AH?9/ %<%/ ";%0a- ;]O4;{3i4*

Transkript

1 AH?9/ %<%/ ";%0a- ;]O4;{34* Regonalt transportsemnar, Gjøvk. «Transportbudet Vestoppland/Hadelandsregonen. Kollektvbud, samordnng og samarbed»

2 l I n. REGIONALTTRANSPORTSEMINAR GJØVIK25. JANUAR1989 SAMFERDSELSSJEF ARILDBØHN OPPLANDFYLKESKOMMUNE TRANSPORTTILBUDET I VESTOPPLAND/RADELANDSREGIONEN. KOLLEKTIVTILBUD, SAMORDNINGOG SAMARBEID. I Innlednng. f" Jeg vl allerførstfå takke nvtasjonen dette transportsemnaret og rette en takk dem som har tatt ntatv møtet. ' Med de relatvtmange, utdrendeog dels komplserte samferdselsoppgaver v har vært gjennom og også står over Gjøvk, Land- og Hadelandsregonende allernærmesteårene,er det nødvendgå få gtt kjenne hvordan oppgavene tenkes løst, samt hvlke mål og strategersom lgger grunn de løsnnger som velges. Det hører med bldet at samferdselsmyndghetene - sentraltog lokalt, transportutøvereog de lokale kommunale myndgheterkan ha ulke oppfatnngerbåde av problemslngog hvlke løsnnger som er gjennomførbare og tjenlge den regonale servce-, nærngsog sysselsettngsutvklng. Transportog samferdselsspørsmål er såledesbåde fra et admnstratvtog et regonalt-poltsksynspunkt en nteressantog spennendesamfunnsoppgave.det er gjerne slk at kkebare omfangog delngmellomde ulke transportutøvereog transportmdlerstår sentralt debatten,men også den regonale delng av budene. Dette har selvsagtsammenhengmed ventnngerom at en aktv og målrettetsatsng på et sterkt og framtdsrettet transport-og samferdselsnett/bud, vl kunne g de enkelte dstrkt/regonerkonkurransetrnn det regonaleutvklngsløp- g de enkelte dstrkter konkurransetrnn framandre.i mangefellerog kanskjelangtmer aktuelt- er spørsmåletom å gjennomføre nødvendgetak nnen samferdselssektoren kke å tape ytterlgereterreng.transport- og samferdselssektoren anses denne sammenhengsom et vel anvendt våpen det regonaletaksarbed. Jeg ga uttrykk at transport-og samferdselssektoren var en nteressantog spennende sektor, og jeg vl legge : også en sammensatt,mangfoldg og dels konflktfylt samfunnssektor. Når det gjelderspennngog utdrnger, så har dette stor grad sammenhengmed at det på flere områder er behov (Sam-s)Regonalt

3 2 å passedagens bud, drft og organsasjon utsetnnger- kke mnst strammereøkonomske rammer både nnen den prvate og offentlgevrksomhet. V vet at dagens bud mange henseende kke vl fredsslemorgendagensetterspørsel. endrede Det er behov omslng,nyelseog sanerng en sektor som tradsjonelter konservatv,og hvor v beveger oss grenselandhvor sektortenknnger godt rotfestet,og hvor "revrmentalteten"gjør seg sterkt gjeldende. De enkelte transportutøverehar arbedet nnen tradsjonelle markederog utvklet egne arbedsmer.de og deres transportbudhar ulk grad skret seg sne støttespllereog svarsadvokater. Beskyttelsen av monopolhar på mangemåterskygget utskten nye markederog andremåterå løse oppgavene på - kkemnstå løse oppgavene utvdetsamarbedog på tversav sektor-og kommunale/regonale grenser. V vl skkert fnne løsnngerved å arbede nnen eget sektor-og ansvarsområde, men skalv få framgode løsnnger et mer og mer sammensattsamfunn, er v etter mn oppfatnngavhengge av å bryte barrerer - som denne sammenhengvl s å oppnå samarbed og felles hold- nng på tversav sektor-og valtnngsgrenser. Endretsamferdselspoltkk, lberalserng og mndre regulernghar endret det tradsjonellebldet av transport-og samferdselssektorende senere år - det er åpnet ntatvog pågangsmot.den ssteendrng samferdselsloven 1986markerersåledespå mangemåter en mlepæl ved at Stortngethelt fjernet rutebegrepetog behovsprøvdeløyver godstransporten.dsse endrnger har vesentlggrad endret konkurransebetngelsenennen stykkgodsmarkedet,og v ser nå konturene av konkurrerende, landsomfattendetransportoppleggsom møtekommer brukernelangtbedreenn noen få år bake- dag kan samlasterneby komplette transportbudfra dør dør lokalt,nasjonalt og nternasjonalt.de vl fra 1989kunneby"overnatten"-transporter /fraalle hovedområder hele Sør-Norge og Trøndelag.Rudshøgda blr her et sentraltknutepunkt det ndre Østlandet. Både den prvate og offentlgedel av transport-og samferdselssektorener tden preget av en vss uskkerhet, det elggermange planer og slag endrnger og tak. Det elggerogså klare poltske sgnaler om at en nå er vllg å fremme slag som lengst er akseptert våre naboland - som f.eks. at det skal være konkurranse om subsdertegods- og personruter,at drosje og småbuss overtar en større andel av rutetrafkken spredt bosatte strøk, at veg- og samferdselsspørsmål langt større grad enn ht sees sammenheng.og kke mnstat holdene legges rette kollektvtransporten våre større byer og tettsteder.v tar vel kke (Sam-s)Regonalt

4 3 mye fel om mljø- og samferdselspoltkkblr sentrale poltske tema fremover.avsoppslagsom gårsdagens om at Oslo og Bergen har lke høye konsentrasjonerav ntrogenoksydersom Tokyo - en av de mest urensede verden når det gjelderblavgasser- vl ventelg påskynde denne utvklng. Innlednngsvsvl jeg også nevne at planleggngog retteleggngfokuseresdet stadg større grad på markedets,kundens/brukerensbehov servce og nmasjon. Brukerener stadg større grad gjort hovedperson, og det sles spørsmål om hvlke krav som må oppfylles at brukeren - det være seg bedrft eller ndvd - skal få en trygg, skker og komtabel transport. Et felles sktemål vrksomheter nnen den prvate-elleroffentlgedel av sektoren,er å få omslng/utvklng fra produktorentertevrksomheter markeds-,servce- og resultatorenterteenheter. I dette spennngsfelthvor omgvelsene/brukerensler krav om endrnger/nyelse, og hvor deler av sektoren sn grunnholdnngønsker stabltet,har myndgheteneog de poltskebeslutnngstakereen vktg oppgave med å trekke opp en strateg planleggng,retteleggng og samordnngav lokale og regonale tak nnen sektoren å oppfylleoverordnederegonpoltskemål. II Problemslng. I nnbydelsen semnaretpekes det på at et godt utbygd transportnetter av stor betydnng de vdere utvklngmulgheter Vestoppland-og Hadelandsregonen. Konkrete endrnger/utvklngstrekk av betydnng transportutvklngennevnes. Jeg er bedt om å se på kollektvtransport,samordnngog samarbed mellom utøvere og valtnngen. Selvom detteer temasom egentlggår langtut over mn måltetd, synes jeg det er rktg å ta med noen stkkordom transportbudet og fra regonen og de økonomskerammebetngelserv arbeder under. Tltak å bedre det nterregonaletransportbud -gjengelgheten- /fra fylket har vært et sentralt mål fylketssamferdselspoltkk: * heve standardenpå hovedvegnettet og fra fylket, førstog fremstrv 4 motoslo (Mjøsbrua). * knyttennlandet det nnenlandske flyrutenett. etablere charterflyplass Valdresregonen å konkurrerepå det nternasjonalechartermarked. 'letablere langruter/ekspressbusser fra Valdresregonenog Land-regonen hovedstadsområdet. -I etablereet langrutebudsom knytter samtlge kommunesentra våre to hovedstedergjøvk og Lllehammer. etablereet nterctynettpå streknng Oslo Lllehammer.

5 H * legge holdene rette pendlere på Gjøvk- banen (knytnng SL-systemet3,3 mll.kr). For personreservar avstanden Oslo og andre regonale sentra landet kke noen nærngsmessgulempe så lenge alle landsdelerøvrg var avhengg av veg-, jernbaneeller sjøtransport. Etterhvertsom kyst-norge,trøndelag og Nord-Norge er knyttetdet nnenlandskeflyrutenett,har transportstandarden dette området som resten av nnlands-norge endret seg negatv retnng hold andre regonale sentra landet. Denne utvklng har bl.a. ført at det ndreøstlandet ltengradhar vært delaktg den nterregonalekontakt- og nmasjonsutvekslng som bl.a.egårmed fly.selv om det selvsagter unntak,så har v generelten nærngsstruktursom mndre grad er avhenggav den type nmasjonsutvklngsom kjennetegner de ndustrelle,teknologske,kommerselleog fnanselle mljøer.en kan dskutere årsak og vrknng. Uansett - nnlandetsnærngslvhar passet seg kommunkasjonsmulghetene, og bedrfteneproduserer - generelt - første rekke det lokale marked. Med en god knytnng landets flyrutenettvl mulghetene regonalekontakter og persontransportøke betraktelg.når jeg har kommet fram andre slutnnger på dsse spørsmålenn Vestoppland-og Hadelandsregonen, så gårdetkkepå selvemålsettngen, menfør Stortngetsbehandlngav hovedflyplassenslokalserng8. jun 1988 om ventnngerom utfallet av Stortngets behandlng. fgnår det er snakkom hvlkentype flyplass det ndre Østlandethar behov framtden,så går det etter mn oppfatnng første rekke kke på lengden av rullebanen,men på ulke utsetnngerom framtdgbruk av Gardermoenog Fornebu. Dersom Stortngetsvedtak om at hovedflyplassenslokalserng endres,vl selvsagt også mn vurderng av Mjøsflyplassenendres. Ressursgang. Det neste stkkorder ressursgangog rasjonellbruk av de ressursersom sles dspossjon transport- og samferdselmål. Den utvklngv står over prvat og offentlgøkonom er kjent og merkbar. De offentlgebudsjettrammerer strammetbetydelgnn. V kan ettermn oppfatnngkke venteat v får mer penger fra sentralt hold denne sektoren - og nnlands-norgeer kommet speselt dårlg ut etter mn vurderng.i Stortngsmeldngom Norsk Vegplan var Oppland og Hedmarks andel av landets totale rksveg- nvesternger henholdsvs 9,8%og 4.3%.Planleggngsramme kommendevegplanperode er redusert 3.7% og 2.7%. Foruten at nvesterngsrammene landets rks- (Sam-s)Regonalt

6 5 vegnett er strammere,får altså de to nnlandsfylkeneen stadgmndredel av totalrammene på landsbass. Også fylkeskommunensbudsjetter har nnstrammngenpå samferdselssektoren vært større enn andre sektorer. I 1989 har v fått redusert rammen den regonaleog lokalekollektvtransport mednesten4% ellervel5,7 mll.kroner. Redusertebudsjettrammernnen den offentlge sektor - ser at v må gå nye veger å løseoppgavene. Strammereøkonomskerammer tvnger fram mer rasjonelle løsnnger,tak må gjennomføresraskere enn utsatt, og det blr stspørsmålom de taksom eslåser hensktsmessge hold de oppgaver som skal løses. Nye bud vl ventelg bare kunne gjennomføresved effektvserng,og v aksepterervel også lettere andre fnanserngsløsnnger enn dagens. Sst, men kke mnst vktg - vl det være langt lettere å gjennomføreupopulære,men ofte nødvendge tak. Vårt slag 1983 om å nedlegge persontrafkkenpå Valdresbanenog legge holdene rette at banen skulle stå bedre rustet godstransport,ble oppfattet som en provokasjon.v bør nå legge holdene rette at Gjøvkbanenkke skal komme opp en svarende stuasjon. Med strammererammer offentlg vegbyggng,er det nødvendgå fnne fnanserngsordnngersom gr mulg- heter sertvegutbyggng. I kommendevegplanperode , vl ventelg en tredjedel av vegnvesterngene på landsbassvære prvatfnansertenten ved øremerkede mdler eller ved bompengeordnnger.det er naturlg at spørsmåletom bompengefnanserngogså er tatt opp Oppland.Andre vl skkert berøre denne problematkken. Jeg har mdlertd denne sammenheng lyst å understreke at dersom målsettngener å redusere trafkk-og ulykkesstuasjonen samtøke framkommelgheten på Rv 4, bør v.langt større grad bedre kollektvbudet og fra Oslo. Dersom v ser på årsdøgntrafkkog trafkksammensetnng på Rv 4 og E-6, vl v se at trafkkbelastnngener større på E-6, og at en større andel av totaltrafkken på E-6 er nyttetrafkk/lastebltransport. Dagpendlere fra Hadelandsregonen Osloomrádetutgjør en stor del av totaltrafkken på Rv U. Gjøvkbanenbåde nord og syd Jaren bør etter mn oppfatnng rustes opp ved bedre materell, stasjonsmljøer og framførngshastghet å ta en større del av pendlertrafkken.dagens vogner på Gjøvkbanener etter sgende UO år gamle og skulle selvsagt lengst vært byttet ut. (Sam-s)Regonalt

7 6 Skal v øke kollektvandel Samferdselsdepartementet Oslo, resende endre sn oppfatnng Landog Hadelandsregonen kun skal ha ganger /fra Oslo. Erfarngene vser egen bl dersom de må bytte transportmddel må om at 2 daglge bussavat resende velger undervegs. um) III Kollektvbudet Vestoppland Lokale Bruk rutesamband og Hadelandsregonen.. av kollektve transportbud antall reser pr. nnbygger og Hadelandsregonen enn først og fremst sammenheng på Hadeland benytter tog (tog/buss) er noe større resten av fylket. med at ca 1/3 av /fra Oslo. målt Vestoppland Dette har dagpendlerne I Vestoppland er antall kollektvreser pr nnb. 55, mens svarende tall Hadelandsregonen er nærmere 70. Totalt sett transporterte de 5 ruteblselskapene som har konsesjoner dette dstrktet - Vestoppland Blselskap, Jevnaker Blruter, Hadeland Blselskap, Snertngdal Auto og Torpa Blruter h 1988 ca 4.3 mll.pass., hvlket er over 1/3 antall fylket. Jernbanen på sn sde ca 0,9 mll passasjerer /fra Oppland Dvs. at jernbanen og bussene sammen 1988 av det totale transporterte fylke. transporterte vel 5,5 mll. pass. For bussenes del har antall resende 1987, mens den totaltsett har lgget 1988 som I 1988 produserte de 5 selskapene økt fra 1986 på samme nvå konsesjonert tran- sport 5,192 mll vognkm som er en større samlet produksjon enn selskapene noen gang tdlgere har utført. Antall ansatte de 5 selskapene har lgget på 320, mens antall årsverk konsesjonert vrksomhet har vært noe mndre. Antall årsverk konsesjonert vrksomhet gkk noe ned 1988 selv Omsetnngen 60 mll kr. og skudd 74% av den vrksomhet. om som nevnt antall utkjørte vognkm økte. de fem selskapene utgjorde underkant av De offentlge transporter skolebarntransport utgjorde sammen 43,2 mll kr eller vel totale omsetnng den konsesjonerte rute- Foruten de utgfter fylkeskommunen har kollektvtransport og skolebarntransport som er anslått oven, kommer utgfter transport funksjonshemmede og ambulansetransport som også valtes av samferdselsetaten. Når det gjelder selve etterspørselen etter kollektv- transport, vl de relatvt betydelge skyvnnger befolknngens sammensetnng med synkende folketall, færre skolebarn (20% nnen 1994), flere eldre osv. samt at flere brukergrupper sler krav om transport, føre at både myndgheter og utøvere stadg sterkere grad må rette oppmerksomheten mot brukernes rettgheter og behov. (Sam-s)Regonalt

8 7 I For å utvkle et kollektvbud samfunn andrng, vl og pasnngsevne. Etter behov både en bedre og markedsførng og ledelse, tjenesten, får større frhet utvklngstrekk som åpenbart hverandre. - servcebud et - det være behov omslng mn oppfatnng vl det være overordnet planleggng, og at de som utfører selve og avgjørelsesmyndghet. To står klar motsetnng Etter vår oppfatnng vl etterhvert som krav om bedre overskt over ressursbruken, etterhvert som en større andel av totalkostnadene rutetrafkken betales over offentlge budsjetter, og etterhvert som lovfestede transportkrav fremmes, også kravet om nnskt og pasnng fra det offentlges sde øke. Det offentlge vl vte hvlket produkt v kjøper en kostnad som kan kontrolleres og svares opp mot andre ønskemål nnen f.eks. skoleog helsesektor. Også nnførng kravene heter, av nytt nntektssystem nnebærer at både de poltske og admnstratve er helt andre dag enn noen ganske myndgfå år sden. Det er mye ugjort. Lkefullt vl hovedproblem er å påse at det er jeg hevde brukernes at vårt ønsker og behov som varetas, samt utvkle og mdle en målsettng/strateg som kommer uttrykk utøvelsen av selve tjenesten. V må komme fram et målesystem som gr en vss skkerhet at de ulke ledd retnng. En felles holdnng og ståelse overordnet målsettng og hvlke oppgaver teres, vl stor grad være bestemmende som oppnås. v For à rette oppmerksomheten mot - har v trukket opp en overordnet lngen av samferdselsvrksomheten jobber samme hva som er som bør pror de resultater brukernes ønske og behov målsettng utvk fylket: H Mål. Dersom den hadde ventelg også (Plansje) vært hensyn skrevet mljø dag og kke vært varetatt. 1986, vl Hovedstrateger. En målrettet og koordnert bruk av de samlede offent- lge ressurser å løse defnerte oppgaver på en mest mulg rasjonell måte. I dette pkt. går også admnstratve og organsatorske tak. Og den admnstratve ombyggng av drosjetransportvrksomhet Gjøvk er ett tak denne sammenheng. (Sam-s)Regonalt

9 8 Produktutvklng bestående målgrupper kommer uttrykk de ulke transportbud. For denne regonener det 5 aktuelle satsngsområder den lokale kollektvtransport pendlertrafkk/jernbanebud (Gjøvkbanen) ekspressbuss/langruter lokalruter/brngerruter bybussruter(gjøvk) servceruter * I * Gjennom strateg økt publkumsservceønsker v å legge rette et oversktlg og gjengelgtransportsystem,hvor v legger vekt på gjengelghet. mljø og servcekvalteter. Prosjekt "Transportstandard og servce" kan stå som eksempelpå et brukerrettetprosjektarbedsom ble startetopp sommeren1986.prosjektethar følgende målsettng: Mål. (Plansje) Intatvutvalg Proflprogram Termnal/leskur Skysstasjoner Leskurutbgggng Gjøvk gjennomført1988. Vedlkehold (Hadeland?) Termnaler Ena Skysstasjoner Fagernes, Lllehammerog Otta. Dernest Dokka og Brandbu. Strateg samarbedmed kommunene går dels på ønske om at transport-og samferdselsspørsmåletterhvert tas opp på et tdlg tdspunktog nngår som en naturlg del areal- og vegplanleggng.hederlge unntak, men dag tas spørsmålom kollektvbudog framkommelghetopp først etter at hovedveg og bolgområdeer anlagt. Eksempleneer mange, og dessverreer det vanskelg å rette opp tng som alleredeer gjennomført. Dernest ønsker v nmasjonog bakemeldngpå de løpende valtnngsoppgaver slk at dsse kan behandles på en svarlg og god måte. I dag har v kontakt med kommunene gjennom skoleskyss, ruteopplegg,transport funksjonshemmede,fysske tak kollektvtransporten,løpende valtnngssaker og speselleutrednnger/prosjektsom f.eks. ressursutnyttelsevedrørendevaldresbanen,charteropplegg på Lern, etablerngav jernbanemuséet Ena m.v. (Sam-s)Regonalt

10 9 Avslutnng. Jeg har nede dette nnlegget og prnspelle aktuelle valgt spørsmål, enkeltsaker som å legge uten vekt overord- på f.eks.: - Vestoppland Blselskap A/S' delaktghet rutekjørngen - Arbedsdelng buss og drosjenærngen - Tldelng av turvognløyver andre enn ruteselskapene - Fylkeskommunens utgfter person- termnal på å gå detalj lang- utøvere og gods- på Gjøvk - Hensktsmessgheten hold mndre - Drosjetjenesten - Arbedsdelng av større enheter regonale Søndre Land mellom myndgheter selskaper og rutebl- nærngen. Oppland fylke kke mnst et myndgheter, har takket være den poltkk godt samarbed med utøvere gred å opprettholde både som er ført og kommunale og kollektvbudet målt antall km og dessuten økt passasjerantallet de senere år. Det er mdlertd mye ugjort - ofte tak som krever kun omtanke og endret holdnng. Det går dessuten alt sakte med å gjennomføre nødvendge tak à unngå nedskjærnger og større takstøknnger enn hva som kan ses å være 1989 å få brukte tere v alt målstjenlg balanse mye td hvem som skulle - slk budsjettene. og energ utøve de ulke fellet Etter var mn oppfatnng 1988 â dskutjenester og tran- sportbud. Det er å håpe at engasjementet er lke stort når v nå 1989 ønsker å vektlegge den fysske retteleggng et bruksrettet kollektvbud, nmasjon og enhetlg markedsførng. (Sam-s)Regonalt