Vi bruker mer og dyrere medisiner

Transkript

1 Samfunnsspeilet / Vi bruker mer g dyrere medisiner Elin Skretting Lunde En rekke mennesker er avhengige av legemidler fr å hlde sykdmmen i sjakk eller fr å mestre hverdagen. Fr mange medfører sykdm eller skader plager g smerter, en av fire rapprterte i helseundersøkelsen 99 at de var plaget av ganske mye eller veldig mye smerter. I den tilsvarende undersøkelsen fra 99 var det prsent sm led av smerter i krppen, 9 prsent slet med hdepine eller migrene g prsent hadde søvnprblemer. Dette er tilstander sm i hvert fall i en viss grad kan behandles med medikamenter. Kraftig økning Det har vært en sterk økning i legemiddelmsetningen de senere årene, bade i Nrge g i andre eurpeiske land. Tall fra aptekene viser ss at msetningen har økt fra, milliarder krner i 99, til, milliarder krner i 999. Det vil si legemidler til i verkant av krner per persn på årsbasis. økningen skyldes generell prisøkning, økt frbruk g ikke minst vergangen til nye g dyrere preparater. Det er medisiner innenfr mrådene hjerte-kar, nevrlgi, psykiatri, magesår g astma sm står bak veksten. En del pasienter sm tidli- Legemiddelbruken i beflkningen er økende, både i antall brukerdser g i antall krner vi legger igjen hs aptekene. Nesten seks av ti bruker medisiner av g til, mens tre av ti bruker medisiner daglig. Medisinbruken øker med alderen, g kvinner bruker jevnt ver mer medisiner enn menn. Den største legemiddelgruppen, både beløpsmessig g i antall dser, utgjøres av medikamenter mt hjerte- g karsykdmmer. gere ikke hadde mulighet til adekvat medikamentell behandling, har nå fått tilgang på nye medisiner (Nrsk medisinaldept (NMD) 999/). Halvparten av samlet legemiddelsalg dekkes av Flketrygden, ttalt dekkes t tredeler av utgiftene til medisiner av det ffentlige, mens brukeren selv betaler en tredel (NOU 99:). Tyder de økte salgstallene på at vi bruker fr mye legemidler? Det er vanskelig å svare på m vi alltid bør ty til medisiner ved sykdm. Fr eksempel kan hyppig bruk av antibitika medføre resistens. Og det er frtsatt slik at mange plager går ver av seg selv, gså uten bruk av medikamenter. Det er heller ikke primært medisinbruk sm gjør at vi er friskere enn før; vaksiner, ernæring, bfrhld g livsstil er de viktigste frklaringsfaktrene. Likevel gjør nye medikamenter hverdagen levelig fr veldig mange mennesker. I periden 99 til 99 ble det markedsført nye legemidler i Nrge (Nrsk Medisinaldept 999). Legemiddelindustrien har nådd langt i sin streben etter bedre legemidler. Dette har medført at stadig nye sykdmmer g plager kan behandles, g redusert smerte g økt funksjnsnivå fr mange mennesker (Steen ). Vi kan nesten snakke m en revlusjn i utviklingen av legemidler de siste årene. Blant annet har mderne medisiner vært med på å gi mange med redusert mental helse en mulighet til et nrmalt liv eller i hvert fall lindring av symptmer. Det var først på 9-tallet at klrprmazin ble syntetisk fremstilt første gang g det ble mulig å lindre symptmene ved de alvrligste psykiske lidelsene sm psykser g schizfreni (St.meld. 99/9). Fr kraftig økning? Det er t sider ved dagens medisinbruk, på en side kan vi se en rivende utvikling av nye g bedre preparater, sm gir muligheten til å frenkle g frlenge flks liv. På den annen side har vi prblemene med vermedisinering, feilmedisinering g bivirkninger. Kanskje er det slik at enkelte tyr til medisiner istedenfr trim g diett. Ofte vil en livsstilsendring være å fretrekke fremfr piller. Det har blitt langt vanligere å behandle symptmfrie risiktilstander slik sm mildt frhøyet bldtrykk g høyt klesterlnivå. Bruken av medikamenter kan medføre at andre måter å redusere

2 Samfunnsspeilet / de siste fire ukene, prsent av mennene g prsent av kvinnene. Spørsmålene m medisinbruk er stilt Statistisk sentralbyrås helseundersøkelse fra 99, de finnes kun i denne undersøkelsen. Intervjubjektene har besvart t sprsmål m bruk av medisin: bruk av medisin de siste dagene g daglig eller nesten daglig bruk i løpet av de siste fire ukene. Prsenttallene presentert i teksten nedenfr (sm viser bruk av medisiner frdelt på alder, kjønn g utdanning) er fra 99 når ikke annet er nevnt. Aldersinndelingen er sm følger: unge - år, vksne - år, middelaldrende - år, eldre -9 år g eldste eldre år g ver. Innimellm benyttes termen eldre fr alle ver år, det er da spesifisert. Tabell : Andel persner sm har brukt ulike typer medisiner i -dagersperiden, etter alder. 99. Prsent Brukt medisin siste dager Smertestillende midler uten resept Smertestillende midler på resept Hjertemedisin Bldtrykksmedisin Medisin mt sure ppstøt, halsbrann, magesår uten resept Medisin mt sure ppstøt, halsbrann, magesår på resept Medisin mt revmatisme Astmamedisin Allergimedisin Berligende midler Midler mt depresjn Svemidler Andre medisiner Hmpatmedisin Alle s Kilde: undersøkelsen 99 risiken på, slik sm livsstilsmlegging, ikke blir priritert av legen eller pasienten (Hlmen, Hetlevik g Krüger 99). Vi må ikke bli ukritiske i vår mgang med legemidler, det er ikke bare psitive sider ved dagens høye medisinfrbruk. Sm salgstallene fra NMD har vist ss, kjøper vi stre mengder legemidler. Men bruker vi dem? Undersøkelser viser at rundt prsent av medisinene sm skrives ut av legen aldri blir benyttet (Thrmdsen, Fnneløp, Rytter g Tørisen 99). Det er nesten seks av ti sm har brukt en eller annen frm fr medisin de siste dagene ifølge helseundersøkelsen. Det er en str andel av beflkningen, gså når vi ser det i lys av at prsent ppgav varig sykdm. Men dette tallet viser peridisk bruk, daglig bruk er lavere. Medisinbruken øker kraftig med alderen, blant eldre ver år er det åtte av ti sm benytter legemidler. Men det er gså de eldste sm sliter med flest sykdmmer. Kvinner bruker jevnt ver mer medisiner enn menn. Mens prsent av kvinnene har tatt medisiner i løpet av de siste dagene, gjelder dette fr prsent av mennene. Mønsteret kan gjenfinnes blant de unge, hvr prsent av mennene har tatt medisiner g prsent av de unge kvinnene. Det er frskjeller mellm kjønnene i alle aldersgrupper. Men de fleste benytter ikke medisiner hver dag. Antallet dagligbrukere er betydelig lavere, tre av ti har brukt medisiner på daglig basis Når prsent ppgir å ha brukt en eller annen frm fr medisiner siste dager er det antagelig et minimumstall. Vi må regne med en viss underrapprtering av legemiddelbruk i persnlige intervjuundersøkelser. Dette frdi det kan ppleves sm stigmatiserende å ppgi hyppig bruk av medisiner eller et høyt frbruk av frskjellige typer legemidler. De mest brukte medisinene Enkelte medisiner fås kun på resept, g disse er generelt dyrere enn de reseptfrie medisinene. I 99 utgjrde reseptfrie legemidler prsent av antall slgte dser'. Mens reseptbelagte legemidler std fr de resterende prsentene, g fr prsent av kstnadene (NMD 999). Flest benytter hjerte- g karmedisiner Legemidler til behandling av hjerteg karsykdmmer, sm fr eksempel høyt bldtrykk g hjertekrampe (angina pectris), samt klesterlsenkende midler, utgjør den største medisingruppen både i antall slgte dser g beløpsmessig. Salget av medisiner mt høyt bldtrykk økte med prsent i 999 målt i antall dser. undersøkelsen viser at det er 9 prsent av den vksne beflkningen sm lever med hjerteg karsykdmmer. Vi kan derfr frvente et visst frbruk av denne typen legemidler i beflkningen. Ttalt er det prsent sm går på hjertemedisiner g prsent sm går på bldtrykksmedisiner. Det er blant de middelaldrende g eldre vi finner størsteparten av brukerene. prsent av de eldre ver år benytter hjertemedisiner, mens

3 Samfunnsspeilet / prsent går på bldtrykksmedisiner. Dette må ses i sammenheng med at nesten halvparten av alle ver år lider av hjerte- g karsykdmmer. Det er dermed naturlig å finne de fleste brukerene av denne typen medisiner her. Salget av disse legemidlene har vært jevnt stigende de siste årene ifølge Nrsk medisinaldept (999). Andelen menn g kvinner sm går på hjerte- g bldtrykksmedisin er frhldsvis lik blant de eldre mellm g 9 år. Blant de aller eldste ( år g ver) er det en ne høyere andel menn enn kvinner sm benytter hjertemedisiner. Både hjerte- g bldtrykksmedisiner brukes hyppigere av persner med lav utdanning. 9 prsent av mennene g prsent av kvinnene sm lider av hjerte- g karsykdmmer, ppgir at de har brukt hjerte- g/ eller bldtrykksmedisin. Mange går på medisiner på grunn av frdøyelsen g stffskiftet Legemidler med virkning på frdøyelsesrganene g stffskiftet (herunder faller syrenøytraliserende midler, avføringsmidler g midler til behandling av sukkersyke) utgjør den nest største medisingruppen i antall slgte døgndser g den fjerde største kstnadsmessig. Ifølge helseundersøkelsen blir medisin mt sure ppstøt, halsbrann g magesår uten resept benyttet av prsent av beflkningen ver år, mens prsent bruker denne typen medisiner på resept. De fleste brukerene finner vi i aldersgruppen til 9 år fr de reseptfrie midlene. Det er mtrent like mange menn sm kvinner sm bruker disse legemidlene, bade med g uten resept. Utdanningsnivået gir heller ikke nevneverdige utslag innen denne medisingruppen. Okt bruk av medisiner mt psykiske lidelser Legemidler med virkning på nervesystemet utgjør den tredje største legemiddelgruppen når vi måler salg av medisindser g den nest største beløpsmessig. Inn under denne gruppen faller fr eksempel smertestillende medisiner, svemedisiner, midler til behandling av psykiske lidelser, ur g angst. Det er et skille mellm nervesykdmmer, sm fr eksempel epilepsi, parkinsns g multippel sklerse, g psykiske lidelser sm fr eksempel schizfreni g manisk depressiv lidelse. Disse sykdmmene behandles med medisiner sm det er praktisk å presentere sammen. Salget av antidepressiva har økt kraftig de senere år, frbruket ble frdblet fra 99 til 99. En frklaring på denne økningen er at en rekke nye midler mt depresjn km på markedet i samme periden blant annet fikk vi de mye mtalte "lykkepillene". Etter en stagnasjn i salget av denne typen piller i 99 g 99, er frbruket igjen stigende. I 999 kunne vi se en økning i salget av antidepressiva (målt i dser) på drøye prsent. Det har vært en gradvis nedgang i frbruket av svemidler g berligende midler i periden 9 til 99, men de siste tre årene kan vi se en økning på prsent per år. Salgstallene til Nrsk medisinaldept tilsier at,9 prsent av beflkningen benyttet svemedisin g berligende midler daglig i 999. I helseundersøkelsen ppgir prsent av den vksne delen av beflkningen at de har benyttet berligende midler i -dagersperiden, mens prsent ppgir å ha brukt disse medisinene på daglig basis. Flest brukere av berligende midler finner vi blant de eldre ( pr- sent). Disse tallene kan ses i sammenheng med at det var prsent sm rapprterte m psykiske lidelser i 99. Ifølge helseundersøkelsen benyttes svemedisiner av rundt prsent. Blant de unge er det prsent sm bruker svemedisin, mens blant eldre er det en av fem sm går på slike medisiner. undersøkelsen viser videre at midler mt depresjn benyttes av ca. prsent, gså her øker frbruket med alderen, blant eldre er det prsent sm har benyttet midler mt depresjn de siste dagene. Det er dbbelt så mange kvinner sm menn sm benytter berligende midler, midler mt depresjn eller svemidler. Frbruket øker med alderen. Hver tredje hjemmebende persn ver år ppgir å ha brukt denne typen medisiner siste dager. Også utdanning gir utslag, det viser seg at persner med lavere utdanning har et markert høyere frbruk av disse legemidlene, men dette jevner seg ut med økende alder. Det er vanskelig å danne seg et bilde av medisinbruken lengre bakver i tid, frdi ulike målemetder gir ulike resultater. Ifølge levekårsundersøkelsen fra 9 hadde prsent av den vksne beflkningen benyttet svemidler g prsent berligende midler i Wet av det siste året. I helseundersøkelsen fra 9 var det prsent sm bekreftet at de nen gang hadde brukt berligende midler eller medisiner fr nervene. Andelen sm hadde brukt berligende midler i -dagersperiden var på prsent, mt prsent i 99. Arild Bjørndal mfl. mener intervjug spørreskjemaundersøkelser vanligvis gir fr lave estimater av psykfarmakafrbruket i Nrge. Han

4 Samfunnsspeilet / Figur. Andel persner sm har brukt berligende midler, midler mt depresjn g svemidler i -dagersperiden, etter alder. 99. Prsent Prsent stillende midler på resept. En mulig frklaring på det høye frbruket blant unge kvinner kan være at smertestillende midler sm Paracet, Ibux g Paracetaml hyppig benyttes mt menstruasjnssmerter. En annen frklaring er at mange unge kvinner er plaget av hdepine eller migrene. Undersøkelser viser at hdepine rammer kvinner dbbelt så hyppig sm menn (NOU 999:). Ifølge NOU en Kvinners helse i Nr ge, har kvinner generelt et ne høyere frbruk av medisiner enn menn i mange av legemiddelgruppene. Nærmere prsent av alle legemidler mt psykiske lidelser g smerter brukes av kvinner. Ifølge Trmsøstudien hadde prsent av alle kvinner benyttet smertestillende midler mt menstruasjnsplager g frbruket var størst blant -9 åringene (NOU 999:). Også blant vksne g eldre i helseundersøkelsen er andelen kvinner sm bruker smertestillende midler (uten resept) nesten det dbbelte av andelen menn. - Berligende midler Midler mt depresjn - år - år E - år Svemidler år g ver Kilde: undersøkelsen 99 Figur. Andel menn g kvinner sm har brukt berligende midler, midler mt depresjn eller svemidler i -dagersperiden, etter alder g kjønn. 99. Prsent - år - år viste at prsent av kvinnene g prsent av mennene benytter denne typen legemidler i løpet av et år (Bjørndal 9). Sm vist, er det vanskelig å knkludere så mye m denne typen medisinbruk, frdi det er sprikende resultater g ulike måter å måle på. Allikevel stemmer tallene fra helseundersøkelsen bra verens med tallene fra Nrsk medisinaldept. - år Kvinner bruker mye smertestillende -9 år år g ver Menn Prsent Kvinner Kilde: undersøkelsen 99 henviser til en egen undersøkelse sm viser at en firedel av beflkningen i Østfld g en femdel av beflkningen i Rgaland fikk resept på psykfarmaka en eller flere ganger i året. En annen undersøkelse utført av Fugelli i Værøy g Røst Yngre mennesker bruker mye smertestillende midler uten resept, prsent av de unge mellm g år bruker slike medisiner, mens prsent av de eldre ver år gjør det samme. Dette mønsteret frandrer seg når vi ser på smertestillende midler gitt av lege, her er det prsent blant de yngste g 9 prsent blant de eldre sm benytter reseptbelagte smertestillende medisiner. Vi finner et markert kjønnsskille blant de unge, hvr prsent av kvinnene g prsent av mennene benytter reseptfrie smertestillende midler g henhldsvis prsent g prsent bruker smerte- Ttalt er det prsent sm lider av ulike sykdmmer i nervesystemet, strt sett jevnt frdelt i de ulike aldersgruppene. Høyest andel i denne sykdmsgruppen finner vi blant persner i alderen til år ( prsent). Muskel- g skjelettlidelser gir mye smerter i muskler g ledd. prsent lever med denne typen lidelser. Mennesker sm har slike sykdmmer er hyppige brukere av smertestillende midler på resept, prsent av mennene g prsent av kvinnene går på slike legemidler. Blant de unge er det en litt høyere andel med videregående g lavere grads høgskle-/universitetsutdanning sm benytter smertestillende midler uten resept. Bruken av smertestillende midler på resept viser en annen trend, her er bruken betydelig høyere blant vksne g eldre

5 Samfunnsspeilet / med lav utdanning enn blant dem med høyere utdanning. Astma g allergimedisiner er dyre Denne medisingruppen havner på en fjerdeplass i frhld til mengde slgte dser, mens den ligger på en tredjeplass målt i krner. Herunder faller legemidler til behandling av sykdmmer i respirasjnsrganene, fr eksempel frkjølelsesmidler g midler til behandling av astma g allergi. Antallet slgte dser i denne gruppen er nær dblet siden 9. En del av denne økningen frklares ved endring i terapianbefalinger ved behandling av astma. undersøkelsen viser at prsent bruker astmamedisin g prsent benytter allergimedisiner. Bruken av denne typen medisiner er frhldsvis jevnt spredd i beflkningen. Astmamedisin benyttes av prsent av de unge, prsent av de vksne, prsent av de middelaldrende g prsent av de eldre ver år. I aldersgruppen - år er det prsent sm tar allergimedisiner, mens andelen synker til prsent blant de aller eldste. Det er en ne høyere andel kvinner enn menn sm bruker medisin mt astma g allergi. Andelen persner sm benytter astmamedisin synker med økende utdanning. Mens bruken av allergimedisiner er mer jevnt frdelt i frhld til utdanningsnivået. Liten bruk av hmpatmidler prsent bruker medisiner mt revmatisme. Bruken øker med alderen, fr de eldste ver år er det prsent sm benytter denne typen medikamenter. Det er en større andel kvinner enn menn sm bruker disse medisinene. Vi kan se en ne høyere bruk blant dem med lav utdanning enn blant dem med høy utdanning. Hmøpatmedisiner er ennå lite utbredt, prsent brukte det i dagersperiden. Nå er bruken av hmøpater i Nrge ennå beskjeden, prsent av beflkningen hadde hatt kntakt med en hmøpat i løpet av det siste året ifølge helseundersøkelsen. Bruken av denne typen medisiner er jevnt frdelt i de ulike aldersgruppene: prsent av de yngste g vksne g prsent av de middelaldrende g eldre. Andre medisiner (ikke nærmere spesifisert i undersøkelsen) ble benyttet av prsent av beflkningen ver år. Det var en litt større andel kvinner enn menn sm brukte andre medisiner g hmøpatmedisiner i 99. Tre av ti benytter medisin daglig En del persner er avhengige av å ta medisiner hver dag g ikke bare av g til. Tre av ti pplyser at de har brukt medisin daglig eller nesten daglig de siste fire ukene. Den daglige medisinbruken i beflkningen øker, sm frventet, med stigende alder. Blant de eldste (ver år) var det prsent sm var avhengig av å ta medisiner hver dag. Hjertemedisin brukes daglig av rundt prsent av beflkningen ver år, mens frbruket øker til en av fire i aldersgruppen år g ver. Bldtrykksmedisin brukes ttalt av prsent, dette øker til prsent fr de middelaldrende g prsent av de eldre ver år. Det er få sm benytter smertestillende midler uten resept på en daglig basis, bare prsent. Andelen persner sm tar smertestillende midler på resept utgjør prsent. Frbruket er størst blant de aller eldste, hvr prsent har brukt slike midler daglig i en peride på fire uker eller mer. De unge bruker lite medisiner på daglig basis, prsent har brukt smertestillende midler, mens prsent har brukt hjertemedisiner. Frbruket er størst av medisiner fr luftveisplager; prsent har brukt astma- g allergimedisiner. prsent har brukt ulike andre medisiner daglig i løpet av fireukersperiden. Naturlig nk er det de eldste sm har det største frbruket av medisiner, frbruket begynner å øke fr de middelaldrende (- år), mens frbruket er størst blant de aller eldste ( år g ver). Her er det prsent sm har brukt berligende midler på en daglig basis g prsent sm har tatt svemedisin daglig. prsent går på andre medisiner sm ikke er nærmere spesifisert her. Det er flere kvinner enn menn sm bruker medisin daglig, prsent kvinner mt prsent menn. Andelen unge menn g kvinner sm tar medisiner daglig, er mtrent like str. Frskjellene øker med alderen. Blant de eldre i alderen -9 år var det prsent menn g prsent kvinner, mens blant de Figur. Andel persner sm har brukt medisiner daglig eller nesten daglig de siste fire uker, etter alder. 99. Prsent Prsent Alder Kilde: undersøkelsen 99 g ver

6 Samfunnsspeilet / Figur Andel persner sm har brukt ulike medisiner i løpet av -dagersperiden g andel persner sm har brukt medisiner daglig eller nesten daglig i en fireukersperide. 99. Prsent Smertestillende uten resept Smertestillende med resept Hjetemedisin Bldtrykksmedisin Medisin mt sure ppstøt, halsbrann g magesår uten resept Vi kan se av figur at andelen persner sm er avhengig av medisiner på daglig basis, øker kraftig med alderen. Medisin mt sure ppstøt, halsbrann g magesår med resept Medisin mt revmatisme eldste ver år var det prsent menn g prsent kvinner sm hadde tatt medisiner daglig i referanseperiden. J eldre vi blir, j flere sykdmmer g lidelser må vi leve med. Det er derfr ikke uventet at det er i denne gruppen vi finner de største frbrukerne av legemidler. Hvrdan kan vi frklare at det er flere kvinner enn menn sm går på ulike medikamenter? Resultatet er kanskje ikke uventet når vi vet at en større andel kvinner enn menn rapprterer m smerter i krppen, g en større andel kvinner enn menn ppgir varige sykdmmer. Det er langt færre sm benytter medisiner daglig enn av g til, spesielt blant de unge g vksne. Sm figur viser, varierer frskjellene gså med medisintypene. Blant brukere av bldtrykksmedisiner er mesteparten av bruken basert ph daglig basis. Tilsvarende er det gså med hjertemedisiner. Smertestillende midler har et annet mønster, de benyttes av mange flere av g til enn hver dag, spesielt de reseptfrie midlene. Vi finner gså frskjeller i bruken av svemidler g berligende midler, mens det er mindre frskjeller i bruken blant dem sm benytter midler mt depresjn. Disse medikamentene brukes på daglig basis av flesteparten. Astmamedisin Allergimedisin Berligende midler Midler mt depresjn Svemidler Andre medisiner Hmepat- medisiner Prsent Brukte medisin i -dagers periden ri Brukte medisin daglig Kilde: undersøkelsen 99 Stre gegrafiske frskjeller i medisinbruk Nrsk Medisinaldepts statistikk viser ss at de fylkesvise frskjellene i medisinfrbruk kan være stre. Nå er det salg av medisiner sm registreres av NMD, tallene må derfr anses sm maksimumstall, det reel- Figur. Fylkesvis salg av berligende midler g svemidler i 999, beregnet sm prsent av beflkningen sm daglig kan bruke denne typen midler Landssnitt Finnmark Sgn g Fjrdane Trms NrdTrøndelag Nrdland Akershus Hrdaland Mre g Rmsdal SurTrøndelag Hedmark Rgaland Vestfld Buskerud Oppland Vest-Agder Osl Aust-Agder Østfld Telemark Prsent Kilde: Nrsk medisinaldept 999 le legemiddelfrbruket vil nk være ne lavere. Salgstallene viser at frbruket av berligende midler g svemidler i Finnmark bare er en tredel av frbruket i Østfld. Årsaksfaktrer sm beflkningsstruktur (spesielt aldersfrdeling), aptekdekning, antall leger per innbygger, sykehusdekning g tilgjengelighet av helsetjenester generelt kan sannsynligvis frklare ne av fylkesfrskjellen. En annen frklaringsfaktr

7 Samfunnsspeilet / kan være at fylkesvariasjnen kan skyldes ulike terapitradisjner g hldninger til bruk av legemidler. Sm nevnt tidligere, viser statistikken at,9 prsent av den nrske beflkningen bruker svemedisiner g berligende midler. Figur viser at det er Østfld g Telemark fylke sm har høyest andel brukere, mens Finnmark har lavest andel. Ifølge tall fra Nrsk Medisinaldept hlder de fylkesvise frskjellene seg relativt knstante fra år til år. I en analyse av NMD-data fra 9 viser Bjørndal at de stre ulikhetene i det fylkesvise frbruket av denne typen legemidler ikke er ne nytt. Også den gangen brukte Østfld dbbelt så mye berligende midler sm resten av landet, mens Finnmark hadde det laveste frbruket. Bjørndal fant ingen frklaring på dette fenmenet, men bemerker at frskjellene i psykfarmakabruken kan ha sammenheng med ulikheter i egenmsrgsevne, ssialt g terapeutisk nettverk i nærmiljøet, sykdmsppfatning eller legesøkningsatferd (Bjørndal mfl.9). Hvis vi ser på den samlede medisinbruken i de ulike landsdelene ifølge helseundersøkelsen, viser det seg at frbruket er ne større i Trøndelag, hvr prsent har brukt legemidler i løpet av -dagersperiden, enn på Vestlandet, hvr bruken er lavere ( prsent). Osl g Akershus havner i et midtsjikt med prsent brukere i periden. Frbruket av svemidler g berligende midler er på landsdelsnivå lavest i Nrd-Nrge g høyest i Agder g Rgaland g Østlandet ellers. Frskjellen er ikke like markert i helseundersøkelsen, selv m vi finner liknende resultater sm NMD. På fylkesnivå er det Telemark sm har høyest andel brukere med spesielt medisiner sm svemidler, berligende, smertestillende g avføringsmidler. Erfaring viser at det er mye lettere å begynne med slike medisiner enn å slutte med dem. Enkelte kan føle at et legebesøk er "mislykket" m de ikke går derfra med en resept. Ifølge Nrsk reseptstatistikk 99 medfører prsent av alle knsultasjner hs allmennlege en reseptfreskrivning (NOU 999:). Tre av ti pplyser at de har brukt medisin daglig de siste fire ukene. prsent i tukersperiden, mens Østfld hadde g Finnmark prsent brukere av svemedisin g berligende midler. Eldre bruker flere medisiner I periden 9-99 økte legemiddelsalget med 9 prsent. Antallet slgte dser har økt med, prsent fra 99 til 99. Nrge har hatt en vlumvekst på prsent i periden 9-99 målt i antall definerte døgndser. Generelt har Nrge et lavt legemiddelfrbruk sammenliknet med andre eurpeiske land. Sm nevnt venfr, er økningen ver tid et resultat av en str tilgang på nye g mderne legemidler. En høyere andel eldre i beflkningen g en generell beflkningstilvekst er gså medvirkende årsaker til økt legemiddelfrbruk (Nrsk medisinaldept 999). av eldre ver år brukte medisiner daglig i 99. Legemidler må i det stre g hele anses sm et gde, men en del eldre har en tendens til å bruke fr mye g fr mange legemidler. Dette gjelder Psykfarmaka kan gjøre hverdagen enklere fr mange av dem sm lever med lettere psykiske lidelser. Samtidig må vi være frsiktige med å sykeliggjøre persnlige prblemer, enkelte prblemer bør heller løses med terapi eller en endring av levekårene enn via medisinering. Midler mt angst g søvnløshet brukes mye hyppigere av de eldre i beflkningen enn de yngre (Bjørndal mfl. 9). Mange eldre lever alene, eventuell ensmhet g islasjn kan bidra til angst g søvnløse netter. Frebyggende tiltak sm bedrer de eldres livssituasjn vil kunne redusere behvet fr denne typen medikamenter, mener Bjørndal. undersøkelsen viser ss at prsent av de eldre (ver år) benytter t eller flere av følgende medisiner: svemedisin, berligende medisin, antidepressiva, reseptpliktige smertestillende midler, milder mt sure ppstøt, halsbrann g magesår. Det er en dbbelt så høy andel kvinner sm menn sm bruker t eller flere av disse legemidlene, henhldsvis g prsent. Frskjellene mellm kvinner g menn øker med alderen, fra prsent i gruppen -9 år g til 9 prsent blant de eldste eldre (ver år). Det er enkelte sm får fr mange medisiner, samtidig sm det er andre sm kunne ha behv fr medisin

8 Samfunnsspeilet / ô. Definert døgndse (DDD).. Dette er tyngre psykiske lidelser i mtsetning til depresjn g angst sm regnes sm lettere psykiske lidelser, men begge deler faller inn under samme sykdmskategri. r Litteratur Bjørndal, Arild mfl. (9): Gagn eller ugagn? Frbruket av psykfarmaka i Nrge. Rapprt nr., Statens institutt fr flkehelse. En høyere andel eldre i beflkningen g en generell beflkningstilvekst er gså medvirkende årsaker til kt legemiddelfrbruk. sm ikke får det. Dette er et vanskelig felt, sm avhenger av samspillet mellm pasient g lege, g hldningene i samfunnet. Oppsummering Det selges flere g dyrere medisiner enn tidligere, g antallet slgte dser har steget. Mderne legemidler må kunne anses sm et gde, samtidig sm et legebesøk ikke må frbindes med utskrivning av resepter. En rekke sykdmmer, sm frkjølelse, influensa g halsbetennelse kureres av seg selv g nødvendiggjør sm regel ikke bruk av antibitika eller andre medikamenter. Det tas mye medisiner blant vksne, nesten seks av ti har benyttet medisiner i løpet av -dagersperiden g frbruket er økende med alderen. Andelen sm benytter medisiner hver dag er lavere, tre av ti. Flere kvinner enn menn bruker legemidler. Det er hjertemedisiner, medisiner til bruk fr frdøyelsen g nervemedisiner sm brukes av flest. Det er visse gegrafiske frskjeller i medisinbruken mellm de ulike fylkene, dette kan ha flere årsaker, blant annet ulik legesøkningsatferd g ulike måter å frhlde seg til sykdm på. Statistisk sentralbyrå (999): undersøkelsen 99, Nrges ffisielle statistikk. Hlmen, Hetlevik g Krüger (99): Legemidler ved symptmfrie risiktilstander dkumentasjnskravene bør skjerpes, i Tidsskrift fr den nrske lægefrening,. Nrsk medisinaldept (999): Legemiddelfrbruket i Nrge 99 til 99, April. Nrsk medisinaldept (): "Nøkkeltall g utviklingstrekk ved legemiddelmsetningen i 999, Februar, Pressemelding. NOU (999:): Kvinners helse i Nrge, Ssial- g helsedepartementet. NOU (99:): Rammevilkår fr msetning av legemidler, Ssial- g helsedepartementet. St.meld. nr. (99-9): Åpenhet g helhet, psykiske lidelser g tjenestetilbudene, Ssial- g helsedepartementet. Steen, Vidar M. (): Skreddersøm av legemidler i et nytt millennium i Tidsskrift fr den nrske lægefrening,. Thrmdsen, Fnneløp, Rytter g Tørisen (99): Medisinretur sm kvalitetsindikatr fr farmakterapi - hva blir til vers? g Brukes etter avtale med legen - årsaker til at pasienten får medisin til vers, begge i Tidsskrift fr den nrske lægefrening,. Elin Skretting Lunde (Elin.Skretting.Lunde@ssb.n) er knsulent i Statistisk sentralbyrå, Seksjn fr helsestatistikk.