Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1"

Transkript

1 Sektoromstllng og arbedsledghet: en tlnærmng tl arbedsmarkedet 1 Joachm Thøgersen Høgskolen Østfold Arbedsrapport 2004:5 1 Takk tl Trond Arne Borgersen, Rolf Jens Brunstad og Øysten Thøgersen for nyttge kommentarer tl tdlgere versjoner av manuskrptet. Deler av artkkelen er også presentert på fagsemnar reg av Høgskolen Oslo. Det rettes en stor takk tl deltakerne for en aktv og konstruktv dskusjon. Synspunktene artkkelen er mne egne.

2 Onlne-versjon (pdf) Utgvelsessted: Halden Det må kke koperes fra rapporten strd med åndsverkloven og fotografloven eller strd med avtaler om koperng nngått med KOPINOR, nteresseorgan for rettghetshavere tl åndsverk. Høgskolen Østfold har en godkjennngsordnng for publkasjoner som skal gs ut Høgskolens Rapport- og Arbedsrapportserer. Høgskolen Østfold. Arbedsrapport 2004:5 Forfatteren/Høgskolen Østfold ISBN: ISSN:

3 Sammendrag Artkkelen analyserer hvordan en endrng nærngsstrukturen kan skape arbedsledghet. Strukturendrngen kan relateres tl hvordan nnfasng av petroleumsnntekter har effekter på det relatve størrelsesforholdet mellom konkurranseutsatt og skjermet sektor. Problemstllngen er motvert av stuasjonen norsk økonom og vrdnngen sysselsettngsveksten mellom sektorene fra ca og frem tl dag. I artkkelen utledes og anvendes en dynamsk lkevektsmodell for arbedsmarkedet. I modellen kan ulke mplkasjoner av bruk av petroleumsnntekter og sektoromstllng analyseres gjennom effekter på jobbskapng og jobbdestruksjon. Slk vl lkevektsledgheten økonomen påvrkes, og dermed ndusere en kke frksjons- og kostnadsfr ressursoverførng og strukturendrng. Nøkkelord: Strukturendrng, petroleumsnntekter og arbedsledghet.

4 1 Innlednng Våren 2001 ble det Norge nnført en handlngsregel for nnfasngen av Statens Petroleumsfond norsk økonom. Fra økonomsk teor vet v at en nntektsøknng medfører bedrede konsummulgheter. Petroleumsnntektene representerer således en postv mulghet for norsk økonom. Bruk av nntekter fra en naturressurs vl mdlertd også kunne ha konsekvenser som på kort skt kan fremstå som uheldge for økonomen. Dette skyldes at nntekter fra naturressurser kke nødvendgvs skyldes høyere verdskapng. Inntekten er kke opptjent gjennom økt tlgang tl realkaptal eller bedret produktvtet. Den kan derfor betraktes som en ren formuesøknng eller gave (Hotellng, 1931 og Rngstad, 2001). Ved å legge en slk betraktnng tl grunn følger det også at nntekten kke skaper et umddelbart rom for økt konsum av alle typer varer. Konsum av konkurranseutsatte varer kan øke relatvt hurtg etter at oljenntektene tas bruk, da slke varer kan mporteres. Høyere konsum av skjermede varer er dermot mer problematsk, speselt på kort skt. I en stuasjon med tlnærmet full kapastetsutnyttelse vl økt konsum av skjermede varer kreve en omstllng av produksjonsfaktorene, og dermed en endrng nærngsstrukturen. Omstllngen følger blant annet av en antagelse om at både konkurranseutsatte og skjermede varer betraktes som normalgoder. Ekspansjon skjermet sektor og en nedbyggng konkurranseutsatt sektor er derfor en nødvendg konsekvens av nnfasngen av petroleumsnntekter. En problemstllng som umddelbart melder seg en slk omstllngsprosess, og således endrngen av nærngsstrukturen, er hvorvdt prosessen er frksjonsfr eller kke. Og kjølvannet av dette; vl prosessen kunne øke arbedsledgheten. Her skal v hovedsakelg rette oppmerksomheten mot problemer knyttet tl strukturendrng og hvordan en slk sektoromstllng kan ha mplkasjoner på arbedsledgheten. Et hovedresultat artkkelen er at bruk av petroleumsnntekter en økonom med begrensede tlgjenglge ressurser vl kunne føre tl en mdlertdg øknng arbedsledgheten. Dette tlsynelatende paradokset er altså utgangspunktet for artkkelen. Artkkelen er nndelt som følger. I avsntt 2 sksseres noen hovedresultater fra ltteraturen omkrng nnfasng av petroleumsnntekter og strukturendrng. Det fokuseres på ulke konsekvenser av en sektoromstllng som gr opphav tl mdlertdge arbedsmarkedsproblemer. Avsntt 3 gr en ntroduksjon tl en dynamsk lkevektsmodell for arbedsmarkedet. I avsntt 4 anvendes den nevnte modell for å studere de ulke mplkasjonene av nnfasngen skssert avsntt 2. Avsntt 5 gr noen avsluttende kommentarer. 2 Petroleumsnntekter og strukturendrng noen mplkasjoner Innfasngen av petroleumsnntekter vl som nevnt føre tl en endrng nærngsstrukturen. Bruk av petroleumsnntekter mplserer høyere etterspørsel etter varer og tjenester, som gjen skaper behov for økt produksjon. Varene konkurranseutsatt sektor kan mporteres fra andre land, men en rekke produkter, først og fremst ulke typer tjenester, kan vanskelg mporteres. For å øke produksjonen av dsse produktene er det nødvendg med økt tlgang på produksjonsfaktorer sektoren, særlg arbedskraft (Holden, 1999). I en slk omstllngsprosess er det nærlggende å anta eksstens av kke-frksjonsfre elementer, ettersom arbedskraften kke er homogen. Ved heterogen arbedskraft vl asymmetr mellom kvalfkasjoner og kvalfkasjonskrav skape frksjoner overførngen mellom sektorer. Stegum (1992) modellerer omstllngskostnaden va en bestemt trenngsteknolog. I modellen antas det en justerngskostnad omstllngen som kan tolkes på følgende måte; arbedere som flyttes fra den ene sektoren tl den andre må trenes opp av erfarne arbedere den ekspanderende sektoren. Antall arbedere produksjonsvrksomhet blr derfor noe lavere 1

5 omstllngsperoden. Et sentralt resultat modellen er derfor at bruk av petroleumsnntekter en stuasjon med begrensede tlgjengelge ressurser, vl lede tl en endrng nærngsstrukturen, som omstllngsperoden vl kunne kjennetegnes med underutnyttede ressurser. Økonomen befnner seg således nnenfor produksjonsmulghetskurven omstllngsfasen. Overførngen av arbedskraft er slk kke frksjons- og kostnadsfr. Problematkken rundt omstllngskostnader av denne type betegnes av Corden (1984) som en ressursoverførngseffekt. Ved å se på utvklngen sysselsettngen de to sektorene kan v danne oss et nntrykk av omstlngen. For å få frem hvordan sysselsettngsmønsteret har bltt endret sden oljevrksomheten startet 1969, baserer v oss på tall fra Antall sysselsatte k-sektor År Antall sysselsatte s-sektor Konkurranseutsatt sektor Skjermet sektor Fgur 1: Utvklng sysselsettng med ulke ntervaller sektorene (Tall tusen) Fguren er basert på sysselsettngsdata for Norge peroden fordelt over 32 nærnger. Klassfserngen av de ulke nærngene de to sektorene bygger tl dels på Norman (1992) og tl dels på NOU 2003:13 Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs. Fguren tyder på en omstllng form av endret sysselsettngsutvklng. I Stegum (1992) unngås mdlertd problemer knyttet tl arbedsledghet, da arbederne som forlater en sektor kun nngår opplærng før ansettelse ny sektor. Det kan mdlertd argumenteres for at arbedsledgheten vl kunne stge omstllngsperoden. I utgangspunktet er det rmelg å forestlle seg at noen arbedstakere vl falle fra omstllngsprosessen. Dette kan blant annet skyldes mstlpasnng med hensyn tl kvalfkasjoner eller geografske avstander mellom gammel og ny arbedsplass. I tllegg kan et jobbskfte medføre endrede lønns- og arbedsvlkår, som gjen kan nfluere vljen eller motvasjonen tl å skfte arbedsplass. V skal se nærmere på dsse poengene avsntt 4. Ved å nkludere realrenter og aggregerte sektorprser på konkurranseutsatte og skjermede varer modellerngen av strukturendrnger, vl det kunne analyseres hvordan bruk av petroleumsnntekter kan mplsere ulke baner for realvalutakurs og realrenter 1. Generelt vl en nntektsøknng føre tl økt etterspørsel. Ved knapphet på ressurser vl høyere etterspørsel kunne skape et press på prsene de to sektorene. I konkurranseutsatt sektor vl det være 1 Se for eksempel Mork (2002) og Torvk (2003). 2

6 problematsk å øke prsene ettersom sektoren konkurrerer med aktører som kke opplever det samme etterspørsels- og prspresset. Dersom bedrftene konkurranseutsatt sektor øker prsene vl de kunne tape markedsandeler og stå fare for å fases ut. Mest sannsynlg vl derfor høyere etterspørsel etter varer konkurranseutsatt sektor første omgang føre tl økt mport (Holden, 1999). I skjermet sektor dermot kan prspresset lettere føre tl faktske prsøknnger. Økonomen kan dermed bl preget av betydelge prsskjevheter mellom sektorene. Prsskjevheten beskrver en realappreserng 2. Som en følge av prsskjevheten vl en sektoromstllng realseres. Realserngsprosessen er mdlertd kke frksjonsfr. I Mork (2002) antas det at overførngen av ressurser er tdskonsumerende på grunn av frksjoner. Frksjonene eller mplementerngskostnadene skaper treghet den økonomske dynamkken. Dette modelleres va kaptalakkumulerngen som antas å nneholde konvekse mplementerngskostnader. Rasjonale for en slk betraktnng lgger at nvesternger og utbyggng av kapastet antas å være tdkrevende. Begrenset kaptalbeholdnng mplserer således at tlbudet av varer og tjenester på kort skt er fksert. Når formuen og etterspørselen øker, uten tlsvarende øknng tlbudet, vl derfor det relatve prsforholdet hoppe tl et høyere nvå. Dette medfører økte nvesternger skjermet sektor og at produksjonskapasteten gradvs vl øke. Den relatve prsen vl også derfor gradvs falle. Dermed vl realvalutakursen først overskyte og deretter gradvs depresere. Med hensyn tl realrenta vl overskytng adferden mplsere en mdlertdg øknng relatvt tl den nternasjonale realrenta 3. I modellen synlggjøres omstllngen ved at konsum av både skjermede og konkurranseutsatte varer øker. Dette må nødvendgvs nnebære at konkurranseutsatt sektor bygges ned, for å skape tlstrekkelg kapastet skjermet sektor. Resultatet er således sammenfallende med Stegum (1992). Her skal v ta utgangspunkt at en mdlertdg realappreserng nnebærer en kostnadsøknng for bedrftene konkurranseutsatt sektor. I utgangspunktet kan en realappreserng skje form av høyere prser og/eller høyere valutakurs, avhengg av økonomsk-poltsk målsettng. Dersom økonomen har et valutakursmål vl den karakterseres med høyere prser skjermet sektor relatvt tl konkurranseutsatt sektor. Dette vl trekke entreprenører mot skjermet sektor. Samtdg vl konkurranseutsatt sektor oppleve prspress på grunn av etterspørselspress, og dersom bedrftene sektoren øker prsene, kan de tape markedsandeler og sektoren vl da kunne bygges ned. Ved høyere prsstgnng på varer skjermet sektor vl sysselsatte begge sektorer kreve kompensasjon for lavere reallønn. I skjermet sektor kan lønnskravet møtes, da bedrftene ettertd har mulghet tl å øke prsene for å dekke kostnadsøknngen. Konkurranseutsatt sektor har dermot begrenset mulghet tl å øke lønnngene, da dette kan føre tl et kostnadsnvå over konkurrentene. Ettersom konkurranseutsatt sektor samtdg ønsker å holde prsene på lnje med konkurrentene, vl høyere kostnader føre tl lavere proftt, og dermed oppstår gjen faren for utfasng. Dersom økonomen heller styrer mot et nflasjonsmål, vl realappreserngen måtte skje form av høyere valutakurs. For å begrense prspresset økonomen vl sentralbanken bruke kontraktv pengepoltkk. Høyere rente kan dempe presset på prsene, men vl føre tl at valutakursen stger. Ut fra et konkurransemessg perspektv vl høyere valutakurs være 2 Realvalutakurs defneres som prsforholdet mellom skjermede og konkurranseutsatte varer. 3 Den nternasjonale realrenta er defnert som realrenta på verdpaprer konkurranseutsatte produkter. 3

7 uheldg for konkurranseevnen. Konkurranseutsatt sektor vl gjen oppleve kostnadsmessge problemer og sannsynlgheten for utfasng øker. Bedrftene konkurranseutsatt sektor vl dermed uansett økonomsk-poltsk målsettng oppleve en kostnadsøknng, og det er en slk generell kostnadsøknng v skal analysere avsntt 4. 3 En dynamsk lkevektsmodell for arbedsmarkedet 4 For å tlnærme seg problemstllngen om hvordan en sektoromstllng påvrker arbedsledgheten, må det vektlegges at den aktuelle modell fanger opp blant annet mstlpasnnger mht. kvalfkasjoner. Strukturledghet må derfor kunne nkorporeres. Vdere foregår de enkelte beslutnnger mht. jobbskapng og tlpasnnger på mkronvå, slk at modellen bør ha et tlstrekkelg mkrofundament. I tllegg bør modellen kunne håndtere at kostnadssvngnnger og endrnger konsumutvklngen kan medføre sektorspesfkke forstyrrelser som skaper separasjoner arbedsmarkedet. Endelg bør modellen kunne anvendes tl å analysere hvordan endrnger realrente slår nn. Modellen v her skal anvende som en tlnærmng tl hvordan arbedsmarkedet fungerer ved strukturendrnger varetar dsse ønskene. I modellen antas det at handel arbedsmarkedet er en desentralsert økonomsk aktvtet. Dette nnebærer at ansettelser skjer etterkant av et samspll mellom arbedssøkende og potenselle arbedsgvere. Aktvteten er ukordnert, tdskonsumerende og nnebærer kostnader for både bedrften og de arbedssøkende. Kostnadene for bedrften oppstår form av utlysnnger og at alternatve aktvteter blr mdletdg tlsdesatt. For de arbedssøkende oppstår kostnaden som følge av at tden de bruker på aktv jobbsøkng har alternatv anvendelse. Heterogenteter, frksjoner og nformasjonsmperfeksjoner gjør at handel arbedsmarkedet er en kke-trvell økonomsk aktvtet. I en bedrft ekssterer det flere arbedsoppgaver og dermed flere jobber. På gtte tdspunkter vl kke antall sysselsatte være tlstrekkelg tl å møte bedrftens oppgaver. Dette nnebærer at noen av bedrftens potenselle arbedsoppgaver kke utføres, slk at det oppstår et behov for arbedskraft. Bedrften har slke tlfeller ledge jobber. I en bedrft ekssterer det dermed flere jobber, der noen er sysselsatt og andre er ledge. Tlsvarende gjelder for tlbudet av arbedskraft, og det er kun de ledge jobbene og de ledge arbederne som kan nngå handel. Tlpasnng eller matchng mellom jobb og arbeder skjer gradvs henhold tl en matchngteknolog. I matchng prosessen skapes det en strøm av arbedere som går ut av en arbedsledg tlværelse. Samtdg vl noen av de ekssterende tlpasnngene brytes opp og skape en strøm av arbedere ut en arbedsledg tlværelse. Dsse strømmene gjør at arbedsledghet kan vedvare steady state. Separasjonene skyldes bedrftsspesfkke sjokk, som følger av endrnger produksjon eller etterspørsel. Skft produksjonen kan følge av endrnger teknolog, og svngnnger etterspørselen relateres tl skft konsumentenes nyttefunksjoner. Vdere antas det rasjonelle forventnnger, og en aggregert lkevekt er det slk at bedrftene og arbederne maksmerer sne målfunksjoner under betngelser om matchng- og separasjonsteknolog. Vdere antas det at strømmen av arbedere tl ledghet er lk strømmen av arbedere ut av ledghet. Lkevekten kalles derfor en strømnngslkevekt. Antagelsene skrer en unk ledghetsrate, der dsse strømmene er lke. 4 Modellbeskrvelsen er basert på Pssardes (2000). 4

8 3.1 Aggregert matchngfunksjon og jobbskapng I modellen antas det en aggregert matchngfunksjon som vser antall jobber som blr formert på ethvert tdspunkt, som en funksjon av antall arbedere som søker jobb og antall bedrfter som søker arbedstakere. Matchngfunksjonen vser således utfallet av nvesterngene gjort av bedrfter og arbedere handelsprosessen. I modellen antas det kontnuerlg td, og matchngfunksjonen er som følger: ( vl) ml = m ul, (1) Der m er antall tlpasnnger eller matcher, L er arbedsstyrken, u er arbedsledghetsraten og v er vakansraten. På lnje med en standard produktfunksjon antas matchngfunksjonen å være økende begge argumenter, konkav og homogen av grad 1. Ledge stllnger og ledge arbedere som tlpasses på ethvert tdspunkt, er tlfeldg valgt fra settene vl og ul. V defnerer q som antall matcher fordelt på ledge stllnger, og θ som antall ledge stllnger fordelt på ledge arbedere. θ uttrykker således stramheten arbedsmarkedet. Dsse gjennomsnttsratene beskrver ratene for når jobber og arbedere møter hhv. søkende arbedere og ledge stllnger. Av egenskapene tl matchngfunksjonen kan v sette opp følgende transsjonsrater for bedrften og arbedstakerne: ( 1, 1) ( ) u q = m,1 m θ q θ v v, u og m 1 θq( θ ) Over et tdsntervall δt er det en postv sannsynlghet ( q( θ ) δt) fnne en arbeder, og det er også en postv sannsynlghet ( θq( θ ) δt) 1 for at en bedrft kke vl 1 for at en arbeder kke vl fnne en jobb, uansett prser. Dette nnebærer en stokastsk rasjonerng som kke kan elmneres av prsjusternger. Strømmen tl arbedsledghet skyldes blant annet jobbspesfkke sjokk som treffer besatte jobber med Posson rate λ. Jobbskapng fnner sted når en bedrft og en søkende arbeder møtes, og blr enge om en tlpasnng tl en forhandlet lønn. Etter endt tlpasnng starter produksjonen, og denne varer helt tl et negatvt dosynkratsk sjokk nntreffer. Da faller produktvteten jobben, og jobbdestruksjon oppstår. Veksten gjennomsnttlg arbedsledghet er gtt ved dfferensen mellom to strømmer; gjennomsnttlg antall arbedere som blr ledge; jobbdestruksjon (JD), og gjennomsnttlg antall arbedere som forlater arbedsledghet; jobbskapng (JC): & u& = λ( 1 u) Lδt uθq( θ ) Lδt u = JD JC Ved å betrakte steady state og løse for u får v: λ u = λ + θq (2) For gtt λ og θ fnnes det altså en unk og stabl rate for lkevektsledghet. Lknng (2) kan representeres grafsk ved en Beverdge-kurve. Kurven er fallende da flere ledge stllnger mplserer flere jobbmatcher og lavere arbedsledghet (se fgur 4). Raten for lkevektsledgheten er stabl langs sadelbanen og ettersom & θ = 0 steady state, følger det av (2) at θ er uavhengg av u steady state. Dette kan representeres grafsk ved en ( θ ) 5

9 horsontal lnje et θ - u dagram. Ettersom θ øker når u faller for en gtt v, kan også Beverdge-kurven vses følgende dagram: θ & θ = 0 BC u Fgur 2: Lkevektsstramhet og arbedsledghet Før v går vdere med jobbskapng modellutlednngen skal v legge tl grunn følgende antagelser: Jobbkontrakten spesfserer en lønnsregel som ser hvor stor lønna er på ethvert tdspunkt, og at lønna er en funksjon av en observerbar varabel. Antall arbedstmer er normalsert tl én. Økonomen består av små bedrfter. Når en jobb er besatt, produseres det goder et marked med fullkommen konkurranse. Verden på produksjonen tl en jobb er p>0. Når jobben er ledg, er bedrften engasjert å ansette en ny arbeder tl en fast kostnad pc<0 per tdsenhet. Arbederne kommer tl ledge stllnger med rate q ( θ ). Ansettelseskostnaden er proporsjonal med produktvteten. Antall jobber er endogent bestemt av profttmaksmerng. Profttmaksmerng krever at proftten fra en ekstra ledg stllng skal være null. Når v antar perfekte kaptalmarkeder, uendelg horsont og ngen forventnnger om dynamske endrnger parametrene, tlfredsstller verden av en ledg stllng (V) følgende Bellman lknng: rv ( )( J V ) = pc + q θ (3) der V er neddskontert nåverd av forventet proftt fra en ledg stllng, J er tlsvarende fra en besatt jobb og r er dskonterngsrate. Ettersom p er produksjonsverden tl en jobb (som også kan fungere som et uttrykk for produktvtet), og c er ansettelseskostnad, uttrykker pc dermed kostnaden ved å fortsette å ha en ledg stllng. En jobb betraktes som en eendel av bedrften. Verdsettelsen av dette aktvaet er slk at kaptalkostnaden rv er nøyaktg lk avkastnngsraten på aktvaet. I lkevekt er alle profttmulgheter fra nye jobber utnyttet, slk at avkastnngen fra ledge stllnger går mot null: V = 0. Relasjon (3) blr dermed: pc J = (4) q θ ( ) 6

10 I lkevekt er dermed stramheten arbedsmarkedet slk at forventet proftt fra en ny jobb, er lk forventet kostnad ved å avsette en arbeder. Strømmen av kaptalkostnader er gtt ved: rj = p w λj (5) der w er lønnsrate. Løser v (5) for J og setter dette nn (4) får v betngelsen for jobbskapng: ( r + λ) q( θ ) pc p w = 0 (6) Denne betngelsen korresponderer tl en margnalbetngelse for etterspørselen etter arbedskraft. Lknng (6) kan som følge av egenskapene tl q ( θ ), representeres som en konveks kurve mot orgo et θ - w plan (se fgur 3). 3.2 Arbedere, lønnsdannelse og steady state lkevekt Arbedere påvrker lkevekten gjennom ntensteten sn jobbsøkng og deres nnflytelse på lønnsdannelsen. Størrelsen på arbedsstyrken antas å være fksert. Dette er samsvar med et relatvt kortsktg perspektv og med modellene beskrevet avsntt 2. La være forventet neddskontert nåverd av nntektsstrømmen for en arbedsledg tdspunkt t, og W t tlsvarende for en sysselsatt arbeder. I et kort tdsntervall δ t mottar den arbedsledge nntekten bδ t, og et jobbtlbud kommer tl en rate aδ t. Hvs ndvdet kke søker er a = 0, og ved søk er a > 0. Dersom ndvdet mottar et jobbtlbud har vedkommende valget mellom å akseptere tlbudet og motta Wt + δ t, eller å avslå og motta U t+ δt, som er dentsk med verden ved ngen tlbud. Med uendelg horsont og en konstant dskonterngsrate r, vl U t tlfredsstlle følgende Bellman lknng: U t U t max = bδt + aδt ( W, U ) t+ δt 1+ rδt t+ δt + ( 1 aδt) U t+ δt 1+ rδt (7) V omskrver og dvderer gjennom med δ t : ru t U t+ δt U t = b( 1 + rδt) + a( max( Wt + δt, U t+ δt ) U t+ δt ) + (8) δt Ved å betrakte uttrykket når δ t 0, og fjerne tdsndekserngen, får v: ru ( ( W, U ) U ) = b + a max + U& (9) der U & er endrngsraten tl U. Lknng (9) er en arbtrasjerelasjon for verdsettelsen av humankaptal. I steady state er dskonterngsrate, transsjonsrater og nntektsstrømmer konstante, og det fnnes derfor (med uendelg horsont) stasjonære løsnnger på verdsettelseslknngene. En måte å løse (9) på er ved å anta at sysselsettng er en vedvarende tlstand, slk at når et ndvd aksepterer et jobbtlbud med lønn w, forblr ndvdet denne jobben for alltd. Da vl W = w r og den stasjonære versjonen av (9) tlfredsstlle: 7

11 Jobbtlbudet aksepteres hvs som: ( ( w / r U ) ) ru = b + a max, U (10) w r U, og lknngen for reservasjonslønna ( ξ ) kan da skrves ξ = ru (11) Reservasjonslønna er den mnste akseptable lønna. Anta at ndvdet er konfrontert med en kjent fordelng av lønnstlbudene, F ( w), og hvlken lønn som tlbys er ukjent før søkngen starter. Da vl (10) generalseres tl ( ( w / r U ) df( w) ) ru = b + a max, U (12) Gtt regelen for reservasjonslønn (11) vl lønn under ξ avslås og lønn over ξ vl aksepteres. Lknng (12) blr da: ru = b + a A ξ ( w / r U ) df( w) (13) der A er øvre grense for lønnstlbud. Ved å ordne uttrykket, og løse for reservasjonslønna får v: ξ = r + a r b + ( 1 F( ξ )) r + a( 1 F( ξ )) a A ξ wdf ( w) (14) Merk at a( F( ξ )) 1 er transsjonen fra arbedsledghet tl sysselsettng, og den avhenger av både tlveksten av tlbud og ndvdets valg. a, r og parametrene tl fordelngen av lønnstlbud kan avhenge av ndvdets karakterstka. Ettersom W = w r og ntegrasjonsuttrykket på høyre sde lknng (13) llustrerer sannsynlgheten for at en ledg arbeder møter (og matcher) en ledg stllng, kan lknng (13) uttrykkes som følger: ru ( )( W U ) = b + θ q θ (15) der b er det ndvdet tjener som søker. Ettersom ru er arbederens gjennomsnttlge forventede avkastnng på humankaptal løpet av søk, kan uttrykket tolkes som den mnmumskompensasjonen som en ledg arbeder krever for å g opp søkngen. Lknng (15) kan dermed tolkes som den arbedsledges permanentnntekt. For å kunne utlede en lkevekt må v ha en mekansme som skrer at søk på aggregert nvå er et kontnuerlg valg. Anta at negatve sjokk som bryter opp ekssterende tlpasnnger nntreffer med rate λ. Når en tlpasnng brytes opp vl den ledge arbederen gå gang med å søke etter en annen jobb. Anta at alle jobber betaler lønna w. Lknng (10) kan da generalseres tl verdsettelsen tl sysselsatte personer: rw ( U W ) = w + λ (16) 8

12 Lknng (16) uttrykker permanentnntekten tl sysselsatte. rw er forskjellg fra lønna w på grunn av rskoen for å bl ledg. Lknngene (15) og (16) kan løses for permanentnntektene termer av avkastnngene z og w, og dskonterngs- og transsjonsratene: ( r + λ) b + θq( θ ) r + λ + θq( θ ) b + [ r + θq( θ )] w r + λ + θq( θ ) w ru = (17) λ rw = (18) Ettersom w b følger det av (17) og (18) at ved å nkludere dskonterng, vl sysselsatte arbedere ha høyere permanentnntekt enn ledge. Ved å nkludere dskonterngsraten nnebærer dette altså at arbedsledghet er mer kostbart for de som opplever det nå, enn for de som forventer å bl arbedsledge fremtden. Ved å ekskludere dskonterngsraten vl dette mdlertd kke være tlfelle. Det skyldes antagelsen om uendelg horsont, da denne mplserer at alle vl oppleve å være både arbedsledge og sysselsatte. En realsert jobbmatch skaper en ren økonomsk avkastnng, som lkevekt er lk summen av den forventede søkekostnaden tl bedrften og arbederen. Denne avkastnngen må deles mellom bedrften og arbederen for å kompensere hver sde for deres kostnader ved å formere jobben. V antar at fordelngen av lønn skjer ut fra en Nash forhandlngsløsnng, under en forutsetnng om kontnuerlge reforhandlnger. Lønnskontrakten spesfserer en ntallønn og en kontnuasjonslønn, der begge avhenger av jobbproduktvtet og andre forhold utenfor jobben. De kan mdlertd avvke fra hverandre på grunn av nsder-outsder forhold. Ettersom alle jobber er lke produktve og alle arbedere verdsetter frtd lke mye, vl den fkserte lønna være den samme for enhver jobb. For en lønnsrate, vl bedrftens forventede avkastnng fra jobben, J, tlfredsstlle: rj J w = p w λ (19) Fra (16) vet v at jobben er for arbederen verdt W : rw ( W U ) = w λ (20) Ved å anvende Nash forhandlngsløsnng for å fnne optmal w, må v maksmere det vektede produktet av arbederens og bedrftens nettoavkastnng fra jobbmatchen: ( ) β 1 W U ( J V ) β w = argmax (21) der β tolkes som forhandlngsstyrke (for eksempel tålmodghetsrate). V og U uttrykker trusselpunktene. Lknng (21) kan løses ved å ta naturlg logartme før maksmerng: ( W U ) + ( 1 β ) ln( J V ) 0 β ln = β W U + 1 β J V = 0 9

13 Som kan ordnes tl: W ( J + W V U ) U = β (22) Der β uttrykker arbedskraftens andel av det totale overskuddet som en besatt jobb skaper. For å fnne en lønnslknng løser v (20) for W og (19) for J, og setter dette nn (22). V får da følgende lknng: = ru + β p ru (23) w ( ) Lknng (23) mplserer at alle jobber vl tlby samme lønn. For å utlede et nytt uttrykk for ru bruker v lknngene (22) og (4) for å erstatte ut W U lknng (15). V får da: Vdere kan v sette lknng (24) nn lønnslknngen (23): β ru = b + θpc (24) 1 β ( β ) b + βp( cθ ) w = 1 1+ (25) Stramheten arbedsmarkedet kommer nn lknngen gjennom den enkelte parts forhandlngsmakt. Høyere θ ndkerer at jobbene vl komme tl arbederne raskere enn arbederne vl komme tl de ledge stllngene. Lknng (25) kan llustreres et w - θ plan som en stgende lnje. Helnngen på kurven følger av at et stramt arbedsmarked fører tl relatvt høy forhandlngsstyrke hos arbederne, og dermed høyere lønn. Lkevekten består dermed av en trppel ( u, θ, w) som tlfredsstller kravet for strømnngslkevekten (2), betngelsen for jobbskapng (6) og lønnslknngen (25). For å fremstlle lkevekten grafsk plasserer v lønnskurven nn samme dagram som kurven for jobbskapng. JC-kurven vl være fallende et slkt dagram ettersom høyere lønnsrate fører tl mndre jobbskapng, da det blr profttmessg gunstg å redusere antall stllnger. w Lønnskurven JC θ Fgur 3: Lkevektslønn og stramhet arbedsmarkedet Ettersom v denne artkkelen ønsker å studere hvordan bruk av petroleumsnntekter med påfølgende mplkasjoner har effekter på arbedsledgheten, skal v etablere en lkevekt et v u dagram, der v kombnerer JC-kurven med Beverdge-kurven. Jobbskapngen vl et slkt 10

14 dagram llustreres som en lnje gjennom orgo, med helnng θ. Skjærngspunktet forklares med at dersom det kke er ledge stllnger eller arbedsledge, vl det heller kke være noen jobbskapng. Helnngen llustrerer defnsjonen på θ, ettersom høyere θ reflekterer høyere v og/eller lavere u. Beverdge-kurven er som nevnt konveks mot orgo på grunn av egenskapene tl matchngteknologen. v JC BC u Fgur 4: Lkevekt mellom ledge stllnger og arbedsledghet 4 Arbedsledghet omstllngsfasen For å kunne analysere hvordan arbedsledgheten kan øke omstllngsfasen, skal v benytte rammeverket skssert avsntt 3. Ved et sektorskft er det rmelg å anta enkelte assymetrer mellom kompetansen tl arbederne konkurranseutsatt sektor, og kvalfkasjonskravene skjermet sektor. Heterogenteter kompetansen fører således tl at jobbmatchng kke skjer umddelbart. Andre faktorer som skaper rgdteter jobbmatchngen er ulk lokalserng og mperfekt nformasjon om jobbtlbud og tlbud av arbedskraft. Dersom jobbene skjermet sektor er lokalsert andre steder enn de tdlgere jobbmatchene konkurranseutsatt sektor, vl matchng nnebære flyttng. I den grad lokalserng mellom ledge stllnger og ledg arbedskraft er ulk, vl dette skape en treghet justerngen som skyldes geografsk avstand. Imperfekt nformasjon om hvor de ledge stllngene er, både med hensyn tl type bedrft og geografsk plasserng, vl kunne forsnke arbedssøkeren og dermed jobbmatchen. Informasjonsproblemer kan slk øke graden av mstlpasnng. Eksstensen av slk mstlpasnng gjør at en eventuell matchng kke skjer før en søkeprosess er gangsatt. I vår modell vl økt mstlpasnng føre tl færre jobbmatcher, og dermed vl Beverdge-kurven skfte tl høyre. Ettersom et fall jobbmatchngen også reduserer tlveksten av arbedere tl ledge stllnger, for en gtt θ, vl også JC-kurven fgur 3 skfte tl venstre. Mndre jobbskapng vl således føre tl lavere lønn (w) og redusert stramhet arbedsmarkedet (θ). Lavere θ fanges opp fgur 4 som en vrdnng tl høyre av lkevektskurven for JC. Det skyldes at helnngen på JC fgur 4 er gtt ved θ, og en lavere θ gr derfor en slakere helnng. 11

15 v JC 1 JC 2 BC 2 BC 1 Fgur 5: Effekten av økt mstlpasnng V ser av fguren at et skft tl høyre Beverdge-kurven, og en vrdnng mot høyre JC- kurven, vl føre tl en entydg øknng lkevektsledgheten. Effekten på ledge stllnger er dermot uklar og utfallet på vakansraten avhenger av størrelsene på skftene kurvene. I avsntt 2 sksserte v hvordan omstllngsfasen vl kunne kjennetegnes med en mdlertdg realappreserng. Vdere argumenterte v for at en realappreserng vl oppleves som en kostnadsøknng for bedrftene konkurranseutsatt sektor, uavhengg av pengepoltsk regme. Det kan mdlertd problematseres hvorvdt en realappreserng kunne vært forventet av bedrftene og konsumentene. Man kan et slkt scenaro argumentere for at aktørene således vlle tlpasset seg effektene av omstrukturerngen. Ved å følge et slkt resonnement kan det være rmelg å anta at arbedstakerne vlle økt sne lønnskrav, og at lønnskravene mest sannsynlg vlle øke, jo nærmere utfasngen av konkurranseutsatt sektor man kom. En slk nklusjon forventnngsdannelsen vl dermed føre tl vekst lønnskostnadene og således forsterke den kostnadsmessge svekkelsen av konkurranseutsatt sektor. I modellen vl en generell øknng kostnadene gjøre det mndre lønnsomt for bedrftene å ansette flere. Dette skyldes at den forventede neddskonterte nåverden av å etablere matcher blr lavere. Dermed reduseres jobbskapngen, og JC-kurven fgur 3 skfter tl venstre. Stramheten arbedsmarkedet faller og θ blr lavere. Dersom v også tar hensyn tl at lønnskostnadene stger ser v av lknng (25) at en øknng lønnskostnadene (w), vl skfte lønnskurven fgur 3 tl venstre. Dette mplserer en ytterlgere reduksjon θ. Med hensyn tl hva som skjer med lkevektsledgheten, vl en reduksjon θ rotere JC-kurven fgur 4 tl høyre. u v JC 1 JC 2 BC 1 Fgur 6: Effekten av en kostnadsøknng u 12

16 V ser av fguren at en kostnadsøknng for bedrftene vl nnebære en øknng lkevekts- ledgheten. Endelg skal v se hvordan en mdlertdg øknng realrenta vl kunne påvrke arbedsledgheten. I modellen fanges realrenta opp va de forventede nåverdene ved de ulke tlpasnngene tl aktørene. Ettersom v modellen har både arbedere og bedrfter, vl hver av dsse vurdere den forventede neddskonterte nåverden av nntektsstrømmen ved en match, opp mot tlsvarende avkastnng av å kke nngå en slk tlpasnng. Ut fra bedrftens synspunkt vl høyere realrente føre tl at fremtdge nntekter fra en jobb blr dskontert med en høyere rate (rj), og forventet proftt fra en eventuell jobbskapng blr mndre. Høyere realrente vl solert sett derfor nnebære et skft tl venstre JC-kurven fgur 3. Stramheten arbedsmarkedet vl derfor bl lavere (lavere θ), og JC-kurven fgur 4 vl rotere tl høyre. Lkevektsledgheten vl således øke og vakansraten falle. v JC 1 JC 2 BC Fgur 7: Effekten av økt realrente u 5 Avsluttende kommentarer V har denne artkkelen tatt utgangspunkt en beslutnng om å fase nn petroleumsnntekter norsk økonom. Gtt en relatvt realstsk antagelse om begrensede tlgjengelge ressurser, vl nnfasngen kunne medføre en endrng nærngsstrukturen. I Stegum (1992) modelleres det hvordan en slk strukturendrng vl lede tl en perode der kapasteten økonomen kke utnyttes fullt ut. Dette llustreres ved at økonomen omstllngsperoden vl befnne seg nnenfor produksjonsmulghetsområdet. Tl tross for at økonomen en perode opererer under kapastetsgrensen, unngås det problemer knyttet tl arbedsledghet modellen. I Mork (2002) og Torvk (2003) modelleres en tlsvarende sektoromstllng, men her fokuseres det på baner for realvalutakurs og realrente. Sektoromstllngen relateres også dsse artklene tl nnfasng av petroleumsnntekter norsk økonom. Strukturendrngen realseres Mork (2002) som følge av at økt konsum av varer fra både skjermet og konkurranseutsatt sektor, må nnebære en swtch produksjonen da ressursene ntalt er begrenset. I både Mork (2002) og Torvk (2003) vl realvalutakursen og realrenta overskyte omstllngsperoden, for deretter å gradvs depresere. Problemer knyttet tl arbedsmarkedet blr mdlertd neglsjert også dsse modellene. I denne artkkelen har v derfor søkt å utlede og anvende en teoretsk modell for arbedsmarkedet, som skal analysere slke konsekvenser av en sektoromstllng på arbedsledgheten. Modellen er en dynamsk lkevektsmodell med optmerende aktører og steady state ledghet. Analysen mplserer at konsekvensene av en sektoromstllng er høyere 13

17 arbedsledghet. Det er mdlertd vktg å poengtere at modellen og resultatene kke nødvendgvs gjelder på lang skt. Dette kan blant annet skyldes at flere av de mplkasjonene v har analysert kan ha reverserende tendenser. Referanser Corden, W.M (1984): Boomng sector and Dutch dsease economcs, Oxford Economc Papers 36, Holden, S. (1999): Om vrknnger av bruk av oljenntekter på nærngsstrukturen, Notat: Unverstetet Oslo. Hotellng, H (1931): The Economcs of Exhaustble Resources, Journal of Poltcal Economy, 39. Mork, K.A. (2002): Real nterest rates n an ol-exportng economy, Rapport: Handelsbanken Research. Norman, V.D. (1993): Nærngsstruktur og utenrkshandel en lten åpen økonom. Oslo. Unverstetsforlaget. NOU 2003:13, Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs. Pssardes, C.A. (2000): Equlbrum Unemployment Theory. Massachusetts. MIT Press. Rngstad, V. (2001): Makroøkonom og norsk stablserngspoltkk. Fagernes. Cappelen Akademsk Forlag. Stegum, E. (1992): Wealth, structural adjustment and optmal recovery from the Dutch Dsease, Journal of Internatonal Trade and Economc Development 1, Torvk, R. (2003): Fnanspoltkk, nflasjon og valutakurs, Økonomsk forum 8,

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f).

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f). Eksamen ECON 00, Sensorvelednng Våren 0 Oppgave (8 poeng ) Derver følgende funksjoner. Derver med hensyn på begge argumenter e) og f). (Ett poeng per dervasjon, dvs, poeng e og f) a) f( x) = 3x x + ln

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså: A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016 Norges teknsk-naturvtenskapelge unverstet Insttutt for matematske fag TMA44/445 Statstkk Eksamen august 6 Løsnngssksse Oppgave a) Ved kast av to ternnger er det 36 mulge utfall: (, ),..., (6, 6). La Y

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 18. mars 2002

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 18. mars 2002 Samfunnsøkonom andre avdelng, mkroøkonom, Dderk Lund, 8. mars 00 Markeder under uskkerhet Uskkerhet vktg mange (de fleste? markeder Uskkerhet omkrng framtdge prser og leverngsskkerhet (f.eks. om leverandør

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011 Forelesnng 3 MET359 Økonometr ved Davd Kreberg Vår 0 Oppgaver Alle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Multple regresjon Oppgave.* Ta utgangspunkt

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte: Appendks 1: Organserng av Rksdagsdata SPSS Sannerstedt- og Sjölns data er klargjort for logtanalyse SPSS flen på følgende måte: Enhet År SKJEBNE BASIS ANTALL FARGE 1 1972 1 0 47 1 0 2 1972 1 0 47 1 0 67

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Innkalling til andelseiermøte

Innkalling til andelseiermøte Tl andelseerne Holberg Global og Holberg Rurk Bergen, 24. november 2017 Innkallng tl andelseermøte Vedtektsendrnger verdpaprfondene Holberg Global og Holberg Rurk Forvaltnngsselskapet Holberg Fondsforvaltnng

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

Adaptivt lokalsøk for boolske optimeringsproblemer

Adaptivt lokalsøk for boolske optimeringsproblemer Adaptvt lokalsøk for boolske optmerngsproblemer Lars Magnus Hvattum Høgskolen Molde Lars.M.Hvattum@hmolde.no Arne Løkketangen Høgskolen Molde Arne.Lokketangen@hmolde.no Fred Glover Leeds School of Busness,

Detaljer

C(s) + 2 H 2 (g) CH 4 (g) f H m = -74,85 kj/mol ( angir standardtilstand, m angir molar størrelse)

C(s) + 2 H 2 (g) CH 4 (g) f H m = -74,85 kj/mol ( angir standardtilstand, m angir molar størrelse) Fyskk / ermodynamkk Våren 2001 5. ermokjem 5.1. ermokjem I termokjemen ser v på de energendrnger som fnner sted kjemske reaksjoner. Hver reaktant og hvert produkt som nngår en kjemsk reaksjon kan beskrves

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april)

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april) HG Aprl 01 Løsnngsksse for oppgaver tl uke 15 (10.-13. aprl) Innledende merknad. Flere oppgaver denne uka er øvelser bruk av den vktge regel 5.0, som er sentral dette kurset, og som det forventes at studentene

Detaljer

Løsning til seminar 3

Løsning til seminar 3 Løsnng tl semnar 3 Oppgave ) Investerngsfunksjonen Investerngene påvrkes hovesaklg av renta og av aktvtetsnvået økonomen. Når renta går opp øker kostnaen ve å fnansere nvesternger. V kan s at et lr relatvt

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering Lekson 3 Smpleksmetoden generell metode for å løse LP utgangspunkt: LP på standardform Intell basstabell Fase I for å skaffe ntell, brukbar løsnng løse helpeproblem hvs optmale løsnng gr brukbar løsnng

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater*

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater* Norsk Økonomsk Tdsskrft 119 (2005) s. 1-15 Omsettelge grønne sertfkater under autark og handel: Noen analytske resultater* Erk S. Amundsen A og Gjermund Nese B Sammendrag: En rekke land har planer om å

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Oversikt 1. forelesning. ECON240 Statistikk og økonometri. Utdanning og lønn. Forskning. Datainnsamling; utdanning og inntekt

Oversikt 1. forelesning. ECON240 Statistikk og økonometri. Utdanning og lønn. Forskning. Datainnsamling; utdanning og inntekt Overskt. forelesnng ECON40 Statstkk og økonometr Arld Aakvk, professor Insttutt for økonom Hva er statstkk og økonometr? Hvorfor studerer v fagområdet? Statstkk Metoder, teknkker og verktøy tl å produsere

Detaljer

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18). Econ 2130 HG mars 2012 Supplement tl forelesnngen 19. mars Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og ltt om heltallskorreksjon (som eksempel 5.18). Regel 5.19 ser at summer, Y = X1+ X2 + +

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>. ECON30: EKSAMEN 05 VÅR - UTSATT PRØVE TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt

Detaljer

Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet N-7491 Trondheim

Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet N-7491 Trondheim OM OVERBEITINGSPROBLEMET av Anders Skonhoft Insttutt for Samfunnsøkonom Norges Teknsk-Naturvtenskapelge Unverstet N-7491 Trondhem og Anne Borge Johannesen Insttutt for Samfunnsøkonom Norges Teknsk-Naturvtenskapelge

Detaljer

Tema for forelesningen var Carnot-sykel (Carnot-maskin) og entropibegrepet.

Tema for forelesningen var Carnot-sykel (Carnot-maskin) og entropibegrepet. FORELESNING I ERMOYNMIKK ONSG 29.03.00 ema for forelesnngen var arnot-sykel (arnot-maskn) og entropbegrepet. En arnot-maskn produserer arbed ved at varme overføres fra et sted med en øy temperatur ( )

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Magnetisk nivåregulering. Prosjektoppgave i faget TTK 4150 Ulineære systemer. Gruppe 4: Rune Haugom Pål-Jørgen Kyllesø Jon Kåre Solås Frode Efteland

Magnetisk nivåregulering. Prosjektoppgave i faget TTK 4150 Ulineære systemer. Gruppe 4: Rune Haugom Pål-Jørgen Kyllesø Jon Kåre Solås Frode Efteland Magnetsk nvåregulerng Prosjektoppgave faget TTK 45 Ulneære systemer Gruppe 4: Rune Haugom Pål-Jørgen Kyllesø Jon Kåre Solås Frode Efteland Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... Innlednng... Oppgave

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>. ECON13: EKSAMEN 14V TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt >. Oppgave 1 Innlednng. Rulett splles på en rekke kasnoer

Detaljer

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER NOTAT GJELDER SINTEF Teknolog og samfunn Transportskkerhet og -nformatkk Postadresse: 7465 Trondhem Besøksadresse: Klæbuveen 153 Telefon: 73 59 46 60 Telefaks: 73 59 46 56 Foretaksregsteret: NO 948 007

Detaljer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer Løsnngsforslag, Eksamen IT1105 Algortmer og datastrukturer 1 jun 2004 0900-1300 Tllatte hjelpemdler: Godkjent kalkulator og matematsk formelsamlng Skrv svarene på oppgavearket Skrv studentnummer på alle

Detaljer

Statistikk og økonomi, våren 2017

Statistikk og økonomi, våren 2017 Statstkk og økonom, våren 7 Oblgatorsk oppgave Løsnngsforslag Oppgave Anta at forbruket av ntrogen norsk landbruk årene 987 99 var følgende målt tonn: 987: 9 87 988: 8 989: 8 99: 8 99: 79 99: 87 99: 9

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Analyse av strukturerte spareprodukt

Analyse av strukturerte spareprodukt NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Høst 2007 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe Veleder: Professor Petter Bjerksund Utrednng fordypnngs-/spesalområdet: Fnansell

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

EKSAMEN I FAG SIF5040 NUMERISKE METODER Tirsdag 15. mai 2001 Tid: 09:00 14:00

EKSAMEN I FAG SIF5040 NUMERISKE METODER Tirsdag 15. mai 2001 Tid: 09:00 14:00 Norges teknsk naturvtenskapelge unverstet Insttutt for matematske fag Sde 1 av 9 Faglg kontakt under eksamen: Enar Rønqust, tlf. 73 59 35 47 EKSAMEN I FAG SIF5040 NUMERISKE METODER Trsdag 15. ma 2001 Td:

Detaljer

Oppgave 3, SØK400 våren 2002, v/d. Lund

Oppgave 3, SØK400 våren 2002, v/d. Lund Oppgave 3, SØK400 våren 00, v/d. Lnd En bonde bonde dyrker poteter. Hvs det blr mldvær, blr avlngen 0. Hvs det blr frost, blr avlngen. Naboen bonde, som vl være tsatt for samme vær, dyrker også poteter,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksmen : ECON00 Mtemtkk /Mkro (MM) Eksmensdg: 7.05.05 Sensur kunngjøres: 7.06.05 Td for eksmen: kl. 09:00 5:00 Oppgvesettet er på 4 sder Tlltte hjelpemdler: Det

Detaljer

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme?

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme? Overførnger mellom foreldre og barn Økonomske analyser 5/2007 Overførnger mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altrusme? Eln Halvorsen og Thor Olav Thoresen Foreldre etterlater

Detaljer

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap Ambulanseflystruktur og operatv/teknsk kravspesfkasjon. Hørngsuttalelser (ajour 26.01.2007) Hørngsnstans Kommentar basestruktur Kommentarer beredskap Kommentarer tlbudsdok/ kravspek Andre kommentarer RHF:

Detaljer

Spinntur 2017 Rotasjonsbevegelse

Spinntur 2017 Rotasjonsbevegelse Spnntur 2017 Rotasjonsbevegelse August Geelmuyden Unverstetet Oslo Teor I. Defnsjon og bevarng Newtons andre lov konstaterer at summen av kreftene F = F som vrker på et legeme med masse m er lk legemets

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 8

Løsningsforslag ST2301 Øving 8 Løsnngsforslag ST301 Øvng 8 Kapttel 4 Exercse 1 For tre alleler, fnn et sett med genfrekvenser for to populasjoner, som gr flere heterozygoter enn forventa utfra Hardy-Wenberg-andeler for mnst én av de

Detaljer

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet Dynamsk programmerng Hvlke problemer? Metoden ble formalsert av Rchard Bellmann (RAND Corporaton) på -tallet. Har ngen tng med programmerng å gøre. Dynamsk er et ord som kan aldr brukes negatvt. Skal v

Detaljer

ECON 2915 forelesning 3. Malthus teori. Befolkningsvekst. Solow-modellen. Malthus teori. Befolkningsvekst i. Solowmodellen. Fredag 6.

ECON 2915 forelesning 3. Malthus teori. Befolkningsvekst. Solow-modellen. Malthus teori. Befolkningsvekst i. Solowmodellen. Fredag 6. forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst ECON 2915 forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst Solow-modellen. Fredag 6.september, 2013 forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst Fgure 4.1: Relatonshp

Detaljer

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet Dynamsk programmerng Metoden ble formalsert av Rchard Bellmann (RAND Corporaton på -tallet. Programmerng betydnngen planlegge, ta beslutnnger. (Har kke noe med kode eller å skrve kode å gøre. Dynamsk for

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014

MA1301 Tallteori Høsten 2014 MA1301 Tallteor Høsten 014 Rchard Wllamson 3. desember 014 Innhold Forord 1 Induksjon og rekursjon 7 1.1 Naturlge tall og heltall............................ 7 1. Bevs.......................................

Detaljer

SNF-rapport nr. 19/07

SNF-rapport nr. 19/07 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe SNF-prosjekt nr. 7000 SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER 2007 Dette eksemplar er fremstlt etter avtale

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR, INTERNASJONAL HANDEL OG VEKST 1

NÆRINGSSTRUKTUR, INTERNASJONAL HANDEL OG VEKST 1 0 NÆRINGSSTRUKTUR, INTERNASJONAL HANDEL OG VEKST av Kåre Bævre og Jon Vsle Økonomsk nsttutt, Unverstetet OSLO Revdert utgave, oktober 007 Innholdsfortegnelse. Innlednng. Om produsentene 6. Representatve

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen : ECON13 Statstkk 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamensdag: 11.8.16 Sensur kunngjøres senest: 6.8.16 Td for eksamen: kl. 9: 1: Oppgavesettet er på 4 sder Tllatte hjelpemdler:

Detaljer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt parallelle kretser Krchhoffs

Detaljer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer Sde: av 7 orsk akkredterng Dok.d.: VII..5 A Dok. 5: Angvelse av måleuskkerhet ved kalbrernger Utarbedet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon:.00 Mandatory/Krav Gjelder fra: 09.05.008 Sdenr: av 7 A

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet?

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet? Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Bjart Holtsmark Løsnngen på klmautfordrngen lgger lten grad begrensnng

Detaljer

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 006 Analyse av konkurransen om annonsekronene det norske bladmarkedet Hlde Chrstn Eken Veleder: Førsteamanuenss Øysten Foros Masterutrednng fordypnngsområde strateg

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5 Innholdsfortegnelse Innlednng I. Teorgrunnlag, s. 5 a) Nyklasssk nytteteor, s. 5 b) Utvdet nyttebegrep, s. 6 c) Lneære utgftssystemer, s. 7 d) Mellom-menneskelg påvrknng, s. 8 e) Modernserng og bostedspåvrknng,

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2005/8 Rapporter Reports Bente Halvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Prs- og nntektsfølsomet ulke usoldnngers etterspørsel etter elektrstet, fyrngsoler og ved Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway

Detaljer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer 009 04 Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov 30.0.04 INF 4 Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende: B. Makroøkoom Oppgave: Forklar påstades hold og drøft hvlke alteratv v står overfor: Fast valutakurs, selvstedg retepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forelg på samme td. Makroøkoom Iledg Mudells trlemma

Detaljer

X ijk = µ+α i +β j +γ ij +ǫ ijk ; k = 1,2; j = 1,2,3; i = 1,2,3; i=1 γ ij = 3. i=1 α i = 3. j=1 β j = 3. j=1 γ ij = 0.

X ijk = µ+α i +β j +γ ij +ǫ ijk ; k = 1,2; j = 1,2,3; i = 1,2,3; i=1 γ ij = 3. i=1 α i = 3. j=1 β j = 3. j=1 γ ij = 0. UNIVERSITETET I OSLO Det matematsk-naturvtenskapelge fakultet Eksamen : Eksamensdag: 7. jun 2013. Td for eksamen: 14.30 18.30. Oppgavesettet er på 8 sder. Vedlegg: Tllatte hjelpemdler: STK2120 LØSNINGSFORSLAG

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

Løsningsskisse til eksamen i TFY112 Elektromagnetisme,

Løsningsskisse til eksamen i TFY112 Elektromagnetisme, Løsnngssksse tl eksamen TFY11 Elektromagnetsme, høst 003 (med forbehold om fel) Oppgave 1 a) Ved elektrostatsk lkevekt har v E = 0 nne metall. Ellers bruker v Gauss lov med gaussflate konsentrsk om lederkulen.

Detaljer

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter - 1 - Arbedsmljøundersøkelse blant Vtales konsulenter Gjennomført mars 2016 - 2 - Innholdsfortegnelse Forsden 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Jobbtlfredshet 4 Kompetanse og opplærng 5 Samarbed

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater 009/30 Notater Mare Lllehammer Notater Uskkerhetsanalyse or utslpp av arlge stoer vdelng or IT og metode/seksjon or statstske metoder og standarder Innhold 1. Bakgrunn og ormål.... Metode....1 Fastsettelse

Detaljer

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76.

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76. 2006/76 Notater Jon Skartvet Notater Strukturstatstkk for olje- og gassvrksomhet Dokumentasjon av prnspper, metoder, beregnnger og rutner Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for energ- og ndustrstatstkk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen : ECON130 Statstkk 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamensdag: 15.0.015 Sensur kunngjøres senest: 0.07.015 Td for eksamen: kl. 09:00 1:00 Oppgavesettet er på 4 sder Tllatte hjelpemdler:

Detaljer

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet Øysten Børnes Daljord Stftelsen Frschsenteret for samfunnsøkonomsk forsknng Ragnar Frsch Centre for Economc Research Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

Påvirket Science -saken etterspørselen etter fersk laks i EU

Påvirket Science -saken etterspørselen etter fersk laks i EU Påvrket Scence -saken etterspørselen etter fersk laks EU av Anders Wesener Mastergradsoppgave Samfunnsøkonom (30 stp) Insttutt for økonom Norges Fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Desember 2006 Innholdsfortegnelse

Detaljer

SNF RAPPORT NR. 33/02. Næringspolitikk på like vilkår? Noen prinsipielle betraktninger. av Nils-Henrik M. von der Fehr

SNF RAPPORT NR. 33/02. Næringspolitikk på like vilkår? Noen prinsipielle betraktninger. av Nils-Henrik M. von der Fehr SNF RAPPORT NR. 33/02 Nærngspoltkk på lke vlkår? Noen prnspelle betraktnnger av Nls-Henrk M. von der Fehr SNF prosjekt nr. 1070 Internasjonalserng og økonomsk poltkk Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd,,

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale

Detaljer

1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift

1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift 65B/654B Installasjonstest på et IT anlegg drft Utførng av testene Spennngsmålnger Testeren kan brkes som et ac voltmeter hvor spennng og frekvens kan vses samtdg ved å sette rotasjonsbryteren tl V. Alle

Detaljer