Uheldige konsekvenser av ulike aktiviteter i kystsonen. (Vi synes miljøkriminalitet er et for sterkt utsagn)

Transkript

1 Uheldige konsekvenser av ulike aktiviteter i kystsonen. (Vi synes miljøkriminalitet er et for sterkt utsagn) Oppdrett: Eventuell forurensing fra oppdrettsvirksomhet kan være en utfordring og vil kunne påvirke miljøet i nærheten av anlegget. Vi vil tilrå at det sendes en henvendelse til fylkeskommunen om nødvendigheten av en kunnskapsbasert kystsoneplanlegging i Trøndelag og en samordning av de initiativ som nå er tatt både på Fosen, i Namdalen og på Hitra/Frøya. Dersom Trøndelag skal kunne ta del i den forventede veksten i havbruk(ikke bare oppdrett av laks) er det nødvendig med en avklaring/tilrettelegging av arealer, samtidig som man tar hensyn til allerede eksisterende aktivitet som f.eks fiskeri. En slik henvendelse vil kunne sendes fra regionrådet om den enkelte kommune er enig i det. Taretråling: Ved forestående revisjon av forvaltningsplanen for taretråling vil det være hensiktsmessig å samarbeide med Kystgruppen i Namdal og Orkdalsregionen, slik at de tre regionene hvor det i dag foregår taretråling, framstår enhetlig. Taretrålingen skjer med 5-årlige sykluser i de fastsatte «teigene». Vi ønsker å endre dette til 8 år av hensyn til påvirkningen av det biologiske mangfoldet. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag inviterer til et seminar på Rørvik 7.12 og det er viktig at dette gjøres kjent i miljøet på Fosen, slik at deltakelse der kan vurderes. Fra fiskerne er det flere ganger kommet signaler om tråling utenfor angitt sone for det enkelte år. Ved mistanke om slike hendelser, er det viktig at dette blir rapportert til Fiskeridirektoratet. Fylkeskommunen vil kunne være behjelpelig med dette. Jevnlige kontroller ombord hos taretrålerne fra Fiskeridirektoratet vil kunne virke preventivt. Vi anbefaler også at det sendes en henvendelse til Fiskeridirektoratet/Havforskningsinstituttet om mer forskning på konsekvensene av taretråling, spesielt på tareskogen som oppvekstområde for mange fiskeslag. For Fosen er spesielt bestanden av lyr interessant i denne forbindelse. Fiskeri: Det forutsettes at fiskeriene foregår etter de bestemmelser som er gitt i forskrifter for det enkelte fiskeri. Dersom det foregår ulovligheter, må de fiskere som begår slike handlinger stilles til ansvar. Vi anbefaler at det gis bedre informasjon om regler for fiskeriaktivitet overfor turist- og fritidsfiskere. Dette gjelder spesielt minstemål, fredningstider og fiske i nærheten av oppdrettsanlegg. Kanskje kan dette være en aktivitet som samordnes med de som driver turistfiskeanlegg? Fiskeridirektoratet bes dessuten følge opp med kontroll på ilandført fisk ved slike anlegg.

2 Arealavgift: Kommunene følger opp dette arbeidet gjennom NFKK. Forskrift for havbruksfondet er nå på høring og kommunene bes følge opp dette både individuelt og gjennom NFKK. Finansiering av fiskefartøy/ny organisering av kystfiske: Fylkeskommunen påtar seg et ansvar for å komme med en skisse med ulike momenter i denne sammenheng i løpet av januar/februar Saken ses i sammenheng med de initiativ som er tatt mht rekruttering til fiskeryrket, og hvor fylkeskommunen vil påta seg et koordineringsansvar i dette arbeidet og tar sikte på å innkalle representanter fra Fosen, Namdal og Frøya til et møte FØR jul. Innspill fra: Leif Harald Hansen, Per Johansen og Einar Eian Tilleggskommentar: Erik Jakobsen og Sissel Svenning deltok på seminaret om taretråling i Rørvik. Saken om Roan og Osen sitt forsøk på å bruke PBL til å hindre taretråling var eget innlegg på slutten av seminaret, ved Grete Elverum, jurist Miljødirektoratet. I utgangspunktet er Staten eier og kommunene kan ikke bruke PBL - Kommunenes muligheter til å bruke sektorlov eller Plan og bygningsloven til å begrense/hindre eks. taretråling Kan være mulig, MEN ikke der det allerede er gitt konsesjon. Litt info om Taretråling: Man vet for lite om effekten av taretråling på ulike bestander av marine organismer herunder også fisk både mtp gyteområder og oppvekstområder. Stortaren fungerer som skjul for mindre fisk. Taren vokser godt nok i løpet av 5 år for å være høsteverdig for de som utvinner alginat fra taren, men det tareskogens økosystem med påvekstalger og andre organismer trenger lengre tid for å etablere seg - kanskje 6-10 år. Tareskogen er en viktig CO 2 binder, og nå ser man at den antagelig også har en verdi som CO 2 lager, ved sedimentering av tare på havbunnen. Stortaren slipper fjorårets blad utpå våren, når det nye bladet har vokst seg til fra stilken. Og store mengder tare slites av i de store stormene. Men da forsvinner ikke nødvendigvis hele felt, og det står unge nye planter klare til å vokse til når de gamle forsvinner og ikke lenger stenger for lyset. Ved tråling fjernes også disse unge plantene. Det er forsket en del på tare, men fortsatt vet man for lite om betydningen av tareskogen og lite om effektene av taretråling. Tareskogen er ansett som havets regnskog og det er viktig å bruke «føre var prinsippet». Med lengre intervaller, kan det fortsatt høstes, men samtidig ivareta viktige økosystemer som er viktig for andre arter, som også har en økonomisk verdi for andre næringsaktører.

3 Taretrålerne har tilgang til store områder inndelt i teiger som er ca 1 nautisk mil i bredde og hver felt kan høstes hver 5 år. Og det er en spennende industri, med mye FoU og produkter fra stabilisatorer, tannprodukter, iskrem, og til medisinsk behandling. Men høstingen er ikke uten utfordringer. Det er uttak av naturressurser som ikke gir noe tilbake til kommunene hvor de høster utenom bunkring. Taretrålingen har beveget seg nordover, Sør Trøndelag ble åpnet for taretråling i 2000 og har drevet prøvehøsting i Nord Trøndelag og nå Nordland Det er et relativt bredt ønske om å få mer kunnskap på effektene av taretråling og betydningen av tareskogen og da er det rimelig å be om en viss forsiktighet i forvaltningen av tareskogen. En måte å gjøre det på, er å ha lengre intervaller mellom høsting på samme felt. Tillegsinformasjon / kommentar Sissel Svenning

4 Inndeling av høstingsfelt for nordlige del av Sør Trøndelag

5