Flokkstrukturering - tiltak for lønnsom og ressurstilpasset reindrift

Transkript

1 Flkkstrukturering - tiltak fr lønnsm g ressurstilpasset reindrift Dag Lenvik, Reindriftsadministrasjnen, 9500 Alta. Følgende tre frhld er avgjørende fr utviklingen av kjøttprduksjnsptensialet i en reinflkk: Vektstrukturen i simleflkken Aldersstrukturen i simleflkken Kjønnsstrukturen. Strukturene påvirkes direkte av: Beitebelegg Slaktestrategi. Gjennm slaktestrategien kan man styre g utvikle de tre strukturene i ønsket retning m reintallet er rimelig tilpasset beitegrunnlaget (Lenvik 1988). Prblematikken knyttet til beitebelegget innen fellesdistriktene g de stre smmerdistriktene i Finnmark ligger imidlertid utenfr den enkeltes kntrll. Her påvirker gså dispsisjnene til de øvrige i distriktet flkkstruktureringen, flkkstørrelsen (beitebelegget) g slaktestrategien fr den enkelte. Prblemet er først g fremst at den enkelte ikke vet hvilke rammebetingelser han har å frhlde seg til, - verken fr egen eller fr nabens reinflkk. Den felles strategi, «fr å sikre framtiden» (Ksm & Lenvik 1985), vil være å slakte minst mulig med tanke på ppbygging av flkken. I dette må den enkelte følge de andre. Resultatet, - et minimalt slakteuttak g et øket beitebelegg -, leder til vektnedgang g frsinket kjønnsmdning hs begge kjønn i flkken. Dette presser alle til bl.a. å øke gjennmsnittsalderen g antallet i hanndyrflkken. Kjønnsfrhldet frskyves g prduksjnsptensialet i ttalflkken går tilbake. I hunndyrflkken resulterer låge vekter g frsinket kjønnsmdning i et dårlig kalvingsresultat. Kalvingsresultatet kan til slutt bli så svakt at hele generasjnen av simlekalver må settes på fr å erstatte nrmal avgang av simler. Utviklingen leder til låg gjennmsnittsalder g ytterligere nedgang i gjennmsnittsvekten g prduksjnsptensialet i hunndyrflkken. I øknmisk teri vil man beskrive situasjnen sm et ikke-kperativt spill, kalt «Fangenes Dilemma» (Vatn 1986). Frhldet er at «fangene», - reineierne under ett -, kunne tjene på ikke å øke reintallet utver et visst antall, eller å redusere, men at de hver fr seg ikke kan velge strategiene frdi hver enkelt risikerer å bli den stre taper ved alene å gå inn på en stabilisering eller nedtrapping. Dynamikken; «alle eller ingen», er framtredende, g paradkset; «frihet gir fangenskap», er navnet på situasjnen. I Finnmark, hvr høgste reintall ikke er fastsatt fr den enkelte driftsenhet, vil spillet, - «Fangenes Dilemma» -, gjøre det stadig vanskeligere fr den sm er nyetablert, - den yngre utøver med tung gjeldsbyrde g mderat reinflkk. I denne kampen - alles kamp mt alle m fellesskapets beiteressurser innen distriktet - er mekanismene at den med mest rein vil hlde stillingen lengst. Den psitive utvikling innen Trøndelag g Jtunheimen, målt i kg. kjøtt pr. rein g pr. arealenhet, skyldes i første rekke at rammebetingelsene, - antall rein g antall driftsenheter innen distriktene samt antall rein pr. driftsenhet -, ble fastsatt på et tidlig tidspunkt (Ksm 1989). Man nådde imidlertid ikke fram til dette ved bruk av øknmiske virkemidler. Derimt var regulering, både selvpålagt g ffentlig, sammen med bilgisk infrmasjn, viktige virkemidler i prsessen. «Fangenes Dilemma» ble i hvedsak løst, alles kamp mt alle kunne bilegges innen Rangifer, Special Issue N. 4,

2 de fleste distrikter, g de menneskelige ressurser kunne her skifte retning fra indre destruksjn av næringen til arbeid med å utvikle en mer lønnsm g ressurstilpasset reindrift. «Fangenes Dilemma» Vest-Finnmark fra 1976 til 1988 Utviklingen innen Vest-Finnmark fr antall rein g ttal kjøttprduksjn pr. rein i vårflkken er vist i figurene 1 g 2 fr periden /88. Vårflkken er frdblet gjennm 12-årsperiden (figur 1), mens ttalprduksjnen pr. rein (slakteuttaket sammen med ppspart livrein) har gått ned fra 11,3 kg i 1976 til 7,2 kg i 1987 (figur 2). Mens det eksempelvis ble prdusert kg kjøtt i en vårflkk med 310 rein i 1976, måtte vårflkken i 1987 være på 486 rein fr å nå samme prduksjnskvantum, - en økning av reintallet med 57 %. Om utviklingen får løpe uendret, må reineieren innen Vest- Finnmark m nye 12 år, i år 2000, ha rein i vårflkken fr å ppnå en kjøttprduksjn på kg. Dette vil i tilfelle medføre en 4-5 dbling av reintallet i frhld til En økning i reintallet med rein står i sammenheng med en nedgang på 1,5 kg fr den gjennmsnittlige slaktevekten (figur 3). En tredjedel av vektnedgangen kan tilskrives et større slakteuttak av kalver. Den øvrige nedgang, ca. 1 kg pr rein, må sees i sammenheng med økningen i beitebelegget. Denne vektnedgangen representerer gså en kvalitetsfrringelse fr reinkjøttet i 12-årsperiden. Sammenhengen mellm reintall g slakteuttak samt ttalprduksjn pr. rein i vårflkken er vist i figur REINDRIFTSAR 1. Reintallet i Vest-Finnmark pr. 1/4 (Riseth 1988) b=-1,5 kg pr rein r 2 =0,73 P%=0,06 b=-0,37 kg pr. år r 2 =0,34 P%=4,6 LU > 32 LU < _l 31 CO C5 _J 30 Z CO ^ 29 z 28 LU > REINDRIFTSÅR 2. Ttalprduksjn pr. rein i Vest-Finnmark i frhld til reintallet i vårflkken (Riseth 1988) REINTALL PR. 1/4 (VÅRFLOKK) 3. Gjennmsnittlig slaktevekt av rein i Vest- Finnmark fr driftsårene 1976/ /88 i frhld til reintallet i vårflkken (Riseth 1988). 22 Rangifer, Special Issue N. 4,1990

3 TOTALPRODUKSJON R 2 =0,25 P%=31,3 u u / SLAKTEUTTAK O jy ' r 2 =0, l O P%=0,01 b=45,4 tnn pr rein REINTALL PR. 1/4 (VÅRFLOKK) 4. Slakteuttak g ttalprduksjn i Vest-Finnmark fr driftsårene 1976/ /88 i frhld til reintallet i vårflkken. Ttalprduksjn er summen av slakteuttaket g økningen i reinbestanden (Riseth 1988). Slakteuttaket har hatt en jevn økning med økningen i reintallet, men pr. rein i økning har det årlige slaktekvantum bare gått pp med 4,5 kg. Ttalprduksjnen (slaktekvantum sammen med ppspart prduksjn i frm av livdyr) når sitt maksimum ved en vårflkk på rein. Ttalprduksjnen ved dagens reintall på ca er ca. 700 tnn. Dette tilsvarer 6,5 kg kjøtt pr. rein i vårflkken. Samme kjøttprduksjn (700 tnn) ble ppnådd med en vårflkk på ca rein (figur 4). Da var prduksjnen ppe i 10,5 kg pr. rein. Frhldet demnstrerer at reintallet innen Vest-Finnmark lar seg redusere med %, fra til , uten at prduksjnskvantumet på arealet går ned. Kvtering g frihet til ptimalisering innen en øklgisk ramme. Ved å redusere reintallet med ca % innen Vest-Finnmark, - til rein -, vil man kunne ppnå en ttalprduksjn på 10,5 kg kjøtt pr. rein i vårflkken. Legges denne prduktiviteten til grunn, vil en vårflkk på rein, med vanlig struktur g slakteuttak, Rangifer, Special Issue N. 4,1990 prdusere kg kjøtt. Man kan imidlertid øke prduktiviteten til minst 15 kg kjøtt pr. rein ved å ta struktureringsteriene i bruk (Lenvik 1988). Et kjøttkvantum på kg vil da kunne prduseres av en vårflkk på 235 rein. Etter siste frutsetning vil det ttale slaktekvantum øke fra ca. 700 tnn til mer enn 1000 tnn fr Vest-Finnmark (15 kg x = 1005 tnn). Tilrådningene m øvre reintall fr de enkelte distrikter er i utgangspunktet et fagøklgisk spørsmål. Fastsettingen av øvre reintall fr distriktene vil uvilkårlig sette skranker fr eventuell fastsetting av antall driftsenheter g antall rein pr. driftsenhet i distriktene. Dette siste, - antall driftsenheter g antall rein pr. driftsenhet -, er til mtsetning et plitisk spørsmål (inntekt, sysselsetting, utkantmråder, bsetting samt samisk kultur g minritet). Ikke minst av hensyn til målet m ptimal utnytting av ressursgrunnlaget i reindriften g den enkelte utøvers ressursfrvaltningsansvar, er det viktig å få plitisk avklaring m ønskeligheten av å ha dagens «frihet» innen reindriften. - «Friheten» sm leder inn i «Fangenes Dilemma»! Før antall driftsenheter g antall rein pr. driftsenhet i distriktene fastsettes, kan man ikke vente å nå de mekanismer sm får den enkelte til å sette kg kjøtt pr. rein eller kg kjøtt pr. arealenhet fran behvet fr å sikre plassen g psisjnen innen distriktet gjennm en større flkk. Det må derfr skapes en situasjn sm gjør det mulig fr den enkelte reineier å tenke g dispnere fr kjøttprduksjnsptimalisering, kvalitet g stabilitet innen næringen. Eksempler på frdeling/kvtering I Sør-Trøndelag g Hedmark reinbeitemråde er øvre reintall i vårflkken fastsatt fr reinbeitedistriktene Elgå g Femund med henhldsvis g Elgå er helårsdistrikt, mens Femund er vinterdistrikt fr Essand g Riast/Hylling. Hvert av disse smmerdistriktene kan belaste Femund med rein. Fr Trllheimen er øvre reintall fastsatt til i vårflkken. Innen tamreinlagene ligger følgende nrmer til grunn fr reintallet i vårflkken: Lm rein, Vågå rein, Filefjell rein, Fram rein g Slettcrust 700 rein. I Elgå er antallet driftsenheter fastsatt til 7, g høgste reintall pr. driftsenhet er 320. Når en driftsenhet drives sm «tgenerasjnsbruk» kan 23

4 Tabell 4. Kalvetallet m høsten i prsent av vårflkken sm knsekvens av varierende gjennmsnittsvekt i simleflkken (50-80 kg) g varierende simleandel i vårflkken (50-85 %). Middelvekt av simleflkk m/st. avvik på 7 kg % simler (= > 2 år) i vårflkken kg ,4 12,5 13,7 14,8 16,0 17,1 18,2 19, ,1 24,3 26,5 28,7 30,9 33,1 35,3 37, ,0 36,3 39,5 42,8 46,1 49,4 52,7 56, ,7 44,7 48,8 52,9 56,9 61,0 65,0 69, ,7 49,1 53,6 58,1 62,5 67,0 71,4 75, ,4 51,0 55,7 60,3 65,0 69,6 74,2 78, ,1 51,8 56,5 61,2 65,9 70,6 75,3 80,0 driftsåret 1989/90 g 1990/91 fastsatt til: 34 % fr Øst-Finnmark reinbeitemråde, distriktene 13, 14, 14A, 15, 16A, 16B, 16c g Vest-Finnmark, Trms g Nrdland reinbeitemråder, 40 % fr Øst-Finnmark reinbeitemråde, distriktene 1, 4, 5A, 6, 7, 9 g Nrd- Trøndelag reinbeitemråde samt 47 % fr Sør-Trøndelag reinbeitemråde (Jhansen 1990). På litt sikt, - etter hvert sm helhetsfrståelsen fr den basale øklgi g øknmi vinner fram innen reindriften, g bruken av virkemidlene utvides g samrdnes med denne frståelsen -, vil både den mulige slakteuttaksprsent g de avtalefestede slaktekrav kunne økes. Det mulige slakteuttak, beregnet i prsent av vårflkken, er et resultat av gjennmsnittsvekten i simleflkken (vekt- g aldersstruktur) g prsentandelen vksne simler i vårflkken (kjønnsstruktur g aldersstruktur i simleflkken). Fr mange reinbeitedistrikt ligger de ytre frhld allerede til rette fr å nå et slakteuttak på mellm 60 g 75 % av vårflkken. Dette gjelder der beitebelegget er balansert g gjennmsnittsvekten fr simler lar seg arbeide pp til 65 kg eller mer. Det mulige slakteuttak er likt med kalvetallet m høsten fratrukket frventet tap innen denne g eldre årganger gjennm det påfølgende år. Tabell 4 gir en sammenstilling av kalvetallet m høsten (i prsent av vårflkken) sm avhengig variabel av gjennmsnittsvekten i simleflkken g prsentandelen simler (= >2 år) i vårflkken. Sluttrd Da' strukturerings- g ptimaliseringsprsessen innen reindriften skjøt fart i Trøndelag, - i sm følge av reindriftsavtalen -, hadde man felles startgrp med Finnmark, - en kjøttprduksjn på kg pr. rein i vårflkken. Utviklingen etter har tatt ulike løp. Dette skyldes ikke rvdyr eller andre naturgitte frhld. Det bør derfr være mulig å snu trenden innen Finnmark ved i nen grad å følge de strategier g faglige pplegg sm har vært grunnleggende fr utviklingen i sør. Klarhet i sør g mangel på klarhet i nrd med hensyn til rammebetingelsene fr reindriftsutøvelsen (reintall g antall driftsenheter innen distriktene samt høgste reintall pr. driftsenhet) er kanskje den mest fundamentale frskjell mellm mrådene (Ksm 1989). I måtte man kanskje «synse» m mange sentrale spørsmål under reindriftsfrhandlingene g ved reindriftslvgivningen. I dag, tlv år senere, er fagene bilgi, øklgi, prduksjnsteri, øknmi g plitikk langt mer utviklet fr reindriften. «Synsing» lar seg derfr i str grad avløse av faglighet. Man har dessverre i mellmtiden, på en lite innsiktsfull måte, skaffet seg nye prblemer. Disse er nå blitt så stre at det kreves betydelig fagteretisk g infrmasjnsmessig innsats m man skal skape en øknmisk g samtidig miljø- g ressurstilpasset reindrift i Finnmark. Plitiseringen må mer enn før få bygge på et bredt fagteretisk grunnlag. Muligheten fr å påvirke den enkelte reindriftsutøver er mangfldig. I den ffentlige rein- 34 Rangifer, Special Issue N. 4,1990

5 driftsplitikk var «påbud g frbud» nærmest enerådende sm virkemiddel fram til Fra da km stimuleringstiltakene gjennm øknmiske virkemidler ver reindriftsavtalen. Man står nå verfr ppgaven å skulle bygge inn infrmasjn g rådgivning sm en likeverdig virkemiddelgruppe. Det har vært, g det vil sikkert frtsatt være uenighet m hvr sterk vekt man skal legge på de ulike hvedtyper av virkemidler. De ulike ppfatninger har sammenheng med frskjeller i plitisk g faglig bakgrunn. Mens enkelte pririterer øknmiske eller restriktive (påbud g frbud) virkemidler, er det andre sm mener at man når lengre med infrmasjn g rådgivningsvirksmhet. I prinsippet er imidlertid alle enige m at infrmasjn, - etablering av dypere innsikt g frståelse -, skal være en frløper fr andre typer av ffentlige tiltak. Dette har imidlertid vært frsømt. I dag klandres den enkelte reineier g distriktsfellesskapet av reineiere i Finnmark fr mistilpasningen. Også andre må være med å dele ansvaret fr denne uheldige utviklingen, ikke minst ved å ha gitt låg priritet til infrmasjn g kunnskapsfrmidling m næringsbilgiske spørsmål. Litteratur Jhansen, D Tilskudd 1989/90. - Reindriftsnytt 24(1): Ksm, A Øknmiske/næringsplitiske virkemidler fr å få en lønnsm g samtidig miljø- g ressurstilpasset reindrift. - Miljøknferanse, Alta /1.89. Stensil 10 s. Ksm, A. & Lenvik, D Ressurstilpasningen i reindriften. - Landbruksøknmisk frum. 2(2): Lenvik, D Reinen i beitet. - Frelesningsntat. Nrg. Landbr. Høgsk. 150 s. Lenvik, D Ntat til Riast/Hylling reinbruksgruppe m flkkstrukturen. - Reindr.kntret i Sør- Trøndelag g Hedmark. 4 s. Lenvik, D Kalvetapsprblematikken g fringsptensialet i det seine barmarksbeite. - Rangifer 4 (2, bilag): Lenvik, D Utvalgsstrategi i reinflkken. Reindriftsadministrasjnen, Alta. 31 s. Lenvik, D. & Fjellheim, A Utvalgsstrategi i reinflkken. 2. Ungsimlenes vekt ved 18 måneder relatert til vekten ved 2 g 6 måneder. - Nrsk Landbr.f rskn. 1: Lenvik, D. & Aune, I Utvalgsstrategi i reinflkken. 4. Det tidlige kalvetap relatert til mødrenes vekt. - Nrsk Landbr.frskn. 2: Lenvik, D., Granefjell, O. & Tamnes, J Kalvetap fra en ny synsvinkel. - Rangifer 2 (1, bilag): Lenvik, D., Bø, E. & Fjellheim, A Utvalgsstrategi i reinflkken. 3. Reinkalvenes høstvekt relatert til mødrenes vekt g alder. - Nrsk Landbr.f rskn. 2: McEwan, E. H Grwth and develpment f the barren-grund caribu. II. Pstnatal grwth rates. - Can. J. f Zl. 46: Mvinkel, H. & Prestbakm, H Variasjn i slaktevekta hs rein i en del smmerbeitedistrikter i Finnmark g Trms. - Meld. Nrg. Landbr. Høgsk. 48(21): Riseth, J. A Reintallet g beiteressurser. Hva er grunnlaget fr Reindriftsadministrasjnens tilrådning m beitekapasitet? - Reindriftsnytt 22(3): 5-9. Skuncke, F Rennaringens eknmi. Sktsel, avkastning ch markvården. - Lappvasendet - Renfrskningen. Medd. 9, Uppsala. 115 s. Vatn, A Styring av landbruket - muligheter g prblemer. Landbruksplitisk frskningsprgram. - NLVF-utredning nr s. Rangifer, Special Issue N. 4,