Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)"

Transkript

1 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater fra arbedet med IPLOS-data for 2008 Avdelng for personstatstkk/seksjon for helsestatstkk

2

3 Innhold 1. Innlednng Hva som skjer ved overgangen fra summarske grunnlagsdata tl IPLOS Datakvaltet og kvaltetsskrng Datakvaltet Kvaltetsskrng Presentasjon av modell for estmerng av tdsserer Beskrvelse av metode Resultater Beregnng av bstandsnvåene tabellene (samlemål) Foreløpge resultater fra IPLOS-nnsendngen første halvår Alder og kjønn: Hver femte mottaker er under 50 år, hver tredje mottaker er mann Husstand: Halvparten av mottakerne av plee- og omsorgstjenester tl hjemmeboende bor alene Fem av seks tjenestemottakere får hjelp hjemmet årngene har størst behov for bstand Insttusjonsbeboere nnskrevet på langtdsopphold har stort behov for bstand Brukere av hjemmesykeplee og praktsk bstand: Flere med omfattende bstandsbehov blant de under 67 år Tre av fre med langtdsopphold på nsttusjon har omfattende bstandsbehov Trygghetsalarm tl de eldre, omsorgslønn og avlastnng utenfor nsttusjon tl unge mottakeres pårørende Fre av t unge mottakere har støttekontakt, mens brukerstyrt personlg assstent er et tlbud som svært få nyter godt av Tmer tldelt den enkelte bruker av hjemmesykeplee og praktsk bstand: Yngre og aleneboende får mer ford de trenger mer hjelp Indvduell plan: Hver fjerde mottaker med omfattende bstandsbehov har ndvduell plan.. 21 Vurdert av lege og tannhelsepersonell: En av fem er vurdert av lege, og en av t er vurdert av tannhelsepersonell sste år Referanser

4 1. Innlednng IPLOS (Indvdbasert PLee- og OmsorgsStatstkk) er et pseudonymt ndvdbasert regster over brukere og søkere av plee og omsorgstjenester. Regsteret er hjemlet Helseregsterloven og med egen forskrft. Opplysnngene IPLOS-regsteret baserer seg på nnsendnger av uttrekk fra lokale fagsystem kommunene tl et sentralt regster som lgger Statstsk sentralbyrå. At regsteret er pseudonymt nnebærer at fødselsnummer byttes ut med en annen denttet, et pseudonym, slk at fødselsnummeret tl dem som er regstrert kke gjøres kjent for personer som admnstrerer og bruker det sentrale IPLOS-regsteret (SSB). Tltrodd pseudonymforvalter (TPF) er ansvarlg for prosessen med å bytte ut fødselsnummer med et unkt pseudonym før data vderesendes tl IPLOS regsteret. Skattedrektoratet er TPF for IPLOS-regsteret. Det er et vktg krterum for pseudonyme helseregstre at ngen skal ha samtdg tlgang tl fødselsnummer og helseopplysnnger. For IPLOS-regsteret løses dette ved at adgang tl ulke deler av dataene begrenses for de nvolverte aktører: TPF: Bare tlgang tl avsendernformasjon, fødselsnummer og pseudonym SSB: Bare tlgang tl avsendernformasjon, pseudonym og helseopplysnnger Med avsendernformasjon menes her opplysnnger om kommunen som sender data, kke den enkelte bruker. IPLOS-regsteret nnholder standardsert nformasjon om brukere og søkere av plee- og omsorgstjenestene. Informasjonen deles nn seks ulke områder: 1. Personopplysnnger basert på nformasjon som normalt kke endres over td: Pseudonym, kjønn m.m. 2. Personopplysnnger som kan endres over td: Boforhold, svlstand m.m. 3. Bstandsbehov: Opplysnnger om brukers behov for bstand, på 17 ulke områder. For hver enkelt opplysnng graderes behov verdene Tjeneste: Hvlke tjenester den enkelte bruker mottar. Regstrerngene omfatter 21 ulke tjenestetyper 5. Dagnose: Dagnoser klassfsert etter det nternasjonale klassfkasjonen for prmærhelsetjenesten, ICPC 6. Ikke-kommunale døgntlbud: Heldøgnsopphold på nsttusjoner utenfor kommunalt ansvarsområde. Omfatter nsttusjoner nnen spesalsthelsetjenesten For mer nformasjon omkrng IPLOS-regsteret vses det tl Helsedrektoratets hjemmesde for IPLOSregsteret: og tlsvarende hos SSB: IPLOS-tallene som presenteres dette notatet omfatter resultater fra mer enn 99 prosent av landets kommuner. Fremdeles er IPLOS en oppstartsfase der kvalteten på de ulke varabler er varerende. Landets kommuner arbeder fortløpende med kvaltetsforbedrnger av nnholdet lokale fagsystem. Kommunene har anlednng, frem tl mdten av august 2009, tl å sende rettede data tl SSB. Tallene som presenteres notatet er derfor å betrakte som foreløpge tall. Enkelte regsteruttak som kunne vært ønskelg lar seg ennå kke gjennomføre grunnet svakheter rapporterngene fra en del kommuner. Et vesentlg problem, som det kontnuerlg arbedes med, er fel eller manglende utfyllng av denttetsnummer (organsasjonsnummer) for nsttusjoner. Dette nnebærer at utvalget av nsttusjonsbeboere avvker noe fra det som tdlgere har vært publsert under KOSTRA. I det vesentlgste tar notatet for seg resultater basert på opplysnnger som fremkommer IPLOS. Dsse tallene er kke justert for kommuner som kke har levert data. Unntaket er tabellen avsntt 4.2 som vser nasjonale tall for enkelte utvalgte ndkatorer. Her er KOSTRA-tall for 2006 lagt nn for kommuner som kke har klart å levere lesbare IPLOS-data tl SSB. I tllegg er det gjort forsøk på å estmere tlbakegående tall for dsse ndkatorene. Estmatene er basert på resultater fra IPLOS-data og KOSTRA-tall for statstkkåret

5 2. Hva som skjer ved overgangen fra summarske grunnlagsdata tl IPLOS Før 2007 var statstkk over brukere av plee- og omsorgstjenestene basert på summarske oppgaver kommunene sendte nn over KOSTRA systemet. Kommunene var selv ansvarlg for opptellng av brukerne og at tallene skjema var beregnet tråd med gjeldende retnngslnjer. Dette gjaldt uansett om tallene ble manuelt telt opp eller om en benyttet seg av elektronske fagsystemer for opptellng av dataene. Ved overgang fra KOSTRA tl IPLOS er overførng av data nå bltt et drekte uttrekk fra kommunale fagsystemet med eksport av ndvdopplysnnger om regstrerte brukere. Dermed har ansvaret for opptellngene bltt flyttet fra kommune tl SSB. Kommunene har fortsatt ansvaret for nnholdet de lokale fagsystemene og eksport av data. Eventuelle rettnger skjer ved at korreksjoner foretas kommunens fagsystem med påfølgende ny nnsendng av data fra kommunen. Slke rettelser av data, sammen med forbedrnger av kommunenes elektronske fagsystemer, er prosesser som pågår kontnuerlg løpet av nnsendngsperoden. Sden IPLOS er et relatvt nytt system med mange nvolverte parter, må systemet ennå vurderes tl å være en nnførngsfase. Kommunene har over noen år sendt nn data tl Statstsk sentralbyrå og det har etter hver bltt oppdaget svakheter rapporterngene. Dsse er bltt forsøkt løst fortløpende, men ennå gjenstår enkelte problemer. Lkevel er erfarngene at datagrunnlaget blr bedre for hver gang kommunene eksporterer data tl IPLOS-regsteret.. Problemene som sksseres avsntt 2 og 3 må derfor karakterseres som nnførngsproblemer, og dsse vl trolg være løst løpet av noen år. Det forventes blant annet at utarbedelse av ny kravspesfkasjon for IPLOS (versjon 3.0), basert på dagens erfarnger med systemer og rutner, vl kunne løse mange av de gjenstående problemene. Utrullng av testversjoner basert på kravspesfkasjon 3.0 starter høsten 2009, slk at rapporterngen for 2009 vl følge den nye kravspesfkasjonen. Innførng av et ndvdbasert regster basert på uttrekk fra lokale fagsystem betyr effektvserng av eksport av nformasjon fra oppgavegver tl databehandler. Effektvtetsgevnsten lgger at bearbedng tl statstkk skjer hos databehandler, og at mange oppgavegvere behandles samtdg med enhetlge prosedyrer. Dette forhndrer også mulgheter for ulke tolknnger hos forskjellge oppgavegvere. Sammenlgnbarheten mellom ulke kommuner blr dermed prnsppet vesentlg bedre enn tdlgere. Indvdbaserte data betyr også at nformasjonsstrømmen fra oppgavegver blr større. IPLOS vl derfor etter hvert kunne besvare mange spørsmål som det kke fantes svar på den tradsjonelle statstkken basert på summarske skjema. På skt vl IPLOS dermed kunne g både mer og bedre nformasjon enn de tdlgere skjemaene. IPLOS blr dermed et vktg verktøy for å g samfunnet bedre forståelse for og dermed bedre styrngsnformasjon for plee- og omsorgstjenestene. Gjennom dette vl IPLOS bl en vktg del av arbedet med å skre et best mulg tlbud av tjenester tl mennesker som mottar denne type bstand. Innførng av IPLOS har medført utstrakt bruk av IT-baserte fagsystemer kommunene. Det er store forskjeller mellom kommuner hvlken grad de har forutsetnnger for å kunne håndtere slke omleggnger. Mange kommuner arbeder fremdeles med å opparbede seg tlstrekkelg kunnskap om hvordan systemene fungerer. Dette er med på å skape varasjoner kvalteten på data som kommunene leverer tl SSB. Problemet gjenspeles resultater som fremkommer ved kjørnger på IPLOS data. Å ta bruk slke nye systemer er på mange måter en læreprosess, og det er grunn tl å vente seg ytterlgere forbedrnger resultatene årene som kommer. Underves nnførngsprosessen har det vært oppdaget fel og svakheter ved kommunenes lokale systemer for eksport av IPLOS data. Mange av dsse har bltt ryddet av veen, men ennå oppdages svakheter etter hvert som kommunene blr flnkere tl å gjennomgå analyserapporter de får tlsendt fra SSB. I dag er det flere leverandører som tlbyr fagsystemer tl kommunene. Problemstllnger kan varere fra system tl system, og dette er med på å gjøre det vanskelgere å fnne, og å få rettet, svakheter de enkelte systemer. Forskjellge fagsystemer er også med på å gjøre det vanskelgere å 3

6 bstå enkeltkommuner dersom de oppdager problemer knyttet tl data som sendes nn. Rettelser som tdlgere kunne ordnes med enkel kontakt mellom oppgavegver og SSB krever nå ofte kommunkasjon mellom 3 aktører: Kommune, SSB og systemleverandør. Fordelen er at når dette først er korrgert vl rettelsene bl overført tl alle kommuner som er brukere av det samme systemet og korreksjonene tas automatsk med påfølgende statstkkperoder. Med overgang fra KOSTRA-skjema tl statstkk basert på IPLOS-regsteret, endres klde for statstkken over kommunenes plee og omsorgstjenester. Dette seg selv medfører et brudd SSB sne tdsserer for denne statstkken. Det er åpenbart at bruddet medfører at 2007 og 2008-statstkkene for mange varabler kke uten vdere lar seg sammenlgne med resultater fra tdlgere år. Senere notatet prøver v å estmere tdsserer tlbake td, altså resultater slk de trolg vlle ha vært dersom IPLOS var nnført allerede Ettersom IPLOS er en nnførngsfase er det mdlertd tlnærmet umulg å sklle endrnger som følge av bedre tjenester fra endrnger som skyldes kvaltetsproblemer knyttet tl nnførng av et nytt system. Det er dermed en stor grad av uskkerhet knyttet tl estmatene som presenteres avsntt 4. Innførng av et nytt statstkksystem nnebærer at det nnføres nye metoder og rutner også for beregnng av tall som tlsynelatende er lke de tall som ble presentert tdlgere årganger. Gjennom IPLOS gs SSB, på en helt annen måte enn før, mulgheter tl å elmnere eller avdekke fel som fantes den tradsjonelle statstkken. Det nye systemet gr blant annet mulghet tl å kunne ta hensyn tl at enkelte tjenester er gjensdg utelukkende og en skrer seg mot at det gjøres tellefel ford oppgavegver msforstår hva det faktsk spørres etter et spørreskjema. Fel knyttet tl at kommunene kan ha brukt ulke metoder for beregnng av tallmateralet faller bort, og det blr lettere å sammenlkne ulke regoner. En ulempe er at nye problemer oppstår en nnførngsfase. Hvordan dette slår ut for statstkkene avhenger blant annet av hvor store forskjeller det har vært metodene som kommunene har benyttet ved beregnng av tall som rapporteres summarske skjema. Fremdeles er tendensen at statstkk basert på IPLOS lgger noe lavere enn tlsvarende tall fra KOSTRA for mange kommuner. IPLOS systemet er også relatvt nytt for SSB. Nye runer er bltt mplementert og andre skal etableres. Som med alt nytt er det fare for at fel kan skje ulke deler av dsse prosessene selv om SSB fortløpende kontrollerer og kvaltetsskrer ulke ledd. 3. Datakvaltet og kvaltetsskrng 3.1 Datakvaltet Ved publserng av KOSTRA 15. jun 2009 var det kun 2 kommuner som kke hadde levert IPLOS data tl SSB. En tredje kommune hadde levert data med så få observasjoner at denne ble utelatt ved publserng. Når resultater fra tjenesterapporterngen IPLOS sammenlgnes med tlsvarende hstorske tall fra KOSTRA, vser det seg at det er tl dels store forskjeller mellom kommunene hvlken grad dsse resultatene samsvarer. Tallene omfatter alt fra kommuner der resultater fra de to kldene er tlnærmet lke, tl kommuner med svært store avvk. I mange kommunene har det vært tl dels store nnførngsproblemer knyttet tl IPLOS. Mangel på kunnskap om de mekansmer som ekssterer eget fagsystem og kombnert med høyt arbedspress under nnregstrernger av alle kommunens tjenestemottakere, medfører at datakvalteten for en del kommuner ennå lgger noe tlbake forhold tl hva en kunne ønske. Dette er nok problemer som en kan vente vl forsvnne om noen år, og som er bltt bedre fra 2007 tl For eksempel har andelen brukere med uoppgtt bstandsbehov falt fra 18 prosent 2007 tl omkrng 12 prosent Det presseres lkevel at KOSTRA kke uten vdere kan legges tl grunn som fast for hvordan statstkken fra IPLOS burde ha sett ut. Trolg fnnes det mange 4

7 målefel KOSTRA-rapporterngen akkurat som de fleste andre datannsamlnger. Arbedet med mplementerng av IPLOS har avdekket flere svakheter uttrekk av summarsk statstkk tl KOSTRA fra lokale fagsystemer. Mange kommuner har benyttet denne type systemer tl ntern ajourhold av brukere og statstkkuttak lenge før nnsendng av IPLOS-data ble en realtet. Flesteparten av dsse svakhetene har tl felles at de bdrar tl å overestmere antallet brukere som rapporteres over KOSTRA systemet. Dette er tråd med hva som observeres: I de fleste kommunene vser IPLOS lavere tall for antall brukere enn tlsvarende KOSTRA. Lkevel er det slk at stor grad av sammenfall vl styrke antagelser om at resultatene fra begge de to kldene er korrekte for den enkelte kommune. Inspeksjoner av data som sendes nn tl SSB vser at ett og samme fagsystem har kommuner som leverer både svært gode og svært dårlge data. Dette antyder at det er fel rutnene tl kommuner som er hovedårsak tl dårlge resultater statstkken basert på IPLOS. Inntrykket er at dette ofte skyldes manglende kunnskap kommunene om sammenhengen mellom hva som legges nn fagsystemet og det som kommer ut form av eksport tl SSB. Små fel og forglemmelser kan medføre at vktge opplysnnger om tjenestemottakere kke eksporteres. I statstkken gjenspeles dette ved at tallene på brukergrupper blr lavere enn det kommunen forventer ut fra erfarnger og kunnskap om egne brukermasser. En del kommuner har ved forberedelser tl oppstart av rapporterng av IPLOS-data funnet store hull saksbehandlng knyttet tl tldelng av tjenester. I enkelte av fagsystemene er eksport av IPLOS data uløselg knyttet opp mot saksbehandlng av enkeltvedtak. Kort sagt blr kke en del av regstrerngene eksportert tl SSB dersom kke nødvendg saksbehandlng er gjennomført og regstrert kommunens lokale fagsystem. Dette har vært, og trolg er, klde tl en kke ubetydelg underrapporterng av tjenesteopplysnnger IPLOS-regsteret. Samtdg må det også understrekes at rktg saksbehandlng er et vktg element kommunenes tldelng av tjenester. Slke prosedyrer skal blant annet skre brukernes rettsskkerhet knyttet tl tldelng og klageadgang på vedtak. På skt er det derfor svært vktg at kommunen også varetar dsse aspektene ved tjenesteregstrerngene lokalt. Samtaler med kommuner og systemleverandører gr grunn tl å tro at det KOSTRA har vært en del dobbelttellnger av beboere som er nne på korttdsopphold på nsttusjon. Beboere som er nne på slke opphold vl normalt motta tjenester fra den enkelte nsttusjon og kke fra kommunens hjemmetjenester. Lkevel er det slk at dsse brukerne ofte har bltt ført opp både på nsttusjonsopphold og som mottaker av hjemmetjeneste ved rapporterng av KOSTRA. Ved uttak fra IPLOS justeres det for denne type dobbelttellnger. Kontakt med enkeltkommuner har også avdekket tlfeller hvor antallet tjenestemottakere KOSTRA fremkommer ved at kommunen teller populasjonen gjennom et helt år. Dette er fel forhold tl alle defnsjoner og retnngslnjer som legges tl grunn for KOSTRA-rapporterngen. Her forutsettes det tellng av antall mottaker omkrng tdspunktet 31. desember hvert år, slk prosedyren er ved uttrekk fra IPLOS. Avhengg av gjennomstrømnng tjenesten vl dette kunne g betydelge overvurdernger av antall tjenestemottakere de kommunene som har gjort denne type fel. Mange brukere av kommunens plee- og omsorgstjenester har peroder hvor de kke mottar tjenester. Dette kan skyldes forhold som nnleggelser på sykehus eller fravær grunnet andre opphold utenfor egen kommune. En del kommuner håndterer dette ved bruk av ulke varanter av mdlertdg start og stopp av tjeneste fagsystemet. Kontakt med systemleverandører har avdekket at dette noen grad behandles annerledes ved enkle statstkkuttak enn ved eksport av data tl IPLOS-regsteret. Ved eksport tl regsteret blr denne opplysnngen tatt hensyn tl, men kke nødvendgvs ved de enkle statstkkuttakene som lgger tl grunn for mange av kommunenes rapporterng av KOSTRA-data. Dette er en problemstllng som skal rettes opp IPLOS versjon 3.0. En del kommuner har problemer med å få lagt nn organsasjonsnummer på nsttusjoner. Det er dermed kke mulg å fordele beboere nsttusjoner henhold tl nsttusjonstype, og dette får også konsekvenser for kvaltetsskrng av antallet mottakere av hjemmetjenester. For eksempel vl beboere 5

8 bolger som IPLOS-rapporterngen felaktg er regstrert som nsttusjon, kke bl telt med blant mottakere av hjemmesykeplee og praktsk bstand. 3.2 Kvaltetsskrng En av de største utfordrngene med datannsendngen har vært at enkelte kommuner kke får med alle regstrernger uttrekket som sendes tl SSB. Det største problemet er knyttet tl eksport av regstrernger som tjenester, assstansebehov m.m. Dette er svakheter som er svært vanskelg å håndtere sett fra SSBs ståsted som databehandler. Drekte fel utfyllnger er mye lettere å behandle ford en da kan g presse tlbakemeldnger tl oppgavegver om felene som forekommer. Manglende nnsendnger av regstrernger kan bare sees ved sammenlknng med andre statstkklder. I peroden frem tl og med 2009 har SSB derfor fokusert på å sende tlbakemeldnger tl kommunene med sammenlknng av statstkk fra KOSTRA med resultater fra IPLOS. Dette har avdekket store mangler en del kommuner samt enkelte svakheter knyttet tl ulke fagsystem. Arbedet med å rette opp dsse manglene har for svært mange kommuner gtt store forbedrnger statstkkgrunnlaget. Sammenlknng med andre statstkklder er ett element kvaltetsskrngen av data. En annen vktg oppgave er å avdekke fel gjennom detaljerte kontroller av de nnsendte dataene var det første året SSB sendte ut detaljerte felmeldnger tl kommunene (2007-data). Tlsvarende ble gjort 2009 (2008-data), og mange kommuner har sendt nn data på nytt. Kommunkasjon mellom SSB og kommuner forbndelse med dette arbedet har avdekket at det ennå gjenstår nødvendge rettnger flere fagsystemer. Felmeldnger som sendes kommunene omfatter først og fremst fel regstrernger, logske brudd og kontroll av at nsttusjonene kommunene oppgr faktsk ekssterer og er relevante for fagområdet. Kontrollene omfatter alle regstrernger kommunene gjør gjennom hele foregående år. Sden IPLOS mange kommuner har vært en opptrappngsfase har dette medført at fellstene var svært store for mange av kommune. I tllegg vser det seg at kke alle fagsystemer gr anlednng tl å sklle mellom nye regstrernger og rene rettelser av ekssterende opplysnnger. Dette har vært med på øke omfanget av fel som forekommer kommunene. I de kommende årene vl det fortsatt være aktuelt å sammenlgne IPLOS-tall med KOSTRA-tall, men det er klart at jo lenger vekk fra 2006 en kommer (sste år med KOSTRA-data), jo mndre relevant vl sammenlknng mot KOSTRA bl. Sammenstllnger av IPLOS-tall med tall for befolknng, årsverk og utgfter m.m., som gjen sammenlgnes med gjennomsnttverder for regoner og kommunegrupper, vl dermed bl vktgere ndkatorer på kvalteten dataene kommunene leverer. Etter at urevderte IPLOS-data ble publsert første gang mars 2009 er det mange kommuner som har sendt nn data på nytt. Sden mdten av mars har omkrng 80 (omkrng 19 prosent av kommunene) kommuner sendt nn da data på nytt. I tllegg kommer kommuner som har oppdaget fel og mangler, men som kke rakk frst for publserng av foreløpge tall. En del av dsse har meldt tl SSB at de sender nye data før mdten av august. 4. Presentasjon av modell for estmerng av tdsserer På oppdrag fra Helsedrektoratet har SSB forsøkt å estmere tall for hvordan plee og omsorgsstatstkken hadde sett ut dersom IPLOS hadde vært nnført fra Metoden baserer seg på en tlbakeskrvng av IPLOS resultater fra årsskftet med bass resultater fra summarske datannsamlnger. I dette avsnttet presenteres denne modellen. 4.1 Beskrvelse av metode Sprednngsplott av IPLOS-tall for 2006 (y) mot KOSTRA-tall for 2006 (x) vser en klar lneær sammenheng mellom x og y for alle varabler der v har tlstrekkelg med data. En modell som 6

9 beskrver dette er y = β x + ε, der = 1,, K refererer tl kommune. Vdere vser analyser at varansen tl felleddet ε, var( ε ), avhenger av størrelsen på x. Øknng av x fører tl økt varans. 2 γ Det er derfor naturlg å bruke en varansmodell av typen var( y ) = var( ε ) = σ x, γ > 0. Estmater av parametrene β, σ og γ er gtt Tabell 4.1. Tabell 4.1: Parameterestmater som gr sammenhengen mellom IPLOS- (y) og KOSTRA-tall (x) for varable plee- og omsorgsstatstkken. Modell: y = β + ε, der var( ε ) = σ 2 x γ x Parameterestmater Varabel βˆ σˆ γˆ Mottakere av hjemmesykeplee og praktsk bstand, alt 0,89 0,61 1,54 Mottakere av hjemmesykeplee 0,87 0,70 1,54 Mottakere av praktsk bstand 0,86 0,45 1,67 Mottakere av hjemmesykeplee og praktsk bstand, under 18 år 0,65 1,09 1,27 Mottakere av hjemmesykeplee og praktsk bstand, år 0,91 1,15 1,41 Mottakere av hjemmesykeplee og praktsk bstand, år 0,85 0,54 1,46 Mottakere av hjemmesykeplee og praktsk bstand, 80 år og over 0,90 0,54 1,48 Mottakere av avlastnng, alt 0,61 0,79 1,49 Mottakere av avlastnng, 0-17 år 0,63 0,77 1,49 Mottakere av avlastnng, år 0,68 1,26 1,09 Mottakere av avlastnng, 67 år og over 0,22 0,48 1,64 Mottakere av støttekontakt 0,78 1,58 1,29 Mottakere av brukerstyrt personlg assstent 0,81 0,53 1,55 Beboere bolger tl plee- og omsorgsformål, alt 0,93 3,83 1,06 Beboere bolger tl plee- og omsorgsformål, 0-17 år 0,52 0,73 1,79 Beboere bolger tl plee- og omsorgsformål, år 0,95 1,48 1,26 Beboere bolger tl plee- og omsorgsformål, år 0,95 1,39 1,28 Beboere bolger tl plee- og omsorgsformål, år 0,82 2,24 1,05 Beboere bolger tl plee- og omsorgsformål, 80 år og over 0,97 1,46 1,32 Beboere nsttusjoner for heldøgns omsorg og plee, alt 0,93 0,42 1,68 Beboere nsttusjoner for heldøgns omsorg og plee, 0-17 år 0,67 3,39 0,84 Beboere nsttusjoner for heldøgns omsorg og plee, år 1,07 1,43 2,03 Beboere nsttusjoner for heldøgns omsorg og plee, år 1,00 0,69 1,65 Beboere nsttusjoner for heldøgns omsorg og plee, år 0,90 0,46 1,49 Beboere nsttusjoner for heldøgns omsorg og plee, 80 år og over 0,95 0,52 1,56 Beboere nsttusjoner hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, alt 0,90 0,39 1,78 Beboere nsttusjoner hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, 0-17 år 0,00 1,80-13,06 Beboere nsttusjoner hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, år 0,75 0,58 2,11 Beboere nsttusjoner hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, år 0,84 0,59 1,54 Beboere nsttusjoner hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, år 0,75 0,49 1,48 Beboere nsttusjoner hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, 80 år og over 0,94 0,40 1,80 7

10 Justerngsfaktorer Estmatet for stgnngstallet β, benevnt med βˆ, modellen over, vser gjennomsnttlg forhold mellom IPLOS- og KOSTRA-tall over alle kommuner. Dette kan mdlertd avvke mye fra det tlsvarende forholdet for enkeltkommuner, noe som blant annet skyldes at kvalteten på kommunenes IPLOS-tall for 2006 vl varere. Å bruke βˆ som en felles justerngsfaktor for å beregne IPLOS-tall basert på KOSTRA-tall, vl derfor opplagt medføre en del fel. Den andre ytterlgheten valg av metode er å bruke en ndvduell justerngsfaktor for hver kommune, z ˆ = y / x, = 1,, K. Problemet med dette er at uskkerheten dataene lett medfører at varasjonen faktorene zˆ 1, zˆ 2,, zˆ blr større enn hva den faktske forskjellen mellom kommunene skulle tls. Justerngsfaktoren vl bl særlg uskker kommuner der ẑ er basert på små tall. Spjøtvoll og Thomsen (1988) beskrver en metode som trekker de ndvduelle justerngsfaktorene ẑ mot et felles gjennomsntt. Metoden er basert på deen om at det ekssterer noen korrekte, men ukjente, justerngsfaktorer z, z, 1 2, z K som er realsasjoner av en tlfeldg varabel Z. De beregnede tallene zˆ 1, zˆ 2,, zˆ K er da våre anslag på z, z, 1 2, z K. Fordelngen tl Z er ukjent, men v antar at tall for forventnngsverden E(Z) og varansen var(z) er tlgjengelge. En korrgert justerngsfaktor for kommune vl da være gtt ved c = a zˆ + (1 a ) E( Z), der var( Z) a =. var( Z) + E var(ˆ z z ) En estmator av typen c kalles blant for en pseudo-bayes-estmator, se for eksempel Bshop et al. (1975, kap. 12). 2 Våre beste estmat for E(Z) og var(z) er henholdsvs βˆ og ˆ σ = ( ˆ ˆ β ) z z /( K 1). Den forventede varansen tl z ˆ = y / x rundt den korrekte faktoren z, E var( zˆ z ), kan mdlertd kke fnnes analytsk dette tlfellet (dette kan for eksempel gjøres bnomsk stuasjon), og v har heller kke tlstrekkelg med data for å estmere den. Det v dermot kan fnne er varansen tl ẑ rundt 2 γ 2 gjennomsnttsfaktoren β. Denne er σ x, noe som følger drekte av modellantagelsen 2 γ var( y ) = σ x. Merk at dette antagelg er en overestmerng av E var( zˆ z ) da det er god grunn tl å tro at varansen tl y rundt z x for en gtt kommune er mndre enn varansen tl y rundt β x over alle kommuner. Estmatet for a blr da ˆ σ a ˆ. 2 = z 2 2 ˆ 2 ˆ σ + ˆ σ γ z x En stor â betyr at korreksjonen av den ndvduelle faktoren ẑ er lten. Såfremt ˆ γ < 2 vl â øke (mndre korreksjon) dersom x øker. Korreksjonen mot gjennomsnttet er altså mnst der ẑ er basert på store KOSTRA-tall, noe som vl være typsk for store kommuner. Det kan vses, se Spjøtvoll og Thomsen (1988), at den forventede varasjonen blant de korrgerte faktorene c, c, 1 2, ck blr mndre enn varasjonen blant de underlggende ndvduelle faktorene z, z, 1 2, z K. Korreksjonen mot gjennomsnttet har altså en tendens tl å bl for sterk. En estmator som bevarer både forventnngen E (Z) og varansen var(z) er d = a zˆ + (1 a ) E( Z). 2 K 8

11 Denne gr en noe større vekt tl de ndvduelle faktorene ẑ enn c gjør. Et annet argument for å bruke d stedet for c vårt tlfelle er at â underestmerer a på grunn av overestmerngen av den forventede varansen E var( zˆ z ), noe som ytterlgere forsterker korreksjonen retnng gjennomsnttet. V estmerer dermed IPLOS-tall ved å multplsere tlsvarende KOSTRA-tall med faktoren dˆ ˆ ˆ ( 1 ˆ = a z + a )βˆ, som er vårt estmat for d. Hvs x t er KOSTRA-tall for kommune, år t, blr det tlhørende IPLOStallet altså lk dˆ xt, og IPLOS landstall for år t lk dˆ x t. Der hvor en statstkk deles opp undergrupper, for eksempel aldersgrupper, blr aldersgruppetallene for en gtt kommune tllegg skalert med en felles faktor slk at summen stemmer med totaltallet. Varansberegnnger Uskkerheten beregnngen av IPLOS-tall basert på gamle KOSTRA-tall lgger faktoren Generelt har v at varansen tl dˆ er gtt ved var( dˆ ) = E var( dˆ aˆ ) + var E( dˆ E a aˆ aˆ ) 2 [ ˆ ˆ ] [ ˆ ˆ var(ˆ z ) + (1 a ) var( ˆ) β + var a E( zˆ ) + (1 a ) E( ˆ) β ] 2 2 var(ˆ z ) + (1 aˆ ) var( ˆ) β + ( zˆ ˆ β ) var( aˆ ). Ingen av de tre varansene som nngår formelen kan beregnes drekte. Det beste v kan gjøre er å 2 ˆ γ 2 estmere varansen tl var( z ˆ ) med ˆ σ x (se over) og var( a ˆ ) med var( a ˆ ), dvs. varansen over alle kommuner. Begge dsse tlnærmngene må antas å g en overestmerng. Varansen tl βˆ vl vanlgvs være så lten at dette leddet prakss kan neglsjeres. Varasjonskoeffsenten (CV) tl landstallet år t blr da tlnærmet lk var( dˆ ) x dˆ x t 2 t = ( zˆ ˆ β ) 2 ˆ aˆ ˆ σ x var( aˆ ) xt γ. dˆ x Beregnnger gr en CV på 1,0 prosent for landstallene tl varabelen «Mottakere av hjemmesykeplee og praktsk bstand, alt», og en CV på 1,8 prosent for landstallene tl varabelen «Beboere sykehjem og andre nsttusjoner, alt». Det er vktg å være klar over at en varansberegnng av denne typen kun er et anslag på uskkerheten rundt gjennomsnttet av de tallene som er observert, kke uskkerheten rundt de «korrekte» landstallene, som jo er det man egentlg er ute etter. Hvs det skulle fnnes systematske skjevheter landstallene, vl varansen derfor bl for lten. I vårt tlfelle er det grunn tl å tro at IPLOS-tallene for 2006 generelt er noe lave ford kommunenes regstrerngsrutner kke hadde kommet helt på plass på det tdspunktet. Våre CV-tall på 1,0 og 1,8 prosent er derfor antagelg for små tl å vse den faktske uskkerheten landstallene. t dˆ. 9

12 4.2 Resultater V må som omtalt forrge avsntt regne med en uskkerhet på mnst 1-2 prosent for Mottakere av hjemmetjenester alt og Beboere nsttusjon alt. For aldersgrupper og øvrge varabler tabellen nedenfor må v regne med langt større uskkerhet, særlg når tallene blr små. Inspeksjon av datamateralet vser at det er særlg stor uskkerhet omkrng følgende tall: Mottakere av avlastnng, 67 år og over Beboere bolger tl plee- og omsorgsformål, 0-17 år beboere nsttusjoner hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, 0-17 år Beboere nsttusjoner for heldøgns omsorg og plee, år Dsse tallene bør tolkes med stor varsomhet og gr kke grunnlag for å trekke konklusjoner omkrng utvklngen av ndkatoren over td. Bass for estmatene ( ) som presenteres under er KOSTRA og IPLOS tall fra årsskftet 2006/2007. Tallene som presenteres for 2007 og senere er dermot basert på resultater fra IPLOS regsteret, slk dette fremstår ved utgangen av året. I løpet av nnsamlngsperodene vl mange kommuner ha arbedet aktv for å forbedre nnhold de lokale fagsystemene. I et regster som er under utvklng vl slke ajourførnger og opprettnger av data kunne ha stor betydnng for resultatene som fremkommer. Endrnger tallene, peroden , må derfor tlskrves to komponenter: 1. Reell endrnger som følger av utvklngen nnen tjenestene. 2. Endrnger som skyldes forbedret datagrunnlag I dette notatet er det kke gjort forsøk på estmere hvlken betydnng de to komponentene vl ha for forholdet mellom tallene som presenteres for peroden Endrngene er dermed uttrykk for en kombnasjon av kvaltetsforbedrnger av datagrunnlaget og reelle endrnger tjenestene. Svakheter data ved årsskftet 2006/2007 vl ha betydnng for nvåtallene for hele peroden,

13 Tabell 4.2: Estmerte tdsserer for en del sentrale varabler plee- og omsorgstatstkken * Mottakere av hjemmesykeplee og praktsk bstand, alt Mottakere av hjemmesykeplee Mottakere av praktsk bstand Mottakere av hjemmesykeplee og praktsk bstand, under 18 år Mottakere av hjemmesykeplee og praktsk bstand, år Mottakere av hjemmesykeplee og praktsk bstand, år Mottakere av hjemmesykeplee og praktsk bstand, 80 år og over Mottakere av avlastnng, alt Mottakere av avlastnng, Mottakere av avlastnng, Mottakere av avlastnng, 67 år og over Mottakere av støttekontakt Mottakere av brukerstyrt personlg assstent Beboere bolger tl plee- og omsorgsformål, I alt Beboere bolger tl plee- og omsorgsformål, 0-17 år Beboere bolger tl plee- og omsorgsformål, år Beboere bolger tl plee- og omsorgsformål, år Beboere bolger tl plee- og omsorgsformål, år Beboere bolger tl plee- og omsorgsformål, 80 år og over Beboere bolger med heldøgns bemannng, I alt : : Beboere bolger med heldøgns bemannng, 0-17 år : : Beboere bolger med heldøgns bemannng, år : : Beboere bolger med heldøgns bemannng, år : : Beboere bolger med heldøgns bemannng, år : : Beboere bolger med heldøgns bemannng, 80 år og over : : Beboere nsttusjoner for heldøgns omsorg og plee, alt Beboere nsttusjoner for heldøgns omsorg og plee, 0-17 år Beboere nsttusjoner for heldøgns omsorg og plee, år Beboere nsttusjoner for heldøgns omsorg og plee, år Beboere nsttusjoner for heldøgns omsorg og plee, år Beboere nsttusjoner for heldøgns omsorg og plee, 80 år og over Beboere nsttusjoner hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, alt Beboere nsttusjoner hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, 0-17 år Beboere nsttusjoner hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, år Beboere nsttusjoner hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, år Beboere nsttusjoner hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, år Beboere nsttusjoner hjemlet etter kommunehelsetjenesteloven, 80 år og over Tabell 4.2: Estmerte tdsserer for en del sentrale varabler plee- og omsorgstatstkken. For kommuner med manglende eller kke godkjent IPLOS-nnsendng 2007 og/eller 2008 er KOSTRA-tall for 2006 brukt. For nsttusjonsbeboere er også barnebolg og avlastnngsbolg nkludert. Beboere bolger med heldøgns bemannng er hentet fra KOSTRA-skjema. *Tall over beboere nsttusjoner for 2008 nneholder kke avlastnngsnsttusjoner og barnebolger. 11

14 5. Beregnng av bstandsnvåene tabellene (samlemål) I IPLOS-regsteret er tjenestemottakeres behov for bstand beskrevet gjennom 17 forskjellg mål på behov for personbstand knyttet tl ulke aktvteter daglglvet. For å kunne lage håndterbare fremstllnger av sammenheng mellom brukeres bstandsbehov og tjenestemottak er det laget et mål som sammenfatter resultatene fra 13 av dsse aktvtetene. Dette målet refereres tl som samlemål og er et slags vektet gjennomsntt av dsse 13 varablene. Beregnngen av samlemålet medfører at brukere kan havne kategorer for Noe/avgrenset bstandsbehov og mddel tl stort bstandsbehov selv om brukere har store behov for bstand knyttet tl enkelte bstandsvarable. Dsse behovene kan seg selv utløse omfattende behov for bstand og det behøver derfor kke å være unormalt eller fel at brukere regstrert med Noe/avgrenset bstandsbehov mottar omfattende tmebstand fra hjemmetjenesten eller opphold nsttusjon. I dette avsnttet prøver v å gjøre rede for hvordan samlemålet beregnes med bass resultater fra de 13 bstandsbehovene. I flere av tabellene rapporten er tjenestemottakerne fordelt etter de tre bstandsnvåene Noe/avgrenset bstandsbehov, mddel tl stort bstandsbehov og omfattende bstandsbehov. Beregnnger er basert på tjenestemottakernes enkeltvarabler for bstandsbehov. Beregnngsprosedyren har 4 trnn. Trnn 1. Bstandsvarablene IPLOS deles nn 5 grupper av varabler De 17 bstandsvarablene IPLOS deles nn 5 grupper. Bare 13 av bstandsvarablene nngår drekte gruppene. De resterende bstandsvarablene holdes utenfor ford effekten måles gjennom varablene som er nkludert gruppene. De 4 bstandsvarablene som er holdt utenfor de 5 gruppene er: bevege seg nnendørs bevege seg utendørs syn hørsel Varabelsammensetnngen og betegnelsen på gruppene vses tabellen under: A. Sosal fungerng B. Ivareta egen helsetlstand C. Husholdsfunksjoner 1. Sosal deltakelse 4. Ivareta egen helse 5. Skaffe seg varer og tjenester 2. Beslutnnger daglglvet 6. Almnnelg husarbed 3. Styre atferd 7. Lage mat D. Egenomsorg E. Kogntv svkt 8. Personlg hygene 12. Hukommelse 9. På- og avklednng 13. Kommunkasjon 10. Spse 11. Toalett Trnn 2. Beregnng av gjennomsnttsverder for de 5 varabelgruppene Hver bstandsvarabel har en skår fra 1 tl 5 (kun heltall): 1. Utgjør ngen problem/utfordrng 2. Ikke behov for bstand/assstanse 3. Mddels behov for bstand/assstanse 4. Store behov for bstand/assstanse 5. Fullt bstands-/assstansebehov For hvert ndvd beregnes en uvektet gjennomsnttsskår for varablene hver av de 5 varabelgruppene. 12

15 Trnn 3. Omdannng tl bstandsnvåer for hver av de 5 varabelgruppene Det gjøres så en omdannng av gjennomsnttsverdene for hver av de 5 varabelgruppene ved følgende prosedyre (fortsatt på ndvdnvå): Gjennomsnttsverder mndre eller lk 2,0 tlordnes verden 1,5 (defneres som noe/avgrenset bstandsbehov) større enn 2,0 og mndre eller lk 3,0 tlordnes verden 3,0 (defneres som mddels tl stort bstandsbehov) større enn 3,0 tlordnes verden 4,5 (omfattende bstandsbehov) Trnn 4. Fra overordnet samlemål tl endelge bstandsnvågrupper Det beregnes tl slutt et uved artmetsk gjennomsntt av de 5 gruppene (A, B, C, D og E) med bakgrunn de avledede verdene. Verden tlordnes bstandsnvåene Noe/avgrenset bstandsbehov, mddels tl stort bstandsbehov og omfattende bstandsbehov henhold tl trnn 3. 6 Foreløpge resultater fra IPLOS-nnsendngen første halvår 2008 Innførng av IPLOS medfører en stor utvdelse av mulgheter for uttak av statstkk over søkere og mottakere av plee og omsorgstjenester. I motsetnng tl tdlgere kan nå resultater som beskrver forhold omkrng brukermasse, tldelng av tjenester m.m. presenteres som statstkk. I resten av dette avsnttet presenteres noen resultater fra årets nnsendng av IPLOS data. Statstkken omfatter alle som var aktve brukere av plee- og omsorgstjenester ved utgangen av Med aktve brukere menes alle brukere som mottar IPLOS tjeneste på telletdspunktet. IPLOS-regsteret omfatter svært mange brukere, om lag aktve brukere ved utgangen Selv om resultatene kan vse avvk fra KOSTRA er det grunn tl å påpeke at det først og fremst er de absolutte tallene og ved sammenlknnger mot tdlgere år at kvaltetsproblemene skaper vanskelgheter. Ved bruk av andelstall som for eksempel fordelng på behovsnvåer for tjenester eller gjennomsnttsverder gjelder større utstreknng de store talls lov. Dette betyr slke tall kan forventes å gjenspele stuasjonen slk den faktsk er blant mottakere av plee- og omsorgstjenestene. Beregnng av bstandsbehov er, som forklart avsntt 4, et slags vektet gjennomsntt av alle bstandsvarablene. Noen ganger kan brukere ha omfattende behov for hjelp knyttet tl kun et fåtall bstandsvarable. Gjennomsnttsberegnnger vl kke fange opp dette og det er derfor verken unormalt eller fel at brukere regstrert med Noe/avgrenset bstandsbehov mottar omfattende tmebstand fra hjemmetjenesten eller opphold nsttusjon. Alder og kjønn: Hver femte mottaker er under 50 år, hver tredje mottaker er mann Ved utgangen av 2008 var mer enn hver tredje mottaker av plee- og omsorgstjenester under pensjonsalderen (36 prosent). En av fem mottakere var under 50 år (23 prosent) og en av tjue (6 prosent) var under 18 år. I tllegg tl mottakere som hadde plass nsttusjon, mottok hjemmesykeplee eller praktsk bstand (hjemmehjelp) er også mottakere som kun mottok tltak som trygghetsalarm, omsorgslønn, avlastnng, støttekontakt eller dagsenter nkludert dsse tallene. 13

16 Tabell 6.1. Mottakere av plee- og omsorgstjenester. Alder og kjønn. Foreløpge tall 2008 Prosent Antall mottakere I alt Kvnner Menn I alt år år år år år år og eldre Uoppgtt alder : : : : Totalt er det flere kvnner enn menn som mottar tjenester, men det er særlg blant de som er over 67 år at det er stort flertall av kvnner. I aldergruppene fra 18 tl 66 år er det nesten lke mange menn som kvnner, og blant unge under 18 år er det flere gutter enn jenter blant mottakerne. Husstand: Halvparten av mottakerne av plee- og omsorgstjenester tl hjemmeboende bor alene Blant de hjemmeboende tjenestemottakerne er andelen unge mottakere noe større enn for tjenestemottakere alt en av fre av dem er under 50 år (26 prosent). Andelen med uoppgtt husstand IPLOS har gått ned fra 20 prosent 2007 tl 14 prosent Dette gjenspeler bedrng datakvalteten fra 2007 tl Om lag halvparten av de hjemmeboende mottakerne (48 prosent) bor alene, og nær to av fem (38 prosent) bor sammen med andre. Av de som er under 50 år bor halvparten sammen med andre, og det er flere som bor alene jo eldre aldersgruppe man tlhører. Tabell 6.2. Mottakere av plee- og omsorgstjenester tl hjemmeboende. Alder og husstand. Foreløpge tall 2008 Prosent Antall mottakere I alt Bor alene Bor sammen med andre Uoppgtt husstand I alt år år år år år og eldre Uoppgtt alder : : : : : Fem av seks tjenestemottakere får hjelp hjemmet I tabell 6.3 presenteres brukere henhold tl antakelse om tjenestekjeden kommunene og hovedvekt er lagt på å få frem antall tjenestemottakere. Dette betyr at bruker kun plasseres på en av kategorene selv om de har en kombnasjon av tjenester som kunne falle nn under flere av kategorene. F. eks kan en bruker motta både hjemmesykeplee og støttekontakt: Brukeren telles da under Bare hjemmesykeplee og kke samtdg under Andre tjenester tl hjemmeboende. Svært få tjenestemottakere under 67 år har langtdsopphold nsttusjon. Dette gjelder bare 1 prosent av tjenestemottakerne under 50 år, og 4 prosent av mottakerne alderen år. Samtdg vser tallene at aldersgruppen 0-17 er den aldergruppen som har størst andel personer nnskrevet på korttdsopphold. Her dreer det seg vanlgvs om avlastnngsopphold eller opphold barnebolg. Dette er enheter som er særlg tlpasset beboere yngre aldersgrupper. Tabellen vser at andelen brukere med opphold nsttusjon øker med alderen, men at en eller annen form for hjelp hjemmet utgjør hoveddelen av tjenestetlbudet tl brukerne uansett alder. 14

17 Tabell 6.3. Mottakere av plee- og omsorgstjenester. Alder og type tjeneste. Foreløpge tall 2008 Antall mottakere I alt Bare praktsk bstand Bare hjemmesykeplee Prosent Både hjemmesykeplee og praktsk bstand Tdsbegrenset opphold nsttusjon Andre tjenester tl hjemmeboende Langtdsopphold nsttusjon I alt år år år år år år og eldre Uoppgtt alder : : : : : : : : Blant tjenestemottakere over 90 år har nesten en tredjedel langtdsopphold nsttusjon. Kun 3 prosent av mottakerne er regstrert med tdsbegrenset opphold nsttusjon ved utgangen av I aldersgruppen under 18 år er det svært mange (83 prosent) som kun får andre tjenester tl hjemmeboende (kke hjemmesykeplee og/eller praktsk bstand). Dette skal v se nærmere på senere avsntt. 90-årngene har størst behov for bstand Bstandsbehov er et mål for hvlken grad en mottaker er selvhjulpen på de fleste områder (noe/avgrenset bstandsbehov) eller helt avhengg av hjelp på flere områder (omfattende bstandsbehov). Beregnng av bstandsbehov er nærmere beskrevet avsntt 5. Andelen med uoppgtt bstandsbehov har gått ned fra 18 prosent 2007 tl 12 prosent Dette må sees sammenheng med en generell kvaltetsforbedrng IPLOS-data fra 2007 tl Det er fortsatt en høy andel med uoppgtt bstandsbehov blant mottakerne under 18 år, selv om den har gått ned fra tl Resultatene tabell 6.3 må derfor tolkes med forsktghet: Holdes kategoren uoppgtt bstandsbehov utenfor har aldersgruppen 0-17 nest størst andel brukere med omfattende bstandsbehov. Mottakere over 90 år har klart størst bstandsbehov, det 30 prosent av dem har omfattende bstandsbehov. For de andre aldersgruppene er det prosent som har omfattende bstandsbehov. Tabell 6.4. Mottakere av plee- og omsorgstjenester. Alder og bstandsbehov. Foreløpge tall 2008 Antall mottakere I alt Noe/avgrenset bstandsbehov Prosent Mddels tl stort bstandsbehov Omfattende bstandsbehov Uoppgtt bstandsbehov I alt år år år år år år og eldre Uoppgtt alder : : : : : : 15

18 Insttusjonsbeboere nnskrevet på langtdsopphold har stort behov for bstand Om lag 40 prosent av mottakerne har noe/avgrenset bstandsbehov, og knapt 20 prosent har omfattende bstandsbehov. Det mangler opplysnnger om bstandsbehov for 12 prosent av alle mottakerne. Tabell Mottakere av plee- og omsorgstjenester. Bstandsbehov og type tjeneste. Foreløpge tall 2008 Prosent Antall mottakere I alt Noe/avgrenset bstandsbehov Mddels tl stort bstandsbehov Omfattende bstandsbehov Uoppgtt bstandsbehov I alt Bare praktsk bstand Bare hjemmesykeplee Både hjemmesykeplee og praktsk bstand Andre tjenester tl hjemmeboende Tdsbegrenset opphold nsttusjon Langtdsopphold nsttusjon Det er klar sammenheng mellom hvlke typer tjenester mottakerne er tldelt og deres bstandsbehov. Tre fjerdedeler av mottakerne av langtdsopphold nsttusjon har omfattende bstandsbehov. Blant mottakere av bare hjemmesykeplee, bare praktsk bstand eller bare andre tjenester er det kun 6-8 prosent som har omfattende omsorgsbehov. Mottakere av korttdsopphold, og mottakere av både hjemmesykeplee og praktsk bstand, kommer en mellomstllng. Henholdsvs 35 og 18 prosent dsse gruppene har omfattende omsorgsbehov. Dette er kke overraskende sden en må forvente at en stor andel av brukere nnskrevet på korttdsopphold mottar hjemmesykeplee og praktsk bstand perodene hvor de kke er nnskrevet på nsttusjon. Brukere av hjemmesykeplee og praktsk bstand: Flere med omfattende bstandsbehov blant de under 67 år Også blant brukerne av hjemmesykeplee og praktsk bstand er en av fem mottaker under 50 år. Svært få, under 1 prosent, er under 18 år. Hovedtyngden av de som får hjemmesykeplee og praktsk bstand (64 prosent) er over pensjonsalderen. Tabell 6.6 Mottakere av hjemmesykeplee og praktsk bstand. Alder og bstandsbehov. Foreløpge tall 2008 Antall mottakere I alt Noe/avgrenset bstandsbehov Prosent Mddels tl stort bstandsbehov Omfattende bstandsbehov Uoppgtt bstandsbehov I alt år år år år år år og eldre Uoppgtt alder : : : : : : 16

19 Andelen som har omfattende bstandsbehov er klart større blant yngre brukere av dsse tjenestene enn blant eldre. Dersom en holder gruppen uoppgtt bstandsbehov utenfor blr forskjellene enda større. Dette har sammenheng med at eldre med omfattende omsorgsbehov ofte får langtdsopphold nsttusjon. Samtdg er det et mål å unngå langtdsplass nsttusjon for yngre mottakere, og speselt gjelder dette de som er under 50 år. Andel med uoppgtt bstandsbehov har gått ned sammenlgnet med Tre av fre med langtdsopphold på nsttusjon har omfattende bstandsbehov Blant de som har langtdsopphold nsttusjon har de fleste, tre av fre, omfattende bstandsbehov. Dette gjelder nesten uansett alder, bortsett fra aldersgruppen 0-49 år, der 63 prosent har omfattende bstandsbehov. Dette må sees sammenheng med at denne gruppen normalt omfatter helt andre typer nsttusjonsopphold enn tlsvarende for eldre brukere. Under 2 prosent av beboerne langtdsopphold er under 50 år. Tdsbegrenset opphold brukes større utstreknng av yngre mottakere. Om lag hver femte mottaker av tdsbegrenset opphold nsttusjon er under 50 år. Alt alt har en av tre av dsse mottakerne omfattende bstandsbehov. Andelen som har omfattende bstandsbehov er klart størst blant mottakerne under 50 år det gjelder mer enn 50 prosent av denne gruppen. Rundt 30 prosent av mottakerne over pensjonsalderen har omfattende bstandsbehov. Mottakere av tdsbegrenset opphold nsttusjon alderen er en mellomstllng 40 prosent av dem oppgs å ha omfattende bstandsbehov. Tabell 6.7. Mottakere av heldøgnsopphold på nsttusjon. Opphold, alder og bstandsbehov. Foreløpge tall 2008 Antall beboere I alt Noe/avgrenset bstandsbehov Prosent Mddels tl stort bstandsbehov Omfattende bstandsbehov Uoppgtt bstandsbehov Tdsbegrenset opphold I alt år år år år år og eldre Langtdsopphold I alt år år år år år og eldre Trygghetsalarm tl de eldre, omsorgslønn og avlastnng utenfor nsttusjon tl unge mottakeres pårørende Hver tredje hjemmeboende tjenestemottaker har trygghetsalarm. Jo eldre mottakeren er, jo større andel er det som har trygghetsalarm. Få yngre mottakere har denne tjenesten, men blant tjenestemottakerne alderen 80 år og eldre er det prosent som har trygghetsalarm. Avlastnng utenfor nsttusjon og omsorgslønn dermot er stor grad rettet mot de yngste mottakerne og deres pårørende. Av mottakerne under 18 år er det nær 40 prosent som har avlastnng utenfor nsttusjon, og nær 25 prosent som har pårørende som mottar omsorgslønn for å bstå de unge. Blant mottakere over 18 år er det svært få som mottar slke tjenester. 17

20 Tabell 6.8a. Andel hjemmeboende tjenestemottakere som mottar trygghetsalarm, omsorgslønn, avlastnng utenfor nsttusjon. Alder. Foreløpge tall 2008 Antall hjemmeboende mottakere Trygghetsalarm Prosent som mottar Avlastnng utenfor nsttusjon Omsorgslønn I alt år år år år år år og eldre Uoppgtt alder : : : : Tabell 6.8b. Hjemmeboende tjenestemottakere som mottar trygghetsalarm, omsorgslønn, avlastnng utenfor nsttusjon. Bstandsbehov. Foreløpge tall 2008 Antall mottakere Trygghetsalarm Prosent Avlastnng utenfor nsttusjon Omsorgslønn I alt Noe/avgrenset bstandsbehov Mddels tl stort bstandsbehov Omfattende bstandsbehov Uoppgtt bstandsbehov Det er ngen klar sammenheng mellom bstandsbehov og andel som har trygghetsalarm. Dette kan forklares ved at trygghetsalarm gs tl hjemmeboende eldre som et første hjelpemddel tltakskjeden, og at tjenesten beholdes selv om bstandsbehovet øker. Avlastnng utenfor nsttusjon og omsorgslønn gs noe større grad tl mottakere med omfattende bstandsbehov enn tl de med avgrenset bstandsbehov, men alder ser ut tl å være et mnst lke vktg tldelngskrterum som bstandsbehov. Fre av t unge mottakere har støttekontakt, mens brukerstyrt personlg assstent er et tlbud som svært få nyter godt av Støttekontakt er et tlbud som oftest brukes overfor barn og unge. Nesten fre av t mottakere under 18 år har støttekontakt. Også aldersgruppen år har en av fre mottakere støttekontakt, og nesten en av fem mottakere alderen år har dette tlbudet. Støttekontakt brukes lten grad overfor mottakere over pensjonsalderen. Dagsenter er et tlbud som er nokså jevnt fordelt mellom mottakere aldergruppene fra 18 år og oppover, men som nesten kke gs tl noen under 18 år. Fra 6 tl 11 prosent av mottakeren har et tlbud om dagsenter. Dagopphold er et tlbud som kke gs tl noen mottakere under 50 år. Det er også få mottakere aldersgruppene 50 år og over (1-3 prosent) som har et tlbud om dagopphold. Også brukerstyrt personlg assstent er det svært få som har tlbud om, nemlg 1 prosent av alle mottakere av plee- og omsorgstjenester. Det er noen få (1 prosent) av unge mottakere under 18 år som har brukerstyrt personlg assstent, og 2-3 prosent aldersgruppene mellom 18 og 66 år. Nesten ngen mottakere over 67 år har brukerstyrt personlg assstent. 18

Notater. Individbasert statistikk for pleieog omsorgstjenesten i kommunene (IPLOS) Foreløpige resultater fra arbeidet med IPLOS-data for 2007

Notater. Individbasert statistikk for pleieog omsorgstjenesten i kommunene (IPLOS) Foreløpige resultater fra arbeidet med IPLOS-data for 2007 2008/42 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Notater Pål Strand Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater fra

Detaljer

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså: A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18). Econ 2130 HG mars 2012 Supplement tl forelesnngen 19. mars Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og ltt om heltallskorreksjon (som eksempel 5.18). Regel 5.19 ser at summer, Y = X1+ X2 + +

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. ' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte: Appendks 1: Organserng av Rksdagsdata SPSS Sannerstedt- og Sjölns data er klargjort for logtanalyse SPSS flen på følgende måte: Enhet År SKJEBNE BASIS ANTALL FARGE 1 1972 1 0 47 1 0 2 1972 1 0 47 1 0 67

Detaljer

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder 007/30 Notater Nna Hagesæter Notater Bruk av applkasjonen Struktur Stabsavdelng/Seksjon for statstske metoder og standarder Innold 1. Innlednng... 1.1 Hva er Struktur, og va kan applkasjonen brukes tl?...

Detaljer

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater 009/30 Notater Mare Lllehammer Notater Uskkerhetsanalyse or utslpp av arlge stoer vdelng or IT og metode/seksjon or statstske metoder og standarder Innhold 1. Bakgrunn og ormål.... Metode....1 Fastsettelse

Detaljer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer Sde: av 7 orsk akkredterng Dok.d.: VII..5 A Dok. 5: Angvelse av måleuskkerhet ved kalbrernger Utarbedet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon:.00 Mandatory/Krav Gjelder fra: 09.05.008 Sdenr: av 7 A

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>. ECON30: EKSAMEN 05 VÅR - UTSATT PRØVE TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.

Detaljer

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016 Norges teknsk-naturvtenskapelge unverstet Insttutt for matematske fag TMA44/445 Statstkk Eksamen august 6 Løsnngssksse Oppgave a) Ved kast av to ternnger er det 36 mulge utfall: (, ),..., (6, 6). La Y

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011 Forelesnng 3 MET359 Økonometr ved Davd Kreberg Vår 0 Oppgaver Alle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Multple regresjon Oppgave.* Ta utgangspunkt

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>. ECON13: EKSAMEN 14V TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt >. Oppgave 1 Innlednng. Rulett splles på en rekke kasnoer

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014

MA1301 Tallteori Høsten 2014 MA1301 Tallteor Høsten 014 Rchard Wllamson 3. desember 014 Innhold Forord 1 Induksjon og rekursjon 7 1.1 Naturlge tall og heltall............................ 7 1. Bevs.......................................

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011 SAKSPAPIR FAUSKE KMMUNE I Arkv JournalpostID: sakid.: 11/77 11/1675 Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Drfts:tvalget /(cn",ia"~/"~ I I Saksbehandler: Gunnar Sveen II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato:

Detaljer

ØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver

ØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver ØVINGER 017 Løsnnger tl oppgaver Øvng 1 7.1. Med utgangspunkt de n 5 observasjonsparene (x 1, y 1 ), (x, y ),..., (x 5, y 5 ) beregner v først mddelverdene x 1 5 Estmert kovarans blr x 3. ȳ 1 5 s XY 1

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Innkalling til andelseiermøte

Innkalling til andelseiermøte Tl andelseerne Holberg Global og Holberg Rurk Bergen, 24. november 2017 Innkallng tl andelseermøte Vedtektsendrnger verdpaprfondene Holberg Global og Holberg Rurk Forvaltnngsselskapet Holberg Fondsforvaltnng

Detaljer

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale

Detaljer

Anvendelser. Kapittel 12. Minste kvadraters metode

Anvendelser. Kapittel 12. Minste kvadraters metode Kapttel Anvendelser I dette kaptlet skal v se på forskjellge anvendelser av teknkke v har utvklet løpet av de sste ukene Avsnttene og eksemplene v skal se på er derfor forholdsvs uavhengge Mnste kvadraters

Detaljer

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015.

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015. I I SørTrøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondhem Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgtt ved svar)

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune nngkk avtale om nkluderende arbedslv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og jun 2014. Avtalen gjelder fram tl og med 31. desember

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april)

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april) HG Aprl 01 Løsnngsksse for oppgaver tl uke 15 (10.-13. aprl) Innledende merknad. Flere oppgaver denne uka er øvelser bruk av den vktge regel 5.0, som er sentral dette kurset, og som det forventes at studentene

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>. ECON: EKSAMEN 6 VÅR - UTSATT PRØVE TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen : ECON130 Statstkk 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamensdag: 15.0.015 Sensur kunngjøres senest: 0.07.015 Td for eksamen: kl. 09:00 1:00 Oppgavesettet er på 4 sder Tllatte hjelpemdler:

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

Hva er afasi? Afasi. Hva nå? Andre følger av hjerneskade. Noen typer afasi

Hva er afasi? Afasi. Hva nå? Andre følger av hjerneskade. Noen typer afasi Hva er afas? Afas er en språkforstyrrelse som følge av skade hjernen. Afas kommer som oftest som et resultat av hjerneslag. Hvert år rammes en betydelg andel av Norges befolknng av hjerneslag. Mange av

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Median og kvartiler for hver gruppe.

De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Median og kvartiler for hver gruppe. STK H-26 Løsnngsforslag Alle deloppgaver teller lkt vurderngen av besvarelsen. Oppgave I et tlfeldg utvalg på normalvektge personer, og overvektge personer, måles konsentrasjonen av 2 ulke protener blodet.

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter - 1 - Arbedsmljøundersøkelse blant Vtales konsulenter Gjennomført mars 2016 - 2 - Innholdsfortegnelse Forsden 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Jobbtlfredshet 4 Kompetanse og opplærng 5 Samarbed

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2012/2014. Individuell skriftlig eksamen. MAS 402- Statistikk. Tirsdag 9. oktober 2012 kl. 10.00-12.00

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2012/2014. Individuell skriftlig eksamen. MAS 402- Statistikk. Tirsdag 9. oktober 2012 kl. 10.00-12.00 MASTER I IDRETTSVITESKAP 0/04 Indvduell skrftlg eksamen MAS 40- Statstkk Trsdag 9. oktober 0 kl. 0.00-.00 Hjelpemdler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 9 sder nkludert forsden Sensurfrst: 30. oktober

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid Informasjon om studemodellene heltd og deltd Innhold Om førskolelærerutdannngen - heltd og deltd 2 Hva utdannngen kvalfserer for...2 Utdannngens mål...2 Oppdragermandatet - nær sammenheng mellom teor og

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

Alle deloppgaver teller likt i vurderingen av besvarelsen.

Alle deloppgaver teller likt i vurderingen av besvarelsen. STK H-26 Løsnngsforslag Alle deloppgaver teller lkt vurderngen av besvarelsen. Oppgave a) De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Medan og kvartler for

Detaljer

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter Leca DISTO TM D410 The orgnal laser dstance meter Innholdsfortegnelse Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 Introduksjon - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer 009 04 Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov 30.0.04 INF 4 Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering Lekson 3 Smpleksmetoden generell metode for å løse LP utgangspunkt: LP på standardform Intell basstabell Fase I for å skaffe ntell, brukbar løsnng løse helpeproblem hvs optmale løsnng gr brukbar løsnng

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER NOTAT GJELDER SINTEF Teknolog og samfunn Transportskkerhet og -nformatkk Postadresse: 7465 Trondhem Besøksadresse: Klæbuveen 153 Telefon: 73 59 46 60 Telefaks: 73 59 46 56 Foretaksregsteret: NO 948 007

Detaljer

medmer5 6-2 nr log lov2.7.1999 nr 61 om

medmer5 6-2 nr log lov2.7.1999 nr 61 om INE 01111110 -Fra frort tl frell RRR 10 3 5 er ly'emiet lov24.6.2011nr 30 om belse-omsolgstjeneste medmer5 6-2 nr l lov2.7.1999 nr 61 om spesalsthelsetjeneste medmerjï 2- I e. nnleggelse sykehus* samarbed

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Statistikk og økonomi, våren 2017

Statistikk og økonomi, våren 2017 Statstkk og økonom, våren 7 Oblgatorsk oppgave Løsnngsforslag Oppgave Anta at forbruket av ntrogen norsk landbruk årene 987 99 var følgende målt tonn: 987: 9 87 988: 8 989: 8 99: 8 99: 79 99: 87 99: 9

Detaljer

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning Laser Dstancer LD 40 no Bruksanvsnng Innhold Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - Innlednng- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Overskt - - - - - - - - - -

Detaljer

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal Lesja kommune Saksbehandler drektenummer Rådmannens stab Lv Eva.Gråsletten 1 4 41 19 Økonom og personal ÅRSMELDING FOR REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING I KOMMUNEN, HMS, SENIORPOLITIKK, UTDANNING OG LÆRLINGER

Detaljer

Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estimering av materialfordelingen til husholdningsavfall i 2004

Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estimering av materialfordelingen til husholdningsavfall i 2004 Rapporter 42/2010 Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Rapporter I

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5 Innholdsfortegnelse Innlednng I. Teorgrunnlag, s. 5 a) Nyklasssk nytteteor, s. 5 b) Utvdet nyttebegrep, s. 6 c) Lneære utgftssystemer, s. 7 d) Mellom-menneskelg påvrknng, s. 8 e) Modernserng og bostedspåvrknng,

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

Oversikt 1. forelesning. ECON240 Statistikk og økonometri. Utdanning og lønn. Forskning. Datainnsamling; utdanning og inntekt

Oversikt 1. forelesning. ECON240 Statistikk og økonometri. Utdanning og lønn. Forskning. Datainnsamling; utdanning og inntekt Overskt. forelesnng ECON40 Statstkk og økonometr Arld Aakvk, professor Insttutt for økonom Hva er statstkk og økonometr? Hvorfor studerer v fagområdet? Statstkk Metoder, teknkker og verktøy tl å produsere

Detaljer

Prisindeks for godstransport på vei

Prisindeks for godstransport på vei Notater Documents 40/2012 Ftw Wolday Prsndeks for godstransport på ve Dokumentasjonsnotat Notater 40/2012 Ftw Wolday Prsndeks for godstransport på ve Dokumentasjonsnotat Statstsk sentralbyrå Statstcs

Detaljer

Løsningsskisse til eksamen i TFY112 Elektromagnetisme,

Løsningsskisse til eksamen i TFY112 Elektromagnetisme, Løsnngssksse tl eksamen TFY11 Elektromagnetsme, høst 003 (med forbehold om fel) Oppgave 1 a) Ved elektrostatsk lkevekt har v E = 0 nne metall. Ellers bruker v Gauss lov med gaussflate konsentrsk om lederkulen.

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE Sentraladministrasjonen

EIGERSUND KOMMUNE Sentraladministrasjonen EIGERSUND KOMMUNE Sentraladmnstrasjonen Poltsk sekretarat Faste medlemmer av kultur- og oppvekstutvalget Vår ref.: 11/4408/11/12/ FE-033 Saksbehandler: Målfrd Espeland E-post: maarrd.espeland@egersund.kommune.no

Detaljer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer Sde: av 7 NA Dok. 5 Angvelse av måleuskkerhet ved kalbrernger Dokument kategor: Krav Fagområde: Kalbrerngslaboratorer Dette dokumentet er en oversettelse av EA-4/0 European Cooperaton for Accrédtaton of

Detaljer

Referanseveiledning. Oppsett og priming

Referanseveiledning. Oppsett og priming Referansevelednng Oppsett og prmng Samle følgende utstyr før Oppsett: Én 500 ml eller 1000 ml pose/flaske med prmngløsnng (0,9 % NaCl med 1 U/ml heparn tlsatt) Én 500 ml eller 1000 ml pose med normalt

Detaljer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt parallelle kretser Krchhoffs

Detaljer

Byggesaksbehandling, deling, seksjonering, oppmåling 2017

Byggesaksbehandling, deling, seksjonering, oppmåling 2017 A.1 Spørsmålene er nærmere forklart og pressert velednngen. Denne kan hentes opp velednngsknappen skjermbldet, eller på denne sden: Byggesaksbehandlng, delng, seksjonerng, oppmålng 2017 A Opplysnnger om

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 18. mars 2002

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 18. mars 2002 Samfunnsøkonom andre avdelng, mkroøkonom, Dderk Lund, 8. mars 00 Markeder under uskkerhet Uskkerhet vktg mange (de fleste? markeder Uskkerhet omkrng framtdge prser og leverngsskkerhet (f.eks. om leverandør

Detaljer

X ijk = µ+α i +β j +γ ij +ǫ ijk ; k = 1,2; j = 1,2,3; i = 1,2,3; i=1 γ ij = 3. i=1 α i = 3. j=1 β j = 3. j=1 γ ij = 0.

X ijk = µ+α i +β j +γ ij +ǫ ijk ; k = 1,2; j = 1,2,3; i = 1,2,3; i=1 γ ij = 3. i=1 α i = 3. j=1 β j = 3. j=1 γ ij = 0. UNIVERSITETET I OSLO Det matematsk-naturvtenskapelge fakultet Eksamen : Eksamensdag: 7. jun 2013. Td for eksamen: 14.30 18.30. Oppgavesettet er på 8 sder. Vedlegg: Tllatte hjelpemdler: STK2120 LØSNINGSFORSLAG

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2007/7 Raorter Reorts Bente alvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Smulerng av usoldnngenes elektrstetsforbruk Dokumentason og anvendelser av mkrosmulerngsmodellen SE Statstsk sentralbyrå Statstcs

Detaljer

Oppgaven består av 9 delspørsmål som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<, >>, Oppgave 1

Oppgaven består av 9 delspørsmål som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<, >>, Oppgave 1 ECON 213 EKSAMEN 26 VÅR SENSORVEILEDNING Oppgaven består av 9 delspørsmål som anbefales å vee lke mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet nn mellom , Oppgave 1 I en by med 1 stemmeberettgete nnbyggere

Detaljer

Nytt i konsumprisindeksen

Nytt i konsumprisindeksen Nytt konsumrsndeksen Økonomske analyser 4/200 Nytt konsumrsndeksen Nasjonalregnskaet ny vektklde Tom Langer og Rand Johannessen Statstsk sentralyrå tar ruk nasjonalregnskaet som grunnlag for å eregne vekter

Detaljer

Analyse av strukturerte spareprodukt

Analyse av strukturerte spareprodukt NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Høst 2007 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe Veleder: Professor Petter Bjerksund Utrednng fordypnngs-/spesalområdet: Fnansell

Detaljer

Notater. Anna-Karin Mevik. Estimering av månedlig omsetning innenfor bergverksdrift og industri 2008/57. Notater

Notater. Anna-Karin Mevik. Estimering av månedlig omsetning innenfor bergverksdrift og industri 2008/57. Notater 008/57 Notater Anna-Karn Mevk Notater Estmerng av månedlg omsetnng nnenfor bergverksdrft og ndustr Stabsavdelngen/Seksjon for statstske metoder og standarder 1. Innlednng.... Omsetnngsstatstkken for ndustren...

Detaljer