ÅRSMELDING 1 FISKERIRETTLEDEREN. l STEIGEN OG HAMARØY

Transkript

1 \ ÅRSMELDING 1 FISKERIRETTLEDEREN l STEIGEN OG HAMARØY 1987 J l.

2 l \..J HAMARØY STEIGEN ( l l \ (--,,,., ", ~, l' l ~ ( ' o ' l' l l f ~. u l {\. l ' l.. ''./ gl),1\ f-4 V l l p l ~,', ' l...,, l ~,/' ", l '. ~. l. ' l~,.. l... '. ' ( ~ ~ r,.,.~ -# ' l '

3 S T E I G E N K O MM U NE Størrelse : ca 1000 kv.km Folketall pr (3450) Viktigste næringsveier Jordbruk, fiske, off.adm. Kommunesenter : Leinesfjord Andre tettsteder : Helnessund, Nordfold, Nordskot, Bogøy, Engel øy,- H A M A R Ø Y K O M M U N E Størrelse : 1030 kv.km. Folketall pr :2376 (2375) Viktigste næringsveier : off.adm., skole, handel/service, jordbruk Kommunesenter : Oppeid Andre tettsteder : Innhavet, Ulvsvåg, Skutvik, Tranøy

4 KAPITEL 1. RETTLEDNINGSKONTORETS VIRKSOMHET 1.1. Kontoret Steigen er vertskommune for fiskerirettlederen. Fiskerikontoret ligger i administrasjonsbyggets 2. etasje i Leinesfjord. Kontoret er på 20 kv.m. og er godt utstyrt. I forbindelse med etablering av næringsetat i kommunen, arbeides det med planer om å samle ~næringskontorene" bedre enn idag, da disse kontorene er spredt rundt i adm.bygget. I så fall kan fiskerikontoret, som idag ligger for seg selv, komme til å flytte på seg.,- ' Fiskerirettleder har kontordag i Hamarøy en dag annen hver uke. Disse dagene holdes på et mindre kontor (6 kv.m.) som leies på Skutvik. Kontoret er utstyrt med skrivebord og telefon. Lokalet klarer seg til dette formål.hamarøy kommune er godkjent som frikommune fra Hvilke konsekvenser dette vil få for fiskerirettleders virksomhet, er ikke helt klarlagt. I utgangspunktet ønsker Hamarøy kommune å bli frigjort fra samarbeidet med Steigen om rettledningstjenesten i frikommuneperioden.en antar at disse forhold vil være avklart i løpet av Personalet Fiskerikontoret for Steigen og Hamarøy er enmannsbetjent.problemet med dette er først og fremst at kontoret må stenges når fiskerirettleder er i Hama.røy eller" ute i felten",'noe som selvsagt er en dårlig ordning med tanke på publikumsservice 1.4. Viktige arbeidsoppgaver 1985 Forvaltningsmessige oppgaver la også i 1987 beslag pa en vesentlig del av fiskerirettleders tid. Dette er " må-oppgaver" som går foran alt annet. Tiden til "bør-oppgaver" blir derfor begrenset, men endel saker er det likevel blitt tid å arbeide med 1987 ble det året da Steigen kommune tok opp kampen mot den negative utviklingen. Etter å ha vært gjennom en svært dårlig økonondsk periode, fikk kommunen statlig bistand til å gjennomføre et eget utviklingsprosjekt Steigen-prosjektet " Steigen mot framtiden " I prosjektets næringsdel, som også fiskerirettleder har vært med å utforme, er det også flere fiskerirelaterte saker. Disse vil bli en vesentlig del av fiskerirettleders arbeidsdag i 1988 Hamarøy kommune sto i frikommunens tegn i Som nevnt innledningsvis er det svært vanskelig for en enslig fiskerirettleder å tjene 2 herrer, som i tillegg ligger skilt fra hverandre geografisk og ikke alltid har sammenfallende interesser. Undertegnede har ofte følelsen av at shizofrenispøkelset, og det som verre er, lurer i kulissene.

5 1. 7. A. Fiskerinemnda i Steigen Andreas Nilssen, 8082 Leines formann Alf Pettersen, 8084 Nordskot n.formann Hjalmar Andorsen, 8090 VAg Tore ~trømsnes, 8082 Leines Jan A. Laxaa 8066 Nordfold Varamenn: Finn Ediassen, Alf P. Andersen, Gunnar Johansen, Wiggo Eidissen, Henry Selvik, Harald Pedersen, 8084, Nordskot 8082 Leines 8084 Nordskot 8082 Leines 8090 Våg 8066 Nordfold,~- l. 7. B. Fiskerinemnda i Hamarøy Svein Jespersen, 8260 Innhavet formann Arvid Kildahl, 8260 Innhavet n.formann Helge Normann, 8294 Hamarøy Kurt Andreassen, 8297 Tranøy Halvar Øgsnes, 8276 Ulvsvåg Varamenn : Marit Hansen, Rita Apold, Ingemar Axelson, Frans Westermann, Knut Hermann, 8297 Tranøy 8290 Skutvik 8260 Inhavet 8260 Innhavet 8294 Hamarøy 1.8.A. Møter i fiskerinemnda, Steigen Steigen Fiskerinemnd holdt i møter og behandlet 41 saker inkl. manntallssaker. Av disse gjaldt 3 saker søknader om lån og tilskott i Statens Fiskarbank,mot saker året før.etter fiskerirettleders mening gjenspeiler dette den generelle situasjon i kystfiskeriene for tiden, med svært lav investeringslyst. Tallet kan nok også til en viss grad være uttrykk for den frustrasjon som gjør seg gjeldende blant de mindre båteiere over den utlånspolitikk og de prioriteringer som Statens Fiskarbank legger til grunn. Det er idag svært vanskelig å oppnå finasiering i Statens Fiskarbank til fartøy under 35 fot. Denne fartøygruppe er fortsatt den dominerende i Steigen og Hamarøy. 1.8.B. Møter i fiskerinemnda, ~amarøy Hamarøy Fiskerinemnd holdt i møter og behandlet18 saker inkl. manntallssaker. l sak gjaldt Statens Fiskarbank.

6 KAPITEL 2 SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN Fiskermanntallet STEIGEN Krets (mottak) Blad A Blad B Total Gj,sn.ald.A Gj.sn,ald.B Nordfold, stranda+fjordene år 49 Ar ;--- Leines og Leinesfjord Ar 43 Ar Nordskot år 47 år Engel øy <Våg) år 34 år Dyping ro/ Bogøy år 47 år Andre år 74 år SUM Ar 44 år HAMARØY Skutvik år 37 år Nord bygda år 43 år Innhavet/ Finnøy år 50 år SUM år 45 år 2.2. Sysselsetting i foredlingsleddet I 1987 ble det utført 53 årsverk i foredlingsleddet i Steigen.! Hamarøy ble knapt 1 årsverk utført < i mottak ) 2.3.~sysselsetting i oppdrettsnæringen l de 4 matfiskanleggene og 2 settefiskanleggene som var i drift i Steigen ble det i 1987 utført 15 årsverk. 1 Hamarøys 2 matfiskanlegg og 2 settefiskanlegg ble det utført 14 årsverk i 1987.

7 2.4. Avledet virksomhet I Steigen har en følgende servicebedrifter for fiskeflåten Helnessund Båtservice, Helnessund Bøteri, Løvøy Mek.Verksted <SABB), Helnessund Helnessund Løv øy Helnessund Båtservice driver slipp og mek.verksted i lokalene til tidlig~~ Helnessund Slipp.Bedriftens hovedprodukt er aluminiumsarbeider på båter. Bedriften produserer også 'båter, bl.a. for oppdrettsanlegg og er tilsluttet UFN. Helnessund Bøteri driver montering og reparasjon av fiskeredskaper og oppdrettsposer. Bedriften holder til i samme bygg som Helnessund Båtservice. Løvøy mek verksted er en enmannsbedrift som driver en mindre slipp og verksted. Bedriften forhandler Sabb-motorer og driver service og montering av disse. KAPITEL 3 FISKEFLATEN l 3.2. Distriktsvis fordeling av fiskeflåten, Steigen Krets småbåter 5-9,9 m 10-14,9 m 15-19,9 ld 20-29,9 m over 30 m m/u.bord motor Nordfold, stranda o o o Leines + Leinesfjord o o Nordskot 3 13 o o o o Engel øy o 1 o o Dyping/ Bogøy o o o Andre o 2 o o o o SUM o o =======================================================================

8 Kommentar til tabellene : Tabellen iår skiller seg vesentlig ut fra tidligere år. Dette skyldes flere forhold : For det første er gruppen 0-4,9 mtr. iår utvidet til å omfatte alle mindre, åpne båter med utenbordsmotor, mens flere av disse ifjor ble oppført i gruppen mtr. p.g.a. lengden. For det andre ble det på slutten av 1987 foretatt en betydelig opprydding i merkeregistret, der godt og vel 20 båter ble slettet. Og sist, men ikke minst : kommunen mistet i 1987 endel store båter. Bl.a. ble kommunens største båt, M/S "Øyaskjær ;~solgt. Tabellen viser derfor det reelle flåtebildet ved årsskiftet 1987/88, hvor sjarker opptil 35 fot er den dominerende fartøytype. Distriktsvis fordeling av fiskeflåten, Hamarøy Krets småbåter 5-9,9 m 10-14,9 m 15-19,9 m 20-29,9 m over 30 m m/utb. motor Skutvik 9 3 o o o Nord bygda 5 o o o o Innhavet/ Finnøy 6 2 o o o o SUM o o o ================================================================== Kilde for for fartøytabellene l Hamarøy Merkeregistret for fiskefarkoster, Ste.igen Kommentar til tabellen : Også for tabe.llen for Hamarøy, har en foretatt en litt annen gruppering enn tidligere år. Forøvrig er ikke endringene i flåten særlig store Konsesjoner i fiske Steigen Kvalfangst l båt Hamarøy Kvalfangst r båt

9 Ved salget av m/s "Øyaskjær" mistet Steigen 2 konsesjoner, nemlig vassildtrål og reketrål.en sitter da tilbake med en kvalfangstkonsesjon i hver kommune, en konsesjon som i realiteten også er borte. Størsteparten av flåten i Steigen og Hamarøy driver imidlertid konsesjonsfritt fiske. De større båtene driver kombinasjon mellom seinot og snurrevad, mens sjar~ene driver allsidig kystfiske med juksa, garn og line ble et noe uvanlig år i Steigen og Hamarøy, driftsmessig sstt. I månedene januar - april, da de fleste båtene vanligvis er på Lofoten, fi~k en et meget godt torskefiske langs eggakanten fra Skarholmen og østover til Tranøy.De fleste båtene gjorde en god vintersesong på dette fiseet. På høstparten fikk vi så et nærmest eventyrlig torskefiske på Nordioldfjorden, noe som ingen kan huske maken til. I tillegg til den hjemmehørende flåte, drev også flere fremmedbåter 1 Steigen og Hamarøy. I den tiden fisket foregikk i Vestfjorden,var det et stort innslag av båter fra Lofoten som drev garnfiske på innlandssiden. På grunn av Råfisklagets prisutjamningssystem i Lofoten, oppnådde båtene bedre pris i Lofoten for fisken, og følgelig leverte de aller fleste sin fangst der.fiskerinemnda i Steigen har flere ganger påpekt det uheldige og urettferdige i at fisk som føres i fiskebåten til Lofoten, ofte etter 1-2 døgns lagring i rommet, blir bedre betalt enn den samme fisken som ilandbringes i Steigen og Hamarøy daglig, men desverre uten å bli hørt. Det er ikke slik, en kvalitetsbevissthet fiskerne!!!! skaper blant KAPITEL 4. FOREDLINGSLEDDET 4.1. Fiskebedrifter fordelt kretsvis Sted Konv.bruk Mo~t.stasj. Linesentr. Fryseri Merknader Bu våg Skutvik Dyping Engel øy Nordskot Helnessund Langnesvik Ikke helårsdr. Filetfabr.

10 ~ ~-- l MERKEREGISTRET H A r 1 A '1!.~ Y l ~~ Antall fr:1rtøy [-jyqqr~ r Lengde mtr 1 /1 Avg a nq Tilganr ~ Før 2~ 30-"39 40_-4 g Etter ,9 9 o o o , ,9 5 1 o , ,9 over 30 TOTAL '--- ' l

11 - l l MER~E~ECISTRET ~\, STEI:::;EN Antall fartøy Bygqe.i r Lengde mtr 1 /1 Avg a nq Ti lganr :.12 Før 7.c Etter , o o o , , o , 5-1 9' o 4 o o o 2 1 o ,9 1 1 o o over 30 o o o o TOTAL ~- - -

12 Kommentar : Med unntak av Buvåg var det helårlig mottak av fisk i alle anleggene. Skutvik, Dyping, Engeløy og Nordskot har vært drevet som rene mottaksstasjoner for bedriften i Helnessund. Stasjonene får et fast tilskott pr. kg innveid fisk.de stasjonene som har store driftskostnader og avskrivninger, har problemer med å få endene til å møtes. Steigen kommune har betalt inn til det nye fondet for mottaksstasjoner,med båp om at fondet i neste omgang kan gi bidrag til de mange stasjonene en har i Steigen.Med den spesielle struktur fiskerinæringen har i dette området, er mottaksstasjonene av uvurderlig betydning. ; Ilandført kvantum STEIGEN Fiskeslag Torsk Hyse Sei Lange/brosme Uer Annet 766 tonn 81 tonn 472 tonn 82 tonn 197 tonn 55 tonn 424 tonn 103 u u 2 " tonn 51 u " 397 tonn 53 " 700 " " SUM 1653 tonn 1244 tonn 1369 tonn 1578 tonn Makrell Sild 7 tonn 2025 tonn 20 tonn 1052 " 108 tonn tonn 809 u SUM 2032 tonn 1072 tonn 1001 tonn 832 tonn TOTAL SUM 3685 tonn 2316 tonn 2370 tonn 2410 tonn =============================================================== HAMARØY Fiskeslag Torsk 124 tonn 27 tonn 19 tonn 2 tonn Hyse 5 tonn 7 Sei 37 tonn 21 " 13 u l " Brosme/lange 18 tonn 45 fl 35 u 6 fl Uer 10 tonn 13 " 13 " 4 " Annet 7 tonn 14 u 10 " " SUM 201 tonn 127 u 90 tonn 24 tonn =========================================================== l

13 Kommentar : Kvantumstallene bygger pa opplysninger fra kjøperbedriftene.det tas forbehold for feil i disse.som det framgår av tabellen, økte ilandført kvantum betraktelig både i Steigen og Hamarøy. Økningen i forhold til Aret før var h.h.v. 33% og 58%, og tilskrives i sin helhet økning i torskekvantumet. Dette skyldes at vi i 1987 fikk 2 gode torskefiskerier her i området. 1. Fra januar til april var det et meget godt torskefiske langs eggakanten fra Måløy-Skarholmen til Tranøy. Fisket foregikk for det aller meste~med garn. I tillegg til den lo~ale flåte, driftet flere fremmedbåter både i Steigen og Hamarøy. De aller fleste fiskerne fra Steigen og Hamarøy drev heimefiske denne vinteren, og gikk ikke til Lofoten. 2. Fra oktober og ut året fikk vi så et utrolig godt torskefiske på Nordfoldfjorden. Også her ble det fisket med garn, også av en stor fremmedflåte. I tillegg til torsken ble det også tatt endel stor sei på garnene, noe som vises på det økte seikvantumet. Verdien av bruttofangsten for fiskere bosatt i Steigen økte med 40 % fra 1986 til 1987, fra 10,5 mill kroner til 14,8 mill kroner Dessuten ble det kjøpt et stort parti sild 1 Steigen i Brødr. Aasjord AlS er en betydelig produsent og eksportør av sild, både frosset og saltet. 4.3 Fiskeoppdrett l akvakultur Antall matf.anl. Volum (m3) Ant. settef.anl. Vol(stk) Steigen Hamarøy 4 (5) <40 000) (3) 2 1,3 mill <1,6) 1,3 mill Steigen ble tildelt en ny konsesjon for laks,som erstatning for en som ble lagt ned først på 70-tallet.I skrivende stund er denne ikke ferdigbehandlet, men vil etter all sansynlighet tilfalle Follalaks AlS i Nordfold. I tillegg er det gitt en settefiskkonsesjon til Dypingsmolt AlS, mem heller ikke denne er kommet i drift.

14 KAPITEL 5. LANE- OG FINANSIERINGSKILDER 5.1. Statens Fiskarbank STEIGEN Antall Søknadstype Omsøkt Innvilget Støn.lån Innvilget grad o Oppdr. anl. o o o % Nytt fartøy o o 0;-% Arb.miljøtilsk. o o o % 2 Brukt fartøy % Fiskeredsk. o o o % Utstyr o o o % Ny motor o o o % Likv.lån o o o % Kondem. SUM % o HAMARØY I Hamarøy var det i 1987 ingen søknader til Statens Fiskarbank. Kom.JDentar: Med unntak av 2 brukte sjarker <h.h.v 32 og 42 fot),anskaffet til erstatning for større båter som enten ble solgt eller kondemnert, var det ingen registrert investeringsaktivitet med finansiering gjennom Statens Fiskarbank. Utenom Statens Fiskarbank ble det imidlertid anskaffet : 5 brukte sjarker l ny sjark Dette bekrefter det som ble antydet i forrige årsmelding, nemlig at myndighetenes retningslinjer for lan og støtte har gjort Statens Fiskarbank til lite egnet finansieringsapparat for sjarkflåten.det er et stort tankekors at større fartøy kan1oppnå bade investeringstilskott og rentestøtte, mens den mindre kystflåten må ordne sin finansiering gjennom forretningsbanker til høye renter.

15 For noen år tilbake hadde Steigen et eget fiskerifond, som ytet små rentefrie lån til fiskere.dette fondet ble senere innlemmet i et felles tiltaksfond, som igjen er blitt slått sammen med det nye næringsfondet. Vedtektene for næringsfondet gir imidlertid ikke anledning til å gi støtte til investeringer. Skal Steigen få fornyelse av sin flåte av små fartøy, må det iverksettes tiltak fra kommunens side. Tanken om å blåse liv i Fiskerifondet igjen, og gjøre dette til et effektivt kommunalt virkemiddel, framkastes herved.,- KAP 6 TILTAKSPLANER, OPPSUMMERING STEIGEN Havneutbygging For første gang på mange år ble det i 1986 foretatt havnearbeid i kommunen. To mudringsprosjekt ble da gjennomført, nemlig Helnessund ( Innersundet ) og Røssøy.På Røssøy ble det også i 1987 <og begynnelsen av 1988 ) gjort endel avsluttende arbeider i havna. dermed et dette prosjektet sluttført fra Kystverkets side. I Helnessund står en større havneutbygging for tur. Kystverkets planer for denne utbyggingen er nå inne i Kystdirektoratet til godkjenning, og arbeidet er tenkt oppstartet i 1989.Denne utbyggingen er imøtesett med stor interesse, og forventes å gi nytt liv til fiskerimiljøet i området. Parallellt med havneutbyggingen vil det bli kjørt et eget utviklingsprosjekt for Helnessund, som blant annet går på arealplanlegging av områdene omkring havna og infrastrukturen generellt i området. Målet er å gjøre Helnessund til et fiskerisenter i Nord-Salten og Ofoten; To mindre havneprosjekt er vedtatt av kommunestyret. 1. Nordskot havn, isvern og grunnfar 2. Røssøy havn, isvern Dette er relativt små prosjekt, men som vil ha stor betydning i de havnene det gjelder.på budsjettet for 1988 er det avsatt kroner til oppstart. Søknader om tilskott fra Kystverket er sendt inn. Fiskebrukene Mottaksstrukturen 1 Steigen er bygget opp omkring en hovedbedrift, og flere omkringliggende mottaksstasjoner.det ble tatt imot fisk på følgende steder i kommunen : Langnesvik, Helnessund, Nordskot, Røssøy og Dyping. l tillegg føres det fisk fra Hamarøy, Tysfjord, Sørfold og Kjerringøy til filetfabrikken i Helnesstind.

16 Service Det er idag 2 servicebedrifter i Steigen. Begge holder til i industribygget i Helnessund. 1. Helnessund Båtservice driver slipp og mek. verksted, og har spesialisert seg på aluminiumsarbeid. Bedriften sysselsetter 10 - personer. 2. Helnessund Bøteri driver reparasjon og montering av fiskeredskaper og, oppdrettsposer. Denne bedriften sysselsetter 6 personer ( heltid ) I Steigen er det 3 godkjente lineegnesentraler, Helnessund, Nordskot og Enge løy. Aktivitet ved sentralene (antall krok utbetalt tilskott for ) Helnessund o o o Nordskot Engel øy o Sum ' ======================================================= Akvakultur Steigen har en kystsone på 800 kvadratkilometer, som består av store grunnområder med en tallrik skjærgård og flere dype fjorder. Til sammenligning er landområdet innenfor kommunens grenser på 1000 kvadratkilometer.mulighetene for allsidig havbruk er store i denne kystsonen,! tillegg til tradisjonellt fiskeoppdrett. Det er den senere tid søkt flere konsesjoner for oppdrett av marine arter. Det er også framkastet tanker om landbaserte anlegg og havbeiting i terskelfjord. I det hele tatt er mulighetene store for utvikling innen havbruk i Steigen Utdanning l rekruttering Antall fiskere i kommunen har holdt seg stabilt de senere år, det samme har gjennomsnittsalderen. Rekrutteringen til yrket er desverre fortsatt svak. Den nye kystnæringslinja som ble startet opp i 1986, hadde første året 6 elever. I år < 1987/88> har klassen 7 elever, hvorav 3 er fra Steigen. Det arbeides nå med A få startet videregående kurs VK I i akvakultur ved skolen, noe som uten tvil vil styrke bade skolemiljøet og det faglige

17 miljøet innen oppdrettsnæringen i området. Det kan i den forbindelse nevnes at de aller fleste av fjorårets elever nå går VK I ved andre skoler. HAMARØY Havner ~- ~ i l Kommunens beste og viktigste havn er Skutvik. Her holder også en stor del av flåten til. På kommunens havneliste står følgende prosjekt : l. Buvåg, mudring 2~ Skutvik, molo østre side Ingen av kravene står på fylkets liste ov prioriterte havnekrav. Fiskebrukene Fiskemottaket i Skutvik har vært i drift hele året. I tillegg har en til dette mottaket hentet endel fisk fra andre steder i kommunen med bil. Fra Skutvik blir fisken sendt iset til Helnessund.Det er ønskelig å kunne få etablert en organisert henting av fisk fra andre steder i Hamarøy og Tysfjord.En slik henteordning lar seg neppe gjennomføre uten tilskudd. Servicetiltak Det finnes fortsatt ingen direkte servicebedrifter for fiskeflåten i Hamarøy. Akvakultur Også Hamarøy fikk i 1986 en ny konsesjon for oppdrett av laks, og har nå 2 slike. Dessuten er det i kommunen igang 2 settefiskanlegg. Interessen for skjelldyrking er stor 1 kommunen,særlig er det 1 Sagfjorden i ferd med å bli et bredt skjellmiljø, Blant annet arbeides det med planer om å etablere et klekkeanlegg for haneskjell i området. Dersom planene som foreligger for skjelldyrking blir realisert, vil Hamarøy kunne bli en foregangskommune innen denne næringen.

18 SLUTTKOMMENTAR for Mens 1987~ mange kystkommuner ble et magert år for fiskerinæringen, ble året ett av de bedre for Steigen og Hamarøy. Dette skyldtes som tidligere nevnt 2 gode torskefiskerier i området.det er vel imidlertid for optimistisk å tro at dette skal bli en årlig foreteelse.sannheten er vel snarere den at 1987 var et unntaksår for Steigen og Hamarøy. I skrivende stund er det i hvert fall svart hav også hos oss. Undertegnede skal vokte seg vel for å komme med bombastiske påstander i en opphetet ressursdebatt-tid. En ting er i alle fall sikkert. Uten at~fisk kommer inn til våre kyster med jevne mellomrom, har fiskerinæringa i området ingen framtid. ' Leinesfjord mai l 1988 Harald Nilsen ~ \ 1987 var et spesiellt Ar 1 fiskeriene i Steigen og Hamarøy