FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 15. desember Ufgiff av Fiskeridirektøren

Transkript

1 FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 0. desember 956 Nr. 5 A bonn em en t kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Ann on se pris : Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefon Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 5. desember 956 Værforhodene var forhodsvis bra i Nord-Norge og tides i Trøndeag, men svært dårige eers angs kysten. Finnmark hadde et betydeig fiske på bankene og i bakken. Troms og Vesteråen var seifisket med garn bra. Tigangen på evendefisk er rommeig. Bank- og kystfisket fra Møre og Romsda, Sogn og Fjordane og fra de feste distrikter sør og østover var sterkt redusert på grunn av været. Likedan var det smått med rekefisket. Av hummer be det evert store partier fra fisker ti sasag. Fetog småsidfisket hodt seg omag på samme nivå som før i distriktet Stad-Buhomsråsa, men var adskiig mindre enn ukene før i Nord-Norge. Brising be det fisket noe av i Trodheimsfjord, intet på Østandet. Fisket i Finnmark: Det medes om gode og nange fangster fra Østbanken og Skopenbanken, samt mn spredte fangster fra No~dkappbanken. Utfor Sørøy tok en stubber kg. Ukefangsten i fyket be 3400 tonn mot 95 tonn uken før. Av fangsten nevnes 5,5 tonn torsk, 98,6 tonn hyse, 64,3 tonn sei,,3 tonn brosme, 9,4 tonn kveite,,5 tonn fyndre, 0,4 tonn steinbit, 5,4 tonn uer og 4,3 tonn båkveite. I uken be det satet 68 tonn torsk, 3 tonn hyse og tonn sei samt hengt 70 tonn torsk, 85 tonn hyse, 46 tonn sei og tonn brosme. Troms: Ukefangsten nådde opp i 585 tonn mot 55 tonn uken før. Av fisken nevnes 58 tonn torsk, 87 tonn sei, 3 tonn hyse, 37 tonn brosme, 0 tonn kveite, 69 tonn uer og mindre kvanta av andre sorter. Vesteråen: Fra Andenes nedes det om itt sakkere seigarnfiske. Ukefangsten kmn opp i 00 tonn. Fra Bø nedes det mn neget bra seifiske i uken og om gode utsikter. Levendefish: Trondheitn be i uken fra Levendefiskagets distrikt tiført 30 tonn evende rusetorsk, Bergen 5,5 tonn. Ti Oso er det underveis for uken ti. desember 50 tonn. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 5 tonn småsei, fra Hordaand tonn ev. torsk og 7 tonn småsei. Bankfisket) hystfisket. i\i[øre og Romsda meder om storm og kuing uken gjennom. Ukefangsten be på bare 57 tonn, hvorav nevnes L! tonn torsk, 6 tonn sei, 0 tenn hyse og tonn pigghå hvorti kommer en de annen fisk sant itt skadyr. 679

2 Nr. 5, 0. desember 956 Sogn og Fforcane neder mn intet fiske grunnet Summary. uværet. -I ordaand hadde.nkefangst på 35 tonn, nenig omta te 9 tonn evende fiskj tonn søyd torsk, 0 tonn sei og yr, tonn ange og brosrne smnt 4 tonn hyse. Rop}tand hadde ukefangst p- 70 tonn fisk, Shagerahhysten 70 tonn fisk og tonn sid sant Osofjorden (Fjordfisk) 5 tonn fisk og tonn sid. Shadyr: Det var snått med reker. Osofjorden (Fjorcfisk) hadde 300 kg kokte og 00 kg rå, Skagerakkystcn 7 tonn kok te og tonn rå, Rogaand intet, JVI~>re og Romsda 400 kg reker. Fiskerne sørpå everte store kvanta humner ti sine sasag i siste uke, såedes ti Skagerakfisk 8 tonn, og ti Rogaand Fiskesasag 35 tonn. JVIr6re og Rmnsda hadde [)00 kg htniner og 5700 kg krabbe (restpani). Fet- og småsidfishet: Det var smått ned fisket i Bergensdistriktene, idet det sørfor Bergen bare be fisket 6 h fetsid og nord for Bergen innti Stad fisket 0 h fetsid og 440 h mussa. I distriktet Stad-Buhohnsråsa be det fisket på Sunnnøre ca. 400 h, Rmnsda 600 h, N ordnøre 5000 h og i rrrønceag 500 h. I at var fangsten i uken 556 h fctsid og 709 h snåsid, hvorav henhodsvis satet 39 og 8, ti hermetikk 70 og 636, ti fabrikk 0 og 546, ti agn 43 og 99 smnt ti innenancsbruk 0 og 67 h. I Nord-Norge gikk det tibake med fisket. Ukefangsten be i at h mot h uken før. Av fangsten be 6900 h tatt på Hegeandsfetene i N onand, 5885 h tatt på fet i Trmns, nemig på Lyngen 3 O, Sørfj onen i Usfj ord 7 7 O, Kasfj ord 5, Sobergfjord 40, Toppsuncet 950, Kasfjord 50, Kvefjord 00, Guesfjord 60 h. Finnmark hadde 750 h, hvorav på Porsanger 00, Laksefjord 90, Vargsund 750, Oderfjord 00 Sørøysund 33000, Ryggefjord 370,.Bukta, Ata 40 h. Brisingfisket: Fra Trøndeagsdistriktet nedes det on en Økning i brisingpartiet ti hermetikk på 03 h vesentig som ettermeding fra uken ti 8. desember. På fetene i og utfor Osofjorden var brisingfisket het hindret av uvær. 680 In N orthern J.Vorwegian waters the fishing was fa-u outec by good weather conditions) whie the coast between Trondheim and the bo?'der to Swecen hac continuay bad weather. At Finnmark jjorts a tota catch of 3400 tons) was anded against 95 tons ast week. The ceejj sea ongining ojjerations gave good catches. The week)s catch incuded 6 tons of cod) 983 tons of utdcoch) 64 tons of saithe) tons of tush) 9 tons of haibut) tons of jjaice) 0 ans of catfish) 5 tons of ocean jjerch) 4 tons of Greenand Haibut. At TT0ns 585 tons wcre anced against 55 tons ast week. The catch incudec 58 tons of coc) 87 ans of saithe) 3 tons of haddock) 0 tons of haintt and 69 tons of ocean jjerch. The saitu fishing with nets off Vestenen rernainec ratter good at Ande nes as we as at BØ. The J.V!Øre og R0nsda and the Sogn og Fjordane feets had a jjoor weeh. At NIØre og Romsda jjorts ony 57 tons of withe fish and shefish ruere ancec. Sogn og Fjordane had no catch at a. The andings at jjorts f-rom, Bergen southwans anc eastwarcs to Fredrikstad were consideraby reducec. The obster fishennen) however) soc nost of their storec catches tu:s week. Thus the Sta uanger dist-rict this week accounted for saes of 35 tons of obster and the J(ristiansand district for 8 tons. The fat- an e snw hen-ing fisheries in N orthern Norway gave this week a catch of hectoitres against hectoitres ast week. The fishermen are now aying ujj their vesses for Christnas. The Bu.homsråsa-Stac district hac andings mnounting to hectoitres and the districts south of Stad of 560 hectoitres. The sjjrat fishing aong and off the Osofjord was totay hamjjerec by bad weather) whie the fishing at TrØndeag ga ue 03 hectoitres. Meding fra FiskeridirektØren. J\!IotorjJassarwrs - wkkeku.rs. Statens Fiskarfagskuar 5 månaders motorjjassarkurs byrjar 9. januar 957 på Statens Fiskarfagskuar i Laksevåg, Aukra og Honningsvåg. Eevane får godkjent 5 månaders verkstadtid. Samtstundes byrja 5 månaders kokkewrs ved skuane i Laksevåg, Forø og Honningsvåg. Ved båe kursa får eevane fritt opphad, fri undervisning og goctgjerse for biettane sine ti og frå simen. Skuane sender pan, søknadsskjema og oppysningar fritt. Søknad bør ein sende snarast ti veckonande skue. N. ANTHONISEN & CO BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. sorteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing.

3 Nr. S, 0. desember Fetsid- og småsidfisket /-5/ 956. Finnmark-Buhområsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn o Fersk innenands I at , I at pr. 7/ ) Lodde ti fabrikk 6809, ti agn 933 h. ) Pr. /-956. Utandet. Høyere minimums fiskepriser i engeske havner. «The 'ishing News» oppyser 30. novem.ber, at The British Trawers' Federation, som omfatter rederne i Hu, Grimsby og Feetvood, har meddet grossistene (the trade), at man har ti hensikt å Øke «the Port minimum fish prices>> fra. januar. I Øyebikket vi prisforhøyesen ikke ha noen virkning i Hu på grunn av små forsyninger, men når det bir rikeigere kan stiingen endre seg. Forsaget innebærer økning av havne-minimumsprisen på hyse med hode med sh 6 d. pr. kit a 0 stones. Torskeprisen ska økes med 5 sh. 6 e. pr. eit. Nedenstående er eksemper på det nye prisnivå regnet pr. 0 stone kit med hode (de nåværende priser i parentes): Tunge og kveite Piggvar og settvar.... Rødspette Skate og rokke.... Steinbit Lysing Hyse.. Torsk Pigghå (usøyd) Pigghå (søyd) Sei, ange, yr Uer (usøyd) Makre og pichard s. (60 s.) 80 s. (60 s.) 70 s. (55 s.) 45 s. (30 s.) 35 s. (30 s.) 70 s. (40 s.) 50 s. (47 j6) 53 s. (47 j6) 30 s. (5 s.) 35 s. (30 s.) 35 s. (30 s.) 35 s. (30 s.) s. (0 s.) Samtidig er Havne-minimumsprisen ved sag ti satere øket, på føgende måte: Torsk.. Hyse, uforandret.... Sei U er (usøyd).... Ae andre sorter s. (5 s.) 5 s. (5 s.) 5 s. (0 s.) 5 s. (0 s.) 5 s. (0 s.) en meding ti «The Fishing News>> skriver Tråerrederforbundet: «Besutningen om å Øke minimumshavneprisene med gjennomsnittig y d. pr. pund (mn ag 4 e ti 4y d. for torsk) er en føge av sterkt økete driftskostnader siden forrige justering i 9M. I betraktning kommer også brensessituasjonen på grunn av bokeringen av Suez-kanaen. Frankrikes import av fisk, skadyr og hermetikk herav i første havår av 956. Etterføgende er en oppstiing hentet fra fiskeriticsskriftet «La Pcche Maritime» over Frankrikes import av fisk og skadyr samt hermetikk herav i første havår av 956: Sorter Opprinnesesand Mengde Verdi 00 kg 000 fr. Vest-Tyskand Danmark Spania Storbritannia Fyndrearter Ned erand Sverige U. E. B. L Fr. Ekv. Afrika 0 Fr. Vest-Afrika 5 95 Marokko Tunis Tota Vest-Tyskand Danmark j77 Spania !5t,3 Storbritannia ~33 3'J 96 Isand Norge !H3 Andre Nederand Sverige Tyrkia.. 0 U. E. B. L A gi er Fr. Vest-Afrika Marokko Tunis Tota

4 Nr. 5, 0. desember 956 Sorter Opprinnesesand Mengde Verdi Sorter O p p rinnesesan d Mengde Verdi Fiskefiet 00 kg 000 fr. 00 kg 000 fr. Vest-Tyskand O Storbritannia Danmark Irand 63 O 469 Storbritannia Ha~ Isand Languster og Norge Norge hunune Nederand Nederand Portuga Sverige Syd-Afrikasambandet. 66 U. E. B. L, U. E. B. L. 4 <0 St. Pierre Miqueon Fr. Vest-Afrika Tota 't93 Tota Storbritannia S t0 bri tannia Fisk, tørket, sa- Norge Nederand 0 tet eer røykt Nederand Andre krepsdyr Portuga 6 5 U. E. B. L u. E. B. L Japan..... ' 5 33 Egypt Tota Tota Storbritannia Torskefieter u. E. B. L. 6 GO Tota Danmark Storbritannia Anneredes Sverige Tørrfisk Heste reker su andreker Isand Agier St. Pierre Miqueon 8 95 Stm britannia Isand Danmark.. 35 i Østers Nederand '70 3 Portuga Tota Vest-Tyskand ::67 5 7~ Danmark Tota Norge iåskje Itaia Nederand U. E. B. L Tota Vest-Tyskand 59 9 Spania : S tm bri tannia Agier 5 8 Andre skje Irand Itaia 3 36 Tota Portuga St. Pierre Miqueon 9 63 Ve~t-Tyskand 438 ~ )33 Tunis 4 8 Nederand U. E. B. L :7Z Marokko Hermetikh. Tota Tota Tyskand 40 Spania 30 Storbritannia I 489 Norge 37 Danmark 77 Portuga Norge.. Sverige Laksearter Nederand 33!5 Agier 59 ::48 U. E. B. L. 58 Marokko Canada Tota u. S. A Japan Norge.. 9 Tota :!JO Nederand 04 Portuga Langust og U. E. B. L h ummerhaer Syd-Afrikasambandet 436 Guadeoupe Madagaskar Marokko jj78 Tota Tyskand 90 Itaia 7 34 Norge 9 9 Sardiner Portuga Agier IVIarokko Tunis Tota

5 Sorter Andre sorter Krepsdyr med og uten ska Anneredes framstit Opprinnescsand Tyskand Danmark Spania Storbritannia Itaia.... Norge?\ed erand Portuga Sverige C. E. B. L. Sovjetsamvedet Jugosavia Pm tug. Afrika Canada U.S. A. ~'!exico Agier.. Martiniquc Reunion Fr. Vest-Afrika 'viarokko Tunis.. Tyskand Danmark Spania Norge.... Nederand U. E. B. L. Sovj etsam vedet Egypt.. Syd-Afrika.... e. s. A. Iran Japan Agie Marokko Tunis Tyskand Portuga Tyskand.... Danmark Isand Ka' iarers ta tning Sverige Torsketran Sovjetsam \ edet Canada ', S,,L\. " " Danmark Romania '. R. S. S. Iran ~orge.. Storbritannia \engde 00 kg '± ~ Tota Tota 3 06 Tota Tota Tota Tota Verdi 000 fr '9 0 I '± ] i Tysk sidefiske iår og ifjor. Nr. 5, 0. desember 956 Nedenstående oppstiing vi gi et noenunde inntrykk av det vest-ty~ke sidefisket i 956 sammeniknet med b5 - fra /7-7 j kmver Sammeuikningsta kanafisket. 955 de første O dager kurver 956 O påføgende O dager !}6 0 Isands fangst av Taxafjordsid Pr. 0. november var årets fangst av Faxafjordsid kommet opp i ca tønner. F'isket har tidigere vært noe ujevnt, men har bedret seg meget i de siste to uker. For at sagskvoten ska fyes må fangsten komme opp tønner. Det hoandske sidefiske. I uken som endte. desember be eet i hoandske havner iandbrakt 8 34 tønner fiskepakket satsid mot 9 69 tnr. i motsvarende uke i fjor. Siden fiskets begynnese har det vært iandbrakt 49 :'544 tnr. matjessid tnr. fusid, 3B 583 tnr. runcsatet vare og tnr. tomsid - tisam.men tnr. mot tnr. i fjor. East Angiafisket, og annet engesk sidefiske. Det har i henhod ti «The Fishing News>> utgave for 7. desember fortsatt gått smått med East Angia-fisket. Det dårige Y<eret har vært den verste fiende. I uken ti. desember gikk det smått skjønt de få detakere maktet å berge inn en fangst. eer to meom uværsbygene. Det samede utbytte hitti på crans fordeer seg på 35 enketfangster og har en verdi av f på førstehånd. I 955 var det på sanune tid brakt i and 4535 fangster på tisammen crans ti en verdi av :f tj De første dagene av uken ti 7. desember åpnet bra, oppyses eet. I Miforc er det bitt iandbrakt store fangster fra Dunmorefetene. Innti tirsdag 4. desember var eet bitt iancbrakt 930 crans ti verdi av f 70. Største fangsten på en kjø ti da var på 5 crans, som be innbrakt ørdag. desember. Ca. 3 østkystdri ''e-c detar. Pichardfiskerne fra Cornva sk::t ha hatt en rekordsesong i år. I øpet av årets første 9 måneder utgjør fangsten 88 5 cwt., Yedi f 48 sammenignet med cwt., verdi f i fjor. To hermetikkfabrikker som tar imot pichards hadde sogt hee sin produksjon. Adskiig tigang på isandsk fisk i Engand. The «Fishing Nf:ws,, oppyser 7. desember: Ca. 800 kits be evert tirsdag i Grimsby av den isandske tr~ter «J(acbaktu», som er den annen derti komne isandske båt. Fisken utgjorde over havparten av dagens forsyninger. Den isandske fisken viste seg å være av mindre bra kvaitet og ca. 900 kits be sogt ti fiskeme. Sagsutbyttet be ca. f 0 850, som be itt mer enn for 400 kits som be evert i Aberdeen forrige uke ti f O

6 Nr. 5, 0. desember 956 d(acbakur» medte at kraftige stormer hadde hindret den fisket og forsinket turen. Neste isancstråer ska evere i Grimsby 6. desember, nemig «Jorundur» med 600 dts, mest torsk. Stor etterspørse på shetandsk hå i Engand. Herom skrives eet 7. desember føgende i «The Fishing News»: I årevis har de norske fiskerier monopoisert eet europeiske pigghåmarkec og først for kort tid siden kunne Shetandsfiskernes samvirkeag Shetand Fish Ltd. bryte seg inn i dette monopo. Da de okae fangster ikke har vært store nok ti å oppfye en elv kontraktene har Shetand Fish Ltd. yært tvunget ti å kjøpe pigghå fra. norske fiskefartøyer, som. har fisket i nzrrheten av Øygruppen. De norske fartøyene har evert mindre fangster og dernest gåt tibake ti fiskefetene for ytterigere fiske før de returnerte ti Norge. Nordmennene som har evert oppti ~ tonn pigghtt har va rt ve fornøycde med prisen de fikk, skjønt everprisen var mindr\? enn den de kunne oppnå i Norge. Shetand Fish Ltc.'s fiskearbeidere skinner håen, sorterer ever og bukapper, pakker fi~ken i is og sender den ti Aberdeen fnr sag der eer for videre-forsendese ti Biingsgate. Avfaet produseres i Shetand av Herring Products Ltd. ti me og oje, mens bukappene fryses av Fromac Ltd. i Lerwick for senere bukskipning. Grønandsfisket fra Færingerhavn har hatt en stor sesong. «Dansk Fiskeitide'nde» for 7. desember oppyser at eet norskcask-færøyske seskap Nordafar har hatt en stor sesong. Den samede stab ved aneggene i Færingerhavn på 5 mann er forengst reist hjem unntatt 3 mann som er etteratt for vakthodets skyd. Ca. '70 norske og 60 færøyske fiskefartøyer samt 7 fæny5ke tråere har evert fangst i Færingerhavn, nemig tis. ca tonn satfisk og 00 tonn kveite. Norcafar har dessuten sev drevet fiske med fire mindre båter bemannet med fa~røyværinger, som har evert 40 tonn torsk, som er bitt frosset. Av satfisken var to tredjedeer færøyske fangster, som er sogt direkte fra Færingerhavn ti Itaia. Kveiten er sogt ti Sverige og Engand og produksjonen av frossen torsk ti den tyske Østsone. Som noe nytt er eet i år opptatt samarbeid med den Kongeige Grønandske Hande om innasting av aks fra grønandske fiskere, og der er mottatt og behandet ca. 30 tonn aks, som er sogt ti Sverige. Sta.~jonens forsyningstjeneste har hatt betydeig an;etning. Der er sogt (}000 tonn sat, 000 ks. frossen agnsid eer 600 tonn og prm ian t for,5 mi. kroner. \foe a Y dette er eyert ti utenandske båter som ikke har adgang ti å eyere fangst p[t stedet. men kan U kjøpe forsyninger. Aneggene i F;eringerhavn har en Yerdi ay 'i mi. kroner utenom kaianeggene. Andre and ønsker iknende everingsrettighetet som Isand har i Engand. I henhod ti «Fish Tradcs Gazette» for 8. desember søker agentene i Grimsby for tyske, begiske og færøyske fiskefartøyer ni om ~~ oppnå iknende innrømmeser som isandske triere ar fått i y av den nye avtaen som er suttet meom isandske reder<:. og British Trawers Federation. De!)nsker at andre nasjoner ska kunne gjøre bruk av de samme innrømmeser med hensyn ti tideing a\ arbeidskraft og everingsprioritet som isenderne. Søknad er sendt ti British Transport Commission, som har videresendt denne ti Grimsby Fishing Vesse Owner's Assosiation. en de [n har det ni vært praktisert en mdning hvon-ed britiske trftere hadde prioritet på evering og tigjengeig arbeidskraft. De be pasert i rekkeføge med hensyn ti evering i forhod ti den tid de hadde vært i sjøen, idet de som hadde kortest turer fikk førsterett. henwd ti! avtaen med Isand får isandske skip samme rettigheter som skip hjemmehørende i Grimsby, dog bir 4. dager som er norma gangtid ti Isands-fetene fra Grimsby tiiagt deres tibrakte tid i sjøen. Isandske skip tar nft pass i køen sammen mec britiske skip, men andre nasjonaiteter må Yike pass som før, og hvis det er utistrekkeig med arbeidskraft og kaipass for ae som ønsker i evere, må de utenandske skipene \'ente ti neste dag. Nft anmoder atså agentene for utenandske skip om tt bi p a::.ert på samme ni vi som is en:cerne. Gemmes må det imidertid ikke at sev om den engeskisandske avtae gir en innrømmese ti isandske skip, så begrenser den ogstt mengden av den fisk de kan evere i Storbriania ti en sum av :E pr. år det i fire ike!>tore ksarta~messige mengder uten adgang ti overfv.ring fra et!.;tarta ti et annet. Det finnes ingen avtae med tyske, færøyske eer begiske tråere som går ut på at disse vi restrigere eer reguere sine everinger i Grimsby eer andre havner. Det synes rimeig, at de hvis de vi oppnå de samme fordeer som isenderne, også må pira seg de reguerte everansers forpiktese. Afs SILDEFISKERNES FABRIKKLAG Produksjon av RÅDSTUPLASS 3, BERGEN SILDEMEL, SILDOLJE og LIMVANNSKONSENTRAT FABRIK.K.ER: EGERSUND- HORSØY --FLORØ- MOLTUSTRANDA 684

7 Nr. S, 0. desember 956 Pink-aks traktat meom USA og Canada? Pacific 'ishennan's novemberutgave innehoder bant annet f9jgendc: "Det er muig at pink-aks-forekomstene i grensefarvannene meom USA og Canada vi bi agt inn under de undersøkeser og eet studium som utføres av Internationa Pacific I'isheries Commission. Dette vi muigens bi brakt i stand innen tidspunktet for denne aksesorts årige innsig sommeren 957. Dette nye skritt i det internasjonae samarbeid meom isa og Canada angående beskyttesen av fiskerier begge and Lecr, vi fremkomme som føge av en avtae som be suttet i Ottawa for noen tid siden, men bir først en reaitet hvis kongressen og paramentet hurtig ratifiserer de omforente tiføyeser ti den ni't\-~ltende traktat av 930. I motsatt fa vi to år gå ti spie. \vtaen om de m~tter på hvike utvidesen av de internasjonae beskyttesestitak burde settes i verk kom prompte og med en bemerkesesverdig presentasjon av Gamcrektighet. Fiskerina;ringene i washington og British Coumbia viser seg i høy grad innstiet på hurtig handing, som vi gjøre de påtenkte forhodsreger anvendbare på den nåværende sykus av pink-aks. A forsinke titaket vi være uunnskydeig Ottawa-konferansen besuttet at den beste måte å få i stand en internasjona beskyttese av pink-aks på. simpethen består i å egge denne sort inn under Samon Commission's nåværende myndighetsområde. Ved å bi pfiagt ansvaret for oppretthodese av pink-aksbestanden på fortsatt maksimat produktivitetsnivå med best muig deing av fangst<::n innenfor avtaeområdet på begge ands fiskere vi aksekommisjopen erhode samme myndighet uver pirk-aks som den har over sockey-aks OLawa-konferansen tok også affære i anedning den avorige truse! som utenskjærsfisket med garn frembyr for beskyttesestitakene både for pink- og sockeyaks. Den vedtok en resomjon som henec;er regjeringenes oppmerksomhet p: saken o.g anbefaer fjyebiikkeig titak ti øsning av probemet. Antakeig har Canada. aerede erhoct ovig myndighc~ ti å gripe: inn. De tre~ amerikanske stieha\s~tatene Yi brytes med utfordringen i sutten av denne måned. Dersom de ikke makter å behande den eer ikke får sine ovgivende forsaminger ti å foreta det nødvendge kan Ottawaresousjonen tvinge kongressen ti å gripe inn - noe statene avorig har søkt ; unngft. Bes<jeden begynnese for det kaiforniske sardinfiske. I henhod ti novemberutgaven ;w «Pacific Fishennan>> ska sardinfisket i Syd-Caifornia ha begynt den 8. oktober med fangst samme natt på 500 tonn. Den nevnte dato be det også oppnådd enighet om sesongens fiskepris, nemig $ 47,50 pr. tonn for sardiner og $ 4,50 for bandet fisk som omfatter sardiner og makre i ag. Fishermen's Cooperative Association førte forhandingene for,c;ine enkete medemmer med de enkete hermetikkfabrikker. En fåte på om ag 50 båter vi deta. Situasjonen for tiden med hensyn ti bandet fisk er at hermetikkfabrikkene vi ta mot fangster fra assosiasjonens medemmer på 40 tonn rene sardiner under ett ogjeer 0 tonn bandet fise Bandet fisk er atid noe av et probem for fabrikkene p<. grunn av forskje i størresen meom makre og sardiner. En de ansjos er bitt sogt ti.~ 5 pr. tonn. Ti cato er det evert ca tonn ansjos, tonn J ack-mackere og 8000 tonn Pacific. Van Camp Sea.Food Co., som driver uten kontrakter med kooperative eer individuee båter sies å skue ha tibudt ~; 5,50 pr. tonn for rene sardinfangster ti båter, som vanig har evert ti seskapet. Van Camp hadde ingen interesse av bandet fise YttcTigere meddees det at første månemørke-perioce i Syd Caifornias sardinsesong produserte tonn, hvorav 5344 tonn eer tredjeparten be eyert den siste månemørke-caw - 7. oktober. I 955 hadde det ikke funnet sted noe fiske på samme tid. Det beste fiske foregikk angs kysten mot San Diego, hvor båtene fant de største stimer utfor La Joa og De Mar. Stimene var i aminneighet små og store fangster sjedne, dog fikk enkete opp ti 30 tonn. andbrakt fisk Måøy og omegn tiden. januar - 8. desember 956. Torsk Fiskesort Sei.. Lange.. Brosme.. Hyse.. Kveite.. Rødspette Skate Annen fisk Størje Mengde tonn Håbrann Anvendt ti Ising og' Sating Henging' He~me-IFiskeme frysing tikk tonn tonn t:n tonn tonn Pigghå Hummer = Reker = = = Krabbe ~~ -=- ----I-a-t---_9 0_8 4_7_ /--s

8 -; me- Nr. 5, 0. desember 956 andbrakt fisk i Troms itiden. januar- 5. desember 956 Fiskesort Anvendt ti Meng ~------~----~ tonn Skrei Annen torsk Sei Brosme., 983 Hyse Kveite Båkveite.. 5 Fyndre 30 Uer 750 Steinbit 83 Lange Annen Reker 395 I at 4049 I at pr. 7/ de Ising og Sa- Herfrysing ting Henging metikk tonn tonn tonn tonn ! Tran 370 h, Rogn 356 h, hvorav 53 h satet, 363 iset. fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar - 5. desember 956. Fiskesort Mengde Ising og tonn Torsk Hyse Sei Brosme 744 Kveite Båkveite.. 30 Fyndre 38 Uer 094 Steinbit.. 40 I at I at pr. frysing tonn Anvendt ti Sating tonn ~eng- 'Herme mg tikk tonn tonn ~ ? / Lever 0:037 h. Utvunnet damptran: 43 0 h. Rogn 4833 h, hvorav 488 iset, 3345 satet. )Rotskjær 88 tonn. Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar - 8. desember 956 "Fiskesort " Anvendt ti Mengde Isfing Sa- Hen- Her- Fiskeme og. ry-'. tonn tonn Torsk Sei Lyr Lange Båange 50 4 Brosme ' yse o H 780 7:"0 Kveite ! Rødspette \ Marefyndre og smg. hng ging [ tikk dyrefor tonn tonn ) 6 37~: Uer Å ' 8 Skate og rokke \ Annen fisk 49 0! -3 4 Håbrann ) 0 0 Pigghå \ Makrestørje tonn tonn Hummer i - Reker ! _K_r_a_b_b_e Herav ti: Åesund.. Kristiansund N. Smøa.. Bud-Hustad Ona-Bjørnsund Bremsnes.. Haram.. Søre Sunnmøre Grip.. Kornstad.. I at pr. 6 5 _9_8_, I at S 498 ) / i 84o; ;! i ;66 i f Taene i denne tabe omfatter ikke skrei og heer ikke torsk, kveite og annen fisk fra fjerne farvann. Leverkvantum 0 5 h. 3 Hvorav 598 tonn ti dyrefor NORSK FROSSENFISK A/L NORWEGIAN FROZEN FISH LTD. OSLO NORWAY DYPFROSSEN FISKEFILET EKTE BORNEO CATECHUE impregnerer ypperig og setter den rette farge på nøter og garn VESTLANDSKE 0ESTILLATIONSVERK AS BERGEN 686

9 Nr. 5, 0. desember 956 VIecing fra Fiskeridirektoratets drifts!bkononjske undersøkeser. Ved sekretær A. Hom. I «Fiskets Gang» nr be gitt en ieding on stortråernes fiske i 955. I denne meding ska en behande stortråernes ønnsomhet i saiie år. Det statistiske grunnag for undersøkesen, er de årsregnskaper son rede-rne sender inn ti direktoratet. Tota fangstmengde og- verdi I Øpet av årrekken er den totae Eangstiengden ti stortråerne ier enn fordobet, - fra 400 tonn ti tonn, regnet i ferskfiskvekt. Verdien er på samtie tid gått opp ti over det tredobe - fra 6, ti 0,4 mi. kroner iedregnet biprodukter (se tab. ). Taet på tråere SOi har detatt i fisket i denne perioden er bare Økt fra ti 7 farkoster. Betrakter en satinensetning.en av fangstiengden nænnere, vi en se at forhodet iemi satfiskkvantmn og ferskfiskkvantmn er bitt sterkt miioner Jo o Heng de cxnregnet fersk, ki o Verdi, kroner Hengde satfisk, kio Menede ferskfisk, kio / "". ;- ø.,.ø.-,' / -- : ~ 8- ~ / ;:.::.:~:.:~---/~- / ~- --/ o ~-----~ ~-----~ ~----~------~ o 95 g Fig.. Ae stortråere. Fangstmengde og -verdi. endret, særig i de siste årene. VIens satfiskkvantun økte jaint i ae år fram ti i dette året viste eet en svak nedgang - å ferskfiskkvantunet under 949-nivået både i 950, 95 og 95. IVfen så Økte det sterkt i 953 og 954, og denne utvikingen fortsatte i 955. Gjennomsnittsprisene på satfisk og ferskfisk fra tråerne har vært stigende opp ti 953, ea en fikk et kraftig prisfa. Prisfaet var spesifikt for tråfanget fisk, for så vidt SOi de gjennmisnittige torskepri,sene i sin ahninneighet var stigende i saiie periode. I 954 gikk prisene opp igjen både på satfisk og ferskfisk, og denne utvikingen fortsatte i 955. IV! en nens det var ferskfisken son steg sterkest i pris i 954, var det satfisken SOi steg sterkest i 955. Av de uttaeser son er innhentet i sanband nec regnskapsoppgavene, går det frmi at fangstforhodene generet var meget gode i 955. Av ner spesiee forhod kan nevnes at Senja-Røst-fetet so fei også i 955. Derimot var fetet mnkring Bjørnøya og ved Svabard bedre enn på mange år. Og når det gjeder fangsttida, nevnes nånedene apri -august smn neget gode. Sev høstfisket, son tidigere ikke ga så gode res u tater, var godt i 955. I novenber-desenber var eet stor fisketyngce ved Bjørnøya, nen sterk kude hindret driften. Pris- og avsetningsforhod karakteriseres av de feste son «gode» eer «tifredsstiende». I figur er gjengitt en grafisk frmnstiing av fangsttaene i tabe. Driftsresutatene i 955. eet etterføgende ska en se nænnere på hvoredes driftsresutatene be for tråerne under de fangst- og mnsetnings.forhod som rådet i 955. I tabeen (tab. ) har en for sannenikningens skyd tatt nec regnskapta for 95, 953 og 954. Regnskapstaene for 955 bygger på oppgaver fra 4 farkoster, som nå ansees å ha hatt fu virksmnhet hee året. Av disse hadde fadz.oster drevet vintersidfiske i tiegg ti tråfisket. Inntektene på vintersidfisket er ikke tatt ned i de totae driftsinntektene, da en ikke kjenner de kostnader disse to farkoster har hat~t på vintersidfisket. 687

10 00.00 Nr. 5, 0. desember 956 Fangstmengde. I gjennonsnitt pr. farkost for de 4 tråerne SOi hadde fu vitzsmihet i 955, var satfiskmengden 54 tonn og ferskfisknengden 70 tonn. Regnes satfiskvekt om ti ferskfiskvekt (onuegning - se note ti tab. ) utgjør den totae fangstnengde pr. far.kost 60 tonn i 955. Gjennonsnittsfangsten for de 4 tråerne i 955 å atså på samne kvantum SOi for de tråerne i 95L. Her ska skytes inn at 9 av farkostene var med i undersøkesen i begge år, og for disses vedkonnende å fangstiengden 0 ag 3-4 pst. høyere i 955 enn året før. Smn Tab.. Fangstmengde og -verdi Ae stortråere. År Anta farkoster o o Fangstmengde, fersk. 000 tonn Fangstmengde, sat 000 tonn Fangstmengde, omregnet* 000 tonn Fagstverci, eks. biproc. mi. kr Fangstverdi, ink. biprod. mi. kr. o o *Omregnet ti fersdiskvekt,- satfiskvekt økt med 9+ prosent for fangst fra Vest-Grønand, og med 7 prosent for de øvrige feter. Taene omfatter biprodukter. Tab.. Driftsresutater for stortråerne Gj.-snitt pr. farkost Driftsinntekter i at kr.j Herav ti:. J\annska p et Rederiet ! Rederiets kostnader - Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita - b. Is, sat og embaasje c. Leid arbeidshjep d. Assuranse av farkosten e. Vedikehod og avskrivning på tråutstyret - f. Vedikehod av farkosten g. Administrasjon - h. Sosiae utgifter Diverse spesifisert Renteutgifter Punkt 3 --;- punkt Mannskapets inntekter pr. ukeverk - 8. Dette gir en årig inntekt pr. mann på - 9. Ti dette svarer en fu årsott for en fisker Anta mann pr. farkost... Anta døgn i sjøen... Anta døgn under fiske.. 3. Anta fangstturer.. 4. Fangstmengde, satfisk tonn,. 5. Fangstmengde, ferskfisk tonn.. 6. Fangstmengde i at, omregnet ti ferskfiskvekt, tonn. 7. Farkoststørrese, br.-tonn.. JVIotor, H{.. Anta farkoster med i undersøkesen Ekskusiv biprodukter , , 9, 9, ~7 ~8 ~ ~ ~ ~ ~ O 688

11 Nr. 5, 0. des em ber 956 Jevnt foran, var ra.ng;stforhodenc karakterisert som rnegt gode i driftsåret 955, og det sannc nå da også ha vært tifee ned driftsåret 954, da gjennonsnitts,fangstene i disse år var så vidt ike. Derirnot yar 953 et dårig år for tråingen, og 95 var he Ier ikke godt. De tre tråerne son ikke var i drift hee årer - deres gjennmnsnittige driftstid var bare 70 døgn not 5 døgn på de yjvrige - hadde en gjennmnsnittsfangst på ye} 000 tonn. Driftsinn tch te'. Den gjennmusnittige driftsinntekt for de 4 tråerne i 955 var kr Denne verdi onfattet verdien av,ferskfisk, satfisk og biprodukter. Avgift ti mnsetningsag er trukket fra. (Dersmn en egger ti de inntektene son de to tråerne hadde på vintersidfisket, går gjennmnsnitt.sinntekten opp i kr ). Spredningen onkring gjennonsnittet så sik ut: 5 tråere hadde fra 000 ti 99, 3 hadde fra 00 ti 399, 5 fra 400 ti 599 og endeig tråer hadde godt og ve 600 tusen kroner i driftsinntekter. I forhod ti året før, steg driftsinntektene i 955 rned 0 ag O pst. pr. farkost i undersøkesesnateriaet. Dette var et resutat av høyere gjennmnsnittspriser på fangsten. Smn pekt på foran steg ikke kvantunret og heer ikke forrykket forhodet rneon satfisk og ferskfisk seg nevneverdig. De 9 farkostene son var rned i undersøkesen i begge år, hadde i 954 en gjennonsnittsinntekt på -orn ag kr Aret etter steg inntekten ti mn ag kr , e. v. s. ned 6,8 pst. viannswjjets inn e{ te'. Av driftsinntektene utgjorde rnannskapets inntekter i at i 955 gjennmnsnittig kroner pr. farkost. Denne størrese mnfatter at vederag ti arbeidet i fonn av fiskernes ott-inntekter, faste hyrer og ekstraotter ti de av rnannskapet son er avønnet sik. VIannskapsstyrken varierte fra 5-35 rnann på de uike farkoster og vitksonheter, gjennornsnittig bernanning var 9 rnann. Fiskerotten, e. v. s. den ott smn be utbetat ti vanige fiskere for den totae virksmnhet i året, var i 955 gjennmnsnittig kr Spredningen onkring dette gjennmnsnitt så sik ut: Fiskerne på 3 av tråerne hadde fra ti kroner i årsott, på 4 ay tråerne fra ti kroner, på av tråerne fra ti kroner og endeig på 6 av tråerne fra ti 999 kroner i årsott. Ti sarnnenikning kan nevnes at i 954, - da den gjennmnsnittige fiskerott var kr var det bare av tråerne som ga fiskerott på over kroner, rnen derinot var det tråere smn ga rnindre enn 000 kroner. I tabeen er oppgitt dessuten et annet inntektsbegrep, nernig «årig inntekt pr. nann» (punkt 8). Dette svarer ti de totae rannskapsinntekter (punkt ) dividert rned anta nann i at (punkt 0). Denne størrese er infuert av de faste hyrer og ekstraottene. VIannskapets inntekter utregnet pr. ukeverk be i 955 kr. 430 i gjennonsnitt. VIannskapets totae anta uke verk er da regnet sik: For de faste naiuskaper er regnet rned fu syssesetting på farkosten hee året. For de øvrige av rnannskapet har en regnet ned den tid disse ikke har kunnet ta annet ønnet arbeid, e. v. s. den tida farkosten har vært i sjy>en puss de korte opphod ved and for ossing og utrustning ti ny,tur. Proviantutgiftene kan ansettes ti ve kr. 000 pr. mann. Disse utgi,fter bærer fiskerne av sine egne ottinntckter. Receriet.s inntekter og kostnader. Rederiets ande av driftsinntektene utgjorde i 955 kr i gjennmnsnitt pr. farkost, e. v. s. om ag pst. Denne ande er avere når driftsinntektene er avere - såedes var den bare 55 pst. i 953, da de gjennornsnittige driftsinntekter var kr pr. farkost. Dette betyr, på den annen side, at nannskapet får en større prosent av en iten bruttoinntekt enn av en stor. Og dette henger igjen sanj.nen rned at de faste hyrer, sorn er upåvirket av driftsinntektenes størrese, vi utgjøre en reativt større de av en iten inntekt enn av en stor. Rederiets kostnader, ekskusiv avskrivning på farkosten, beøp seg ti godt og ve en hav niion kroner i gjennmnsnitt pr. farkost i 955. I forhod ti de totae kostnader (eks k. avskrivning på farkost) i 954, viste kostnadene i 955 en iten nedgang. Dette rnå sees i sarnnenheng ned at undersøkesesrnateriaet mnfatter reativt mindre farkoster i siste året. Smn nevnt var det bare 9 farkoster som_ gikk igjen i rna,teriaet i begge år, og at de nye smn kon ti i 955 gjennmngående var Inincre farkoster, komrner ti uttrykk ved at gjennmnsnittstonnasjen gikk ned fra 500 tonn i 954 ti

12 Nr. S, 0. desember 956 tonn i 955. Det kan nevnes at kostnadene for de 9 tråerne steg ned et par ptosent fta 954 ti 955.?\I år det gjedet de enkete kostnadspostet ska her bate ben.erkes at posten «diverse uspesifisert» kan ha noe uike innhod fta år ti åt. Det sanne gjedet posten «adninisttasjon». Det et dertot ntig at dette bant annet er åtsaken ti endringene i disse tastøtteset fra åt ti åt. Den størtese son et gjengitt under punkt 6 i tabe, viset det beøp som bit igjen ti avskrivning på farkosten samt fotrentning av den invistette kapitaen i farkost og Tedskaper. I gjennomsnitt for de 4 ttåerne var beøpet ti avskrivning og fottentning kr pr. farkost, og sptedningen omkting dette gj ennmnsni tt så sik ut: ttå ete hadde under 50 tusen kroner, hadde fra 00 ti 49 tusen kroner, 4 hadde tusen kroner, hadde tusen.kroner, hadde tusen kroner og 3 tråere hadde over 300 tusen kronet til avskrivning og forrentning. Et forhod son bør tas i betraktning når en spesifiserer denne størrese for den enkete farkost, er at den i noen utstrekning kan være infuert av skjønn, for så vidt angår enkete kostnadsposter. Det gjeder vedihehod av farkosten og vedikehod og avskrivning jjå tråutstyret. Det kan nemig ofte være vanskeig å dra et riktig skie nemn de påkostninger smn ska beastes smn driftskostnader i form av vedikehod, og de smn ska aktiveres som kapitaøkning. Under hensyntagen ti disse forhod, kan eet være hensiktsmessig å se på et to-åtsgjennomsnitt i stedet, idet sike tifedige utsag da vi jevnes ut for en stor de: De 9 tråerne smn var ned i undersøkesen i begge årene, 954 og 955, hadde gjennonsnittig kroner ti avskrivning på farkost sant forrentning pr. år, og spredningen så sik ut: farkost hadde under 50 tusen kroner, hadde tusen kroner, hadde tusen kroner, hadde tusen kroner og 3 farkoster hadde tusen kroner. Det var son en ser, nokså ujanne resutatet fra farkost ti farkost. ~!fen så er også denne gruppe tråere nokså uhmnogen nec onsyn ti farkostenes ader, størrese og teknisk uttustning, hviket naturig nok vi gjenspeie seg i inntekts- og kostnadsstrukturen. Når det gjeder de totae kostnader, inkusiv avskrivning på farkost, ser det ikeve ut ti at disse variere' noenunde i takt ned farkoststøtresen, nåt i br. tonn. I figur har en antydet denne samnn:nheng ved den nederste kurven i diagrannnet. Det tahnateriaet en har bygd på het, er de totae kostnader ti de 9 tråetne i 954 og 955. Her ska innskytes at sannenhengen nemn kostnadet og farkoststørrese i praksis ikke er het ineær, sik smn angitt i diagramnet. Kurven kan imidertid gi et tinærnet uttrykk for det nivå kostnadene igger på for uike farkoststørreser. Kostnadene er, smn en ser, ikke angitt for de aer største tråerne. -adde de vært tatt ned, vie en fått et brudd i kurven, idet disse diesedrevne farkostene hadde avete totae kostnader som føge av betydeig avere chi vs toffkos.tnader. Den øverste kurven i diagrmnnet er ment å vise hvor store driftsinntekter tråere av uike størrese nå ha, ciersmn ae kostnader ska dekkes, santidig med at nannskapet får det vederag smn de har krav på etter de eksisterende oppgjøtsreger. Dette vi ned andre ord si at rederiparten nå være ike stor som kostnadene, og tnannskapsparten må være i forhod ti rederiparten. Av diagram_met går det fratn at den nødvendige minsteinntekt (som dekker ae kostnader, men ikke gir noe ti forrentning) for ttåerne, varierte fra om ag en miion kxoner på de ninste, ti om ag havannen niion kroner på de største tråerne under de pris- og kostnadsforhod son Tådet i 954_-955. Her ska be Incrkes at de smntne reservasjoner smn be gjort i smnband ned kostnadskurven i diagrannet, også gjeder for «min:ste-inntektskurven». Den siste er jo nenig direkte avedet av d_en første. De drifitsinntekter som eventuet oppnås utover disse tninsteinntekter, gåt naturigvis ikke i sin hehet ti rederiet. ~~Iannskapet ska også av dette beøp ha sin de - rundt Tegnet om ag 40 pst. Det resterende bir inidertid Tederiets dri.ftsoverskott, og det er dette beøp son representerer forrent~ nngen av den investerte kapita i farkost og redskap. Kostnadene sik de er gjengitt i fig. mnfatter rederiets totae driftskostnader - også avskrivning på farkosten. En har regnet med 4-5 pst. avskriv~ ning på antatt gjenanskaffesesverdi. I gjennmnsnitt for de 4 heårsdrevne tråerne i 955 skue dette utgjøre om_ ag kxoner i avskrivninger pr. farkost. Driftsoverskottet, eer forrentningsbe~ yjpet, skue såedes utgjøre godt og ve hundre tusen kronet pr. farkost i gjennmnsnitt (tab. ). Hvor stor forrentningsprosent dette representerer er ikke godt å.si, da en ikke kjenner sagsverdien av farkost og redskap. Den regnskapsmessige verdi av de ' tråerne, utgjorde i 955 mn ag 3 tniioner kroner, - eer gjennmnsnittig godt og ve kroner pr. farkost. En kan ve inidertid gå ut fra at sagsverdien nå igge en de over dette nivå. 690

13 VI w \ 8 ~ - Kostnader_:\,_ \ ' \ \. \. \ -' o o o, g Vt Nr. 5, 0. desember 956 Driftsoverskottet for de 4 tråerne i 955 var som nevnt godt og ve kroner g}ennomsnittig pr. farkost. Dette gjennomsnittsta dekker ~imidertid over betydeige avvik fra farkost ti farr6 kost. En tredjede av farkostene hadde.såedes bare t: ubetydeige driftsoverskott, eer endog underq skott, en tredjede hadde nærmere kroner g i driftsoverskott, mens de øvrige hadde fra "'~ ti godt og ve kroner i driftsoverskott. Bant de dårigste farkostene, var hovedsakeig farkoster i meon.størresen br.tonn. Dette er et trekk som også gikk igjen i tidigere år. \ \ i Driftsinntekter \ g :qo - Haugesund Ti tjeneste! CHR. IRGENS SØNNER BERGEN Teegramadresse: I R O E N S E S Fig. :;. Farkoststørrese - Br.tonn. Taugverk - Snører - Tråd Liner Meding fra Fiskeridirektøren. Rapporter fra studiereiser. I tiegg ti de rapporter som sto kunngjort i «Fiskets Gang» nr. 4, 956 (s O) har nå :Fiskeridirektoratet mottatt en de nye rapporter fra personer som har hatt stipendier av de mider som er stiet ti rådighet for produksjonsfrenunende titak innen fiskerinæringen i Norge. Det foreigger føgende nye rapporter: Navn og adresse S tudieform~ Rapportens engde vferskfiskkontroør Kar Færø, Modesmu- Reise ti Esbjerg, Danmark for å studere behanding og iget, Bergen. virking av ferskfisk m. v. I sider! Bryggefonnann Af Foer, Gjesvær. Studier vedrørende ferdigpakking, ekspedisjon og transport av tørrfisk ved Finnmark Fiskeprodusenters Feesags pakkeager i Bergen. Driftsassistent Af Stokke, Havdan Backer AjS, Kristiansund N. Studier av fietproduksjon, siceforeding, røkerier og kippfiskanegg i Engand, Tyskand og Danmark. 9 Ferskfiskkontroør Road Voie, Stamsund. Reise ti Isand for å studere fiskebåtenes innredning, produksjon av fisk, tranportmider og tekniske hjepemider. 6 ~ Ingeniør Dagfinn Omand, Chr. Bjeand ~ Co. A;'S, Stavanger. Studieopphod i Danmark, Tyskand, Hoand og Sverige for å undersøke muighetene for en bedre utnyttese av sid ti nye satsidtyper og andre spesiaprodukter. 4 Rapportene kan fåes utånt ti gjennomsyn for et kortere tidsrom ved henvendese ti Fiskeridirektoratet, Kontoret for fiskersamvirke, sosiae titak og undervisning, Bergen. 69

14 o-..o N Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti. desember 956 og uken som endte. desember 956. Tonn. Fersk sid i at Fersk Fersk Fersk Fersk for- Fersk Frossen Frossen for- Frossen Frossen Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk småsid storsid vårsid fangst- brising sid Frossen sid i at Frossen storsid vårsid fangst- småsid brising sid fisk torsk sei hyse yr kveite fyndre makre aks og i at aure Fredrikstad Egersund Kopervik Forø Måøy \ O Mode O TOLLSTEDER uketaene ikke atid stemme med taene for <d ab. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. F k Fersk Fe k Fersk Annen! Fersk Rund-~ Rund-~ Rund-~ Rund-~ funde_rs skate og r~. h ~~rsk makre- fersk fiet frossen frossen frossen frossen r~e~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Annen rundfrossen fisk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Annen fiet torske- sei- hyse- steinbit- frossen i at fiet fiet fiet fiet fiet Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr ) ) ) Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund I at.. 76_ ~ i _~ Tørrfisk i at Kippfisk i at z :;" a rokke prgg a a rann størje fisk i at fisk i at makre aks pigghå ~tørje- 0- :- tv p c. f) C) 3., CT C) -.o "' 0 I a~ ~ ~ ~ ro4 4 53\ ~ ~~ ~ Hammerfest I uken*) TOLLSTEDER Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Oso Kristiansand O Stavanger Haugesund \ Bergen Åesund Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre i I u~en*) ~- = _ *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukeoppgjørets sutt. Utf.,rseen Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim O Bodø Svovær Tromsø Vardø Andre ~~

15 Satet Krydder- Sukker- Røykt Satet Satet Satet Satet Fi>ke-~ H=e- Herme- Herme- Fiskesid skjære- nordsjø- isands- Reker he:me- tisk tisk Satet Satet feitsid satet Satet satet sid Hum- tisk Side- Fiske- ever- Tangi at sid sid sid tikk småsid vår- og vårsid storsid og sid og fisk torske- og fisk mer brising mjø mjø mjø mjø småsid brising --- rogn i at iat --- storsid TOLLSTEDER Stat.nr. ---~ Stat.m Stat.nr. Stat.nr. Statnr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Fredrikstad Oso Kristiansand [ Egersund Stavanger 8 9 3! no Kopervik Haugesund Bergen ! Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund ~ Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest ~~ = Vardø Andre I at -~ \ ~ ----zi _9: 3 ~ ~ 637 I uken*~ ~ ~ 5_ =-----gz- --7-~ æ 8o ~ o-. -o w Andre Se- Skar _ Afdre Sperm-. " Høyvit. Håkjerr. Dam _ Veteri- Brun- Ban- Avfas- Raff 0\:syd., Herdet Herdet Oein, for- kobbe-og sat!t frske- ogbott- _Ra_ Ra_ :t:od. tr':i, a. medisn- næ~- Bank bank Brun dings- tran s ø- båst spise~ett tekn.~ett fettsyre stoffer kap_pm.- rogn pro- e~ose: srdo]e seo]e frs~e- har~r~, tran tran tran tran tran tran og-oje d~oje eer. av SJ~- av SJ~- av SJ~- TOLLSTEDER skinn dukter oje, ra _ oje haroje,_ kdokt s~ø- dyroje dyro]e dyroje yro Je Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund , Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at -:--: ! ;;g so 5 78\ uken*) 0 -u---=---rso60~~--rz~-n-rro ~ sOs z ;s tn ~ o. () ; 3 i., ~ ~