* A R S M E L D I N G l * ******************************************* *****************************************

Transkript

1 F I S K E R I R E T T L E D E R E N I V Æ R Ø Y ***************************************** * A R S M E L D I N G l * *******************************************

2 INNHOLDSFORTEGNELSE. Side Forord 1 Kort om Værøy 2 1. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON Kontoret Personalet Korrespondanse Tjeneste i utvalg, nemnder, råd og komiteer Tjenester utenfor kommunen Fiskerinemnda. Sammensetning Fiskerinemnda. Møtevirksomhet Fiskerinemnda. Viktigste saker i Administrative erfaringer med tjenesten i SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN Fiskarmanntallet Sysselsettingen i foredlingsleddet Sysselsettingen i oppdrettsnæringen Virksomhet avledet av fiskerinæringen 9 3. FISKEFLATEN Merkeregisteret Konsesjoner i fiske FOREDLINGSLEDDET Fiskebedriftene Råstoff, produksjon, kvantumsutvikling Værøy lineegnesentral FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR LANE- OG FINANSIERINGSKILDER Statens Fiskarbank Lån Tilskudd Investeringstilskudd Kondemneringsordningen Autolinetilskott Tilskott til arbeidsmiljøinvesteringer Andre finansieringskilder Værøy kommunale næringsfond Private forretningsbanker GARANTIKASSEN FOR FISKERE 7.1. Garantilott 7.2. A-trygd og feriepenger 8. TILTAKSPLANER Arsmelding 1986

3 FORORD Fiskerikontorene i kommunene utarbeider hvert år en årsmelding. I denne skal bl.a. inngå endel statistikker som viser hvordan fisket det foregående år har vært. Det er fiskeridirektoratet i Bergen (FIDIR) som skal sende ut tallmateriale til årsmeldingsbruk. Da det tar svært lang tid å få denne oversikten fra FIDIR, er endel tallmateriale innentet fra Norges Råfisklag. Statistikkgrunnlaget for meldinga er m.a.o. ikke helt fullstendig, men for å unngå unødig forsinking av årsmeldinga, presenteres likevel årsmeldinga nå med de tall som pr. dato er tilgjengelige. Arsmeldinga for 1986 er i oppbygning lik meldinga fra 1985, men med det unntak at jeg i tillegg har satt inn et kapittel med statistikker som viser utbetalinger til Værøy fra Garantikassen for fiskere de senere år. Jeg har gjort dette fordi dette er et tema som jeg ofte får spørsmål om. Det er presentert sumtall, slik at alle nå kan se hvor mye av slike midler som er utbetalt til Værøy-fiskerne fra Garantikassen i årene Værøy, juli ~~//,ø, Frode Davidsen Fiskeri rettleder. Arsmelding 1986 side l

4 KORT OM VÆRØY Værøy er den nest ytterste av Lofot-kommunene. Kommunens landareal som er på ca. 18 km2. Værøy er dominert av en lang fjellrygg, som strekker seg i hele øyas lengde fra sørvest mot nordøst. Høyeste punkt er Nordlandsnupen, 456 m.o.h. Av øyas ca. 930 innbyggere bor ca. 90 % på Sør-Værøy, mens de øvrige 10 % bor i Breivik og på Nordland. Kommuneadministrasjon, skole, butikker etc. er lagt til Sørland. Flyplass på Nordland. Dampskipskai på Sørland. Fiske er viktigste næringsvei. Havn for større fiskefartøyer i Sørlandsvågen og Røstnesvågen. Samtlige fiskemottak er lokalisert til Sørland. \ l \ \ ' \,~ l l l ( '" ~ Værøy l (J 0 o D Røst fj (l ø ~ Bodø Arsmelding 1986 side 2

5 1. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON Kontoret. Rettlederkontoret befinner seg fremdeles i 2. etasje i Værøy kommunehus på Sørland. Kontoret er 12.5 kvm. stort. I tillegg disponeres noe fellesareal (toalett, kantine). Etaten disponerer ikke eget arkivrom, slik at alt materiell inkl. gamle papirer må oppbevares på kontoret. Det er dessuten svært dårlig lydisolering mellom kontorene. Det sier seg selv at klientbehandlingen ikke kan bli tilfredsstillende i slike kontorlokaler. I positiv retning kan nevnes at fiskerikontoret i Værøy, som et av de 5 første i landet, ble utstyrt med en IBM-kompatibel PC i februar Dette er et fantastisk hjelpemiddel, og har helt klart gitt kontoret en merkbar kapasitetsøkning. Så å si alt skriftlig arbeid foregår idag på tekstbehandling, og en god del informasjon er lagret i datamaskinen Personalet. Frode Davidsen, fiskerirettleder. Fiskerirettlederen hadde permisjon fra september 1986 og ut året. I denne tiden vikarierte Beate M. Hansen som kontorassistent på fiskerikontoret Korrespondanse. Inngående brevjournal: Utgående brevjournal: forsendelser. forsendelser Tjeneste i utvalg, nemnder, rad og komiteer. Fiskerirettlederen. - medlem av referansegruppa for strukturanalysen for fiskerinæringen i Værøy. - medlem av referansegruppa for utredning om havfiskeselskap i Værøy. - kontaktperson/regnskapsfører for Værøy lineegnesentral. Arsmelding 1986 side 3

6 1.5. Tjenester utenfor kommunen Bergen EDB-kurs Leknes Fellesmøte, RIF Lofoten Leknes Forsøks- og letetjeneste for Kurs i kystsoneplanlegging Fiskerinemnda. Sammensetning. Faste medlemmer. Age Knutsen Ole Petter Adolfsen Gudrun Johansen Bjørn Hardy Agnar Mathisen Formann Nestformann Varamedlemmer. Nordis Torstensen Lennart Andreassen Sara Ramvoll Peder Pedersen Gunnleif Berntsen 1.7. Fiskerinemnda. Møtevirksomhet Antall møter 10 Antall saker 56 Antall ref.saker 49 Antall møtetimer Det ble i løpet av meldingsåret 1986 avholdt 12 møter. Ialt medgikk 29 møtetimer. Totalt ble 74 ordinære saker og 105 referatsaker behandlet. Møtetida steg en del i forhold til 1985, men samtidig har saksmengden økt. Hvis en sammenligner med 1984, ser en at fiskerinemnda på samme møtetid har behandlet 18 flere saker og 56 flere (mer enn dobbelt så mange) referatsaker. "Effektiviteten" skulle derfor kunne sies å være økende. Arsmelding 1986 side 4

7 1.8. Fiskerinemnda. Viktigste saker i Strukturanalyse av fiskerinæringa i VærøY. Lofoten Fiskeriselskap A.S. la i februar -86 fram sin strukturanalyse av fiskerinæringen i Værøy. Rapporten gir en beskrivelse av fiskerinæringens situasjon, og danner grunnlaget for en tiltaksplan for næringen. Tiltaksplan for fiskerinæringa i Værøy I mars -86 ble tiltaksplanen for fiskerinæringen i Værøy lagt fram. Endel generelle mål for tiltaksarbeidet er utformet. Det er redegjort for rammebetingelser for fiskeflåten og foredlingsindustrien og skissert forslag til kompetansefremmende og investeringsfremmende tiltak, og til strukturtiltak. Søknader om finansiering av fiskefartøyer Fiskerinemnda har i løpet av meldingsåret behandlet fire søknader om finansiering av fiskefartøyer i Statens Fiskarbank. To av disse gjaldt nybygg. Tilbakemelding fra GFF i minstelottsaker. Fiskerinemnda i Værøy tok i sak 20/86 opp spørsmålet om tilbakemelding fra Garantikassen for fiskere (GFF) til fiskerinemndene i garantilottsaker. Nemnda fattet bl.a. slikt vedtak, som ble oversendt GFF: "GFF gir full tilbakerapportering til fiskerinemnda i de garantilottsaker nemnda er med på å behandle. " Ved brev av bekreftet GFF at de med virkning f.o.m. driftsåret 1986 ville gi slik tilbakerapportering. Vedtaket styret fattet i møte lyder slik: "I saker hvor fiskerinemndene har gitt tilrådning overfor Garantikassen, er styret innstilt på at det gis tilbakemelding om hvilken avgjørelse saken har fått under Garantikassens behandling av denne. Av tilbakemeldingen skal det framgå om saken er innvilget, utsatt eller avslått. Ordningen med slik tilbakemelding forutsettes iverksatt for saker f.o.m. driftsåret 1986." Det er. gledelig at fiskerinemnda i Værøy kunne medvirke til å skape bedre saksbehandlingsrutiner på dette feltet, og at GFF tok nemndas anmodning til etterretning. Arsmelding 1986 side 5

8 Andre saker. - ordinære fiskarbanksaker minstelottsøknader. - manntallssaker Administrative erfaringer med tjenesten i Jeg henviser først til kommentarene under dette punkt i min årsmelding for Problemene som følge av enmannsbetjent kontor og derav følgende oppstykket arbeidsdag er de samme som nevnt i 85-meldingen. Det er fra min side ønskelig at en kunne få til en ordning der fiskerikontor og den kommunale næringsetaten kunne ha et felles forkontor ro/sekretær. Dette kunne evt. også utvides til et samarbeid med landbrukskontor, alt etter behov/kapasitet. I Værøy vil dette kunne gjennomføres ved en enkel omorganisering av kontorlokalene i rådhuset. Værøy kommune v/rådmannen er tilskrevet angående dette. Ang. Garantikassen fikk vi som nevnt i pkt en løsning på dette problemet etter påtrykk fra Værøy fiskerinemnd. Merkeloven burde fremdeles fått en ansiktsløftning. Det utgikk et omfattende skriv herfra til Fiskeridirektoratet den 16.juni 1986, der det ble rettet endel konkrete spørsmål ang. håndhevelsen av loven. Jeg har ennå ikke (juli 1987) mottatt noe svar på dette brevet. Arsmelding 1986 side 6

9 2. SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN Fiskermanntallet. Gjelder kun for personer som er hjemmehørende i kommunen. Nedenstående tabell gjelder antall manntallsførte fiskere pr i meldingsåret, altså etter at manntallslisten er ajourført (hoved l i sten). Tab Registrerte fiskere, manntallstilknytning og gjennomsnittsalder for meldingsåret. Pr For sammenligningens skyld er tall fra 1983, -84 og -85 medtatt. Ar Blad A Blad B Totalt Gj. sn. ald. blad A. Gj. sn. ald. blad B år 40.0 år år 40.2 år år 40.7 år år 42.4 år Som en ser, er gjennomsnittsalderen stigende, og dette vitner om mangelfull rekruttering til næringa i kommunen. Det er også mitt inntrykk at det foregår en viss "forgubbing" av fiskerinæringa i kommunen. Tab Fiskere fordelt etter aldersgrupper. Gjelder fiskere oppført i fiskarmanntallet pr , over Tot Gjsnald. A B år 42.4 år Tot år ================================================================ % av B 4% 14% 32% 20% 16% 14% 2% ================================================================ Det er i aldersgruppen fra år en finner de fleste fiskerne, mens det er forholdsvis lite ungdom som satser på fiskeryrket som fast yrke. Arsmelding 1986 side 7

10 2.2. Sysselsetting i foredlingsleddet. Antall sysselsatte i foredlingsleddet er anslått etter oppgaver innhentet fra fiskekjøperne i Værøy. Av oppgavene framgår antall helårsansatte (beskjeftiget i mer enn 10 måneder pr. år), samt antall sesongansatte, spesifisert pr. kvartal. Ut fra nevnte opplysninger er sysselsettingen i anslått. antall årsverk Tab Sysselsetting i foredlingsleddet Basert på talloppgaver fra 9 i Værøy kommune av 12 bedrifter. i Ar Helårsansatte Sesongansatte Ant. årsverk. Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Tot ca. 70 For sammenligning med tidligere år, se årsmeldingen fra Antall årsverk er anslått på basis av de opgitte oppgaver. De 9 undersøkte bedriftene har oppgitt lønnsutgifter på tilsammen ca kr. i 1985, og dette tallet tilsier et årsverksanslag på ca. 70 årsverk. Forutsetningene for denne beregningen er en gjennomsnittlig timelønn på 60 kr., dvs. antall utførte timeverk i 1986 =ca timeverk. Ett årsverk = 1920 timeverk Sysselsettingen i oppdrettsnæringen Fiskeoppdrett. Værøy har idag to matfiskanlegg for laks; Værøy Laksefarm og Værøy Havbruk. Værøy Laksefarm har til nå drevet med et konsesjonsvolum på kbm, men har nylig fått tillatelse til å utvide til kbm. Værøy Havbruk fikk høsten 1986 konsesjon for oppdrett av ørret og regnbueørret. Konsesjonsvolum kbm. laks, Begge anleggene er lokalisert til Sørlandsbukta. Arsmelding 1986 side 8

11 Skjelloppdrett. Det er etablert et østersanlegg i Sørlandsbukta på Værøy. Sysselsettingen i meldingsåret ved de to matfiskanleggene samt skjellanlegget kan anslås til ca. 6 årsverk Virksomhet avledet av fiskerinæringen. Værøy er i sin helhet totalt avhengig av fiskerinæringen. Dette til tross er det forholdsvis lite virksomhet på Værøy som kommer inn under kategorien avledet virksomhet. års Værøy har ett slipanlegg, Værøy Slip & Mek. Verksted, ca. 4 verk. I tillegg et agnforsyningsanlegg og 2 regnskapsbyråer. Arsmelding 1986 side 9

12 3. FISKEFLATEN Merkeregisteret. Tab Merkeregisterstatistikk for Status Avgang Tilgang Status Endring Lengde i m o o l o o o o o 4 o o o 6 o 25.0, over o o o o o TOTALT o Som en ser, har avgang vært lik tilgang m.h.t. antall fiskefartøyer i Værøy i De slettede fartøyer i størrelsesgruppen m er begge kondemnerte. Disse var 40 og 60 år gamle. I størrelsen mer 2 fartøyer (2 og 15 år gamle) havarert, mens 2 båter (14 og 15 år gamle) er solgt ut av kommunen. Gjennomsnittsalderen på de slettede fartøyene var 24 år. De 6 tilførte båtene hadde en gjennomsnittsalder på 17 år. Kun ett av disse var nybygg. Det er et 35 fots aluminiumsfartøy, bygd ved Solnes Slip & Båtbyggeri på Møre. De andre fem fartøyene som ble innmeldt i 1986, var fra 8 til 40 år gamle, med en gjennomsnittsalder på 21 år. Størrelsen på disse fartøyene varierte fra 16.5 til 38.0 fot, gjennomsnittet lå på 28.3 fot (8.6 m). Arsmelding 1986 side 10

13 Tab Fiskeflåten- alderssammensetning. Bygge år o.o- 5.om m m m m Tat. Endring fra 1985 Før o o o TOTALT o Gj.snittsalder, år år Gjennomsnittsalderen på fiskeflåten i Værøy er nå 23 år. Det er verdt å merke seg at vi finner den desidert høyeste gjennomsnittsalderen, 35 år, blant de største fartøyene. Egentlig er bare 5 av disse hjemmehørende i kommunen, og disse fartøyenes gjennomsnittsalder er over 38 år. Det må arbeides aktivt for å gjøre noe med denne utviklingen, og det ser nå ut til at vårt eldste fartøy, som er 67 fot, vil bli kondemnert og erstattet med et nybygg i Konsesjoner i fiske. Kvalfangst.... Drivgarnsfiske etter laks... (Reketrålkonsesjon båter 1 båt 1 båt) (Reketrålkonsesjonen er satt i parentes. Dette fordi fartøyet med denne konsesjonen er flyttet ut av kommunen for flere år siden, men av spesielle årsaker likevel oppført i merkeregisteret her.) Størsteparten av flåten driver konsesjonsfritt fiske. Line er dominerende driftsform. Værøy er da også et av de største linevær i Nordland. Endel båter drifter også med juksa. Øvrige driftsformer: Garn. Not. Snurrevad. Arsmelding 1986 side 11

14 4. FOREDLINGSLEDDET Fiskebedriftene. Pr hadde Værøy 12 mottaksanlegg for fisk. 6 av disse hadde råstoffkjøp i 8 måneder eller mer i Fire av bedriftene har eksportrett på saltfisk og tørrfisk, to bedrifter har eksportrett på ferskfisk. mens 4.2. Råstoff, produksjon, kvantumsutvikling. Vi skal i dette kapitlet se på utviklingen av ilandført kvantum fisk i kommunen i årene , samt Værøyflåtens leveringer utenfor fylket i perioden Tab Ilandført kvantum bunnfisk i Værøy i årene Tonn rund vekt. t.o.m. F i s k e s l a g Ar! Torsk Sei Hyse Steinbit Brosme Lange Uer Annet TOTALT ! ! ! ! ! ! ! ! * 1986! ! For årene 1982 t.o.m er tallene basert på oppgaver gitt av fiskeridirektoratet i Bergen, og det er her hele tiden ført opp tonn rund vekt. * For 1986 foreligger ennå ikke slik statistikk fra FIDIR, og tallmateriale er derfor innhentet fra Norges Råfisklag, Tromsø. Tallene fra Råfisklaget er oppgitt i tonn sløyd fisk u/hode, men er omregnet til tonn rund vekt ved å legge til 20 %. Tallene i tabellen kan derfor være noe usikre, men jeg finner likevel grunn til å ta disse med, da de nok gir et forholdsvis riktig bilde av situasjonen. Lofotfisket i 1986 slo totalt feil, noe tallene helt klart viser. Totalkvantumet for 1986 er også meget lavt, slik at året 1986 nok ikke vil bli husket med særlig glede i fiskerimiljøet i Værøy. Arsmelding 1986 side 12

15 Tab Ilandbrakt kvantum på Værøy fordelt på fiskeredskaper for årene 1982 t.o.m Tonn rund vekt !.---- Fiskeredskaper Garn Line Juksa Not Trål Sn.vad Annet TOTALT l ! ! ! l ! ! Her foreligger ennå ikke tallmateriale for 1986, men tabellen fra årsmeldinga for 1985 tas likevel med her. For kommentarer til tabellen, se årsmelding Tab Anvendelse av ilandbrakt fisk på Værøy for årene 1982 t.o.m Tonn rund vekt. Ar Fersk Frysing Salting Henging TOTALT Tallmateriale for 1986 foreligger ennå ikke fra FIDIR, slik at en her har måttet bruke tall fra Råfisklaget, som er oppgitt i tonn sløyd fisk u/hode. Tallene i tabellen er omregnet ved å legge til 20 %. Tallene kan derfor være noe usikre, og ikke helt sammenlignbare med tall fra foregående år. Arsmelding 1986 side 13

16 Tab Verdi av ilandbrakt kvantum fisk på Værøy fordelt på fiskeslag for årene 1982 tom Angitt i kr. Ar Torsk c. IJel Hyse St.bit Brosme Lange Uer Annet TOTALT ===================================================================== Som vi ser, er verdien av totalkvantumet litt høyere enn for fjoråret, mens verdien av lofotfisket (torsk) er 4 mill. kr. lavere enn i Tallene fra årene er innhentet fra FIDIR, mens tall fra 1986 er innhentet fra Norges Råfisklag. Tab Ilandbrakt kvantum pelagisk fisk i Værøy (tonn rund vekt) og verdien av dette (1.000 kr.) Kvantum Verdi Feitsild Redskap: Not Anvendelse: Frysing Salt/krydr. 159 tonn 118 tonn 41 tonn Tall fra 1986 foreligger ikke ennå. Tall for 1985 presenteres. Arsmelding 1986 side 14

17 Tab Værøyflåtens fangstleveringer i Nordland inkl. Værøy årene 1982 t.o.m For 1985 mangler tall fra november og desember. Kvantum oppgitt i tonnj verdi i kr. i Ar Antall fartøy Torskearta fisk (*) Pelagisk Skallfisk dyr Annet TOTALT Verdi i 1000 kr (*) Torskearta fisk = torsk, sei, hyse, lange, brosme, flatfisk. Tall for 1986 foreligger ennå ikke fra FIDIR. Tab Værøyflåtens fangstleveringer utenfor Nordland i 1982 t.o.m Tallene for 1986 mangler. For 1985 mangler tall fra november og desember. Kvantum oppgitt i tonn, verdi i kr. årene Ar Antall Torskearta Pelagisk fartøy fisk fisk Skalldyr Annet TOTALT Verdi i 1000 kr (*) Torskearta fisk = torsk, sei, hyse, lange, brosme, flatfisk. Værøyflåten leverte i 1985 fisk til en verdi av 3.2 mill. kr. utenfor Nordland. Dette representerer 22 % av verdien av fisk levert i Nordland av Værøyflåten. Tall for 1986 foreligger ennå ikke fra FIDIR. Arsmelding 1986 side 15

18 4.3. Værøy lineegnesentral. "Værøy lineegnesentral" er en sammenslutning av alle linefartøyer i Værøy. Det ytes over støtteavtalen et tilskudd, som for 1986 var på kr. 5,- pr. 100 vatna krok. Dette tilskuddet utbetales til båtlaget via høvedsmann. Fiskerirettlederen er regnskapsfører for sentralen. Det er oppnevnt en kontrollnemnd som skal kontrollere de innsendte egnelister hver måned. Nedenstående tabell viser hvordan driften ved Værøy lineegnesentral var i årene 1985 og Tab Værøy lineegnesentral. Drift i årene 1985 og Ar Antall tilsl. båter Antall egnede kroker Utbet. egnetilsk. Fangstkvantum Fangstkvantum pr. 100 angler ,90 kr kg 18.1 kg ,50 kr kg 15.7 kg Endr. - 5% - 2 % - 2 % - 15 % - 13 % Som en ser av ovenstående tabell, har aktiviteten ved lineegnesentralen i Værøy gått ned fra 1985 til Også fra de foregående år og fram til 1985 har trenden vært nedadgående. For første halvår av 1987 er egnetilskuddet i sin helhet tatt bort. Det er ikke forespeilet noen økning i støttebeløpet pr. krok etter den tid. Agnprisen har steget drastisk den senere tid. Andre driftsutgifter har også steget. Det blir dermed svært lite igjen av den såkalte stimuleringen til økt linedrift. Dette er beklagelig, sett i det lys at linedrift ansees som et meget ressursvennlig fiske, i og med at det er passive fiskeredskaper det dreier seg om. Arsmelding 1986 side 16

19 5. FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR. Værøy hadde ved utgangen av 1986 to matfiskanlegg for produksjon av laks, det ene på kbm og det andre på kbm. Begge anleggene er lokalisert til Sørlandsbukta. Tab Produksjon, tonn rund vekt/kr. Ar Ørret Laks Verdi tonn 1985 ca. 55 tonn ca. 2.4 mill. kr ca. 90 tonn ca. 3.0 mill. kr. Værøy har også ett skjellanlegg. Dette er et midlertidig konsesjon for å drive med blåskjell/østers. Dette anlegget er også lokalisert bukta. Østersene har hittil hatt en meget god vekst. anlegg med dyrking av til Sørlands- Arsmelding 1986 side 17

20 6. LANE- OG FINANSIERINGSKILDER Statens Fiskarbank Lån. Tab Omsøkte og innvilgede lån i Statens Fiskarbank Ant. Søknads type Oms økt I N N V I L G E T Innvilg. l.12rioritet 2.]2rioritet grad 3 Nytt fartøy % l Brukt fartøy o 0.0 % l Rep. skrog/motor o 0.0% 2 Fiskeredskaper % 3 Likviditetslån % 10 TOTALT % Vi fikk i meldingsåret finansiert ett nybygg gjennom Statens Fiskarbank. Det er en 41 fots Sandy plastsjark, som skal utstyres med autoline. Dette fartøyet ble også innvilget rentestøtte tilsvarende 80 % av en netto kontraktssum på kr I tillegg ble det gitt investeringstilskudd. Innvilgelsesgraden på dette fartøyet er brukbar. Det er viktig at de som går igang med fartøyprosjekter får god finansiering, slik at grunnlaget for en god økonomi er til stede. For Værøy er dette særlig viktig, fordi det i de senere år har vært svært liten investeringslyst, spesielt blant større fartøygrupper. I en slik situasjon vil nyinvesteringer kunne ha en viss "smitteeffekt". Andre blir motivert til å gå igang med nye fartøyprosjekter dersom de ser at ett prosjekt går bra, og omvendt. Det er derfor særs viktig å gi solid finansiering til de som vil satse i distrikter som har blitt liggende etter i utviklingen Tilskudd Investeringstilskudd. Det ble i 1986 iverksatt en ny fiskebåtfinansieringsordning, der det bl.a. ble åpnet for muligheten til å yte investeringstilskudd til bygging av nye fiskefartøyer. Som det fremgår av tab ble det fra Værøy søkt om finansiering av 3 nye fiskefartøy i Tilsammen søkte disse 3 om kr i inv.tilskudd i Av disse ble kun ett prosjekt gitt finansiering i meldingsåret, og dette fikk kr i investeringstilskudd. Årsmelding 1986 side 18

21 Tab Omsøkt og innvilget investeringstilkudd i Værøy i O M S Ø K T I N N V I L G E T Antall Sum Antall Sum Innvilgelsesgrad % Kondemneringsordningen. I 1986 ble 3 av ialt 4 søknader om kondemneringstilskudd innvilget. 2 fartøyer, begge ca. 40 fot, og 40 og 60 år gamle, ble senket sommeren -86, mens det tredje, en 67 fots båt fra 1916, ennå ikke er senket. Tilsammen kr. ble i 1986 bevilget til fartøykondemnering i Værøy i Tilskott til mekanisering av linedriften (autolinetilskott). Denne ordningen ble opprettet i I løpet av 1986 innkom ialt 2 søknader om autolinetilskott, hver på kr Begge fikk avslag Tilskott til arbeidsmiljøinvesteringer. Denne ordningen ble også utlyst for første gang i Maksimum stønadsbeløp var også i 1986 kr pr. fartøy/søknad. Tab Omsøkte og innvilgede søknader om i 1985 og arbeidsmiljøtilskudd O M S Ø K T I N N V I L G E T Antall Sum Antall Sum Innvilg.grad % % ============================================================= Søknadsmassen til denne ordningen ble meget stor i 1986, og forholdsvis mange av søknadene ble innvilget. Dermed fikk mange utført verdifullt arbeidsmiljøforbedrende arbeid på sine båter for en rimelig penge. Det meste av arbeidet ble utført ved Værøy Slip & Mek. Verksted, så det ble ringvirkninger til slipen også av denne ordningen. Arsmelding 1986 side 19

22 6.2. Andre finansieringskilder Værøy kommunale næringsfond. Værøy kommune opprettet i 1986 et næringsfond, hvori det gamle fiskerifondet inngikk. Det ble avsatt kr ,- til fondet, som skal kunne yte økonomisk bistand til fiskeri-, jordbruks-, industri- og servicenæringen som ved etablering kan skape eller trygge arbeidsplasser samt dekke offentlige allmenne behov. Økonomisk bistand kan ytes i form av lån, etableringstilskudd, garanti for lån, kommunal aksje-/andelstegning til større fartøyprosjekter innenfor fiskerinæringen, planleggingstilskudd (industri). Rentesats, lån: 10% p.a., 5 års avdragsfrihet, deretter 5 års nedbetalingstid. Etableringstilskudd: Opptil kr ,- Plantilskott. Det ble i 1986 innvilget plantilskott til 2 prosjekter (tilsammen kr ,-) til prosjekter innen fiskerinæringen. Det ene gjelder lokalitetsundersøkelser til oppdrettsanlegg, mens det andre er forprosjektering av tran- og forfabrikk. Etableringstilskott. Det ble i løpet av 1986 bevilget tilsammen i etableringstilskott fra næringsfondet, hvorav kr gikk til fiskerinæringen (2 båtprosjekter a kr ). Lån. Det ble innvilget ett lån av næringsfondet i 1986, og dette gikk til fiskerinæringen. Det var et 41 fots nybygg som fikk et lån på kr , etter å ha søkt om kr Private forretningsbanker. Sparebanken Nordland er den eneste private forretningsbank med egen avdeling på Værøy. Fiskerikontoret sitter ikke inne med noen tallmessig oversikt over låneomfanget fra Sparebanken Nordland, avd. Værøy. Det er likevel grunn til å anta at det beløp det her er snakk om er forholdsvis betydelig. Arsmelding 1986 side 20

23 7. GARANTIKASSEN FOR FISKERE. 7. l. Garantiott. Tab. 7. l. Utbetalt garantilott til Værøy for driftsårene 1982 t.o.m Gjelder bare fartøyer registrert i Værøy. G A R A N T I L O T T A N T A L L AR_ PERIODE BELØP FARTØY MANN 1982 l lo SUM l SUM l SUM l SUM l SUM Kommentar til tallene. Satsene for garantilott og lengden på egengarantiperioden har blitt endret flere ganger i løpet av disse årene. Det har også vært 2 perioder med utbetaling av et såkalt båteiertilskudd. På statistikken for garantilott er alle fartøyer hjemmehørende i kommunen registrert. Det vil derfor være endel utbetalinger også til personer som ikke bor i Værøy med i denne statistikken. I perioden 1982 t.o.m har ukebeløpet i garantilottordningen variert fra til kr. Egengarantiperioden har variert fra O til 5 uker pr. periode. En må derfor ikke ta disse tallene for noe annet enn det de er, nemlig en oversikt over de beløp som er utbetalt i de aktuelle tidsrom. Periode l= , per. 2 = , per. 3 = Arsmelding 1986 side 21

24 7.2. A-trygd og feriepenger. Tab Utbetalt arbeidsledighetstrygd og feriepenger til fiskere i Værøy for driftsårene 1982 t.o.m Gjelder bare fartøyer registrert i Værøy. _AR PERIODE SUM A - T R BELØP Y G D AN T KRAV A L L DAGER F E R I E P E N G E R PERSONER STATSANDEL l 2 3 SUM SUM SUM l 2 3 SUM Kommentar til tallene. Tabellen omfatter bare personer som er skattelagt i Værøy kommune. Tabellen over utbetalte feriepenger omfatter bare de som var berettiget til statsandel. Arsakene til utbetalinger av A-trygd er havari, nedgang i bemanning, salg, sykdom, reguleringer, verkstedsopphold og streik. A-trygd-utbetalingene for 1982 omfatter 27 forskjellige personer, 1983: 23 personer, 1984: 21 personer, 1985: 40 personer og for 1986: 42 forskjellige personer. Arsmelding 1986 side 22

25 8. TILTAKSPLANER. Som nevnt i årsmeldingen for 1985 ble det i løpet av 1986 lagt fram div. planer vedr. fiskerinæringen i kommunen; Strukturanalyse/tiltaksplan for Værøy, utarbeidet av Fiskeriselskap A.S. Framlagt februar Lofoten Rapport ang. dannelse av havfiskeselskap utarbeidet av Barlindhaug A.S. Framlagt mars Andre tiltaksplaner er også nevnt i årsmeldingen for 1985, og skal her kort liste opp hvordan noen av disse sakene står. vi Fiskerihavn/småbåthavn. Dette er en del av Tyvnesleira industriområde. Deler av havna ble mudret opp høsten Massene er lagt opp på et planlagt industriområde innenfor fiskerihavna. For dette området er en rekke ulike aktiviteter foreslått etablert. Blant disse kan nevnes: - landbasert oppdrettsanlegg for sjørøye/laks. - trandamperi - service-anlegg for fiskeflåten. Arbeidet med industriområdet er kommet igang. Småbåthavna er bare delvis utgravd. Her er det nok noe grunnere enn tidligere antatt, slik at det antakelig må sprenges. Industrikaia er ventet å stå ferdig i august Klippfiskproduksjon. Lofoten Fiskeriselskap A.S. la i desember 1986 fram en rapport ang. mulighetene for klippfiskproduksjon på Værøy. Rapporten konkluderer med at mulighetene for klippfiskproduksjon på Værøy er gode. Tilganen på saltfisk er tilfredsstillende, og en stor del av den torsken som landes på Værøy er av en slik størrelse og kvalitet at det lar seg gjøre å produsere klippfisk til de best betaltende og mest stabile markedene. Et anlegg er beregnet til å kunne gå i økonomisk balanse ved produksjon av 300 tonn klippfisk-torsk og leietørking av 70 tonn. Tilgang på nødvendig produksjonsteknisk kompetanse samt kunnskap om markedsforholdene nevnes som avgjørende betingelser for å få til denne produksjonen. Som løsning på dette anbefales samarbeid med bedrifter som allerede er etablerte i bransjen. Tran- og forfabrikk. Værøy tran- og forfabrikk ble stiftet 28. aug Det arbeides nå med prosjektering av et anlegg for produksjon av tran, og muligens også ensilasje. Mer om dette i årsmelding for Arsmelding 1986 side 23

26 Trålerkonsesjon. Det har vært arbeidet endel med å få torsketrålkonsesjon til Værøy, og dette arbeidet har gitt resultater. I desember 1986 innkom 3 søknader til småtrålkonsesjon på eksisterende fartøyer. Alle disse fikk avslag. Imidlertid var det tildelingsrunde for småtrålkonsesjon til nybygg med søknadsfrist l. februar Denne tildelingsrunden ser ut til å gi resultater for Værøy. Mer om dette i årsmeldingen for Utbygging av autolinemiljø i Værøy. Dette er også en sak det har vært arbeidet en god del med her, og det ser ut til at også dette arbeidet skal gi resultater. I flere år har værøyværingene vært vitne til at møringene har ligget utenfor Værøy med sine autolinefartøyer og hentet opp store kvanta fisk, mange har også levert her på øya, mens Værøyfiskerne selv har drevet med tradisjonell linedrift. Men i løpet av 1987 vil Værøy få sine to første autolinefartøy, henholdvis 41 og 57 fot. Man kan si at dette er små båtstørrelser i forhold til hva som ellers er vanlig. Men jeg tror det viktigste er at noen i det hele tatt kommer i gang med slik drift her i kommunen. Dette vil nemlig forhåpentligvis kunne gi en bra smitteeffekt, slik at flere vil tørre å satse på lignende fartøyer. Arsmelding 1986 side 24