), men det er likevel ulike settinger g situasjner hvr det er vanskeligere å skjule krppen vår (Wabakken, 2010). Jeg vil tr at fr en vervektig persn, vil slike øvelser gjøre det vanskeligere å skjule krppen frdi det handler m å få krppen med all sin vekt pp i lufta. Det kan muligens gså gjøre persnen mer bevisst på sin vervektige krpp. Jente 1 var blant få jenter sm deltk i svømmeundervisningen i klassen selv m hun var den eneste sm er vervektig. Hun sørget gjennmgående fr at vannet rakk henne til skuldrene. Hun deltk ikke når det var hpp; verken fra kanten av bassenget eller mens de var i vannet (jf. Hennes deltakelse i ppvarmingen fra vedlegg 1). Så selv m hun deltar, trenger ikke det å bety at hun ikke kjenner på usikkerheten. Vi frmidler ss gjennm krppen vår (Duesund, 1995) g mennesker kan lese det vi frmidler uten rd (Christffersen & Jhannessen, 2012). De handlingene sm er beskrevet venfr, kan tlkes sm usikkerhet på egen krpp. Kanskje hun ikke hpper eller reiser seg helt pp frdi da er krppen hennes mer synlig fr de andre. Hvis man er misfrnøyd med krppen sin, liker man høyst sannsynlig ikke å vise den fr andre (Wabakken, 2010). Likevel viste hun middels til høy deltakelse i svømmingen, sm kan tyde på at hun likte det. I resultatene finner man at hun viste gd svømmeteknikk g fikk gde tilbakemeldinger når hun svømte. Wlflk (2010) skriver at 16

17 ekte rs kan ha str innvirkning på elevene på den måten at de får en lyst til å frtsette med denne atferden. I tillegg kan mestring av egen krpp gi mersmak g mtivasjn til å gå løs på nye utfrdringer (Brattenbrg & Engebretsen, 2007). En slik mestring kan være med på å utvikle et psitivt bilde på egen krpp. I den frbindelse er det nødvendig at læreren jbber med klassemiljøet g skaper et krppsaksept slik at elevene kan utflde seg etter evnene sine. Nivået på aktivitetene i undervisningen bør kunne tilpasses til ulike nivå slik at hver elev kan få utviklet seg ut fra egne frutsetninger (Opplæringslva, 2014). Overvektige vksne liker spinning på grunn av at det er lett å tilpasse til sitt nivå uten at det blir tydelig (Elvegaard, 2010). Det sm står i frmålet med krppsøvingsfaget m tilpasset pplæring er med på å underbygge dette (Utdanningsdirektratet, udatert). Når vi vet a mestring av egen krpp kan bidra til at man utvikler et psitivt selvbilde, mestringsfølelsen g tilpasningen av pplegget dest viktigere i krppsøvingsfaget. Faget skal bidra til å ruste elevene i møte med krppsideal sm kan påvirke blant annet selvtillit (Utdanningsdirektratet, udatert). Jente 2 deltk ikke i det hele tatt i svømmeundervisningen. Kan det være mangel på rs g mestringsfølelse? Fr å få ekte rs g ppleve mestringsglede i svømming, er man nødt til å være i bassenget g prøve. Dermed kan det være en annen grunn til at hun trekker seg ut av denne aktiviteten. Her kan vi trekke inn den ssiale krppen sm i følge Kayers Nielsen er den krppen samfunnet fremmer (gjengitt etter Marcussen, 2006). Det spres en fremstilling av hvrdan en krpp bør se ut på tv, film g ssiale medier (Wabakken, 2010). Krppen sm blir fremhevet i det ffentlige, kan ha str påvirkning på hvilken krpp sm gså blir idealkrppen i garderben på ungdmssklen. I sitatetene til den jentene i artikkelen til Jhansen g Andrews (2005), bekrefter de at reklamen fremhever slanke krpper, g de sier gså at denne krppen er idealet fr ungdmssklejenter. Man kan ut fra det antyde at jente 2 ikke føler seg kmfrtabel i badetøy på grunn av at hennes vervektige krpp ikke samstemmer med den ssiale krppen på ungdmssklen. Dette kan underbygges med funnene i masterppgaven til Jhansen & Andrews (2005) m at det er et krppspress sm kan spres tilbake til de retusjerte, tynne krppene fra media. I tillegg kan vi se det i sammenheng med det sm Merleau-Pnty skriver m møtet mellm krpper. Et møte hvr en krpp blir en del av våre mgivelser, men at en tilknytning mellm disse krppene kan være vanskelig hvis de har stre frskjeller. De kjenner seg ikke igjen i hverandres krpper på grunn av ulike erfaringer (Duesund, 1995). Når jente 2 møter krppene til de andre i klassen, kan det bli et vanskelig møte frdi det er en vervektig krpp g mange ikke-vervektige krpper. Det kan føre til at hun utvikler en følelse av å ikke passe inn frdi hun har en krpp sm er annerledes. Man kan på mange måter skjule hvrdan krppen vår er ved å ta på ss 17

18 ulike klær, men i badetøy er man mer blttet fr granskende blikk (Elvegaard, 2010). Elvegaard (2010) skriver at til g med sammen med andre vervektige i bassenget, var det en sm frtalte at han vegret seg fr å bade. Det er en del jenter på ungdmstrinnet sm ikke liker å vise krppen sin fr andre, g de begrunner det blant annet med at det er ubehagelig når flk kmmenterer g snakker m hvrdan de ser ut (Jhansen & Andrews, 2005). Begge jentene hadde en tendens til å trekke seg ut g stille seg langs kantene g i hjørnene i mange aktiviteter. Det kan være tegn på usikkerhet g redsel fr å mislykkes (Jhansen & Andrews, 2005). Hvis man ikke er sikker på m man får til ne, kan frykten fr å mislykkes eller dumme seg ut bli så str at man unngår å prøve. Det var nen aktiviteter sm de vksne, vervektige hadde sluttet med frdi de var redde fr å dumme seg ut i frhld til de ikke-vervektig. Han ene hadde fr eksempel sluttet å bli med venner på fjellturer på grunn av at han sm regel var i dårligst frm g havnet sist, g da var han redd fr å være en sinke fr de andre (Marcussen, 2006). Jente 2 viste gde ferdigheter i basketball, likevel skjøt hun bare på en av ni mulige skudd på kurven. Dette kan være en indikasjn på at hun er redd fr å mislykkes. Når hun bmmet, ristet hun på hdet g sa unnskyld til de andre på laget. Man kan antyde at hun ble skuffet ver seg selv g sentret ballen videre hvis det km flere skuddmuligheter frdi hun var redd fr å bmme en gang til. På trss av dette viste hun høy deltakelse, så i spillet sett brt fra skudd virket det ikke sm m usikkerheten g frykten fr å mislykkes påvirket deltakelsen. Elever på ungdmssklen kan ppleve prestasjnspresset sm fr strt, g det kan være vanskelig å nå pp til egne g andres frventninger m hvrdan man bør se ut g hva man bør mestre (Jhansen & Andrews, 2005). Nen av de vervektige damene sm Marcussen (2006) intervjuet fremmet et ønske m mer lekpregede aktiviteter g dans. Lystbetnte aktiviteter kan være med på å skape en glede ved å bevege seg g jeg trr at det kan mtivere g engasjere de sm føler på press m utseende g prestasjn i krppsøving. I frmålet fr faget blir lekaspektet nevnt sm en viktig del g de skal få kmpetanse gjennm lek (Utdanningsdirektratet, udatert). Lek skal brukes sm et verktøy fr å utvikle kmpetanse hs elevene g gså fr å skape en bevegelseslyst sm kan øke sjansen fr at de frtsetter med aktivitet senere i livet. Jente 2 sa at hun likte basketball g en grunn til det kan være på grunn av at det ikke gir så mye nærkntakt. Av den grunn kan det føles tryggere enn idretter g aktiviteter hvr det er mye krppslig takling g lignende. Trygghet g sikkerhet er blant andre behv mennesker må få dekket fr å ha det gdt, ne sm Maslw kan underbygge med sin behvspyramide (Imsen, 2010). Etter mine bservasjner, dr jente 2 mindre i t-skjrta mens 18

19 hun spilte basketball enn når de løp rundt i ppvarmingen. Det kan være en indikasjn på at hun følte seg tryggere når hun spilte basketball, i tillegg var det ne hun mestret g var flink til. Elever sm pplever mestringsglede ved å få utflde seg i ne de liker, får jbbe med ting de klarer. Dette kan gi de en pplevelse av en frm fr inkludering (Brattenbrg & Engebretsen, 2007). Hvis man føler tilhørighet, kan det øke vår følelse av trygghet (Wlflk, 2010). Erfaringer fra vksne sm er vervektige viser at det er mtiverende å være en del av en gruppe g de finner glede i samhldet (Elvegaard, 2010; Marcussen, 2006). Det kan være at jente 2 kjente på tilhørigheten til laget sitt når hun spilte basketball g at det gav henne mer trygghet enn når de hadde dansk stikkball g alle var mt alle. Friidrett, turn g svømming er i følge lærerne til jente1 g 2, deler av krppsøvingen sm jentene viser lav grad av deltakelse. Jeg hadde ikke muligheten til å bservere i verken friidrett eller turn, g det er ukjent hva deres grunner er fr å delta lite i slike typer idretter. man kan spekulere i m det kan ha ne med at særlig i turn g friidrett må man fte vente på tur fr å kunne utføre ulike elementer innen idrettene. Man kan fte bare gå ut en g en på grunn av utstyret blant annet g dermed blir det til at elevene ser på hverandres utførelser. I en slik situasjn er det vanskelig å skjule eller dekke ver både krpp g ferdigheter g fr nen kan det være lettere å trekke seg ut g ikke delta (Wabakken, 2010). Turn, friidrett g svømming er en idrett sm består av mange kmplekse bevegelser g øvelser sm kan være ekstra utfrdrende fr vervektige sm sliter med ulike bevegelsesmønstre fra før av (Elvegaard, 2010). Samtidig kan frykten fr å mislykkes g dumme seg ut spille inn i en setting der mange av elevene i klassen bserverer deg (Jhansen & Andrews, 2005). 19

20 6.0 Avslutning/knklusjn Jeg har studert prblemstillingen hvrdan deltar vervektige jenter i krppsøving g det ser ut sm m deltakelsen avhenger av idrett, aktivitet g trygghet i frhld til seg selv g medelevene. De vervektige jentene har begrensninger med krppen sin g det er ikke alle øvelser g aktiviteter sm egner seg fr de sm kan sliter med ulike bevegelser. Dermed må man sm lærer tilpasse aktivitetene etter elevenes frutsetninger, slik at alle har en mulighet fr mestring. Det å ha en vervektig krpp, kan være utfrdrende på flere måter g det ene er det med bevegelsesbegrensning, men det andre er selvtilliten g trygghet på seg selv. Krppskulturen i dag fremmer slanke g sterke krpper, g hvis man ikke ser ut sm samfunnets idealkrpp kan man utvikle misnøye verfr seg selv. Denne misnøyen ønsker man å skjule så vel sm krppen sm man ikke liker, g det er ikke alltid lett i alle settinger. Det kan føre til at man trekker seg unna g ikke deltar i frykt fr at andre skal se krppen din. Dette øker nødvendigheten av å utvikle et psykssialt miljø i klassen hvr alle krpper blir aksepterer g respekterer. Fr å unngå at vervektige jenter skal delta i liten grad, må det gså jbbes fr et miljø hvr innsatsen teller like mye sm ferdigheter. Hvis man er redd fr å mislykkes g dumme seg ut, kan det føre til at men ikke deltar i de delene man føler prestasjnspress. Lekpregede aktiviteter kan være med på å utvikle kunnskap g ferdigheter g samtidig gi glede g mtivasjn fr aktivitet. Det kan ufarliggjøre knkurranser g minske press m prestasjner, sm igjen kan gi en høyere grad av deltakelse. 20

21 7.0 Litteratur Brattenbrg, S. & Engebretsen, B. (2007). Innføring i krppsøvingsdidaktikk: Høysklefrlaget. Christffersen, L. & Jhannessen, A. (2012). Frskningsmetde fr lærerutdanningene: Abstrakt. Dalland, O. (2012). Metde- g ppgaveskriving fr studenter: Gyldendal akedemisk. Duesund, L. (1995). Krpp, kunnskap g selvppfatning. Osl: Universitetsfrlaget. Elvegaard, H. J. (2010). Overvekt & fysisk aktivitet - erfaringer g pplevelser i et behandlingspplegg (Masterppgave, Idrett, friluftsliv g krppsøving, Høsklen i Telemark). Bø. Hentet fra Hvengen, R. & Hånes, H. (2015). Overvekt g fedme hs barn g unge - faktaark med helsestatistikk. Hentet fra Imsen, G. (2010). Elevenes verden: innføring i pedaggisk psyklgi. Osl: Universitetsfrlaget. Jhansen, V. & Andrews, T. (2005). «Gym er det faget jeg hater mest». Nrsk pedaggisk tidsskrift, 89 E(04). Hentet fra Marcussen, J. (2006). At gå ud fr at gå ned: En fænmenlgisk undersøgelse af vervægtiges erfaringer med friluftsliv (Masterppgave, Høgsklen i Telemark). Bø. Hentet fra NrskHelseinfrmatikk. (2015). Overvekt g fedme. Hentet fra Opplæringslva. (2014). Lv m grunnsklen g den vidaregåande pplæringa. Hentet fra - KAPITTEL_1 Utdanningsdirektratet. (udatert). Læreplan i krppsøving: føremål. Hentet fra

22 Wabakken, T. V. (2010). Et følelsesladet valg: Om prsesser g mekanismer bak ikkedeltakelse i krppsøving, dusj- g garderbeaktiviteter (Masterppgave, Høysklen i Telemark). Bø. Hentet fra Wlflk, A. (2010). Pedaggisk psyklgi. Trndheim: Tapir akademiske frlag.

23 8.0 Vedlegg 8.1 Vedlegg 1: Observasjner Jente 1 Styrketrening i gymsalen Min psisjn: inntil langsiden ned mt det ene hjørnet. Gd versikt ver hele gymsalen g alle øvelsene hun er på. Ikke-deltakende g strukturert bservasjn. Oppvarming Løper rundt i ring g får restriksjner på øvelser de skal gjøre av lærer Løper rundt, viser gd innsats Når de stpper fr å gjøre øvelser ser hun mye rundt seg på de andre medelevene. Drar litt i t-skjrta Varierende innsats på ulike øvelser; tar til kneet g ikke i bakken Det de gjør øvelser jggende, jgger hun fr det meste vanlig Drar i t-skjrta Tar flere "småpauser" enn de andre Stiller seg bakerst i ringen Frtsetter å se mye på medelevene under øvelsene T g t på matte Går etter hvert brt fra matten (på individuelle øvelser), de andre er frtsatt 2 g 2 Utfall; går halvveis ned, pause på tppen (tar halvparten av antall utfall sm partneren på matta). Sm regel først pp når det er tid fr pauser Drar fte i t-skjrta selv m den rekker henne til midt på rumpa Løfter blikket fte Ser på lærer (mulig etter signal m det er snart pauser?) Innsatsen dabber litt av etter hvert Burpees; t halvveis - resten står hun g ser på de andre. Lener seg litt ned av g til. Ser ut sm hun skal begynne med en til, men stpper bevegelsen når armene er med knærne g reiser seg igjen. Når lærer begynner å teller ned fra 5 sekunder til pause, slutter hun (Partneren på matta tar inn et ekstra gir)

24 Nrdic hamstring; hun begynner å hlde bena til partneren sin. Tid fr å bytte; hun sitter å ser rundt seg. De andre er klare før henne. Hun gjør seg klar, men venter litt. Hun kikker rundt på de andre. Drar ned t-skjrta. De andre har gjrt et par stykker. Hun begynner. Hun slipper pp frt g bøyer hfte før hun tar seg i mt med hendene (hun ender i en stilling på alle fire) Stasjner med styrkeøvelser Viser gd innsats Musikk er på Ser litt rundt seg Plankestand g slå på hendene til hverandre "Fly" Står på alle fire, avbryter ftere enn partner Partner står i planke Klatre i tau Partner fløy bare på henne Hun g partneren står fr det meste g snakker Partneren klatret et par ganger Balansere på ryggene til hverandre Hun står bare på alle fire g partneren balanserer på henne Klatre rundt partner fra rygg til rygg De setter seg ned g ser på ppgavearket De frtsetter å sitte g ser rundt Snakker litt 90% i kneleddet inntil vegg En g en Begge setter seg i stillingen Hun avbryter ftere enn partner Prøver å hlde litt - klarer ca 10 sek av gangen, da viser krppsspråket at det er ubehagelig Stampe på tjukkas En g en Ikke høye kneløft

25 Går Hlder ut tiden uten stpp Samtale med lærer etter timen Vært vervektig fra hun startet på sklen Gått på denne sklen fra 1. klasse De kjenner hverandre gdt Har gde venninner i klassen Ganske stille jente Viser strt sett gd innsats i det meste (er med g prøver) Tøff jente Får grei karakter i KRØ pga innsatsen g er med på alt En av få jenter sm er med i svømmingen Kan virke usikker i blant g prøver (?) å gjøre seg litt usynlig Ser mye på de andre i klassen Svømming Min psisjn: inntil langsiden mtrent på midten av bassenget. Gd versikt. Ikke-deltakende g strukturert bservasjn. Oppvarming Svømme frem g tilbake Svømmer lengst inntil veggen Hppe pp g ta high five med hverandre Hun trekker seg litt ut g går mest rundt i vannet med bøyde knær så vannet går til skuldrene 2 g 2 crawl (de velger samme partner sm Først ut, bra svømming Følger partneren g gir tilbakemelding Individuelt; øve armtak crawl De fleste går med knekk i hfta g hdet ned i vannet Hun har gså bøy i knærne slik at hele verkrpp ligger i vannflata 2 g 2, hlde i beina g øve med armtak Stafett 2 g 2 Hun g partner var de første sm stppet (gav seg)

26 Hun g hennes partner velger banen nærmest kanten Partneren svømmer fint g er midt på treet av hvem sm kmmer først Hun har gd teknikk, men stpper pp en del Hun kmmer sist g går ver til bryst de siste metrene 2 lengder av gangen, hun gav seg etter 1 1/2 g tk seg til kanten Løypestafett: delt pp laget g byttet på hver krtside Vannpl Svømming 1: dykke ned gjennm ring, ta pp en gjenstand, pp til verflaten ned igjen g ta en ny gjenstand g pp gjennm en flytende ring 2: Mtsatt vei: stupe/hppe gjennm flytende ring, ta pp en gjenstand, pp til verflaten ned igjen g ta en ny gjenstand g dykke gjennm ring g pp. Hun tar første etappe g greier det fint Blir i vannet Ligger inntil kanten g går ikke pp slik resten gjør Hun flytter litt på den flytende ringen fr laget sitt Her kan de velge mellm frilek (hppe, stupe, dykke, det de vil fra hppekanten g i det dype bassenget) eller vannpl Velger vannpl Hlder seg fr det meste i et hjørne g ser på Følger med på hvr ballen er - det virker sm m det er fr å unngå den? Flytter seg lengre brt fra der ballen er Bøyer beina slik at vannet er til skuldrene ca 1/4 jenter sm svømmer Oppvarming Hermegåsa: hppe pp g ned sm en hval (slenge seg til siden) mens man går fremver Eneste sm ikke hppet en gang Bare går med vann til halsen g følger etter uten å hppe Alle skal stille seg inntil kanten Hun stiller seg i hjørnet Velge bane de skal svømme i Hun velger den nærmest kanten

27 8.2 Vedlegg 2: Observasjner jente 2 Basketball Min psisjn: inntil langsiden ned mt det ene hjørnet. Gd versikt ver hele gymsalen g alle øvelsene hun er på. Ikke-deltakende g strukturert bservasjn. Oppstart; gjennmgang av mål g plan Halvveis inne i sirkelen. Helt på den ene kanten. Oppvarming Alle løpe fra den ene siden til den andre, t skal prøve å fange de (nesten hauk g due) Løper ut blant de siste Hendene fran brystet mens hun jgger g prøver å kmme seg unna Ble tatt sm en av de første Dansk stikkball Jgger/går langs siden av salen Tar ballen en gang når den er nærmest henne, kaster et bra kast Ut fra hvr ballen er, stiller hun seg i hjørnet lengst brte Beveger seg kun hvis ballen nærmer seg hennes psisjn Løpe på rekke mens en kmmanderer hva de skal gjøre Drar hyppig t-skjrten ned mens hun løper Går i u-svingen, kutter svingene "Høyre/ventre hånd": tar den aktuelle hånden til kneet/leggen g hlder i t- skjrta med den andre Basketballturnering "Benet løftet g til siden": går, løfter bena t ganger i løpet av en lengde (de andre ca 8) Hppe ver strek g de skal velge strek selv; velger en strek sm er nærmest lansiden med ribbevegg. 3 ulike hppøvelser ver streken 20 sek: gd innsats, hlder helt ut Mye bak Gd innsats Den beste jenta på laget, ferdighetsmessig g innsatsmessig Ingen av elevene løper sl, mye samarbeid g småbevegelser

28 Hun viser gd spillfrståelse Løper lite, jgger av g til litt Mye småbevegelser av henne Nesten bare back Mye pasninger, hun får ballen mer enn de andre jentene på laget Får skuddmulighet 9 ganger, velger nesten hver gang å sentre Prøver å skyte en gang, men bmmer (det blir generelt lite mål, de andre bmmer mye) Sier unnskyld g ser veldig ut sm m hun blir skuffa ver seg selv Snur seg g sier "årh, nei" til seg selv Er hun i angrep, halvveis jgger hun tilbake hvis det blir mtsatt angrep Får en litt høy pasning. Strekker armene g får den akkurat ikke. Hpper ikke. Hvis hun hadde hppet hadde hun mest sannsynlig fått den (bare et lite hpp hadde hun kmmet høyt nk) Den siste kampen ender likt g det blir straffekast, 3 på laget skal ta en hver Samtale med læreren etterpå T av guttene er satt, g de diskuterer hvem sm skal ta den siste Hun tilbyr seg ikke De andre spør m hun kan Hun nøler De spør igjen: "please, kan du ikke?" De vil at hun skal Det kan se ut sm m hun har lyst Hun sier k g smiler Når alle på begge lagene har tatt straffene sine unntatt henne, er det avgjrt at hennes lag vant, så lærer avbryter g hun får ikke tatt nen straffe Vanskelig å si hva hun syntes m det Lette/skuffa? Deltakelse g innsats varierer fra aktivitet til aktivitet Friidrett var helt krise, fikk henne ikke til å gjøre ne Turn gikk helt k, men ikke veldig bra. Fikk henne faktisk pp i hdestående Flink i basketball g viser gd innsats i flere idretter Har gått på denne sklen siden 1. klasse Strt sett de samme elevene på trinnet