Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv"

Transkript

1 Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee

2 Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness Economcs på oppdrag for Fnansdepartementet. Prosjektet har vært ledet av Leo A. Grünfeld med Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee som prosjektmedarbedere. V har fått vktge nnspll fra et etablert ekspertteam bestående av Professor Karen Helene Ulltvet-Moe, Professor Hans Hvde og Professor Vdar Chrstansen. Menon står alene ansvarlg for alle vurdernger og analyser som er presentert rapporten. Analysen må sees sammenheng med den nylge nnstllngen fra Skatteutvalget (populært kalt Scheel-utvalget), jf. NOU 2014:13 «Kaptalbeskatnng en nternasjonal økonom». Fnansdepartementet ønsket en nærmere vurderng av sammenhengen mellom beskatnngen av norske eere og nvesterngsnvået norsk nærngslv. Oppdraget er gjennomført peroden jun tl jul De begrensede resursene som er satt av tl oppdraget både med hensyn tl td og mdler har gjort det umulg å gjennomføre selvstendge økonometrske effektanalyser av ulke skatteendrnger på nvesternger norsk nærngslv. Våre analyse er derfor basert på emprske estmater fra nternasjonale studer og teoretske resonnementer, men tlpasset norske forhold. Det fnnes åpenbare uskkerhetsmomenter knyttet tl anslagene som presenteres rapporten. V har derfor lagt vekt på å teste ulke tlnærmnger og forutsetnnger gjennom såkalte senstvtetstester. Vår ambsjon er at metoden og dataene som lgger tl grunn skal være så transparent at det skal være mulg for andre etterkant å etterprøve estmatene som kommer ut av analysen. På denne måten vl rammeverket som er utarbedet denne rapporten kunne tl brukes tl å «stressteste» hvordan ulke forutsetnngene som er gjort analysen slår ut på nvesterngseffektene. Som et ledd å kvaltetsskre arbedet utnevnte Fnansdepartementet en ekstern referansegruppe bestående av fagpersoner. Medlemmene denne gruppen har vært Eln Halvorsen, Km Wahl og Erlng Holmøy. Det ble arrangert en workshop med referansegruppen der v drøftet forutsetnngene for analysen og presenterte foreløpge resultater. I etterkant av møtet mottok Menon skrv med konkrete forslag tl endrnger og nnspll fra referansegruppen. 10. August 2015 Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Menon Busness Economcs Menon Busness Economcs 1 RAPPORT

3 Innhold Sammendrag Innlednng Utrednngens mandat Kort om Scheel-utvalgets vurdernger Investernger norsk nærngslv: Noen sentrale problemstllnger Kort overskt over rapportens struktur Teoretske betraktnnger og forutsetnnger for analysen Nærmere om selskapsskatt Nærmere om utbytteskatten Nærmere om formuesskatten Nærmere om markedssvkt og margnale fnanserngsklder Kaptalmarkedssvkt og mulghetene for substtusjon mellom ulke fnanserngsklder Utenlandsk kaptal som margnal fnanserngsklde (home bas) Margnale nvesternger fullfnansert med gjeld Inndelng kategorbedrfter og beregnng av kaptalstruktur Kategorserng av nærngslvet Beregnng av kaptalstruktur for hver av kategorbedrftene Bestanddeler balansen Utregnng av kaptalstrukturen Matrsen med kategorbedrfter og kaptalstruktur Proxer for margnal fnanserngsklde Overskt over sammenhengen mellom skatter og kaptalklder Metode for analysen av nvesterngseffekter Beregnng av nvesterngseffekter Oppsummerng av nvesterngselaststetene Nærmere om elaststetsanslagene Selskapsskatt Utbytteskatt Formuesskatt Utregnng av provenyekvvalente nvesterngseffekter Problemet tlknyttet provenyekvvalente effekter av utbytteskatten... 38

4 Begrensnnger analysen som følge av vår tlnærmng Resultater Makroeffekter Varasjon nvesterngseffekter på tvers av nærng Varasjon nvesterngseffekter avhengg av bedrftens alder, størrelse og lokalserng Senstvtet Selskapsskatt Utbytteskatt Formuesskatt Om mulge verdskapngseffekter En systematsk verdskapngsanalyse krever en makromodell Fre sentrale spørsmål som belyser skattenes vrknng på verdskapng Internasjonal ltteratur om skattenes nnvrknng på økonomsk vekst Nærngslvets nvesternger makro og vrknnger på økonomsk vekst Veksteffekter av ulke typer nvesternger Skatter og vrdnng mot mer produktv anvendelse av kaptalen Ltteraturhenvsnnger VEDLEGG 1: Ikke-skattemessge forhold som påvrker prsen på kaptal VEDLEGG 2: Nærngsnndelng og nace-koder VEDLEGG 3: Matrsen med kategorbedrfter, nvesterngseffekter og justerngsfaktorer Menon Busness Economcs 1 RAPPORT

5 Sammendrag I denne studen presenterer v anslag på hvordan ulke skatter påvrker nvesterngene norsk nærngslv. Studen ser nærmere på nvesterngseffekten av en reduksjon selskapsskatten, utbytteskatten og formuesskatten. Bakgrunnen for denne rapporten er Scheel-utvalgets gjennomgang av kaptalbeskatnng en nternasjonal økonom, med utvalgets nylge forslag tl skattereformer (se NOU 2014:13). Vdere har analysen også relevans for vurdernger av dagens skattesystem som ble reformert 2006 (se St.mld nr. 11, for en evaluerng av denne reformen). Analysene er all hovedsak emprsk forankret, men hvler nødvendgvs på en rekke resonnementer som er hentet fra sentral økonomsk teor på området. Denne studen legger vekt på å belyse hvordan skatteendrnger forventes å påvrke nvesterngene ulke deler av nærngslvet. Det er særlg på dette området at studen brnger frem ny nnskt. V vurderer effektene av skatteendrnger lys av bedrftenes alder, størrelse, nærngstlknytnng og regonale lokalserng. Dsse kjennetegnene ved bedrftene er særlg nteressante dersom skatteendrngenes effekt på nvesternger bedrftene varerer med kjennetegnene. Problemstllngen har fått mye oppmerksomhet, kke mnst tlknytnng tl hvordan skatteendrngene kan tenkes å påvrke nvesternger nyetablernger, små og mellomstore bedrfter, og bedrfter som begrenset grad kan hente kaptal for nynvesternger fra andre klder enn norske prvate eere. Bedrfter har ulk tlgang på kaptal. Noen bedrfter kan lett fnansere mye av et nvesterngsprosjekt gjennom lånefnanserng, mens andre bedrfters nvesternger er attraktve for utenlandske nvestorer. En rekke bedrfter slter med å hente nn ekstern kaptal for nvesternger, og må hvle på de ekssterende eernes ( hovedsak norske) tlførsel av egenkaptal. Enkelte bedrfter vl dermot kunne fnansere hele nvesterngen gjennom stt løpende overskudd. Dersom en skatteendrng vrker ulkt nn på kostnaden knyttet tl det å benytte dsse forskjellge formene for kaptal, så vl skatteendrngene også kunne påvrke bedrftenes nvesternger ulkt, nettopp ford de har ulk tlgang tl dsse formene for kaptal. Det er dette landskapet av bedrfters ulke tlgang på kaptal at analysen av skattereduksjoner må utføres. Forsknngen på hvordan skatter påvrker nvesterngsvrksomhet nærngslvet har kommet relatvt langt på det teoretske området, men kortere når det gjelder emprsk kartleggng av effekter. Ford noen av teorene gr ulke predksjon om effekter, har v sett et tydelg behov for å lage anslag med ulke forutsetnnger, for deretter å vurdere om anslagene er senstve for endrnger dsse forutsetnngene. Rapportene nneholder derfor et eget kapttel som drøfter senstvteten anslagene. Dsse anslagene er med på å fylle ut bldet rundt det v betegner som våre hoved- eller bassanslag. Det er vktg å merke seg at våre analyser studerer effektene av såkalte margnale endrnger skattene. Med dette mener v at skatteendrngene v studerer er små, og så små at annen type atferd økonomen antas å kke bl påvrket av endrngene. Denne tlnærmngen gr økt grunn tl å forvente at anslagene er rmelge, men har samtdg den svakhet at anslagene mndre grad blr relevante når man skal gjennomføre større endrnger skattene. Som en følge av dette har v satt av plass tl en egen kort drøftng av relevansen av våre anslag for større endrnger skatteregmet. Hvorfor er det av nteresse å studere skattenes nnvrknng på nvesterngsvrksomhet nærngslvet? Interessen er prmært tuftet på økonomsk nnskt om sammenhengen mellom nvesternger nærngslvet og langsktg økonomsk vekst. I rapporten drøfter v kort denne nnskten, der v særlg vektlegger hva den økonomske ltteraturen ser om dsse sammenhengene lys av kjennetegn ved bedrftene. Menon Busness Economcs 2 RAPPORT

6 Kort om de tre skatteformene Selskapsskatten er en skatt på overskudd selskapet. Det er vanlg å betrakte skatten som en skatt på eerskapet, eller de som har nvestert kaptal selskapet, ettersom det er eerne/nvestorene som vanlgvs råder over overskuddet. Det er et helt sentralt poeng at skatten treffer alle nvestorer, uavhengg av nvestors bosted / resdens og uavhengg av hvordan nvestor har organsert stt eerskap selskapet. Selskapsskatten er derfor gjerne betegnet som en såkalt kldeskatt (der selskapets overskudd er klden). Dagens skattesats er på 27 prosent og underskudd selskapet kan fremføres slk at beskatnng av fremtdge overskudd reduseres tlsvarende. En reduksjon skatten på selskapsoverskuddet Norge gjør det mer attraktvt å nvestere Norge enn utlandet, alt annet lkt. Dermed vl en lavere selskapskatt trekke både norsk og utenlandsk eet kaptal fra utenlandske nvesternger tl nærngslvet Norge. Utbytteskatten (også kalt eerskatten) er også en skatt på selskapenes overskudd, men bare det overskuddet som tas helt ut av selskapssektoren form av utbytte på aksjer/eendeler, eller som gevnster ved salg av aksjer/eendeler betalt ut tl prvate personer. Utbytteskatten skller mellom ulke typer eere ettersom den kun legges eere/nvestorer med bosted eller resdens Norge. Utlendnger betaler altså kke utbytteskatt tl Norge. Følgelg vl endrnger den norske utbytteskatten kke drekte påvrke utlendngers nvesterngsbeslutnnger Norge. Utbytte fra norske eeres nvesternger utlandet blr dermot lagt utbytteskatt. Utbytteskatten betegnes derfor som en resdensskatt (det er resdenten som beskattes, uavhengg av kldelandet). Offentlg ede foretak og selskaper som kke betaler ut utbytte, som stftelser og samvrker, blr kke belastet med en utbytteskatt. Dagens skattesats er på 27 prosent, men for å skre at skatten kke bdrar tl en vrdnng fra mer rskofylte nvesternger nærngslvet mot rskofre plassernger bank og pengemarkedet har man dagens skattesystem etablert en skjermng av den avkastnng på nvesterngen som tlsvarer rskofr avkastnng. I hvlken grad denne skjermngen oppnås effektvt med dagens skattemodell er vesentlg for hvordan utbytteskatten påvrker nvesterngene norsk nærngslv. Formuesskatten betales lkhet med den norske utbytteskatten bare av norske prvate nvestorer. Offentlge og utenlandske eere betaler kke formuesskatt, mens norske stftelser betaler noe formuesskatt. Formuesskatten er derfor også en resdensbasert skatt, da den er uavhengg av hvor eendelene man har nvestert er lokalsert. En reduksjon formuesskatten for norske nvestorer oppleves som en generell reduksjon avkastnngskravet etter skatt for alle nvesternger som gjøres av norske prvate nvestorer. For at en endret formuesskatt skal ha effekt på nvesterngene norsk bedrfter må den norske eeren være, eller komme formuesskattepossjon. Det er vktg å merke seg at formuesskatten har en vrdende effekt med hensyn tl hvlke aktva man velger å spare/nvestere på grunn av ulk verdsettng av formuesobjekter, der eendom og tl dels kke-noterte selskaper verdsettes og beskattes lavere enn annen formue. Ford formuesskatten beregnes av netto skattemessg formuesverd, vl en nvesterng som er fnansert gjennom lån kke påvrke formuesskattegrunnlaget. En endrng formuesskatten vl derfor kke påvrke nvesterngene dersom de kan fnanseres gjennom gjeld. Dette åpner for at man kan man «skjule» den reelle formuen ved å lånefnansere eendom som er skattemessg lavt verdsatt. I vår analyse forsøker v å ta høyde for dette vesentlge forholdet. Vurderngen av hvordan endrnger ulke skatter påvrker nvesternger gjøres to ledd: 1) Hvordan (om det hele tatt) skatteendrngen påvrker kaptalkostnaden for den relevante kaptalklden, og 2) hvordan endrnger kaptalkostnaden påvrker nvesterngene. Metastuden av De Mooj og Ederveen (2008) danner grunnlaget for vår analyse både med hensyn tl punkt 1 og 2. Denne studen benyttes også Scheel-utvalget. Så vdt det er oss kjent fnnes det kke studer av utbytteskatten som benytter datasett der man nkluderer hele spekteret av bedrfter nærngslvet og således måler en reell effekt av utbytteskatten på nvesterngsnvået. Som et «nestbeste» alternatv benytter v samme formel for å regne ut effekten av utbytteskatten som for selskapsskatten. I Menon Busness Economcs 3 RAPPORT

7 lkhet med utbytteskatten fnnes det heller kke gode og relevante emprske estmater på effekten på nvesternger av endrnger formuesskatten. I stedet anvender v estmater på nvesterngseffekten av endrnger kaptalkostnaden drekte, kun justert for nvåforskjellen mellom gjennomsnttlg kaptalkostnad og norsk formuesskatt. Vrknnger på nvesternger hele nærngslvet (makro) Analysene vser at en reduksjon selskapsskatten har langt større effekt på nvesterngene nærngslvet samlet sett enn tlsvarende endrnger utbytteskatten og formuesskatten. Med begrepet «tlsvarende endrng» legger v tl grunn at reduksjonen de tre skattene gr det samme drekte tapet skattenntekt kroner for staten. V kaller dette for en «provenyekvvalent endrng skattene». Skatteendrnger har også en ndrekte effekt på skatteprovenyet som v denne analysen kke tar hensyn tl. Slke effekter oppstår når skattene påvrker omfanget av den økonomske aktvteten nærngslvet, eksempelvs gjennom øke nvesternger. Da påvrkes også skattegrunnlaget. I Scheel-utvalgets analyser av selskapsskattens betydnng for nvesternger nærngslvet har man valgt å holde olje- og gassektoren utenfor beregnngene. I denne rapporten følger v utvalgets tlnærmng, men foretar lkevel en kort drøftng av skattenes nvesterngseffekter olje- og gassektoren. Våre anslag handler derfor om effekter for Fastlands-Norge. I tabellen under oppsummerer v våre hovedanslag knyttet tl skattereduksjoner. Anslag på nvesterngseffekter av provenyekvvalente endrnger selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt. Selskapsskatt Utbytteskatt Formuesskatt Endrng skattesats (%) Drekte provenytap, mll Investerngseffekt (%) Investerngseffekt, mll Effekt relatvt tl selskapsskatt (%) Før v går nærmere nn på en sammenlgnng av ulke skatteendrnger, er det vktg å pressere at v dentfserer nvesterngseffekter knyttet tl alle de tre skatteformene. Et kutt både selskapsskatten, utbytteskatten og formuesskatten gr våre analyser en postv effekt på nvesterngene nærngslvet. For norsk nærngslv sett under ett vser analysene at en 1 prosents reduksjon selskapsskatten (fra 27 tl 26,73 prosent) gr en øknng realnvesternger nærngslvet på 0,48 prosent. Ser man dette opp mot nvået på realnvesternger selskapssektoren 2012, tlsvarer dette en øknng nvesternger på mlloner kroner. Anslaget lgger over Scheel-utvalgets eget anslag. Hovedgrunnen tl dette følger sannsynlgvs av at våre estmater nkluderer kraftsektoren samt at v tar høyde for at kaptalstrukturen varerer mellom sektorer økonomen. For at en reduksjon utbytteskatten skal være provenyekvvalent med en 1 prosents reduksjon selskapsskatten må utbytteskatten reduseres med 5,2 prosent. For en 5,2 prosents reduksjon utbytteskatten fnner v en øknng nvesterngene på 0,06 prosent. Dette tlsvarer en øknng realnvesternger på 156 mlloner kroner, noe som tlsvarer 12 prosent av nvesterngseffekten sett opp mot selskapsskatten. For at en reduksjon formuesskatten skal være provenyekvvalent med vår endrng selskapsskatten må formuesskatten reduseres med 6,5 prosent. Vårt hovedanslag tlser at med en slk endrng formuesskatten vl Menon Busness Economcs 4 RAPPORT

8 nvesterngene norsk nærngslv øke med 0,06 prosent, hvlket tlsvarer 158 mlloner kroner målt forhold tl nvesterngsnvået Målt opp mot de andre skattene tlsvarer det 12 prosent av nvesterngseffekten tl selskapsskatten, og den samme effekten som ved en reduksjon utbytteskatten. Dersom v holder eendomssektoren utenfor blr mdlertd den estmerte effekten av en reduksjon formuesskatten betydelg større enn for en provenyekvvalent reduksjon utbytteskatten. Hva er årsaken tl de store forskjellene mellom selskapsskatten og de andre skattene? Forskjellene knytter seg all hovedsak tl hvlke nvestorer/eere som blr påvrket av skatteendrngene. Selskapsskatten treffer langt flere ekssterende og potenselle nvestorer norsk nærngslv enn utbytteskatten og formuesskatten. Særlg spller utenlandsk kaptal en vktg rolle, ettersom hverken endrnger utbytteskatten eller formuesskatten påvrker utenlandske nvestorer drekte. Hvordan selskapsskatten påvrker utenlandske nvestorers vurderng av hvor man skal lokalsere en helt ny nvesterng (den såkalte ekstensve margnen) bdrar særlg tl å gjøre selskapsskatten tl et effektvt vrkemddel for å øke nvesterngsaktvteten norsk nærngslv. Dsse mekansmene fører tl at en reduksjon selskapsskatten mest sannsynlg vl øke den utenlandske eerandelen norsk nærngslv, mens en tlsvarende reduksjon utbytteskatten eller formuesskatten vl øke andelen av norsk personlg eerskap. Et kutt utbytteskatten har en tydelg effekt på nvesterngsaktvteten nærngslvet vår analyse som følge av at mange bedrfter er avhengge av nnskutt norsk personlg egenkaptal som fnanserngsklde, og skjermngen av rskofr avkastnng kke fungerer fullt ut. Når det gjelder effekten av ubenyttet skjermng tar v særlg hensyn tl at det er rsko for at eerne kke fullt ut får utnyttet skjermngen skatten dersom de må realsere tap på nvesterngene og kke har noen gevnster å føre tapene mot. I vår analyse har en reduksjon formuesskatten en postv effekt på nvesterngene nærngslvet ford kaptalkostnaden for de norske eerne faller. Med mer kaptal tlgjengelg vl eere bedrfter som har begrenset tlgang på annet enn norsk personlg egenkaptal kunne nvestere mer. En reduksjon formuesskatten gjør det også mndre attraktvt å nvestere bolg og nærngseendom sett opp mot andre nvesternger nærngslvet. At effekten av formuesskatten er mndre enn for selskapsskatten er kke overraskende, tatt betraktnng at antall eere som påvrkes av formuesskatten er mer begrenset. Samtdg skller formuesskatten seg ut fra de andre skattene ved at om lag halvparten av skatteprovenyet kommer fra formue som kke relaterer seg tl nærngslv. I vårt bassestmat har formuesskatten ngen nvesterngseffekt på eendomsnvesternger. Dersom man holder denne sektoren utenfor vl en reduksjon formuesskatten utgjøre 21 prosent av nvesterngseffekten målt opp mot selskapsskatten (sammenlgnet med 12 prosent dersom eendomsnvesternger tas med). At en reduksjon formuesskatten kke påvrker eendomsnvesterngene bygger på en antagelse om at norske nvestorer gjennomsntt allerede er «overallokert» eendom, som følge av at lgnngsverden på nærngseendom er lavere enn for andre aktva. Derfor; når formuesskatten reduseres vl den formuesskattemessge fordelen av å nvestere eendom reduseres relatvt tl andre typer nvesterngsobjekter. Som en konservatv antagelse legger v derfor tl grunn at nvået på nvesternger eendom kke påvrkes ved en reduksjon formuesskatten. Menon Busness Economcs 5 RAPPORT

9 Vrknnger på nvesternger ulke deler av nærngslvet De store forskjellene skattenes vrknnger på nvesternger makro skjuler tl dels markante ulkheter hvordan skattereduksjoner påvrker ulke deler av nærngslvet. I den mer detaljerte analysen av nærngslvet deler v nn alle bedrfter som er regstrert med regnskap Brønnøysundregstrene tl sammen 96 ulke kategorbedrfter basert på kombnasjoner av følgende bedrftskjennetegn: 1. Bedrftens størrelse: Små = 0-19 ansatte, mellomstor = ansatte og stor = 100+ ansatte 2. Bedrftens alder: 0-2 år (nyetablerng/entreprenørskap), 3-9 år (ung bedrft), 10+ år (moden bedrft) 3. Bedrftens sentraltet: Storby, mellomstor by, småby/tettsted 4. Bedrftens nærngstlknytnng: Industr, kaptalntensve tjenester, andre tjenester og eendom Valg av kjennetegn hvler delvs på konkurransegrunnlagets ordlyd og delvs på en vurderng av hvlke kjennetegn antas å prege bedrfter med ulk tlgang på kaptal. Analysen bygger på en antagelse om at selskapenes kaptalstruktur reflekterer selskapets tlgang tl forskjellge kaptalklder, og at v på denne måten kan nyansere effekten av endrnger ulke skatter for ulke typer bedrfter. V konstruerer 96 såkalte «kategorbedrfter» med hvert sn balanse og regnskap, basert på et justert gjennomsntt av bedrftene som faller nn under kategoren. Dermed vl en lten nyetablerte bedrfter lokalsert en norsk småby ha en annen kaptalstruktur enn en stor moden bedrft lokalsert en større by. V antar at dette har betydnng for bedrftens mulghet tl å fnansere sne nvesterngsprosjekter, som gjen vl ha en betydnng for hvlke typer skatteendrnger som har størst effekt for bedrften. De detaljerte anslagene vser at: For 95 av 96 kategorbedrfter er nvesterngseffekten av en reduksjon selskapsskatten større enn en tlsvarende reduksjon utbytteskatten. Blant bedrftene hvor utbytteskatten er estmert å ha større effekt enn selskapsskatten fnner v unge (0-2 år), mellomstore bedrfter (under ansatte) småbyer og tettsteder nnenfor ndustr. At utbytteskatten har større effekt enn selskapsskatten ndkerer at dette er et bedrftssegment med lten mulghet tl å fnansere prosjekter basert på opptjent overskudd eller utenlandsk kaptal, og at det er en relatvt stor sannsynlghet for at bedrftene kke får benyttet skjermngen sn fullt ut. Det kke er noen tlfeller (kategorbedrfter) hvor nvesterngseffekten av redusert formuesskatt er større enn for redusert selskapsskatt. Når man sammenlgner nvesterngseffekten av utbytteskatt og formuesskatt fnner v at for 28 kategorbedrfter har redusert utbytteskatt størst effekt, mens 52 kategorbedrfter har redusert formuesskatt størst effekt. For de resterende 16 kategorbedrftene er effekten lk null av begge skatter. Kategorbedrftene hvor en reduksjon av formuesskatten gr større effekt enn en redusert utbytteskatt er typsk ltt eldre bedrfter med høyt nnslag av norsk personlg eerskap. Dette mønsteret kan ndkere at man heller bør benytte redusert utbytteskatt enn redusert formuesskatt for å stmulere tl økt entreprenørskap nærngslvet. I tabellen nedenfor har v angtt deskrptv statstkk for anslagene på skattenes nvesterngseffekter for de 96 kategorbedrftene. Det synes å være en klart postv sammenheng mellom nvesterngseffekten av selskapsskatten og hvor sentralt bedrften er lokalsert. Dette har sammenheng med at det er her andelen utenlandsk eerskap er størst, og hvor v forventet å få den største lokalserngseffekten fra selskapsskatten. V fnner ngen tlsvarende sammenheng mellom nvesterngseffekten av selskapsskatten og bedrftens alder eller størrelse. Menon Busness Economcs 6 RAPPORT

10 Deskrptv statstkk for skattenes nvesterngseffekter fordelt på alder, størrelse og lokalserng, prosent Selskapsskatt Utbytteskatt Formueskatt Alder Antall Medan 0-2 år år år eller mer Størrelse Antall Medan 0-19 ansatte ansatte ansatte Lokalserng Antall Medan Småby/tettsted Mellomstor by Storby Går man vdere tl utbytteskatten ser v at det er en klar negatv sammenheng mellom effekten av utbytteskatten på nvesternger og bedrftens alder så vel som størrelse. Jo eldre og jo større bedrften er, jo mndre er effekten av en reduksjon utbytteskatten på nvesterngene. Dette henger naturlg sammen med at eldre og større bedrfter større grad har mulghet tl å fnansere nvesternger gjennom løpende overskudd så vel som utenlandsk kaptal. V fnner ngen klar sammenheng mellom effekten av redusert utbytteskatt og hvor bedrften er lokalsert. Tallene tabellen vser at de yngste bedrftene også har større nvesterngseffekt av en redusert formuesskatt. Sammenhengen er dog kke lke tydelg som for utbytteskatten, og en korrelasjonsanalyse vser ngen statstsk sgnfkant samvarasjon mellom bedrftens alder og effekten av formuesskatten. Samtdg fnner v en tydelg negatv sammenheng mellom bedrftens størrelse og nvesterngseffekten av formuesskatt. De små bedrftene har ofte norske majortetseere og dårlgere tlgang på ekstern egenkaptal så vel som kredtt. Hvor senstve er anslagene for endrede forutsetnnger? Økonomsk teor tlser at det er den margnale fnanserngsklden (type kaptal) for et nvesterngsprosjekt man skal fokusere på når det gjøres en skatteendrng. I våre analyser har v benyttet skjønnsmessge antagelser om terskelverder for hva som bestemmer bedrftens margnale fnanserngsklde. Eksempelvs, dersom utenlandsk egenkaptal utgjør mer enn 30 prosent av bedrftens balanse så legger v tl grunn at bedrften kan fullfnansere et margnalt nvesterngsprosjekt med utenlandsk egenkaptal. Våre senstvtetsanalyser vser at de kvaltatve resultatene det store og hele forblr uendret dersom v drar denne grensen tl henholdsvs 10 eller 50 prosent. Vdere gjennomfører v en senstvtetstest for utbytteskatten hvor v legger tl grunn en sterkere nvesterngseffekt, blant annet på grunn av at det kan være en ekstra vrdnngseffekt ford skjermngsrenten er satt for lavt sett opp mot hva nærngslvet anser som avkastnng på en rskofr plasserng. Effekten på nvesternger av en redusert utbytteskatt blr større, men er fortsatt markant lavere enn tlsvarende endrnger selskapsskatten. Avslutnngsvs gjør v en senstvtetstest hvor v øker nvesterngseffekten av formuesskatten generelt, samtdg som v legger tl grunn en negatv effekt for nvesternger eendom ( stedet for null). Begrunnelsen for et slkt Menon Busness Economcs 7 RAPPORT

11 scenaro er at vrdnngseffekten fra eendom mot øvrge nvesternger nærngslvet kke lgger nne nvesterngselaststeten tl kaptalkostnaden. Senstvtetstesten gr nteressante resultater form av at effekten på det totale nvesterngsnvået blr nokså lkt, men at man får en sterk vrdnngseffekt fra nvesternger eendom mot nvesternger det øvrge nærngslv. Analysen vser at det er mulg å se for seg betydelge nvesterngseffekter av formuesskatten enkelte deler av nærngslvet. Dette gjelder særlg nnen vsse sektorer slk som mndre kaptalntensve tjenestenærnger som typsk er domnert av norsk personlg eerskap. Dsse nærngene står for en stadg større andel av økonomen og representerer nærmere halvparten av alle bedrftene nærngslvet. Skatt, nvesternger og verdskapngseffekter I vår drøftng av skatteendrngenes bdrag tl økonomsk vekst har v trukket frem følgende resonnementer. Internasjonal og skandnavsk forsknng på sammenhenger mellom ulke skatter og økonomsk vekst peker retnng av at skatt på selskapsoverskudd og arbedsnntekt er langt mndre vekstvennlg enn skatt på konsum og skatt på fast eendom. Denne sammenlgnende ltteraturen omhandler lten grad skatt på nærngsformue, og den skller lten grad mellom klde- og resdensbasert beskatnng av selskapsoverskudd. Studer av sammenhenger mellom nvesternger og økonomsk vekst fremhever at sammenhengene er komplekse og at effektene avhenger av hva det nvesteres og hvor det nvesteres økonomen. Både nternasjonale og norske studer påvser at utenlandsk drektenvesternger bdrar tl å heve produktvteten nærngslvet, noe som tlser at veksteffekten knyttet tl redusert selskapsskatt kan være høy, ford denne skatteendrngen gjør det mer attraktvt for utenlandske aktører å nvestere Norge. Investernger FoU synes å g en høyere samfunnsøkonomsk avkastnng enn den rene prvatøkonomske. Dette gjelder særlg for større bedrfter. Dette tlser at dersom skattene stmulerer tl høy nvesterngsaktvtet FoU større foretak kan det g en gevnst form av høyt verdskapngsbdrag. Ltteraturen vser at nvesternger entreprenørskap og tdlgfasebedrfter også går sammen med høyere økonomsk vekst. Dette er også tydelggjort gjennom ltteraturen om venturekaptalens rolle. Emprske kartleggnger peker retnng av at nnovatve tdlgfasebedrfter tlføres for lte kaptal Norge. Dette ndkerer at skatteendrnger som særlg stmulerer tl økte nvesternger nnovatve oppstartbedrfter skaper høyere verdskapngsvekst. Menon Busness Economcs 8 RAPPORT

12 1. Innlednng Denne rapporten belyser hvordan endrnger selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt påvrker nvesternger nnenlandsk nærngsvrksomhet. Rapporten er skrevet på oppdrag for Fnansdepartementet. Bakgrunnen for rapporten er Scheel-utvalgets gjennomgang av kaptalbeskatnng en nternasjonal økonom, med utvalgets forslag tl skattereformer (se NOU 2014:13). Vdere har analysen også relevans for vurdernger av dagens skattesystem som ble reformert 2006 (se St.mld nr. 11, for en evaluerng av denne reformen). Denne studen legger vekt på å belyse hvordan skatteendrnger forventes å påvrke nvesterngene ulke deler av norsk nærngslv, ved å utarbede anslag på nvesterngseffekter for ulke typer bedrfter. Det er særlg på dette området at studen brnger frem ny nnskt. V vurderer effektene av skatteendrnger lys av bedrftenes alder, størrelse, nærngstlknytnng og regonale lokalserng. Bedrftene har ulk tlgang på kaptal. Noen kan lett fnansere mye av et nvesterngsprosjekt gjennom lånefnanserng, mens andre bedrfters nvesternger er attraktve for utenlandske nvestorer. En rekke bedrfter slter med å hente nn ekstern kaptal for nvesternger, og må hvle på de ekssterende eernes ( hovedsak norske) tlførsel av egenkaptal, mens enkelte bedrfter vl kunne fnansere hele nvesterngen gjennom stt løpende overskudd. Dersom en skatteendrng vrker ulkt nn på kostnaden knyttet tl det å benytte dsse forskjellge formene for kaptal, så vl skatteendrngene også kunne påvrke bedrftenes nvesternger ulkt. Denne problemstllngen har fått mye oppmerksomhet den norske samfunnsdebatten, kke mnst tlknytnng tl hvordan skatteendrngene kan tenkes å påvrke nvesternger nyetablernger, små og mellomstore bedrfter, og bedrfter som begrenset grad kan hente kaptal for nynvesternger fra andre klder enn norske prvate eere. Forsknngen på hvordan ulke skatter påvrker nvesterngsvrksomhet og økonomsk vekst nærngslvet har kommet relatvt langt på det teoretske området, men noe kortere når det gjelder emprsk kartleggng av effekter. Denne studen preges av dette, og våre analyser hvler derfor dels på ekssterende emprsk nnskt fra nternasjonal forsknngsltteratur, dels på teoretsk forankrede forventnnger om effekter og dels på norske bedrfters faktske kaptalstruktur Utrednngens mandat Mandatet denne utlysnngen etterlyser kke en drekte effektvurderng av Scheel-utvalgets forslag tl skattereform på nvesternger, men etterspør - slk v ser det - en frttstående analyse av effekten av endrnger ulke skatteformer og nvesterngsaktvtet norsk nærngslv. Dette er en vktg avgrensnng ford pakker av endrnger ulke typer kaptalbeskatnng kan g utslag på nvesterngene som avvker fra summen av enkeltstående endrnger. Oppdragsgver fremhever at hovedoppdraget dette prosjektet er å analysere det prvate norske eerskapets betydnng for kaptaltlgangen for norske bedrfter (våre uthevnger). Når v bruker begrepet «prvate norske» mener v at norske personer står som ultmate eere, men de kan naturlgvs ee gjennom ndrekte eerskap, noe som er av relevans for vurdernger av skattenes effekter på nvesternger. Mandatet uttrykker behov for å få vurdert om det er forskjeller mellom bedrfter mulgheten tl å fnansere lønnsomme prosjekter. Herunder ber oppdragsgver om å få vurdert hvlken grad endrnger formuesskatten vl øke nsentvet tl entreprenørvrksomhet Norge. Det er dette behovet som lgger bak vårt fokus på nvesterngseffekter ulke deler av nærngslvet. V har delt nn nærngslvet 96 kategorer, som v vurderer som 96 ulke bedrfter med potenselt varerende sammensetnng av kaptalen og ulk tlgang på kaptal fra ulke Menon Busness Economcs 9 RAPPORT

13 kaptalklder. De såkalte «kategorbedrftene» er gruppert henhold tl bedrftenes størrelse, regon, alder og nærngstlhørghet. Kategorbedrftenes tlførsel av kaptal gjennom seks kaptalklder (norsk personlg nnskutt egenkaptal, norsk offentlg egenkaptal, stftelseskaptal ol., utenlandsk nnskutt egenkaptal, tlbakeholdt overskudd selskapet og kredtt) forteller mye om hva slags kaptal som er tlgjengelg for ulke typer bedrfter Norge. Som nevnt over ønsker oppdragsgver å få vurdert hvlken skatt som har størst nnvrknng på nvesterngene og framtdg verdskapng, sett forhold tl samlet proveny. Dette tolker v retnng av at skattesatsene for de tre ulke skattene skal dentfseres som en funksjon av deres provenyeffekt. Her oppstår det et komplserende problem ettersom skattegrunnlaget må antas å bestemmes endogent av skattesatsene. Eksempelvs vl overskuddet nærngslvet mest sannsynlg øke dersom selskapsskatten kuttes. Dermed øker skattegrunnlaget som genererer proveny på lang skt. En måte å omgå denne endogenteten på er å foreta margnale vurdernger av skatteendrnger, og derav anta at (andreordens) effekten på selve skattegrunnlaget er gnorerbart. I denne studen har v valgt nettopp denne fremgangsmåten. Denne tlnærmngen gr økt grunn tl å forvente at anslagene er rmelge, men har samtdg den svakhet at anslagene mndre grad blr relevante når man skal gjennomføre større endrnger skattene. Som en følge av dette har v satt av plass tl en egen kort drøftng av relevansen av våre anslag for større endrnger skatteregmet. I mandatet har Fnansdepartementet ønsket å få vurdert hvlke skatter som har størst nnvrknng på nvesterngene og framtdg verdskapng, sett forhold tl samlet skatteproveny. Å dentfsere effekter av skatteendrnger på langsktg verdskapng er komplsert. Helst bør man benytte en velegnet makroøkonomsk multsektor generell lkevektsmodell, men ettersom det dag kke ekssterer velegnede modeller som kan håndtere slke skatteøkonomske analyser for en så detaljert bedrftsflora, har v heller valgt å foreta prnspelle vurdernger av verdskapngseffekter basert på ekssterende ltteratur Kort om Scheel-utvalgets vurdernger Scheel-utvalget konkluderer med at selskapsskatten har større betydnng for nvået på nvesternger norsk nærngslv enn både skatt på utbytte og formue. Det ble mdlertd vst tl at skatt på utbytte og formuesskatt kan ha betydnng for nvesterngsomfanget Norge dersom det er slk at nvesternger avhenger av nnenlandsk egenkaptal for å kunne gjennomføres. Utvalget fremla en omfattende dokumentasjon av hvordan en reduksjon selskapsskatten vl slå ut nvesternger norsk nærngslv, men fremla ngen eksplstte beregnnger av hvordan endrnger skatten på utbytte og formue påvrker nvesterngsnvået norsk nærngslv. Utvalget la dog tl grunn at skatten på utbytte vl ha begrenset betydnng for nvesterngsomfanget norsk nærngslv. Her ble det vektlagt at store deler av nvestors alternatvkostnad ved å bnde kaptal skjermes gjennom skjermngsfradraget, og at skatten uansett kke er av betydnng for nvesternger selskap som har tlgang på utenlandsk kaptal Investernger norsk nærngslv: Noen sentrale problemstllnger Skatter påvrker allokerng av ressurser økonomen og har derfor betydnng for hvor effektvt økonomen fungerer. Enkelte skatter har en effektvtetsfremmende effekt, eksempelvs ford de bdrar tl å justere for eksternalteter eller andre mperfeksjoner økonomen. Andre skatter antas å kke ha noen effektvtetstap ford de kke påvrker relatve prser, slk som koppskatter. Inntektskatter dermot (både på arbed og kaptal) bdrar tl Menon Busness Economcs 10 RAPPORT

14 å svekke den økonomske effsensen ettersom skattene vrr aktørene bort fra en ellers paretoeffektv ressursallokerng. Med dette som bakteppe er det vktg at beskatnngen av både arbeds- og kaptalnntekter er utformet på en måte som søker å mnmere effektvtetstapet økonomen. I Scheel-utvalget er man opptatt av at kaptalen er mer mobl over landegrensene enn arbedskraften. Dette tlser solert sett at det er bedre å skattlegge gjennom resdensbaserte skatter (for eksempel skatt på lønnsnntekt, utbytte og formue) fremfor kldeskatter (for eksempel selskapsskatten). I samfunnsdebatten har man lengre td vært opptatt av at det kanalseres for lte nvesternger tl nærngsvrksomhet fastlandsøkonomen, og særlg gjelder dette ndustrnvesternger. Dels på grunn av høy lønnsomhet, og dels på grunn av skattefavorserng, har v Norge opplevd en langt høyere nvesterngsvekst nnen olje og gass og eendom de sste 15 årene enn resten av økonomen. I fguren under beskrves utvklngen nvesterngene nærngslvet og bolgsektoren gjennom peroden 1990 tl Med et økende behov for omstllng nærngslvet, takt med en ventet reduksjon aktvteten på norsk sokkel, uttrykkes det økende grad bekymrng over at nvesterngsveksten nærngslvet Fastlands-Norge er lav og fallende. Fgur 1: Vekst bruttonvesternger fast realkaptal (målt faste 2005-prser), gjennomsntt av årlg vekst gjennom peroden. Klde: SSB, årlg nasjonalregnskap 7.0 % 6.0 % % 4.0 % 3.0 % 2.0 % 1.0 % 0.0 % Norge Olje og gassutvnnng Fastlands-Norge Industr og bergverk Bolgnvesternger Den lave nvesterngsveksten nærngslvet Fastlands-Norge er prmært drevet av svktende norske nvesternger og kke utenlandske. Utenlandske nvesternger tl norsk nærngslv har vokst markant raskere enn totale nvesternger norsk nærngslv gjennom de sste 10 årene. Fgur 1 vser også at veksten bolgnvesternger Norge har vært tltakende gjennom de sste 25 årene. Veksten bolgnvesternger har vært speselt høy sammenlgnet med andre OECD-land som rapporterer slke nvesternger. I fguren under sammenlgner v kaptalverden på norske og utenlandske nvesternger gjennom peroden 2004 tl 2013, samt norske nvesternger utlandet. Fguren vser at de grensekryssende nvesterngene (nn og ut av Norge) vokser raskere enn de nasjonale. Dette ndkerer at kaptalmarkedene gradvs nternasjonalseres og at omfanget av såkalt «home bas» nvesterngene er på ve ned. Menon Busness Economcs 11 RAPPORT

15 Fgur 2: Utvklngen verden av nvesternger (beholdnng) Norge og utlandet (2004=100). Klde SSB Beholdnng av utenlandsk eet egenkaptal Norge Beholdnng av norske eet egenkaptal utlandet Kaptalbeholdnng norsk nærngslv 1.4. Kort overskt over rapportens struktur Rapporten er strukturert på følgende måte. I kapttel 2 går v gjennom teorer for hvordan kaptalbeskatnng påvrker økonomsk atferd, med særlg fokus på nvesterngsvrksomhet nærngslvet. V går gjennom de tre skatteformene som er tema for denne rapporten og drøfter eksplstt ulke perspektver knyttet tl beskatnng av den margnale fnanserngsklden. I kapttel 3 presenterer v vår nndelng av nærngslvet Norge 96 såkalte kategorbedrfter. Her redegjør v også for nndelngen og beregnngen av kaptalstrukturen. I kapttel 4 redegjør v detalj hvordan v har beregnet effektene av skatteendrnger på nvesternger. V går også gjennom vårt oppsett for såkalte provenyekvvalente skattereduksjoner og peker på problemene med denne typen antakelser. I kapttel 5 presenterer v våre anslag og beregnnger, først makro (for hele landet) og deretter for ulke deler av nærngslvet. I kapttel 6 stresstester v beregnngene ved å utføre ulke typer senstvtetstester som utfordrer noen av våre sentrale forutsetnnger hovedanslagene. I kapttel 7 drøfter v kort hvordan skattereduksjoner vl kunne påvrke langsktg verdskapng, blant annet ved å styrke nsentvene tl å nvestere ulke deler av nærngslvet. Menon Busness Economcs 12 RAPPORT

16 2. Teoretske betraktnnger og forutsetnnger for analysen Henskten med dette kapttelet er å redegjøre for det konseptuelle rammeverket v benytter for å anslå effekten av ulke typer skatteendrnger på nvesternger norsk nærngslv. Det er kke tl å komme bort fra at sammenhengen mellom skatt på nærngsvrksomhet og nvesternger nærngslvet er komplsert. Innenfor et prosjekt med denne tdsrammen er det derfor helt nødvendg å foreta forenklnger som med størst mulg sannsynlghet varetar de vktgste kvanttatve effektene av skatteendrnger på nvesterngene. I Scheel-utvalgets rapport vektlegges skllet mellom kaptalbeskatnng etter kldeprnsppet og resdensprnsppet (NOU 2014:13, kapttel 3.4.1). Av skattene som analyseres denne rapporten er selskapsskatten en kldeskatt. Kldebeskatnng nnebærer at skatten pålegges der nvesterngen blr gjort. Utbytteskatten og formuesskatten er på sn sde eksempler på resdensbaserte skatter. Resdensbasert nnebærer at norske nvestorer betaler henholdsvs lke mye utbytteskatt og formuesskatt uavhengg av om nvesterngen eller formuen er lokalsert Norge eller utlandet. Resdensbaserte skatter omtales ofte som en generell skatt på sparng, mens kldebaserte skatter er en spesfkk skatt på nvesternger kldelandet. Hvorvdt en skatt er kldebasert eller resdensbasert har betydnng for hvlke nvesterngseffekter man kan forvente av skattene. Som en fordel med resdensbeskatnng blr det trukket fram Scheel-utvalget (NOU 2014:13, s.53) at det er avkastnngen før skatt som styrer nvesterngene. Det nnebærer at eerens nvesterngsbeslutnng er uavhengg av om nvesterngen gjøres Norge eller utlandet. Tl sammenlgnngen vl kldeprnsppet nnebære at avkastnngen etter skatt vl være størst der skattenvået er lavest 1. Dette vl føre tl at nvesternger som et land ansees som økonomsk lønnsomme, kke vl være det et land med høyere skatt. En slk lkevekt leder tl en neffektv allokerng av ressurser mellom land. Ønsket om å tlpasse seg et nternasjonalt klma med lavere kldebeskatnng av overskuddet selskapssektoren var også bakgrunnen for Scheel-utvalgets forslag om å senke selskapsskatten tl 20 prosent, fra dagens 27 prosent. I tllegg tl at skattene som analyseres kan deles nn etter henholdsvs klde- og resdensprnsppet er det også særsklte forhold knyttet tl hver enkelt av skattene som gjør at endrnger skattesatsene har ulke effekter både med hensyn tl nvå på nvesternger og hvlke aktva som det nvesteres. For å analysere hvor stor selve nvesterngseffekten av ulke skatteendrnger er må v vte om/hvordan skatten påvrker kaptalkostnaden for den margnale fnanserngsklden, og deretter hvordan denne kaptalkostnaden forventes å påvrke nvesterngsnvået. Når det gjelder sstnevnte baserer v oss på ekssterende nternasjonal emprsk forsknng. I kapttel 2.1, 2.2 og 2.3 nedenfor tar v for oss skattene hver for seg og redegjør speselt for: () Hva slags type skatt det er snakk om (kldebasert/resdensbasert), () hvlke kaptalklder som vl bl påvrket drekte av en skatteendrng, og () hvlke vrdnngseffekter mellom ulke typer kaptal man kan forvente seg. Avslutnngsvs kapttel 2.4 følger en dskusjon av ulke bedrfters margnale fnanserngsklde og betydnngen av dette for effekten på nvesternger av endrnger skattene. 1 Skllet er mdlertd kke helt sylskarpt ettersom personer kan bytte resdens. Det er mdlertd en vanlg antagelse at kaptal er mer moblt enn personer noe som taler for resdensbasert beskatnng. I analysen vl v kke problematsere vdere hvlken betydnng endrng skattleggng kan ha for hvlket land nvestor velger som sn resdens. Menon Busness Economcs 13 RAPPORT

17 2.1. Nærmere om selskapsskatt Selskapsskatten er en skatt på overskudd selskapet. Ford den er knyttet tl overskuddet er det naturlg å betegne den som en skatt som belastes de som eer og har nvestert kaptal selskapet, ettersom det er eerne/nvestorene som vanlgvs råder over overskuddet (v kommer kort nn på nyansernger av dette under). Det er et helt sentralt poeng at skatten treffer alle nvestorer, uavhengg av nvestors bosted/resdens og uavhengg av hvordan nvestor har organsert stt eerskap selskapet. Skatten er derfor å anse som en skatt på nvesternger selskapet. Selskapsskatten er derfor betegnet som en kldeskatt (der selskapets overskudd er klden). En reduksjon skatten på selskapsoverskuddet Norge gjør det mer attraktvt å nvestere Norge enn utlandet (gtt at utlandets skattesatser holdes uendret). Dermed vl en lavere selskapskatt trekke både norsk og utenlandsk eet kaptal tl nærngslvet Norge. Selv om en endrng selskapsskatten treffer alle nvestorer lkt, er det kke nødvendgvs slk at alle nvestorer responderer lkt på en skatteendrng. I tråd med teoren (se blant annet De Mooj og Ederveen (2008)) skller man mellom to effekter av selskapsskatten på nvesternger: Effekten på nvesterngsnvået (ntensv margn) og en lokalserngsseffekt for nvesterngen (ekstensv margn). Hvordan dsse påvrker nvesterngene forskjellg er godt llustrert modellen tl Devereux og Lockwood (2006). De presenterer en enkel modell der et representatvt selskaps nvesterngsavgjørelse knyttes tl to sentrale spørsmål: 1. Hvlket land man skal plassere nvesterngen (lokalserng ekstensv margn) 2. Betnget på lokalserngsvalget, størrelsen på nvesterngen (nvå ntensv margn) Devereux og Lockwood vser at svarene avhenger av den effektve beskatnngen, men at ulke skattesatser er relevante for henholdsvs den ntensve og den ekstensve margnen. Valget av lokalserng (ekstensv margn) avhenger av hvor selskapet vl oppnå høyest mulg proftt etter skatt. Dersom alle andre faktorer holdes lke på tvers av land vl selskapet velge å plassere nvesterngen landet der andelen av den samlede proftten som går tl staten form av skatt mnmeres. Med andre ord: selskapet vl plassere nvesterngen det landet der den effektve gjennomsnttlge skatteraten (EATR 2 ) er lavest. Når lokalserngsvalget er tatt vl selskapet velge å nvestere tl det punktet der forventet margnalavkastnng er lk kaptalkostnaden etter skatt. Dette avgjør nvesterngsnvået et gtt land (ntensv margn), som vl avhenge av den effektve margnale skattesatsen landet (EMTR) 3. Selskapsskatten betales både av de som har tlført selskapet norsk og utenlandsk egenkaptal. Fnanserng gjennom gjeld er mdlertd unntatt selskapsbeskatnng. Ved en reduksjon selskapsskatten vl kaptalkostnaden på egenkaptalen reduseres, noe som gjør at nvesterngene øker ved at flere nvesterngsprosjekter blr lønnsomme på margnen. Det er vdere grunn tl å forvente at ved en reduksjon selskapsskatten vl andelen egenkaptal øke ettersom den relatve prsforskjellen mellom egenkaptal og gjeld reduseres. Dette tar v høyde for vår tlnærmng beskrevet kapttel 3. 2 EATR (effectve average tax rate) kan skrves som en vektet sum av EMTR (effectve margnal tax rate) og den formelle skattesatsen der kaptalkostnaden benyttes som vekter (se e.g. De Mooj og Ederveen eller appendks 5.2 NOU 2014:13) 3 Dfferansen mellom den formelle og den effektve skattesatsen avhenger blant annet av hvlken grad skattesystemet åpner for avskrvnnger, nedskrvnger etc. som reduserer det effektve skattetrykket på margnen. Menon Busness Economcs 14 RAPPORT

18 2.2. Nærmere om utbytteskatten Utbytteskatten (også kalt eerskatten) er også en skatt på selskapenes overskudd, men bare det overskuddet som tas helt ut av selskapssektoren form av utbytte på aksjene eller som gevnster ved salg av aksjer/eendeler. Utbytteskatten skller mellom ulke typer eere ettersom den kun legges eere/nvestorer med bosted eller resdens Norge. Utlendnger betaler altså kke utbytteskatt tl Norge. Derfor vl endrnger den norske utbytteskatten kke drekte påvrke utlendngers nvesterngsbeslutnnger Norge. Offentlg ede bedrfter og bedrfter som kke betaler ut utbytte, som stftelser og samvrker, blr heller kke berørt drekte av en utbytteskatt. Den norske utbytteskatten legges utbytter fra og gevnster på alle nvesternger som en norsk nvestor har plassert, hjemme Norge så vel som utlandet. Utbytteskatten betegnes derfor som en resdensskatt. I Scheel-utvalget presseres det at utbytteskatten er å anse som en skatt på nordmenns sparng ( aksjer) og at skatten derfor utgangspunktet kke har noen effekt på nvesternger norsk nærngslv. Årsaker tl dette er gjen knyttet tl at Norge er en lten åpen økonom hvor nnenlandsk sparng og nvesterng kke trenger å være lk. I Scheel-utvalget (s.63) poengteres det at en lavere resdensbeskatnng vl g høyere avkastnng etter skatt noe som vl føre tl at nordmenn øker sn sparng og reduserer konsumet. Dersom kaptalmarkedet kke er preget av nformasjonsasymmetrer eller høye transaksjonskostnader vl den økte nnenlandske sparngen som følge av redusert utbytteskatt mdlertd være uavhengg av nvået på nvesterngene norsk nærngslv. Redusert utbytteskatt vl under slke forutsetnnger kke påvrke nvået på nvesterngene norsk nærngslv. V går nærmere nn på realsmen dsse forutsetnngene kapttel 2.4. Et annet vktg punkt rundt spørsmålet om utbytteskatten har en effekt på nvesternger nærngslvet er knyttet tl om skatten kan bdra tl en vrdnng fra mer rskofylte nvesternger nærngslvet mot rskofre plassernger bank og pengemarkedet. Den potenselle vrdnngen følger av at avkastnngen på banksparng og oblgasjoner kke legges utbytteskatt. For å unngå slke vrdnnger etablerte man dagens skattesystem en skjermng av den avkastnng på nvesterngen som tlsvarer rskofr avkastnng. 4 Fra en nvestors ståsted nnebærer dette at utbytteskatten kke skal g økte nsentver tl å plassere kaptal bank eller andre rskofre nvesterngsklder heller enn aksjer. Det teoretske grunnlaget for nvesterngsnøytralteten aksjonærmodellen er beskrevet nærmere Sørensen (NOU 2003:9, vedlegg 1). Her vser man at en symmetrsk utbytteskatt (skatt på utbytte/gevnster og tlsvarende fradrag for tap på nvesternger) som også nkluderer denne skjermngen vl gjøre nvestor nøytral valget mellom dsse to typene nvesterngsobjekter også en modell med rskoaverse nvestorer. Dersom skjermngen fungerer perfekt vl det derfor kke fnnes nsentver for å endre nvesterngsadferden ved en endrng utbytteskatten utbytteskatten blr med andre ord nvesterngsnøytral. Som påvst av Klette (2010) og også påpekt av Scheel-utvalget (NOU 2014:13, s97) er mdlertd aksjonærmodellen kke fullt ut symmetrsk ettersom skjermngsfradraget begrenses enkelte sammenhenger. En aksjonær kan dermed kke være skker på at man får benyttet skjermngsfradraget 5 fullt ut. Basert på hstorske 4 Dersom kaptalavkastnngen er lavere enn skjermngsrenten, slk at skjermngsfradraget kke benyttes fullt ut, er det mulg å fremskrve ubenyttet skjermng. 5 For det første gs det kke skjermngsfradrag for realserte tap dersom dsse tapene kke kan trekkes fra eller regnes mot utbytte og gevnster andre steder. Dersom et selskap går konkurs har nvestoren kke mulghet tl å vdereføre det ubenyttede skjermngsfradraget. Dette gjelder kke dersom nvestoren eer selskapet gjennom et holdngselskap ettersom hun da kan føre tap ett selskap mot gevnster andre steder. For å unngå dette problemet kreves det derfor at nvestoren har en bredere portefølje av nvesternger som er organsert et holdngselskap. For det andre er den statlg fastsatte skjermngsrenten kke nødvendgvs på nvå med det som oppfattes som en rskofr plasserng blant nvestorer. Under dagens system settes skjermngsrenten lk renta på tremåneders Menon Busness Economcs 15 RAPPORT

19 data for peroden tar v denne analysen høyde for at det er en vss sannsynlghet for at eeren kke får benyttet skjermngsgrunnlaget (se kapttel 4.3.2). 6 Selskaper som er avhengg av å fnansere sne nvesternger med norsk nnskutt egenkaptal og som har en ex-ante sannsynlghet for å kke få benyttet skjermngen fullt ut vl dermed ha høyere kaptalkostnader på margnen sammenlgnet med en rskofr plasserng. En reduksjon utbytteskatten vl da øke nvesterngen mer rskofylte prosjekter. Også Skaugeutvalget (NOU 2003:9, s190) legges det vekt på at utbytteskatt uten skjermng særlg kan ramme mndre og nyetablerte vrksomheter som kke har tlgang tl nternasjonale kaptalmarkeder og som kke har etablerte forbndelser på lånemarkedet. For bedrfter som oppfyller begge dsse krterene vl man forvente en øknng nvesternger som følge av en reduksjon utbytteskatten Nærmere om formuesskatten I lkhet med den norske utbytteskatten er det bare norske prvate nvestorer som betaler den norske formuesskatten. Offentlge og utenlandske eere betaler kke formuesskatt, mens norske stftelser betaler noe formuesskatt. Formuesskatten er derfor en resdensbasert skatt basert på all formue tl resdenten, uavhengg av hvor eendelene man har nvestert er lokalsert. Formuesskatten lgner derfor på utbytteskatten, men den har også klare ulkheter med hensyn tl hvordan en endrng vl vrke nn på nvesterngene norsk nærngslv. En reduksjon formuesskatten for norske nvestorer oppleves som en generell reduksjon avkastnngskravet etter skatt for alle nvesternger som gjøres av norske prvate nvestorer. Som påpekt Skaugeutvalget (NOU 2003:9, s252) kan formuesskatten påvrke ressursallokerngen samfunnet ved at den påvrker husholdnngens beslutnng 1) knyttet tl sparng kontra konsum, 2) hvordan sparngen fordeles mellom formuesobjekter med ulk formuesvurderng og 3) eernes beslutnng om å bo Norge eller å flytte tl et land uten formuesskatt. I tllegg kan formuesskatten ha påvrknng på husholdnngenes evne tl å nvestere dersom nvestor er lkvdtetsbegrenset. I våre analyser av nvesterngseffekter fokuserer v på punkt 1 og 2. For at en endret formuesskatt skal ha effekt på nvesterngene norske bedrfter må flere forhold være oppfylt (dsse er også påpekt Scheel-utvalget, kapttel 12.5). For det første må den norske eeren være formuesskattepossjon 7. Dersom eeren kke er formuesskattepossjon vl kke eerens avkastnngskrav etter skatt påvrkes av endrnger skatten. Vdere, dersom man tar utgangspunkt Norge som en lten åpen økonom med velfungerende kaptalmarkeder, vl en reduksjon formuesskatten kke nødvendgvs påvrke nvesterngene norsk nærngslv ford utenlandske nvestorer allerede har fnansert de nvesterngsprosjektene som på statskasseveksler. Dette ga eksempelvs en skjermngsrente på 0,9 prosent Problemet med dette er at det fnnes alternatve nvesterngsobjekter, med høyere rente, som vel så stor grad oppleves som «rskofre». For eksempel var renten på en tårg oblgasjon med fortrnnsrett (OMF) på 2, Dersom v legger dette tallet tl grunn oppstår det en skattbar «resdualavkastnng» på aksjenvesternger sammenlgnet med rskofre plassernger på 1,85 prosentpoeng. Denne skattefre resdualavkastnngen sammenlgnet med aksjeutbyttet vl mest sannsynlg påvrkes av endrnger utbytteskatten og bdra tl å vr nvesternger fra sparng rskofre verdpaprer tl aksjer ved en reduksjon utbytteskatten. Dette er mdlertd kke eksplstt tatt nn analysen. 6 I denne analysen tar v også høyde for at det er mulg å overføre ubenyttet skjermng tl andre deler av konsernet. Dersom bedrften har benyttet skjermngen, eller den fortsatt har mulghet tl å benytte skjermngen fremtden betrakter v utbytteskatten som nvesterngsnøytral. Dersom bedrften kke får benyttet skjermngen fullt ut antas dette mdlertd ekvvalent som en utbytteskatt uten skjermng. Dette vl eksempelvs typsk gjelde entreprenører og mndre nvestorer små selskaper. 7 Per 2015 er nnslagspunktet for formuesskatten på 1,2 mlloner kroner. Ser man husholdnngen under ett er nnslagspunktet 2,4 mlloner kroner. Menon Busness Economcs 16 RAPPORT

20 margnen blr lønnsomme for norske nvestorer når man reduserer deres kaptalkostnad gjennom formuesskatten. På grunn av home bas effekter (nvestor foretrekker å nvestere hjemme, alt annet lke) og generelle nformasjonsasymmetrer vl man mdlertd forvente at tlgangen på utenlandsk og offentlg egenkaptal, så vel som kredtt, vl varere mellom ulke deler av nærngslvet. For eksempel kan man kke forvente at hverken utlendnger nvesterer betydelg beløp gründerbedrfter Norge. I tllegg, for at en margnal reduksjon formuesskatten skal ha en nvesterngseffekt, må det også være slk at den norske nvestoren vurderer nvesterngen som margnalt lønnsom. En slk antagelse er konsstent med den forutsetnngen som v har satt for analysen generelt. Dette er også konsstent med Scheel-utvalgets forutsetnng boks. 3.3 (s65) om vrknnger på nvesternger av klde- og resdensbaserte skatter. En annen vktg egenskap ved formuesskattens effekter knytter seg tl kredttlgang. Ford formuesskatten beregnes av netto skattemessg formuesverd, vl en nvesterng som er fnansert gjennom lån kke påvrke formuesskattegrunnlaget. En endrng formuesskatten vl derfor kke påvrke nvesterngene på margnen dersom de kan fnanseres gjennom gjeld. Som nevnt punkt 2) over har også formuesskatten en vrdende effekt med hensyn tl hvlke aktva man velger å spare på grunn av ulk verdsettng av formuesobjekter. I de tlfeller der den skattemessge formuesverden av kaptalen er lavere enn markedsverden (les eendom og tl dels kke-noterte selskaper) vl en reduksjon formuesskatten g nsentver tl å vr sparngen mot objekter med høyere skattemessg formuesverd 8. Her er særlg eendom relevant ford dette er objekter som det er særlg lett å kredttfnansere. På denne måten kan man «skjule» den reelle formuen. I vår analyse forsøker v å ta høyde for dette ved å legge tl grunn at effekten på nvesternger eendom er null (eller negatv) ved en reduksjon formuesskatten Nærmere om markedssvkt og margnale fnanserngsklder Effektene på nvesterngsaktvteten av endrnger de ulke skattene vl avhenge av hva som er bedrftens margnale fnanserngsklde. Eksempelvs, dersom bedrften fnanserer sne margnale nvesternger med utenlandsk egenkaptal er det kun selskapsskatten som har en effekt på nvesterngene. Dersom bedrften fnanserer nvesterngen med kredtt er det prnsppet ngen av skattene som har noen effekt. I dette delkapttelet går v først nn på grunner tl at vsse grupper av bedrfter kan oppleve restrksjoner kaptaltlgangen, før v gjør en særsklt vurderng av «home bas» fenomenet hos nvestorer samt realsmen en antagelse om at vsse margnale nvesternger fullfnanseres med gjeld. 8 Et nteressant poeng er mdlertd at selv om en eer har tlpasset sn portefølje slk at han eller hun på margnen kke er formuesskattepossjon (for eksempel ved å gjennomføre nvesternger eendom med høy belånngsgrad) vl en reduksjon formuesskatten kunne medføre en reallokerng av nvesternger fra aktva med lav lgnngsmessg formuesverd tl mer lønnsomme aktva med markedsmessg verdsettng. En slk reallokerng vl solert sett g en samfunnsøkonomsk gevnst uten at nettonvesterngene øker. Menon Busness Economcs 17 RAPPORT

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 006 Analyse av konkurransen om annonsekronene det norske bladmarkedet Hlde Chrstn Eken Veleder: Førsteamanuenss Øysten Foros Masterutrednng fordypnngsområde strateg

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1 Sektoromstllng og arbedsledghet: en tlnærmng tl arbedsmarkedet 1 Joachm Thøgersen Høgskolen Østfold Arbedsrapport 2004:5 1 Takk tl Trond Arne Borgersen, Rolf Jens Brunstad og Øysten Thøgersen for nyttge

Detaljer

Styrets beretning pr. 30.06.2014

Styrets beretning pr. 30.06.2014 (2 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE Styrets beretnng pr. 30.06.2014 BANKKONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. Danca PensjonsforskrngAS oppnådde pr. 30.06.2014: VART MORSELSKAP DANICA PENSION

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Analyse av strukturerte spareprodukt

Analyse av strukturerte spareprodukt NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Høst 2007 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe Veleder: Professor Petter Bjerksund Utrednng fordypnngs-/spesalområdet: Fnansell

Detaljer

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater 009/30 Notater Mare Lllehammer Notater Uskkerhetsanalyse or utslpp av arlge stoer vdelng or IT og metode/seksjon or statstske metoder og standarder Innhold 1. Bakgrunn og ormål.... Metode....1 Fastsettelse

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

Subsidiering av Forskning og Utvikling

Subsidiering av Forskning og Utvikling Subsderng av Forsknng og Utvklng Av Lala Berg Nlsen Mastergradsoppgave samfunnsøkonom 30 studepoeng Insttutt for økonom Norges fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Ma 008 Forord I Forord Valget av tema for

Detaljer

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2005/8 Rapporter Reports Bente Halvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Prs- og nntektsfølsomet ulke usoldnngers etterspørsel etter elektrstet, fyrngsoler og ved Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway

Detaljer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer Sde: av 7 orsk akkredterng Dok.d.: VII..5 A Dok. 5: Angvelse av måleuskkerhet ved kalbrernger Utarbedet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon:.00 Mandatory/Krav Gjelder fra: 09.05.008 Sdenr: av 7 A

Detaljer

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet?

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet? Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Bjart Holtsmark Løsnngen på klmautfordrngen lgger lten grad begrensnng

Detaljer

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme?

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme? Overførnger mellom foreldre og barn Økonomske analyser 5/2007 Overførnger mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altrusme? Eln Halvorsen og Thor Olav Thoresen Foreldre etterlater

Detaljer

Adaptivt lokalsøk for boolske optimeringsproblemer

Adaptivt lokalsøk for boolske optimeringsproblemer Adaptvt lokalsøk for boolske optmerngsproblemer Lars Magnus Hvattum Høgskolen Molde Lars.M.Hvattum@hmolde.no Arne Løkketangen Høgskolen Molde Arne.Lokketangen@hmolde.no Fred Glover Leeds School of Busness,

Detaljer

SNF-rapport nr. 19/07

SNF-rapport nr. 19/07 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe SNF-prosjekt nr. 7000 SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER 2007 Dette eksemplar er fremstlt etter avtale

Detaljer

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76.

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76. 2006/76 Notater Jon Skartvet Notater Strukturstatstkk for olje- og gassvrksomhet Dokumentasjon av prnspper, metoder, beregnnger og rutner Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for energ- og ndustrstatstkk

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid Informasjon om studemodellene heltd og deltd Innhold Om førskolelærerutdannngen - heltd og deltd 2 Hva utdannngen kvalfserer for...2 Utdannngens mål...2 Oppdragermandatet - nær sammenheng mellom teor og

Detaljer

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet Øysten Børnes Daljord Stftelsen Frschsenteret for samfunnsøkonomsk forsknng Ragnar Frsch Centre for Economc Research Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet

Detaljer

Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering

Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering Rapport 9 2012 Veternærnsttuttets rapportsere Norwegan Veternary Insttute Report Seres Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluerng Atle Lllehaug Brtt Bang Jensen Hlde Sndre Edgar Brun Veternærnsttuttets

Detaljer

Overordnet beskrivelse av prosjektet og strategisk forankring

Overordnet beskrivelse av prosjektet og strategisk forankring 5.1 Overordnet beskrvelse av prosjektet og strategsk forankrng 5.1.1 Prosjektets enkelte deler Rosenborg Ballklub har gjennom de sste 20 érene bygd opp betydelg egenkaptal. En god andel av denne egenkaptalen

Detaljer

Justeringsparameteren i inntektsreguleringen Vurdering av behov for endringer

Justeringsparameteren i inntektsreguleringen Vurdering av behov for endringer Justerngsparameteren nntektsregulerngen Vurderng av behov for endrnger Endre Bjørndal, Mette Bjørndal og Thore Johnsen Samfunns- og nærngslvsforsknng, SNF Jul 2008 Sammendrag Tdsforsnkelser regulerngsmodellen

Detaljer

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet Øysten Børnes Daljord Stftelsen Frschsenteret for samfunnsøkonomsk forsknng Ragnar Frsch Centre for Economc Research Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet

Detaljer

NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i

NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i "Ko M I"?-//E Fylkesmannen Hedmark Tl kommunene Hedmark v/rådmann Hedmark fylkeskommune v/fylkesrådet 5. februar 2016 Strategsk plan 2016-2020 for NAV Hedmark Innlednng: Etter ntatv fra NAV Hedmark besluttet

Detaljer

Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet N-7491 Trondheim

Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet N-7491 Trondheim OM OVERBEITINGSPROBLEMET av Anders Skonhoft Insttutt for Samfunnsøkonom Norges Teknsk-Naturvtenskapelge Unverstet N-7491 Trondhem og Anne Borge Johannesen Insttutt for Samfunnsøkonom Norges Teknsk-Naturvtenskapelge

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2012/2014. Individuell skriftlig eksamen. MAS 402- Statistikk. Tirsdag 9. oktober 2012 kl. 10.00-12.00

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2012/2014. Individuell skriftlig eksamen. MAS 402- Statistikk. Tirsdag 9. oktober 2012 kl. 10.00-12.00 MASTER I IDRETTSVITESKAP 0/04 Indvduell skrftlg eksamen MAS 40- Statstkk Trsdag 9. oktober 0 kl. 0.00-.00 Hjelpemdler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 9 sder nkludert forsden Sensurfrst: 30. oktober

Detaljer

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen.

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen. . PROTOKOLL FRA ORDNÆR GENERALFORSAMLNG Q-FREE ASA Generalforsamlngen ble avholdt den 9. ma 2008 1(1. 16.00 selsl(apets lol(aler Thong Owesens gate 35 C, 7044 Trondhem. Generalforsamlngen ble åpnet av

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap Ambulanseflystruktur og operatv/teknsk kravspesfkasjon. Hørngsuttalelser (ajour 26.01.2007) Hørngsnstans Kommentar basestruktur Kommentarer beredskap Kommentarer tlbudsdok/ kravspek Andre kommentarer RHF:

Detaljer

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15.

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15. BESCHE Befalets Fellesotgansasjon Oslo, 15. apr 2013 v/ràdgver Tom Skyrud 0105 Oslo Ansvarg advokat: Lars E-post: LarsHcIo@adeb no LHO/ho 4655670.1 114963 /59768 Hoo JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM

Detaljer

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder 007/30 Notater Nna Hagesæter Notater Bruk av applkasjonen Struktur Stabsavdelng/Seksjon for statstske metoder og standarder Innold 1. Innlednng... 1.1 Hva er Struktur, og va kan applkasjonen brukes tl?...

Detaljer

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES Vr ref. Vr dato 171/93/585.2 NL E flvøba/0ba 1993 NORGES VASSORAGS. OG ENERGIVERK DereB ref. Deres dato 42/93/JN 06.01.93 NINA Forsknngsetasjon Ims 4300 SANDNES Saksbehandler: øvnd B. Anders, VK 22 95

Detaljer

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr.31 Konsumkredtter og betalngsvaner prvate husholdnnger STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER NR. 31

Detaljer

Påvirket Science -saken etterspørselen etter fersk laks i EU

Påvirket Science -saken etterspørselen etter fersk laks i EU Påvrket Scence -saken etterspørselen etter fersk laks EU av Anders Wesener Mastergradsoppgave Samfunnsøkonom (30 stp) Insttutt for økonom Norges Fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Desember 2006 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Asker og Bærum tingrett Postboks 578 1302 SANDVIKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref.

Asker og Bærum tingrett Postboks 578 1302 SANDVIKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref. 27 Okt 2011 19:52 Arctc nternet 22171941 Sde: 1 Torkldsen, Tennae & co. Advokatfrma AS Asker og Bærum tngrett Postboks 578 1302 SANDVKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlg advokat: Lage Sverdnp-Thygcson Vår

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2007/7 Raorter Reorts Bente alvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Smulerng av usoldnngenes elektrstetsforbruk Dokumentason og anvendelser av mkrosmulerngsmodellen SE Statstsk sentralbyrå Statstcs

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5 Innholdsfortegnelse Innlednng I. Teorgrunnlag, s. 5 a) Nyklasssk nytteteor, s. 5 b) Utvdet nyttebegrep, s. 6 c) Lneære utgftssystemer, s. 7 d) Mellom-menneskelg påvrknng, s. 8 e) Modernserng og bostedspåvrknng,

Detaljer

Thor Herman Christensen, Einar Eide og Arild Thomassen

Thor Herman Christensen, Einar Eide og Arild Thomassen 2006/2 Rapporter Reports Thor Herman Chrstensen, Enar Ede og Arld Thomassen Prsndeks for nye flerbolghus Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Rapporter Reports I denne seren publseres statstske

Detaljer

Detaljregulering for Sole Skog område B6-1, B6 2, B7, L1, F1-1, F1-2 og T1

Detaljregulering for Sole Skog område B6-1, B6 2, B7, L1, F1-1, F1-2 og T1 Detaljregulerng for Sole Skog område B 1, B, B7, L1, F1 1, F1 og T1 Planbeskrvelse Oppdragsgver Såner Invest AS Rapporttype Planbeskrvelse Forslagsstller 1 Detaljregulerng Sole Skog: område B 1, B, B7,

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater*

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater* Norsk Økonomsk Tdsskrft 119 (2005) s. 1-15 Omsettelge grønne sertfkater under autark og handel: Noen analytske resultater* Erk S. Amundsen A og Gjermund Nese B Sammendrag: En rekke land har planer om å

Detaljer

Styret har i 2013 hatt nedenstående sammensetning: Observatør: John Kjell Reiten. Vik,Styreleder: VIRKSOMHETENS ART VIRKSOMHETENS. Øran på Åndalsnes.

Styret har i 2013 hatt nedenstående sammensetning: Observatør: John Kjell Reiten. Vik,Styreleder: VIRKSOMHETENS ART VIRKSOMHETENS. Øran på Åndalsnes. Årsrapport 214 Admnstrerende drektør har ordet oppnådde tlfredsstllende resultater 214, konsernets resultat før skatt ble på 24,2 mll. kr, tlsvarende tall 213 var 27,7 mll. kr. Det har år kke vært nødvendg

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

Kontraktstildeling med mindre prisfokus

Kontraktstildeling med mindre prisfokus Kontraktstldelng med mndre prsfokus Anskaffelsesstrateger Entreprsekjøp Oktober 014 Dr. ng Øysten H. Meland Dr. ng Øysten Meland Dr. ng Øysten Meland 3 Brukermedv./ programmerng Partnerng Kun egen spesaltet

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

Prisindeks for godstransport på vei

Prisindeks for godstransport på vei Notater Documents 40/2012 Ftw Wolday Prsndeks for godstransport på ve Dokumentasjonsnotat Notater 40/2012 Ftw Wolday Prsndeks for godstransport på ve Dokumentasjonsnotat Statstsk sentralbyrå Statstcs

Detaljer

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal Lesja kommune Saksbehandler drektenummer Rådmannens stab Lv Eva.Gråsletten 1 4 41 19 Økonom og personal ÅRSMELDING FOR REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING I KOMMUNEN, HMS, SENIORPOLITIKK, UTDANNING OG LÆRLINGER

Detaljer

Budsjett 2014 -572 000 -266 000 -533 000 -401 000 -177 000 -185 000 -80 000 -50 000 -5 089 000. Likviditetsuttak frà BHAS

Budsjett 2014 -572 000 -266 000 -533 000 -401 000 -177 000 -185 000 -80 000 -50 000 -5 089 000. Likviditetsuttak frà BHAS Bondeungdomsaget BUL HOVUDLAGET RESULTAT Inntekter: Rekneskap 214 Budsjett 214 Rekneskap 213 Framlegg budsjett 215 Medlemskontngent 243 425 23 244 85 23 Andre egne nntekter 2 66 25 129 25 15 Momskompensasjon

Detaljer

Forvaltningsplan Lofoten- Barentshavet. Utvikling og status

Forvaltningsplan Lofoten- Barentshavet. Utvikling og status Forvaltnngsplan Lofoten- Barentshavet Utvklng og status PROOF årsmøte 2005 2 Innhold Behov Intatv Organserng Mandatet for arbedet Arbedsprosessen Noen resultater av utrednngene Vdereførng PROOF årsmøte

Detaljer

Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estimering av materialfordelingen til husholdningsavfall i 2004

Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estimering av materialfordelingen til husholdningsavfall i 2004 Rapporter 42/2010 Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Rapporter I

Detaljer

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011 SAKSPAPIR FAUSKE KMMUNE I Arkv JournalpostID: sakid.: 11/77 11/1675 Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Drfts:tvalget /(cn",ia"~/"~ I I Saksbehandler: Gunnar Sveen II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato:

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare?

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare? Eksperter Team Landsby 27, gruppe 3 Sten En mangelvare Prosjektrapport, Eksperter Team Landsby 27, Gruppe 3 Sten- en mangelvare FRA STEIN TIL STØV Hege Merete Aukrust Lene Krstne Johansen Stne Lberg Sannes

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune nngkk avtale om nkluderende arbedslv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og jun 2014. Avtalen gjelder fram tl og med 31. desember

Detaljer

Masteroppgave i statistikk. GAMLSS-modeller i bilforsikring. Hallvard Røyrane-Løtvedt Kandidatnr. 160657

Masteroppgave i statistikk. GAMLSS-modeller i bilforsikring. Hallvard Røyrane-Løtvedt Kandidatnr. 160657 Masteroppgave statstkk GAMLSS-modeller blforskrng Hallvard Røyrane-Løtvedt Kanddatnr. 160657 UNIVERSITETET I BERGEN MATEMATISK INSTITUTT Veleder: Hans Julus Skaug 1. Jun 2012 1 GAMLSS-modeller blforskrng

Detaljer

ekommune 2012 lokal digital agenda

ekommune 2012 lokal digital agenda KS ekommune 2012 lokal dgtal agenda 2008 Kommunelaget AS, Oslo Redaksjon KS: Harald Kjensl, May-Brtt Nordl, Lne Rchardsen, Camlla Bredde Pettsen Sven Erk Wlthl Omslagsdesgn: Smaapgne Sats: 07 Gruppen AS

Detaljer

FAGFORBUN DET www fagforbun det no

FAGFORBUN DET www fagforbun det no FAGFORBUN DET www fagforbun det no Budsj ettuttalelse Fagforbundet Klæbu er bekymret for den utvklngen v har hatt de sste år, og kke mnst den utvklngen v ser ut tl å få fremover kommunen. V har problemer

Detaljer

Nytt i konsumprisindeksen

Nytt i konsumprisindeksen Nytt konsumrsndeksen Økonomske analyser 4/200 Nytt konsumrsndeksen Nasjonalregnskaet ny vektklde Tom Langer og Rand Johannessen Statstsk sentralyrå tar ruk nasjonalregnskaet som grunnlag for å eregne vekter

Detaljer