R-01. Nyskaping og teknologiutvikling i Nord-Norge. Resultater fra evaluering av NT-programmet. Arne Isaksen. STEP rapport / report ISSN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "R-01. Nyskaping og teknologiutvikling i Nord-Norge. Resultater fra evaluering av NT-programmet. Arne Isaksen. STEP rapport / report ISSN 0804-8185"

Transkript

1 STEP rapprt / reprt ISSN R Arne Isaksen Nyskaping g teknlgiutvikling i Nrd-Nrge. Resultater fra evaluering av NT-prgrammet Arne Isaksen STEP Strgaten 1 N-0155 Osl Nrway Osl, mai 1996

2 6WRUJDWHQ12VOR1RUZD\ 7HOHSKRQH )D[ :HEKWWSZZZVWHSQR 67(3 SXEOLVHUHU WR XOLNH VHULHU DY VNULIWHU 5DSSRUWHU RJ $UEHLGV QRWDWHU 67(35DSSRUWVHULHQ, GHQQH VHULHQ SUHVHQWHUHU YL YnUH YLNWLJVWH IRUVNQLQJVUHVXOWDWHU 9L RIIHQWOLJJM UKHU GDWD RJ DQDO\VHU VRP EHO\VHU YLNWLJH SUREOHPVWLOOLQJHU UHODWHUW WLO LQQRYDVMRQ WHNQRORJLVN NRQRPLVN RJ VRVLDO XWYLNOLQJ RJ RIIHQWOLJSROLWLNN 67(3 PDLQWDLQV WZR GLYHUVH VHULHV RI UHVHDUFK SXEOLFDWLRQV 5HSRUWV DQG:RUNLQJ3DSHUV 7KH67(35HSRUW6HULHV,Q WKLV VHULHV ZH UHSRUW RXU PDLQ UHVHDUFK UHVXOWV :H KHUH LVVXH GDWD DQG DQDO\VHV WKDW DGGUHVV UHVHDUFK SUREOHPV UHODWHG WR LQQRYDWLRQ WHFKQRORJLFDO HFRQRPLF DQG VRFLDO GHYHORSPHQWDQGSXEOLFSROLF\ 5HGDNW UÃIRUÃVHULHQH (GLWRUÃIRUÃWKHÃVHULHV 'UÃ3KLORVÃ)LQQÃ UVWDYLNÃ 6WLIWHOVHQ67(3 +HQYHQGHOVHURPWLOODWHOVHWLORYHUVHWWHOVHNRSLHULQJ HOOHUDQQHQPDQJIROGLJJM ULQJDYKHOHHOOHUGHOHUDY GHQQHSXEOLNDVMRQHQVNDOUHWWHVWLO $SSOLFDWLRQV IRU SHUPLVVLRQ WR WUDQVODWH FRS\ RU LQ RWKHUZD\VUHSURGXFHDOORUSDUWVRIWKLVSXEOLFDWLRQ VKRXOGEHPDGHWR 67(36WRUJDWHQ12VOR

3 iii Sammendrag Prgrammet fr nyskaping g teknlgispredning i Nrd-Nrge (NT-prgrammet) er nå er inne i sin andre prgramperide fra 1993 til 1996, g i denne rapprten vises resultater fra en evaluering av prgrammet mt slutten av denne periden. Dette kapitlet gir et krt sammendrag av rapprten. Lesere sm er interessert i en mer mfattende sammenfatning, uten å måtte lese hele rapprten, henvises til kapitel 1 g 8. Til sammen gir disse en krt beskrivelse av NT-prgrammet, hva evalueringen har mfattet, samt STEP-gruppens knklusjner g anbefalinger fr videreføring av prgrammet. Hvedmålet med NT-prgrammet er å skape ny virksmhet i nrdnrske teknlgibedrifter. Det gjøres gjennm finansiell støtte til prdukt- g prsessutvikling g til innledende markedsarbeid i utvalgte bedrifter i Nrd-Nrge, støtte til samarbeid mellm bedriftene g kmpetansemiljøer, samt aktiv ppfølging av utviklingsprsjekter i bedriftene, med råd, veiledning g hjelp til bedriftene fr å knytte kntakt med andre bedrifter, persner g institusjner. Evalueringen tar fr seg fire hvedpunkter ved NT-prgrammet; nemlig 1) m målsetningene med prgrammet er hensiktsmessige, 2) m prgrammet gjennmføres effektivt, 3) m de ønskede resultatene ppnås g 4) m hvilken rlle prgrammet spiller i det ttale virkemiddelapparatet i Nrd-Nrge. De viktigste empiriske undersøkelsene fr å svare på disse prblemstillingene er tre ulike surveyundersøkelser til bedrifter sm har mttat støtte fra prgrammet; en til alle bedrifter sm har mttat støtte i den andre prgramperiden, en til bedrifter sm har benyttet rdningen med såkalte fadderstipend i den andre periden g en til bedrifter sm kun har mtatt støtte i den første prgramperiden fra 1987 til Dessuten er det fretatt persnlig intervju med representanter fr ledelsen i 19 bedrifter sm har mttat støtte fra NT-prgrammet, samt i de fem såkalte ppmerksmhetsbedriftene. Videre har vi analysert data fra NT-prgrammets databaser, intervjuet persner i NT-sekretariatet, analysert statitikk ver utviklingen i nrdnrsk næringsliv g gjennmgått litteratur m innvasjner g innvasjnsplitikk. Evalueringen gir en svært psitiv vurdering av NT-prgrammet. Hvedbegrunnelsene er at: Arbeidsmetdene g tilnærmingen til NT-sekretariatet er gdt tilpasset situasjnen med støtte til innvative bedrifter i Nrd-Nrge. Prgrammet har identifisert g nådd fram til en hensiktsmessig målgruppe av innvasjnsrienterte bedrifter g skaper resultater i disse bedriftene. Prgrammet har ne annet, i frm av aktiv ppfølging av prsjektene g helhetlig støtte til innvasjnsprsessen, sm bedriftene ikke kan ppnå gjennm det rdinære SND-systemet eller fra andre bedriftsrettete prgrammer. Nedenfr utdypes disse punktene nærmere.

4 iv Hensiktsmessighet Utfrmingen av NT-prgrammet er gdt tilpasset perspektivene sm trekkes pp i mderne innvasjnsfrskning, så vel sm de behvene sm finnes i nrdnrsk næringsliv på begynnelsen av 1990-tallet. Prgrammet har benyttet t hveddkumenter, både fr sitt eget arbeid g fr bruk i bedriftenes innvative aktivitet. Begge dkumentene understerker innvativ virksmhet sm interaktiv g markedsledet, g begge legger gså str vekt på behvet fr sterk styring av prsjekter innenfr rammen av eksplisitte frretningsplaner. Dessuten reflekterer praksisen i NT-prgrammet viktige hvedpenger ved synet på innvasjnsprsessen i mderne innvasjnsteri. Det gjelder fr det første den satsingen på innvasjn g teknlgisk utvikling sm NT-prgrammet legger pp til, sm anses sm en svært viktig aktivitet fr å få til næringsutvikling i Nrd-Nrge. Landsdelen har relativt færre innvative bedrifter enn landet sm helhet. Det at lav innvativ aktivitet i Nrd-Nrge ikke primært skyldes en ugunstig industristruktur, tyder videre på et ptensial fr økt innvasjnsvirksmhet i landsdelens næringsliv. Et annet frhld er den betydningen sm NT-prgrammet legger på samarbeid, både med FU-institusjner g andre bedrifter. Det tar hensyn til den interaktive karakteren ved innvasjnsprsessen. Fr det tredje har NT-prgrammet en snever målgruppe blant de mest innvasjnsrienterte bedriftene, sm har øknmiske g menneskelige ressurser til å gjennmføre utviklingsprsjekter. Empiriske studier viser således at de fleste innvasjnene skjer blant en mindre gruppe bedrifter, mens flertallet svært sjelden innverer. Et fjerde frhld er at NT-prgrammet gir allsidig g fleksibel bistand til bedrifter, både finansiell bistand, råd g veiledning innenfr mange felter g hjelp til å finne samarbeidspartnere i prsjekter. Prgrammet setter bedriften g prsjektet i sentum g gir støtte tilpasset hver enkelt bedrift. NT-prgrammets stre vekt på finansiell bistand til prdukt- g prsessutvikling er helt i tråd med at nrdnrske fretak ppgir prblemer med å få finansiert innvasjnsvirksmhet sm den viktigste hindringen fr nyskaping. Til sist har NT-prgrammet en svært aktiv ppfølging av bedrifter g prsjekter, g NT-sekretariatet er en viktig del av bedriftenes nettverk ved innvativ aktivitet. Et viktig peng fra evalueringen er således at en str del av NT-prgrammets styrke ligger i den måten prgrammet gjennmføres på. Resultater Når det gjelder resultater ppnådd via NT-prgrammet understreker evalueringen følgende hvedpunkter: 1) NT-prgrammet har identifisert g nådd fram til en gruppe av innvative bedrifter i Nrd-Nrge. Case-studiene sm er fretatt viser at bedriftene fte har vært innvative før de km i kntakt med NT-prgrammet, selv m det gså er eksempler på at NT-støttete prsjekter har satt i gang innvativ aktivitet i bedrifter.

5 v 2) Bedriftene benytter en rekke innsatsfaktrer i innvasjnsprsessen, g innsatsfaktrene varierer mellm ulike bedrifter. NT-prgrammets helhetlige g fleksible støtte g veiledning synes å være bra tilpasset bedriftenes behv i innvasjnsprsessen. Det primære bidraget fra NT-sekretariatet er ikke støtte til den teknlgiske delen av innvasjnsprsessen. Innvasjn mfatter integrasjn av en rekke aktiviteter: markedsføring, prøving, pplæring sv. En av de viktige tingene prgrammet har ppnådd er å øke evnen g mulighetene til bedriftene på disse mrådene: i å utfrske markedene, i å integrere innvasjnsaktiviteten med bedriftens bredere strategi, g i å ppnå effektiv prsjektledelse. 3) Bedriftene har maktet å utvikle g kmmersialisere en betydelig mengde nye eller endrede prdukter g prsesser gjennm NT-prsjektene. De nye eller endrede prduktene står fr en anseelig andel av bedriftenes msetning, sett i frhld til gjennmsnittet blant nrsk industribedrifter. Prsessutviklingen har videre ført til en betydelig prduktivitetsfrbedring i flere bedrifter. Prgrammet synes å ppnå de knkrete målene det har satt fr msetning fra prsjekter i NT-regi. Betydningen av prsjektene går utver at bedriftene har et nytt prdukt eller en ny prduksjnsmåte til dispsisjn. NT-prsjektene har gitt pphav til ytterligere eller annen FU-innsats i bedriftene g i andre spinnff -aktiviteter. Prsjektene gir dessuten eksterne effekter utver de bedriftene sm mttar støtte. De eksterne frdelene synes videre å bli større i den andre prgramperiden enn det sm kan registreres fra den første periden i NT-prgrammet. Til sist har NT-prsjektene strt sett vært utløsende på utviklingsprsjektene. En tredjedel av bedriftene mener således at prsjektet ikke ville latt seg gjennmføre uten støtte fra NT. Videre hevdet en drøy tredjedel av bedriftene at prsjektet ville blitt frsinket uten støtten fra NT, mens en snau tredjedel mener prsjektet ville blitt gjennmført i mindre mfang. 4) Bedriftene samarbeider sm regel med andre bedrifter eller FU-institusjner i nyutviklingen. NT-sekretariatet har en rlle sm kblingsbks i nen tilfeller, men sm ftest har bedriftene selv kntakt med aktuelle samarbeidspartnere. Flertallet av fadderstipendene km således i stand uten hjelp fra NT-sekretariatet. Rlle i virkemiddelapparatet NT-prgrammet spiller en viktig rlle i virkemiddelapparatet i Nrd-Nrge. Bedrifter kan riktignk hente samme type finansielle støtte sm de ppnår i NT-prgrammet fra andre deler av virkemiddelapparatet. NT-prgrammet har likevel ne annet (utver den finansielle støtten) sm ikke finnes i det lkale SND-apparatet g heller ikke i andre bedriftsrettete innvasjnsprgrammer. I frhld til det lkale SNDsystemet har NT-prgrammet først g fremst en langt mer aktiv ppfølging av bedriftene. Det er mulig siden NT knsentrerer seg m en mindre gruppe innvative bedrifter, g NT-sekretariatet har tid, kmpetanse g nettverk til å gi bedriftene veiledning g støtte tilpasset behvet hs hver enkelt. I frhld til andre prgrammer gir NT mer helheltlig støtte, i det det dekker alle deler av innvasjnsprsessen, g ikke kun ett stadie sm andre prgrammet.

6 vi Frslag til videreføring Evalueringen anbefaler sterkt at NT-prgrammet frtsetter g har t hvedknklusjner når det gjelder videreføring: 1) Tilnærmingen med støtte til ppmerksmhetsbedrifter bør videreutvikles g økes. Dette er bedrifter sm får spesiell ppmerksmhet fra NT-sekretariatets side, g sm gjerne får støtte til flere utviklingsprsjekter. Så langt tyder erfaringene på at tilnærmingen med ppmerksmhetsbedrifter gir resultater. Et økt antall ppmerksmhetsbedrifter betyr at en ekstra persn bør ansettes i sekretariatet g at den frmelle kmpetansen på øknmi/markedsføring/strategi i sekretariatet bør økes. Ved ytterligere invlvering i bedriftene ppstår et enda sterekere incitament fr å vurdere rutiner g systemer sm kan klargjøre skillet mellm saksbehandlernes rlle sm aktive medhjelpere fr bedrifter i innvasjns-prsessen g rlle sm bjektiv søknadsbehandler. 2) NT-knseptet fr støtte til innvativ aktivitet i bedrifter bør intrduseres i andre gegrafiske mråder. Den arbeidsmåten sm er utviklet i NT-prgrammet er, etter vår ppfatning, en utmerket mdell fr støtte til innvativ aktivitet i bedrifter, ikke minst frdi det gir helhetlig g fleksibel støtte til alle deler av innvasjnsprsessen. Andre deler av virkemiddelapparatet har mye å lære av den måten NTprgrammet gjennmføres på. Mdellen har ptensial til å erstatte en del andre, mer snevrere virkemidler innen dette mrådet. Vi anser gså støtte til knkrete utviklingsprsjekter i bedrifter sm en svært viktig aktivitet fr å ppnå psitiv reginal næringsutvikling, g NT-knseptet gir et utgangspunkt fr å designe slike virkemidler gså i andre deler av landet, uten at en dermed trenger å kpiere alt ved NT-prgrammet. Erfaringene peker på mulighetene fr 4-5 nyskapingsg teknlgiprgrammer sm dekker ulike deler av landet.

7 vii Innhld SAMMENDRAG... III INNHOLD... VII 1. INTRODUKSJON OM NT-PROGRAMMET OG OM EVALUERINGEN NT-prgrammets virkemidler g arbeidsmåte Evalueringen Metdiske prblemer INNOVASJON, REGIONALE INNOVASJONSSYSTEMER OG REGIONAL INNOVASJONSPOLITIKK Et endret syn på innvasjn Endringer i innvasjnsplitikk NT-prgrammet i frhld til mderne innvasjnsfrskning INNOVATIV AKTIVITET I NORDNORSK NÆRINGSLIV Nøkkeltall fr nrdnrsk næringsliv Omfanget av innvativ aktivitet Utfrming av innvasjnsprsessen Knklusjn NT-PROGRAMMET HVA SKJEDDE? Basistall fr NT-prgrammet ved årsskiftet 1995/ NT-prgrammets arbeidsmetder RESULTATER FRA NT-PROGRAMMET Målgruppen Innvasjnsinnsats hs NT-bedriftene Utvikling av nye prdukter Utvikling av nye prsesser Rllen til g effekten av NT-prgrammet Fadderstipend g nettverksbygging Eksterne effekter av NT-støtten Finnfjrd Smelteverk, Lenvik Knklusjn OPPMERKSOMHETSBEDRIFTER I NT-PROGRAMMET Krt beskrivelse av ppmerksmhetsbedriftene g NT-prgrammets bidrag Vurdering av NT-prgrammets rlle fr ppmerksmhetsbedriftene NT-PROGRAMMETS ROLLE I VIRKEMIDDELAPPARATET En versikt ver virkemidler rettet mt nyskaping g teknlgi-utvikling NT-prgrammets særtrekk... 94

8 viii NT-prgrammet sammenliknet med andre deler av virkemiddelapparatet NT-prgrammets reginalplitiske rlle NT-prgrammet i et internasjnalt perspektiv Knklusjn KONKLUSJONER OG FORSLAG Er NT-prgrammet frmålstjenelig fr å øke innvasjnsaktiviteten i Nrd- Nrge? Hvr bra gjennmføres prgrammet? Hvilken effekt har prgrammet? Oppnås de knkrete kvantitative målene? Hva er NT-prgrammets rlle i virkemiddelapparatet? Hva er hvedbidraget fra NT-prgrammet til bedriftene sm støttes? Frslag til videreutvikling av NT-prgrammet LITTERATUR VEDLEGG 1: OVERSIKT OVER CASEBEDRIFTENE...I VEDLEGG 2: OMTALE AV OPPMERKSOMHETSBEDRIFTENE... III VEDLEGG 3: SPØRRESKJEMA TIL BEDRIFTER SOM HAR FÅTT STØTTE FRA NT- PROGRAMMET I DEN ANDRE PROGRAM-PERIODEN... XV

9 1. Intrduksjn m NT-prgrammet g m evalueringen Denne rapprten tar fr seg en evaluering av prgrammet fr nyskaping g teknlgispredning i Nrd-Nrge (NT-prgrammet), sm nå er inne i sin andre prgramperide fra 1993 til Hvedfrmålet med prgrammet er å støtte en innvasjnsbasert reginal næringsutvikling i Nrd-Nrge, idet prgrammet hvedsakelig tar sikte på å utvikle, støtte g øke den innvative kapasiteten i utvalgte bedrifter i landsdelen. Rapprten mhandler fire hvedpunkter ved NT-prgrammet; nemlig 1) m målsetningene med prgrammet er hensiktsmessige, 2) m prgrammet gjennmføres effektivt, 3) m de ønskede resultatene ppnås g 4) m hvilken rlle prgrammet spiller i det ttale virkemiddelapparatet i Nrd-Nrge. Fr å behandle disse hvedpunktene er det viktig å skaffe seg en ppfatning m viktige prblemstillinger ved ffentlige støtte til innvativ aktivitet, så vel sm hvrdan NTprgrammet har tilnærmet seg disse prblemstillingene. Vi anser NT-prgrammet sm et på mange måter banebrytende initiativ når det gjelder ffentlig støtte til innvasjnsvirksmhet. Etter vår mening er det t hvedprblemer med alle ffentlige støtte til innvativ aktivitet, nemlig at innvasjnsprsesser både er kmplekse g uensartete. En unik side ved NTprgrammet er at det prøver å ta hensyn til begge disse fenmenene. Innvasjnsprsesser er kmplekse på følgende måte: Fretak sm innverer må vanligvis engasjere seg i en mengde aktiviteter sm må integreres. Fretak må skaffe til vei eller utvikle teknlgisk kmpetanse, det kan ha behv fr å gjennmføre frskning, eller skaffe til veie frskningsresultater. Fretak må videre utvikle prttyper g investere i nødvendig prduksjnsutstyr. Det kan være nødvendig med nyansettelser eller pplæring av allerede ansatte. Det kan være behv fr nye leverandører g å integrere fretakets aktivitet med leverandørenes. Fretakene må utfrske markedet fr nye prdukter g etablere nye relasjner til kunder, det må planlegge finansieringen av nyutviklingen g så videre. Disse aktivitetene vil vanligvis frekmme samtidig sm fretaket frtsetter sin rdinære virksmhet g skaper finansielle muligheter fr nyutvikling. Til sist må innvasjnsaktiviteten integreres med den langsiktige strategien til fretaket. Innvativ aktivitet er uensartet på den måten at relevante input i innvasjnsprsessen, behvet fr styring, kravet til rganisering, samt tekniske kjennetegn ved nye prdukter g prsesser varierer betydelig mellm fretak g næringssektrer. Nen sektrer har fr eksempel behv fr betydelig frmell FUkmpetanse, mens andre legger hvedvekt på utvikling av prttyper g testing. Også innen sektrer kan fretak tilnærmer seg innvasjnsprsessen på helt ulike måter. At innvasjnsprsesser er kmplekse g uensartete gir prblemer fr ffentlig plitikk sm skal støtte innvativ virksmhet. Hvedpenget er at fretak sm 1

10 2 STEP rapprt / reprt R-01/1996 innverer kan ha behv fr mange ulike typer støtte g hjelp, g de står verfr mange frskjellige prblemer. Kmpleksitet blir fte versett i ffentlig plitikk. Det er gjerne tilfellet når prgrammer fr teknlgiutvikling knsentreres m et bestemt stadie i innvasjnsprsessen, sm å skaffe til veie frmell FU. Dessuten ses det fte brt fra frskjeller mellm fretak g næringssektrer; alle får tilbud m samme type støtte. Det viktigste frhldet ved NT-prgrammet er at det tar hensyn til de mtalte prblemene knyttet til at innvasjnsprsesser er kmplekse g uensartete. Prgrammet tilbyr støtte til tre typer prsjekter, frprsjekter, utviklingsprsjekter g markedsprsjekter. Det tilbyr gså fadderstipend, sm bidrar til samarbeid mellm bedrifter g kmpetansemiljøer. Prgrammet har en avgrenset målgruppe av innvative fretak. Ellers er aktiviteten i prgrammet sterkt avhengig av arbeidsmetdene til sekretariatet i prgrammet, sm er et selvstendig sekretariat på fem persner lkalisert i Trmsø. Sekretariatet invlverer seg sterkt i de bedriftene sm støttes. Saksbehandlerne prøver å identifisere g bidra til å løse alle typer kritiske prblemer fr bedriftenes innvasjnsaktivitet. NT-prgrammet har således tre utpregede kjennetegn sammenliknet med annen ffentlig støtte til innvativ aktivitet: Via Sekretariatet er prgrammet aktivt engasjert i bedriftene sm støttes, det er snakk m langt mer enn finasiell bistand. Prgrammer tar utgangspunkt i prblemene i de enkelte fretakene g prøver å identifisere g løse viktige flaksehalser i innvasjnsprssesen (i praksis fkuserer prgrammet mye på frhld ved markedet). Prgrammet er svært fleksibelt, det kan tilby mange typer veiledning g støtte, g kan endre støtten sm gis underveis i et prsjekt. På disse feltene er NT-prgrammet selv innvativt g ganske unikt. Nedenfr hevdes at NT-prgrammet på disse mrådene passer verens med den mest ppdaterete kunnskapen m innvasjnsprsesser (kapittel 2). I resten av kapitlet mtales viktige sider ved NT-prgrammets virkemidler g arbeidsmåte nærmere (kapittel 1.1). Deretter mtales evalueringens mandat, prblemstillinger g arbeidspplegg (kapittel 1.2). 1.1 NT-prgrammets virkemidler g arbeidsmåte NT-prgrammet ble først etablert sm et viktig tiltak i FU-planen fr Nrd-Nrge fra 1987 til mai Bakgrunnen fr prgrammet ved ppstarten i 1987 var en erkjennelse av at det var behv fr å styrke FU-innsatsen i de nrdnrske bedriftene g bidra til å bygge br mellm FU-miljøene g bedriftene 1. Prgrammet var et samarbeid mellm tre sentrale støtteinstitusjner i landsdelen; Nrges Teknisk- Naturvitenskapelige Frskningsråd (NTNF), Distriktenes Utbyggingsfnd (DU) g Nrges Fiskerifrskningsråd (NFFR). Det skjedde viktige endringer i prgrammet fra den første til den andre periden; endringer sm imidlertid langt på vei ble påbegynt g satt i verk i løpet av den første periden. I utgangspunktet var prgrammet primært pptatt av kmpetanseverføring 1 NT-prgrammet Strategi- g måldkument. Side 2.

11 Arne Isaksen Nyskaping g teknlgiutvikling i Nrd-Nrge. Resultater fra evaluering av NT-prgrammet 3 g frmidling av kjent teknlgi til nrdnrske bedrifter (Arb g Gullwsen 1992). Det mest benyttede virkemidlet i første peride var således teknlgispredningsprsjekter, sm dg fte dreide seg m prdukutvikling. I den andre periden er utvikling av nye prdukter g prsesser, samt intrduksjn av disse på markedene, blitt det sentrale. Dernest skjedde det i løpet av den første prgramperiden en dreining fra å se bistand til etablering av nye bedrifter sm en viktig ppgave til økt ppmerksmhet m teknlgisk ppgradering av eksisterende bedrifter. I den første periden ble det gitt støtte til ideutviklingsprsjekter, sm kunne fullfinansieres fra NTs side de første årene. Det understreker knsentrasjnen m helt nye ideer g fte m enkeltpersner. Det vkste imidlertid fram en skepsis til å støtte enslige Petter Smart -typer uten frretningsmessig erfaring g kntaktnett (Arb g Gulwsen 1992: 83-84). I den andre prgramperiden er knsentrasjnen helt klart mt eksisterende bedrifter. Fr det tredje har sekretariatet fr NT-prgrammet fått en stadig økende rlle i prgrammet. NT-prgrammet er i str grad den aktiviteten sekretariatet gjennmfører med ppfølging av prsjekter, ppsøkende g kntaktskapende virksmhet, kursvirksmhet sv. I den andre prgramperiden er det lagt pp til en knsentrasjn m færre g større prsjekter, mer aktiv ppfølging av prsjektene g mer fleksibel bruk av virkemidlene. Hvedmålet fr NT-prgrammet i den andre prgramperiden er å skape ny virksmhet i nrdnrske bedrifter med evne g vilje til nyskaping. Dette skal gjøres ved å investere kapital i bedriftsprsjekter med ptensiale 2. Prgrammet har i den siste periden et budsjett på 25 mill. kr. per år, g representerer således en relativt betydelig satsing på nyskaping i nrdnrske bedrifter. I denne periden har SND det øknmiske ansvaret fr prgrammet, med bevilgning ver Kmmunal- g arbeidsdepartementets budsjett. Utgangspunktet fr arbeidet i den andre prgramperiden var et mandat gitt fra SND. Dette mandatet var utgangspunktet fr Strategi- g måldkumentet, sm ble vedtatt på et styremøte i NT-prgrammet 2. september Dette dkumentet knkretiserer mandatet, g er retningsgivende fr arbeidet i den andre periden. Målgruppen i strategidkumentetner frmulert sm eksisterende g nystartede teknlgibedrifter i Nrd-Nrge. Det skal være bedrifter sm er teknlgisk avanserte g sm har prdukter med et strt markedsptensial. NT-sekretariatet definerer teknlgibedrifter sm industribedrifter g knsulentbedrifter. Den siste gruppen bedrifter må imidlertid ha et fysisk prdukt å selge, fr eksempel en prgramvarepakke, eller sm hs Akvaplan-NIVA en håndbk fr sertifisering g inspeksjn av ppdrettsanlegg. Prgrammet skal gså priritere bedrifter g prsjekter sm øker verdiskapingen g sm er eksprtrettet. Målgruppen antas å utgjøre bedrifter. 2 NT-prgrammet Strategi- g måldkument. Side 2.

12 4 STEP rapprt / reprt R-01/1996 I tillegg til den generelle hvedmålsettingen m å skape ny virksmhet i nrdnrske teknlgibedrifter, har prgrammet gså satt pp mer knkrete mål sm skal nås innen utgangen av 1996: Omsetning g effektivisering på prsjekter finansiert av prgrammet være på 200 mill. kr. Realistisk ptensial fr msetning på prsjektene skal være 1 mrd. kr. Omregnet til arbeidsplasser, betyr det mtrent 225 nye arbeidsplasser fra prgrammet g et ptensial på drøyt nye arbeidsplasser 3. Prgrammet har valgt ut fem ppmerksmhetsbedrifter, sm følges spesielt pp g der msetningen skal øke betydelig. Denne knsentrasjnen m nen få bedrifter skyldes et behv fr gså å kunne støtte stre prsjekter, ne NTprgrammet tidligere hadde fått tilbakemelding fra bedrifter m at de hadde prblemer med å makte. Det skal utvikles eller videreutvikles minst 50 prdukter sm lykkes i markedet g minst 20 vellykkede prduksjnsprsesser. Minst 20 frskere skal være benyttet sm sentrale medarbeidere i NT-prsjekter i løpet av prgramperiden. Ordningen med fadderstipend skal hldes på nivå med aktiviteten i Det skal arrangeres minst en faglig samling fr bedrifter sm er med i NTprgrammet pr. år. Evalueringen skal blant annet kartlegge m NT-prgrammet vil ppnå sine målsetninger ved utgangen av 1996, samt i hvilken grad prgrammets virkemidler kan bidra til å nå målsetningene. Fr å få innsikt i sammenhengen mellm virkemidler g resultater har vi utviklet en resnnementkjede fr prgrammet (Finne m.fl. 1993). Resnnementkjeden skal vise hvrdan sekretariatet fr NT-prgrammet mener ulike virkemidler bidrar til å skape det ønskede resultatet. Resnnementkjeden er først g fremst utviklet på bakgrunn av Strategi- g måldkument fra NTprgrammet, sm ble vedtatt på styremøte i prgrammet 2. september Dkumentet innehlder ingen klar redegjørelse fr sammenhengen mellm mål g virkemidler, slik at vi gså har diskutert ressnnementkjeden med NT-sekretariatet. NT-prgrammet har tre hvedtyper av virkemidler (figur 1.1). Prgrammet skal først g fremst yte finansiell bistand til prsjekter i nrdnrske bedrifter. Innsatsen skal være rettet mt prsjekter sm kan gi inntjening i løpet av tre til fire år. Prsjektstøtten gis hvedsakelig til eksisterende bedrifter, men gså nyetablere kan få støtte. Denne delen av prgrammet har hatt en årlig budsjettramme på 20 mill. kr., sm betyr at finansiell støtte til prsjekter utgjør 80% av den samlede bevilgningen til NT-prgrammet. Prsjektene er av tre typer 4 : Frprsjekter, sm kan mfatte utvikling av frretningsplan, markedsanalyser, identifisering av piltkunder, undersøke behv hs brukere, søking etter samarbeidspartnere g teknlgiske mulighetsstudier. Frprsjekter skal undersøke grunnlaget fr et eventuelt senere utviklingsprsjekt. Frprsjekter kan nrmalt ppnå inntil 50% finansiering, i spesielle tilfeller pp til 75%. Maksimalt tilskuddsbeløp er kr kr. 3 Sm mregningsfaktr brukes gjennmsnittelig bruttprduksjnsverdi per ansatt i nrsk verkstedindustri, det vil si i bransjene i den nye standarden fr næringsgruppering. Dette tallet var på krner, ifølge den siste publiserte industristatistikken fra I styremøtet i NT-prgrammet 26. juni 1995 ble regelverket fr de tre prsjekttypene tilpasset EØSavtalen.

13 Arne Isaksen Nyskaping g teknlgiutvikling i Nrd-Nrge. Resultater fra evaluering av NT-prgrammet 5 Utviklingsprsjekter mfatter prdukt- eller prsessutvikling. Prsjektene gjelder aktiviteter fram til ferdig prttype (eventuelt 0-serie) eller uttesting av prduksjnsprsess. Utviklingsprsjekter kan ppnå inntil 50% finansiering, med et maksimalt støttebeløp på 1,5 mill. kr. Markedsprsjekter finansierer uttesting hs kunder, kundebesøk, messedeltakelse, demnstrasjn av prdukter g innledende markedsarbeid. Kun bedrifter g persner sm har gjennmført et vellykket utviklingsprsjekt i NT-regi, g der det er betydelige markedsmuligheter, kan søke m markedsprsjekt. Slike prsjekter kan ppnå inntil 40% finansiering g et maksimalt tilskuddsbeløp på 1 mill. kr. Figur 1.1: Virkemidler, arbeidsstrategi g hvedmål i NT-prgrammet VIRKEMIDLER: Finansiell bistand til bedrifter fr prduktutvikling, prsessutvikling g markedsføring Økt samarbeid mellm kmpetansemijøer g bedrifter gjennm bl.a. fadderrdningen Kmpetanseheving g nettverk mellm bedrifter, bl.a. faglige samlinger g "møteplasser" Skape ny virksmhet, g nye g fremtidsrettede arbeidsplasser i nrdnrske teknlgibedrifter ARBEIDS- STRATEGI: Nøye utvelging av prsjekter, bedrifter g mennesker Aktiv g pågående ppfølging av prsjektene Nært samarbeid med øvrig virkemiddelapparat g FU-miljøer HOVED- MÅL: Den andre hvedtypen virkemidler fr NT-prgrammet er å styrke samarbeidet mellm kmpetansemiljøer g nrdnrske bedrifter. NT-prgrammet har således iverksatt en rdning med fadderstipend, med en ramme på 2 mill. kr. pr. år. Fadderstipend går ut på at en eller flere bedrifter etablerer kntakt med en frsker med spisskmpetanse g et gdt utbygd nettverk på mråde av strategisk betydning fr bedriften(e). Frskerens ppgave er å infrmere bedriften m knkrete nye innvasjner på et mråde g/eller løse knkrete prblemstillinger fr bedriften. Oppdraget til frskeren skal være mer enn et standard knsulentppdrag. Ordningen mfatter inntil kr per prsjekt, maksimalt 50% av prsjektkstnadene. Dessuten kan det innvilges reisestøtte. NT-prgrammet har avtale med seks

14 6 STEP rapprt / reprt R-01/1996 frskningsinstitusjner i Nrd-Nrge m faddersrdningen, der Fiskerifrskning i Trmsø benyttes mest 5. Dessuten kan bedrifter søke m penger til samarbeid gså med kmpetansemiljøer utenfr landsdelen g utenfr Nrge. Fram til mars 1996 var det imidlertid i den andre prgramperiden kun t fadderstipend sm ikke mfattet en FU-institusjn i Nrd-Nrge 6. I tillegg skal NT-prgrammet arbeide fr å øke antallet ffentlige frskings- g utviklingskntrakter (OFU-kntrakter) i den nrdligste landsdelen. En tredje type virkemidler mfatter kmpetanseheving g bygging av samarbeidsnettverk mellm bedrifter. NT-prgrammet arrangerer faglige samlinger g kurs 1-2 ganger i året i fr eksempel prsjektstyring, patentering, prduktutviklings-metdikk, frhandlingsteknikk g bedriftsøknmi. Dessuten skal prgrammet bidra til å etablere møteplasser g skape nettverk mellm bedriftsledere fr utveksling av ideer, kunnskap g erfaring fra nyskapingsarbeid. Arbeidsstrategien til NT-prgrammet kan gså deles i tre hvedblker (figur 1.1) 7. Fr det første legger NT-prgrammet vekt på å finne fram til de rette menneskene, prsjektene g bedriftene når støtten skal frdeles. Det skal være sannsynlig at satsingen vil lykkes. Målgruppen er sm nevnt eksisterende g nystartede teknlgibedrifter i Nrd-Nrge. Prgrammet skal videre priritere bedrifter g prsjekter sm øker verdiskapingen g er eksprtrienterte. Markedsføringen av prgrammet skal primært rettes direkte mt målgruppen, pluss mt aktuelle FUmiljøer i landsdelen. I starten av den andre prgramperiden ble det gjrt en betydelig innsats fr å markedsføre prgrammet, gjennm annnser g møter med bedrifter. Bedriftene sm skal ppnå støtte må ppfylle strenge krav, sm er spesifisert i det sm benevnes Petter Plankes seks K-er : 1) Kapitalgrunnlaget må være i rden gjennm at bedriften tjener penger g har klare øknmiske mål. 2) Bedriften har nødvendig kmpetanse m teknlgi, markeder, knkurrenter g kunder. 3) Bedriften er kunderientert, g markedet må være så strt g betalingsvillig at det frsvarer utviklingskstnadene 8. 4) Bedriften har gdt utbygd kntaktnett på alle strategisk viktige mråder. 5) Bedriften har kndisjn til å gjennmføre sin strategi, g 6) det er kulturell aksept fr å drive med nyskaping i bedriften. I tillegg til eksisterende bedrifter anses gså nen typer etablerere sm interessante fr NTprgrammet. Det gjelder etablerere sm framstår sm markedskapere, med slide kunnskaper g persnlig egnethet (gründeregenskaper) 9. En annen viktig del av arbeidsstrategien ved NT-prgrammet er aktiv g pågående ppfølging av prsjektene, slik at NT-sekretariatet er en pådriver fr å få prsjektene i havn. NT-prgrammet er mer enn pengeutdeling. Prgrammet har fte langvarige 5 De andre fire FU-institusjnene var Finnmarksfrskning, NORUT Infrmasjnsteknlgi, NORUT Teknlgi, Universitetet i Trmsø, samt SINTEF Mlab. 6 Det gjaldt ett stipend i SINTEF Prduksjnsteknikk g ett i Østfldfrskning. 7 Den måten sekretariatet arbeider på, den kunnskapen det representerer g det nettverket sekretariatet kan benytte kan gså regnes sm et svært viktig virkemiddel fr gjennmføring av prgrammet. Her har vi imidlertid valgt å betegne måten sekretariatet arbeider på fr arbeidsstrategi. 8 NT-prgrammet Strategi- g måldkument. Side 3. 9 NT-prgrammet Strategi- g måldkument. Side 2.

15 Arne Isaksen Nyskaping g teknlgiutvikling i Nrd-Nrge. Resultater fra evaluering av NT-prgrammet 7 frbindelser med bedriftene gjennm flere prsjekter g skal bidra til langsiktig kmpetanseheving g utvikling av bedriftene. Prsjekter styres etter en fase-prt mdell. Prsjektene må gjennm ulike "prter" underveis, der det avgjøres m prsjekter bør frtsette videre, eller m de heller bør stppes. Oppfølgingen skjer både gjennm ppsøkende virksmhet g et målrettet rapprteringssystem. En skikkelig ppfølging krever knsentrasjn m færre prsjekter enn NT-prgrammet var invlvert i i den første prgramperiden. Fr det tredje skal det være nært samarbeid med andre deler av virkemiddelapparatet, særlig SND-systemet nasjnalt g i Nrd-Nrge, m saksbehandling g utveksling av erfaringer. Virksmheten krdineres med diverse andre bedriftsutviklings- g teknlgiprgrammer, g dublering g verlapping med det fylkesreginale SND skal unngås 10. I følge Strategi- g måldkumentet skal NT-prgrammet ha en utløsende effekt på prsjektene g øke mulighetene fr inntjening. Støtten fra NT-prgrammet skal avlaste risik g/eller muliggjøre en ffensiv satsing fra bedriftenes side. Å ha en utløsende effekt kan bare bety at prsjektene sm støttes ikke ville blitt iverksatt, eller ville blitt frsinket, satt i verk i mindre skala eller på en annen (g mindre bra) måte uten NT-prgrammets støtte. Prgrammet må fjerne nen hindringer sm gjør at bedriftene gjennmfører prsjektene, g det må bidra med råd g veiledning slik at kvaliteten på gjennmføringen heves. Dersm bedriftene hadde iverksatt prsjektene på samme måte uten støtte, eller kunne ha hentet støtte fra annet hld, har ikke NTprgrammet hatt en egentlig utløsende effekt. NT-prgrammet drives av et sekretariat lkalisert i Trmsø. Sekretariatet har kntrsted i Frskningsparken i Trmsø, der det er samlet flere aktører sm skal medvirke til nyskaping. Lkaliseringen medfører samarbeid med andre aktører m knkrete prsjekter. NT-prgrammet har gså kntrdag ca. 1 dag i måneden i M i Rana. Sekretariatet består av direktør, tre rådgivere g en sekretær. I prgrammets styre kmmer lederen g t medlemmer fra nrdnrsk næringsliv. De tre andre medlemmene kmmer fra henhldsvis nrdnrsk FU-miljø, SND g Nrges Frskningsråd. 1.2 Evalueringen I den første prgramperiden ble NT-prgrammet løpende analysert gjennm en følgeevaluering utført av NORUT g Nrdlandsfrskning fra 1989 til juni Det ble utarbeidet t delrapprter g en sluttrapprt. Sluttrapprten (Arb g Gulwsen 1992) fretk en grundig resultatvurdering g drøftet prgrammets betydning fr nrdnrsk næringsliv i en større sammenheng. Rapprten knkluderte med at NT-prgrammet, til trss fr relativt beskjedne øknmiske rammer, hadde spilt en viktig g psitiv rlle i Nrd-Nrge. Prgrammet nådde fram til g aktiviserte en gruppe innvasjnsrettete bedrifter g gav knkrete resultater i bedriftene. En viktig styrke ved NT-prgrammet ble ansett å være frankring i landsdelen g kmbinasjnen av fleksibel øknmisk støtte med aktiv, rganiserende innsats. Prgrammet har hatt muligheter fr å vurdere 10 NT-prgrammet Strategi- g måldkument. Side 6.

16 8 STEP rapprt / reprt R-01/1996 persnene bak prsjektene, følge pp prsjektene ver tid, få ekstern kmpetanse kplet inn g stimulere til bedriftssamarbeid (Arb g Gulwsen 1992: 6). Denne rapprten presenterer evalueringen av NT-prgrammet før den andre prgramperiden er ferdig. Oppdragsgiver fr evalueringen er SND g Kmmunalg arbeidsdepartementet. Hvedfrmålet med evalueringen vil være å framskaffe premisser fr beslutningen m hva sm skal skje med prgrammet etter den andre prgramperiden utløper Denne beslutningen... må være basert på gd dkumentasjn g grundige analyser av prgrammets virksmhet, effekter fr brukerne g rlle innenfr virkemiddelapparatet 11 Det er satt pp fire hvedprblemstillingene i evalueringen, der det legges det mest innsats i å besvare de t siste: 1. Er målsetningene med NT-prgrammet tilpasset frutsetningene g mulighetene sm finnes i nrdnrsk næringsliv på begynnelsen av 1990-tallet, g i tråd erkjennelser fra frskningen m innvasjns- g teknlgiutvikling? 2. Er prgrammet utfrmet, med knkrete tiltak, slik at det er muligheter fr å ppnå målsetningene? 3. Er (blir) de ønskede resultatene ppnådd gjennm prgrammet? 4. Hvilke rlle spiller NT-prgrammet innenfr det ttale virkemiddelapparatet i Nrd-Nrge? Det er gjennmført en rekke aktiviteter i frbindelse med evalueringen (figur 1.2). Et viktig grunnlag finnes i en gjennmgang av litteratur m innvasjnssystemer g innvasjnsplitikk (kapittel 2). Denne terigjennmgangen danner en viktig basis fr de empiriske undersøkelsene i evalueringen, både fr å utfrme prblemstillinger til undersøkelsene g fr å tlke resultatene fra disse. NT-prgrammet skal frtrinnsvis støtte teknlgibedrifter, g prgrammet har støtte til nyutvikling g til økt samarbeid mellm FU-institusjner g næringsliv sm viktigste virkemidler. Det er da interessant å undersøke m virkemidlene er frmet i tråd med det sm direkte g indirekte er anbefalinger i mderne innvasjnsfrskning. Denne frskningen er blant annet pptatt av å få fram empirisk kunnskap m hvrdan ulike typer fretak utvikler nye prdukter g prsesser, sm er svært relevant sm basis fr utfrming av teknlgi- g innvasjnsplitikk. De empiriske undersøkelsene i evalueringen mfatter først en versikt ver visse sider ved næringsutviklingen i Nrd-Nrge g ved nyskapingsaktiviteten i nrdnrske industribedrifter (kapittel 3). Blant annet belyses situasjnen i nrdnrsk næringsliv med en del av de indikatrene sm fte benyttes i innvasjnsundersøkelser. Det skal hjelpe ss til å vurdere i hvilken grad næringslivet i Nrd-Nrge har behv fr den typen virkemidler sm NT-prgrammet rår ver. Hvrdan fregår innvativ aktivitet i det næringslivet sm skal videreutvikles gjennm NT-prgrammet? 11 Sitat fra SNDs prsjektbeskrivelse, sm viser mandatet fr evalueringen.

17 Arne Isaksen Nyskaping g teknlgiutvikling i Nrd-Nrge. Resultater fra evaluering av NT-prgrammet 9 Figur 1.2: Oversikt ver viktige aktiviteter i evalueringen Litteraturstudier Analyse av næringsstatistikk.l. Analyse av NT-databasen Tre ulike pstale spørreundersøkelser til "NT-bedrifter" Evaluering, med vekt på resultater fra NT-prgrammet g prgrammets rlle i virkemiddelapparatet Persnlig intervju i utvalgte "NTbedrifter" g med NTsekretariatet Oversikt ver virkemiddelapparatet i Nrd-Nrge I kapittel 4 vises en versikt ver bedrifter g prsjekter sm har vært støttet i den andre prgramperiden fra 1993 til 1996, med grunnlag i NT-prgrammets database g arkiver. Dernest analyserer kapittel 5 resultatene fra de empiriske undersøkelsene sm er gjennmført i frbindelse med evalueringen. Disse mfatter: En pstal spørreundersøkelse til alle bedrifter sm har fått prsjektstøtte i den andre prgramperiden fra 1993 til Spørreskjemaet er vist i vedlegget. Det er utfrmet fr blant annet å kunne sammenlikne innvasjnsaktivitet i bedriftene sm har fått støtte fra NT-prgrammet med et landsgjennmsnitt, der tallene er hentet fra en tidligere undersøkelse (Nås m.fl. 1994). Svarprsenten var 77 ved denne undersøkelsen. En tilsvarende undersøkelse til alle bedrifter sm kun har fått støtte i den første periden fra 1987 til 1993, fr bedre å kunne vurdere de mer langsiktige virkningene av prgrammet. Svarprsenten var her kun 40, men det var en rekke bedrifter sm ikke lenger var aktuelle respndenter siden de var pphørt. En pstal spørreundersøkelse til alle bedrifter sm har benyttet rdningen med fadderstipend siden Svarprsenten var her 67.

18 10 STEP rapprt / reprt R-01/1996 Persnlig intervju med representanter fr ledelsen i 19 bedrifter sm har mttat støtte fra NT-prgrammet i den andre prgramperiden. Case-studiene ble valgt ut av STEP-gruppen, g utvalgsvalgskriteriene var 1) bedrifter fra alle de tre nrdligste fylkene, 2) bedrifter i alle størrelsesklasser g 3) i flere næringer 12. Persnlig intervju med ledelsen i de fem ppmerksmhetsbedriftene til NTprgrammet. Persnlig intervju med representanter i t FU-institusjner, med direktøren g saksbehandlere i NT-sekretariatet g med plan- g næringsetaten i Trms. Kapittel 6 gir gså versikt ver empiriske resultater, idet vi der analyserer utviklingen i de fem ppmerksmhetsbedriftene i NT-prgrammet nærmere. I kapittel 7 diskuteres NT-prgrammets rlle i det ttale virkemiddelapparatet i Nrd- Nrge, der hvedprblemstillingen er i hvilken grad NT-prgrammet fyller en rlle sm ikke andre støtterganer kunne utført. Kapittel 8 gir til slutt en sammenfatning av knklusjnen fra evalueringen, samt våre frslag m NT-prgrammets videre skjebne. 1.3 Metdiske prblemer Det er knyttet en rekke metdiske prblemer til måling av resultater fra de NTstøttete prsjektene. Fr det første fretas evalueringen et snaut år før prgrammet er avsluttet. Det gir et prblem når vi skal måle i hvilken grad NT-prgrammet ppnår de fem knkrete målene sm skulle nås innen utgangen av Det er imidlertid mulig å framskrive målppnåelse på bakgrunn av status tidlig i Et annet prblem med evaluering før prgrammet er avsluttet er at flere av prsjektene knapt vil være påbegynt, men gså fr avsluttede prsjekter kan resultatene ligge ne fram i tid. Fr eksempel kan det fte ta tid å få intrdusert nye prdukter på markedet. Én løsning på prblemet med å måle langsiktige resultater av prsjektene er at evalueringen gså har sett på resultater fra et utvalg av prsjektene sm ble sluttført i den første prgramperiden. Et annet prblem er at prsjektene er av ulik type, henhldsvis frprsjekt, prduktutviklingsprsjekt, prsessutviklingsprsjekt g markedsprsjekt. Prsjektypene har ulike frmål g frventes å gi frskjellige resultater. I 12 Av de 19 case-bedriftene var 5 lkalisert i Finnmark, 8 i Trms g 6 i Nrdland. Videre hadde 7 av bedriftene under 20 ansatte, 7 hadde mellm 20 g 49 ansatte, mens de resterende 4 hadde mer enn 50 ansatte. Det gir en ne større andel av bedrifter i gruppen ansatte enn blant alle bedriftene med NT-støtte (jfr. kapittel 4). Ser en på bransjefrdelingen var en av bedriftene innen bergverksdrift g 4 innenfr IT-bransjen eller tjenestesektren. De restende 14 bedriften var innen industri; halvparten av disse igjen innen verkstedindustri, 4 innen fiskefredling, 2 innen kjemisk industri g endelig en innen metallindustri (smelteverk). Det gir en bransjefrdeling tilnærmet lik den fr alle NT-bedriftene. Videre hadde vi case-bedrifter sm både hadde frprsjekt, utviklingsprsjekt g markedsprsjekt fra NT-prgrammet. Case-bedriftene er således svært ulike g viser gdt den bredden sm finnes blant NT-bedriftene på viktige kjennetegn. Representativiteten er således bra nk fr vårt frmål med case-studiene. Disse skal ikke primært brukes fr å generalisere m frhld ved alle NT-støttede bedrifter, til det benyttes surveyundersøkelsene. Frmålet med case-studiene er få annen g mer kvalitativ infrmasjn enn vi ppnår gjennm surveyene, infrmasjn sm kan bidra til å frklare g belyse den kvantitative infrmasjnen fra surveyene. De t typene undersøkelser (survey g case-studier) har ulike frmål (versikt ver fenmer versus frståelse av hvert case) g vil belyse prblemstillingene fra t ulike sider.

19 Arne Isaksen Nyskaping g teknlgiutvikling i Nrd-Nrge. Resultater fra evaluering av NT-prgrammet 11 surveyundersøkelsen til bedriftene har vi skilt mellm de ulike typene prsjekter g vi har ulike resultatindikatrer fr prduktutvikling g prsessutvikling. Fr det tredje kan det være vanskelig å utkrystallisere hvilke betydning støtten fra NT-prgrammet har fr bedriftenes utvikling i frhld til den støtten mange bedrifter mttar fra andre støtterganer g i frhld til andre utenfrliggende frhld. Vi har prøvd å avgrense effekter fra NT-prgrammet på flere måter i evalueringen. I surveyundersøkelsen har vi benyttet resultatindikatrer både knyttet til NTprgrammet sm helhet g til hvert enkelt prsjekt. I case-studiene har prøvd å skille mellm tre typer effekter: 1) direkte resultater av prsjektene (fr eksempel m bedriften har klart å utvikle et nytt prdukt), 2) effekter fr bedriftene utver den teknlgien sm er utviklet (fr eksempel nye arbeidsplasser eller økt kmpetanse) g 3) samfunnsmessige virkninger (fr eksempel økt aktivitet hs underleverandører). Fr det fjerde vil det være prblemer å måle resultater i prsjektene utver de rent teknlgiske (sm utvikling av et nytt prdukt) g det sm kan tallfestes (sm antall nye arbeidsplasser). NT-prgrammet har gså sm frmål å øke kmpetansen i bedriftene. Dette trenger ikke bare være økt teknlgisk kmpetanse, men gså økt kunnskap m rganisering g gjennmføring av utviklingsprsjekter, samt økt kunnskap m relevante samarbeidspartnere, m øknmistyring g marked. Slik læring kan ver tid ha effekter på frhld sm kan måles (sm bedriftenes msetning), men det er snakk m frhld sm gjerne er vanskelig å tallfeste. I evalueringen har vi skaffet økt kunnskap m læring fra de NT-støttete prsjektene gjennm diskusjner m dette med representanter fr ledelsen i case-bedriftene. Et siste prblem er hvrdan en skal vurdere prsjekter sm ikke har nådd ppsatte mål. I hvilken grad skyldes dette NT-prgrammet? Innvasjnsprsesser er preget av usikkerhet, det vil være mange frhld en ikke har kntrll ver g sm kan frpurre gjennmføringen av prsjekter. Dette er frhld vi gså har prøvd å få innsikt i gjennm intervjuundersøkelsene.

20

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Dette er en kort gjennomgang av hva vi vil spørre om når du kommer inn i søknadsskjemaet:

Dette er en kort gjennomgang av hva vi vil spørre om når du kommer inn i søknadsskjemaet: Dette er en krt gjennmgang av hva vi vil spørre m når du kmmer inn i søknadsskjemaet: På de tre første skjemasidene ber vi m pplysninger m bedriften sm er søker. Vi trenger pplysninger m firmaet slik det

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon»

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon» Bakgrunnsntat til møte i Råd fr samarbeid med arbeidslivet (RSA), trsdag 4. juni 2015: «Kmpetanseutvikling, frskning g innvasjn» 1. Tema g avgrensing Tema fr RSA-møte 4. juni 2015: Kmpetanseutvikling,

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet Pensum fr Kvalitetsrevisr, 01-07-2014 Side 1 Pensum fr Kvalitetsrevisrer g Revisjnsledere Kvalitet Quality Auditr (QA), Quality Lead Auditr (QLA) ette dkumentet gjengir krav til kandidatens kmpetanse i

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt RAPPORT 2015/08 Helhetlig samfunns- g næringsutvikling i Mssereginen Hanne Tftdahl, Rlf Røtnes g Karin Ibenhlt Mssereginen Samfunns)gnæringsanalyseavMssereginen Dkumentdetaljer.. VistaAnalyseAS Rapprttittel

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011 Rapprt fra industriplitisk nettverk April 2011 Innhld Innledning... 2 Samfunnsmessige frutsetninger... 3 Kmpetanse... 3 Energi g miljø... 4 Eierskap... 5 Innledning Teknas industriplitikk har blant annet

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 INNHOLD Strategiplan fr Høgsklen i Ålesund 2012 2015 Kunnskapsnav i en innvativ regin 3 Verdier 4 Utdanning 5 Frskning g frmidling 7 Interaksjn i reginen 8 Frvaltning

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole.

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole. Energi g miljøprsjekter ved Risør videregående skle. Risør videregående skle er sm første institusjn i Aust Agder fylkeskmmune sertifisert sm Miljøfyrtårn. Arbeidet med å bli sertifisert sm Miljøfyrtårn

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,

Detaljer

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør Frberedende kurs fr VG3 eksamen Energiperatør Bakgrunn Energi Nrge har på vegne av energibransjen ver en peride arbeidet med å perasjnalisere energifagene fr på den måten tilrettelegge fr en mer målrettet

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI STATUSRAPPORT JUNI 2012 PROSJEKTET SPR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI Ved prsjektleder Vidar Bjørn Prsjektet løper ver fire år 2010-2013. I tillegg til ne egen finansiering, er prsjektet gjrt mulig

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Sensrveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Det er tillatt å levere besvarelser både på engelsk g nrsk. En del begreper fra pensum er gså naturlig å skrive på engelsk selv m besvarelsen er skrevet på

Detaljer

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Helgeland Reginråd - Møtebk Side 1 Styre, råd utvalg m Møtested Møtedat v Styret Sandnessjøen, Alstahaug 26.januar 2012 Sak nr.: 03/12 Planprgram til reginal plan fr internasjnalisering I fylkesplan fr

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Rapport fra rådgivningsgruppe for økonomistyring ved St. Olavs Hospital HF

Rapport fra rådgivningsgruppe for økonomistyring ved St. Olavs Hospital HF Rapprt fra rådgivingsgruppe fr øknmistyring ved St. Olavs Hspital HF 1 av 38 Rapprt fra rådgivningsgruppe fr øknmistyring ved St. Olavs Hspital HF 5. februar 2007 Rapprt fra rådgivingsgruppe fr øknmistyring

Detaljer

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013 Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager

Detaljer

Ingeniørenes hverdag

Ingeniørenes hverdag Ingeniørenes hverdag Ingeniøren Tillegges ppgaver sm: - er diffust frmulerte - fte er en del av en større helhet (flerfaglige av karakter) - skal løses innenfr gitte tids- g kstnadsrammer 1 Ingeniørenes

Detaljer

Innledning: 15-1164 1

Innledning: 15-1164 1 Innledning: Takk skal du ha. Først g fremst vil jeg understreke at vi er glad fr at regjeringen satte i gang arbeidet med å gjøre nødvendige endringer i arbeidsmiljølven. Det er ne sm stadig må gjøres

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: INNLEDNING OG OPPSUMMERING 3 1a. Innledning.. 4 1b. Oppsummering.. 6 1c. Arbeidsmåte i frprsjektet.. 8 1d. Oppbygging av dkumentet.. 9 1 DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b.

Detaljer

Aksjonærbrev nr. 2/2002

Aksjonærbrev nr. 2/2002 88APP APPLIED PLAsMA PHYSICS ASA Aksjnærbrev nr 2/2002 Øknmi Det vises til vedlagte ureviderte halvårsresultat fr selskapet Sm det fremgår her, hadde selskapet msetning i 1 halvår på 5,1 MNK g et underskudd

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

TILLITSVALGTE: Intervjuguide

TILLITSVALGTE: Intervjuguide TILLITSVALGTE: Intervjuguide 1. Om prsjektet, annymitet 2. Bakgrunnsinfrmasjn Erfaring sm tillitsvalgt antall år i vervet, ppgaver Ansatte rganisasjnsgrad, frhld til eventuelle andre klubber i virksmheten

Detaljer

Evaluering av Arena prosjektet Teknologi akvarena

Evaluering av Arena prosjektet Teknologi akvarena Evaluering av Arena prsjektet Teknlgi akvarena Oppdragsgiver: Teknlgi akvarena Stavanger, 10.05.2012 ipax AS Tel: (+47) 51 87 40 00 Pstbks 8034 E-pst: pst@ipax.n 4068 Stavanger, Nrge Internett: www.ipax.n

Detaljer

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS OG nn KOMMUNE 1. AVTALEPARTENE Firmanavn: Business Regin Bergen AS Org. nr: 992 159 790MVA Pstadresse: Strandgaten 6, 5013

Detaljer

Styremøte 5. mars 2015

Styremøte 5. mars 2015 Styremøte 5. mars 2015 Sted: Ruter, Drnningens gate 40 Tid: Kl. 10.00 14.00 Saker.: 11 /15 23/15 Sakliste til styremøte 5. mars 2015 Saksnr.: Sak Sak 11/15 Referat fra styremøte 29. januar 2015 Sak 12/15

Detaljer

Nettverksmøte. Trondheim-Oslo. 26. november 2010

Nettverksmøte. Trondheim-Oslo. 26. november 2010 Nettverksmøte Trndheim-Osl 26. nvember 2010 Myldrende samarbeid m gdt inneklima g termitt inspirert byutvikling ved bl.a. MVRDV i Gwanggy Sør-Krea. Hvrfr er vi her? Det er viktige tema sm tas pp g jeg

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier

Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier Styringsgruppen fr prsjekt Kvalitet i praksisstudier Deltakere i styringsgruppen: Bente Skulstad, leder (Helsedirektratet), Nina Langeland (medisinutdanning), Pål Barkvll (dntlgiutdanning), Ingunn Skre

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET Innledning KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET FAKULTETSADMINISTRASJONEN Kmpetanseutviklingsplanen er en rammeplan fr arbeid med individuell g kllektiv kmpetanseutvikling

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09 Kmpetanseutviklingsplan 2009-2012 Juli -09 Innhld 1. Innledning... 3 2. Kmpetansekrav fr undervisning i grunnsklen... 3 a) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 1, lyder sm følger:... 3 b) Frskrift

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011 2012

HANDLINGSPLAN 2011 2012 VEDLEGG TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ, 2015 HANDLINGSPLAN 20 1. OM HANDLINGSPLANEN SOM EN DEL AV SNP Strategisk Næringsplan mfatter disse elementene: Visjn, sm gjelder i et tidsperspektiv mt 2020

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010 STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: Plan g budsjett SØ 2010 Sammendrag: Sykehuset Østfld HF (SØ) må i 2011 freta kstnadskutt på til sammen 19 mill. krner fr å følge

Detaljer

Trender og utvikling i logistikkbetydning

Trender og utvikling i logistikkbetydning Vi kmbinerer frretningsfrståelse g teknlgi Trender g utvikling i lgistikkbetydning fr nrsk næringsliv Tllpst Futurum, 20. 22. april Marianne Rygvld, Idea Cnsulting AS Innhld Lgistikk g knkurranseevne Hva

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud) Ntat Prsjektbeskrivelse Reginal areal- g transprtplan fr Buskerud (ATP Buskerud) Hensikt med prsjektbeskrivelsen: 1. Gi en krtfattet beskrivelse av prsjektet mht. målsettinger, rganisering, framdrift g

Detaljer

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling fr fag- g yrkespplæring Ntat Dat: 7.1.2015 Saksnummer: 2014/2309 Til: Partene i arbeidslivet ved SRY g faglige råd Fylkeskmmunene ved Frum fr fylkesutdanningssjefer (FFU) Sametinget

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013 Sensrveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013 Begrepsppgave (20 %) Gi en krt definisjn av 4 av de 8 begrepene. Frslagene til definisjn under er kun veiledende. Mange av begrepene er behandlet flere steder

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,

Detaljer

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser Praksisgjennmgang Rapprt Stiftelsen Hvasser Pega Human as Trettestykket 51 1388 Brgen Organisasjnsnr. 986 228 179 MVA Telefn 66 78 50 11 Mbiltelefn 962 21 270 e-pst pst@pegahuman.n www.pegahuman.n 2 Rapprtansvarlig:

Detaljer

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Nytt fra NOKUT Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven NOKUTs utlandsknferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Agenda Status på dagens aktiviteter g tjenester Nye g kmmende aktiviteter g tjenester Hva kan dere frvente

Detaljer

Ikke aktuelt å oppnevne egne vararepresentanter for rådmennene i utredningsgruppa

Ikke aktuelt å oppnevne egne vararepresentanter for rådmennene i utredningsgruppa Kmmunerefrmen «Ny kmmune N-Helgeland» Referat fra møte i utredningsgruppa (RG) bestående av rådmenn i kmmunene Hemnes, Lurøy, Nesna, Rødøy, Træna g Rana - 12.03.2015 kl. 12.00 16.00 på Meyergården htell.

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1. Målsetning/hensikt 1.2. Ajurhld 1.3. Definisjner 2. ORGANISERING AV OG MANDAT

Detaljer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI?

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI? Vedleggshefte System fr styring av videregående skler HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI? Oktber 2008 Østfld fylkeskmmune Fylkeshuset, pstbks 220, 1702 Sarpsbrg Telefn: 69

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

Jakten på tidstyvene i Asker

Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene > Rådmannen initierer i 2015 et strategisk prsjektet: «Jakten på tidstyvene». > Å fjerne tidstyver handler sm regel m å spare tid til å kunne priritere

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

Er det behov for «mellomromskompetanse» i helse- og omsorgssektoren?

Er det behov for «mellomromskompetanse» i helse- og omsorgssektoren? Er det behv fr «mellmrmskmpetanse» i helse- g msrgssektren? ehelse 2013, Osl Dag Waaler Avdeling fr helse, msrg g sykepleie Høgsklen I Gjøvik Begrepet mellmrmskmpetanse ble første gang brukt i 2008 av

Detaljer

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Saksframlegg ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Arkivsaksnr.: 10/2040 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Frslag til vedtak/innstilling: Frmannskapet tar saken til

Detaljer

Kollektivtransport og kostnader

Kollektivtransport og kostnader Kllektivtransprt g kstnader Tre alternative mdeller fr finansiering av kllektivtransprten TØI-rapprt 1176/2011 Silvia Olsen, Transprtøknmisk institutt Utfrdringene Dagens finansieringsnivå er utilstrekkelig

Detaljer

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020. Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets

Detaljer

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 7,4 mill. kr til prosjekter for implementering av FoU i bedrifter

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 7,4 mill. kr til prosjekter for implementering av FoU i bedrifter Fiskeri- g havbruksnæringens frskningsfnd lyser ut inntil 7,4 mill. kr til prsjekter fr implementering av FU i bedrifter Fiskeri- g havbruksnæringens frskningsfnd, (FHF) lyser ut inntil 7,4 mill. kr til

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i landmåling (07/08)

STUDIEPLAN. Årsstudium i landmåling (07/08) STUDIEPLAN Årsstudium i landmåling (07/08) (One Year Curse in Land Surveying) 60 studiepeng (ECTS) Fulltid ver 1 år Utarbeidet av: Bjørn Gdager AVDELING FOR INGENIØRFAG 1. BAKGRUNN FOR STUDIET... 3 2.

Detaljer

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser 2003/109 Innklaget virksmhet: Klager: Saksnummer: 2003/109 Saksbehandler: Vedtak: Avgjrt av: Saksdkument: Saken gjelder: Nemndas kmmentar: Dat saken ble registrert inn: Type sak: Status: Hvilken anskaffelse

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rllag kmmune Arbeidsversjn En freløpig plan, sm grunnlag fr invlvering, frankring g nye innspill, før den suppleres g legges fram fr plitisk behandling. Endelig versjn vil

Detaljer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer Vedlegg 1 til ntat m årsrapprt 27.06.14 Rektrs spørsmål m avdelingenes planer Svarene sendes inn sammen med andre innspill sm har frist 7.ktber. Hvedutfrdring AFT: Få til daglig drift i byggeperiden nytt

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling: Saksutredning:

Detaljer

Dataforeningens vedlikeholdskontrakt for programvare. Veiledning for kontraktsutarbeidelse

Dataforeningens vedlikeholdskontrakt for programvare. Veiledning for kontraktsutarbeidelse Datafreningens vedlikehldskntrakt fr prgramvare Veiledning fr kntraktsutarbeidelse DEN NORSKE DATAFORENING Versjn : 2.10 Dat ppdatert : 105.11.201008 Datafreningens vedlikehldskntrakt fr prgramvare Side

Detaljer

Tips til oppstartsfasen

Tips til oppstartsfasen 1 Tips til ppstartsfasen Friluftslivskartlegging i Buskerud 2015-2017 Dette tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra andre fylker g prblemstillinger sm ble tatt pp på ppstartsseminaret i Buskerud 12.

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

Kommunens utfordringer knyttet til informasjonsforvaltning

Kommunens utfordringer knyttet til informasjonsforvaltning KS - Arkivgruppe Kmmunens utfrdringer knyttet til infrmasjnsfrvaltning Sjekkliste fr anskaffelse av sak-/arkivsystem Side 2 av 13 Innhld 1 Innledning... 3 2 Bakteppe... 3 3 Sjekkliste... 4 3.1 Behvsavklaring...

Detaljer

Saksfremlegg. Ny 4 om disponering av årsoverskudd: Årsoverskudd skal godskrives lagets egenkapital.

Saksfremlegg. Ny 4 om disponering av årsoverskudd: Årsoverskudd skal godskrives lagets egenkapital. Saksfremlegg Saksnr.: 09/180-16 Arkiv: T00 &00 Sakbeh.: Ommund Heggheim Sakstittel: ALTA KRAFTLAGS VEDTEKTER 2. GANGS BEHANDLING Planlagt behandling: Frmannskapet Kmmunestyret Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved intern samhandling Utgitt med støtte av: Nrm fr infrmasjnssikkerhet www.nrmen.n Sikkerhets- g samhandlingsarkitektur ved intern samhandling Støttedkument Faktaark nr 20b Versjn: 3.0 Dat: 14.10.2015 Frmål Virksmheten skal

Detaljer

Vedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring

Vedlegg 3 Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og læreplan i naturfag samisk i grunnskolen og videregående opplæring Vår saksbehandler: Avdeling fr læreplan 1 Vår dat: 05.12.2012 Deres dat: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 3 Høringsntat m endringer i læreplan i naturfag g læreplan i naturfag samisk i

Detaljer

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

Prosjektrapport. Helse-IT samarbeid i Nord-Norge. Resultater fra forprosjekt Rapport 1

Prosjektrapport. Helse-IT samarbeid i Nord-Norge. Resultater fra forprosjekt Rapport 1 Prsjektrapprt Helse-IT samarbeid i Nrd-Nrge Resultater fra frprsjekt 1 Nasjnalt senter fr Telemedisin, Innmed, Bedriftskmpetanse as, Eidissen Cnsulting Frrd Prsjektet Helse-IT samarbeid i Nrd-Nrge startet

Detaljer

Design som strategisk virkemiddel for økt innovasjon og vekst blant bedrifter i Innlandet. Evaluering av prosjektet Design i Innlandet

Design som strategisk virkemiddel for økt innovasjon og vekst blant bedrifter i Innlandet. Evaluering av prosjektet Design i Innlandet ØF-rapprt 07/2006 Design sm strategisk virkemiddel fr økt innvasjn g vekst blant bedrifter i Innlandet. Evaluering av prsjektet Design i Innlandet av Svein Frydenlund ØF-rapprt 07/2006 Design sm strategisk

Detaljer

Virksomhetsplan 2014. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013.

Virksomhetsplan 2014. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013. Virksmhetsplan 2014 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene... 2 2 Visjn... 2 Frmål... 3 3

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak: Arkivkde: Saksbeh.: 201000395 : Frde Ott/ Marianne Schwerdt/ Gunnar Sinnes Behandles av utvalg: Møtedat: Utvalgssaksnr. Frmannskapet Administrasjnsutvalget Bystyret

Detaljer

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Virksmhetsplan 2013 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene...

Detaljer

Grunnlag for Teknas IKT politikk

Grunnlag for Teknas IKT politikk Grunnlag fr Teknas IKT plitikk Innhld Innledning... 2 Persnvern g digitale rettigheter... 3 IKT sm allmennkunnskap... 5 Nasjnal infrastruktur... 6 IKT g samfunnsutvikling... 7 Arbeidsmarked... 8 Grønn

Detaljer

Samfunnsmessige effekter av SIVAs engasjement

Samfunnsmessige effekter av SIVAs engasjement T. Haavik, J. S. Fenstad, M. S. Olsen, J. D. Røyrvik g P. M. Schiefle Samfunnsmessige effekter av SIVAs engasjement En studie av Frskningsparken i Trmsø g Verdal Industripark Rapprt 2011 Studi Apertura

Detaljer

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet

Detaljer