Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06."

Transkript

1 Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon

2 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper 5 2. Strukturelle forutsetnnger Investernger og resultater Investernger Resultater Bufferstuasjonen Bufferstuasjonen generelt Oppbyggng av tlleggsavsetnnger Rentegaranten 8 3 Mulghet for rskobærende evne et fremtdg lavrentescenaro Langvarglavtrentenvå Innførng av markedsverdvurderng av forplktelsene solvensberegnngene Lav bufferkaptal tden fremover Grunnlagsrente Gjeldende regler Forslag tl tltak 14 4 Lvsforskrngsselskapenes kaptalforvaltnng Gjeldende regler Utrednng om norske lvsforskrngsselskapers nvesternger nfrastruktur Forslag tl endrnger 16 5 Regelverket for bufferkaptal Gjeldende regler I Kaptalkrav Bufferkaptal Forslag tl endrng 20 6 Nærmere om regelverket for tlleggsavsetnnger Gjeldende regler Oppbyggng av tlleggsavsetnnger Anvendelse av tlleggsavsetnnger Økt grense for ndvdualsert oppbyggng av tlleggsavsetnnger Gjeldende regler Forslag tl endrng Innførng av ny type tlleggsavsetnng Gjeldende regler Forslag om nnførng av tlleggsavsetnnger II Forslag tl endrng Overførng av tlleggsavsetnnger ved utstedelse av frpolse Gjeldende regler Forslag tl endrng 26 7 Mulge nye produktløsnnger Dagens stuasjon Utvklng av nye produkter Flerårge rentegaranter 28 Ved/egg 1: Overskt over aktvaallokerng og nøkkeltallfor lvsforskrngsselskaper FNH 2

3 Bakgrunn og formål Lvsforskrngsselskaper og pensjonskasser har 2008 høstet erfarnger med nye vrksomhetsregler og utfordrngene som følger kjølvannet av fnanskrsen. Reduserte fnansnntekter og nedskrvnger på eendeler har vært medvrkende tl svake resultater, og som en konsekvens av nedgangen aksjemarkedene gkk selskapene nn 2009 uten kursreserver og med lave eller ngen tlleggsavsetnnger. Samtdg som bufferkaptalen er bltt redusert, har selskapene redusert sn aksjersko. Den lave aksjeandelen førte tl at mange av selskapene dermed reduserte rskoen for ytterlgere fall aksjemarkedene, men samtdg er selskapenes mulgheter tl å bygge opp nye reserver bltt begrenset. Dersom det nå skulle nntreffe en perode med et vedvarende lavt rentenvå, består faren for at lvsforskrngsselskapene havner en lavavkastnngsfelle der lav bufferkaptal og synkende rente gr små eller ngen overskudd, og kanskje tl og med underskudd. Dette vl kunne føre tl at bufferkaptalen og avkastnngen forblr lav eller tl og med synker. I kombnasjon med gjeldende flytteregler og kravet om at selskapene både skal oppfylle en langsktg garant og dele ut alt overskuddet hvert år, utgjør et slkt scenaro en stor utfordrng for norske lvsforskrngsselskaper. Pensjonsleverandørene er vktge nsttusjoner, som skal sørge for at pensjonsrettghetene tl mange hundre tusen nordmenn både er trygge og har en fornuftg fnanserng. Det er derfor behov for et regelverk som kan skre at selskapene har den rskobærende evnen som er nødvendg for å kunne vareta en god og forsvarlg forvaltnng av mdler knyttet tl langsktge ytelser. Dette nnebærer at selskapene må gs større mulghet tl å kunne bygge solde buffere enn under dagens regelverk, slk at deres mulghet tl å møte både korte og langsktge svngnnger fnansresultatene styrkes. Fnansnærngens Hovedorgansasjon (FNH) tar dette notatet for seg utfordrnger lvsforskrngsselskapene (og pensjonskassene) står overfor når det gjelder forskrngsvrksomhetsreglene og samspllet med produkter med rentegarant som krever at avkastnngen både skal oppfylles hvert år og på lang skt. Formålet med notatet er å beskrve hvordan fnanskrsen og dagens regelverk har påvrket nsttusjonenes kaptalforvaltnng, samt hvorfor regelverket har tvunget selskapene tl å agere negatvt overfor sne langsktge renteforplktelser. Utover dette rettes søkelyset på hvlke mulge konsekvenser dagens regelverk vl kunne få et fremtdg langvarg lavrentescenaro, og på bakgrunn av dette foreslås enkelte regelverksendrnger. I tllegg sksseres nye produktløsnnger som vl kunne senke renterskoen knyttet tl fremtdge nnbetalnger lvsforskrng. I den grad det er naturlg, bør Banklovkommsjonen vurdere forslagene tl endrnger som lgger notatet forbndelse med arbedet med å tlpasse pensjonslovene tl revdert folketrygd. Nærngen legger vekt på at eventuelle endrnger må føre tl langsktge og robuste løsnnger. Vdere er kke henskten å legge tl rette for at selskapene skal kunne ta høyere rsko enn dag, men dermot gjøre selskapene bedre rustet tl å opprettholde en langsktg nvesterngspan selv om aksjekursene faller dramatsk. Eventuelle regelverksendrnger må også ta hensyn tl balansen mellom kundenes og selskapenes nteresser. Det er mye postvt dagens regelverk som må beholdes. Samtdg er det vktg at eventuelle endrnger gr en god helhet, og at regelverket er av en slk art at det er tlpasset både gode og dårlge tder. Dette kan nnebære at det velges løsnnger som kke gr maksmal uttellng gode tder. Det er ønskelg med et regelverk som gjør selskapene stand tl å stå mot et fall 3

4 aktvaene, men det er kke gtt at regelverket tl enhver td skal skre selskapene og kundene mot så store og speselle fall som

5 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper 2.1 Strukturelle forutsetnnger Av de 0 norske lvsforskrngsselskapene som er medlem FNH er 9 aksjeselskaper (hvorav er børsnotert), og gjensdg selskap. Selskapenes resultater og evne tl å håndtere urolgheter fnansmarkedene vl kunne være påvrket av det enkelte selskaps eerstruktur. Et eksempel på dette kan sees måten selskapene henter nn den ekstra kaptalen som er påkrevet for å kunne beholde en relatvt høy aksjeandel nedgangstder. Samtdg vl eerforholdene stor grad også påvrke selskapenes byggng av bufferkaptal, og hstorsk har eerne de forskjellge lvsforskrngsselskapene tl en vss grad hatt ulke holdnnger tl dette. Uansett vl alle eere ønske å få utbytte av sne nvesternger, hvlket er en forutsetnng for et marked for prvatede forskrngsselskaper. 2.2 Investernger og resultater Investernger Fra bunnpunktet 2002 økte lvsforskrngsselskapene aksjebeholdnngen som andel av forvaltnngskaptalen frem tl utgangen av 2006 (26 prosent I følge tall fra Kredttlsynet var aksjeandelen lvsforskrngsselskapenes kollektvporteføljer 23,4 prosent pr OO7. Pr var denne andelen redusert tl 15 prosent, og ved utgangen av 2008 utgjorde aksjer som andel av kollektvporteføljen 0 prosent dersom det tas hensyn tl selskapenes skrngsnstrumenter 2) Andelen var enda lavere På samme tdspunkt varerte kaptalavkastnngsrente j6 fra -2,84 prosent tl 2,00 prosent, og kaptalavkastnngsrente I fra -4,96 prosent tl 0 prosent for de norske lvsforskrngsselskapene som er medlem FNH 8 Aksjeandelene har bltt redusert både som følge av nedsalg og verdfall. Lave aksjeandeler har ført tl at selskapene er mndre sårbare for vdere nedgang aksjemarkedene, samtdg som mulghetene tl å bygge opp nye reserver har bltt mndre. Det har vært en klar samvarasjon mellom lvsforskrngsselskapenes aksjeandel balansen og utvklngen norske aksjekurser over td, hvor selskapene har foretatt nedsalg når markedene har falt og kke kjøpt når markedene stger, se fgur.a og b under. Selskapenes frgjorte mdler som følge av salg av aksjer har stor grad bltt plassert rentepaprer. Sertfkater og oblgasjoner vurdert tl vrkelg verd utgjorde for samtlge norske lvsforskrngsselskaper 37 prosent av kollektvporteføljen ved utgangen av 2008, mens hold tl forfall -oblgasjoner utgjorde 9 prosent. Bygnnger og fast eendom som andel av balansen har vært stabl over lang td, men har økt noe de to sste årene, både som følge av Oslo Pensjonsforskrng AS ble medlem FNH og er derfor kke nkludert beregnnger for Kredttlsynets rapport Tlstanden fnansmarkedet Kredttlsynets Rapport for fnansnsttusjoner Dette gjaldt hele forvaltnngskaptalen tom og kollektvporteføljen Jf. Kredttlsynets rapport Tlstanden fnansmarkedet Kaptalavkastnng I er realserte fnanser nkl. opp/nedskrvnng av faste eendommer (tlsvarer kaptalavkastnng etter Kredttlsynets defnsjon) kollektvporteføljen. Ikke annualsert. 7 Kaptalavkastnng II beregnes som kaptalavkastnng I, nkl. endnng merverder på fnanselle omløpsmdler (tlsvarer verdjustert kaptalavkastnng etter Kredttlsynets defnsjon) kollektvporteføljen. Ikke annualsert. 8 Selskapenes aktvallokerng er nærmere beskrevet vedlegg 1. j 5

6 oppskrvnng av eendomsverder og økte plassernger. Eendom utjorde 3 prosent av forvaltnngskaptalen ved utgangen av 2008, mot 0 prosent 2006 Fg..a: Aksjer og rentepaprer prosent av forvaltnngskaptal Fg..b: Aksjeandel og utvklngen norske aksjekurser j- 40 : :.. (5 5 0 G- 5, ( Acsjer obhg og sertfkater flc8d 5 Klde, begge fgurer: Kredttlsynets rapport Tlstanden fnansmarkedet 2008 :ksjeafldej Oslo Børs Resultater Nedskrvnnger eendomsporteføljen og tap på aksjebeholdnngen og kredttoblgasjoner ga svake fnansresultater de norske lvsforskrngsselskapene Resultatene for 2008 henhold tl regnskapet for de norske lvsforskrngsselskapene som er medlem FNH, varerte mellom 397 mlloner kroner overskudd og ca. 2 mllarder kroner tap, og gjennomsntt hadde dsse selskapene ca.,46 mllarder kroner gjen av tlleggsavsetnngene. Ingen av selskapene hadde kursreserver gjen ved utgangen av fjerde kvartal Verden på norske lvsforskrngsselskapers totale eendomsportefølje ble redusert med tl sammen 2,2 mllarder kroner Selskapene benyttet mllarder kroner av tlleggsavsetnngene tl å dekke rentegaranten tl kundene, noe som førtetl at resultat før skatt lkevel kke ble lavere enn -2,7 mllarder kroner. Verdjustert resultat, som også nkluderer reduksjon kursregulerngsfondet på 7 mllarder kroner, ble -20 mllarder kroner. Verdjustert kaptalavkastnng på kollektvporteføljen, som vser avkastnngen på de fnanselle eendelene, ble negatv på -1,4 prosent Bokført kaptalavkastnng ble samme perode 1,3 prosent, se fgur 2.a og 2.b. Fg.2.a: Utvklng kaptalavkastnng 10 Fg. 2.b: Netto nntekter på nvesternger ktvprt 1 4 G Bokfort kaptalavkastnng Verdjustert kapt&a.asttnq Klde, begge fgurer: Kredttlsynets rapport Tlstanden fnansmarkedet 2008 Rente- Verdendr. Verdendr. Verdendr Reasert Reabsert nrtekter aksjer oblsert. eendom gensttap gensttap aksjer obl./sert. 9 Jf. Kredttlsynets rapport Tlstanden fnansmarkedet Kredttlsynets rapport Tlstanden fnansmarkedet For alle norske lvsforskrngsselskaper. 6

7 Også resultatene pensjonskassene var svake 2008 som følge av fallet aksjemarkedene. Selv om pensjonskassene også har krav tl årlg mnsteavkastnng, har mange av pensjonskassene kke foretatt nedsalg av aksjer samme utstreknng som lvsforskrngsselskapene. Den relatvt høye aksjebeholdnngen gjennom 2008, særlg de prvate pensjonskassene, førte tl at den verdjusterte kaptalavkastnngen ble meget svak Verdjustert kaptalavkastnng ble dermed svakere prvate pensjonskasser enn de kommunale, med sntt -9,6 prosent mot -6,2 prosent. 12 De største prvate og kommunale pensjonskassene, som utgjorde om lag 80 prosent av den samlede forvaltnngskaptalen, hadde sntt en negatv verdjustert kaptalavkastnng på -8,5 prosent Bokført kaptalavkastnng var sntt -2,3 prosent for pensjonskassene samlet 2OO Bufferstuasjonen Bufferstuasjonen generelt Bufferkaptalen består henhold tl Kredttlsynet av overskytende kjemekaptal, tlleggsavsetnnger nntl ett års renteforplktelse (med fradrag for tlleggsavsetnnger benyttet beregnngen av ansvarlg kaptal) og kursregulerngsfond. Tlleggsavsetnngene er sn helhet kundemdler, kursregulerngsfondet er hovedsak kundemdler, mens kjemekaptalen er selskapets mdler Størrelsen på de kundeede bufferne vl sammen med rskoen plasserngen av kundemdlene være avgjørende for hvor mye rsko egenkaptalen bærer ved forvaltnngen av kundemdlene. 4. Merverder anleggsporteføljene er også en buffer for selskapene, selv om dette kke nngår kaptaldeknngs- og solvensmargnsammenheng. Selskapenes kursreserver har vært den avgjørende bufferen mot fjorårets nedgang fnansmarkedene, men fallet aksjekurser rammet lvsforskrngsselskapene hardt. Pr hadde lvsforskrngsselskapene som er medlem FNH 5,578 mllarder kroner samlede kursreserver, og ved utgangen av 2008 hadde ngen av selskapene kursregulerngsfond gjen. Tlleggsavsetnnger utgjør også en vktg del av bufferkaptalen for forskrngsselskapene ettersom dette er en buffer selskapet vl kunne trekke på stuasjoner der avkastnngen er postv, men lavere enn garantert avkastnng. Flere selskaper benyttet store deler av tlleggsavsetnngene for å dekke kundenes rentegaranter De totale tlleggsavsetnngene for norske lvsforskrngsselskaper som er medlem FNH var pr , 66 mllarder kroner, mot 23,880 mllarder kroner pr I 2008 har bufferkaptalen for de norske lvsforskrngsselskapene bltt redusert med 34 mllarder kroner 2008 tl 27 mllarder kroner. Nvået på bufferkaptalen forhold tl forvaltnngskaptalen var 4 prosent, en nedgang på om lag 3 prosentpoeng sammenlgnet med Bufferkaptalen var ved utgangen av 2008 nede på samme nvå som bunnpunktet 2002 (se fgur 3 under), men alle lvsforskrngsselskapene tlfredsstlte mnstekravet tl kaptaldeknng og kravet tl solvensmargn ved utgangen av Kredttlsynets rapport Tlstanden fnansmarkedet Jf. Kredttlsynets rapport Tlstanden fnansmarkedet Jf. Kredttlsynets rapport Tlstanden fnansmarkedet Kredttlsynets rapport Tlstanden fnansmarkedet

8 g. 3: Bufferkaptal lvsforskrngsselskapene re1r: kv Klde: Kredttlsynets rapport Tlstanden fnansmarkedet 2008 Som for lvsforskrngsselskapene har utvklngen aksjemarkedene ført tl nedgang pensjonskassenes bufferkaptal. Bufferkaptal utgjorde 4,5 prosent av pensjonskassenes forvaltnngskaptal ved utgangen av 2008, en reduksjon på 9,2 prosentpoeng sammenlgnet med utgangen av I motsetnng tl lvsforskrngsselskapene valgte dermot mange av pensjonskassene å kke selge seg ned aksjer. Foretakene som står bak pensjonskassene har sannsynlgvs vurdert det som mer lonnsomt på lang skt å styrke den rskobærende evnen fremfor å redusere aksjeandelen, og som en følge av dette tlført ny rskokaptal tl pensjonskassene. Ved utgangen av 2008 oppfylte alle pensjonskassene kaptaldeknngskravet på 8 prosent Oppbyggng av tlleggsavsetnnger Når det gjelder oppbyggng av tlleggsavsetnnger, har selskapene sden nnførngen 1993 hatt tl dels forskjellg strateg. Dette skyldes tl dels selskapenes ulke forankrng mot eer og ulke ønsker fra eerne om oppbyggng av tlleggsavsetnnger. Andre faktorer som har styrt selskapenes strateg har vært manglende mulghet tl å kunne belaste tlleggsavsetnngene ved negatv avkastnng, for lten grad av mulghet tl å bygge opp ndvduelle tlleggsavsetnnger og kke mnst konkurransen markedet for kollektve tjenestepensjonsordnnger. I hovedsak har lvsforskrngsselskapene som er medlem FNH hatt som mål å bygge opp tlleggsavsetnnger tlsvarende mellom ett og to års rentegarant. 2.4 Rentegaranten Forskrngsselskapene er etter dagens lovgvnng plktge tl å garantere at forskrede mdler gs en bestemt avkastnng, og pr var omtrent 477 mllarder kroner forvaltet ytelsesbaserte tjenestepensjonsordnnger med rentegarant blant FNHs medlemmer 8. Hovedandelen av de garanterte ytelsene lgger på 4 prosent, selv om all preme etter er betalt ut fra en forutsetnng om 3 prosent 9, og alle nytegnete ordnnger fra har en garantert avkastnng på 2,75 prosent. Gjennomsnttlg rentegarant pr for lvsforskrngsselskapene som er medlem FNH, varerer fra 3,3 prosent tl 3,75 prosent Tallene 2008 baserer seg på Kredttlsynets stresstestrapporterng og kan avvke noe fra tdlgere peroder. 7 Jf. Kredttlsynets rapport Tlstanden fnansmarkedet Ytelsesbasert prvat kollektv pensjon, kommunal kollektv pensjon og forenngskollektv. 19 forskrft om endnng av forskrft 15. September 1997 nr om premer og forskrngsfond lvsforskrng. 20 Basert på tall fra Storebrand Lvsforskrng, Gjensdge Pensjon, Vtal Forskrng, Nordea Lv, KLP og SpareBank Lvsforskrng. 8

9 Tl sammenlgnng var pr ca 9 mllarder kroner knyttet tl ndvduelle pensjonsordnnger med rentegarant (uten nvesterngsvalg) blant FNHs medlemmer tlsvarende forskjellge rentegaranter (eller garantert avkastnng nklusve kostnader) nnenfor dsse produktene som nnenfor de ytelsesbaserte tjenestepensjonsordnngene. 21. Det er Rentegaranten gjelder for opptjente rettgheter nnenfor de ytelsesbaserte ordnngene, og for nngåtte kontrakter de ndvduelle ordnngene. Samtdg er det et krav om at kundens andel av avkastnng/overskudd (etter gammelt eller nytt overskuddsregme) skal fordeles hvert år og tlføres kunden, og at dette skal synlggjøres den årlge kontoutskrften kunden Etter nnførngen av ny forskrngsvrksomhetslov fra vl kundene betale for rentegaranten på forhånd, mens den tdlgere ble dekket etterskuddsvs gjennom overskuddet. Prsen fastsettes ndvduelt og vl avhenge av rskoproflen porteføljen, størrelsen på kundens bufferkaptal (tlleggsavsetnnger) og nvået på rentegaranten. 22. får Ettersom selskap med vrksomhet etter bestemmelser ny lvsforskrngslov kke har krav på en del av renteoverskuddet, vl selskapene ved en rskabel plasserng av kundemdlene (der denne plasserngen kan medføre trekk på egenkaptalen) kreve en preme for rentegaranten. Oppbyggng av kundeede buffere (tlleggsavsetnnger og kursregulerngsfond) er således postvt både for soldteten tl forskrngsselskapet og for kunden, ettersom lave buffere fører tl lte rsko forvaltnngen (og dermed lav forventet avkastnng), eller eventuelt en høy prs på rentegaranten. Norge er kke det eneste landet som operer med både kortsktg og langsktg rentegarant, men summen av at selskapene både skal oppfylle en langsktg garant og dele ut alt overskuddet hvert år er speselt. Fokuserngen på årlg mnmumsavkastnng på porteføljen nnebærer fare for at lvsforskrngsselskapene kan bl for kortsktge sne nvesterngsstrateger, slk at den langsktge avkastnng på kundenes mdler kke blr optmal. Denne kortsktgheten kan motvrkes av at lvsforskrngsselskapene får tlstrekkelg god adgang tl å generere bufferkaptal av kundens mdler, slk at årlg rentegarant kan nnfrs ved bruk av slk bufferkaptal. 23 I andre land vl overskuddet for tlsvarende produkter som norske lvsforskrngsselskaper bl tlbakeholdt selskapene som bonusfond, tlsvarende det som var tlfellet Norge før ny forskrngsvrksomhetslov trådte kraft Tl dette kommer at norske lvsforskrngsselskaper, tllegg tl mulge bufferavsetnnger rskoutjevnngsfondet og tlleggsavsetnngene, også må mnnfr krav tl egenkaptal på lnje med kravene tl bankene. Det er for øvrg vktg å påpeke at nnførng av nye vrksomhetsregler generelt sett har bdratt tl at selskapene har kommet bedre ut av 2008 enn det som vlle ha vært tlfellet under gammelt regelverk. Hovedårsaken tl dette er at selskapene nå har anlednng tl å dele opp bestanden underporteføljer der det kan velges en nvesterngsrsko som er tlpasset den enkelte kontrakts buffernvå. En annen årsak er at den tdlgere modellen for overskuddsdelng er fjernet, og at selskapene nå stedet har anlednng tl å forhåndsprse en årlg rentegarant. På denne måten mottar selskapene et bdrag tl egenkaptalen form av en rentegarantpreme selv dagens stuasjon. 21 Indvduell pensjon og ndvduell kaptal. 22 forskrngsvrksomhetslovens 9-23 og forskrft om kontoførng og kontoutskrft lvs- og pensjonsforskrng 7 og Kredttlsynets delrapport Tltak for mer langsktg forvaltnng av pensjonsmdler. 9

10 3 Mulghet for rskobærende evne et fremtdg lavrentescenaro 3.1 Langvarg lavt rentenvå Rentenvået Norge og nternasjonalt har falt kraftg som en følge av fnanskrsen, og rentenvået antas å holde seg på et lavt nvå flere år framover. En annen medvrkende årsak tl at de langsktge rentene nternasjonalt er lave, er økt etterspørsel etter oblgasjoner fra pensjonsfond som forvalter ytelsesbaserte pensjonsordnnger nternasjonalt. Pensjonsnnretnnger er blant de største aktørene fnansmarkedene mange land og tlnærmnger regelverkene for pensjonsnnretnnger ulke land bdrar tl at deres nvesterngsatferd far klare fellestrekk. 24 I de nternasjonale oblgasjonsmarkedene har verden av statsoblgasjoner bltt presset opp og rentene ned etter hvert som stadg flere nvestorer har søkt seg ut av aksjemarkedene og over mot mndre rskofylte alternatver, jf. fgur 4.a. For fjoråret sett under ett falt renten på amerkanske tårge statsoblgasjoner tl 2,2 prosent ved utgangen av 2008, mens tlsvarende renter euroområdet og Norge gkk ned tl henholdsvs 2,9 og 3,9 prosent 25, jf. fgur 4.b. Fg. 4.a: Aksjemarkeder Fg. 4.b: Tårge statsoblgasjoner 500 g 400 : b : :..? Ç Eucoområdet Japan ;;»»Norge USA Klde: Kredttlsynet/Reuters Eco Wn USA TkIand Klde: Kredttlsynet/Reuters Eco Wn. Japan..Norge Også de norske lvsforskrngsselskapenes frgjorte mdler som fulgte av salg av aksjer, har stor grad bltt plassert rentebærende paprer. Som nevnt under punkt 2.2. utgjorde sertfkater og oblgasjoner vurdert tl vrkelg verd 37 prosent av kollektvporteføljen ved utgangen av 2008 mens hold tl forfall -oblgasjoner utgjorde 19 prosent. Gjennomsnttlg durasjon (løpetd) for hold tl forfall -porteføljene for norske lvsforskrngsselskaper som er medlem FNH, varerer fra 2,1 år tl 6 år, mens gjennomsnttlg årlg rente samme porteføljer varerer fra 4 prosent tl 5,5 prosent 26. Den nye balansesammensetnngen nnebærer generelt at mange av lvsforslcrngsselskapenes og pensjonskassenes rsko framover hovedsak er knyttet tl utvklngen eendoms- og rentemarkedene. Bygnnger og fast eendom som andel av balansen har vært stabl over lang td, men har økt noe de to sste årene, både som følge av økte plassernger og tl en vss grad oppskrvnng av eendomsverdene. I en perode med stor uskkerhet rundt den vdere utvklngen realøkonomen kan verdutvklngen på eendom ( hovedsak nærngseendom) ra stor betydnng for lvsforskrngsselskapenes resultater Norges Bank Investment Management Fnansell Stabltet 1/ Kredttlsynets rapport Tlstanden fnansmarkedet Basert på tall fra Storebrand Lvsforskrng, Gjensdge Pensjon, Vtal Forskrng, Nordea Lv, KLP og SpareBank Lvsforskrng. 27 Kedttlsynets rapport Tlstanden fnansmarkedet

11 Den økte andelen av rentebærende verdpaprer gjør også utvklngen større grad selskapene sårbare for rentenvået. Et rentefall vl øke verden på porteføljen av rentebærende verdpapr, noe som på kort skt vl vee opp for lavere avkastnng. Oblgasjoner holdt tl forfall blr kke påvrket av rentefall som følge av at dsse vurderes tl amortsert kost, men på lengre skt vl nnløsnng og renvesterng av dsse oblgasjonene føre tl gradvs lavere avkastnng ved et lavere rentenvå. Som følge av dette vl gjennomsnttet nærme seg det generelle, lave rentenvået. Om lag 30 prosent av hold tl forfall -porteføljen tl norske lvsforskrngsselskaper har en gjenværende løpetd (durasjon) på under tre år 28. En reduksjon rentenvået vl også føre tl reduserte kursuavhengge nntekter knyttet tl selskapenes omløpsoblgasjoner, samtdg som sannsynlgheten for en kursgevnst som følge av et ytterlgere rentefall vl være sterkt avtagende. Den lave avkastnngen på selskapenes renteportefølje nnebærer derfor en stor utfordrng for lvsforskrngsselskapene når det gjelder å nnfr den årlge garanterte avkastnngen Innførng av markedsverdvurderng av forplktelsene solvensberegnngene Etter planen skal EUs nye solvensregelverk (Solvency II) verksettes mot slutten av 2012, og dette regelverket vl være samsvar med prnsppene på markedsverdprnspp både på aktva- og passvasden IFRS. De nye solvensreglene bygger balansen. solvensberegnngene vl synlggjøre eventuell rentersko som følge av ulk løpetd på aktva- og passvasden Innførng av markedsverd på passvasden måtte ha ansvarlg kaptal for å dekke denne renterskoen. balansen, og selskapene vl Når rentenvået er lavt, kan overgang tl markedsbasert verdsettng av pensjonsforplktelsene ha negatv betydnng for selskapenes solvenspossjon 30. Det skyldes at et lavt avkastnngsnvå vl g lav avkastnng på rentebærende aktva og dermed lav aktvasde samtdg som nåverden av de forskrngsforplktelser øker på passvasden. selskapenes balanser, Jo lengre durasjon på passvasden, desto mer endres verden av forplktelsene ved en durasjon mellom nvesterngene og forskrngsforplktelsene reduserer renterskoen lvsforskrngsselskapenes balanser. eventuell renteendrng. Mndre forskjeller Lvsforskrngsselskapene vl derfor ha nsentver tl å øke durasjonen og senke volatlteten og sannsynlgheten for store og hyppge endrnger markedsverd på sne nvesternger, slk at det blr bedre balanse mellom durasjonen på aktva og passva. Endrngene vl således kunne bdra tl en vrdnng fra aksjer tl langsktge oblgasjoner solvensreglene lvsforskrngsselskapenes nvesternger, ettersom forfallsproflen på forskrngsforplktelsene (pensjonene) anses å ha større lkhetstrekk med forfallsproflen på oblgasjoner 31. I Storbrtanna, Danmark, Nederland og Sverge er det nnført markedsverder solvenssammenheng, og offentlggjørng av nformasjon knyttet tl endrnger rentemarkedene. Hoveddelen av vrknngene har mdlertd kommet gradvs etter hvert som selskapene har tlpasset seg de nye reglene. Regelverksendrnger av denne typen har langsktge renter har gtt utslag Danmark (nnført I eurosonen. 2001) og regelverkene Nederland (vrknng fra 2007) hatt nnvrknng på Storbrtanna har avkastnngskurven den langsktge delen 28 Kredttlsynets rapport Tlstanden fnansmarkedet Kredttlsynets rapport Tlstanden fnansmarkedet Norges Bank Investment Management Fnansell Stabltet 1/ Jf. Norges Bank Investment Management Fnansell Stabltet 1/ j j j

12 a av oblgasjonsmarkedet vært avtakende flere år, noe som blant annet kan tlskrves pensjonsfonds etterspørsel etter oblgasjoner med lang løpetd 32. Gjennomførng av markedsverdbasert verdsettng og rskobasert solvensberegnng gjenstår mange land, og pensjonsnnretnngenes etterspørsel etter langsktge oblgasjoner vl derfor kunne forbl høy årene fremover. Dette vl solert sett bdra tl å holde langsktge renter nede. Også Norge er forplktet tl å mplementere Solvency II, og de langsktge norske rentene falt noe da Kredttlsynets forslag tl regler for overgangsfasen frem tl krafttredelsen av Solvency II ble kjent markedet. Ettersom det norske markedet for rentebærende paprer er begrenset omfang, kan endrnger regelverket fa betydelg nnvrknng på langsktge norske renter beregnng av markedsverden av pensjonsforplktelser under Solvency I. 33. Det vses denne forbndelse også tl den pågående dskusjonen Europa knyttet tl 3.3 Lav bufferkaptal tden fremover Som vst punkt 2.2.2, fgur 2.a, har norske lvsforskrngsselskaper også tdlgere hatt tlsvarende dårlge resultater som Da den forrge krsen rammet fnansmarkedet 2002, ble aksjebeholdnngen norske lvsforskrngsselskaper sterkt redusert, fra over 30 prosent av forvaltnngskaptalen 2000, tl vel 7 prosent ved utgangen av Bufferkaptalen ved årsskftet 2002/2003 var med 5,5 prosent av selskapenes forvaltnngskaptal på stt laveste nvå på 0 år, og lvsforskrngsselskapene stod overfor utfordrnger knyttet tl det lave rentenvået 35. Men mens norsk økonom passerte en konjunkturbunn allerede løpet av sommeren 2003 og deretter vste en markert oppgang, er verdensøkonomen nå nne den dypeste lavkonjunkturen etterkrgstden. Den dype lavkonjunkturen ute rammer norsk økonom og har gtt et markert fall eksporten. Nedgangen produksjonen fortsetter, og arbedsedgheten stger verdpaprmarkedene fremover. 36. Det er fortsatt stor uskkerhet om utvklngen både realøkonomen og Som tdlgere nevnt medførte de svake resultatene lvsforskrngsselskapene at en stor del av tlleggsavsetnngene måtte benyttes for å dekke rentegaranten overfor kundene. I tllegg var det kke kursregulerngsfond gjen ved utgangen av 2008, slk at selskapene gkk nn 2009 med lavt nvå på bufferkaptalen. Gtt at beholdnngene av rentebærende paprer gradvs vl g lavere avkastnng, vl det tden fremover bl en utfordrng for lvsforskrngsselskapene å skape tlstrekkelg overskudd tl å kunne bygge opp bufferkaptal. Bufferkaptal er en forutsetnng for at selskapene skal kunne bære høyere rsko på nvesterngene og oppnå meravkastnng, men lvsforskrngsselskapene vl ha begrensede mulgheter tl å bygge opp slk bufferkaptal dersom resultatene fortsetter å være svake. Speselt år hvor overskuddene er små kan det for produkter med overskuddsdelng oppstå et motsetnngsforhold mellom å tldele mdler tl kunder, avsette tl tlleggsavsetnnger og øke bufferkaptalen, samtdg som selskapene skal betjene egenkaptalen. Erfarnger fra de sste årene kan tyde på at selskapene reduserer 32 j Norges Bank Investment Management Fnansell Stabltet 1/ Jf. Norges Bank Investment Management Fnansell Stabltet 1/ Jf. felles holdnngsdokument fra Sverges FörsäkrngsfcSrbund og FN} Poston Paper on Leve! Two Ru!es for the Drectve on Solvency II Method based on Macroeconomc Pnncp!es for the Va!uaton of Technca! Reserves when no True Market Prces Exsts. 35 Jf. Kredttlsynets Rapport for fnansnsttusjoner Jf. Norges Banks pressemeldng

13 nvesterngsrskoen når nvået på bufferkaptalen er lavt, noe som bdrar tl å redusere mulgheten tl å bygge opp reserver ved en senere oppgang aksjemarkedet Grunnlagsrente Gjeldende regler Grunnlagsrenten gr uttrykk for lvsforskrngsselskapenes renteforplktelse overfor sne kunder, og er den renten selskapene legger tl grunn ved beregnng av premer og premereserver. Av soldtetsmessge årsaker fastsetter myndghetene (Kredttlsynet) tråd med EUs drektv 2002/83/EF ( lvdrektvet ) den høyeste grunnlagsrenten som selskapene tllates å anvende. Som nevnt punkt 2.4 ble den maksmale grunnlagsrenten for all ny opptjenng (også på etablerte kontrakter) satt tl 3 prosent nnen kollektv pensjonsforskrng fra , og alle avtaler nngått etter har en grunnlagsrente på 2,75 prosent. Effekten av en eventuell ytterlgere reduksjon maksmal grunnlagsrente llustreres følgende fgurer. Fgur 5.a vser en mulg utvklng på mnstekravet tl årlg realsert avkastnng ( prosent) gjennomsnttsporteføljen tl lvsforskrngsselskapene og større pensjonskasser med de grunnlagsrenter som er fastsatt etter dagens maksmale grenser (før eventuelle buffere form av tlleggsavsetnnger/kursreserve) Fgur 5.b vser et altematvt scenaro dersom den maksmale grunnlagsrente premen (ny opptjenng) framover skulle ha bltt redusert fra henholdsvs 3,00/2,75 prosent tl 2,50 prosent fra Fg. 5.a: Avkastnngskrav etter gjeldende grenser Avkastnngskrav Fg. 5.b: Avkastnngskrav ved nedsatt grunnlagsrente Avkastnngskrav IIIIIIIIIIII 3,40 3,40 3,35 3,35 3,30 3,30 3,25 3, Klde: Kredttlsynet v/ Bjørn Skogstad Aarno Klde: Kredttlsynet v/ Bjorn Skogstad Aamo Prnspelt er det ønskelg med soldtetstltak som over td vl redusere renteforplktelsen også for etablerte kollektve pensjonsforskrnger. Når fremtdge renteendrnger skal vurderes er det mdlertd flere forhold som spller nn enn bare rentenvå og forventet fremtdg avkastnng, herunder forholdet tl kundene, mulge opptrappngsplaner, kompleksteten produktet samt mulge datateknske løsnnger. For renteendrng for ny opptjenng kollektv pensjonsforskrng er bldet mer komplsert enn for nye kontrakter. Flere grunnlagsrenter enn dag pr. person en kollektv pensjonsforskrng gr kke bare en systemteknsk utfordrng, men reser også spørsmål om hvordan det faktsk er hensktsmessg å håndtere renteendrnger, både postve og negatve, fremtden. Det er også kostnader knyttet tl mplementerng av flere rentegrunnlag på samme tjenestepensjonsordnnger, og mulge overgangsregler vl på ny skape stor uro flyttemarkedet. Det er derfor kke gtt at den totale økonomske konsekvensen vl være postvt. 37 Kredttlsynets rapport Tlstanden fnansmarkedet Dette er ut fra en enkel framskrvnng av forskrngsmessge avsetnnger basert på nnleverte stresstester tl Kredttlsynet pr

14 Når det gjelder en eventuell nedsettelse av grunnlagsrenten for ekssterende premereserver, er det vdere vktg å være oppmerksom på at en slk reduksjon vl føre tl en kraftg øknng kaptalbehovet for både prvate og offentlge tjenestepensjonsordnnger lvsforskrngsselskapene. Det må så fall vurderes hvordan dette kaptalbehovet skal dekkes. En eventuell rentenedsettelse på allerede opptjente rettgheter må også sees sammenheng med den fremtdge utvklngen rentenvået, selskapenes overskuddsevne, samt eventuelle øvrge oppreserverngsbehov. I forbndelse med en vurderng av ytterlgere nedsettelse av grunnlagsrenten på ekssterende tjenestepensjonsordnnger, må det også vurderes hvlken grad prsen for rentegarant kan være med å påvrke selskapenes behov for ytterlgere nedsettelse. Også nye produkter som er foreslått NOU 2009: 3 Brede pensjonsordnnger vl kunne redusere fremtdge renteforplktelser lvsforskrngsselskapene. På bakgrunn av at enhver ny rentenedsettelse for ekssterende kontrakter kollektv pensjonsforskrng vl være komplsert både når det gjelder mplementerng, forvaltnng og kundekommunkasjon, har FNH tdlgere bedt om at det nedsettes en arbedsgruppe med representanter fra myndgheten og nærngen for å utrede hvordan det på en mest mulg hensktsmessg måte kan gjennomføres fremtdge renteendrnger på allerede etablerte kollektve pensjonsforskrnger 39. En slk utrednng er etter nærngens syn helt nødvendg før det eventuelt foretas en ny rentenedsettelse for ekssterende kontrakter Forslag tl tltak Det bes om at det nedsettes en arbedsgruppe med representanter både fra myndgheten og nærngen for å utrede en eventuell gjennomførng av fremtdge renteendrnger på allerede etablerte kollektve pensjonsforskrnger. 39 Jf. FNHs hørngsuttalelse om fastsettelse av grunnlagsrente ved beregnng av premer og avsetnnger pensjonsnnretnnger, FNHs brev tl Kredttlsynet Arbedsgruppe for å vurdere teknkker knyttet tl fremtdge renteendrnger, og svarbrev fra Kredttlsynet tl FN}1 av

15 4 Lvsforskrngsselskapenes kaptalforvaltnng 4.1 Gjeldende regler Det er en rekke regelsett som regulerer forskrngsselskapers kaptalforvaltnng, herunder vrksomhetsbegrensnngene forskrngsvrksomhetsloven 6-.1, begrensngene tl å ee aksjer forskrngsfremmed vrksomhet forskrngsvrksomhetsloven 6-2, kaptaldeknngsregler mv. og forskrft om lvsforskrngsselskapers og pensjonsforetaks kaptalforvaltnng. Egenkaptalkravet etter har også betydnng for aktvaplassernger, det kravet gjenspeler rskoen plasserngene 40. Lvsforskrngsselskaper og pensjonskasser har som nevnt kapttel 3 et økende behov for å plassere pensjonsmdler eendeler som er godt tlpasset de forplktelser selskapet har påtatt seg, men det er dag en knapphet på gode nvesterngsalternatver som kan oppfylle norske lvsforskrngsselskapers behov på dette området 4. Dette skyldes hovedsak at det norske oblgasjonsmarkedet er svært begrenset omfang. Da den norske stat kke har noe lånebehov, utstedes det begrenset grad nye statsoblgasjoner, og en stor del av oblgasjonene er kjøpt opp av utenlandske nvestorer og forskrngsselskap som trenger paprene tl langsktge nvesterngsformål. Norske banker har rktgnok fått anlednng tl å bytte statspaprer mot oblgasjoner med fortrnnsrett med skkerhet norske bolglån, og de statspaprer de mottar byttehandelen kan selges vdere markedet. Dette vl kunne g norske lvsforskrngsselskaper økt tlgang på langsktg fnanserng. Imdlertd vl det de første handlene kun bl benyttet statskasseveksler med seks måneders gjenstående løpetd som byttemddel fra statens sde, dvs. at staten utvder ekssterende lån, og effekten blr dermed begrenset. Plasserngsaltematver der den løpende avkastnngen er konstruert på en måte som gjør at kontantstrømmen far samme karakter som oblgasjoner med lang durasjon, kan derfor være et samfunnsøkonomsk vktg vrkemddel for å skre en bred og sparevennlg allokerng av kundenes mdler. Dette gjelder tl tross for at denne type plasserngsalternatv solert betraktet er en mer kostbar fnanserngsform enn å utstede statsoblgasjoner ( tllegg tl at staten vl fa mye overskuddskaptal). Behovet for slke alternatve nvesternger vl bl speselt fremtredende dersom fnansmarkedene etter nedgangen aksjemarkedene skulle gå nn en perode med et vedvarende lavt rentenvå, med lav avkastnng og vanskelgheter med å bygge bufferkaptal. Både Norge og nternasjonalt har det økende grad vært drøftet om nvesternger nfrastruktur kan være egnet for å vareta lvsforskrngsselskapenes plasserngsbehov. Slke nvesternger kan være bærere av en rekke sentrale egenskaper som lvsforskrngsselskapene etterspør, herunder lang og stabl avkastnng norske kroner forskrft om mnstekrav tl egenkaptalen for norske forskrngsselskaper. 41 FNH har gjentatte ganger tatt opp problemstllnger knyttet tl det norske oblgasjonsmarkedet, blant annet rapporten Det norske oblgasjonsmarkedet publsert november 2007, brev tl Kredttlsynet om behov for et langsktg oblgasjonsmarked, og da den såkalte bytteordnngen med statslån mot oblgasjoner med fortrnnsrett ble ntrodusert Det er bl.a. varslet at Statens Pensjonsfond utland skal kunne plasseres vsse former for mljørelatert nfrastruktur, jf. St.meld. nr. 20 ( ) punkt Det vses bl.a. tl omtale Inderst, G ( Penson Fund Investment n Infrastructure ), OECD Workng Papers on Insurance and Prvate Pensons, No. 32, OECD Publshng. 15

16 4.2 Utrednng om norske lvsforskrngsselskapers nvesternger nfrastruktur Advokatfrmaet Thommessen Kreftng Greve Lund AS har på oppdrag fra FNH foretatt en utrednng av norske lvsforskrngsselskapers mulghet for nvesternger nfrastrukturnvesternger. Slke nvesternger er dag kke særsklt regulert norsk lov. I utrednngen presenteres enkelte eksempler på aktuelle nfrastrukturnvesternger, herunder drekte og ndrekte drft og ee kraftdstrbusjon (lednngsnettet), drekte og ndrekte drft og ee av veer og tognett, herunder deltakelse Offentlge Prvate Samarbedsprosjekter ( OPS ), drekte og ndrekte drft og ee av telenett, samt drekte og ndrekte drft og ee av vann- og avløpsnett. Vdere foretas det en nærmere gjennomgang av regelverket for å dentfsere eventuelle regulatorske hndrnger for slke nvesternger. Dette nnebærer drøftng av drekte nvesternger nfrastruktur forhold tl den lovbestemte vrksomhetsbegrensnngen forskrngsvrksomhetsloven 6-1, lvsforskrngsselskapenes adgang tl å ee aksjer selskaper som drver nfrastrukturvrksomhet forhold tl lovreglene om ee av aksjer forskrngsfremmed vrksomhet forskrngsvrksomhetsloven 6-2, samt forholdet tl lvsforskrngsselskapenes løpende kaptaldeknngskrav og tl kaptalforvaltnngsforskrften. I lys av denne gjennomgangen, foreslås det utrednngen en rekke konkrete endrnger kaptalforvaltnngsforskrften som tar skte på å legge tl rette for drekte og ndrekte nvesternger nfrastrukturvrksomhet. Det foreslås å defnere hva som menes med nfrastrukturnvesternger, og deretter etablere drekte og ndrekte nfrastrukturnvesternger som en egen aktvaklasse på lnje med drekte og ndrekte nvesternger fast eendom. Utkast tl utrednng har vært forelagt Kredttlsynet, og den endelge utrednngen vl bl oversendt Fnansdepartementet og Kredttlsynet. 4.3 Forslag tl endrnger På bakgrunn av ovennevnte utrednng av norske lvsforskrngsselskapers nvesternger nfrastrukturnvesternger, bør Fnansdepartementet vurdere følgende forslag tl endrnger og pressernger forskrft 17. desember 2007 nr om lvsforskrngsselskapers og pensjonsforetaks kaptalforvaltnng: -2nytt sste ledd: Infrastrukturnvesternger: Drekte nvesternger fysske nstallasjoner og anlegg som varetar vktge samfunnsmessge behov (nfrastruktur) som kke omfattes av nr. og 2, dersom nvesterngen oppfyller følgende vlkår:. nvesterngen må g langsktg, stabl og forutsgbar avkastnng, 2. nvesterngen skal kke medføre rsko for tap ut over nnskutt kaptal, og nvesterngen verdsettes på grunnlag av en forsktg nåverdberegnng annet ledd nytt nr. 8: 8. eendeler som består av eendeler som nevnt 3-1 første ledd nr. 14a 3-1 første ledd nr. 7: 7. fordrnger med tnglyst panteskkerhet fast eendom som nevnt nr. og nr. 12, samt fordrnger med betryggende skkerhet nfrastrukturnvesternger som nevnt nr. 14a. 3-1 første ledd nytt nr. 14a: 16

17 14a. nfrastrukturnvesternger, samt fondsandeler, oblgasjoner og aksjer som oppfyller de krav tl nvesterngen som følger av -2 og som er utstedt av foretak hvs vrksomhet er begrenset tl ee og/eller drft av vrksomhet nevnt 1-2 sste ledd. 3-2 femte ledd annet punktum skal lyde: Dette gjelder bare eendeler som angtt 3-1 nr. 13, 14, 15, 16 og 17, nr. 19 og nr. 20 og kke rentebærende eendeler som nevnt nr. 18 og nr

18 5 Regelverket for bufferkaptal 5.1 Gjeldende regler Kaptalkrav Norske lvsforskrngsselskapene er underlagt to typer kaptalkrav: Solvensmargnkravet som er forplktet nnført gjennom EØS-avtalen og regulert forskrft om beregnng av solvensmargnkrav og solvensmargnkaptal for norske lvsforskrngsselskaper, og kaptaldeknngskravet etter forskrft om mnstekrav tl kaptaldeknng forskrngsselskaper mv. som ble nnført av myndghetene gjennom forskrngsvrksomhetsloven av Solvensmargnkrav Kravet tl solvensmargn er lk summen av beløpene 7 delresultater beregnet etter forskrften 4, tllagt beløp beregnet samsvar med 4 nende ledd for selskap med tllatelse tl å overta forskrnger som omfattes av klasse 1 og 2 skadeforskrng. Mnmumskravet tl et selskaps solvensmargn er 3 mlloner euro. Omregnngskursen fra euro tl norske kroner som skal anvendes ved beregnngene settes lk omregnngskursen pr oktober. I henhold tl forskrften 7, er et selskaps samlede solvensmargnkaptal lk summen av selskapets ansvarlge kaptal og annen solvensmargnkaptal, se fgur 6 under. Den ansvarlge kaptalen beregnes samsvar med forskrft om beregnng av ansvarlg kaptal for fnansnsttusjoner, oppgjørssentraler og verdpaprforetak, og består av kjernekaptal og tlleggskaptal. I henhold tl forskrft om beregnng av ansvarlg kaptal for fnansnsttusjoner, oppgjørssentraler og verdpaprforetak 3, kan kjernekaptalen bestå av ulke poster, herunder nnbetalt aksjekaptal, overkursfond, utjevnngsfond, nnbetalt grunnfondsbevskaptal fond for urealserte gevnster, annen nnskutt og opptjent egenkaptal, samt tlleggsavsetnnger tlsvarende det beløp som kunne vært nntektsført henhold tl forskrft om tlleggsavsetnnger lvsforskrngsselskaper, dersom det hadde vært et årsregnskap. For gjensdge selskaper kommer tllegg garantfond med fradrag for den delen av fondet som er ansvarlg lånekaptal, samt fullt nnbetalt medlemsnnskudd gjensdge forskrngsselskaper som etter selskapets vedtekter er oblgatorsk for selskapets kunder. Tlleggskaptal er regulert samme forskrft 4, og kan bestå av ulke poster, herunder ansvarlg lånekaptal og andre gjeld-/egenkaptalnstrumenter. Annen solvensmargnkaptal består av halvparten av selskapets avsetnnger rskoutjevnngsfondet, og halvparten av selskapets tlleggsavsetnnger forskrngsfondet. Kaptaldeknngskrav Kaptaldeknngskravet nnebærer at et lvsforskrngsselskap tl enhver td skal ha en ansvarlg kaptal tlsvarende 8 prosent av et nærmere defnert beregnngsgrunnlag. Beregnngsgrunnlaget omfatter både eendelsposter og poster utenom balansen, der de ulke poster gs en rskovekt etter den antatte kredttrsko de representerer. Kravet tl kaptaldeknng bygger på kravet for bankene og andre fnansnsttusjoner, og er en særegen løsnng for norske forskrngsselskaper. Bakgrunnen for regulerngen er at selskapene utsettes for nvesterngsrsko på lnje med andre fnansnsttusjoner. Lvsforskrngsselskapene må tlfredsstlle begge kaptalkravene, hvlket prakss vl s det høyeste av de to. I tllegg søker selskapene å ha en margn kaptaldeknngen for å skre en tlfredsstllende ratng. Det betyr at kaptalkravet realteten vl utgjøre 50 prosent av regulatorsk kaptalkrav. 18

19 . Fg. 6: Skjematsk fremstllng av solvensmargnkaptalen sammensetnng Inntl 50 % av tlleggsavsetnnger Inntl5O%av rskoutjevnngsfond Annen solvensmargnkaptal Tlleggskaptal Solvensmargnkaptal...1 Ansvarlg kaptal Kjernekaptal Klde: Egen grafkk Bufferkaptal Begrepet bufferkaptal pensjonsordnnger brukes gjeldende kaptalforvaltnngsforskrft forskjellge betydnnger. I henhold tl 1-2 defneres bufferkaptal som kaptal som formelt og reelt kan brukes tl å dekke de tap som kan oppstå ved kaptalforvaltnngen. Som beskrevet punkt 2.3. består bufferkaptalen av overskytende kjernekaptal, tlleggsavsetnnger nntl ett års renteforplktelse (med fradrag for tlleggsavsetnnger benyttet ansvarlg kaptal) og kursregulerngsfond. beregnngen av Hvs det ses bort fra styrkng av soldteten gjennom tlførsel av egenkaptal og/eller ansvarlg kaptal, vl oppbyggng av bufferkaptal knyttet tl den fnanselle rskoen hovedsak skje gjennom kursregulerngsfond og tlleggsavsetnnger. Rskoutjevnngsfondet fungerer som en buffer for forskrngsrsko og er kke relevant denne sammenheng. Kursregulerngsfondet består av urealserte gevnster på fnanselle omløpsmdler, og vl kunne varere sterkt verd fra år tl år, avhengg av endrngene verden på omløpsmdlene og av hvordan lvsforskrngsselskapet realserer gevnster på omlopsmdler. Ved flyttng av en kontrakt blr kontraktens andel av kursregulerngsfondet overført tl det mottakende selskap der mdlene normalt blr omgjort/omklassfsert tl tlleggsavsetnnger. 45 Bransjen mener at det er behov for å styrke lvsforskrngsselskapenes langsktge kaptalforvaltnng gjennom å foreta vsse endrnger regelverket for tlleggsavsetnnger, og forslag tl mulge endrnger blr nærmere beskrevet påpekes at tlleggsavsetnnger utover ett års rentegarant har en okt verd under ny forskrngslov flerårg rentegarant. Det bor derfor åpnes for å kunne ta hensyn tl tlleggsavsetnnger utover ett års rentegarant kapttel 6. I den forbndelse kan det forhold tl gammelt regelverk, ettersom ny lov åpner for produkter med beregnngen av bufferkaptal. Det er speselt godt samsvar mellom en slk endrng og det nye regelverket for flerårge kontrakter under ny forskrngslov. 44 Uten hensyn tl avkortnngsregler. 45 Jf. Kredttlsynets derapport Tltak for mer langsktg forvaltnng av pensjonsmdler. 19

20 5.2 Forslag tl endrng Kredttlsynets bør vurdere sn tolknng av bufferkaptal slk at åpnes for å ta hensyn tl tlleggsavsetnnger utover ett års rentegarant. 20

21 6 Nærmere om regelverket for tlleggsavsetnnger I sn natur er tlleggsavsetnnger en form for bonusfond, som fungerer som en buffer forskrngstden og kommer tl utbetalng når en kontrakt avsluttes. Tlleggsavsetnnger kan være et velegnet nstrument for å møte fnansell rsko dersom det totale regelverket for tlleggsavsetnnger er tlrettelagt slk at det både skrer selskapenes soldtet og kundenes korte og langsktge avkastnng, og at tlleggsavsetnngene blr en fulverdg buffer for markedssvngnnger ved fnansnvesternger. En fornuftg strateg rundt bruk av tlleggsavsetnnger vl kunne dempe en del av det msforholdet som er mellom de langsktge forplktelsene og det fortøpende kravet tl rentegarant som forskrngsvrksomhetsloven setter. Selskapene vl de neste årene stå overfor en stuasjon der det er behov for å bygge opp bufferkaptalen, og for å fa tlleggsavsetnngene tl å fungere optmalt som et bufferelement er det nødvendg med enkelte justernger regelverket både når det gjelder avsetnng og anvendelse av tlleggsavsetnnger. Samtdg er det vktg at det skapes en balanse mellom rskoen eer tar og verdene som skapes for kundene. Eventuelle regelverksendrnger bør søke å unngå endrnger som styrker eers stllng og svekker kundenes avkastnng. 6.1 Gjeldende regler Det gjeldende regelverket for oppbyggng og bruk av tlleggsavsetnnger er beskrevet kort nedenfor Oppbyggng av tlleggsavsetnnger Kort sammenfattet er regelverket for oppbyggng av tlleggsavsetnnger som følger:. Selskapet skal hvert år fastsette avsetnng tl tlleggsavsetnnger som en prosent av premereserven på den enkelte kontrakt (med kontraktsfastsatte forplktelser) ( forskrngsvrksomhetsloven). Tlleggsavsetnngene kan kke utgjøre mer enn maksmalt 12 prosent av premereserven forskrngsvrksomhetsloven). Oppbyggng av tlleggsavsetnnger kan skje ved at mdlene tas fra årets avkastnngfør den tlordnes den enkelte kontrakt ( 9-9 forskrngsvrksomhetsloven). For ordnnger med modfsert eller gammel overskuddsdelng tas tlleggsavsetnngerfør fordelng med eer, og før tldelng av overskuddet ( 9-12 og 9-9 forskrngsvrksomhetsloven). Kontrakter uten eller med lave tlleggsavsetnnger kan fa avsatt en høyere prosentsats enn resten av forskrngsbestanden for avsettelse av tlleggsavsetnnger for å f kontraktenes tlleggsavsetnnger raskere opp 2 prosent av premereserven (forskrft tl forskrngsvrksomhetsloven 5-6). Kredttlsynet kan, når det fnner at soldtetshensyn tlser det, pålegge selskapet å foreta 9-7 forskrngsvrksomhetsloven) ( tlleggsavsetnnger( Forskrftshjemmelen om å kunne g forskrft om adgang tl å bruke en høyere prosentsats for kontrakter med høy beregnngsrente er kke benyttet. 21

22 6.1.2 Anvendelse av tlleggsavsetnnger Kort sammenfattet er regelverket for anvendelse av tlleggsavsetnnger som følger:. Dersom avkastnngen tlordnet en kontrakt etter forskrngsvrksomhetsloven 9-9 første ledd et år kke er stor nok tl å dekke det årlge avsetnngskravet etter 9-16 tredje ledd, kan avsetnngskravet oppfylles ved overførng av tlleggsavsetnnger tlordnet kontrakten. (forskrngsvrksomhetsloven 9-17). Fører tlleggsavsetnnger tldelt en kontrakt et år tl at de samlede tlleggsavsetnnger overstger et beløp som tlsvarer 2 prosent av premereserven knyttet tl kontrakten, skal det overskytende beløpet tlordnes kontrakten som overskudd. Summen av premereserve og tlleggsavsetnnger knyttet tl en kontrakt med kontraktfastsatte forplktelser kan ellers kke reduseres på annen måte enn ved utbetalng tl forskrede. (forskrngsvrksomhetsloven 9-17). Anvendelse av tlleggsavsetnnger forhold tl utbetalng av forskrngen er gtt forskrft tl forskrngsvrksomhetsloven, 5-4. Anvendelse av tlleggsavsetnnger på tvers av kontrakter er angtt forskrft tl forskrngsvrksomhetsloven, 5-5, og omhandler det tlfellet at forskrngsselskapet har tapt sn ansvarlge kaptal. Tlleggsavsetnnger kan kun brukes tl å dekke opp manglende postv rentegarant (lovtolknng fra Fnansdepartementet Ot. prp. nr. 74 ( ) Om lov om endrnger lov om forskrngsvrksomhet m.m. ) 6.2 Økt grense for ndvdualsert oppbyggng av tlleggsavsetnnger Gjeldende regler Med nnførng av ny forskrngsvrksomhetslov falt det soldarske elementet tlleggsavsetnngene bort, og tlleggsavsetnnger kan derfor kke brukes soldarsk på tvers av forskrngskontrakter med mndre selskapet har tapt sn ansvarlge kaptal. I FNHs hørngsuttalelse tl NOU 2001 :24 Ny lvsforskrngslovgvng stlte FNH seg postve tl forslaget om større grad av ndvdualserng av tlleggsavsetnnger, og speselt tlknytnng tl den foreslåtte bestemmelsen om at en kontrakts tlleggsavsetnnger kke kan benyttes tl å dekke rentegaranter for andre kontrakter, jf. forskrngsvrksomhetsloven tredje ledd. I endelg forskrft tl forskrngsloven ble det fastsatt en ndvduell oppbyggng av tlleggsavsetnnger tl 2 prosent av premereserven. Det er kke gtt noen offentlg begrunnelse knyttet tl hvorfor myndghetene falt ned på akkurat dette valget. Etter ny forskrngslov vl avkastnngsgaranten prses ndvduelt, basert på den rskoen kontrakten påfører eers kaptal. I denne stuasjonen er mangelen på ndvduell byggng av tlleggsavsetnnger uheldg for kunder med lave tlleggsavsetnnger, da dsse kontraktene vl ra en høy preme for avkastnngsgaranten. Alternatvet er en lavere garantpreme mot forvaltnng en portefølje med lavere rsko og lavere forventet overskudd. Konsekvensene er uansett økte pensjonskostnader for kunden. Senest FNHs hørngsuttalelse om forskrngslovens regler om kursregulerngsfond og tlleggsavsetnnger , argumenterte FNH for at grensen for dfferensert oppbyggng av tlleggsavsetnnger bør heves, og mnmum tl et beløp svarende tl ett års rentegarant for den enkelte kontrakt. I så fall bør det vurderes å dfferensere avsetnng tl tlleggsavsetnnger ut fra rentegaranten på kontrakten, slk det er gtt adgang tl å fastsette regler om forskrft. 22

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Styrets beretning pr. 30.06.2014

Styrets beretning pr. 30.06.2014 (2 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE Styrets beretnng pr. 30.06.2014 BANKKONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. Danca PensjonsforskrngAS oppnådde pr. 30.06.2014: VART MORSELSKAP DANICA PENSION

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså: A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:

Detaljer

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG VEDLEGG tl DEL 1 Rutner for Leder Bø Skytterlag 1. Leder velges av årsmøtet og velges for ett år. 2. Leder har det overordnede lederansvaret av Bø skyttarlag og har det

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen.

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen. . PROTOKOLL FRA ORDNÆR GENERALFORSAMLNG Q-FREE ASA Generalforsamlngen ble avholdt den 9. ma 2008 1(1. 16.00 selsl(apets lol(aler Thong Owesens gate 35 C, 7044 Trondhem. Generalforsamlngen ble åpnet av

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid Informasjon om studemodellene heltd og deltd Innhold Om førskolelærerutdannngen - heltd og deltd 2 Hva utdannngen kvalfserer for...2 Utdannngens mål...2 Oppdragermandatet - nær sammenheng mellom teor og

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 18. mars 2002

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 18. mars 2002 Samfunnsøkonom andre avdelng, mkroøkonom, Dderk Lund, 8. mars 00 Markeder under uskkerhet Uskkerhet vktg mange (de fleste? markeder Uskkerhet omkrng framtdge prser og leverngsskkerhet (f.eks. om leverandør

Detaljer

Analyse av strukturerte spareprodukt

Analyse av strukturerte spareprodukt NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Høst 2007 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe Veleder: Professor Petter Bjerksund Utrednng fordypnngs-/spesalområdet: Fnansell

Detaljer

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f).

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f). Eksamen ECON 00, Sensorvelednng Våren 0 Oppgave (8 poeng ) Derver følgende funksjoner. Derver med hensyn på begge argumenter e) og f). (Ett poeng per dervasjon, dvs, poeng e og f) a) f( x) = 3x x + ln

Detaljer

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1 Sektoromstllng og arbedsledghet: en tlnærmng tl arbedsmarkedet 1 Joachm Thøgersen Høgskolen Østfold Arbedsrapport 2004:5 1 Takk tl Trond Arne Borgersen, Rolf Jens Brunstad og Øysten Thøgersen for nyttge

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

Styret har i 2013 hatt nedenstående sammensetning: Observatør: John Kjell Reiten. Vik,Styreleder: VIRKSOMHETENS ART VIRKSOMHETENS. Øran på Åndalsnes.

Styret har i 2013 hatt nedenstående sammensetning: Observatør: John Kjell Reiten. Vik,Styreleder: VIRKSOMHETENS ART VIRKSOMHETENS. Øran på Åndalsnes. Årsrapport 214 Admnstrerende drektør har ordet oppnådde tlfredsstllende resultater 214, konsernets resultat før skatt ble på 24,2 mll. kr, tlsvarende tall 213 var 27,7 mll. kr. Det har år kke vært nødvendg

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte: Appendks 1: Organserng av Rksdagsdata SPSS Sannerstedt- og Sjölns data er klargjort for logtanalyse SPSS flen på følgende måte: Enhet År SKJEBNE BASIS ANTALL FARGE 1 1972 1 0 47 1 0 2 1972 1 0 47 1 0 67

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011 SAKSPAPIR FAUSKE KMMUNE I Arkv JournalpostID: sakid.: 11/77 11/1675 Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Drfts:tvalget /(cn",ia"~/"~ I I Saksbehandler: Gunnar Sveen II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato:

Detaljer

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater 009/30 Notater Mare Lllehammer Notater Uskkerhetsanalyse or utslpp av arlge stoer vdelng or IT og metode/seksjon or statstske metoder og standarder Innhold 1. Bakgrunn og ormål.... Metode....1 Fastsettelse

Detaljer

SNF-rapport nr. 19/07

SNF-rapport nr. 19/07 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe SNF-prosjekt nr. 7000 SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER 2007 Dette eksemplar er fremstlt etter avtale

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 006 Analyse av konkurransen om annonsekronene det norske bladmarkedet Hlde Chrstn Eken Veleder: Førsteamanuenss Øysten Foros Masterutrednng fordypnngsområde strateg

Detaljer

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning Laser Dstancer LD 40 no Bruksanvsnng Innhold Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - Innlednng- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Overskt - - - - - - - - - -

Detaljer

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet?

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet? Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Bjart Holtsmark Løsnngen på klmautfordrngen lgger lten grad begrensnng

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale

Detaljer

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter Leca DISTO TM D410 The orgnal laser dstance meter Innholdsfortegnelse Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 Introduksjon - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner BRUKERMANUAL UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Orgnale Instruksjoner R INDEX GENERELT...3 Introduksjon...4 Advarsler...4 Forholdsregler...5 Tltenkt bruk...6 OVERSIKT OVER DELER...9

Detaljer

Trykkløse rørsystemer

Trykkløse rørsystemer Trykkløse rørsystemer har kabel- og avløpsrørsystemer PVC, PP og PE med komplette delespektre. PE benyttes trykkrør som utslppslednnger, som lednng dårlge masser (myr) og ved høy overdeknng og/eller høy

Detaljer

Overordnet beskrivelse av prosjektet og strategisk forankring

Overordnet beskrivelse av prosjektet og strategisk forankring 5.1 Overordnet beskrvelse av prosjektet og strategsk forankrng 5.1.1 Prosjektets enkelte deler Rosenborg Ballklub har gjennom de sste 20 érene bygd opp betydelg egenkaptal. En god andel av denne egenkaptalen

Detaljer

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015.

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015. I I SørTrøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondhem Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgtt ved svar)

Detaljer

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche VOL 2 - NR. 3 - MARS 2016 Tlstrekkelg antall bønder er en forutsetnng for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche Strateg for økt matproduksjon Gjemnes kommune Mål Vsjon Hovedmål Strateg Bruke

Detaljer

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18). Econ 2130 HG mars 2012 Supplement tl forelesnngen 19. mars Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og ltt om heltallskorreksjon (som eksempel 5.18). Regel 5.19 ser at summer, Y = X1+ X2 + +

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014

MA1301 Tallteori Høsten 2014 MA1301 Tallteor Høsten 014 Rchard Wllamson 3. desember 014 Innhold Forord 1 Induksjon og rekursjon 7 1.1 Naturlge tall og heltall............................ 7 1. Bevs.......................................

Detaljer

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater*

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater* Norsk Økonomsk Tdsskrft 119 (2005) s. 1-15 Omsettelge grønne sertfkater under autark og handel: Noen analytske resultater* Erk S. Amundsen A og Gjermund Nese B Sammendrag: En rekke land har planer om å

Detaljer

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76.

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76. 2006/76 Notater Jon Skartvet Notater Strukturstatstkk for olje- og gassvrksomhet Dokumentasjon av prnspper, metoder, beregnnger og rutner Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for energ- og ndustrstatstkk

Detaljer

Saksbeh: Lars Grimsby. .Svar pi ssknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens $ 93. Vilkar for igangsetting.

Saksbeh: Lars Grimsby. .Svar pi ssknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens $ 93. Vilkar for igangsetting. Oslo kommune Plan- og bygnngsetaten Avdelng for byggeprosjekter Nls Haugrud Svlarktekt Ovre Slottsgate 12 0157 OsI-o nhaugrud@onlne.no Deres ref Var ref (saksnr'): 200703389- l0 Oppgs alltd ved henvendelse

Detaljer

NYE SEGMENTER PÅ OSLO BØRS

NYE SEGMENTER PÅ OSLO BØRS Deres ref: Vår ref: 266756 Dato: 30.10.2003 NYE SEGMENTER PÅ OSLO BØRS 1. Innlednng Oslo Børs har den senere td arbedet med en ny modell for segmenterng av de børsnoterte selskapene. Bakgrunnen for dette

Detaljer

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap Ambulanseflystruktur og operatv/teknsk kravspesfkasjon. Hørngsuttalelser (ajour 26.01.2007) Hørngsnstans Kommentar basestruktur Kommentarer beredskap Kommentarer tlbudsdok/ kravspek Andre kommentarer RHF:

Detaljer

Budsjett 2014 -572 000 -266 000 -533 000 -401 000 -177 000 -185 000 -80 000 -50 000 -5 089 000. Likviditetsuttak frà BHAS

Budsjett 2014 -572 000 -266 000 -533 000 -401 000 -177 000 -185 000 -80 000 -50 000 -5 089 000. Likviditetsuttak frà BHAS Bondeungdomsaget BUL HOVUDLAGET RESULTAT Inntekter: Rekneskap 214 Budsjett 214 Rekneskap 213 Framlegg budsjett 215 Medlemskontngent 243 425 23 244 85 23 Andre egne nntekter 2 66 25 129 25 15 Momskompensasjon

Detaljer

Bruksanvisning. For brukeren. Bruksanvisning. eloblock. Elektrisk veggmontert varmeapparat

Bruksanvisning. For brukeren. Bruksanvisning. eloblock. Elektrisk veggmontert varmeapparat Bruksanvsnng For brukeren Bruksanvsnng eloblock Elektrsk veggmontert varmeapparat NO Innhold Innhold 1 Merknader om dokumentasjon...3 1.1 Følge andre gjeldende dokumenter...3 1.2 Ta vare på dokumenter...3

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. ' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012

Detaljer

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES Vr ref. Vr dato 171/93/585.2 NL E flvøba/0ba 1993 NORGES VASSORAGS. OG ENERGIVERK DereB ref. Deres dato 42/93/JN 06.01.93 NINA Forsknngsetasjon Ims 4300 SANDNES Saksbehandler: øvnd B. Anders, VK 22 95

Detaljer

SNF-rapport nr. 37/08

SNF-rapport nr. 37/08 Justerngsparameteren nntektsregulerngen Vurderng av behov for endrnger Endre Bjørndal, Mette Bjørndal og Thore Johnsen SNF-prosjekt nr. 7553 Justerngsparameteren nntektsrammeregulerngen Prosjektet er fnansert

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering Lekson 3 Smpleksmetoden generell metode for å løse LP utgangspunkt: LP på standardform Intell basstabell Fase I for å skaffe ntell, brukbar løsnng løse helpeproblem hvs optmale løsnng gr brukbar løsnng

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

Nytt i konsumprisindeksen

Nytt i konsumprisindeksen Nytt konsumrsndeksen Økonomske analyser 4/200 Nytt konsumrsndeksen Nasjonalregnskaet ny vektklde Tom Langer og Rand Johannessen Statstsk sentralyrå tar ruk nasjonalregnskaet som grunnlag for å eregne vekter

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

Subsidiering av Forskning og Utvikling

Subsidiering av Forskning og Utvikling Subsderng av Forsknng og Utvklng Av Lala Berg Nlsen Mastergradsoppgave samfunnsøkonom 30 studepoeng Insttutt for økonom Norges fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Ma 008 Forord I Forord Valget av tema for

Detaljer

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april)

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april) HG Aprl 01 Løsnngsksse for oppgaver tl uke 15 (10.-13. aprl) Innledende merknad. Flere oppgaver denne uka er øvelser bruk av den vktge regel 5.0, som er sentral dette kurset, og som det forventes at studentene

Detaljer

Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering

Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering Rapport 9 2012 Veternærnsttuttets rapportsere Norwegan Veternary Insttute Report Seres Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluerng Atle Lllehaug Brtt Bang Jensen Hlde Sndre Edgar Brun Veternærnsttuttets

Detaljer

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15.

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15. BESCHE Befalets Fellesotgansasjon Oslo, 15. apr 2013 v/ràdgver Tom Skyrud 0105 Oslo Ansvarg advokat: Lars E-post: LarsHcIo@adeb no LHO/ho 4655670.1 114963 /59768 Hoo JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune nngkk avtale om nkluderende arbedslv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og jun 2014. Avtalen gjelder fram tl og med 31. desember

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>. ECON13: EKSAMEN 14V TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt >. Oppgave 1 Innlednng. Rulett splles på en rekke kasnoer

Detaljer

medmer5 6-2 nr log lov2.7.1999 nr 61 om

medmer5 6-2 nr log lov2.7.1999 nr 61 om INE 01111110 -Fra frort tl frell RRR 10 3 5 er ly'emiet lov24.6.2011nr 30 om belse-omsolgstjeneste medmer5 6-2 nr l lov2.7.1999 nr 61 om spesalsthelsetjeneste medmerjï 2- I e. nnleggelse sykehus* samarbed

Detaljer

Asker og Bærum tingrett Postboks 578 1302 SANDVIKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref.

Asker og Bærum tingrett Postboks 578 1302 SANDVIKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref. 27 Okt 2011 19:52 Arctc nternet 22171941 Sde: 1 Torkldsen, Tennae & co. Advokatfrma AS Asker og Bærum tngrett Postboks 578 1302 SANDVKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlg advokat: Lage Sverdnp-Thygcson Vår

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011 Forelesnng 3 MET359 Økonometr ved Davd Kreberg Vår 0 Oppgaver Alle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Multple regresjon Oppgave.* Ta utgangspunkt

Detaljer

Overvåking hjortevilt - rein Årsrapport Hardangervidda og Snøhetta 1991

Overvåking hjortevilt - rein Årsrapport Hardangervidda og Snøhetta 1991 "k Overvåkng hjortevlt - ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta 1991 Terje Skogland Olav Strand Morten Hem '. NORSK NSTTUTT FOR NATURFORSKN1NG Overvåkng hjortevlt- ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta

Detaljer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer Sde: av 7 orsk akkredterng Dok.d.: VII..5 A Dok. 5: Angvelse av måleuskkerhet ved kalbrernger Utarbedet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon:.00 Mandatory/Krav Gjelder fra: 09.05.008 Sdenr: av 7 A

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

Kommuneplan Gjesdal 2009 Planbeskrivelse

Kommuneplan Gjesdal 2009 Planbeskrivelse Kommuneplan Gjesdal 2009 Planbeskrvelse 2021 nn: > Vedtatt kommunestyret 20. jun 2011 Planbeskrvelse kommuneplan Gjesdal 2009-2021 6 UTBYGGNGSMØNSTER - LANGSKTGE PERSPEKTVER 1.3 Bolgbehov langsktg perspektv

Detaljer