NOKUTs tre forskrifter for akkreditering av studier

Transkript

1 NOKUTssynt eserogakt uel l eanal yser Al l egodet ngert r e 10 år og t r ef or skr f t er om akkr ed t er ng av st ud er og 1 f or st åel seavkval t et Tur dheger st r øm,ma2014

2 NOKUTs gjeldende forskrft for akkredterng av studer er den tredje organsasjonens funksjonstd. De tre forskrftene er ulke struktur og oppbyggng, men nnholdsmessg er de ganske lke. Forskrftens formelle status, de førnger den legger på nsttusjonene, tllegg tl at den er det vktgste arbedsredskapet for akkredterng av studer, gjør det relevant å gjennomgå vsse sder ved de tre forskrftsdokumentene sammenheng med hverandre. I denne aktuelle analysen blr de tre forskrftsdokumentene gjennomgått med henblkk på om og hvlken grad forskrftene gr uttrykk for en forståelse av kvaltet preget av gjensdghet og samspll mellom enkeltelementene dem og om dette ev. har endret seg fra den ene forskrften tl den andre. Gjennomgangen vser store forskjeller mellom de tre forskrftene. De to første vser en tydelg ntensjon om en vss gjensdghet og sammenheng, om enn forskjellg og kke umddelbart oversktlg, nnlysende eller tydelg strukturert. Den tredje forskrften har et tydelgere fokus, den er enklere og mer oversktlg, men vser kke tl noen gjensdghet eller samspll mellom elementene den. Denne gjennomgangen nsprerer tl et forsøk på å utforme en modell som setter de tre ulke forskrftene nn en større sammenheng både med hverandre og med andre elementer med betydnng for utdannngskvaltet. Modellen gr et blde av en komplekstet som kan fastholdes, selv om fokus rettes mot enkeltelementer og mulggjør en vekslng mellom elementer og helhet og sammenhenger på forskjellg nvå og vser et systemsk perspektv på utdannngskvaltet. NOKUTs tre forskrfter for akkredterng av studer En status som forskrft angr høy formell, jurdsk og dette tlfellet; nasjonal status. Forskrften legger sterke førnger på nsttusjonene om hvordan de skal presentere og fremlegge søknader for akkredterng og er det redskapet og den målestokken som all høyere utdannng Norge skal utformes og vurderes etter. Forskrften er det vktgste arbedsredskapet både for nsttusjonene og for NOKUT ved akkredterng av studer. Forskrften angr ønsket, om enn mnstekrav tl kvaltet studetlbudene. Forskrften er kke bare nsttusjonens kontrakt med NOKUT, den er også nsttusjonens kontrakt med samfunnet. I løpet av sn funksjonstd har NOKUT hatt tre forskrfter for akkredterngsvrksomheten sn. Sett et 10-års perspektv, kan det derfor være passende med et tlbakeblkk. Den første forskrften het Forskrft om krterer for akkredterng av nsttusjoner og standarder og krterer for akkredterng av studetlbud norsk høgre utdannng, og ble vedtatt Forskrft nummer to var Forskrft om standarder og krterer for akkredterng av studer og krterer for akkredterng av nsttusjoner norsk høyere utdannng. Den ble vedtatt Forskrft nummer tre ble vedtatt og heter Forskrft om tlsyn med utdannngskvalteten høyere utdannng. Denne forskrften ble revdert og har korttttelen Studetlsynsforskrften. For enkelhets skyld vl dsse forskrftene det følgende bl omtalt som enten første, andre eller tredje forskrft eller ved referanse tl vedtaksåret; 2003, 2006, Den kortvarge levetden tl de to første forskrftene kan ha sn årsak behovet for tlpasnng tl en sektor stadg endrng, men kan også bety at forskrften ennå kke har funnet sn optmale form tl formålet. Pragmatsk kan man s at kvaltet utdannngen er det man tl enhver td bestemmer seg for at det skal være. Standarder og krterer for akkredterng av studer kan ses å være et uttrykk for dette valget. De tre forskrftene angr ønsket kvaltet studetlbudene og defnerer kvaltet utdannngssammenheng. I så måte tlkjennegr forskrften en valgt, men kanskje kke uttalt deolog. Dskusjonene om forskrften/e har overveende grad handlet om de kvanttatve faktorene som fagmljøets relatve størrelse, fagmljøets kompetanse og prosentvs fordelng av denne. Det har vært 1 Referanse Lovdata: FOR nr

3 de målbare og kke de beskrvende kvaltetsfaktorene som har vært mest synlg og fått mest oppmerksomhet. En dskusjon om forskrftenes øvrge kvaltatve forankrng og ev. deolog eller grunntanke må ses å ha vært fraværende. De tre forskrftene er nnholdsmessg ganske lke, men ulke struktur og oppbyggng. Standarder og krterer tl alle forskrftene er presentert under følgende tema; studeplan, fagmljø, nfrastruktur og nternasjonalserng. Kvaltetsskrng nngår som eget punkt de to første forskrftene. De to første forskrftene presenterer standarder og krterer for akkredterng av studer samlet tl hvert gradsnvå. I den første omtales dsse som; bachelor-, master- og doktorgrad, den andre som lavere grad, høyere grad og doktorgrad. I den tredje brukes termnologen som er nnført gjennom lærngsutbyttebeskrvelsene; første, andre og tredje syklus. Her er stude/gradsnvået presentert samlet under hver standard. Den første forskrften opererer med egne krav tl studer av et halvt tl to års omfang. Bachelorgradsstuder forutsettes å fylle dsse kravene. Den andre og den tredje forskrften har som stt laveste nvå studetlbud fra 30 studepoengs omfang tl og med yrkesutdannnger av fre års normert studetd. Den tredje forskrften har noen færre punkter enn sne forgjengere, men har utfyllende tekst knyttet tl seg søkervelednngen 2. Kvaltetskravene forskrftene vses kke bare gjennom de ulke temaene og punktene dsse presenteres med, men også gjennom hvordan de er oppgtt tl å skulle forholde seg tl hverandre. En plan for et studum kan solert sett ha god kvaltet, men kke dersom den for eksempel legger opp tl arbedsmetoder som nsttusjonen kke har nfrastruktur tl å gjennomføre. Hovedpoenget denne fremstllngen er det dynamske samspllet og den nnbyrdes avhenggheten mellom faktorene som framkommer forskrftsteksten. Dskusjonen om krterenes ev. ulke verd og vktghet vser et slkt kvaltetsaspekt ved at alle krterene skal vurderes som lkeverdge og påvrker hverandre gjensdg og at en akkredterng forutsetter at samtlge er tlfredsstllende oppfylt. Samspll og gjensdghet NOKUTs forskrfter Det heter seg at «alt henger sammen med alt», så også høyere utdannng, men alt henger kke alltd lke mye sammen, e heller høyere utdannng. NOKUTs tre forskrfter for akkredterng av studer er et eksempel på hvordan elementer høyere utdannng ulk grad og tl forskjellg td; 2003, 2006 og 2013, er vurdert og strukturert og satt sammenheng med hverandre. I så måte vser de tre forskrftene klare ulkheter. Dette kommer tydelg tl syne ved en skjematsk oppstllng av hvordan de ulke elementene de ulke forskrftene er beskrevet og framstlt og ønsket sett sammenheng med hverandre, slk dette er vst med plretnnger de tre fgurene under. Elementer forskrften som har drekte henvsnnger tl hverandre er markert med dobbelt plretnng. Henvsnnger som går en ve er markert med enkel plretnng. Enkeltstående krav forskrften er oppsummert og angtt egen tekstboks som andre krav. For den konkrete teksten som underbygger dsse modellene, henvses tl de respektve forskrftene. For oversktens skyld tas her bare med hvordan dette gr seg uttrykk på høyere grad/mastergradsnvået. 2 redterng_andre_syklus_ma_2013.pdf 2

4 Fgur 1 Første forskrft (2003) Insttusjonens overordnede målsettng Mål for studet Underv./arb.former Vurderngsordnnger Undervsnng/velednng Kunnskaper Ferdgheter Holdnnger Kompetanse Studets nnhold, nvå, egenart, opptaksgrunnlag Fagområde for studet Fagmljø Kompetanse FoU Andre krav A: tl studet Studets kjerne Valgmulgheter Emnegrupper Progresjon Vt.metode B: for øvrg Rutner for KS Nasj/nt.nasj. samarbed Infrastruktur Ev. praksserfarng og -nettverk Fgur 2 Andre forskrft (2006) Infrastruktur Opptakskrav/studets nvå Mål for studet Kunnskaper Ferdgheter Holdnnger Kompetanse Andre krav A: tl studet Fagomr./ kjerneomr Valgmulgheter Bredde/ fordypnng Sammenheng/ progresjon Ev. prakss Eksamens-/vurderngsordnnger Innhold Pensum/undervsnng Velednng Fagmljø FoU/Kua B: for øvrg KS KS-systemet Internasjonalserng Internasjonalt samarbed De to første forskrftene vser en tydelg ntensjon om en sammenhengende struktur og forståelse av kvaltet, om enn forskjellg og kke umddelbart oversktlg, nnlysende eller tydelg strukturert. Det heter for eksempel den første forskrften at nfrastrukturen må være tlstrekkelg for studetlbudet. I den andre forskrften er dette formulert som at nfrastrukturen må være tlpasset organserng og 3

5 undervsnng og relateres tl studets mål. Den andre forskrften kan derfor med sn større grad av komplekstet, oppfattes som mer styrende og bndende enn den første. For begge forskrftene er mål for studet det flest faktorer relateres tl, selv om dette er mest uttalt den andre forskrften. Der fagområde for studet utgjør et tyngdepunkt den første forskrften, utgjør nnhold, pensum/undervsnng og velednng det tlsvarende den andre forskrften. I så måte mangler begge forskrftene et tydelg fokus, selv om den andre forskrften er mer kompleks og kompakt der den første forskrften er enklere og åpen. I begge forskrftene er tema som fagmljø, kompetanse og FoU/Kua 3 ndrekte relatert tl studets mål. Begge forskrftene har et krav som går ut over det enkelte studum. Den første forskrften har krav om at mål for studet skal relateres tl nsttusjonenes overordnede målsettng. Den andre forskrften har krav om at studet skal kvaltetsskres nsttusjonens system for kvaltetsskrng. Innførngen av nasjonalt kvalfkasjonsrammeverk og lærngsutbytte (LU) gjorde at det den tredje forskrften kke lenger var nødvendg å stlle krav om kunnskap, holdnnger, ferdgheter og kompetanse. Dette er nå forhåndsdefnert og formelt forankret på nasjonalt og nternasjonalt nvå. Den tredje forskrften er utformet slk at fokus er studentenes lærngsutbytte. Kravene er formulert slk at de kan deles nn to kategorer; de som skal stå drekte samsvar/koplng tl LU og de som kan ses å være ndrekte koblng tl LU ved å skulle være tlpasset studets nvå, omfang og egenart. Dette gjelder for så vdt også fagmljøet. Sden forskrften omtaler fagmljøet tl å skulle være tlpasset studet slk det er beskrevet plan for studet, plasseres det lkevel blant de faktorene som har drekte koplng tl LU. Fgur 3 Tredje forskrft (2013) Krav med drekte koplng tl LU Krav tlpasset studets nvå, omfang og egenart. Indrekte koplng tl LU Relevans for arbedslv og/eller vdere studer Innhold og oppbyggng Arbeds- og undervsnngsformer Eksamens- og vurderngsordnnger LU Studentutvekslng Internasjonalserng Infrastruktur FoU/Kua Fagmljø Ev. hensktsmessg erfarng fra prakssfeltet 3 Kua står her for kunstnersk utvklngsarbed 4

6 Modellen vser sentrerngen om LU. Modellen er umddelbart forståelg, den er enklere og mer oversktlg enn tlsvarende for de to første forskrftene. Den tredje forskrften uttrykker så måte en tydelgere forståelse av kvaltet enn de to første. Plene peker mdlertd bare en ve. I motsetnng tl de to første forskrftene er det ngentng den tredje forskrften som ndkerer noen gjensdghet eller samspll mellom faktorene, for eksempel mellom nnhold og oppbyggng av studet og arbeds- og undervsnngsformer. Den tredje forskrften legger mdlertd større vekt på relevans enn tlfellet var de to første. Det er kke å vente at forskrftene for akkredterng av studer skal stlle krav om forhold og faktorer ut over de nære og studentrelaterte, men en forståelse av kvaltet som kke går ut over dette nvået, vl trolg bl vurdert som utlstrekkelg. Forskrftene gr en bass og et utgangspunkt for forståelse av kvaltet utdannngssammenheng, men kke det hele bldet. I den grad det er et kvaltetsaspekt å se faktorer sammenheng, kan det utarbedes en fjerde modell. Med utgangspunkt en modell for ddaktsk relasjonstenknng skal det her presenteres et forslag tl en forståelse av kvaltet uttrykt gjennom sammenhenger og gjensdghet. Modell for ddaktsk relasjonstenknng Ddaktsk relasjonstenknng gr en modell for planleggng, gjennomførng og evaluerng av undervsnng og ble første gang beskrevet av Bjørndal og Leberg (1978) tl bruk grunnskolen. Den er også brukt høyere utdannng (Hm og Hppe 2006 og 2009). Modellen kan fungere som forståelsesramme tl å klargjøre sammenhenger og tydelggjøre de ulke elementene læreren må ta hensyn tl. Modellen kan utformes på mange måter, men den opprnnelge opererer med følgende faktorer som vst under: Mål Evaluerng Ddaktske forutsetnnger Innhold Lærngsaktvteter Modellen kan tlpasses på mange ulke måter. Hovedpoenget her er det dynamske samspllet og den nnbyrdes avhenggheten mellom faktorene, at faktorene er lkeverdge og påvrker hverandre gjensdg. Modellen er kke opprnnelg ment som et uttrykk for kvaltet, men kan sn enkle form, med de sentrale faktorene og gjensdgheten dem mellom g et utgangspunkt for hvordan man kan tenke kvaltet utdannngen et samsplls- og gjensdghetsperspektv. Modellen tl Bjørndal og Leberg var ment å bedre refleksjonen rundt gjennomførng og evaluerng av undervsnngen. Den holder seg tl det elevnære nvået og peker så måte kke ut over seg selv eller tar nn et vdere perspektv på utdannng. En modell for forståelse av kvaltet utdannngen Den omarbedede modellen som presenteres her fgur 4 tar opp seg NOKUTs forståelse av utdannngskvaltet som kvalteten på de faktorene som påvrker studentenes lærngsutbytte. Modellen har elementer fra alle tre forskrftene. Sammenhenger fra de to første forskrftene er gjenkjennbare, samtdg som hovedstrukturen fra den tredje forskrften er beholdt. 5

7 Modellen som presenteres fgur 4 her har fre nvåer fra det studentnære mot nsttusjonsnvået. Nvå 1 og 2 forholder seg tl undervsnngen med emner og studetlbud. Nvå 3 og 4 vser tl nsttusjonen som helhet og eksterne relasjoner/omgvelser. Dsse nvåene omslutter 5 lnjer. Den første går fra lærngsutbyttebeskrvelser (LUb) og plan for studet tl nsttusjonens strateg. Den andre går fra emnets/studets nnhold va faglg kompetanse tl rekrutterng av akademsk personale. Den tredje omfatter undervsnngs-/arbedsmetoder va forsknngsbasert undervsnng/utdannng tl utvklng av pedagogsk kompetanse. Den fjerde nneholder nfrastruktur, FoU og eksterne relasjoner og nettverk og den femte omhandler vurderng, kvaltetsskrng og nternasjonale relasjoner og samarbed. Fgur 4 Strateger/planer Utdannngsledelse Øvrg fagportefølje Rammevlkår: Poltske Økonomske Stud. forutsetnnger Internasj. rel./ samarb. KS-syst. KS Plan for studet Vurderng. Infrastr. LUb LU 1 Innh. U.metode Ak.komp.. Komp. utv. Rekrutterng ak. personale FoU/Kua FoU.bas. utd. Ekst. rel./ nettv. 2 3 Ped. utv.arb. Samfunns- arbedslv prakssfelt 4 Utv. ped. komp. For oversktens skyld gjengs de fre nvåene uforkortet: Nvå 1: Lærngsutbyttebeskrvelser, nnhold, undervsnngs- og arbedsmetoder, nfrastruktur, vurderng/evaluerng Nvå 2: Plan for studet, akademsk kompetanse, forsknngsbasert utdannng, FoU/Kua, kvaltetsskrng Nvå 3: Insttusjonens øvrge fagportefølje, kompetanseutvklng, pedagogsk utvklngsarbed, eksterne relasjoner og nettverk, kvaltetsskrngssystem Nvå 4: Utdannngsledelse, rekrutterng av akademsk personale, utvklng av pedagogsk kompetanse, kontakt med samfunn, arbedslv og prakssfelt, nternasjonale relasjoner og samarbed. Modellen kan forbedres. Den er kke uttømmende og kke retnngsgvende for annet enn et forslag tl en måte å tenke kvaltet utdannngen på. Modellen kan også legges tl grunn der målestokken for vurderngen kke er NOKUTs forskrft. Ved å fastholde deen om dynamsk samspll, nnbyrdes avhengghet, lkeverdghet og gjensdghet gr modellen et nntrykk av hvordan hver enkelt faktor har betydnng og kan bl påvrket en større sammenheng og at lærngsutbytte på sn sde kan påvrkes 6

8 av flere faktorer enn de drekte og prmært studentnære. Flere elementer kan tlføyes, flere forbndelseslnjer kan trekkes for å utdype og utfylle kompleksteten. Med utgangspunkt og gjennom de studentnære elementene gs et blde av en komplekstet som kan fastholdes selv om fokus rettes mot enkeltelementer. Det mulggjør en vekslng mellom elementer og helhet og sammenhenger på forskjellg nvå og representerer et systemsk perspektv på kvaltet utdannngen. Modellen er dermed mer et uttrykk for en grunntanke enn en deolog. Det kan nnvendes at dette blr for enkelt og selvsagt, at det er helt naturlg alltd å se faktorer sammenheng og at dette så måte kke representerer noe nytt. Det kan lkevel argumenteres for at dette er nytt sett sammenheng med NOKUTs forskrfter, da dsse tdlgere kke har vært forsøkt satt nn en sammenheng utover seg selv, eller vært gjenstand for noen vurderng og analyse eller tydelggjort som bass tl en forståelse av kvaltet. Artkkelen er skrevet av Turd Hegerstrøm Klder: Bjørndal, Bjarne og Sgmund Leberg, 1978, Nye veer ddaktkken, Aschehoug Hm, Hlde og Else Hppe, 2006, Prakssvelednng lærerutdannngen. En ddaktsk velednngsstrateg. Gyldendal akademsk Hm, Hlde og Else Hppe, 2009, Undervsnngsplanleggng for yrkesfaglærere, Gyldendal akademsk 7