UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN"

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Om De arfarty som driv kyst eer bankfiske, fiskar på fjerne farvatn eer eig anna farty skue det vera oss ei gede å få diskutere eit nærare oppegg. Vi vi gje personeg service ti ae interesserte. Ta kontakt med oss over teefon eer i brev, så kan me avtaa tidspunkt for ein nærare konferanse. Got/ i vest sterk i vekst VESTLANDSBANKEN SAMBANDSBANK FOR VESLANDET REKNESKAPSSERVICE FOR FISKARAR TELEFON 9 80 RÅDSTUPLASS BERG:N. MARS 98

2 fi~k(t~ GANG. M A R S A R GA N G A V N N H O LD ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning... 9 Stortingstrykksaker motatt i febr. 9 Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag (ebr Forsøksfiske etter makre utenfor Hegeand (Sid innatræna) /75/ Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass O Bergen Teefon: 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG AbonneJrnent kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgiro konto 98, eer på bankgirokonto 55/8 og 98/8 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr. 5,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 5,oo pr. år. Øvrige utand kr.,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE 8 Fiskerioversikt for uken som endte 9. mars 98. Ustabie og devis dårige værforhod markerte også uken ti 9. mars. sær var forhodene dårig fra Hegeand og sørover samt i Vesteråen. Det tas imidertid meget torsk, og en må karakterisere dette fiske som godt både i Troms og Lofoten. Finnmark har hovedtyngden av de iandbrakte fangster i de siste uker vært tatt med trå. Noe utbytte av vintersid be det ikke i uken. Finnmark be det fisket adskiig odde. Utbyttet av dette fiske igger itt tibake for fjoråretsmest fordi været har vært temmeig uroig. Fisk m.v. utenom sid, øyepå og odde. Finnmark: Ukefangsten be på 50 tonn fisk og,8 tonn reker mot 08 tonn og 8, 7 tonn uken før. Det detok 8 farkoster, hvorav tråere, 0 motorfartøyer og O åpne båter med i at 89 mann mot båter og 887 mann uken før. Tråere andet 8 tonn, det be tatt 7 med garn og not, tonn med iner og 5 tonn med snøre. I ukefangsten inngikk 007 tonn torsk, hvorav en siden nyttår har hatt 8 07 tonn mot 9 tonn i fjor. Det er bitt hengt 50, satet 55, iset mm. 8 og fietert 5 tonn. Dessuten be det andet 7,9 tonn hyse, 9, tonn sei, 0, tonn brosme, 0,9 tonn kveite, 9, tonn steinbit,,8 tonn uer. Leverutbyttet oppgis å ha vært 5 h og rognutbyttet h. Troms: Skreifisket i Troms ga ukeutbytte på 9 tonn, hvorav for Tromsø 78 tonn (ine og tråfiske), Tromsøysund tonn, ØyfjordHiesøy 70 tonn, og Berg og Torsken 7 tonn. For ØyfjordHiesøy, hvor fisket var betydeig, synes det å være en mindre fiskesort en får enn før. Den veiet ti,9 kg søyet og kappet. Totat har Troms nå 8 70 tonn skrei mot 9 tonn i fjor. Det er hengt 90, satet 5 7, iset mm.. 8 og fietert tonn. Utenom skrei hadde Troms 0,9 tonn i ukefangst forøvrig. Iføge Fiskeriinspektørens oppgave fordete dette seg såedes: Annen torsk 0, tonn, sei, tonn, brosme 5,8 tonn, hyse,8 tonn, kveite 0,5 tonn, båkveite, tonn, uer,8 tonn, ange 0,5 tonn og reker,8 tonn. Vesteråen: Her var fisket sterkt hindret av været og bare Andøya rapporterer om ukefangst, nemig 89 tonn, hvorav mesteparten be andet fra to tråere, forøvrig en de fisk fra Andfjorden. I Borge på Yttersiden er det i øpet av to uker tatt 7 tonn skrei. Samet utbytte av skrei for VesteråenYttersiden utgjorde tonn mot 59 tonn F. G. nr.,. mars 98

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar 9. mars 98. Fiskesort Meng Ising og frysing Rund! Fiet Anvendt ti ting ging Sa Hende Her tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk.. Annen torsk. 59 Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre... Uer Steinbit... Reke Annen fisk.. i me tikk Opp rna ing tonn I at «pr. / «pr. / Lever h. Tran 9 h, rogn 0 hvorav satet h og fersk 0 h. Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar 9. mars 98. Fiskesort Meng Ising og Sa Hende frysing Rund Fiet Anvendt ti ting ging tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei..., Lange... 0 Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre... Uer Steinbit... Annen... Reke... 5 Her tonn I at me tikk Dyrefor tonn «pr. / «pr. / Tran 5 hl ever 0 h, rogn 7 h, hvorav satet 5 h, fersk 90 h. i fjor. Det er hengt, satet 5 00, iset m.m. 5 og fietert 59 tonn. Lofoten: Her er det tegn ti begynnende gyting, men eers ingen vesenting endring i forekomstenes fordeing. De står fra Kanstadfjorden vestover ti Henningsvær med størst konsentrasjon fra Skrova mot Kabevågbakken og Hopsteigen. Vestenfor Henningsvær er forekomstene tynne og spredte. Trass i tides ustabit vær be det tatt 5 5 tonn skrei i Lofoten i uken sammeniknet med 0 tonn samme uke i fjor. Totafangsten har nådd opp i 0 0 tonn sammeniknet med I 978 og 055 tonn i fjor og i 9 samtidig. Av fisken er 9 5 tonn hengt (nesten 000 tonn i uken), 8 90 tonn satet, 0 tonn iset etc. 858 tonn fietert. Damptranpartiet er på I 59 h, det er satet 7 5 h rogn (derav sukkers. 7) og iset m.m. 5 0 h. I fisket detok det 087 båter med 5 mann, mens detakesen i fjor samtidig var på 595 båter med 8 mann. Det oppgis føgende fiskevekter: Garnfisk kg, inefisk, kg, juksafisk,5 kg og snurrevadfisk,8 kg. Sør for Lofoten var ukens fiske overveiende ite og værhindret. Hegeand hadde partiøkning på, Vikna 0, SørTrøndeag og VIøre tonn. F. G. nr.,. mars 98 Det totae utbytte av skrei og Finnmarkstorsk utgjør 5 90 tonn sammeniknet med 98 tonn i fjor og 7 09 tonn i 9. Ingen av årene tibake ti 958 har så stort fiskeutbytte på denne tid, som inneværende år. 90 med 7 tonn kmnmer nærmest. Av årets utbytte er 57 tonn bitt hengt, 08 tonn satet, 855 tonn iset m.m. og tonn fietert. Damptranpartiet er på 9 97 h, det er satet, sukkersatet 7 5 og anderedes anvendt O h rogn mot i fjor henhodsvis: O 8 I SørHegeand Sør Trøndeag: I uken som endte. mars be det i dette distrikt andet 0 tonn fisk, hvorav 0 tonn torsk og skrei, 5 tonn sei, tonn yr, 9 tonn ange, 7 tonn brosme, 5 tonn hyse, tonn kveite, tonn rødspette, tonn uer, tonn hå og tonn annen fisk. Det formodes at fisket siste uke var mindre. Levendefisk : Levendefiskaget oppyser å ha begrenset sitt mottak av evendetorsk, som føge av for stor produksjon. Laget tar nå ikke mot fisk ti agring. I tiegg ti rusefisk er det på denne tid av året også betydeig tigang på evende snørefanget fisk i agets eget distrikt og dessuten god torsketigang i andre 87

4 Fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand i tiden. januar. februar 98. Anvendt ti I Meng Her Oppde Fryst Sat Heng me maing ing tikk ing tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Uken ti / 9_8 95 ~~59_ 85 = ~~ I at pr. 7/ 98 I at pr. / 98 I at pr. 5/ ' Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. 0...!...+~ Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. 7/ 5 tonn tørrfisk tonn satfisk. Pr. / 7 tonn tørrfisk tonn satfisk. distrikter. Det be i uken ført ti Trondheim 0 tonn evende torsk, og ført ti Oso pr. brønnbåt, med fremkomst. mars, 7 tonn. Hordaand/Bergen mottok fra dette distrikt 8 tonn evende torsk, fra Sogn og Fjordane 8 tonn og innen Hordaand be det tatt tonn evende torsk og 0,5 tonn evende småsei. Rogaand hadde 5 tonn evende fisk. Fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag i tiden. januar.... mars 98. Anvendt ti Fiskesort og fry Sasing Hen Her Fiskeme ting Skrei.... Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse... Kveite... 9 Kødspette..... O Marefyndre... Uer Steinbit Skate og rokke. Håbrann.... Pigghå.... Makrest0je.., Annen fisk... Mengde Ising me og ging tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn ; I at... 9 I «/ «5/ I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 9 h. Rogn 8 h. 7 9 Møre og Romsda: Nordmøre hadde i uken som endte. mars tigang på tonn ferskfisk. Dessuten everte en Grønands båt 5 tonn sattorsk i distriktet. I ferskfisken inngikk 5 tonn torsk, 0 tonn sei, 5 tonn yr, I tonn ange, 7 tonn brosme, tonn hyse, tonn kveite, tonn rødspette, tonn uer, tonn hå og tonn diverse fisk. I siste uke var det dårig vær og ikke noe fiske for småtråere og seinotbruk. Derimot everte to seigarnbåter 8 og tonn storsei fra Hatenbanken og en bankinebåt kom inn med 70 tonn, mest brosme, fra Haten og Trænabankene. Sunnmøre og Romsda meder om dårig vær. Ukeutbyttet (dcsk. skrei) be på 5,8 tonn, hvorav 87 tonn sei, 5,5 tonn ange, tonn brosme,, tonn hyse, 9 tonn hå og 0 tonn diverse fise. Sogn og Fjordane: Det be evert en de fangster i begynnesen av uken, senere var det for det meste andigge. Ukefangsten be 8,9 tonn, hvorav, tonn torsk,, tonn hyse,, tonn sei,, tonn yr, 5, tonn ange, 5, tonn brosme, 0,5 tonn kveite,, tonn skate, 9,5 tonn hå og 8, tonn diverse fisk. 88 Hordaand: Ukefangsten etter en uke med dårig vær be på tonn, hvori innbefattes ovennevnte evende fisk samt av søyd fisk,5 tonn torsk,,5 tonn hyse, tonn sei og yr, tonn ange og brosme, tonn hå og tonn diverse fisk og dessuten,5 tonn reker. Rogaand: Også her var det dårig vær. Av fisk be det andet 75 tonn i død og 5 tonn i evende tistand. Skagerakkysten: Forhodene var dårige og ukeutbyttet nådde derfor bare 8 tonn fisk. fisk. Osofjorden: Fjordfisk meder om tigang på 7 tonn Skadyr : Av reker hadde Fjordfisk 5 tonn kokte og 0, tonn rå, Skagerakfisk 8 og tonn, Rogaand Fiskesasag 0 og tonn. Ennvidere meder Hordaand om,5 tonn reker, Troms om,8 tonn og Finnmark om,8 tonn. Av sjøkreps hadde Fjordfisk 0, tonn kokte og tonn rå. F. G. nr.,. mars 98

5 fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januar. mars 98. Fiskesort Skrei... Annen torsk... Sei... Lyr... Lange... Båange... Brosme... Hyse... Kveite... Rødspette... Marefyndre... Å... Uer... Steinbit... Skate og rokke. Håbrann... Pigghå... Makrestørje... Annen fisk... Hummer... Krabbe... I at... Herav: Nordmøre... Sunnmøre og Romsda.... I at / 97 «5/ 9 Anvendt ti H.en Her Mengde Sa Ising og frytinsing gmg tikk me tonn tonn tonn tonn tonn Fiskeme og dyrefor tonn Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti sød hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7%. Lever h. Rogn 75 h. Herav 55 h satet 570 fersk. Tran 0 h. Herav 57 tonn satfisk J: tonn råfisk. 5 Herav 8 tonn satfiskc, : 0 tonn råfisk. Sid, øyepå og odde. Feitsid og småsidjisket: Ingen distrikter meder om fangster av feit eer småsid. Vintersid: Det var permanent kuing gjennom hee uken, dessuten tung sjø, og det er ikke medt om ytterigere fangster av vintersid. FJordsid: Fjordfisk meder å ha hatt 5,7 tonn og Skagerakfisk om tonn fjordsid, som be sogt ti ferskbruk innenands. F. G. nr.,. mars 98 fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar. mars 98. Fiskesort I at Av dette ti Ising og. heng~ her opp. satm... frysmg g mg metikk,mahng tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei... o Lyr o o Lange... Brosme o o o Hyse o. o. 5 5 Uer... Kveite Rødspette.. Skate... 0 O Pigghå Makrestørje Å o o Havå.... Hummer... Krabbe... Annen fisk I at «pr. / «pr. 5/ Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Lever h. Øyepå: Distriktet BuhomsråsaStadt meder om fangst av 9 h øyepå og distriktene sør for Stadt om 85 h. Loddefisket: Forekomstene av odde synes å være gode og være bredt fordete angs Finnmarkskysten og på Fugøyfetet. Værforhodene bremset noe på driften i siste uke, da det ti fabrikkene be evert O 9 h. De samete everanser har nådd h mot h i fjor, da det forøvrig be besuttet å innstie fisket meom 9. og. mars. Summary. The reports te of adverse weather conditions aso in the week ending March 9th. The districts from Trøndeag and southwards were hardest hic aso this time. The andings of Finnmark cod and spawning cod are substantia. The Lofoten jishery is especiay productive with andings so Jar of 0 0 tonn compared with 978 tons and 055 tons in 97 and 9 correspondingy. The tota andings of spawning cod and Finnmark cod 89

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken /9/ og pr. 9/ 98. I uken I at, ising Frysing Feitsidfiskernes Sagsag, H H H H Harstadkontoret (Grense Jakobsev Buhomsråsa) Feitsid Småsid Lodde Øyepå... = Brukt ti Eksport Innen. Konsum Agn 'fobis... I at Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheimskontoret. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid... Feitsid... = 0 Småsid... 9 Øyepå... ~ ~ To bis... I at... / Noregs Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid ~ Feitsid... 9 Småsid... Øyepå... 8~ To bis ~ ~ H H H 75 9 = ~~, S It' Herme~ Dyre og Me og a mg tikk fiskefr oje 50 H H 8 79 = 59 ~ H ! I at o 7 9 I at: Nordsjøsid.... Feitsid.... Småsid.... Vintersid.... Isandssid.... Fjordsid.... Sid i at..,»» pr. /7 Lodde... Øyepå.... Tob~....! >~tp;.. i iis'_:_ i.. 5 _ o/ ~ ~ = 80 = , = = 57o 799 ~~~~~~ = = Brising, skjepper ~i Makre, tonn » pr. /7 05» pr. / , ~ = = = = = ooo I o~ 5 =: Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Ti ansjos. Pr. /. Herav 7800 h røket. amount to 5 90 tons of which I 57 tons are sod for doing, 08 tons for sating, 855 tons for fresh pwposes and 9 57 tons forfieting. Last year's correspondingfigures were these: I The andings of other fish than cod were modest in North Norway as we as in districts further south. The herring andings were as good as ni. The winter herring season appears to be a compete faiure. Continuing 90 adverse weather and heavy seas hampered aso this week the boats from expoiting the schoos, which seem to be there. The cape ing fishery deveops favourab!y on the Finnmark coast. This week 000 hectoitres were anded for fishmea and oi production and the toa andings have reached hectoitres about hectoitres ess than ast year. F. G. nr.,. mars 98

7 Vintersidfisket pr. 0/ 98. I at Anvendese / 5/ / pr. / b h h h Iset for eksport 50 Frosset for eksp Satet Røket Hermetikk Fabrikksid... 5 Agn innen!... 0 I at Fangstredskap: Snurpenot... Garn ~ Landnot.. '... Trå... 7/ 8/ 90/ I at Storsid pr. 0/ 8 Mot i Mot i 97 9 / / h h h h h h ' , Reger for rengjøring av fartøyer. Reger for rengjøring av fartøyer som har hatt konservert råstoff om bord og som ska gå over ti å drive fangst, opptak og oppbevaring og føring av fisk og sid, herunder brising, som ska nyttes ti menneskeføde i fersk eer videreforedet stand, fastsatt av Fiskeridirektøren. januar 98 i medhod av Fiskeridepartementets bestemmeser av 7. mai 9. Den væsken som vanigvis nyttes om bord i fangstog føringsfartøyer ti konservering av råstoff ti sidoje og sidemeindustrien, innehoder natriumnitrit og/ eer formain. Både natriumnitrit og formain er meget giftig, og det må utvises den største forsiktighet, sik at fiskevarer som ska anvendes ti menneskeføde ikke bir forurenset med konserveringsvæske. Fartøy som har hatt konserverte fiskeråstoff om bord, eer hatt om bord giftige konserveringsmider, må derfor omhyggeig rengjøres før det tas om bord fiskeråstoff som ska nyttes ti konsum eer andre formå hvor bruk av sike konserveringsmider er forbudt. Konserveringsmidene er oppøseige i vann, men da de også kan være heftet ti inntørkete fiskerester og fettbeegg som vanskeig kan fjernes bare ved spying, vi også grundig skrubbing ofte være nødvendig. Rengjøring av fartøyene ska skje etter føgende retningsinjer:. Straks det konserverte råstoff er utosset, spyes dekk, rom og redskaper m. v. med rikeige meng F. G. nr.,. mars 98 der vann. Løse deer, som rister etc. tas opp sik at man kommer godt ti ae steder. Gjenværende fett og fiskerester fjernes ved skrubbing om nødvendig med såpevann, og/ eer ved stiming, med etterføgende renspying. Også dørk hvor konserveringsvæske kan vært brakt utover ved tråkk e.. må rengjøres.. Etter avsutning av industrifisket og før utrustning ti annet fiske finner sted, pikter fartøyene i god tid å gi meding ti kontroen i distriktet eer på stedet om foretatt rengjøring. Kontroen foretar inspeksjon av fartøyene og påser at tifredsstiende rengjøring er foretatt i samsvar med disse reger. Fiskeridirektøren kan, i spesiee tifeer godkjenne andre en kontroverkets kontroører ti å foreta sik rengjøringskontro. Hvis det oppstår tvi om hvorvidt et fartøy er tistrekkeig rengjort, ska kontroøren foreta skrapeprøver for anayse ved Fiskeridirektoratets KjemiskTekniske Forskningsinstitutt, eer ved et annet aboratorium godkjent av Fiskeridirektøren.. Fiskeridirektoratets Kontroverk kan utstede erkæring ti rekvirenten om foretatt rengjøringskontro. Mottatt i februar. Innst. S. nr. 80. (978). Tiråding fra sjøfarts og fiskerikomiteen om Statens fiskeredskapsimports virksomhet i 9. St.med. nr. ). 9

8 Rapport nr. om skreifisket pr. 9. mars 98. Anvendese Lever Rogn Uke Anta Tota Damp ti Distrikt fangst Kg fisk pr. Tran fiske Anta fangst Heng Sa Fi ete tran Sa h ever prosent fark os ing ting ring ter mann annen tran ting m.m. tonn tonn tonn tonn tonn tonn h h h h Finnmark, vinter! Troms Lofoten opps.d Lofoten for øvrig. } V ester åen Hegeand, Saten O 8 9 NordTrøndeag SørTrøndeag... 7 _j 7 9 Møre og Romsda År 8 Sammenikning med tidigere år Tonn søyd torsk Anvendese torsk Finnmark Lofoten Hege Nord Sør Vin[ Vår Møre Lofotens for øvrig og Henging Sating Fiet Troms and T.,n Trøn Tis. ering deag deag Romsfiske fiske j åen 98 ti '/ Saten ter. opps. d. og Vester da tonn tonn tonn tonn Ja " /a 5 0 5! /aj /a /a /a /a ' 5 5, /a 97 Det oppgis at everen er sogt fersk eer ti hermetikk. Herav sukkersatet 75 h, hvorav i Lofoten 7 h og i Vesteråen 5 h. s Herav ti hermetikk 599 h, hvorav Lofoten 959 h, Vesteråen 9 h], Vikna 8 h og Møre 8 h. " Herav ti hermetikk 8 tonn. St.jn p. nr.. (978). Ekstraordinære tiskott ti fiskerinæringen for 98. Innst. S. nr. 07. (978). Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om ekstraordinære tiskott ti fiskerinæringen for 98. St.prp. nr. ). Forhandinger i Stortinget nr. 8. Tiråding fra sjøfarts og fiskerikomiteen om Statens fiske~ redskapsimports virksomhet i 9 (innst. S. nr. 80, jfr. St. med. nr. ). Forhandinger i Stortinget m. 00. Sqk nr.. Sp. nr., fra A. Hom, ang. opprettese av fere nye fiskeriattachestiinger. Forhandinger i Stortinget nr. 08. Sak nr.. SjJ. m., fra refjr. K. ]. Brommeand, om når de forskjeige interpeasjoner og spørsmå vi bi besvart sik at Stortinget kan få anedning ti å drøfte de akutte probemer innen fiskerinæringen. SfJ., fra V. Gabriesen, om Regjeringen på grunn av den krise som er oppstått i våre 9 fiskerier med b. a. kjøpestopp for fiske og stans i rekefisket, vi treffe titak med sikte på å øse denne akutte situasjon snarest. SjJ., fra H. Bjeaanes, om Fiskeridepartementet snarest vi kontakte Norges Fiskarag med forsag ti øsning av den vanskeige situasjon i fiskerinæringen, spesiet med tanke på tørrfisdagrene som bokkeres for videre f~kekjøp. SfJ., fra N. Jacobsen, ang. avsag på rekefiskernes søknad om tiskott på øre pr. kg ti fisker, og om Regjeringen forbereder andre hjepetitak med sikte på at rekefisket straks kan komme i gang igjen og at den akutte krise kan øses. Forhandinger i Stortinget nr.. Ad ubesvarte spørsmå og interpeasjoner vedrørende Fiskeridepartementet. Forhand:inger i Stortinget nr.. Sak nr.. Grunngitt spørsmå fra repr. V. Gabriesen ti fiskeriministeren om Regjeringen snarest vi svare positivt på Norges Fiskarags henvendese om justering av støtteavtaen. F.{G. nr.,. mars 98

9 Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. 5. februar 98. Distrikter (prissoner) Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finn Råfisk pr. 5/ 98 Råfisk Frys Heng Sat Opp~ I at pr. Sjøtivirket fisk pr. 5/98 Små kva / Tørr Sat kjøtt ing mg ing maing 97 fisk fisk Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn mark fyke (prissone )... ' Hammerfest og Ata sorenskr. av Finnmark fyke, Lyngen, Maangen og Senja sorenskr. av Troms fyke og den de av Trondenes som igger i Senja (prissoner ) Resten av Troms fyke og Nordand unntatt Brønnøy sorenskr. (prissoner 5) Brønnøy sorenskr. av Nordand fyke, Trøndeag (prissoner 78) Nordmøre (prissone 9) ~ I at pr. 5/ J X 5 +~~~~~~~~7~ I at pr. / J 78 85J 7 7j X j Oppgitt av Norges Råfiskag. Omfatter ikke biprodukter. Taene er foreøpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt innti aget innen en uke etter det tidspunkt som gjeder for oppgavene. Herav 5 tonn dyrefor. Forhandinger i Stortinget nr.,, 5. Sah nr.. Interpeasjon fra repr. Brommeand om titak for å unngå hyppige innføringer av fiskestopp. Forhandinger i Stortinget nr. 5. SjJørsnå nr., fra A. Hagen, ang. hvor angt arbeidet er kommet med øsning av feriespørsmåene for fiskere, bønder og andre som faer utenfor ferieoven. SjJørsmå 0 og, fra Kr. Asdah, ang. 0 i FiNoTroseskapets over. SjJørsmå m., fra A. Hom, om det vi bi gitt eksportisens ti fere seskaper som Nordic Gro up. Forhandinger i Stortinget nr. 5. Sah nr. 5. Spm. fra repr. Brommeand om tørrfisk ti Uand og nye produksjonsmuigheter og nye markeder for tørrfisk m. v. St.med. m. 8. (978). Om råfiskovens gjennomføring 97. SjJørsnå, fra A. Hom, ang. eksportisens ti Nor die Gro up. De isandske fiskerier i 97. «Morgunbadid», Reykjavik, brakte. februar føgende artikke av fiskeridirektør Mar Eisson om Isands fiskerier i 97: Uttømmende oppgaver over fangster, anvendese og eksport foreigger foreøpig ikke, men hovedtrekkene er kjente. Året be i ae henseender vanskeig for fiskerinæringen. Vansker som aerede medte seg i 9 og tidigere, sik som avtakende tigang på torsk ti tivirking samtidig med at tivirkingsaneggenes F. G. nr.,. mars 98 produktivitet økte, be mer fremtredende. De største probemer vodte prisfaene på utemarkedene, som begynte aerede i 9. Dårige værforhod var typiske for 97, og hemmet driften. Stengingen av tørrfiskmarkedet i Nigeria samt den ange avstand ti sidefetene sommeren 97 må også nevnes. De generee føger av at dette be en forverret stiing for fiskeriene og fiskeindustrien som hehet. En gedeig umtakese dannet stortråerfåtens økte fangstutbytte trass i at antaet av skip var mindre. Også andre grupper av fiskebåter hadde veykte driftsresutater, såedes småtråere og trå og snørebåter. Devaueringen, som be satt i verk. november, ska støtte eksportindustrien, som ed under ugunstig prisutviking utenands, samt en ufordeaktig pris og kostnadsutviking hjemme. Da devaueringen ikke be basert på de dypeste avpunkter, søker en nå etter mider ved hvike næringen kan fotnes over skj æ rene innti markeds og fangstutsiktene bedrer seg. Vintersesongen ga tonn i torskefangster sammeniknet med tonn i 9. Differansen er på /o. Dessuten ga sesongen tonn odde og 000 tonn sid. Tråerfangstene i denne periode utgjorde i at tonn. Detakesen i fiskeoperasjonene var ike i 97 og 9, med ca. 0 fiskebåter. Det skjedde imidertid store forandringer med hensyn ti bruksmåte. Notfiske be drevet av 85 skip sammeniknet med i 9. Småtråerne økte i anta sam 9

10 tidig med at båter som benyttet garn gide tibake, men denne tendens har gjort seg gjedende aerede noen år. I 97 dominerte den ine (snøre) fangete fisk i totafangsten, dernest fugte tråfanget fisk Sommer og høstfishet, unntatt sidefishet viste ihnende tendens som i de nærmest foregående år. Moderne fangstteknikk i sidefisket og sidens vandringsmønster de siste somrene har fått som føge at de feste fiskebåter på mindre enn 50 bruttotonn ikke enger er i stand ti å deta i sidefisket på fjernere feter. De større fiskebåter på sin side møter vansker. Dette har ti des drevet disse skip over i annen drift, som f. eks. tråing etter torsk, tråing etter kreps samt sideoperasjoner utfor sør og sørvestkysten. Siste sommer be tråbåtfangstene oftest gode, men værforhodene var hindrende for fisket om høsten. Sjøkrepsfangstene, som be mindre enn vanig, nådde ca. 700 tom. Dette representerer tibakegang på 800 tonn, men detakesen var ike stor. Trådrift be av stor betydning for båter under 5 bruttotonn i perioden junioktober. Fangstene varierte, men var vanigvis ganske gode. Disse fiskerioperasjoner sammen med ordinær tråcrift har fått øket betydning ved at de skaffer større forsyninger av fisk ti tivirkeraneggene i tiden utenfor vinterfisket. Fiske med håndsnøre be drevet av usedvanig mange. Snørefangstene er ypperige for fryseaneggene på grunn av den høye kvaitet. Totafangsten for snørebåter be på over tonn. Mesteparten av denne fangst be andet i sommermånedene, da om ag 500 åpne og små fiskebåter detok i denne drift rundt hee andet og i tiegg ti dem også fere større fiskebåter. Interessen for snørefisket øker, ikedan interessen for inefiske. Dette er sannsynigvis en føge av spesiee foranstatninger fra Atingets og regjeringens side, som har tatt sikte på å stimuere disse operasjoner, som atid gir råfisk av beste kvaitet for fryseaneggene. I at stortråere var i drift sammeniknet med 8 i 9. Disse fisket for eet meste omkring Isand, og i mindre grad dessuten ved Grønand og Newfoundand. Deres samete fangst be meget bedre enn i foregående år, særskit i første havår. Sidefiskeriene fat driftsmessig angt vanskeigere enn i de nærmest foregående år. Fiskere og redere var optimistiske i begynnesen av sesongen, men be bittert skuffet. V ær og temperaturforhodene hodt sidestimene angt borte fra Isand, 9 enger enn noensime før og fartøyene måtte gå oppti 800 n. m. nordøstover fra Isand for å finne siden. Det skue ikke være nødvendig å utdype nærmere hvike vansker denne store avstand vodte. Totafangsten i sommersesongen, juniseptember, be 000 tonn sammeniknet med tonn i samme tidsrom av 9. På grunn av uhedige værforhod, endret vandringsmønster grunnet temperaturforhodene i havet og andre årsaker, sviktet også håpet ti fisket utfor Østandet, som har vært så bra de senere år. Fangsten i oktoberdesemberperioden be bare tonn sammeniknet med tonn i 9. En tid var sidefangstene gode utfor sør og sørvestkysten. Værforhodene ødea høstfisket. Totafangsten her fra. juni ti årets sutt be tonn sammeniknet med 000 tonn i 9. Det betydningsfue er at bestanden av isandssid, som fiskes utfor sør og vestkysten, for tiden er på et avpunkt som ikke tåer utvidet beskatning. For tiden overveier regjeringen forsag som er fremsatt av Havforskningsinstituttet, om begrensing av totafangsten i disse områder. Antaet av sidefiskeskip var på sommerparten 0 på det høyeste, men bare detok da distansene ti fetet var størst. Totaen for samtige områder hvor eet be drevet sidefiske, var 0. Års/angsten var sevsagt betydeig mindre enn i 9. Detaj erte oppgaver foreigger ikke ennå, men midertidige ta viser totafangst av ae sorter på t0m sammeniknet med tonn i 9 og tonn i 95. Fjoråret var imidertid det fjerde største i vår historie som fiskerinasjon. Fangsten fordeer seg såedes: Sid (9: ) tonn, odde (5 000) tonn, torsk, fanget av fiskebåter 000 (79 000) tonn, torsk, fanget av tråere ( 000) tonn, skadyr 000 (5 000) tonn. Av disse ta vi det fremgå at nedgangen hovedsakeig skriver seg fra avtakende sideutbytte. Det gide ned med tonn sammeniknet med 9. Det kan ikke sies at totafangsten be iten. Totafangsten i 97 var faktisk tonn større enn gj ennomsni Usutbyttet i ti året før 97. Fangsttaene må ikke bi vurdert særskit uten at kostnaden med å bringe fangsten i and og prisene som be betat for den tas i betraktning. Prisene beror på faktorer som vi ikke har innfytese på. Sist, men ikke minst, må de forventninger som andets borgere stier ti fiskeriene og hva disse ska understøtte, tas i betraktning. I de senere år har offentighetens forventninger vær basert på maksimafangst og maksimapriser på de utenandske markeder. Enhver betraktning basert på gjennomsni ttsår har vært ignorert. Nasjon ens forventninger er stort sett bitt innfridd, og venteig må en kunne vente gunstige reaksjoner fra nasjonen, når næringen på ny står overfor vansker. Den forannevnte totafangst be andet av ca. 000 fiskere. Mange finner interesse i ta som viser fangst pr. fisker. Beregningen faer vanskeig her som i andre and, da antaet av fiskere vekser fra sesong ti sesong. V ed deing på totataet av fiskere bir årsfangsten i 97 på 50 tonn pr. fisker mot 00 tonn i 9. Uomtvisteig er de isandske fiskere de mest effektive i Europa med hensyn ti utbytte pr. mann. På den annen side, og det har større betydning, igger vi angt tibake for andre europeiske nasjoner med hensyn ti markedsverdien av fangsten. Hvis fangsten baseres på anta av skip og deres tonnasje står vi på edende pass bant fiskerinasjon ene. Føgende tabe gir interessante data vedrørende Isands fiskefåte og dens utnyttese i 97. An Brutto A. Skip som detok i 97: ta tonn Tråere og hvabåter Andre fiskes ei p på over 00 br.tonn Fiskeskip på under 00 br. tonn B. Skip som ikke var i drift i 97: Fiskeskip på over 00 br tonn Fiskeskip på under 00 br. tonn Anta sjødyktige skip (A B) Utenom de i tabeen nevnte skip detok om ag 500 åpne fiskebåter i fiskeriene i forøpne år. Prisutvihingen var midt sagt ufordeaktig. Da dette har vært gjenstand for stadig diskusjon i presse, radio og teevisjon er det ite å tiføye. Nedgangen i prisene på frossenfisk på USmarkedet i 9 fortsatte gjennom første havpart av 97. Senere hen har prisene bedret seg itt. Det er iten grunn ti optimisme F. G. nr.,. mars 98

11 vedrørende prisene på frossenfisk på USmarkedet, og andre markeder har vært skuffende, særig Sovjetunionen. Med hensyn ti priser og eksport av stokkfisk skjer intet så enge som borgerkrigen består i Nigeria. Den viktige eksport ti Itaia danner en unntakese. Det formodes at usogte agre av tørrfisk ved utgangen av 97 utgjorde 700 tonn. De vansker dette voder trenger ingen nærmere kommentarer. Prisendringene på fiskeme og oje be enda større enn på frosne fiskeprodukter. Forskjeen meom høyeste og aveste prisnivå på me var 0/o og på oje 50 0/o i form av nedgang. Skjønt middeutsaget var noe mindre vodte prisfaet uhyre vansker for me og ojeindustrien. Meog ojeaneggene be drevet med tap i sidefiskesesongen. Prisene på satfisk hodt seg gode gjennom året, særig på stor fisk. Det samme kan sies om satet sid. At dette berører sevsagt råfiskprisen på det okae marked. Som vanig be prisen for torskesesongen bekjentgjort ved begynnesen av året. Trass i nedgangen i prisene på frossenfisk be råfiskprisen nærmest uendret i forhod ti 9. Et særskit prisutj evningsfond og andre offentige titak setter fryseriene i stand ti betae disse priser. Prisen på sid ti me og oje fuktuerer nødvendigvis med markedsprisen på det ferdige produkt, men ikke i samme grad. Prisen i 97 var avgjort avere enn i 9. Prisreduksjoner sammen med mindre fangster bevirket at verdien av fangstene ved anding be en havpart mindre enn i 9. Ansagsvis be verdien av sidefangsten i 97 om ag 00 mi. is. kroner. Totaverdien av fiskefangstene i 97 be om ag 000 mi. is. kroner sammeniknet med 800 mi. is. kroner i 9. Bruken av fangsten i 97 og 9 fremgår av oppstiingen nedenfor: A. Torskefangst. Frosset.. Satet.... Tørket.... Hermetisert Me og ojeproduksjon Hjemmebruk.. Eksportert iset Røykt.... B. Sid og odde. Frosset.... Satet.... Hermetisert H Me og oje F. G. nr.,. mars 98 Hjemmebruk Sogt fersk utenands 79 5 C. Kreps og reker. Frosset Hermetisert.. Hjemmebruk.. D. Annen fangst. Frosset Iset og eksportert 05 Som taene viser har anvendesen av torsken endret seg. Hovedendringen består i at mindre er bitt satet og mer tørket ti stokkfisk. Frysingen økte noe trass i mindre totafangst. Sideanvendesen viser en annen tendens. På grunn av de store avstander ti fiskefetet begynte satingen senere enn i år da siden sto nærmere Isand. Dette vodte forskjeige probemer først og fremst grunnet mange på arbeidskraft og vansker ved å sate sid i kadt vær. Det var ikke muig å sate nok sid ti å dekke inngåtte kontrakter. En de sating fant sted i de sørige deer av andet sent på høsten. I at 5 80 tonn sid be satet i 97 sammeniknet med 0 tonn i 9. Det er av meget stor fremtidig betydning å finne frem ti bedre utnyttese av sidefangsten, hovedsakeig da ved å sate så meget som markedsutsiktene antyder. I 9 be verdien av sidesatingen 00 mi. is. kroner eer om ag 0 0/o av verdien av samtige fiskeprodukter. Dette viser hvor viktig det er å skifte over fra me og ojefabrikasjon av sid ti sating og annet. Konkusjon: Sev om 97 be et vanskeig år bør det ikke ta motet fra oss. Vi må finne en øsning på øpende probemer ettersom nasjonens vegående er fustendig avhengig av fiskerinæringen. Det gis ingen generaøsning på samtige probemer. Evousjonen i fiskerinæringen samt konkurransen er for hurtig og hard ti dette. Den isandske fiskerinæring er bedre utstyrt på enhver måte enn noensinne før, sev om dette på ingen måte gir grunn ti å sakke på utvikingen. Den teknoogiske utviking i næringen gjør det ettere å møte sike akutte vansker som 97 brakte oss. Hvis vi ikke krever for meget av fiskerinæringen og hvis vi gir den adgang ti å akkumuere reservefond på naturig måte, er det meget muig at næringen på egen hånd i fremtiden kan stå imot fuktueringer i fangst og priser istedenfor å søke nasjonen om hjep sik tifeet be. Dersom vi ska kunne oppretthode vår posts Jon bant fiskerinasjon ene i verden, synes det for meg at forskning på fiskeriområdene, innbefattet oseanografi, oseanoogi, ichtyogi, fiskeriutstyr og fiskeriteknikk, sammen med forskning på fisketivirkingsområdene er hva vi må konsentrere oss om i fremtiden. Ved oka undersøkesesaktivitet er det muig å opprette oka produksjon av fiskeredskaper og utstyr samt å drive mer utstrakt skipsbygging. Det er bekageig at vi, så stor en fiskerinasjon som vi er, het ut har fått den teknoogiske og utstyrsmessige modernisering utenfra, skjønt vi også har funnet frem ti forbedringer ti vårt eget og andre beste. ItaiaFiskerinæringens stiing. Utbyggingen av stortråerfåten fortsetter. Det totae utbytte av Itaias fiskerier har iføge den offisiee statistikk øket stadig i øpet av de siste år, oppyser «Word Fishing» (februarutgave). De siste par år har hver synt en økning på 7 0/o som offisiet gir ansagsvis m.t. i 97. Et havoffisiet oversag syner imidertid at produksjonen i reaiteten har øket med 5 /o ti m.t. Dette skydes at et stort anta fiskere ikke oppgir fangstene som bir sogt direkte ti konsum i havnene. Derfor er det også vanskeig å oppgi de nøyaktige ta for den mengde fisk som bir andet. Man regner med at over 0 /o av den totae fangstmengde kommer fra Vest Afrikas kystfarvann, og trass i at Itaias fiskerettigheter i Middehavet devis er garanterte ved avtaer med Tunis og Jugosavia, eksisterer det ikke noen iknende avtae meom Itaia og and i VestAfrika. Fiskeindustrien dekker bare 0, 0/o av Itaias brutto nasjona produkt, og spier føgeig en svært iten roe i andets økonomi. I sutten av 9 besuttet styresmaktene i den muhamedanske repubikken Mauritania å utvide andets territoriae grense ti mies, og å forby ae utenandske skip å operere innenfor dette området. Dette skjedde etter at EEC hadde garantert i, mi. fra Det Europeiske Utvikingsfond ti Mauritania for utbygging av hjepemider ti andings og kjøeager i PortEtienne. Foreøpige forhandinger meom Mauritania og Itaia har vært resutatøse, og aktiviteten i fiske for itaienske skip i mauritaniansk farvann er for tiden reguert ved enketstående midertidige tiateser. De itaienske myndigheter håper å komme ti en overensstemmese med Mauritania snart. 95

12 Det er nå ca. 000 personer beskjeftiget i den itaienske fiskerinæring iføge det itaienske Handesdepartement. Disse er da fordet med 000 personer på sjø og 000 på and. Det itaienske havfiske ha,r nå økt ti 8 fartøyer. Av disse kom i drift i øpet av foregående år. Fåtens depasement utgjør 5 tonn. I tiegg ti dette er havfiskefartøyer under arbeid med en beregnet tonnasje på 000 tonn som ska være kar for sjøsetting siste havår av 98. Ettersom anta havfiskefartøyer har øket, har hjemmefåten derimot stadig bitt mindre. I øpet av foregående år gikk denne ned fra 90 fartøyer ti 05. Trass i denne forskyvningen er hee fåten nå på tonn, som representerer en økning på Ofo i øpet av foregående år. Nedgangen i anta fiskebåter skydes en reduksjon i anta seiog robåter. Antaet av små motorfartøyer gikk ned 0 ti 5 fartøyer, mens middes store og store fartøyer økte med 0 fartøyer ti 75. Det innenandske forbruk av fersk og frossen fisk bir stadig større i Itaia. På den annen side har forbruket av tørket fisk og hermetikk vært uforandret siden 9 oppyses det fra «Reazione Generae sua Situazione Economica de Paese». Denne forbruksøkningen skydes hovedsakig utvidesen av frossenfiskmarkedet. Det årige forbruket av fiskeprodukter fordeer seg sik: og frossen fise, 7 kg pr. persbn. Tørket, satet, røkt og hermetikk, kg, tisammen 9,. kg. Man regner med at forbruket pr. person i 970 vi øke ti 0,9 kg og med et tota forbruk på tonn. Av dette vi 70 Ofo være fersk og frossen fisk og 0 Ofo andre fiskeprodukter. Mer mahrestørje. Den itaienske hermetikkindustris totaproduksjon be på m.t. i 97. Økningen skydes en utvidet produksjon av hermetisert størje i oje ti dekning av innenands forespørse. Produksjonen av andre hermetikkprodukter er uforandret sammeniknet med tidigere år. Industriee kider forutsier også en videre økning i produksjonen av hermetisert makrestørje, men en mindre nedgang for andre produkter. Den itaienske hermetikkproduksjonen siste år fordeer seg såedes: Størje i oivenoje m.t., ansjos og sardiner i oivenoje 500 m.t., satet ansjos og makre 700 m.t., andre fiskeprodukter 000 m.t., tisammen 5 00 m.t. Fremtidsutsiktene for den itaienske 9 fiskeindustri må sies å være ovende. Etter å ha utvidet og modernisert fiskefåten og dessuten bedret markedsforhodene, er det ventet at produksjonskapasiteten vi øke og at industrien dermed vi være i stand ti å kunne dekke en større de av etterspørseen på det innenandske marked. Men det er ikeve troig at Itaia vi fortsette å være netto importør av fisk og fiskeprodukter med en import på ca. 0 Ofo av hee forbruket som i 970 er kakuert ti ca tonn. Itaias fiskeproduksjon fra nære og fjerne farvann det inneværende år var på 5 m.t. og inkuderte ansjos, sardiner, makre, størje, torsk, scad, boque, muet, picare, soe, smet, crustacia og moucs. Itaias import av fersk og frossen fise i den samme periode be på 9 0 m.t. og kom fra Japan, Nederand, Danmark, VestTyskand, Norge, Formosa, Portuga, Tyrkia, Frankrike, Jugosavia, Tsjekkosovakia og andre and. Dette representerer en totaverdi på 8, miiarder ire. Importen av satet, tørket og røket fisk var på 59 9 m.t. og ti en verdi av, miiarder ire, og be importert fra Danmark, Norge, Spania, Isand, VestTyskand, Frankrike, Storbritannia, Sovjetunionen, Canada, Nederand og andre and. Itaias import av hermetiske fiskeprodukter var på m.t. og verdien 0, miiarder ire. Dette be importert hovedsakeig fra Portuga, Span~a, Marokko og Japan. Driftsopphør ved Ross Steers Fisheries' fryseanegg i St. john's. Av en artidce i «Fishing News» (. februar) fremgår det at ovennevnte store fisketivirkingsanegg i St. J ohn's Nf., som be satt i drift i fjor, er bitt stengt. Det ryktedes for kort tid siden at Ross Group ønsket å trekke seg ut av nyetaberingen Ross Steers Fisheries Ltd. Den newfoundandske statsminister Joseph Smawood bekjentgjorde at fabrikken som hadde vært stengt siden 9. februar, vie forbi stengt, og at statens investering i prosjektet på mi. doars vie bi tibakebetat av seskapet. Han håpet at anegget kunne bi gjenåpnet i fremtiden, men han kunne ikke si hverken når eer av hvem. Også de fem tråerne som Ross Group sendte over fra Grimsby har inn~tiet driften og har gått i oppag. Administrerende direktør Abert Drisco i Ross Steers hadde aerede på et tidigere tidspunkt oppyst at disse fem skip ikke hadde maktet å ande nok fisk ti å gjøre driften av anegget, som hadde kostet $, 7 mi., ti et ønnsomt foretakende. Driften be stanset for «å gi seskapet anedning ti nærmere å granske driften i de forøpne fem måneder og særskit da tråerdriften». Bant annet synes det å fremgå av sammenhengen, at tråerne ikke har gjort fydest for seg. De er sidetråere og har hatt vansker med å få mannskap, og fiskeutbyttet har vært skuffende. De usikre internasjonae markedsforhod for frossenfisk betraktes i St. J ohn's også som en medvirkende faktor i de oppståtte vansker. Fiskeforekomstene på de fet som newfoundandske tråere benytter seg av var dessuten små. Ae vansker under ett ga som føge, hviket også de okae edere av Ross Steers innrømmet, at anegget adri be i stand ti å operere på ønnsom basis. Det har tapt penger fra første dag. På den annen side medes det om Birds Eye Food's tivirkingsanegg i Ha,rbour Grace, ca. 80 mies fra St. John's, at fåten som er knyttet ti dette skaffer anegget a den fisk det trenger, og at driften er veykket. Store torskefangster nordøst av Skotand. Store konsentrasjoner av torsk på et fet nordøst av Skottand har betydd noe av en «gumine» for fiskere fra Wick og Thurso, beretter «Fishing News» (. februar). Hvor akkurat fisket foregår, vi fiskerne ikke røpe. Imidertid har det vært merkbart bra med torsk fere steder på nordøstkysten, men forekomstene fytter hurtig på seg. Båtene fra Wick, Thurso og Scrabster har stadig hatt gode fangster. Nyig kom snurrevadbåten «Maureen» av Thurso inn ti Scrabster ~ed den største enketfangst av torsk en hadde sett på over et år. Den var på 70 kasser torsk og utbrakte f 700. Britiske tråerfok får mere ønn. Skjønt redernes representanter på ny avso visse av kravene fra Transport and Genera Workers Union, be det oppnådd enighet om økninger i grunnønnen ti tråerfiskere på et møte i Nationa J oint Industria Counci i forrige uke, skriver «Fishing News» (. februar). Under den nye avtae vi den garanterte minsteønn ti øvete dekksfok i Hu, Grimsby, Feetwood og North Shieds gå opp i over $ 0 pr. uke. Øvete dekksfok får sh d mer pr. uke, og F. G. nr.,. mars 98

13 dette bringer grunnønnen opp i i, og den garanterte betaing ti i 0 0 /z. Fagforbundet hadde krevet en økning på i pr. uke. Dette minimum på i 00 / vi også bi betat ti koeeer, fyrbøtere og smørere om bord i tråere som opererer fra NJIChavner. Minimum for første maskinister vi stige ti i 8I/z, båtsmenn ti i 75!/z og for annen maskinister ti i 50 /z. Isands utenrikshande i 97. En foreøpig oversikt fra det isandske statistiske sentrabyrå viser at den samete eksport i 97 beøp seg ti 97 mi. is. kroner og importen ti 7 mi. kroner. De tisvarende ta for 9 var 0 7 mi. kroner og 85 mi. kroner. Underskuddet på varebyttebaansen var såedes 89 mi. kroner i 97, mot 80 mi. kroner i 9, en forverring på over miiarder kroner fra det ene år ti det annet. Eksporten dekket i 97 bare ca. 0 /o av importen, mot nærmere 90 /o i 9. I ovennevnte ta er inkudert en import av skip og fy på ca. 700 mi. kroner i 9 7, mot ca. 555 mi. kroner i 9. Videre er det i 97 indudert en. import på 7 mi. kroner ti utbyggingen av kraftverket ved Burfe, mens importen ti byggingen av auminiumsverket ikke er medtatt. Utenrikshandeen er omregnet etter gamme kronekurs ti utgangen av november 97. For desember er den nye kurs agt ti grunn. Snart sutt på den skotske brisingsesongen. Sesongen for Kessockfisket er snart over for denne gang, oppyser «Fishing News» (. mars), og båtene som fisket pv Moray Firth og Beauy Firth har spredt seg, og bare noen få fortsetter. De norske isebåtene har også foratt dette område, men to forhodsvis store norske frysebåter å fremdees i Inverness i forrige uke i håp om å få ennå noen båtaster. To fiskefartøyer dro ti vestkysten for å fiske brising der for nordmennene, hadde heet med seg og kunne sende to pene fangster andeveien fra Uapoo ti de to norske skip. Brisingen var bitt tatt utfor Uapoo og var av meget god kvaitet. Dersom fere sike fangster tas, er det muighet for at de norske skip bir i Inverness ennå en uke eer to. Isebåtene for sin de gikk ti Firth of Forth i håp om å få brising der. At i F. G. nr.,. mars 98 at har Kessocksesongen vært ganske bra, men ikke av samme format som for to år siden. Sesongens veykkethet med hensyn ti avsetningen skydes omtrent bare nordmennene. Hadde det ikke vært for dem og de store kvanta, særig av brising, som de kjøpte, vie det ikke ha sett rart ut for fiskerne. Etterspørseen ti innenandsbruk var begrenset og den eneste sagsmuighet utenom ti Norge, var ti me og oje og ti priser som ikke vie ha ønnet seg. På den skotske vestkyst tas det fortsatt gode sidefangster, som andes i Uapoo, Oban og Ayr. Ekstra støtte ti britiske tråere. «Fishing News» (. mars) oppyser at ytterigere i 8 pr. dag vi bi agt ti driftsstøtten, som aerede betaes ti britiske fersfisk distant water tråere, som opererer fra visse havner i Engand og Waes. Midde water tråere vi få tiegg ti støtten på i 7 og tråere for nære farvann i 5. Men disse små tieggsbeøp ventes ikke å være ti noen større hjep for tråernæringen under den nåværende finanskrise. Det ventes at myndighetene om ikke enge vi revurdere den støtteordning som nå praktiseres. En interdepartementa komite har arbeidet med saken et par år. Den nåværende støtteordning er bygget på Feckcomiteens rapport, men forandringen i forhodene har vært så store, at det praktiserte oppegg ikke enger duger. WFA fremegger to paner for fremme av britisk fiske. I et nytt krafttak for revitaisering av den britiske fiskerinæring og for å hjepe den inn igjen på sevopphodesens vei vi White Fish Authority fortsette med eer regjeringens støtte på to ambitiøse prosjekter. Først vi den gjenoppive sin pan om reguerte minstepriser, og for det annet stette i gang en storstiet kampanje for fremme av fiskekonsumet. («Fishing News»,. mars). Dansk fiskemenytt. Tidsskriftet «Danmarks Havfiskeri» (. februar), oppyser at 8 Esbjergfiskere har besuttet seg ti å akseptere et tibud fra direktør Caus Sørensen:, hvoretter fiskerne kjøper aksjemajoriteten i Vestjysk Sidojeindustri av ham for en sum av kr Overdragesen ska skje i øpet av en treårs periode. Det oppyses at der er knyttet knapt 0 everandører CJ.V råvarer ti fabrikken, men det ansås for tiden at 50 Esbjergskippere står på Esbjergfabrikkenes venteister for å komme i betraktning som råvareeverandører. Den her angjedende fabrikk vi bi utvidet ved investering av et beøp på,5 mi. kroner. En håper å kunne foreta utvidesen snarest muig. Samme tidsskrift oppyser at det nå ysner for fiskemefabrikken på Hansthom havn. Interessentskapet som står bae panene har nå besuttet å gå i gang med reaitetene. Interessentene vi sev skyte inn kroner. De har dessuten anmodet Egnutvidingsdirektoratet om å bekrefte at et tidigere tisagn om ånegaranti for mi. kroner står ved makt. I tiegg ti interessenttismddet kommer everandørkreditter på kroner. Aneggssummen dreier seg om, mi. kroner. Fabrikken får en kapasitet på 50 tonn fisk pr. døgn. Bir rekeimporten begrenset Sverige? Føgende gjengis fra februarutgaven av «Svensk Fiskhande»: «Vastkustfiskarnes Centraforbund ska henvende seg ti myndighetene med krav om begrensning av rekeimporten. Videre vi en ha kvaitetskontro ved grensen både for reke og fisk og endeig forbud mot banding av svensk og importert reke ved videresag. Det er den seneste tids import av kanadiske reker som utøste aksjonen. Denne reke har vist seg å være av betydeig dårigere kvaitet og foranediget nyig i Goteborg at sunnhetsnevnden stempet ca. tonn av varen som utjenig ti menneskeføde. Forhandingene med konserversfabrikkene om sommerens rekefiske har resutert i status quo med hensyn både ti priser og kassifisering.» Om satsidforbruket i Sverige. På satsidfronten, skrives det i «Svensk Fiskhande nr., synes det for tiden ikke å være annet å fortee enn at agrene tømmes. Etterspørseen er god og foreøpig bir den dekket med satsid fra Isand og Færøyane, men frem på vårparten bir det sutt. Færøysiden overgår for øvrig i år isandssiden, i hvert fa med hensyn ti størrese. En vekommen påfying håpes det på gjennom et veykket norsk storsidfiske. 97

14 FORSØKSFISKE ETTER MAKRELL UTENFOR HELGELAND, (SKLINNATRÆNA), /7 TIL 5/8 97 Av ARNE REVHEIM Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt Drivgarnsfisket etter aks er b. a. bitt drevet utenfor Hegeandskysten fra begynnesen av 90 årene. En de av disse aksefiskerne har fått oppti fere hundre stormakre i aksedrivgarnene i en de av garnsettene; størresen av makreen har vært fra 5 ti 0 cm og mengden av makre i garnenken har øket de senere år iføge oppysninger fra fiskerhod. Drivgarnsfisket etter aks tar ti. mai og varer ved utover somn.eren ti omkring 5.0. jui. På denne tiden kommer det så mye sei og enkete år også store mengder pigghå i garna at aksefisket tar sutt på dissefetfør sesongen er sutt. Når det gjeder makreen, begynner de å merke den i garnenken i sutten av mai og begynnesen av juni. Men når det ir mot jonsoktider, kommer det så mye småsei på fetet at makreen begynner å ta sutt i garnenken. ~.... \ R Æ N A ".~/{,.:.::.. ~ / /... /,.. ): i \.. ~.. '"\..... _...' ', Fig.. Det skraverte fet viser det området hvor forsøkene be drevet på havet. Dessuten be det utført prøvefiske i fjorddistriktet fra Dønna ti Hortensfjord. o 98 F. G. nr.,. mars 98

15 Tabe. FangstofJpgaver i tonn for mahre og fir i Sør og NordTrøndeag og Nordand for årene 950 ti90, samt 95. SørTrøndeag NordTrøndeag Nordand Ar Tonn Tonn Tonn Make Pir Makre! Pir Makre! Pir 950.,7, 0, 95. 5,9 55,5, , 500,, ,0 5, ,. 0, ,8, 0, ,8 9,7, ,7,0,, , 0,5 0, 959.,0 0, 0, 90.,8 0, 95.,5 De aksegarna som har vært brukt av dem en har kontaktet i denne forbindese, er 9 / omfars garn, og makreen som be tatt på disse stormaskete garn, nå derfor ha hengt seg opp etter tennene. Fiskerne resonnerte da som så at med så mye makre som hadde gått seg fast på aksegarna på denne måten, da måtte det være temmeig mye makre ti stede på dette fetet sommers tid og at det skue være muigheter for et bra makrefiske der med f. eks. vanige makregarn. På bakgrunn av de foran nevnte erfaringer, be det på foranedning av interesserte fiskere på Hegeandskysten sommeren 9 rettet en henvendese ti Fiskeridirektørens kontor, med forespørse om det var muig å få satt i gang prøvefiske etter makre i dette havområde for derved å få brakt på det rene om der virkeig opptrer drivverdige makreforekomster i området sommers tid. En annen og viktig motivering for henvendesen var det aminneige ønske om å få økt tiførseen av fiskeråstoff ti distriktet. I juni samme år be det utarbeidet ti orientering et notat om makreens opptreden i våre nordige kystfarvann, bygget på tidigere oppgaver og oppysninger. Før en går ti nærmere omtae av fiskeforsøket, kan det være av interesse å gi en kort fremstiing om vår viten av makreens opptreden enger nord angs vår kyst, i tiegg ti de verdifue oppysninger aksedrivgarnsfiskerne nå har bidratt med når det gjeder makre fra et noe «fremmed» område. Lang den norske kyst er makreen mest aminneig og opptrer mest tarik i farvannene i SørNorge, og her regnes den for å være bant de viktigste nyttefisk i sommerhavåret ike fra Hordaand ti svenskegrensen. Men fra Hordaand og videre nordover ti Trøndeag og Nordand er makreen sommerstid også ganske aminneig å finne i vår fiskefauna, sev angs kysten av våre nordigste fyker vi den kunne opptre. Riktignok er det ikke vanig at den her nord forekommer i sike mengder som sørpå, men ti enkete tider kan den dog opptre i drivverdige forekomster så angt nord og hvor den da mer sporadisk har vært gjenstand for fiske. I det føgende er gjengitt de viktigste oppysninger, både av edre og yngre dato, om makreens opptreden og fiske etter den i våre nordigste andsdeer. I strøkene nordover fra Vestandet: Trøndeag, Nordand, Troms og Finnmark, er det vanigvis mest ungmakre som opptrer, men det hender også fra tid ti annen at større, edre makre opptrer i store mengder i de mer nordige distrikter, og at sike forekomster av stormakre i disse strøk har skapt visse probemer både med hensyn ti fangst og tivirkning av denne fisken. I september 89 be det fisket makre med drivgarn ved Smøa (Norsk Fiskeritidende 897). I dette tifeet dreide det seg ikke om småmakre. Det kan en b. a. sutte seg ti av at fangstene, som be tatt med sidedrivgarn, be mindre enn hva en skue kunne vente etter forekomstenes størrese, da garnas maskevidde var for iten ti å fange makreen effektivt. En de av denne makreen be da også satet som «Nordsjømakre». I årsberetningen vedkommende Norges Fiskerier 90 nevnes at «makreen seg i store mengder inn under kysten i de «Bergenske og Romsdas amter», des i «Søndre Trondhjems amt». Fangsten sto heer ikke den gang i forhod ti makreforekomstenes størrese på grunn av at fiskeredskapen som be nyttet, ikke var spesiet beregnet på makrefangst. Også i 905 opptrådte den i store mengder i disse områder. Der foregikk da et bra fiske etter «høstmakre» utover ettersommeren fra Bremanger ti Lofoten. Samme året kan vi i Norsk Fiskeritidende (905) ese: «Da Høstmakreen for en de Aar siden begyndte at sige ind i Fjordene paa Vestandet og saa angt nordover som paa Høide med Trondheimsfjorden, kom dette som en Overrasgese, skjønt game Fok kunne erindre at der ogsaa tidigere havde været en saadan Periode med Makreindsig. I Aar synes imidertid Rekorden at være saat, idet Makreen har siget ind, ikke aene paa forannevnte Strekning, men paa forskjeige Steder angs Kysten het op ti Lofoten». Og videre: «N ordpaa, hvor Makreen ikke tidigere har været uten i spredte Exemparer, har der sevsagt kun været faa, som har havt rede paa Makreens Verdi, end sige den rette Behanding for det amerikanske F. G. nr.,. mars 98 99

16 Marked. Man var derfor i stor Foregenhed da Makreen viste sig i aar, og i noksaa store Mengder stengtes». I den forbindese reiste daværende sekretær i «Seskabet ti de Norske Fiskeriers Fremme», herr Barcey, nordover og fikk satt i gang fekking og sating b. a. i Gideskå og Vikten. Før denne opptreden av makre skue det i Viden 50 år tidigere forekommet mengder av stor makre. I var der igjen et større innsig av makre i NordNorge (Woebæk 9), og fra Tromsø be i 9 7 også utskipet en de makre. Også i 9 var der store mengder makre angs de nordnorske kyster. MatzowDah, daværende fiskeriinspektør i Finnmarken skrev i den forbindese ti fiskerikonsuent Bjerkan og meddete at makreen forekom i vedige mengder (i juiaugust) østover ti Vardø og ba om råd om hvordan fiskerne skue bi av med den. Makreen skue såedes ikke være ganske fremmed i nordnorske kystfarvann. Periodene med opptt eden av drivverdige forekomset der, henger muigens sammen med perioder med ekstra gunstige hydrografiske forhod og som der nord også kan passe for makreens krav. Liknende situasjoner kan ve ventes å inntreffe igjen. I 95 var det forresten et usedvanig stort innsig av pir fra Møre ti Nord Hegeand fra sutten av jui ti begynnesen av september, og året etter, i 95, fikk en iknende forhod i Trøndeag og Nordand med et usedvanig stort innsig av pir i disse områder særig i Nord Trøndeags ytre fjordfarvann. Så må en frem ti sutten av jui 9 før en hører om ekstra meget makre fra NordNorges farvann. Det året forekom det atskiig makre i sidestimene på Røstbanken. Makreen be betegnet som stor og fet, og forekomstene var gjenstand for interessert oppmerksomhet i andsdeen. For å få et inntrykk av hva makreen fangstmessig har betydd i de senere år for de nordigste andsdeer, har en for årene gjengitt i tabe fangstutbyttet for SørTrøndeag, NordTrøndeag og Nordand. For Troms og Finnmark har en ingen fangstoppgaver for makre i dette tidsrom. Tabeen viser at for disse årene har fangsten overveiende bestått av pir, og det meste er tatt i Sør og Nord Trøndeag. For Nordands vedkommende har en ingen fangstoppgaver for makre siden 95. I denne forbindese kan en føye ti at pirfisket som hehet har gått sterkt tibake angs norskekysten i årene etter 95, innti i 9 da den igjen begynte å gjøre seg gjedende ved Skagerakkysten, for så i 97 å komme inn i større mengder ved sørvestkysten og angs den norske Skagerakkysten. 00 FISKEFORSØKENES FORLØP Etter konferanse med interesserte fiskere i Brønnøysund b. a. formannen i Brønnøysund Fiskerag, be en enige om å starte forsøkene sommeren 97. Det be bestemt å nytte to fartøyer ti forsøkene og eiekontrakt for dager be inngått meom Fiskeridirektøren og eierne av M/K «Erna» og M/K «Årvak». Starten for forsøksfisket be satt ti ca. midten av jui, men på grunn av aksefiskets forøp be det, etter henstiing fra de engasjerte fiskeskippere, utsatt ca. en uke. Området for undersøkesene var fetet: SkinnabankenTrænabanken. Etter avtaen skue det fra.9. juni og frem ti avsutningen av aksefisket foreøpig drives supperende fiske etter n.akre, idet en i dette tidsrom skue sette inn eer 5 makregarn i aksegarnsenken. For det egentige dagers forsøksfiske skue en nytte harp, eventuet også prøve med en kort makregarnsenke. Etter avtaen skue eventue fangst av makre tifae de eiete fartøyer. Fiskeriassistent A. Nisen detok som Fiskeridirektoratets representant og var under forsøkene om bord i M/K «Årvak». Begge fartøyer arbeidet paraet i de samme områder og hodt hinannen underrettet over radioen mn fiskets forøp. På kartskissen, Fig., viser det skraverte fet det område hvor forsøksfisket be drevet. De dagene hvor fisket var værhindret på havet, be forsøksfisket utført i fjordområdene fra Dønna ti Hortensf jorden. Det be overveiende fisket med harp og dorg, men en kort garnenge be brukt når forhodene tiot det. Om seve forsøkets forøp har en i det føgende det opp dette for hver uke med oppysninger som bygger på dagboken: FØRSTE UKE En de dårig vær reduserte forsøksdriften. 57: Dårig vær ti havs. Det be forsøkt i Hortensfjorden, hvor det uker tidigere be tatt makre på garn, og i andre fjorder skue det være tatt en de småsteng av makre, ca. 50 h og 5 kasser. Forsøk med harp og dorg ga ingen makre, derimot itt småsei og hyse. Fortsatte ti Mamstifta, fremdees ingen makre, men mer småsei. /7: Landigge på grunn av dårig vær. 7/7: En gikk ut ved Bremstein og krysset området vest og nordvest av fyret. Ingen fangst av makre, men der var store mengder av småsei. Det var nesten uråd å få harpene dypere ned enn 05 m før de stoppet og var fue av F. G. nr.,. mars 98

17 smase. I de tifeene snørene gikk ned ti 050 meter, be det tatt storsei og torsk, vekt ca. 5 kg. Samtidig hører en over radioen at der er tatt itt makre på dorg og sidegarn inne i fjordene. 8/7: Fra Bremsteinen be det harpet utover mot Sdinnabanken. Ingen makre, men småsei overat. U tover seve Skinnabaken be det over stort område harpet fra 7080 neters dyp, uten fangst. Innover mot Skinna fyr kom en igjen opp i småseien, des også stor sei, ca. 5 7 kg. ANNEN UKE /7: Værforhodene var heer ikke gode denne uken. Fra Vegafjorden og utover be det fisket med harp. Resutatet be småsei og torsk, men ingen makre. Dårig vær gjorde at det ikke kunne fortsettes ti Trænabanken. /8: Fra Brems teinen be forsøkene drevet nordover mot Trænabanken, og en krysset videre ut og innover djuprenna og «bakken». Overat var det svære mengder med småsei og store fak med sideynge (5 mm), men ingen makre be tatt. Inn mot Trænabanken avtok både fugeiv og åter. Tre timers gange innover Trænabanken var også negativ. Kursen be da satt ut mot «bakken» hvor drivgarn be satt. /8: K be garna trukket uten fangst. Om kveden be det satt garn i Minnværfjorden og i Vestafjorden. /8: K. 0.0 be garna trukket. Ingen makre på noen av de to fartøyers garnsettinger. Begge fartøyer fortsatte ti Vefjord hvor det noe tidigere var fisket makre både på sidegarn og i sidenot, men forsøk med harp og dorg ga som resutat noen få småsei, ingen makre. ' Garn be satt ved Strømøy og Rødhyevågen. /8: Garnsettingen ga for det ene fartøy torsk, yr og småsei. Det andre fartøyet fikk to kasser fin sid. Med hensyn ti makre var nattsettet negativt. 5. august be fiskeforsøkene avsuttet. RESULTAT Av det som er gjengitt her på grunnag av dagboken, be fiskeforsøkene het negative med hensyn ti makrefangster. Ved tieggsoppysninger er en gjort kjent med at det i fjorder på Hegeandskysten be tatt itt makre på sidegarn og med andnot i øpet av sommeren, men dette dreiet seg kun om ubetydeige kvanta; videre at det i Sørfjord i Gideskå også F. G. nr.,. mars 98 be tatt om ag 00 h stor makre i begynnesen av august. KONKLUSJON Dersom en ska trekke noen sutninger av dette forsøksfiske og uttae seg om et eventuet fremtidig fiske, eer forsøksfiske i de samme områder, må det bi som føger:. Forsøksfisket i 97 kom for sent i gang.. Et eventuet makrefiske utenfor Hegeandskysten bør forsøkes aerede fra sutten av mai.. Et kombinasjonsfiske med drivgarn etter aks og makre er ikke praktisk og heer ikke økonomisk gjennomførig, da en i så tifee vie få to garnenker å arbeide med i samme setting. Kombinasjonen harp og aksedrivgarn kan muigens i noen grad tenkes innen den tid eer utstrekning arbeidet med garna tiater det. Ti vanig er arbeidet medaksegarnsenken såpass krevende at fartøyets besetning er engasjert med dette fra mandag kved ti fredag ettermiddag hee!aksesesongen.. Med hensyn ti et eget fiske etter makre på havet, måtte det bi med harp, dorg og garn, og da rimeigvis med den sidegarnstype som er vanig brukt i distriktet, idet det er ite troig at okae fiskere i første omgang tar på seg utgiftene ti makregarn på usikre fangstmuigheter. V ed eventuee fremtidige fiskeforsøk på disse nordige fet, bør det satses på fiske kun etter makre. Sike forsøk må ikke være bundet av kombinasjonsfiske, de bør starte omkring midten av eer i siste havde av mai, og anvendte redskaper må være makregarn" harp og dorg. Et sikt forsøk forutsetter at en disponerer het ut enten et eiet fartøy eer et av Fiskeridirektoratets egne fartøyer. Etter forsøksfiskes avsutning ga eierne av de eiete fartøyer uttrykk for sin skuffese over det mistrøstige res u tat, men de hadde ikeve fremdees den oppfatning at en fremskyting av starten for sikt fiske, nok vi kunne gi gode resutater. LITTERATUR ANON Norges Fiskerier, 950, 95, 95, 95, 95, 955, 95, 957, 958, 959, 90. Fiskeristatistikk 95. Norsk Fiskeritidende 897: 7. Norsk Fiskeri tidende 905: 50. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 90: 85. WoLLEBÆK, A. Norges Fisker 9: 7. 0

18 s :n p :::s ~ ! I),;... I ~ Ø' O) TOLLSTEDER 7 Kristiansand.... storsid 0 7 vårsid 0 ~ sid og sid og brising brising eers i at aks 0 kveite rødspette 0 5 hyse 0 torsk 05 yr og sei 0 ange 07 ~makremakre størje skate og pigghå håbrann rokke 0 I at I uken Fredrikstad :._ ' Stat. nr ,59, å Annen fersk fisk O 7 9 fisk i at "' 87 9 Frossen Frossen storsid vårsid Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr i 9o 8o Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 7. februar og uken som endte 7. februar 98. Tonn. MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at>>. Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. Frossen Frossen Rund Rund Rund Rund Rund Rund Annen Rund Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen F:ossen Frossen Frossen Satet sid sid frossen frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit uer sid fiet fiet torskeeers og i at aks kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at brising størje fisk hyse eers TOLLSTEDER x 5 x x Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Oso... 7 Kristiansand Andre Måøy... O Tromsø Hammerfest Vardø Svovær Kristiansund Trondheim Stavanger... O 88 5 Kopervik Haugesund Bergen O 9 Forø... 0 Åesund O Bodø... Mode Egersund I at I uken ! Fredrikstad Oso.... Egersund.... Stavanger Kopervik.... Haugesund Bergen Forø Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø.... Måøy.... Andre....

19 ~~ ~ ~ Satet Satet Satet Satet Satet Annen Tørrfisk Kipp Kipp Kipp Haitran Veteristorsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk iisk fisk fisk Røykt Hum Reker Seoje, Sid og høgv. Medisin nærog sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange eers sid mer rå oje, hod. tran tran vårsid i at tran, oje TOLLSTEDER X 9x 9x 9 x 9x5 9x 9 X 7 9x8 0x 0x 0 x 0x S<at.;;;:: Stat. ne. Stat. nr. Stat. nr. Sta en;;: Stat. nr. Stat. n,.~s Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , Stat. nr. Stat. nr tat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr : , Fredrikstad 0 Oso ,50, 8 ~ 7 Kristiansand... : Egersund Stavanger Kopervik... ) 55 Haugesund Bergen Forø Åesund Mode... ~ 7 Kristiansund Trondheim Bodø Måøy Andre I at I I uken J i 5 TOLLSTEDER 0 Fredrikstad 0 Oso Kristiansand.... Egersund.... Stavanger Kopervik.... Haugesund Bergen Forø Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø.... Måøy.... Andre.... I at... I uken... Industri Raff. etc. Herme Herme Annen Mid Annen Fiske Fisk, sid Spesia t; " i!skadyr Fiske Annet Tang~ R; 0 5~ tran, b. ~r~n sjødyr tisk tisk Kippers sid Meke dags fiske herme i hav be ~ ~ herme Side ever fiske og ~t)enhg Ra_ seog avf: a t og ~iske brising småsid he:me he:me he:me ~ikk konserv. ha~det ~ ~ ~~ tikk me me me tareme ti m:n skinn tran, oje ojer røykt tikk tkk tikk at sd ~!: o.. neske ~~~~~~~~ 0 ~~ x ~~~~~~~~~ f;~e8 ~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. StfJ 0 nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. S; 5 x Stf~ 05 nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr.,stat. nr.,stat. nr. Stat. nr ? ~~ ~~~ : ' O O O , i ISS os ::n G) :s :::...:.....:>.!" ~...:>..o o () o ~ w

20 vi & Øien Trondheim p R I V A T B A N K E N Afs AALESUND TELEFON TELEGRAMADR.: PRIVATBANK TELEX 8 AALESUND FILIALER: SYKKYLVEN og SPJELKAVIK Omsetning av ae typer satet sid, satsidfiet, aks, hundetørrfisk og utfisk Satimport Tef.: 075/8780 Teegr.adr. «Arne» A smøre Mek. Verksted Notenesgate. A Iesund Brødrene Lothe A.s FL YTE DOKKEN HAUGESUND Skipsbygging. Skipsreparasjoner Teefon: 08 Teegramadr. «Fytedokken» Teefonsentra AtsØP& K8\\Fte s ~ snørenot&garnfabrik ~ ÅLESUND Teegr.adr.: «MITTETGARN» diesemotorer aggregater Luft kjøte motorer 90 HK Vannkjøte motorer 9000 HK Aggregater / 00 kw Listerkonsernets verdensomspennende organisasjon, nær 70 års erfaring i bygning av diesemotorer, og et uovertruffet produksjons og forskningsapparat garanterer for: KVALITET ØKONOMI SERVICE or~~r.~ Postboks 5 OSLO Tef Norges edste spesiaforretning i motorbransjen LEIRVIK SVEIS ODDP.BJELLAND&CO. SKIBSBYGGERI TELEFON: STORD A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

12. SEPTEMBER 1968 37 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

12. SEPTEMBER 1968 37 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN . SEPTEMBER 98 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskerioversikt for uken som endte. september 98.. SEPTEMBER 98. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskeri kurs........................ Fiskeforhodene

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. DESEMBER 97 48 . DESEMBER 97 7. ÅRGANG som Værforhodene i uken som endte 7. november var fremdees ustabie, men noe bedre enn i de nærmest foregående uker, og andingene

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 1968 32

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 1968 32 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 968 fi~k

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 0. NOVEMBER 969 t7 0. NOVEMBER 96955. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr.. november 969... 79 Tiretteegging

Detaljer

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN!

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! 15. A U GUST 1 9 6 8 33 Kystens Forretningsbank TROMSØ TRONDHEIM BERGENSVOLVÆRHONNINGSVÅG BÅTSFJORD VARDØ MEHAMN Kontakt oss for nærmere oppysninger Nå kan vi tiby skattefri banksparing

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 974 52 26. DESEMBER 974.60. ÅRGANG 52 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: vansker i vegen for fiskere, tivirkere og omsetningsedd. Jeg er imponert over den

Detaljer

Om De harfarty VESTLANDSBANKEN. Got/ i vest sterk i vekst. som driv kyst- eller bankfiske, fisker på fjerne farvatn eller eig anna farty

Om De harfarty VESTLANDSBANKEN. Got/ i vest sterk i vekst. som driv kyst- eller bankfiske, fisker på fjerne farvatn eller eig anna farty UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN. APRIL 9 5 VESTLANDSBANKEN Got/ i vest sterk i vekst skue det vera oss ei gede å få diskutere eit nærare oppegg. Vi vi gje personeg service ti ae interesserte. Ta kontakt

Detaljer

FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren

FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonement kan tegnes ved ae

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN 4. SEPTEMBER 969 36 G 4. SEPTEMBER 96955. ÅRGANG 36 A V N N H O L D ET DETT E N R.; Side Fiskeriovgivning:................. 599 Rapport om isandsk, norsk og sovjetrussisk

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

VARE FISKERIER SUNNMØRE KREDITBANK A/S. er under omstilling både teknisk, økonomisk og menneskelig.

VARE FISKERIER SUNNMØRE KREDITBANK A/S. er under omstilling både teknisk, økonomisk og menneskelig. . DESEMBER 9 6 8 50 SUNNMØRE KREDITBANK A/S Åesund Voda Ørsta FosnavågStrandaBrattvågLangevågU ste i nvi kstrynspje kav i k Vi innbyr ti samarbeid med rederiene, fiskeriorganisasjonene og den enkete fisker.

Detaljer

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei!12079 3 705 5 536 2 838 - - Loddetorsk Annen torsk

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei!12079 3 705 5 536 2 838 - - Loddetorsk Annen torsk GANG Utgitt av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag. desember 960 Nr. 48 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13 Fiskerioversikt for uken som endte 27. mars 1971~~ 1. APRIL 197157. ÅRGANG 13 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 241 Nye

Detaljer

AV INNHOLDET l DETTE NR:

AV INNHOLDET l DETTE NR: FISKETS GANG U/gift av fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder,

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 6. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. år~. Bergen, Torsdag Il.

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 6. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. år~. Bergen, Torsdag Il. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. år~. Bergen, Torsdag I. jui 957 Nr Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnss ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4 Fis.kets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.fiskets Gang tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 21. januar 1954 Nr. 3 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ie postanstater

Detaljer

Vesterålen: Levenclefisk:

Vesterålen: Levenclefisk: Fiskets Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag 0. juni 9 Nr. A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

F'iskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 28. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars 1948. Nr.

F'iskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 28. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars 1948. Nr. F'iskets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kide oppgis, er eftertrykk fra,,fiskets Gang" tiatt. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars 1948. Nr. 10 A bonn em en t kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstafer

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 5. februar 1955

Fiskerioversikt for uken som endte 5. februar 1955 Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide. Qppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag O. februar 9 Nr. A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

ETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 18. ma1 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 23. mai 1957 Nr.

ETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 18. ma1 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 23. mai 1957 Nr. ETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 3. mai 957 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 8. april 1961

Fiskerioversikt for uken som endte 8. april 1961 Utgift av Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra Fiskets Gang tillatt. Fiskets Gang Ufgi av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag. apri 4 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JUNI 97 . JUNI 977. ÅRGANG A V N N H O D E T D E T T E N R.: Side Medinger... Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. JO. mai 97........................

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. AUGUST 1971

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. AUGUST 1971 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 6. AUGUST 1971 Fiskerioversikt for uken som endte 1. august 1971. 6. AUGUST 1971 57. ÅRGANG 4 Det har jevnt over vært en roig uke. Sidekvantaene fra Nordsjøen økte en

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JANUAR 97 fi~k{t~ GANG. JANUAR 97 5. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning.................. Medinger fra Fiskeridirektøren.. Utførseen av viktige

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 9. SEPTEMBER 97 6 fi~k(t~ GANG 9. SEPTEMBER 97 57. ÅRGANG 6 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Fiskeriovgivning................. 659 Nye fiskefartøyer................. 659

Detaljer

Fiskeri oversikt uken som 1

Fiskeri oversikt uken som 1 Utgift dv Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 000. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

Fiskesort. 39 392 7 601 3 542 ' 4 28 249 - - Annen torsk 7

Fiskesort. 39 392 7 601 3 542 ' 4 28 249 - - Annen torsk 7 FISKETS GANG U!gitt av fiskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag 0. november 960 Nr. 45 Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 21. april 1962

Fiskerioversikt for uken som endte 21. april 1962 Utgift av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder,

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... --1~ 121810 41203li14%f669s9\460 1692

Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... --1~ 121810 41203li14%f669s9\460 1692 FISKETS G Ufgitt dv fiskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang)> tiatt. 45. årg. Bergen, Torsdag 6. november 959 Nr. 48 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Fiskeri oversikt for uken som endte 2. oktober 1954

Fiskeri oversikt for uken som endte 2. oktober 1954 Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide ~ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40, årg. Bergen, Torsdag 7. oktober 54 Nr. 40 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 17. august 1963

Fiskerioversikt for uken som endte 17. august 1963 Utgift av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORA ret, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder,

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 1. mars 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren. Nr. lo

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 1. mars 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren. Nr. lo FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 44. årg. Bergen, Torsdag 6. mars 958 Nr. O Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

Fisker i oversikt for uken som endte 3. a pr i l 19 5 4

Fisker i oversikt for uken som endte 3. a pr i l 19 5 4 Utgit av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 8. apri 1954 Nr. 14 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

B 11 holmsråsa-slad: ~1angerfjorden, Hordaland. Brislingfisket:

B 11 holmsråsa-slad: ~1angerfjorden, Hordaland. Brislingfisket: FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 42. årg. Bergen, Torsdag 26. januar 1956 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12 12 A V N N H O L D E T D E TT E N R. : Side Medinger...................... 169 Fiskerioversikt for uken som endte 16. maas 1975. for øvrig begrenset

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

AV SKATTEN! KLIPP TOPPE. Nå kan vi tilby skattefri banksparing. Kontakt oss for nærmere opplysninger. 15. MAl 1969. Kystens Forretningsbank-

AV SKATTEN! KLIPP TOPPE. Nå kan vi tilby skattefri banksparing. Kontakt oss for nærmere opplysninger. 15. MAl 1969. Kystens Forretningsbank- UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN KLIPP TOPPE AV SKATTEN! Nå kan vi tiby skattefri banksparing Kontakt oss for nærmere oppysninger - Kystens Forretningsbank- TROMSØ-TRONDHEIM-BERGEN-SVOLVÆR-HONNINGSVÅG-BÅTS

Detaljer

AV INNHOLDET l DETTE NR:

AV INNHOLDET l DETTE NR: FI Ufgiff av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, R.Å.DSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder

Detaljer

tonn, da1nptran 41 871 hl 1not i fjor henholdsvis 159 671-77 961-60 776-20 934-71 119.

tonn, da1nptran 41 871 hl 1not i fjor henholdsvis 159 671-77 961-60 776-20 934-71 119. Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 0. juni 957 Nr. 5 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 18. MAl 1972 20

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 18. MAl 1972 20 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. MA 97 0 fi~k(j~ GANG 8. MA 97 58. ÅRGANG 0 A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Reger for god pra

Detaljer

8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskerioversikt for uken som endte 3. desember 1966. 8. DESEMBER 1966-52. ÅRGANG 49 A V N N H O LD ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning.................

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 7. februar.

Fiskerioversikt for uken som endte 7. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag. februar 948. Nr. 7 A bonn em en f kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae posfansfater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fiskerioversikt for tidsrommet 31. mars til 12. april 1952.

Fiskerioversikt for tidsrommet 31. mars til 12. april 1952. U f g if f a v F i s k e ri d ire k fø re n Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 8. årg. Bergen, Torsdag 7. apri Nr. Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. OKTOBER 973 It Fiskerioversikt for uken som 7 oktober 973.. OKTOBER 973-59. ÅRGANG 4 A V N N H O D E T D E TT E N rt. : Side Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter,

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea i ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25/26 21. DESEMBER 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 15. MARS 1973 11

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 15. MARS 1973 11 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 5. MARS 97 fi~k{~ GANG 5. MARS 97 59. ÅRGANG A V N N H O L D E T D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning... 5 Medinger fra Fiskeridirektøren.. 5 Seundersøkeser i det nordige

Detaljer

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-17. mai 1979 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD- CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

7. NOVEMBER 1974 lts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

7. NOVEMBER 1974 lts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 7. NOVEMBER 974 ts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 45 A V N N H O L D E T D E T T E N R.: Fiskerioversikt for uken som endte 3. november 974. mere enn to tredjedeer var torsk og hyse, noenunde ikt

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961 U/gitt av fiskeridirekføren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

Ufgiff av fiskeridirektøren

Ufgiff av fiskeridirektøren ANG Ufgiff av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 0 00. Teegr. adr.: Fiskenytt - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 19. desember 1953

Fiskerioversikt for uken som endte 19. desember 1953 Utgit.f av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang tiatt. 39. årg. Bergen, Torsdag 24. desember 1953 Nr. 51 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

UTG ITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTG ITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTG ITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 23. DESEMBER 1965 51 ~ ' '.. 23. DESEMBER 1965 51. ÅRGANG AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Norsk fiskeramanakk for 1966... 785 Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges

Detaljer

n1ot i fjor henholdsvis: 123 286-63 038-40 017-20 231-55 788-27 947-19 198.

n1ot i fjor henholdsvis: 123 286-63 038-40 017-20 231-55 788-27 947-19 198. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 42. årg. Eergen, Torsdag 2. juni 956 Nr. 25, A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 20. oktober.

Fiskerioversikt for uken som endte 20. oktober. Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 37. årg. Bergen, Torsdag 25. oktober 1951. Nr. 43 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli 1972 29

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli 1972 29 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. juli 972 29 fi~k(t~ GANG 20. JULI 972 58. ÅRGANG 29 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning................ 59 Medinger fra fiskeridirektøren.. 59

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 9. november 1

Fiskerioversikt for uken som endte 9. november 1 Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 4. november 957 Nr. 46 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

~fiskernes Bonh. Tromsø, Bergen, Storebø, Trondheim, Kyrksæterøra, Sistranda, Svolvær, Honningsvåg, Mehamn, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Vadsø

~fiskernes Bonh. Tromsø, Bergen, Storebø, Trondheim, Kyrksæterøra, Sistranda, Svolvær, Honningsvåg, Mehamn, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Vadsø 8. MARS 19 1 ~fiskernes Bonh KYSTENS BANK Tromsø, Bergen, Storebø, Trondheim, Kyrksæterøra, Sistranda, Svovær, Honningsvåg, Mehamn, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Vadsø UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Detaljer

Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra Fiskets Gang tillatt. Fisk ts Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 41. årg. Bergen, Torsdag 9. juni 1955 Nr. 23 Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren.

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 11-1. JUNI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag Ryfyke ti Nord-Norge. 6 Lover og forskrifter. 7 Medinger fra Fiskeridirektøren. Forsidefoto: Susan Meri Stavøstrand. Motivet

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte ls. mars 1961. Nr. li. U/gift av Fiskeridirektøren

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte ls. mars 1961. Nr. li. U/gift av Fiskeridirektøren FISKETS GANG U/gift av Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 000, Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 27. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirekrøren. 43. årg. Bergen, Torsdag l. august 1957 Nr.

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 27. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirekrøren. 43. årg. Bergen, Torsdag l. august 1957 Nr. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirekrøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag. august 957 Nr. 3 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 12. APRIL 1973 15

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 12. APRIL 1973 15 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. APRIL 97 5 fi~k{~ GANG. APRIL 97 59. ÅRGANG 5 Fiskerioversikt for uken som endte 7. apri 97. Det medes om bra værforhod og godt fiske i Finnmark. Lofoten var det også

Detaljer

~1<:yndet en dag på 'grunn av helgen.

~1<:yndet en dag på 'grunn av helgen. Fiskets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra Fiskets Gang tiatt. 39. årg. Bergen, Torsdag 28. mai 1953 Nr. 21 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 18. februar.

Fiskerioversikt for uken som endte 18. februar. Utgi av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 36. årg. Bergen, Torsdag 3; februar 950. Nr. 8 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae posfanstater og på Fiskeridirekiørens

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 30. mai 1953

Fiskerioversikt for uken som endte 30. mai 1953 Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.fiskets GangH tiatt. 39. årg. Bergen, Torsdag 4. juni 93 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 18. november.

Fiskerioversikt for uken som endte 18. november. Utgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra,. Fiskets Gang" tiatt. 36. årg. Bergen, Torsdag 23. november 1950. Nr. 7 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

FISKETS GA. Fiskerioversikt for uken som endte 23. august 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren

FISKETS GA. Fiskerioversikt for uken som endte 23. august 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren FISKETS GA Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 44. årg. Bergen, Torsdag 8. august 958 Nr. 5 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

son1 er pen, ble on1 lag tredjeparten tatt på garn, 1nesteparten ellers på snurpenot. For Bø foregår det for tiden så vidt vites ikke noe seifiske.

son1 er pen, ble on1 lag tredjeparten tatt på garn, 1nesteparten ellers på snurpenot. For Bø foregår det for tiden så vidt vites ikke noe seifiske. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 30. august 956 Nr. 35 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 23. SEPTEMBER 1971 38 f 23. SEPTEMBER 1971 57. ÅRGANG A V N N H O D E T D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning................. 691 Forskrifter for fangst, behanding, føring,

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 13. juli 1957

Fiskerioversikt for uken som endte 13. juli 1957 U!giff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 8. jui 957 Nr. 29 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

Troms: Det.foreligger ikke fangstn1elding. V ester/ilen:

Troms: Det.foreligger ikke fangstn1elding. V ester/ilen: n Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang~ tiatt. 9. årg. Bergen, Torsdag 1. desember 195 Nr. A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

FISKETS GANG. Ufgiff av fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

FISKETS GANG. Ufgiff av fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra Fiskets Gang tillatt. FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag. november 955 Nr. 44 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 16. august 1952.

Fiskerioversikt for uken som endte 16. august 1952. Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 38. årg. Bergen, Torsdag. august 95 Nr. 33 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

hl, hvorav 150 hl på Storfjord, Lyngen og 100 hl på Ersfjord i Hillesøy. I Nordland ble det fisket SOO hl på Helgeland.

hl, hvorav 150 hl på Storfjord, Lyngen og 100 hl på Ersfjord i Hillesøy. I Nordland ble det fisket SOO hl på Helgeland. FISKETS GANG Ufgif{ av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 44. årg. Bergen, Torsdag 20. februar 958 Nr. 8 Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

It l NORE GS SILDE SALS LAG. llovedkontor 11ergen. Telegramadre sse «Samhald». Sentralbord: 16 650 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

It l NORE GS SILDE SALS LAG. llovedkontor 11ergen. Telegramadre sse «Samhald». Sentralbord: 16 650 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN NORE GS SILDE SALS LAG ovedkontor ergen Teegramadre sse «Samhad». Sentrabord: 6 60. OKTOBER 966 It Fiskerioversikt for uken som endte. oktober 966.. OKTOBER 9662. ÅRGANG

Detaljer

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 9- Nr. Norske fiskefarkosfers ader og størrese Ta beier utarbeidet på grunnag av ufortegnese over merkepiktige norske fiskefarkoster for 90 og 9 Av GERHARD MEIDELL

Detaljer

Vesterålen: Til Andenes og Bleik ble det i uken brakt i land 93,5 tonn. Av dette var 78 tonn sei, 14 tonn uer og l tonn hyse.

Vesterålen: Til Andenes og Bleik ble det i uken brakt i land 93,5 tonn. Av dette var 78 tonn sei, 14 tonn uer og l tonn hyse. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag. september 957 Nr. 7 Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIRKETØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIRKETØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIRKETØREN, BERGEN. FEBRUAR 974 8 . FEBRUAR 974.60. ÅRGANG A V N N H O L D E T D E T T E N R. : Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 47 Loddefisket på Grand Banks, Newfoundand 973 (Nordgobaekspedisjonen)................

Detaljer

Fisk. l Mengde Verdi Megnde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi. l l 859 799 2 546 1 050 7 216 2 549. N O R G E S F l S K E R l E R 1 9 4 7.

Fisk. l Mengde Verdi Megnde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi. l l 859 799 2 546 1 050 7 216 2 549. N O R G E S F l S K E R l E R 1 9 4 7. Fisk Ufgitt av Fiskeridirekføren. Kun hvis kide oppgis, er eftertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 34. årg. Bergen, Torsdag 1. januar 1948. Nr. 1 A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 21. september 1957

Fiskerioversikt for uken som endte 21. september 1957 Ufgiff av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 6. september 957 Nr. 9 Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN , UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiiskets Gøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 16. 11. AUGUST 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 454 Teknoogisk utviking i fiskeindustrien. 460 Funn

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 17. januar 1953

Fiskerioversikt for uken som endte 17. januar 1953 Ugit av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra Fiskets Gang" tiatt. 9. årg. Bergen, Torsdag. januar 19 Nr. A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 11. mars.

Fiskerioversikt for uken som endte 11. mars. Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 36. årg. Bergen, Torsdag 16. mars 1950. Nr. 11 Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 4. APRIL 1974 14

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 4. APRIL 1974 14 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 4. APRIL 974 4 4 A V N N H O L D E T D E TT E NR.: Side Fiskerioversikt for uken som endte 3. mars 974. gode driftsforhod fra Vesteråen og sørover. visse distrikter

Detaljer

Fisket Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 22. januar 1955. 41. årg. Bergen, Torsdag 27. januar 1955 Nr. 4

Fisket Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 22. januar 1955. 41. årg. Bergen, Torsdag 27. januar 1955 Nr. 4 Fisket Gang Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide øppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 41. årg. Bergen, Torsdag 7. januar 1955 Nr. 4 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Vesterålen-Yttersiden:

Vesterålen-Yttersiden: Fiskets Gang Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 37. årg. Bergen, Torsdag 26. apri 1951. Nr. 17 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Side: INNHOLD : 370 Sydhavet og krillen. 371 374

Side: INNHOLD : 370 Sydhavet og krillen. 371 374 for tiden. ffiishets ffj0? ~' Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 13-29. JUNI 1978 Side: INNHOLD : 370 Sydhavet og krien. 371 374 Over 1 500 har fått innviget erstatning på i at 11,4 mi. kroner. Fiskeridirektoratet

Detaljer

steinbit, 71,8 tonn uer og 113,5 tonn blåkveite. Inklusive fangsten av torsk blir den satnlede ukefangst 8176 tonn tnot 3960 tonn uken før.

steinbit, 71,8 tonn uer og 113,5 tonn blåkveite. Inklusive fangsten av torsk blir den satnlede ukefangst 8176 tonn tnot 3960 tonn uken før. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Fredag. mai 956 Nr. 9 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 26 29. DESEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 752 Norges fiskerier 1977. 753 Ny rekord i førstehåndsomsetningen. 756 Fiskerimessen

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte.24. november.

Fiskerioversikt for uken som endte.24. november. Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag. november 5. Nr. 48 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 24 1. DESEMBER 1977 for besutningene. krav om rasjonaisering. Dette har vært tifee ved Fiskeridii'ektoratet 63. ARGANG Utgis hver 14.

Detaljer