Velger vi skogens konge eller skogens hellige kyrt

Transkript

1 Av Erling J ha Slberg. Vidar Grøtan, Mrten Heim g Bernt-Erik Sæther. NINA Elgens fremtidige bestandsstruktur: Velger vi skgens knge eller skgens hellige kyrt I løpet av de siste 30 årene har vi pplevd en dramatisk utvikling i elgens bestandstetthet i Nrge. fra å skyte mkring seks tusen individer i starten av 70-åra skyter vi i dag seks ganger så mange. De sm har jaktet sammenhengende gjennm hele denne periden har derfr pplevd en mangedbling av kvtene g utbyttet sm er hentet ut av skgen. Denne utviklingen har imidlertid ikke gått upåaktet hen fr samfunnet fr øvrig, men har gså medført betraktelige større skgskader g trafikkskader sm følge av elg. Tilsvarende har utviklingen hatt en rekke negative knsekvensene fr elgen selv, i første rekke en nedgang i kndisjn g fruktbarhet. I tillegg til økningen i bestandstetthet har vi grunn til å tr at elgens kjønnsg alderssa mmensetning har endret seg vesentlig gjennm de siste 30 årene. Dette er sm følge av intrduksj nen av rettet avskytning på begynnelsen av 70 tallet. Ved å legge hvedandelen av avskytningen på ungdyr g kse r fikk man en økning i andelen reprduktive kyr i bestanden g følgelig i bestandens vekstrate. Sm det fremgår av figur I fikk vi da gså en umiddelbar respns i jaktuttaket i årene sm fulgte etter den dramatiske økningen i kseunake t. Å spare på de reprduktive kyrne har siden befestet seg sm en av de mest mfrente jaktstrategiene i Nrge. Det mange etter hvert spør seg m er i hvilken utstrekning en slik avskytning ver tid gså har knsekvenser fr elgens ve g vel, g ikke minst fr det utbyttet sm på sikt kan hentes ut av skgene. I første rekke har det vært en bekymring angående betydningen av lav ksea ndel fr kalveprduk sjnen g kalvingstidspunktet i bestandene. Basert på flere nylig avsluttede studier er det grunn til tr at lav ksea ndel g -alder har en negativ effekt på kalveprduksjnen, g at ksene betydning fr bestandsdy namikke n bør ppgraderes (Heim g Sæther 2000, Slberg m. fl.), Tilsvarende er savnet av fullvksne kser sm et reelt jaktbjekt, økende i mange mråder. Uvissheten er imidlertid str blant jegere, rettighetshavere g lkale frvaltere m de bakenfrliggende prsessene sm ligger til grunn fr ksemangelen g hvrdan dette kan unngås, Her vil vi frsøke å vise ne av årsaken til de skjeve kjennsratene samt gi nen råd m hva sm kan anses være en 'akseptabei' kseandel. Det må understrekes at vi fremdeles vet lite m dette g at mye frskning gjenstår før at vi kan si ne mer sikkert. Hvrfr hør vi sd fd kser? Hvrfr vi tilsynelatende har så få kser tilbake i bestanden synes pplagt i lys av infrmasjnen i figur I. En avskytning på l.s kse pr ku i starten av 7Dtallet må ha medført vesentlig endringer i bestandens kjønnsrate. Likevel er det grunn til å tr at effekten av skjev avskytning ikke var spesielt synlig på 70- g SD-tallet sm følge av bestandsveksten. I en økningsfase bidrar jakta Ii- Figur I. Å rlig variasjn i antallet elg skutt trede sirkler g tekst) g andelen vksne kser pr. ku i avskytningen (bl åsirkler g tekst) i Nrge i periden , 1,8 1, = l. S! 0.9 Gl fti fti ' 0.3 I Ar 44

2 Figur 2. Andelen kser i vksenuttaket (sirkler) g seil elg (trekant) samt bestandsutviklingen (firkant) i Vef sn-dalføret i periden Ọ. 0.6 ';fl Gi ' kser i sett-elg ' I kerl_ " j Ar l!! i ' J Figur 3. Andelen eldre kser ( l dr) g ksekalv i avskytingen, samt andelen kser bserve rt linder jakta i de t Trendelagsfylk ene i periden 1971 til Heltrukken linje angir 50% kseandel, mens stiplet kurve viser antall kse % i periden liten tilgjengelig 'Seil-eig' data. Data fr periden er fra Haagenrud g Lerdahl (1979) Gi ' c te til å frme bestanden, mens det mtsatte er tilfelle i en nedgang sfase (se under). Dette ser vi da gså fr elgbestanden i Vefsn-dalføret (figur 2) sm er det eneste mrådet i Nrge hvr vi besitter kntinu erlige 'Sett-elg' data tilbake til før innføringen av rettet avskytning. Her ser vi hvrd an en avskyting på mer enn 60% kse ver en årrekke ikke medførte nen vesentlig nedgang i ksea ndelen før utpå 80-tallet da veksten i bestanden ble redusert g delvi s stppet pp sm følge av økt jaktuttak. Et annet frhld sm kan ha mtvirket effekten av skjev avskytning i en tidlig fase var sannsynligvis at andelen ksekalv i frhld til kukal v var høyere på 70- g tidlig 80-iallet. I de fleste mråder var det tidlig på syttitallet en rekruttering av nærmere 1.5 kse fr hver ku. Dette frhldet har senere sunket betraktelig g var på 9-tallet mkring 1.\ : I. Denne utviklingen ser vi særlig gdt illustrert i de t Trøndelagsfylkene (figur 3). Her hadde man i en tidlig fase en rekrutt erin g på hele 57% ksekalv g 43% kukalv, men denne frskjellen har siden gradvis avtatt. Tiltrss fr en vervekt av ksekalv gjennm det meste av periden var likevel andelen kser i vksenuttaket betraktelig høyere enn hva sm ble rekruttert. Resultatet var en et kntinu erlig tap av kser fra bestanden, spesielt i perider med lav eller negativ tilvekst. Fra en kseandel på ver 40% tidlig på 7-tallet (Haage nrud & Lørd ahl 1979) er nå ksea ndelen i Trøndelagsfylkene nede i drøye 20% (figur 3). Denne nedgangen kan gså spres i andelen strkser ( 4-år) i uttaket hvert år. Mens andelen strkser av alle vksne kser ( l- år) skutt g aldersbestemt (n = 1620) i periden var på 17% (Haage nrud & Lørdahl 1979), var det tilsvarende frhldet på begynnel sen av 9-lallet 5% (n = 878, Slbe rg m. fl ). Med andre rd, en betraktelig nedgang i andelen trfe-kser i løpet av 25 år. Selv m Trøndel ags-fylkene kanskje har pplevd den mest dram atiske nedgangen i kseandel, har en tilsvarende utvikling vært til stede i de fleste nrske bestander. Basert på Sett elg var det i første halvdel av 90-åra (figur 4, se neste side) i gjennmsnitt 3.10 kyr pr kse i Trøndelagsfylken e (ca 24% kse) mt 2.2 ku pr kse (3 1% kse) i gjennmsnitt fr hele landet. Variasjnen var imidlertid str mellm kmmuner, -fra en tiln ærmet balansert kjønn srate i Finnmark til mindre enn 20% i enkelte Trøndel agskmmuner. I det siste tilfellet var det antageligvis ikke strt annet enn halvannet år gamle kser tilbake i mrådet etter jakt. Med en lav g synkende kseandel skulle man frven te at det ble vanskelig å finne g felle kser under jakta. Ser vi på avskytningen av vksne kser g kyr i frhld til kse- g kukalv (rekrutterings-kjenn sraten) i nrske bestand er på midten av 90-tallet var det imidlertid lite sm tydet på det. I 70 av 72 undersøkte reginer ble det knsekvent skutt en høyere andel kser enn andelen kser rekruttert (se figur 5, neste side) til trss fr at dette var i mråder hvr bestanden var ver tppen g endg på vei ned. Sannsynligheten fr at kseandelen skal øke i nær fremtid er således ikke str. Hvrdan balansere laeandelen? Gitt denne dram atiske reduk sjnen i kseandelen er det naturli g å spørre seg 45

3 ELGENS FREMTIDIGE BESTANDS Figur 4. Gjennmsnittlig antall ku sett pr kse under jakta i periden / 990-/996 i nrske kmmuner f rdelt pd fy lkesnummer. Heltrukken linje viser gjennmsnittet fr hele materialet, mens stiplet linje viser samlet gjennmsnitt f r Nrd-Trøndelag (7) g Sør-Trøndelag (//). Andre fy lker representert: Akershus (2), Aust-Agder (3), Buskerud (4), Finnmark (5), Hedmark (6),, Nrdland (8), ppland (9), Telemark (/ 2), Trms (/3), Vest-Agder ( / 4), Vestfld (/5), Østfld (/6). 6 5 l) 4,3 = = 2 ti) 1 - _0_ ;41----i Figur 5. Gjennmsnittlig antall kse pr. ku i avskytningen av vksne ( / dr) g kalv i nrske kmmuner i periden / 990-/996. Fr d begrense innflytelsen av meget skjev avskytning i enkelte smd elgkmmuner er kmmun ene sl ått sammen til 72 elgreginer basert pd en subjektiv vurdering av 'naturlige' enheter. Heltrukken linje viser likevekten mellm avskymings-kjennsratene. ver linjen skytes det en større andel kser enn hva sm rekrutteres. under linjen skytes det en større andel kyr enn hva sm rekrutteres. / en peride med -vekst eller nedgang i bestanden vil en avskytning ver llkevektslinjen medfere en dreining av kjennsraten i retning avfæ rre kser i bestanden. 32 J 2.8 I a -! L -:- -. -;; I i---a \\\ Q 1.6 I Fylkesnummer Avskytnings-kjønnsrate kalv 16 hvrdan en best kan snu denne utviklingen. Å styre kjønnssammensetningen i en elgbestand ved hjelp av jakt er i prinsippet enkelt, men i praksis fte vanskelig. Ved hjelp av den enkle mdellen i figur 6 kan en likevel B en viss ide m hvilke mekanismer sm virker ved kjønnsavhengig avskytning. Antar vi en lik naturlig dødelighet av kser g kyr, ne sm ikke er urimelig, vil kjønnssammensetningen i bestand en være et resultat av antallet kse- g kukalver sm fødes g antallet kser g kyr sm skytes (+ ne inn g utvandring sm her fr enkelthets skyld ekskluderes). Fr å hlde en stabil kjønnssammensetning i en stabil bestand (ingen vekst eller nedgang fra år til år) må man derfr skyte samme andel kser g kyr sm rekrutteres til bestanden (figur 6 A g ). En rimelig antagelse er at andelen kser g kyr sm rekrutteres er tilnærmet 50:50. l tilfeller der en ønsker å øke kseandelen vil man nødvendigvis måtte skyte færre kser g flere kyr enn hva sm rekrutteres ver en peride. Prblemene med å styre kjønnssammensetningen dukker gjeme pp i det øyeblikk bestanden reduseres g man samtidig har en mderat skje v kjønnsrate i bestanden. l slike tilfeller vil andelen kser i bestanden etter jakt synke til trss fr at man skyter samme andel kser sm rekrutteres (figur 60). Denne effekten blir nødvendig vis større j skjevere utgangspunktet er g j skjevere avskytningen er i favør av kser. Dette er en erfaring mange gjrde seg på 9-tallet da flere bestander ble redusert g delvis stabilisert. Btemiddelet er like enkelt sm det er 'brutalt', man må skyte færre kser g flere kyr enn hva sm rekrutteres. Sm alltid ved elgfrvaltning er det dg viktig å rette pp skjevbeter i bestands-tetthet g -struktur ver tid. Kun på det viset kan man gjennmføre en styrt avskytning i praksis g samtidig føle at man sitter med en rimelig kntrll ver utviklingen. Hva er nødvendig laeanderl Hva sm er den nødvendige eller ønskelig kseandelen vil i str grad være en subjektiv vurdering. Ønsker man en str andel kser i trfeklasse vil man nødvendigvis måtte ha en relativt balansert kjønnssammensetning fr at en til- 1.6 strekkelig andel kser skal kunne leve fram til fullvksen alder (>4 år). 46

4 ELGENS FREMTIDiGE BESTANDS Figur 6. En enkel grafisk mdell sm viser utviklingen i ku : kse -f rhldet i en bestand ved varierende rekruttering av kse g kyr g ved varierende bestandsu tviklin g sm følge av jakt. Mdellen anta r en drlig rekruttering (kalveprduksjn) pti 28% av smme rbestand g ingen naturlig dødelighet. Søylene viser antallet kyr (r;d, K) g kser (bld, ) i bestanden f ra vinter til vinter. Frhldstallet under søylene viser utviklingen i ku : kse f rhldet. Enkel skravering viser anta ll kse- g ku-kalv sm rekrutteres, mens kryss skravering viser antallet kse r g kyr (uavhengig av alder) i uttaket. Hrisntale stettelinjer i B g D er angitt fr d vise utviklingen i bestandsstørrelsefra vintertil vinter. Mdellen tar kun høydef r den umiddelbare effekjen pti kseandelen (uavhengig av alder) g tar ikke hensyn til f remtidige endringer i rekruttering sm følge av endringer i andelen g alder av ku g kser. -2 ;1 2 :1-40 ;10 Utlk 40 ;10-2;1-2 :1 Bi,' Mt""'" b!impd -2 :1 _I Utlk 10 :10 50 ;50 -U :l ;1 M ;l -. Jakt Fig. 7. Frhldet mellm drektighetsraten målt sm ande len (%1/00) skulle kyr sm var drekjig siste dr. g bservert kse pr. ku unde rjakta året før. Frhldet er vist f r 2-dringe r (si rkler), 3-dringer (trekanter) g 4 dr g eldre kyr (firkanter). - >r I..4 S l! r t! s:: * 0.4 f Q I --_. 02!. i 2.t.. a bservert kse pr. ku "'"' Fr å maksimere kjøttutbyttekan kseandelen trlig hldes betraktelig lavere. ' Ulempen' med en kse sm kjettprdusent er at den ikke prduserer kalv g heller ikke vkser nevneverdig etter en viss alder. Tvert imt frbruker strksene hele den årlige tilveksten i løpet av nen krte g hektiske uker i brunst på høsten. Man kan således øke prduksjnen av dyr g kjøtt ved å 'bytte ut' kser mt kyr, hvilket er filsfien bak innføringen av 'rettet avskytning'. Spørsmålet er hvr langt en kan dreie kjønnsraten før de negative effektene av redusert bedekningskapasitet vergår de psitive effektene aven ekstra kalveprduserende ku. Data fra vervåkningsprgrammet fr elg antyder at effekten av lav kseandel først g fremst gjør seg gjeldene fr de yngste kyrne, mens eldre kyr synes å bli bedekt selv ved meget lav kseandel (figur 7). Siden de yngste kyrne i utgangspunktet er lite fruktbare (0-30% blir drektige) g dessuten utgjør kun en begrenset andel av de reprduktive kyrne vil andelen kser kunne reduseres betraktelig før vinninga går pp i spinninga. Lav kseandel har imidlertid ikke kun negative effekter på drektighetsraten, men kan gså påvirke bedekningstidspunkt g følgelig kalvingstidspunkt. Sm vist under 'eksperimentet på Vega, ble kalvingstidspunktet vesentlig frsinket ved redusert ksealder g kseandel (Heim g Sæther 2(00). Sentfødte kalver var dessuten mindre på bøsten g vil trlig ba lavere verlevel se gjennm vinteren. Tilsvarende er det sannsynlig at sentfødte ku-kalver blir mindre sm halvannet-års kviger g derfr vil ha frsinket kjønnsmdning g lavere kalveprduksjn senere i livel. Før vi kan gjøre pp endelig status med bensyn til effekten av ksene på bestandens prduktivitet må vi derfr vite mer m knsekvensene av frsinket kalving på framtidig verlevelse g fruktbarhel. I tillegg er det flere ptensielt negative genetiske knsekvenser av lav kseandel i bestanden. Begge deler er i øyeblikket gjenstand fr ytterligere frskning. Før en har alle brikkene på plass er det vanskelig å kmme med nen knkrete anbefalinger. Når vi likevel gjør det er det med bakgrunn i de få resultatene vi så langt besitter g med en knservativ grunnhldning. I figur 7 fremgår det at nedgangen i drektighetsratene 47

5 ELGENS FREMTlDlGE BESTANDS var mest fremtredende ved en kseadel lavere enn ca 0.45 kse pr ku (2.2 ku pr kse). Tar ma i tillegg høyde fr at brunsttidspunktet g således kalvingstidspunktet kan påvirkes selv ved ne høyere kseadel (Heim g Sæther 2000) vil dette kreve en kseadel på minst 35% (ca 0.5 kse pr ku, 2 kyr pr. kse) fr å ppretthlde de 'naturlige' funksjnene med hensyn til kalvingstidspunkt g bedekningsrate i bestanden. Dette støttes av et fåtall studier fra Nrd-Amerika hvr kseadelen ned til et slikt nivå ikke synes å påvirker kal- veprduksjnen (Laurian m. fl. 2000). En slik kjønnssammensetuing vil være i samsvar med ffentlige tilrådinger m en 'bilgisk frsvarlig kjønns- g aldersstruktur' (N 1995) g vil medføre en vesentlig høyere andel eldre kser i bestanden enn det mange pplever i dag. En styrt utvikling mt et slikt mål vil imidlertid kreve samarbeid ver større mråder hvr man frplikter seg til å følge et felles avskyrigsmønster ver tid. På sikt vil en så kunne ppleve å se strksene tilbake i skgen, men enkelt blirdet nødvendigvis ikke. R.,.ranør Heim. M. &: B-E. Sæther Resultater fra elgprsjektel på Vega. Hjrteviltet; N Frvaltning av hjrtevilt mt år N-rapprt Haagenrud, H. &: L. LørdahI 1m. Vektutvikling m høsten hs elg Alces alce s (L.) i Trøndelag. Medd. Nrsk Vl1tfrskning r. 3, VF, Trndheim. Haagenrud, H. &: L. LørdahI Sex differential in ppulatins f Nrwegian mse Alces alces (L.). Medd. Nrsk Viltfrsknig r. 6, VF, Trndheim. Laurian,., uellet, J-P., urtis, R., Bretn, L., and St-nge, S Effects n inte nsive harvesting n mse reprduetin. J. Appl. Ecl. 37: Slberg, E. J., T. H. Ringsby, B-E. Sæther &: M. Heim. (submitted) Biased adult sex rati affects fecundity in Nrwegian mse papulatins. an. J. Zl. Slberg, E. J., Heim, M., Sæther, B. E., &: Hlmstrøm. F ppsummeringsrapprt, vervåkningsprgram fr hjrtevill NI NA Fagrapprt, 30. Nrd-Østerdalskyr. Ft:Jn J. Meli 48