Sluttrapport. utprøvingen av

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport. utprøvingen av"

Transkript

1 Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene grunnlag for fagstolthet og økt selvtllt. Dokumentasjonen gr den enkelte større eerskap tl egen kunnskap, og godt grunnlag for vdere lærng et lvslangt perspektv. Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen 1

2 Fagenhet vderegående opplærng Innholdsfortegnelse 1.0 Utprøvng av gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Formål og mål for utprøvngen Organserng av utprøvngen Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Dokumentasjonssystem Omfang av utprøvngen Utvdelse av utprøvngen Erfarnger fra skolene bruk av gjennomgående dokumenterng på Vg1 og Vg Erfarnger fra elevene på nytten av dokumentasjonen ved overgangen fra Vg2 tl Vg3 eller læreplass Erfarnger fra fagarbedere bedrfter som har deltatt forsøket, på nytten av gjennomgående dokumenterng Erfarnger fra arbedsgvere lærebedrfter som har deltatt forsøket, på nytten av gjennomgående dokumentasjon Konklusjon Økonom Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen 2

3 Fagenhet vderegående opplærng 1.0 Utprøvng av gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Oppland fylkeskommune vser tl mandat og retnngslnjer for utprøvngen, konkretsert dokument fra Kunnskapsdepartementet og datert V vser vdere tl referat fra Utdannngsdrektoratet, datert 14.desember 2011 vedrørende prosessen ved sluttførngen av utprøvngen, og tl brev fra Utdannngsdrektoratet, datert vedrørende sluttrapporterng. Denne rapporten tar utgangspunkt erfarngene fra deltakerne Oppland fylkeskommune. Erfarngene er satt nn den malen v har fått tlsendt for sluttrapporterngen. Alle stater er satt kursv. 1.1 Formål og mål for utprøvngen Formål med en gjennomgående dokumentasjonsordnng Ordnngen skal dekke arbedsgvers behov for dokumentasjon av hva eleven / lærlngen har deltatt av lærngsaktvteter. Ordnngen skal dekke elevens/lærlngens /fagarbederens behov for dokumentasjon av det vedkommende har deltatt av lærngsaktvteter. Mål for ut utprøvngen Utprøvngen skal bdra tl vurderngen av hvlket behov fagarbeder og arbedsgvere har for dokumentasjon av elevenes/lærlngens lærngsaktvteter utover det som fremkommer gjennom kompetansemål læreplan. Utprøvngen skal bdra tl erfarngsnnhentng med ulke modeller for en gjennomgående dokumentasjonsordnng, og om man kan velge ulke modeller for ulke fag. Utprøvngen skal være med på å g grunnlag for å ta stllng tl om dokumentasjonsordnngen skal nnføres som permanent ordnng og forskrftfestes. 2.0 Organserng av utprøvngen Fylkesopplærngssjefen Oppland fylkeskommune har over flere år arbedet strategsk for å nå nasjonale og fylkeskommunale målsetnnger vderegående opplærng. Fylkesopplærngssjefen har stt arbed vektlagt utvalgte fokusområder knyttet tl poltske resultatmål fylkesrådmannens regonale handlngsprogram (RHP). Vderegående skoler og bedrfter synlggjør sne tltak for å støtte opp om fokusområdene. Det skjer skolens egne handlngsplaner og nnenfor lærebedrftenes opplærngsansvar. Fylkeskommunen gjennomfører årlge rapporternger for lærebedrfter som er tråd med Opplærngslova 4-7, Internkontroll den enkelte lærebedrften. Poltsk resultatmål Høy kvaltet på vderegående opplærng Fagenhetens prorterte nnsatshovedaktvteter Ett av fem satsngsområder er: Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Målrettet samarbed mellom skole og arbedslv 3

4 Fagenhet vderegående opplærng (yrkesfaglg og studeforberedende) 2.1 Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Utvklngsarbedet er forankret Yrkesopplærngsnemnda gjennom orenterng og saksfremlegg, arbedsgver- og arbedstakerorgansasjonene, skolenes og bedrftenes ledelse, Fagenhet vderegående opplærng, fylkestlltsvalgte, og hos lærere som deltar Lærngs- og utvklngsteam og faglge nettverk. Arbedet er tllegg tl forankrngen Utdannngsdrektoratet og de faglge rådene som deltar utprøvngen. Sett lys av alt nasjonalt utvklngsarbed som fylkeskommunen har gjennomført fag- og yrkesopplærngen, var det helt sentralt at utprøvngen med gjenomgående dokumenterng omfattet begge opplærngsarenaene. Kunnskapsløftet legger opp tl et forplktende samarbed mellom skole og nærngslv på alle nvå opplærngen. Etter nnførngen av Kunnskapsløftet etterlyste bedrftene og bransjene Oppland mer dalog og nnsyn den opplærngen som skjer vderegående skoler. Lærngs- og utvklngsteam (LUT). LUT er et formelt samarbedsorgan mellom deltakere fra; skole, lærebedrfter, prøvenemnd, representant fra elev/lærlng og rådgver lærefaget ved Fagenhet vderegående opplærng. Utprøvngen med gjennomgående dokumenterng Oppland er forankret samarbedet Lærngs- og utvklngsteam ved den enkelte skole som deltar utprøvngen. Forutsgbarhet, lkeverdghet og trygghet er nøkkelbegreper som bdrar tl at ungdom oppnår kompetanse og kvaltet fagutøvelsen. Erfarngene med utprøvngen Oppland vser at gjennomgående dokumenterng er et godt tltak for å oppnå nødvendg nnskt, noe som etterlyses nasjonale styrngsdokumenter, og på begge opplærngsarenaene. 2.2 Dokumentasjonssystem Som det er redegjort for tdlgere rapporternger prøves det ut forskjellge modeller for gjennomgående dokumenterng Oppland jfr. mandat og retnngslnjer for utprøvngen. Vderegående skoler og lærebedrfter som har deltatt utvklngsarbedet har utvklet gjennomgående maler og elektronske modeller tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Fagets egenart og bedrftens produksjon, har vært utgangspunktet for malene og modellene for utprøvngen. Bedrftene og partene arbedslvet har vært svært gode samarbedspartnere utvklngen og bruk av dsse modellene utprøvngen. Malene og modellene er endret og justert takt med arbedet og tden utprøvngen. Endrngene har skjedd løpet av Vg1, men aller mest ved overgangen tl Vg2 og på Vg2. Dette har skjedde nnenfor alle de tre utdannngsprogrammene. Prosessen med elevens opplærng, og kke mnst samhandlngen mellom skole, bedrft og prøvenemnder, har vært vktg her. Det erfares som et vktg suksesskrtere at begge opplærngsarenaene har tatt ansvar for å tlrettelegge en modell som kunne brukes både skole og lærebedrft. Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen 4

5 Fagenhet vderegående opplærng Dette er et resultat av det målrettede og forplktende samarbedet fylkeskommunen har vektlagt som nødvendg for å øke rekrutterngen tl lokalt arbedslv. Bygg- og anleggsteknolog. Ved oppstart ble det brukt paprutgave av et dokumentasjonssystem, for så å gå over tl elektronske systemer. Elektro har hele tden brukt elektronkk logg. Teknkk- og ndustrell produksjon Her er det brukt Excel skolen, og bedrften konverteres data over bedrftens elektronske plattform. 3.0 Omfang av utprøvngen Oppland fylkeskommune deltar utprøvngen med tre utdannngsprogram: Bygg- og anleggsteknkk, elektro og teknkk og ndustrell produksjon, og med tre vderegående skoler. Vderegående skoler Utdannngsprogram Lærebedrft Lærefag Gjøvk vdg skole Bygg- og anleggsteknkk Opplærngskontoret/ BYGGOPP Tømrer Hedmark og Oppland Raufoss vdg skole Elektro Teknkk- og ndustrell produksjon Opplærngskontoret for ndustrfag på Raufoss Automasjon Industrmekanker Vargstad vdg skole Elektro Opplærngskontoret for Håndverk og Industrfag Gjøvk/Toten/Land Elektrker Telekommunkasjon Antall elever og lærlnger som har deltatt, vser tl eget vedlegg. Antall andreårslærlnger som har avvklet fagprøve fremkommer av forannevnte vedlegg 3.1 Utvdelse av utprøvngen Det er verd å merke seg at flere ønsket å være med og har fått lov tl det. Omfanget av elever har økt antall sden v startet. Dette gjelder elever nnen utdannngsprogrammet desgn og håndverk og nnenfor Klma-, energ - og mljøteknkk. Partenes engasjement har også stor grad bdratt tl at Oppland har utvdet utprøvngen nnenfor utdannngsprogrammet bygg- og anleggsteknkk tl å gjelde alle skolene som har utdannngsprogrammet. Ut fra våre postve erfarnger har fylkesopplærngssjefen Oppland også bestemt at utprøvngen utvdes tl også å gjelde skoleåret Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen 5

6 Fagenhet vderegående opplærng Ved en vderegående skole som deltar utprøvngen har flere utdannngsprogram tatt bruk plattformen. Den samme postve utvklngen ses også lærebedrften. Lærlnger flere lærefag bruker nå plattformen. Det kan tolkes som om det er et reelt behov for et system og en systematkk for å holde overskten og følge opp elevene og lærlngene slk Læreplanverket for Kunnskapsløftet krever. August 2011 nngkk Oppland fylkeskommune et samarbed med bedrften INNIT AS på Hamar. De skal vdereutvkle et elektronsk dokumentasjonssystem som tl nå er brukt bedrft, tl også å gjelde elevenes opplærng skolen. 4.0 Erfarnger fra skolene bruk av gjennomgående dokumenterng på Vg1 og Vg2 Tlbakemeldngen er hentet fra avdelngsledere og lærere som har deltatt utprøvngen: Elevenes arbed Prosjekt tl fordypnng er lagt nn plattformen som de bruker tl dokumentasjon programfagene. Elevene er mer modne for å ta et større ansvar for dokumenterngen på Vg2 enn på Vg1. På Vg2 ser de nytteverden av arbedet, da dette skal overføres tl Vg3 - læretd. V lærer på skolen har fått spørsmål fra bedrfter om hva elevene kan før de kommer ut prakss PTF. Bedrften ønsket å tlpasse oppgavene tl det nvået elevene er på og det de kan. Slk blr det nå klart for oss hvlken nytteverd dokumenterngen har. Om det kke er lke åpenbart for alle våre elever, er det stor nytteverd for organserngen av vderegående opplærng både skolen og ute bedrft. Samme og gjennomgående dokumentasjonssystem fungerer som en kontrakt mellom skolen og lærebedrften. Med kontrakt menes: utvekslng av navn, adresser og telefon mellom skole og bedrft. Informasjon er lagt nn om elevens forskrng ved prakss bedrft. På Vg1 må elevene få hjelp og assstanse fra faglærer nnførngen, og å bruke den elektronske plattformen. De må også få nformasjon om at dokumentasjonssystemet er en naturlg del av opplærngen dette lærefaget. På Vg2 må det forventes at de bruker dokumentasjonen mer selvstendg. At elevene beholder stt brukernavn og passord gjennom hele opplærngsløpet er postvt. Det er en god måte for å lære elevene å reflektere over egen utvkng / lærng på. Elevene lærer på ulke måter, de trenger å oppleve mestrng og å få utfordrnger. De får de bla gjennom å ha ansvar for å skrve egen dokumentasjon. Elevene velger læreplanmål, dermed blr de kjent med egen læreplan på et langt tdlgere tdspunkt. Elevene på Vg2 forholder seg oftere tl kompetansemålene, og kke som tdlgere tl læreboka. Nå er læreboka lærngsstøttende. Systematkken bdrar tl at eleven klarer å holde orden opplærngen. Fra papr som ble borte og gjenglemt over alt, tl nå å ha en plass hvor alt er lagret. Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen 6

7 Fagenhet vderegående opplærng Systematkken som dokumenterngen gr, lærer elevene faget. Og de lærer om veen tl å bl en fagarbeder, ford en fagarbeder må forholde seg tl kravet om dokumentasjon. Elevene byggfag angr antall tmer de har jobbet med ulke læreplanmål. Dette har vært vktg for bedrftene. Elevene må lære på denne måten at deres arbed skal faktureres kunder og da må tmene stå forhold tl arbedsoppdraget. Elevene lærer å skrve målrettet logg drekte knyttet tl læreplanmål ulke fag. I loggens kommentarfelt kan elevene forklarer hva de har gjort prakss ved de ulke læreplanmålene. Dermed blr det enklere for lærer og elever å se progresjon opplærngen. Rapporter vser oss lærere hvlke læreplanmål som er gjennomgått og antall tmer eleven har jobbet med de ulke læreplanmålene. Rapporter fra den elektronske loggen blr en CV for elevene når de skal søke læreplass og jobb, og de kan vse fremtdge arbedsgvere kommentarer og blder. Lærer kan enklere følge med og se om undervsnngen har dekket alle læreplanmålene. Lærere kan raskere g tlbakemeldng tl eleven på arbedsoppdraget. Lærere og faglge ledere kan fange opp frafall tdlgere ved at de har kontroll over om eleven og lærlngen faktsk gjør det de skal. Elevene klarer bedre å se sammenhengen opplærngen fra Vg1 og tl Vg2 og over bedrft som lærlng. Systematkken bdrar tl at jeg som lærer ser at mn rolle og mtt arbed har påvrkng på sluttkompetansen tl eleven. Den har aldr vært så tydelg. 5.0 Erfarnger fra elevene på nytten av dokumentasjonen ved overgangen fra Vg2 tl Vg3 eller læreplass Jeg får raskere tlbakemeldnger fra læreren mn på denne måten. Både på det jeg har levert, men også på det jeg kke har gjort. Elevene opplever det er enklere å skrve praksslogg fra prakssopplærng bedrft, enn fra undervsnngen på skolen, stat avdelngsleder. V ble oppfordret tl å vse fram vår dokumenterng på ntervju. Jeg vste fram dokumentasjonen tl faglg leder og leder bedrften da jeg startet bedrften som lærlng. Ikke ved ntervjuet, ford jeg fkk læreplassen tdlg forbndelse med PTF. Systemet som er brukt har vært enkelte og oversktlg, men v elever trenger td på skolen tl å få lære hva v skal gjøre og v må purres på for å få dette gjort. Jeg har også brukt td kvelder hjemme tl dette. Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen 7

8 Fagenhet vderegående opplærng Tl å begynne med førte jeg dokumentasjonen en gang per uke. Da ble det så mye å huske på, derfor er det bedre å ta det etter hvert og å legge nn blder. Blder er huskelapper Ved å bruke elektronsk logg så bruker v læreplan. Før var læreplan noe som ble vst fram da v startet på skolen, og da var lærebok pensum. Nå arbeder v med måla og får et ansvar for å skrve logg ut fra det v gjør. Elev elektro og elev tømrerfaget. V kan legge nn blder som vser hva v gjør underves og sluttresultatet. Dette er bra v slpper å skrve så mye. Ved å bruke blder slpper v å skrve så mye som v ellers må gjøre for å forklare det v gjør. Skkerheten faget krever at v dokumenterer. At v har lært dette må v vse på fagprøven. Bedrften forlanger at v skal bruke deres dokumentasjonssystem. Når v har lært dette på skolen blr kke overangen tl læretden så stor. Tre opplærngskontor har gtt beskjed tl vderegående skoler at de prorterer nntak av elever som har brukt et gjennomgående dokumentasjonssystem på Vg1 og Vg2. Høsten 2011 mottok Oppland fylkeskommune lærekontrakter hvor det er et krav at lærlngen må følge bedrftens dokumentasjonssystem. Opplærngskontorene vl også legge dette som et krav nn lærlngens arbedsavtale med bedrften. 6.0 Erfarnger fra fagarbedere bedrfter som har deltatt forsøket, på nytten av gjennomgående dokumenterng. Det må bl et kompetansekrav lærefaget at elever og lærlnger bruker et og samme dokumentasjonssystem gjennom hele læreløpet. Den dokumenterngen som brukes må kke være for omfattende, den må være enkelt og lett å bruke. Fagarbedere som tok mot lærlngene etter Vg2 merket stor forskjell på de som har brukt elektronsk logg på skolen, og de som kke har gjort det. Elevene har fått større læreplanforståelse og de var vant tl å dokumentere opplærngen. Dette betyr at nnførng av elektronsk loggførng bedrften blr mndre ressurskrevende. For lærebedrften og speselt faglg leder gr dokumenterngen en god tlbakemeldng på hva elevens lærngsaktvteter og lærlngene har vært gjennom og hva som mangler. Elevene må gjennom opplærngen på Vg1 og Vg2 læres tl å forstå den nytteverden han/hun selv har ved å følge et dokumentasjonssystem. I de fleste læreplaner lgger det krav om at elevene skal kunne planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere egen opplærng. I henhold tl forskrft tl Opplærngslova 3-57 er det et kompetansekrav at lærlngen prøves dette ved fag-/svenneprøven, prøvenemnd Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen 8

9 Fagenhet vderegående opplærng V (prøvenemnda) mener det vl være lettere for prøvenemndene å legge opp prøver når v har mer kunnskap om lærlngene. Som mangeårg medlem av prøvenemnda elektrkerfaget mener jeg at her får v et nytt og godt verktøy for alle parter som har ansvar fag- og yrkesopplærngen. Da lærlngen startet hos oss, og jeg fkk det faglge ansvaret var det fnt å kunne se hva han hadde gjort på skolen. Første gang jeg er bltt vst noe som eleven er ltt stolt av fra skoletda. 7.0 Erfarnger fra arbedsgvere lærebedrfter som har deltatt forsøket, på nytten av gjennomgående dokumentasjon Ordnngen vl dekke arbedsgvers behov for å få nnsyn hva eleven og lærlngen kan både fra skoletden, men også ved overgangen tl fast ansettelse. Alle vderegående skoler som har elektro må ta bruk dette elektronske systemet som er utvklet. Dette må fylkeskommunen ta tak for de skolene dette gjelder, stat lærebedrft elektro. Det er svært nyttg at eleven og lærlngen har brukt et og samme dokumentasjonssystem både skole og læretd det er da et freårg læreløp det er snakk om. Det er vktg at dokumenterngen dekker fagenes egenart og ulke krav læreplanene. Faget prosjekt tl fordypnng må også omfattes av samme dokumenterng. Prøvenemnda må også kunne få tlgang tl dokumentasjon på opplærngen før fagprøven settes gang. Dette må elevene og lærlngene vte fra dag en på skolen, stat lærebedrft. Medlemsbedrft et opplærngskontor skrver: Våre erfarnger som opplærngsbedrft er bare av postv art. V hadde en ltt treg start på noen av våre lærlnger, men dette skyldtes nok mest frykten for noe nytt. Men etter hver som alle skjønte at dette var noe som måtte gjøres og at det var en fantastsk måte å dokumentere opplærngen på, så har alt gått bra. Vår erfarng er at lærlngene blr mer bevsste på hva de skal lære og at de er mer engasjerte hverdagen. Alle lærlngene hos oss synes dette er et godt verktøy på alle måter både for å dokumentere hva de har lært og vært med på, og kke mnst hva som de har gjen å være med på. For oss som jobber med lærlnger så har v mye bedre overskt over hva den enkelte lærlng jobber med tl en hver td, da v når som helst kan gå nn på loggen å se på blder og hva de har skrevet og hvlke arbedsoppgaver de har hatt. V ser også nytten av dette som en slags CV der de kan samle alt av kursbevs osv. V har bare postve erfarnger med dette forsøket, og håper dette er kommet for å bl. Bevsste lærlnger bdrar tl utvklngen av gode lærebedrfter. Gjennomgående dokumenterng er noe bedrftene har etterspurt sden Reform 94 ble nnført. Derfor hadde v kke noe valg da v ble forespurt om å delta utprøvngen. V måtte bl med. Mye ressurser er nedlagt medlemsbedrftene, og etter hvert skolene, nnførngen av det elektronske dokumentasjonsverktøyet. Alle postve tlbakemeldnger tlser at dette er kommet for å bl, stat leder av et opplærngskontor. Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen 9

10 Fagenhet vderegående opplærng 8.0 Konklusjon Vser tl St.meld. nr 44 Utdannngslnja, sde 7. Regjerngen dokumenterer gjennom meldngen behovet for å gjennomføre flere forbedrnger I Kunnskapsløftet. Målet med endrngene er å legge bedre tl rette for en mer praktsk og vrkelghetsnær opplærng. For å nå dette målet må eleven dokumentere lærngsaktvtetene fra den opplærngsstuasjonen og de lærngsarenaene han/hun er på. Dette må gjørs for å vse sammenhengen opplærngen, og for å g de som har et overordnet ansvar mulghet tl å holde seg orentert om progresjon faglg utvklng. Fylkesopplærngssjefen Oppland har, etter nnspll fra lærere og bedrfter, satt nn sn årsplan at skolene og lærebedrftene som bruker plattformen vderefører dette arbedet, uavhengg av hva utfallet av forsknngen blr. Elevenes og lærlngenes bdrag har vært en forutsetnng for at v har så gode erfarngen Oppland. De fleste av elevene behersker det elektronske medet godt. Andreårslærlngene som har deltatt utprøvngen, og som har avlagt sn fagprøve, har alle bltt ansatt den bedrften de har vært lærlnger. Lærerne har vært pådrvere for å bevsstgjøre elevene om hvor vktg dokumentasjon er, og hatt ansvaret for å lære elevene å beskrve egen lærngsaktvtet. Partene arbedslvet, og opplærngskontor faga, har vært engasjert og bdratt aktvt planleggngen og gjennomførngen av utprøvngen. De faglge rådenes aktve engasjement, og den gode kontakt og samhandlng underves, har vært tl uvurderlg hjelp hele prosessen. Dette har også gtt de som har vært med utprøvngen bedre kjennskap tl, og dermed også økt kunnskap om roller og ansvar nnen fag- og yrkesopplærngen fra nasjonalt nvå og ned tl den enkelte skole og bedrft. Slk sett har det for mange vært en dokumentasjon på betydnngen av eget arbed. Bedrftene arbeder en hverdag hvor kravet tl dokumentasjon og sporbarhet er en selvfølge. De må etterleve forskjellge lovkrav forhold tl skkerhet, for eksempel helse-mljø-skkerhet (HMS) og Internkontroll (IK). Bedrftene må oppfylle krav tl kvaltet som stlles ulke standarder, og dekke behov for overskt over egen produksjon/aktvtet. En tlsvarende dokumentasjon av opplærngen har fra bedrftenes sde vært etterspurt lenge, og de bedrftene som har deltatt utprøvngen ønsker sterkt at en gjennomgående dokumentasjon nnføres det yrkesfaglge opplærngsløpet. Plattformen som brukes må være webbasert. Dette har også vært et suksesskrterum Oppland. Etter å ha fått passord og brukernavn har eleven klart det meste selv. En lærer uttalte: Jeg er overrasket, etter endt arbedsdag på byggeplassen har mne elever samme kveld skrevet sn praksslogg, stat lærer byggfag. Dokumentasjonen gr en bedre struktur på opplærngen, og dermed oppfølgngen og samhandlngen mellom elev og lærer - lærlng og faglg leder. Det er kke bare lærngsaktvtetene dokumentasjonen vser, den vser også mye om holdnng og respekt for faget, stat prøvenemnd mekanske fag. Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen 10

11 Fagenhet vderegående opplærng Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene grunnlag for fagstolthet, trygghet og økt selvtllt. Dokumentasjonen gr den enkelte større eerskap tl egen kunnskap, og godt grunnlag for vdere lærng et lvslangt perspektv. Metoden gr også godt grunnlag for samhandlng mellom den som skal undervse og den som skal lære. Metoden gr faglærer og de som er ansvarlg for lærlngens opplærng bedrft bedre mulghet tl å være gode rollemodeller. Det skjer gjennom den tette kontakten modellen krever ved at lærer/faglge ledere gr tlbakemeldng på elevens/ lærlngens dokumentasjon. Kjennskap gr vennskap og kunnskap. Som det ble nevnt nnlednngsvs rapporten har fylkesopplærngssjefen Oppland over mange år hatt fokus på samhandlng mellom våre to opplærngsarenaer. Dette ble forsterket gjennom Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og speselt faget prosjekt tl fordypnng. En vktg faktor for at v er der v er dag, er det lkeverdge forhold som aktørene fra de to opplærngsarenaene opplever arbedet LUT. Planleggng og gjennomførng av utvklngsarbed fag- og yrkesopplærngen må bygges på et fundament som er skapt over td. Vser tl mål for utprøvngen Kompetansemålene Læreplanverket for Kunnskapsløftet erfares som omfattende og lke konkrete. Dermed blr dokumentasjonen av lærngsaktvteter kjærkommen og dokumentasjonens nytteverd stor. Erfarngsnnhentngen med ulke modeller vser at fagets egenart må være tydelg og konkret. Det er på den måten elever bedre oppnår denttet for stt lærefag. Det må derfor tlrettelegges en nasjonal standard, slk at det er underordnet hvor eleven har gjennomført sn vderegående opplærng. Selv med Kunnskapsløftets ntensjon om lokale tlpasnnger er dette vktg for å vareta rettskkerheten for de som tar utdannng fag- og yrkesopplærng. Det er vdere vktg at sporbarheten varetas gjennom den plattformen som brukes. Norsk arbedslv er stor grad kunnskapsbasert og stller store krav tl omstllng og nnovasjon. Da må v aller først legge tl rette for at alle elever fullfører vderegående opplærng. I Utdannngslnja, sde 6 står det: For at norske bedrfter skal kunne hevde seg, må utdannngssystemet ha evne tl å svare på arbedslvets behov. Tlbakemeldnger tl denne sluttrapporten fra lærebedrfter som deltar utprøvng Oppland, vser at en gjennomgående dokumenterng svarer på arbedslvets behov og har vært ønsket sden nnførngen av Reform 94, jfr. punkt Økonom Se eget vedlegg Mdler som gjenstår regnskapet for 2011 er ført over på fond og skal brukes 2012 tl vdereførng av arbedet på skoler og lærebedrfter. Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen 11

12 Fagenhet vderegående opplærng Oppland fylkeskommune budsjettåret Inntekter: Inntekt: Prosjektstøtte Fylkeskommunalt bdrag Andre nntekter Sum nntekter: Utgfter: Utgfter: Prosjektledelse (omfang og kostnader ved frkjøp/engasjement) Utvklng av dataverktøy- byggfag Kontorteknske utgfter (utskrft, utdelng av dokumentasjon, reseutgfter) Opplærng av opplærngskontorer/bedrfter/nstruktører Bdrag tl skoler ved nnførng av gjennomgående dokumentasjon Bdrag tl bedrfter ved nnførng av gjennomgående dokumentasjon Møteutgfter Sum utgfter: Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen 12

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid Informasjon om studemodellene heltd og deltd Innhold Om førskolelærerutdannngen - heltd og deltd 2 Hva utdannngen kvalfserer for...2 Utdannngens mål...2 Oppdragermandatet - nær sammenheng mellom teor og

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter - 1 - Arbedsmljøundersøkelse blant Vtales konsulenter Gjennomført mars 2016 - 2 - Innholdsfortegnelse Forsden 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Jobbtlfredshet 4 Kompetanse og opplærng 5 Samarbed

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. ' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune nngkk avtale om nkluderende arbedslv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og jun 2014. Avtalen gjelder fram tl og med 31. desember

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015.

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015. I I SørTrøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondhem Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgtt ved svar)

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal Lesja kommune Saksbehandler drektenummer Rådmannens stab Lv Eva.Gråsletten 1 4 41 19 Økonom og personal ÅRSMELDING FOR REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING I KOMMUNEN, HMS, SENIORPOLITIKK, UTDANNING OG LÆRLINGER

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte: Appendks 1: Organserng av Rksdagsdata SPSS Sannerstedt- og Sjölns data er klargjort for logtanalyse SPSS flen på følgende måte: Enhet År SKJEBNE BASIS ANTALL FARGE 1 1972 1 0 47 1 0 2 1972 1 0 47 1 0 67

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

FAGFORBUN DET www fagforbun det no

FAGFORBUN DET www fagforbun det no FAGFORBUN DET www fagforbun det no Budsj ettuttalelse Fagforbundet Klæbu er bekymret for den utvklngen v har hatt de sste år, og kke mnst den utvklngen v ser ut tl å få fremover kommunen. V har problemer

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

14.12.2001 Strategisk kollektivplan. ldéseminar. «Hva håper vi å oppnå?» MQ 9/K/Ma/000:-000.5~ :mffí

14.12.2001 Strategisk kollektivplan. ldéseminar. «Hva håper vi å oppnå?» MQ 9/K/Ma/000:-000.5~ :mffí 14.12.21. ldésemnar. «Hva håper v å oppnå?» MQ 9/K/Ma/:-.5~ :mí A- Srategsk kollektvplan dèsemnar 14. des 21' Sam. sje Arld Bøhn / V Hva håper v å oppnå? nnlednng Jeg er utordret tl å g tl kjennenoensynspunkter

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i

NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i "Ko M I"?-//E Fylkesmannen Hedmark Tl kommunene Hedmark v/rådmann Hedmark fylkeskommune v/fylkesrådet 5. februar 2016 Strategsk plan 2016-2020 for NAV Hedmark Innlednng: Etter ntatv fra NAV Hedmark besluttet

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne?

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne? *** Spm. 841 *** Hvlke former for sparng og pengeplassernger for folk flest kan du nevne? Ch2 nvå(w): 5.0% Kjønn Alder Husstandsnntekt Landsdel Utdannng Radene er rangert Vderegåen Møre Ung- 60 år Under

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare?

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare? Eksperter Team Landsby 27, gruppe 3 Sten En mangelvare Prosjektrapport, Eksperter Team Landsby 27, Gruppe 3 Sten- en mangelvare FRA STEIN TIL STØV Hege Merete Aukrust Lene Krstne Johansen Stne Lberg Sannes

Detaljer

medmer5 6-2 nr log lov2.7.1999 nr 61 om

medmer5 6-2 nr log lov2.7.1999 nr 61 om INE 01111110 -Fra frort tl frell RRR 10 3 5 er ly'emiet lov24.6.2011nr 30 om belse-omsolgstjeneste medmer5 6-2 nr l lov2.7.1999 nr 61 om spesalsthelsetjeneste medmerjï 2- I e. nnleggelse sykehus* samarbed

Detaljer

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN PROSJEKTEKSAMEN 3.SEMESTER : FESTIVAL Oppgaven gkk ut på å promotere en barnebokfestval hjembyen vår, og stedsnavnet skulle være med logoen. Produkter

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15.

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15. BESCHE Befalets Fellesotgansasjon Oslo, 15. apr 2013 v/ràdgver Tom Skyrud 0105 Oslo Ansvarg advokat: Lars E-post: LarsHcIo@adeb no LHO/ho 4655670.1 114963 /59768 Hoo JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

ekommune 2012 lokal digital agenda

ekommune 2012 lokal digital agenda KS ekommune 2012 lokal dgtal agenda 2008 Kommunelaget AS, Oslo Redaksjon KS: Harald Kjensl, May-Brtt Nordl, Lne Rchardsen, Camlla Bredde Pettsen Sven Erk Wlthl Omslagsdesgn: Smaapgne Sats: 07 Gruppen AS

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18). Econ 2130 HG mars 2012 Supplement tl forelesnngen 19. mars Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og ltt om heltallskorreksjon (som eksempel 5.18). Regel 5.19 ser at summer, Y = X1+ X2 + +

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter Leca DISTO TM D410 The orgnal laser dstance meter Innholdsfortegnelse Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 Introduksjon - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Saksopplysninger: Planutvalget vedtok i sak 26/12 å stenge veien fra fylkesveien opp til Valnesfjord skole for

FAUSKE KOMMUNE. Saksopplysninger: Planutvalget vedtok i sak 26/12 å stenge veien fra fylkesveien opp til Valnesfjord skole for I r SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JoumalpostID: 13/1353 I Arkv sakid.: 11/2844 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Plan- og Utvklngsutvalget II Sak nr.: 017/13 I PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG r Saksbehandler: Lse Gun

Detaljer

EKSAMEN I FAG SIF5040 NUMERISKE METODER Tirsdag 15. mai 2001 Tid: 09:00 14:00

EKSAMEN I FAG SIF5040 NUMERISKE METODER Tirsdag 15. mai 2001 Tid: 09:00 14:00 Norges teknsk naturvtenskapelge unverstet Insttutt for matematske fag Sde 1 av 9 Faglg kontakt under eksamen: Enar Rønqust, tlf. 73 59 35 47 EKSAMEN I FAG SIF5040 NUMERISKE METODER Trsdag 15. ma 2001 Td:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Ëlrrrililñi. utbytte av opplæringen. Skolens arbeid med elevenes. - u r'l* h. W" t-^ t rè- o

TILSYNSRAPPORT. Ëlrrrililñi. utbytte av opplæringen. Skolens arbeid med elevenes. - u r'l* h. W t-^ t rè- o Ëlrrrllñ - u r'l* h. W" t-^ t rè- I I I I 1 TILSYNSRAPPORT Skolens arbed med elevenes utbytte av opplærngen Stegen kommune - Stegenskolen Nordfold o1.09.2015 1 # w Fylkesmannen NORDLAND Innholdsfortegnelse

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014

MA1301 Tallteori Høsten 2014 MA1301 Tallteor Høsten 014 Rchard Wllamson 3. desember 014 Innhold Forord 1 Induksjon og rekursjon 7 1.1 Naturlge tall og heltall............................ 7 1. Bevs.......................................

Detaljer

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte krser Medeprosjekt for ungdomsskolen Innhold 4 Forslag på medeprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Krser 16 Praktsk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger uten grenser Foto: Leger Uten Grenser, DRC,

Detaljer

MEDLEMSMAGASIN mai 2011. side 8. Ryddig. side 6. ny styreleder i ohf. side 4 og 5

MEDLEMSMAGASIN mai 2011. side 8. Ryddig. side 6. ny styreleder i ohf. side 4 og 5 MEDLEMSMAGASIN ma 2011 www.ohf.no Stem på Årets Handels- Servcebedrft Oslo 2011 sde 8 Ryddg rent Gaterusken sde 6 CALLE Ferner ny styreleder ohf. Flere endrnger etter generalforsamlng sde 4 5 aprl 2011

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG VEDLEGG tl DEL 1 Rutner for Leder Bø Skytterlag 1. Leder velges av årsmøtet og velges for ett år. 2. Leder har det overordnede lederansvaret av Bø skyttarlag og har det

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså: A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:

Detaljer

UNIVERSITETET I TROMSØ U1T

UNIVERSITETET I TROMSØ U1T UNIVERSITETET I TROMSØ U1T DET HELSEVrFENSRAPE[JGE FAKULTET FS Helsefak O41 1 Tl: Fakultetsstyret ved Det helsevtenskapelge fakultet Møtedato: 17.1.2011 Arkvref.: 2010/5643 TOS000/1 14 Endelg budsjettfordelng

Detaljer

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011 SAKSPAPIR FAUSKE KMMUNE I Arkv JournalpostID: sakid.: 11/77 11/1675 Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Drfts:tvalget /(cn",ia"~/"~ I I Saksbehandler: Gunnar Sveen II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato:

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer Løsnngsforslag, Eksamen IT1105 Algortmer og datastrukturer 1 jun 2004 0900-1300 Tllatte hjelpemdler: Godkjent kalkulator og matematsk formelsamlng Skrv svarene på oppgavearket Skrv studentnummer på alle

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Vamos a Orihuela! NYTT

Vamos a Orihuela! NYTT SKOLE NYTT SKOLEAVIS FOR DEN NORSKE SKOLEN I ROJALES, CIUDAD QUESADA 2013/2014 MARS NR. 7 Første del av mars vste seg fra sn beste sde med mye godt vær. I takt med at sola varmer øker uteaktvtetene på

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

Subsidiering av Forskning og Utvikling

Subsidiering av Forskning og Utvikling Subsderng av Forsknng og Utvklng Av Lala Berg Nlsen Mastergradsoppgave samfunnsøkonom 30 studepoeng Insttutt for økonom Norges fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Ma 008 Forord I Forord Valget av tema for

Detaljer

www.olr.ccli.com Introduksjon Online Rapport Din trinn for trinn-guide til den nye Online Rapporten (OLR) Online Rapport

www.olr.ccli.com Introduksjon Online Rapport Din trinn for trinn-guide til den nye Online Rapporten (OLR) Online Rapport Onlne Rapport Introduksjon Onlne Rapport www.olr.ccl.com Dn trnn for trnn-gude tl den nye Onlne Rapporten (OLR) Vktg nfo tl alle mengheter og organsasjoner Ingen flere program som skal lastes ned Fortløpende

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Kontraktstildeling med mindre prisfokus

Kontraktstildeling med mindre prisfokus Kontraktstldelng med mndre prsfokus Anskaffelsesstrateger Entreprsekjøp Oktober 014 Dr. ng Øysten H. Meland Dr. ng Øysten Meland Dr. ng Øysten Meland 3 Brukermedv./ programmerng Partnerng Kun egen spesaltet

Detaljer

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap Ambulanseflystruktur og operatv/teknsk kravspesfkasjon. Hørngsuttalelser (ajour 26.01.2007) Hørngsnstans Kommentar basestruktur Kommentarer beredskap Kommentarer tlbudsdok/ kravspek Andre kommentarer RHF:

Detaljer

Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering

Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering Rapport 9 2012 Veternærnsttuttets rapportsere Norwegan Veternary Insttute Report Seres Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluerng Atle Lllehaug Brtt Bang Jensen Hlde Sndre Edgar Brun Veternærnsttuttets

Detaljer

Løsningsforslag ST2301 Øving 8

Løsningsforslag ST2301 Øving 8 Løsnngsforslag ST301 Øvng 8 Kapttel 4 Exercse 1 For tre alleler, fnn et sett med genfrekvenser for to populasjoner, som gr flere heterozygoter enn forventa utfra Hardy-Wenberg-andeler for mnst én av de

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. 1117015 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/823 I Saksbehandler: Gudr Hagalinsdottir

FAUSKE KOMMUNE. 1117015 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/823 I Saksbehandler: Gudr Hagalinsdottir SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 1117015 I I Arkv JoumalpostID: sakid.: 11/823 I Saksbehandler: Gudr Hagalnsdottr Sluttbehandlede vedtaksnstans: Formannskap Sak nr.: 055/11 PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG Dato: 23.08.2011

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

ARBEIDSNORSKKURS. Migranorsk ARBEIDSLIVETS ABC SERVICE OG RENHOLD. www.migranorsk.no

ARBEIDSNORSKKURS. Migranorsk ARBEIDSLIVETS ABC SERVICE OG RENHOLD. www.migranorsk.no Mgranorsk ARBEIDSNORSKKURS Mgranorsk Arbedsnorsk senker terskelen nn arbedslvet gjennom å utvkle begrepsforståelse nnenfor spesfkke fagområder. Arbedsnorsk kan kombneres med Mgranorsk Allmenn eller brukes

Detaljer

Internt notat. Kommunikasjonsplan ny kommune - K2. Moss kommune

Internt notat. Kommunikasjonsplan ny kommune - K2. Moss kommune Internt notat Fra: Adm. enhet Kommunalavdelng økonom organsasjon Saksbehandler: Therese Evensen Arkvref.: 16/7230 Dato: 15.02.2016 Saksbehandler Bente Hedum Adm. enhet: Kop tl: Are Hammervold Solvang Tale

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

Liv og lyst i lys og mørke

Liv og lyst i lys og mørke Folkehelseprosjektet Lv og lyst lys og mørke Handlngsplan 2008-2009 HASVIK KOMMUNE Utarbedet av arbedsgruppen folkehelseprosjektet; Wanja Holmstrøm, Kar H. Johnsen, Ragnhld G. Torkldsen, Per Hugo Mathsen

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

Master i diakoni (120 studiepoeng) Studieprogrammet (undervisning, veiledning og praksis) er i samarbeid med Høgskolen Diakonova

Master i diakoni (120 studiepoeng) Studieprogrammet (undervisning, veiledning og praksis) er i samarbeid med Høgskolen Diakonova DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET Mastergrad DIAKONI 120 STUDIEPOENG PROGRAMPLAN OG EMNEKATALOG Versjon høst 2006 1 dakon (120 studepoeng) Studeprogrammet (undervsnng, velednng og prakss) er samarbed med

Detaljer

Budsjett 2014 -572 000 -266 000 -533 000 -401 000 -177 000 -185 000 -80 000 -50 000 -5 089 000. Likviditetsuttak frà BHAS

Budsjett 2014 -572 000 -266 000 -533 000 -401 000 -177 000 -185 000 -80 000 -50 000 -5 089 000. Likviditetsuttak frà BHAS Bondeungdomsaget BUL HOVUDLAGET RESULTAT Inntekter: Rekneskap 214 Budsjett 214 Rekneskap 213 Framlegg budsjett 215 Medlemskontngent 243 425 23 244 85 23 Andre egne nntekter 2 66 25 129 25 15 Momskompensasjon

Detaljer

Saksbeh: Lars Grimsby. .Svar pi ssknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens $ 93. Vilkar for igangsetting.

Saksbeh: Lars Grimsby. .Svar pi ssknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens $ 93. Vilkar for igangsetting. Oslo kommune Plan- og bygnngsetaten Avdelng for byggeprosjekter Nls Haugrud Svlarktekt Ovre Slottsgate 12 0157 OsI-o nhaugrud@onlne.no Deres ref Var ref (saksnr'): 200703389- l0 Oppgs alltd ved henvendelse

Detaljer

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen.

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen. . PROTOKOLL FRA ORDNÆR GENERALFORSAMLNG Q-FREE ASA Generalforsamlngen ble avholdt den 9. ma 2008 1(1. 16.00 selsl(apets lol(aler Thong Owesens gate 35 C, 7044 Trondhem. Generalforsamlngen ble åpnet av

Detaljer

Mastergrad i DIAKONI PROGRAMPLAN OG EMNEKATALOG

Mastergrad i DIAKONI PROGRAMPLAN OG EMNEKATALOG DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET Mastergrad DIAKONI 120 STUDIEPOENG PROGRAMPLAN OG EMNEKATALOG Versjon høst 2007 1 dakon (120 studepoeng) Studeprogrammet (undervsnng, velednng og prakss) er samarbed med

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

Detaljregulering for Sole Skog område B6-1, B6 2, B7, L1, F1-1, F1-2 og T1

Detaljregulering for Sole Skog område B6-1, B6 2, B7, L1, F1-1, F1-2 og T1 Detaljregulerng for Sole Skog område B 1, B, B7, L1, F1 1, F1 og T1 Planbeskrvelse Oppdragsgver Såner Invest AS Rapporttype Planbeskrvelse Forslagsstller 1 Detaljregulerng Sole Skog: område B 1, B, B7,

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. 11/11000 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/2525 I Saksansvarlig: Berit Vestvan Johnsen

FAUSKE KOMMUNE. 11/11000 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/2525 I Saksansvarlig: Berit Vestvan Johnsen - -~ ~------ ---~ SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 11/11000 I I Arkv JoumalpostID: sakid.: 11/2525 I Saksansvarlg: Bert Vestvan Johnsen Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Formannskapet Sak nr.: 012/12 I FORMANNSKAP

Detaljer

Bruksanvisning. Romtemperaturregulator med klokke 0389..

Bruksanvisning. Romtemperaturregulator med klokke 0389.. Bruksanvsnng Romtemperaturregulator med klokke 0389.. Innholdsfortegnelse Normalvsnng på dsplayet...3 Grunnleggende betjenng av romtemperaturregulatoren...3 Overskt over dsplayvsnnger og taster...3 Om

Detaljer

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA Det nnkalles herved tl ordnær generalforsamlng FARA ASA den 24. aprl 2014, kl. 16.30 selskapets lokaler O.H. Bangs ve 70, 1363 Høvk. DAGSORDEN Generalforsamlngen

Detaljer

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner BRUKERMANUAL UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Orgnale Instruksjoner R INDEX GENERELT...3 Introduksjon...4 Advarsler...4 Forholdsregler...5 Tltenkt bruk...6 OVERSIKT OVER DELER...9

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG.- 1. -7 -.m - det s--qts-xx Antall 1w Trolveggen statstske hoppet aldersgruppen 15 2 àr. De fleste er gutter Fgur: Antall drepte/skadd

Detaljer

Styrets beretning pr. 30.06.2014

Styrets beretning pr. 30.06.2014 (2 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE Styrets beretnng pr. 30.06.2014 BANKKONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. Danca PensjonsforskrngAS oppnådde pr. 30.06.2014: VART MORSELSKAP DANICA PENSION

Detaljer

Norden HISTORISK OMPROFILERING. Konserninformasjon fra Posten Norge 6. september 2008

Norden HISTORISK OMPROFILERING. Konserninformasjon fra Posten Norge 6. september 2008 Norden HISTORISK OMPROFILERING To sterke merkevarer skal samarbed vnne fram Norge og Norden. Sde 2 Fargerk forvandlng Rødt og grønt, hånd hånd. Posten og Brng sne nye logoer spller på lag. Sde 6-7 Nytt

Detaljer

HR92. 2. Kort veiledning. 1. Leveringsomfang

HR92. 2. Kort veiledning. 1. Leveringsomfang 2. Kort velednng 2443 Radatortermostaten HR92 er eu.bacsertfsert.. Leverngsomfang HR92 Trådløs Elektronsk Radatortermostat I paknngen med radatortermostaten fnner du: 2 3 4 Honeywell HR92 er en trådløs

Detaljer

KLART VI KAN! MÅLET ER ØKT LÆRINGSUTBYTTE GJENNOM GOD KVALITET I BARNEHAGER OG SKOLER 2011-2013

KLART VI KAN! MÅLET ER ØKT LÆRINGSUTBYTTE GJENNOM GOD KVALITET I BARNEHAGER OG SKOLER 2011-2013 KLART VI KAN! MÅLET ER ØKT LÆRINGSUTBYTTE GJENNOM GOD KVALITET I BARNEHAGER OG SKOLER 20112013 LEDELSE PÅ ALLE NIVÅER d ledelse påvrker en organsasjons lv utvklng sterkere grad enn mange andre hold LÆRINGSFREMMENDE

Detaljer