Studieprogramundersøkelsen 2013

Transkript

1 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta undersøkelsen. Spørreskjemaet som er benyttet er stor grad fast fra år tl år, men studemljøene har fått mulghet tl å legge tl spørsmål ved behov. Studeadmnstrasjonen har stått for den praktske gjennomførngen av evaluerngen. Undersøkelsen ble gjennomført fra 20. januar tl 8. februar. Det er forventet at resultatene fra evaluerngen følges opp studeutvalg og avdelngsstyre og at resultatene nngår som bakgrunn for studenes kvaltetsrapporterng. Følgende studer var med årets undersøkelse: Utsendt Svar fra Svarprosent Ba ,9 Årstudum ,0 Årstudum, deltd ,5 Bachelor psykolog ,9 Årstudum psykolog ,7 nnovasjon og nærngsutvklng ,2 moderne forvaltnng (MPA), bredde ,1 moderne forvaltnng (MPA), dybde , ,3 spesal ,8 Annet 1 0, ,2 Svarprosenten årets undersøkelse er totalt sett 52%, og anses å være bra for denne typen evaluernger. Alle studer har svarprosenter som gjør at en kan bruke dem vdere arbed/vurdernger. Hel/deltd Det er både hel- og deltdsstuder med undersøkelsen. Masterstudene er en kombnasjon av hel- og deltdsstudenter og 58 % av masterstudentene oppgr å være deltdsstudenter. Det er flest heltdsstudenter på nnovasjon og nærngsutvklng (79%). MPA, bredde har mnst (14%). (MPA Dybde 45%, ped 29% og spes. ped 38%). Hvor studeløpet Respondentene er godt fordelt studeløpet

2 2 35% første studeår (her er kke årsstudenter med utvalget) 38% andre studeår (også 2. år master) 1 27 % tredje studeår Kjønn I undersøkelsen er ¾ kvnner. Ved HL er kjønnsfordelngen totalt sett ca. 67% for de egenfnanserte studene. Det kan vrke som om kvnnene er noe overrepresentert blant de som har besvart undersøkelsen forhold tl de som faktsk er regstrert på studene. I undersøkelsen er andelen menn størst på MPA, bredde (41%), master ped (36%) og master nnovasjon (36%). Høyest kvnneandel er det på spes. ped (92%) og årsstudum psykolog (89%). Er studentenes forventnnger tl studet nnfrdd? Nær halvparten oppgr at de mener at studet har nnfrdd stor eller svært stor grad om en ser på alle studene (Svaralternatv 5 og 6). Dette tallet er på lnje med tdlgere undersøkelser. Her er det mdlertd relatvt store studevse forskjeller. Mest tlfreds er studentene ved årsstudet ped, deltd og MPA bredde (dvs. høyest snttverd). Mnst tlfreds (dvs. lavets snttverd) er studentene på Master nnovasjon og nærngsutvklng. I dette spørsmålet ber v deg tenke gjennom hvlke forventnnger du hadde tl studet før studet startet. Har dne forventnnger tl studet bltt nnfrdd så langt? Gj.sntt Årsstudum heltd Årsstudum - deltd Publc Admnstraton - Bredde (90 Publc Admnstraton - Dybde (120 Bachelor Årsstudum Bachelor nnovasjon og Gj.sntt Gj.sntt psykolog psykolog nærngsutvklng sp) sp) spesal Gj.sntt Gj.sntt Gj.sntt Gj.sntt Gj.sntt Gj.sntt Gj.sntt Gj.sntt 4,3 4,1 4,8 4,4 4,3 4,4 3,3 4,6 4,4 4,3 4,3 N Her ble studentene utgangspunktet bedt om å svare 2. studeeår når en er gang med sste 60 studepoeng av masteren. Uavhengg om de er hel- eller deltdsstudenter. En del masterstudenter har mdlertd også benyttet svaralternatvet for 3. studeår.

3 3 Dersom en ser nærmere på hvor studeløpet ( studeår) studentene er mest tlfreds, så er det lte forskjell den totale undersøkelsen. Større forskjeller fnner en kke uventet når en ser på det enkelte studum. De studentene som kke var fornøyd forhold tl de forventnngene de hadde fkk et oppfølgngsspørsmål (dvs. svarte fra 1-4 svaralternatvene over). Hovedgrunnene tl at forventnngene kke er nnfrdd oppgs å være at nnholdet emnene kke nnfrdde og at en hadde forventet andre undervsnngsformer, men det er også mange studevse kommentarer som bør følges opp av det enkelte studum. Tlfredshet med lærngsutbytte Ltt mer enn halvparten er svært godt tlfreds eller godt tlfreds med stt eget lærngsutbytte og det skller kke mye for hvor en er studeløpet. Men, det er gjen ganske store studevse forskjeller. MPA bredde og årsstudum ped, deltd merker seg ut postv retnng. nnovasjon og nærngsutvklng negatv retnng. Forhold på studet. Studentene er generelt sett mest fornøyd med det faglge nnholdet studet og relevansen av arbedskrav for nnholdet emnene. Studentene er noe mndre grad fornøyd med kvalteten på organsert gruppearbed og praktske arbedskrav og yrkesrelevansen av studet så langt. Hovedmønsteret fra tdlgere gjentar seg noe. Årsstudum ped deltd og MPA merker seg ut postv retnng når det gjelder oppfatnngen av det faglge nnholdet på studet. nnovasjon særstllng negatvt. Studentene har også avgtt studevse kommentarer som bør dskuteres studemljøene. Balansen mellom ulke lærngsformer på studet Her har studentene fått svaralternatvene under og bltt bedt om å vurdere på en skala fra 1 (for lte) tl 6 (for mye) hvordan balansen på studet er. - Forelesnnger - Arbedskrav - Velednng - Pensumlesng - Gruppearbed

4 4 Studene er jo lagt opp veldg forskjellg, men generelt sett så oppgr studentene at det er for lte velednng. Det er også en lten overvekt av de som oppfatter at det er ltt for mye arbedskrav og pensumlesnng. Fronter som lærngsplattform Studene bruker Fronter forskjellg. Jevnt over vrker det som studentene synes det er enkelt å navgere seg rundt Fronter (Det er en lten tendens mer postv retnng totalt sett også forhold tl fjorårets undersøkelse). De fnner pensum, emnebeskrvelser etc. Studentene synes også det er enkelt å levere arbedkrav. Det som mdlertd vrker å ha et særlg forbedrngspotensale er måten faglærere bruker Fronter som dskusjonsforum, tl vsnng av vdeoer etc. Vdere ser det ut tl at tlbakemeldnger på arbedskrav lten grad blr gtt Fronter. Studentene har også gtt mange relevante kommentarer som både Fronteransvarlg ved HL og studeleder kan bruke vdere planleggng og utvklng. Postve og negatve tng ved studet Studentene ble spurt om å trekke frem et forhold som er henholdsvs speselt postvt og speselt negatvt ved studet. Her trekkes det kke uventet frem forhold rundt forelesnngsstuasjonen, men det er også andre relevante kommentarer som bør sees nærmere på av det enkelte studemljø. Eksamen I hvlken grad får studentene vst hva de kan gjennom eksamensformene som brukes på studet? Nær 3/4 av studentene svarer postv grad at de får vst hva en kan med eksamensformene på studet. Av de som svarte at eksamensformene lten grad passer dem, svarer nesten alle utelukkende at de gr et for dårlg nntrykk av hva en har lært og kan. Igjen er det mange kommentarer som det enkelte studemljø kan bruke. Studentene blr også spurt om eksamensformene er tlstrekkelg varert. Her svarer noe over 30% at varasjonen kke er tlstrekkelg varert. Bachelor psykolog merker seg speselt ut negatv retnng. Studentene er tydelg mer tlfreds med eksamensformene på Årsstudum ped, deltd, Ba ped, MPA dybde og Ma ped.

5 5 Bygger emnene studet logsk på hverandre Det er en stor overvekt av studenter som mener at emnene bygger logsk på hverandre, men også her er det mange studevse kommentarer. Mulghet for utenlandsopphold Hovedkommentaren er at studentene (ca 45%) kjenner tl de mulgheter for utenlandsopphold som fnnes. 21% oppgr at de har bltt oppfordret tl å studere utenlands. Det er mdlertd langt flere (37%) studenter som kunne ønske seg et utenlandsopphold enn de som faktsk har vært ute/tenker å rese ut (11%). Det er mulg at dette mssforholdet skyldes at bare 26% synes at tlbudet som fnnes dag er attraktvt. Ambsjoner for egne faglge prestasjoner dette studeåret Studentene er stor grad ambsøse på egne vegne. Hele 3/4 deler av studentene oppgr at de vl være over gjennomsnttet eller blant de beste studentene. Dette stemmer godt overens med resultater fra tdlgere undersøkelser. Ambsjonsnvået er, kanskje kke uventet, høyt blant psykologstudentene. Men også masterstudentene har høye ambsjoner for sne egne prestasjoner. Lavest ambsjoner fnner v hos års- og bachelorstudentene og MPA bredde. Vurderng av egen faglge nnsats Studentene ble år også bedt om å vurdere sn egen faglge nnsats. Her ser svarer majorteten at egen faglg nnsats har vært god eller meget god. Noe over 3 % svarer sågar fremragende. Bare 7% ser at nnsatsen kke var god nok. Igjen scorer studentene på

6 6 psykolog høyt. Men også studentene på nnovasjon og nærngsutvklng og master er over gjennomsnttet. Studentenes gjennomsnttlge karakternvå så langt studet (Her ble årsstudentene og 1. året på ba eller ma holdt utenfor). Her lgger hovedvekten av studentene på henholdsvs B og C. Masterstudentene (med unntak av master spes. ped) og psykologstudentene bdrar tl å trekke opp snttet. Bachelor ped trekker snttet ned. Realstsk å fullføre studet på normert td? Nær 8 av 10 svarer postvt på dette spørsmålet. Det er kke uventet hovedsak masterstudentene som er mer tlbøyelg tl å svare negatvt på dette. Hva vl studentene gjøre etter avsluttet studum? Denne nformasjonen er vel kanskje først og fremst nyttg på studenvå. Det er mdlertd verdt å merke seg at mange ønsker å fortsette på vdere studer. Det er særlg studentene på årsog bachelorstudet og årsstudentene ved psykolog som ønsker å fortsette på vdere studer og en stor andel av dsse vl studere på HL. Lønnet arbed ved sden av studene Årsstudum heltd Årsstudum - deltd Bachelor Årsstudum psykolog Bachelor psykolog nnovasjon og nærngsutvklng Publc Admnstraton - Bredde (90 sp) Publc Admnstraton - Dybde (120 sp) spesal % % % % % % % % % % % Ja 64,6 55,4 91,7 60,7 33, ,7 90, ,3 84,4 Ne 35,4 44,6 8,3 39,3 66, ,3 9,1 20 9,7 15,6

7 7 N % av studentene svarer at de har lønnet arbed ved sden av studene. Andelen er kke uventet størst på masterstudene og årsstudum deltd, men det jobbes også mye deltd på heltdsstudene. Tmeoverskten under vser at mange bruker tl dels veldg mye td på arbed ved sden av studene. Antall tmer uka Årsstudum heltd Årsstudum - deltd Bachelor Årsstudum psykolog Bachelor psykolog nnovasjon og nærngsutvklng Publc Admnstraton - Bredde (90 sp) Publc Admnstraton - Dybde (120 sp) spesal % % % % % % % % % % % 1-10 tmer 24,8 51, ,7 48, ,5 3,6 1, tmer 25, ,6 38, ,5 37,5 0 6,3 7, tmer 13 9,7 16,3 14,8 8,3 6,3 12,5 0 12,5 10,7 25,9 31 tmer eller mer 37,2 9,7 58,1 9,3 0 7, ,8 78,6 59,3 N Ulke påstander om studet Studentene får hvert år en lste med ulke påstander om studet. Studentene verdsetter det enkelte spørsmål fra 1 (helt ueng) tl 6 (helt eng). Overskten under er sortert synkende rekkefølge og ser noe om hvor studentene er mest enge med påstandene. Den ser at studentene ser seg mest eng at gjestelærerne vrker engasjerte og godt forberede tl undervsnngen. Studentene mener også at de har bltt fortrolg med faglge begreper og teorer løpet av studeåret. Det som kanskje er noe urovekkende er at studentene kke ser seg veldg eng at fagmljøet lytter tl studentenes synspunkter og at studentene har reell nnflytelse på utvklngen av studet. Dette er for øvrg en merknad som har gått gjen over flere år (og som nok også er et moment som bør sees speselt på forhold tl studenes kvaltetsrapporterng). Den påstanden som skårer lavest er at arbedsbelastnngen på studet generelt sett er for stor. Det kan nok tolkes tl at mange studenter mener at arbedsbelastnngen på studet godt kunne vært større. Det enkelte studemljø bør se nærmere på de studevse resultatene og ev. dskutere tltak med studeutvalget. Kanskje særlg forhold tl å bedre resultatene på studentens oppfatnng av mednnflytelse. Påstand Gjennomsntt Gjestelærerne vrker engasjerte og godt forberedte tl undervsnngen 4,49 Jeg har bltt fortrolg med faglge begreper og teorer løpet av studeåret 4,44 Lærerne på studet vrker engasjerte og godt forberedte tl undervsnngen 4,26 Jeg har bltt mer fortrolg med begrepet akademsk skrvng og vet hva som forventes for å skrve oppgaver 4,2 Arbedskravene er relevante og har et rktg omfang 4,2 Høgskolen har gtt god nformasjon og velednng om kldehenvsnnger/-krtkk, referanseteknkk 4,08 Jeg har bltt flnkere tl å jobbe selvstendg sden studet startet 3,96 V har fått god nnførng krav og forventnnger som stlles tl studet og tl meg som student 3,94 Undervsnngs- og arbedsformene på studet er tlpasset studets målsetnnger 3,89 Forelesnngene gr motvasjon tl å arbede med fagstoffet 3,82 Målsettngen med studet har bltt formdlet på en god måte 3,8

8 8 Undervsnngsopplegget på studet vrker godt planlagt og organsert 3,7 Jeg opplever at fagmljøet lytter tl studentenes synspunkter og at studentene har reell nnflytelse på utvklngen av studet 3,47 Arbedsbelastnngen på studet er generelt for stor 3 Kan studentene anbefale studet og HL tl andre? Studentene anbefaler generelt sett studet vdere tl andre studenter. Det er mdlertd en lavere andel enn tdlgere som svarer ja tl dette (De to foregående studeprogramundersøkelsene hadde henholdsvs 92% 2012 og 93% 2011 på ja-svar totalt sett). Når en bryter ned materalet på studenvå ser en mdlertd store varasjoner. Mest fornøyd ser studentene på ped deltd og MPA bredde å være. Årsstudum heltd Årsstudum - deltd Årsstudu m psykolog Bachelor psykolog nnovasjon og nærngsutvklng Publc Admnstraton - Bredde (90 sp) Publc Admnstraton - Dybde (120 sp) spesal Bachelor % % % % % % % % % % % Ja 86,3 85,7 97,9 91,1 88,9 91,4 33,3 95, ,1 84,4 Ne 13,7 14,3 2,1 8,9 11,1 8,6 66,7 4, ,9 15,6 N Det er særlg master nnovasjon og nærngsutvklng som bdrar tl å dra andelen postve svar ned. Kun 33% vl anbefale studet vdere av dsse studentene (og det er særlg 1. årsstudentene som er mssfornøyde). Men en ser også at årsstudet ped heltd, årsstudum psykolog, MPA dybde og begge masterstudene lgger under ja-svarene for de to foregående undersøkelsene (studeprogramundersøkelsene for 2011 og 2012). Tallene for å anbefale HL tl andre er totalt sett langt mer postve og er på samme nvå som tdlgere års resultater. Igjen er det nnovasjon og nærngsutvklng som bdrar tl å dra andelen ned (84,8%). Vdere lgger også MPA, dybde og årsstudet psykolog noe under snttet. Kan anbefale HL tl andre Ja 93,7 % Ne 6,3 % N 540

9 9 Vedlegg: Totaloverskt sste 3 år for spørsmålene Kan anbefale studet vdere tl andre og Kan anbefale HL som lærested tl andre Undersøkt Kan anbefale studet Kan anbefale HL 2010/2011 Års og bachelor Samtdshstore og nt. studer Års- og bachelor økonom og admnstrasjon Års- og bachelor kulturprosjektledelse Ba flerkamera Ba dokumentar Prosjektledelse for fjernsyn velferdsforvaltnng og helse- og sosalfaglgarbed med barn og unge Gj.sntt 2010/ /2012 Årsstudum reselv og tursme Bachelor reselvsledelse 82,5 95,2 Bachelor markedsførng og 94,7 97,4 ledelse av tursmeopplevelser Bachelor organsasjon og 93,8 90,7 ledelse Bachelor juss 93,1 93,1 Årsstudum drett Bachelor drett 96,3 98,1 flm- og 91,7 91,7 fjernsynsvtenskap fjernsynsproduksjon Gj. sntt 2011/ , /2013 Årsstudum ped, heltd 85,7 94,6 Årsstudum ped, deltd 97,9 100 Bachelor ped 91,1 94,4 Årsstudum psykolog 88,9 91,7 Bachelor psykolog 91,4 93,5 nnovasjon og 33,3 84,8 nærngsutvklng MPA, bredde 95,5 100 MPA, dybde ped 87,1 93,5 spes. ped 84,4 93,8 Gj. Sntt 2012/ ,3 93,7