Innhold 1 Generelt om strategien Strategiens resultatmål Igangsatte tiltak Annen aktivitet...23

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23"

Transkript

1

2 Innhold 1 Generelt om strategen Innlednng Sammendrag Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal oppmerksomhet Statens tltaksprs for bostedsløse...5 Rana...6 Bolgskolen på Safr - Krkens Bymsjon, Oslo...6 Sjølbyggerprosjektet - Meland...6 TOG Tltak For Gjengangere - Oslo fengsel Strategens resultatmål Igangsatte tltak Bolgprosjekter - bruken av Husbankens bolgtlskudd og grunnlån tl utleebolger Oppfølgng bolg Sosal- og helsedrektoratets tlskudd tl oppfølgngstjenester bolg Utvklngsprosjekter Husbankens kompetansetlskudd...17 Bruken av kompetansetlskuddet Regonale erfarnger etter arbedet med strategen Samarbedsavtaler Annen aktvtet Kommunenettverk Regonale kontaktfora Annen møte- og konferansevrksomhet Bokart...26 Vedlegg 2: Tall fra namsmennene...27 Vedlegg 3: Bolgtlskudd fra Husbanken...33 Vedlegg 4: Overskt over prosjekter med tlsagn om Husbankens kompetansetlskudd...34 Vedlegg 4a: Prosjekter per 31. desember Vedlegg 4b: Prosjekter per 31. desember Vedlegg 4c: Prosjekter per 31. desember Vedlegg 5: Samarbedsavtaler...86 Vedlegg 6: Kommunenettverk...94 Vedlegg 7: Regonale kontaktfora...96 Vedlegg 8: Møter/konferanser/semnarer...98 Vedlegg 8: Møter/konferanser/semnarer...98 Vedlegg 9: Bokart Vedlegg 10: Sammendrag av regonenenes erfarnger fra arbedet med strategen

3 1 Generelt om strategen Den nasjonale strategen mot bostedsløshet ble gjennomført peroden Strategen ble lagt fram som poltsk satsnng St.meld.nr.23 ( ) "Om bolgpoltkken", og er nærmere presentert dokumentet "På ve tl egen bolg" som statsrådene Kommunal- og regonaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeds- og sosaldepartementet og Justsdepartementet sendte ut aprl I 2006 ble et nytt og oppdatert hefte utarbedet. Denne gang Denne gang var også Barne- og lkestllngsdepartementet med arbedet. I heftene fnnes nformasjon og deer tl gjennomførng av strategen. Det revderte heftet fra 2006 kan hentes på Internett Regjerngen og KS undertegnet september 2005 en avtale om tltak for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Denne avtale ble revdert oktober Mer om denne kan leses her: Husbanken har hatt det nasjonale ansvaret for tlretteleggng og koordnerng. En rekke nstanser både nasjonalt, regonalt og lokalt har bltt aktører et samlet arbed mot bostedsløshet. Sosal og helsedrektoratet og deres regonale ledd, fylkesmennene har vært aktve medspllere hele strategarbedet. I tllegg har Krmnalomsorgen, Helseforetak, frvllge organsasjoner, brukerorgansasjoner og KS bltt sentrale samarbedspartnere for Husbanken. Kommunene er den sentrale operatve aktør arbedet. I ne er flere sektorer engasjert seg sammen. Dette gjelder først og fremst sosal og bolgsektor, men også avdelnger for helse, psykatr og rus. Namsmenn har langt større grad enn tdlgere bltt en vktg samarbedspartner for ne arbedet med å redusere antall utkastelser, Strategen har tre hovedmål - å motvrke at folk blr bostedsløse, å bdra tl god kvaltet på døgnovernattng, og å bdra tl at bostedsløse raskt får tlbud om varg bolg. Innenfor hovedmålene har strategen fem resultatmål: 1) Antall begjærnger om utkastelser skal reduseres med 50 pst. og antall utkastelser med 30 pst 2) At ngen skal måtte tlbrnge td mdlertdge løsnnger ved løslatelse fra fengselsopphold 3) At ngen skal måtte tlbrnge td mdlertdg løsnnger etter utskrvelse fra nsttusjon 4) Ingen skal tlbys døgnovernattng uten kvaltetsavtale 5) Ingen skal oppholde seg mer enn tre måneder mdlertdg botlbud Tltak og aktvteter nnunder strategen skal rettes mot dsse resultatmålene. Dette krever kunnskap og kompetanse tl å gjennomføre tltak. Verdfull erfarng er tdlgere samlet gjennom Prosjekt bostedsløse, og dette vl framkomme på Husbankens nettsde Innlednng I denne rapporten presenteres status for arbedet ved strategens utløp 31.desember Det rapporteres forhold tl sentrale tltak og vrkemdler strategen: bruken av Husbankens bolgtlskudd og kompetansetlskudd, nngåtte samarbedsavtaler mellom ulke aktører, opprettelse av nettverk og regonale kontaktfora, samt annen møte- og konferansevrksomhet. Det rapporteres også om Sosal- og helsedrektoratets tlskudd tl oppfølgngstjenester bolg, samt om utbredelsen av Bokart-verktøyet for kartleggng av vanskelgstlte på bolgmarkedet. I tllegg presenteres det også helårstall for 2007 knyttet tl strategens delmål 1 om utkastelser. 3

4 Bolgstatstkk Kostra blr referert tl og med Statstkken for 2007 blr tlgjengelg jun Denne vl bl omtalt evaluerngen av strategen som er under utarbedelse. 1.3 Sammendrag Strategen har ført tl et omfattende arbed mot bostedsløshet hele landet. Det er nnført samarbedsorganer nasjonalt, regonalt og lokalt for å bekjempe bostedsløshet. Arbedet og samarbedet fortsetter etter strategperoden. Nesten alle landets r har deltatt Husbankens og fylkesmennenes erfarngskonferanser nnen strategen. 135 r og 14 bydeler Oslo deltar de 18 nettverkene som er etablert. Sentralt nettverkenes arbed var det tenkt statstske og økonomske ndkatorer for sammenlgnng av r. Dette er fulgt noen grad, men utvekslng av arbedsmetoder, modeller for arbedet, bolgutvklng og gjensdg oppmuntrng tl bolgsosalt utvklngsarbed har bltt det sentrale nettverkene. Tlbakemeldngene på nettverksarbedet er svært postve. Hele landet er dekket av regonale kontaktfora for aktører nnen strategen. Husbanken og Fylkesmenn er de stable aktørene og samarbedet mellom dsse har strategperoden utvklet seg svært postvt. Deltakelse fra andre aktører varerer, men det har skjedd en utvklng med større nteresse mot slutten av peroden. Brukernes organsasjoner har bltt sentrale deltakere foraene. Utvklngstltak nnen strategen med støtte fra Husbankens kompetansetlskudd er økt peroden, fra tl og vdere tl Lokale utvklngstltak er etablert 96 r. Omkrng 40 r utover dette er dessuten nvolvert ulke tltak der krmnalomsorg og / eller helseforetak samarbeder med grupper av r. Sosal og Helsedrektoratets oppfølgngsmdler er gtt tl 95 r. De fleste r med mer enn nnbyggere har vært nvolvert strategarbedet. Begjærnger om utkastelser og gjennomførte utkastelser vste en betydelg nedgang 2005 og I 2007 vser tallene en øknng for både begjærnger og gjennomførte utkastelser sammenlgnet med 2006, men fortsatt en markant nedgang sammenlgnet med referanseåret Fordelngen mellom saker fra Tngretten (borettslagsbolger) og saker fra Namsmannen(utleebolger) har holdt seg nærmest konstant 2006 og Målet om reduksjon av utkastelser med 30 prosent ble nådd 2006, men for 2007 er nedgangen sammenlknet med 2004 redusert tl 15 prosent. Antall begjærnger var redusert med 27 prosent fra 2004 tl 2006, men også denne nedgangen ble noe redusert, tl 22 prosent Etablerng av utvklngstltak nnen delmålene om utkastelser, samarbed mellom krmnalomsorg og r og kommunale tltak for å motvrke bostedsløshet har utvklet seg jevnt hele peroden. En mulg forklarng på at reduksjonen kke fortsatte 2007, kan lgge den økonomske utvklngen de sste to årene, med høyere rentenvå som belaster økonomen for vanskelgstlte husstander. Husbanken må fortsette stt arbed for å redusere antall utkastelser også tder med stgende rentekostnader. Det er nngått totalt 25 samarbedsavtaler mellom krmnalomsorgen og r. Landets største fengsler og de største byene deltar. Utvklngen av samarbedstltak med helseforetak vl fortsatt være et prortert område. Bolg er en del av mange samarbedsavtaler nngått mellom r og helseforetak uten at dette er regstrert vårt strategarbed, men det dukker stadg opp sgnaler om at samarbedet mellom r og helseforetak kan forbedres. Dette nnebærer også nformasjon om Husbankens vrkemdler tl både brukere og ansatte. I Husbankens samarbedsavtaler med NBBL og KS er strategarbedet et sentralt punkt. Mot slutten av peroden har Husbanken deltatt KS-møter med nes ledelse for å nformere om bolgsosale vrkemdler. 4

5 1.4 Kunnskapsutvklng Bolgsosalt studum Det første studet bolgsosalt arbed ble gjennomført reg av Prosjekt bostedsløse Det tlbys nå studer på 30 studepoeng ved Høgskolene Trondhem, Oslo og Bergen, og ved Folkeunverstetet Sørlandet samarbed med Høgskolen Bodø. Fra høsten 2008 er det tlbud om bolgsosalt studum også ved Høgskolen Fnnmark. Det arbedes med masterstuder bolgsosalt arbed blant annet ved Høgskolene Bodø og Drammen. Målgruppen for studet er alle som arbeder med vanskelgstlte bolgsammenheng. Sentralt studet er bostedsløse og de som står fare for å bl det. Det er speselt fokus på bomljøarbed, ndvduell oppfølgng, prosjektforståelse, rus, psykatr, etnske mnorteter og bolgplanleggng. Kollegavurdernger Arbedet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet nnebærer tverrfaglg og tverretatlg samarbed mellom mange nstanser. I 2006 ble det arrangert kollegavurderng om samarbed med krmnalomsorgen med deltakere fra store byr, krmnalomsorg, departementer, frvllge organsasjoner, fylkesmenn, Sosal- og helsedrektoratet og Husbanken. I 2007 ble det arrangert tlsvarende for helsesektoren med spesell fokus på rus og psykatr. Utgangspunktet for samlngene var resultatmålet strategen På ve tl egen bolg om at ngen skal tlbrnge td mdlertdge løsnnger ved løslatelse fra fengsel eller ved utskrvnng fra nsttusjon. Erfarngsutvekslng I hele strategperoden har det vært lag vekt på erfarngsutvekslng mellom aktørene strategen. Det har vært avholdt en rekke møter, semnarer, konferanser både om strategen som helhet og om enkelttemaer. Vedleggene 8 a, b og c gr en overskt over dette. Både nettverkene (vedlegg 6) og kontaktforaene (vedlegg 7) har hatt erfarngsutvekslng for vdereutvklng av tltak som stt vktgste mål. I arbedet med statlg koordnerng har Sosal- og helsedrektoratet hatt regelmessge samlnger med fylkesmennene og det har vært avholdt samarbedsmøter med Husbankens regonkontorer. Vesentlg tema på dsse møtene har vært erfarngsformdlng på landsbass. På ve tl egen bolg vekker nternasjonal oppmerksomhet EU-kommsjonen arrangerer flere såkalte Peer Revew -samlnger hvert år, der enkeltlands arbed på speselle områder blr gjennomgått med vurdernger og nnspll fra eksperter fra øvrge europeske land. Norge deltar dette programarbedet som bdragsyter tl den europeske strategen mot fattgdom og sosal ekskluderng. Åtte europeske land og EU-organsasjonene FEANTSA og Eurocty var representert på samlngen 7. og 8. september 2006 der den norske strategen På ve tl egen bolg sto på dagsorden. Håp for de bostedsløse, var overskrften på den første rapporten fra EU-kommsjonens gjennomgang. Norske myndgheter fkk skryt for den helhetlge tlnærmngen arbedet mot bostedsløshet. Det at Norge har en nasjonal strateg på dette området ble seg selv vurdert som svært postvt. Samarbedet mellom bolgmyndgheter og sosalmyndgheter på alle plan, fra statsråder tl den lokale admnstrasjon, ble sett på som unkt. Samarbedsorganene og nettverkene den norske strategen, som stmulerer tl erfarngsutvekslng og utvklng av lokale tltak, ble trukket fram som eksempler som kan overføres tl andre land. Slk overførngsverd har også nkluderngen av krmnalomsorg, helseforetak og namsmenn strategen, noe som var nytt for de øvrge landene tenknngen rundt arbedet mot bostedsløshet. Jun 2007 ble det avholdt en europesk konferanse om bostedsløshet Oslo. Konferansen ble arrangert av Husbanken samarbed med FEANTSA. Her ble flere sder av den norske strategen trukket frem sammen med god prakss fra andre europeske land. 1.5 Statens tltaksprs for bostedsløse Prsen er peroden tldelt 4 prsvnnere. Ved tldelng skal det legges vekt på evne tl nytenkng, kreatvtet og overførngsverd tl andre. 5

6 Rana Rana fkk den første prsen Kommunen hadde utvklet et helhetlg arbed for å bekjempe bostedsløshet. Bolg og oppfølgng ble sett sammenheng. Tlnærmng tl den enkelte ble gjort på brukernes premsser ved endrnger byråkratske rutner. Ulke bolgløsnnger både kommunale, prvate og selveer/borettslag ble benyttet. Bolgskolen på Safr - Krkens Bymsjon, Oslo To tltak fkk prsen Bolgskolen tlbyr kurs matlagng, økonomstyrng og oppussng, men gr også opplærng hvordan man kan takle solasjon og ensomhet. Skolen ble åpnet 2005 og er lokalsert nettverkshuset Safr Oslo, som drves samarbed mellom Krkens Bymsjon og Røde Kors. Målgruppen er mennesker som er ferd med å etablere seg egen bolg, eller har levd ustablt over lang td. Deltakerne forteller om hjemløshet og om utfordrnger med å leve egen bolg på grunn av ensomhet, dårlg råd, psykske plager og rusmsbruk. Bolgskolen utvkles og drftes med stor grad av brukerstyrng, og har også en rekke frvllge koplet tl vrksomheten. Skolen omfatter kurs og temadager, med bred deltakelse. Sjølbyggerprosjektet - Meland Den andre prsvnneren 2006 var Meland, som ønsker å legge tl rette for at bostedsløse og ungdom lettere skal få nnpass på bolgmarkedet. Grunntanken selvbyggerprosjektet er at de som slter med å komme nn på bolgmarkedet skal få en mulghet tl å bygge sn egen bolg tl en lav kostnad. Vrkemdlene er egennnsats, gunstg fnanserng og kommunale tomter tl redusert prs. Egennnsatsen reduserer byggekostnadene, og tmene som deltakerne legger ned prosjektet bdrar dermed tl å redusere utgftene tl å ee eller lee bolgen. I selvbyggertanken lgger det også en dé om at deltakerne, gjennom planleggng og praktske arbed underves, får kunnskap og arbedserfarng. For noen av deltakerne gr det utslag kompetansegvende kunnskap, som for eksempel fagbrev og kompetansebevs. TOG Tltak For Gjengangere - Oslo fengsel. Prsvnneren 2007 er et tltak rettet mot vanskelghetene knyttet tl løslatelse fra sonng. Mange fanger løslates hvert år tl et lv på gata. TOG-prosjektet er en avdelng Oslo fengsel bestående av 10 ansatte og 15 nnsatte. Lovbrytere som begår mange og hyppge lovbrudd kan søke seg ht. Hovedhenskten med TOG-avdelngen er at den dømte skal gree seg ute etter endt sonng uten krmnaltet. Satsng på bolger ved løslatelse er et vktg ledd arbedet. Sden 2006 har TOG-avdelngen prøvd ut nye metoder for å skre at alle skal ha et godt botlbud når de løslates. Resultatene vser at 76 nnsatte har fått nettopp det. 6

7 2 Strategens resultatmål For strategens målsettng 2-5 forelgger det kke tall for 2007 ennå. Endelge KOSTRA tall som måler dsse målsettngene vl derfor presenteres evaluerngen av Strategen På ve tl egen bolg som vl forelgge jul / august Nedenfor presenteres tall fra 2006 knyttet tl målsettngene 2-5. Dsse målsettngene omhandler ulke sder ved bruken av mdlertdge botlbud. Dataene er hentet fra KOSTRA, og er nnrapportert fra ne va skjema 13 Kommunalt dsponerte bolger og bolgvrkemdler under spørsmålsgruppe 5 Mdlertdge botlbud. Det er også gjort en sammenlgnng med tlsvarende tall for 2004 og Rapporterng på bruken av mdlertdge botlbud - betraktnnger om datakvalteten De fleste av spørsmålene KOSTRA skjema 13 knyttet tl mdlertdge botlbud var nye for året Dette nnebærer også at nnrapporterngen fra ne er noe lavere på dsse enn på de øvrge spørsmålsgruppene skjema 13. Mange r bestter kke de opplysnnger som ønskes, og gr uttrykk for dette merknader tl SSB. Generelt er det f eks også varerende grad utvklet fungerende varslngsrutner fra fengsler og nsttusjoner tl r når fanger løslates og pasenter skrves ut. Flere av de store byene kan kke svare på deler av spørsmålene som går ut over totaltallet for antallet mdlertdge opphold. SSB har kke foretatt noen revsjon for å sklle tlfeller der 0 betyr at n kke har svart, fra tlfeller der 0 betyr at det faktsk kke er noen forekomster. Samlet sett nnebærer dette en potensell underrapporterng, som mdlertd kan varere noe fra spørsmål tl spørsmål. Alt alt kan øknngen fra 2004 tl 2005 og 2006 antall mdlertdge opphold skyldes bedre regstrerngsrutner ne. Tlbakemeldnger fra nettverkene kan også tyde på at noen r rapporterer antall døgn mens andre rapporterer antall opphold, dvs. at et opphold over flere døgn kan bl regstrert ulkt fra tl. På bakgrunn av dette må derfor tallene tabellene nedenfor brukes med forsktghet, og med bevssthet om at det gjennomgående vl være en underrapporterng forhold tl den reelle stuasjonen både knyttet tl totaltall og tl ulke undergrupper. Dette gjør det også uskkert å tolke tallene noe større grad. 2.2 Varabeldefnsjoner For eksakte defnsjoner av varablene det rapporteres på henvses det tl velederen for rapporterng KOSTRA, se Følgende forhold bør man mdlertd uansett være klar over ved lesng av tabellene nedenfor: Defnsjon av mdlertdg botlbud / døgnovernattngssted: Bakgrunnen for regstrerngen er at ne er forplktet tl å fnne mdlertdg husvære for dem som kke klarer det selv, jf sosaltjenesteloven 4 5. Det er botlbud der det betales døgnsatser som regstreres. Botlbud der det nngås husleekontrakt telles kke. Heller kke botlbud med mdlertdge leekontrakter. Eksempler på hva som regnes som mdlertdge botlbud er: hospts, pensjonat, hotell, hytte, campnghytte, telt, og lgnende. Et opphold kan bestå av en eller flere påfølgende overnattnger (antall opphold ser altså seg selv kke noe om vargheten) En husstand kan ha flere opphold løpet av året (antall opphold ser altså kke noe om antall husstander som har hatt slke opphold) Rapporterngsgruppene som oppholdene fordeles på er kke gjensdg utelukkende. Dette nnebærer at et opphold kan være talt med under flere rapporterngsgrupper. Dersom for eksempel et opphold 7

8 gjelder en husstand med barn under 18 år og dette er et opphold på overnattngssted uten kvaltetsavtale, skal oppholdet telle med under begge grupper rapporterngen. Antall opphold alt, oppgs mdlertd uten slke dobbeltregstrernger. 2.3 Ingen skal måtte tlbrnge td mdlertdge løsnnger ved løslatelse fra fengselsopphold Med løslatelse fra fengselsopphold regnes denne sammenhengen løslatelser fra varetekt, fra fengsel og fra forvarngs- eller skrngsanstalt. Det omfatter både prøveløslatelser og endelge løslatelser. For en utdypende defnsjon henvses det tl velederen for rapporterng KOSTRA. Tabell 2a vser rapportert omfang for hele landet, og etter regonnndelngene for Husbanken og helseforetakene. Opphold knyttet tl løslatelser er lav for hele landet og ngen av regonene skller seg ut med høye andeler. Andelen knyttet tl løslatelser er bare margnalt lavere 2006 sammenlgnet med 2005 med en reduksjon på 0,4 prosentpoeng. Årsaken tl at andelen har sunket sden 2004 er at antallet mdlertdge opphold har økt mens antall opphold for personer løslatt fra fengsel holder seg stabl. Tabell 2a. Antall opphold mdlertdg botlbud 2005 og alt og for personer løslatt fra fengsel (antall og andel av opphold alt). Hele landet og etter Husbankens og Krmnalomsorgens regonnndelnger. Herav antall opphold for Andelen opphold for personer Andelen opphold for personer Antall personer løslatt fra fra løslatt fra fra mdlertdge opphold alt løslatt fra fengsel fengsel 2006 fengsel 2005 Hele landet ,4 2,8 Husbankens regoner*. RK Øst ,0 2,9. RK Sør ,7 5,2. RK Vest ,4 1,9. RK Mdt-Norge ,9 1,4. RK Bodø ,4 4,2. RK Hammerfest ,0 5,6 Krmnalomsorgens regoner* Regon Øst ,9 2,7 Regon Nordøst ,2 4,2 Regon Sør ,2 2,2 Regon Sørvest ,1 6,1 Regon Vest ,9 0,7 Regon Nord ,2 3,7 I tabell 2b framkommer det rapporterte omfanget de større byene. Både Oslo, Stavanger, Bergen og Trondhem har hatt en jevn nedgang sden Samlet fnner omtrent 30 prosent av det totale antallet opphold mdlertdge botlbud sted de større byene. Dette er en nedgang på 20 prosentpoeng sden Mye av denne reduksjonen kan skyldes økt rapporterng ne utenom storbyene. V ser også at Bergen har et forholdsvs høyt antall opphold mdlertdg botlbud. 8

9 Tabell 2b. Antall opphold mdlertdge botlbud Hele landet og de 6 største byene samt landet forøvrg. Prosentvs endrng Hele landet % Storbyer og landet for øvrg. Oslo %. Krstansand* %. Stavanger %. Bergen %. Trondhem %. Tromsø %. Landet for øvrg % * Manglende rapporterng for Ingen skal måtte tlbrnge td mdlertdg løsnnger etter utskrvelse fra nsttusjon Med utskrvelse fra nsttusjon regnes denne sammenhengen utskrvelser fra heldøgnsopphold ved ulke behandlngs- og/eller omsorgsnsttusjoner. Det omfatter kke utskrvelser etter dagbehandlng eller polklnsk behandlng. Rapporterngen omfatter kun personer som er utskrevet fra nsttusjon løpet av de 3 sste månedene før oppholdet mdlertdg bolg. For en nærmere overskt over nsttusjoner som nngår henvses det tl velederen for rapporterng KOSTRA. Tabell 2c. Antall opphold mdlertdg botlbud 2005 og alt og for personer utskrevet fra nsttusjon (antall og andel av opphold alt). Hele landet og etter Husbankens regonnndelnger og Helseregoner Herav antall opphold for personer utskrevet fra nsttusjon Andelen opphold for personer utskrevet fra nsttusjon 2006 Andelen opphold for personer utskrevet fra nsttusjon 2005 Antall mdlertdge opphold alt Hele landet ,8 4,5 Husbankens regoner. RK Øst ,3 4,9. RK Sør ,4 9,3. RK Vest ,9 2,8. RK Mdt-Norge ,7 3,3. RK Bodø ,6 4,2. RK Hammerfest ,7 2,8 Helseregoner. Hesle Øst ,8 5,3. Hesle Sør ,5 5,7. Helse Vest ,9 2,8. Helse Mdt-Norge ,3 3,3. Helse Nord ,1 3,6 Tabell 2c vser rapportert omfang for hele landet og etter regonnndelngene for Husbanken og helseforetakene. Andelen utskrvelser har holdt seg rund 5 prosent av alle mdlertdge opphold sden Regon Sør skller seg ut med en høyere andel av de mdlertdge oppholdene som er knyttet tl utskrvelser enn de andre regonene 2005 og Bakgrunnsdata vser at det speselt er Vest-Agder fylke som bdrar tl å trekke andelen opp. V har kke datagrunnlag for å mene noe om hva det kan skyldes, og om for eksempel også en eventuelt større grad underrapporterng eller manglende rapporterng andre regoner på dette spørsmålet kan bdra tl forskjellen. For eksempel har flere av de store byene rapportert om totalt antall opphold, men kke om antallet knyttet tl utskrvelser. Både antallet og andelen opphold knyttet tl utskrvelser vl derfor være for lavt også på landsbass. 9

10 2.5 Ingen skal tlbys døgnovernattng uten kvaltetsavtale Kvaltetsavtale omtales på følgende måte velederen for rapporterng KOSTRA under Skjema 13, pkt 5 underpunkt 4): For å skre en forsvarlg kvaltet og standard ved de mdlertdge botlbud som n benytter for å avhjelpe akutt bolgnød, er ne oppfordret av Sosaldepartementet tl å utarbede kvaltetskrav tl mdlertdge bolger, og la slke krav nngå kvaltetsavtaler med eerne av prvate døgnovernattngssteder. Med kvaltetsavtale menes her en skrftlg avtale som mnst omfatter tlsvarende emner/områder som omtales Sosaldepartementets veleder for kvaltetskrav Rundskrv SOS-U-5/2003: Veleder for kvaltetskrav tl mdlertdg husvære etter lov om sosale tjenester 4-5. Tabell 2d. Antall opphold mdlertdge botlbud alt og på døgnovernattngssteder uten kvaltetsavtale (antall og andel av opphold alt). Hele landet og etter Husbankens regonnndelnger og Fylker. Antall mdlertdge opphold alt Herav antall opphold på døgnovernatt ngs- steder uten kvaltetsavtale Andelen opphold opphold på døgnovernatt ngs- steder uten kvaltetsavtale 2006 Andelen opphold opphold på døgnovernatt ngs- steder uten kvaltetsavtale 2005 Hele landet ,9 12,9 Husbankens regoner. RK Øst ,2 12,3. RK Sør ,1 39,2. RK Vest ,3 5,8. RK Mdt-Norge ,8 14,8. RK Bodø ,2 21,2. RK Hammerfest ,5 4,2 Fylke. Østfold ,3 82,4. Akershus ,3 6,3. Oslo ,8 3,2. Hedmark ,4 7,9. Oppland ,8 73,3. Buskerud ,8 9. Vestfold ,6 2,4. Telemark ,3 86,1. Aust-Agder ,0 1. Vest-Agder ,7 0. Rogaland ,1 7,7. Hordaland ,4 2,6. Sogn og Fjordane ,9 53,3. Møre og Romsdal ,3 30,8. Sør-Trøndelag ,0 7,4. Nord-Trøndelag ,3 16,7. Nordland ,3 34,3. Troms ,5 3,6. Fnnmark ,0 0 Tabell 2d vser rapportert omfang for hele landet, og etter regonnndelngene for Husbanken og fylker. Som v ser av tabellen har fylkene Østfold, Oppland, Vest-Agder og Nord-Trøndelag en betydelg høyere andel av de mdlertdge oppholdene på steder uten kvaltetsavtale enn de andre fylkene. I tre av dsse fylkene er over halvparten av oppholdene på steder uten kvaltetsavtale. V har kke datagrunnlag for å mene noe om hva dette 10

11 kan skyldes, og om for eksempel også en eventuelt større grad av underrapporterng eller manglende rapporterng andre fylker på dette spørsmålet kan bdra tl de nevnte fylker kommer speselt dårlg ut. Det er bare Oslo og Stavanger av storbyene som har rapportert på dette punktet. Der var andelen opphold på steder uten kvaltetsavtale henholdsvs 8 og 5 prosent. Andelen opphold på døgnovernattngssteder uten kvaltetsavtale var 10,9 prosent av alle mdlertdge opphold 2006 og har bare hatt en margnal nedgang sden 2005 og Knyttet tl de generelle betraktnngen om datakvalteten, er det grunn tl å anta at det er en underrapporterng også for antallet og andelen opphold på steder uten kvaltetsavtale. 2.6 Ingen skal oppholde seg mer enn tre måneder mdlertdg botlbud Ser en på opphold fordelt etter varghet så utgjør fortsatt ca 30 prosent av oppholdene opphold som har vart mer enn 3 måneder. Dette framgår av tabell 2e. I 10 av fylkene er andelen med opphold mellom 0-3 måneder på over 80 prosent. Buskerud og Hordaland har mdlertd svært mange mdlertdge opphold som varer mer enn 3 måneder og bdrar derfor sterkt tl å holde andelen mellom 0-3 måneder lav. Tabell 2e. Antall opphold mdlertdge botlbud 2006, andeler etter varghet. Hele landet og etter fylker. Opphold alt Mdlertdge opphold for husstander med barn under 18 år Hele landet ,9 12,6 16,5 2,7 86,2 8,9 4,9 Fylke Varghet alt 0-3 måneder 4-6 måneder Mer enn 6 måneder Varghet alt 0-3 måneder 4-6 måneder Mer enn 6 måneder. Østfold ,4 16,2 11,4 2,7 100,0 0,0 0,0. Akershus ,0 4,6 5,4 2,4 80,0 10,0 10,0. Oslo ,9 8,9 5,3 7,0 84,8 15,2 0,0. Hedmark 88 88,6 9,1 2,3 3,4 100,0 0,0 0,0. Oppland 51 98,0 2,0 0,0 7,8 75,0 25,0 0,0. Buskerud ,2 19,9 41,9 0, Vestfold ,2 3,1 5,6 0,7 100,0 0,0 0,0. Telemark ,7 4,2 6,1 0,9 50,0 50,0 0,0. Aust-Agder ,1 2,9 1,0 3,9 25,0 50,0 25,0. Vest-Agder 27 92,6 7,4 0,0 7,4 50,0 50,0 0,0. Rogaland ,5 14,8 6,8 1,5 100,0 0,0 0,0. Hordaland ,6 31,5 36,0 0,8 100,0 0,0 0,0. Sogn og Fjordane 43 53,5 16,3 30,2 9,3 75,0 0,0 25,0. Møre og Romsdal 59 52,5 30,5 16,9 6,8 100,0 0,0 0,0. Sør-Trøndelag ,1 4,0 7,9 2,0 100,0 0,0 0,0. Nord-Trøndelag 84 70,2 8,3 21,4 4,8 75,0 0,0 25,0. Nordland ,4 2,4 12,2 3,3 100,0 0,0 0,0. Troms Romsa ,4 0,5 2,1 13,4 92,3 0,0 7,7. Fnnmark Fnnmárku 52 90,4 3,8 5,8 3,8 100,0 0,0 0,0 Omfanget av opphold for husstander med barn under 18 år for hele landet har holdt seg mellom 2 og 3 prosent sden Oppland og Sogn og Fjordane har fortsatt en høy andel av oppholdene som omfatter barn under 18 år sammenlgnet med de øvrge fylkene. V har kke datagrunnlag for å mene noe om hva dette kan skyldes, og om f eks også en eventuelt større grad av underrapporterng eller manglende rapporterng andre fylker på dette spørsmålet kan bdra tl de nevnte fylker kommer dårlgere ut. Av de tre storbyene som har rapportert på dette punktet skller Tromsø seg ut ved å ha en andel på 17 prosent. Knyttet tl de generelle betraktnngen om datakvalteten, er det grunn tl å anta at det er en underrapporterng også for antallet og andelen opphold som nvolverer barn under 18 år. 11

12 2.7 Antall begjærnger om utkastelser skal reduseres med 50 prosent og antall utkastelser med 30 prosent I det følgende presenteres tall på begjærnger og utkastelser for hele strategperoden. Tallene er nnhentet fra de enkelte namsmennene og de enkelte tngrettene. Tallene for de respektve årene sammenlgnes med referanseåret som er 2004 året før strategen ble gangsatt. Fra 15. august 2005 trådte den nye borettsloven kraft. Andelseernes bruk av borettslagsbolger reguleres nå drekte loven stedet for gjennom husleekontrakt, og borettslag er henvst tl å begjære tvangssalg for domstolene ved mslghold av fellesutgfter. Slk understrekes det at borettslagsbolger er en type eerbolger og kke leebolger. For å kunne sammenlgne tallene 2005 og 2006 med tallene fra 2004 har v derfor nkludert tall fra tngrettene peroden tl Resultatmålet er defnert tl å gjelde utkastelser fra leeforhold, der saken starter med at en begjærng om fravkelse sendes namsmannen. Dette omfatter vanlge leeforhold, og leeforhold egenskap av å være andelshaver borettslag. Resultatmålet omfatter dermed kke utkastelser fra ed bolg. Antallet begjærnger om utkastelser (nkluderer også begjærnger om tvangssalg av borettslagsbolger) defneres som antallet begjærte fravkelser, og omfatter: Antall begjærnger om fravkelse som namsmannen har mottatt løpet av året. Dette omfatter både vanlge leeforhold, og andelshavere borettslag (nntl ny lov om borettslag trer kraft). Antallet begjærnger skal omfatte det totale antallet, dvs. både de saker som fkk sn løsnng før det gkk vdere tl utkastelse, og de saker som faktsk gkk vdere tl utkastelse. Antallet utkastelser (nkluderer også besluttede tvangssalg av borettslagsbolger) defneres som antallet gjennomførte fravkelser, og omfatter: Antallet saker der den begjærte fravkelsen ble gjennomført, dvs. at låsen faktsk ble skftet og saksøkte (beboeren) dermed ble nektet adgang tl bolgen. Antallet gjennomførte fravkelser tar kke hensyn tl om saksøkte senere ble gjennnsatt bolgen eller kke. Dette antallet skjelnes fra antallet "holdte" fravkelser. Begrepet "holdte" fravkelser kan også omfatte de saker der namsmann og låsesmed kom tl bolgen for å gjennomføre utkastelsen, men der saken ble løst "på døra" og beboer forble boende. Dette antallet skjelnes også fra antallet "avsluttede" eller "endelg gjennomførte" saker, som er de sakene der beboer heller kke ble gjennnsatt bolgen etter først å ha bltt stengt ute. Fra 15. august 2005 rapporteres det på begjærnger om tvangssalg av borettslagsbolger og besluttet tvangssalg av borettslagsbolger. Dsse tallene summeres med namsmannstallene for å kunne sammenlgnes med tallene fra Dette gjøres ved at begjærnger om utkastelser legges sammen med begjærnger om tvangssalg og ved at gjennomførte utkastelser legges sammen med besluttede tvangssalg. Besluttet tvangssalg er kke drekte sammenlgnbart med gjennomførte utkastelser. En gjennomført utkastelse er en faktsk utkastelse, mens et besluttet tvangssalg først er en reell utkastelse når det tvangssalget er stadfestet. Dette kan g noe overrapporterng av gjennomførte utkastelser peroden Tabell 2f vser at tallene for begjærnger og gjennomførte utkastelser peroden På landsbass har nedgangen utkastelser vært 15 prosent peroden , mens det for begjærnger har vært en nedgang på 22 prosent samme perode. Både for begjærnger og gjennomførte utkastelser er mdlertd sprednngen stor mellom fylkene. De aller fleste fylker har hatt en betydelg nedgang begjærnger strategperoden. Buskerud og Vestfold fylker har hatt en lten øknng antall begjærnger peroden mens Aust-Agder har hatt en betydelg øknng. Av de begjærte fravkelsene 2007 var rapportert fra tngrettene, det vl s det er saker som omhandler borettslagsbolger. Av de gjennomførte fravkelsene gjaldt 699 besluttede tvangssalg rapportert fra tngrettene. Andelen gjennomførte/besluttede saker sammenlgnet med begjærnger var 20 prosent for tngrettssakene og 26 prosent for sakene fra namsmennene. Det betyr at andelen reelle saker var noe høyere hos namsmennene. 12

13 Tabell 2f Begjærnger og gjennomførte fravkelser Antall og prosentvs endrng. Landet % -27 % -22 % % -29 % -15 % Tabell 2g vser at utkastelsesproblematkken fortsatt stor grad tlhører de største byene. De seks storbyene tabellen står for 62 prosent av alle begjærngene Oslo bdrar sterkt tl at antallet gjennomførte/besluttede utkastelser går ned for storbyene. Fre av storbyene har oppgang antallet utkastelser og tallet for Krstansand er nok kunstg lavt da tngrettstallene kke er nkludert. Alle storbyene utenom Trondhem hadde en nedgang antallet utkastelser fra , mens utvklngen 2007 har bdratt tl at 4 av storbyene har hatt vekst strategperoden. Landet utenom de seks storbyene har også hatt en vekst antall gjennomførte/besluttede utkastelser peroden. Antallet begjærnger har gått ned for alle de seks storbyene peroden og har også for landet for øvrg hatt en betydelg nedgang strategperoden. Omregnet prosenter, vser tallene at Oslo alene hadde 40 prosent av landets begjærnger De seks største byne har tl sammen hatt 61 prosent av begjærngene I forhold tl 2004, vser alle de seks storbyene en klar nedgang antall begjærnger 2005 og Når det gjelder gjennomførte fravkelser skller Trondhem seg ut ved å ha hatt en oppgang peroden. De øvrge storbyene utenom Tromsø vser en klar nedgang peroden. Tabell 2g Begjærnger og gjennomførte fravkelser peroden Antall og prosentvs endrng. Begjærnger Gjennomførte Østfold % -17 % -20 % % 29 % 44 % Akershus % -31 % -26 % % -26 % -10 % Oslo % -27 % -25 % % -42 % -41 % Hedmark % -19 % -15 % % 16 % 53 % Oppland % -14 % -18 % % -47 % -18 % Buskerud % -30 % 7 % % -14 % 14 % Vestfold % 22 % 6 % % 66 % 68 % Telemark % -53 % -65 % % -41 % -43 % Aust-Agder % 46 % 46 % % 22 % -6 % Vest-Agder % -36 % -46 % % -56 % -53 % Rogaland % -16 % -20 % % -69 % -42 % Hordaland % -38 % -5 % % -14 % 49 % Sogn og Fjordane % -58 % -62 % % -17 % 0 % Møre og Romsdal % -57 % -50 % % -41 % -27 % Sør-Trønderlag % -30 % -12 % % 17 % 88 % Nord-Trønderlag % -65 % -9 % % -61 % -52 % Nordland % -14 % -15 % % -30 % 51 % Troms % -34 % -37 % % 3 % 20 % Fnnmark % -27 % -30 % % -65 % -35 % Begjærnger Gjennomførte Oslo % -7 % -6 % % -42 % -41 % Trondhem % -28 % -11 % % 39 % 122 % Bergen % -39 % -3 % % -20 % 55 % Stavanger % -16 % -20 % % -44 % 64 % Tromsø % -36 % -40 % % -2 % 18 % Krstansand* % -52 % -58 % % -76 % -74 % Sum storbyene % -17 % -9 % % -36 % -21 % Landet forøvrg % -25 % -22 % % -12 % 3 % *Tallene for Krstansand er eksklusv tall fra tngretten 13

14 I tabell 2h er totaltallet for hele landet når det gjelder begjærnger og utkastelser/tvangssalg, fordelt på nnrapporterte tall fra namsmennene og tngrettene. Øknngen begjærnger fra 2006 tl 2007 skyldes hovedsak øknng de nnrapporterte tallene fra tngsrettene. Dette gr en ndkasjon på at flere har problemer med å betale fellesutgftene borettslagene 2007 sammenlgnet med En gradvs hevng av rentene sden mdten av 2006 kan nok forklare noe av denne øknngen. Tabell 2h Begjærnger og gjennomførte fravkelser/tvangssalg fordelt på namsmennene og tngsrettene. Hele landet Namsmannstall Tngretttene Begjærnger Gjennomførte Begjærnger Gjennomførte %-endrng 2 % 16 % 22 % 35 % Vedlegg 1 gr en detaljert overskt over begjærte og gjennomførte fravkelser per namsmannsembete og. 14

15 3 Igangsatte tltak Under dette punktet rapporteres det på bruken av de mest sentrale, statlge økonomske tlskuddsordnnger som stlles tl rådghet for ne arbedet med tltak for å bosette bostedsløse. Dette er Husbankens bolgtlskudd tl etablerng og utleebolger, Sosal- og helsedrektoratets tlskudd tl oppfølgngstjenester bolg, og Husbankens tlskudd tl kompetanseutvklng. 3.1 Bolgprosjekter - bruken av Husbankens bolgtlskudd og grunnlån tl utleebolger Husbankens bolgtlskudd skal medvrke tl at grupper med svak økonom skal kunne dsponere nøkterne og tjenelge husvære. Bolgtlskudd kan gs både som tlskudd tl prosjekter med utleebolger, og som tlskudd tl enkeltpersoner tl kjøp av egen bolg. (I tllegg kan bolgtlskuddet også gs tl tlpasnng av bolger for eldre og funksjonshemmede). Bostedsløse er blant de grupper som skal prorteres. Tlskuddet tldeles av Husbanken. Kommuner, stftelser og frvllge organsasjoner kan søke om støtte, og søknaden sendes tl det regonkontoret søker tlhører - se Av den totale budsjettrammen for bolgtlskuddet, er det 2007 gtt godkjennnger for alt 185 mlloner kroner tl prosjekter med utleebolger. Tlskudd tl enkeltpersoner for kjøp av egen bolg tldeles av den n søkeren tlhører. Det er også n som skal motta søknaden. Tlskuddsutmålngen vurderes ut fra en helhetsvurderng av behov, økonom og mulgheter for andre støtteordnnger. I 2007 er det godkjent alt 312 mlloner kroner for tldelng fra ne tl enkeltpersoner. I 2007 ble det gtt tlskudd tl 30 bolger beregnet på bostedløse (se vedlegg 3). Alle dsse bolgene er under ordnngen med bolgtlskudd tl utleebolger. Det ble samme perode gtt 5 tlsagn om grunnlån tl utleebolger for bostedsløse. I løpet av 2007 ble det også gtt bolgtlskudd tl 329 bolger for vanskelgstlte. Erfarngsmessg kan flere av dsse være bostedsløse uten at dette kommer tl syne statstkken. Som det fremkommer av vedlegget har det vært en nedgang bruk av bolgtlskudd tl utleebolger, drekte rettet mot bostedsløse, mot slutten av strategperoden. Dette tyder på at behovet for bolgnvesternger var størst begynnelsen av strategperoden, og at fokuset nå mer er flyttet retnng av oppfølgngs- og metodearbed. I vedlegg 3 framkommer en overskt over gtte tlskudd 2005 og 2006, fordelt på husbankregoner. 3.2 Oppfølgng bolg Sosal- og helsedrektoratets tlskudd tl oppfølgngstjenester bolg Det ble 2003 forbndelse med regjerngens tltaksplan mot fattgdom (St.meld.nr.6 ( )) etablert et rettet tlskudd tl styrkng og utvklng av oppfølgngstjenester for bostedsløse og rusmddelmsbrukere. Tlskuddet er senere bltt styrket. Ordnært budsjett for 2997 var på 48 mlloner kroner. I tllegg kommer 10 mlloner kroner som ble bevlget statsbudsjettet tl prosjektet Fra mdlertdg tl varg bolg som prmært er rettet mot de store byene. Ca. 5 mlloner kroner ble også overført fra tdlgere år. Tlskuddet deles normalt ut tl r som enten selv står for tltakene eller fordeler mdler vdere tl andre aktører. I 2007 ble det nnvlget tlskudd tl prosjekter totalt 95 r fordelt på alle landets fylker. Tabell 3a vser en fylkesvs fordelng av de berørte ne, og av antall personer som henhold tl prosjektenes anslag er berørt av tltakene. Tabell 3a. Anslått antall personer som har mottatt bstand og antall r med tltak 2005, 2006 og 2007, samt fylkesvs for 2007 Personer Antall 15

16 som har mottatt bstand* r med tltak 2005: Hele landet : Hele landet : Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark 6 1 Oppland 1 2 Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane - 1 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag 81 7 Nord-Trøndelag Nordland Troms Fnnmark 14 4 * Tallene er anslag fra det enkelte tltak Antall r er stablt forhold tl 2006, mens antall personer lgger noe lavere enn Dette kan henge sammen med en vss utskftng fra år tl år med hensyn tl hvlke r som har prosjekter. Omkrng 10 prosent av de 111 tltakene det er gtt tlskudd tl 2007 er enten forsnket, har planlagt oppstart 2008 eller var så kort kommet aktvteten på rapporterngstdspunktet at de ennå kke hadde kontakt med konkrete brukere. Ytterlgere 6 prosent av prosjektene oppgr at prosjektets art er slk at de kke henvender seg drekte tl brukere. Det kan da dree seg om utrednnger, forprosjekter, eller prosjekter som tar skte på å utvkle arbedsmetoder eller samhandlng mellom ulke aktører. Sosal- og helsedrektoratet konstaterer også sn rapporterng at det er mange små r blant deltakerne 2007, som dermed har færre brukere av tltakene. Drektoratets oppsummerng konkluderer med at rusmsbrukere er den vktgste enkeltmålgruppen for tlskuddet, og at andelen sluttbrukere med kombnasjoner av rusmddelproblematkk og psykske ldelser er økende. Tltakene fokuserer økende grad på unge mellom 18 og 25, og de fleste tltakene har sterk fokus på tjenestetlbud rettet mot personer som utskrves fra nsttusjon eller løslates etter sonng. Tabell 3b gr en nærmere overskt over tltakenes fokus og nnretnng. Vær oppmerksom på at antall personer berørt av ulke typer tltak kke summerer seg tl det totale antallet personer som har mottatt tlskudd. Dette skyldes at enkeltpersoner kan ha mottatt flere typer bstand gjennom samme tltak. 16

17 Tabell3b. Overskt over hvlken type tltak som er verksatt med hjelp av tlskudd tl oppfølgngstjenester bolger for bostedsløse Type tltak Antall personer som mottok bstand 2005 Antall personer som mottok bstand 2006 Antall personer som mottok bstand 2007 Samlet antall personer Bstand tl anskaffelse av bolg - permanent bolg - gjennomgangsbolg Mdlertdg husvære - med kvaltetsavtale - uten kvaltetsavtale Bstand tl etablerng bolg Tlsyn og mljøtltak Praktsk hjelp / mljøtltak knyttet tl det å bo Helsetjenester Økonomsk rådgvnng og velednng Hndre begjærng om utkastelse Hndre utkastelse Annet 396 Ca Mer enn 80 prosent av de som fkk bstand tl anskaffelse av bolg fkk bstand tl å anskaffe seg en permanent bolg De tlsvarende tallene var 64 prosent 2006 og 53 prosent Mdlertdge husvære er et noe mndre sentralt tema nå enn de tdlgere årene. Anslagsvs 9,5 prosent av samtlge berørte brukere rapporteres å ha fått bstand tl mdlertdg husvære. I 2006 og 2005 var denne andelen henholdsvs 12,3 prosent og 15,2 prosent. V ser dermed en postv endrng av tltakenes fokus fra kortsktge nødløsnnger over mot løsnnger med et mer langsktg perspektv. Andelen som har mottatt bstand tl etablerng bolg gkk noe ned fra 2005 tl 2006, og har gått ytterlgere ned 2007, tl omkrng 25 prosent. Over 72 prosent av den anslåtte brukermassen knyttes tl tjenestetlbud som omfatter tlsyn og mljøtltak. Dette er omtrent samme andel som 2005 og en oppgang på 18 prosent forhold tl Tltak som omfatter praktsk bstand omfatter 50 prosent av brukerne, og tltak som handler om økonomsk rådgvnng omtrent lke mange. 40 prosent av brukerne oppgs dessuten å ha mottatt bstand tl helsetjenester. De støttede tltakene oppgs å ha hndret 236 begjærnger om utkastelse og 123 utkastelser. Dette er klart høyere tall enn de tdlgere årene, og sett forhold tl samlet antall brukere mer enn en doblng sden Utvklngsprosjekter Husbankens kompetansetlskudd Husbanken kan blant annet g kompetansetlskudd tl utvklng av kunnskap, metoder og modeller for organserng, forvaltnng, mljøtltak, planleggng og byggng av bolger, bomljø og bolgområder, samt formdlng av dette. Et prortert formål er prosjekter og tltak som kan bdra tl å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Tlskuddet kan for eksempel benyttes tl plotprosjekter, og tl utvklngsprosjekter som blant annet skrer forvaltnngssamarbed mellom r og krmnalomsorgen, mellom r og helseforetakene (behandlngsapparatet) mellom r og prvate utleere/namsmyndghet for å forebygge utkastelser 17

18 Generelt kan r, bolgbyggelag, borettslag, selskaper, organsasjoner, utrednngsnsttusjoner og lknende søke om tlskudd. Søknaden sendes tl det regonkontoret søker tlhører - se I 2007 var den totale tlskuddsrammen på 81 mlloner kroner. Bruken av kompetansetlskuddet I 2007 ble det gtt tlsagn om 32,3 mlloner kroner tl 195 prosjekter som enten har bostedsløshet som hovedanlggende, eller som drekte omfatter bostedsløshet som en del av et bredere sakskompleks. I tllegg ble det gtt tlsagn tl prosjekter som ndrekte vl påvrke arbedet med bostedsløshet. Prosjektene fordeler seg på de ulke delmålene 17 knytter seg hovedsak tl utkastelser, 17 tl utskrvnger fra fengsel eller nsttusjon mens 7 prosjekter hovedsaklg er knyttet tl mdlertdge botlbud. De øvrge prosjektene dekker flere målsettnger. I 2007 ble 40 prosent av tlskuddsrammen på 81,0 mlloner kroner benyttet tl prosjekter og tltak som drekte kan bdra tl å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Tlsvarende utgjør prosjekter som har som formål å bekjempe og forebygge bostedsløshet nesten 50 prosent av alle prosjekter som har får tlsagn om kompetansetlskudd peroden. Dette er både prosjekter som har som uttalt mål å bekjempe bostedsløshet, og prosjekter som gjennom en noe mer generell tlnærmng vl være vktge bdrag for å forebygge bostedsløshet og g postve rngvrknnger for de som er bostedsløse. Prosjekter knyttet tl bostedsløshet skal ha høyeste prortet for kompetansetlskuddet. For nærmere nformasjon om krav tl søknader og rutner for saksbehandlngen, tar man kontakt med det regonkontoret man tlhører se Tabell 3c vser en samlet overskt over gtte tlsagn kroner og antall prosjekter fordelt etter hvordan de er nnrettet forhold tl strategens målsettnger per 31. desember 2005, 2006 og Tabell 3c Gtte tlsagn og kompetansetlskudd per 31.desember 2005, 31. desember 2006 og 31.desember 2007 fordelt på delmål % vs endrng Delmål Delmål Delmål Delmål Delmål Flere delmål Sum prosjekter Sum tlsagn 1000 kroner I 2007 som de foregående årene strategperoden er de fleste prosjektene nnenfor strategen bredt orentert den forstand at de favner flere av strategens målsettnger med tlnærmet lke stor vekt. Fra 2005 tl 2006 økte antall prosjekter og som har arbedet med bostedsløshet som drekte eller ndrekte målsettng mye, mens det fra 2006 tl 2007 var en mer jevn utvklng. Den samme utvklngen ser man for summen det er gtt tlsagn for. Det er naturlg at øknngen blr størst begynnelsen av en slk strategperode der fokus og fnanserng blr konsentrert om ett nytt område: Når nnsatsen på dette området er løftet vl utvklngen flate mer ut. Som tabell 3c vser er de fleste prosjektene nnenfor strategen bredt orentert den forstand at de favner flere av strategens målsettnger med tlnærmet lke stor vekt. Åtte av prosjektene oppgs å dekke mer enn ett delmål, uten at noen er spesfsert som vktgere enn de andre. De resterende blr oppgtt å dekke alle delmål eller bostedsløshet generelt. Inntrykket er mdlertd at det er mange konkrete prosjekter med en klar nnrettng. Fordelngen av prosjekter 2007 er om lag den samme som v har sett de tdlgere årene av strategperoden. Det er flest konkrete prosjekter knyttet tl delmål en. Delmål to og tre er omtrent på samme nvå, mens det er en øknng prosjekter knyttet tl delmål fem. Gjennom hele peroden er det kun ett prosjekt som er rapportert nn som speselt knyttet tl delmål fre. 18

19 I vedlegg 4 a-c gs det en detaljert overskt over prosjektene, der også de delmålene som blr berørt er nærmere spesfsert. Tabell 3d. Gtte tlsagn om kompetansetlskudd per 31. desember 2005, 2006 og 2007, fordelt på regonkontor. Regonkontor Prosjekter Tlsagn 1000 kroner Prosjekter Tlsagn 1000 kroner Prosjekter Tlsagn 1000 kroner Sum prosjekter peroden Sum tlsagn 1000 kroner Sum unke prosjekter peroden Regon Øst Regon Sør Regon Vest Regon Mdt- Norge Regon Bodø Regon Hammerfest Strategkontoret Sum Tabell 3d vser at det Strategperoden er gtt tlsagn om ca 83,5. mlloner kroner tl 440 prosjekter som har som formål enten drekte eller ndrekte å bekjempe og forbygge bostedsløshet. Jevnt over har det vært en relatvt stor øknng hvor mye penger som brukes på slke prosjekter alle regoner fra 2005 tl 2006, mens øknngen er mndre fra 2006 tl I noen regoner har det også vært brukt noe mndre penger 2007 enn det ble gjort 2006, mens de fleste lgger på om lag samme nvå. Noen prosjekter får nye tlsagn flere år, og er realteten vdereførnger av prosjekter som har startet tdlgere. Antallet unke prosjekter er derfor lavere enn 440. Tabell 4b vser at det er 382 unke prosjekter som har fått kompetansetlskudd, mens 58 prosjekter har fått støtte over flere år strategperoden. I tllegg tl overskten vedlegg 4 a-c vl prosjekter med relevans for arbedet med bekjempng og forebyggng av bostedsløshet etter hvert bl presentert og fulgt opp på under Bostedsløshet. Her vl også rapporter fra ferdgstlte prosjekter bl lagt ut. Det oppfordres generelt tl å kontakte tlskuddsmottakerne og Husbankens regonkontor dersom man ønsker nærmere opplysnnger om prosjektene. 3.4 Regonale erfarnger etter arbedet med strategen Vedlegg 10 nneholder Husbankens regonkontorers hovederfarnger for arbedet med På ve tl egen bolg. Dette er et sammendrag. Samarbed med r og arbedet nettverk Alle regonene oppsummerer at arbedet med strategen har ført Husbanken tette samarbedsrelasjoner med mange r. Regonkontorene ser arbedet som en naturlg utvdelse av det arbedet som ble gjort Prosjekt bostedsløse årene før strategperoden. Følgene stat fra Regon Bodø dekker alle kontorenes uttalelser: Kommunene på sn sde gr uttrykk for at de har hatt stort utbytte av samarbedet. Erfarngsoverførng/ kompetansehevng kombnert med bruk av stmulerngsmdler, har bdratt tl utvklng og økt fokus på problemområdet. Enkelte r har gtt uttrykk for at de strategperoden har fått anlednng tl å løfte frem problemstllnger det ellers vlle vært vanskelg å fokusere på en travel og ressursknapp hverdag. Husbanken ser varasjoner ne arbedet med å forebygge og forhndre bostedsløshet. Noen r har kommet langt og jobber tverrfaglg og tverretatlg mens andre r ser v at arbedet er 19

20 knyttet opp mot sosaltjenesten og holdes der. Det fns utfordrnger også fremover. Det er en utfordrng å få forankret satsng på bolgsosalt arbed mange rs ledelse, Samarbed med andre statlge aktører og arbedet regonalt kontaktforum Strategperoden har ført tl økt samarbed mellom statlge aktører. Speselt samarbedet mellom Fylkesmannen og Husbanken oppleves som nyttg, lærerkt og utvklende. Fylkesmennene har vært tett knyttet opp tl nettverk, kontaktfora, gjennomførng av regonale konferanser og besøk. Fordelng av Husbankens kompetansetlskudd og SHdrs tlskudd tl bo-oppfølgng har det de fleste fylker vært samordnet. Samarbedet med krmnalomsorgen har peroden fått høyt fokus. Det er utarbedet mal samarbedsavtaler mellom krmnalomsorgen og r. Noen fengsler har utarbedet egne samarbedsavtaler med sne nærlggende r. Alle regoner har gtt kompetansetlskudd tl prosjekter som styrker arbedet med å fnne varge bolger tl løslatte. Krmnalomsorgen deltar de regonale kontaktfora. Landets namsmenn har engasjert seg strategarbedet og fått stand samarbed med r for å redusere antall utkastelser. I de stor ne ble det opprettet prosjekter som utarbedet samarbedsrutner og arbedsmetoder for dette. De har tatt td å få tl samarbed med helseforetak. Bolgspørsmål har noen steder bltt en del av Helsedalogprogrammet som har hovedmål å bedre samhandlngen mellom sykehus, r og pasenter. Husbanken har vært pådrver for å få tl samarbed mellom helseforetakenes avdelnger nnen rus og psykatr og ne. I strategens sste år har prosjekter om bolger tl ungdom dukket opp mange steder samarbed både med r og BUF-etat.. Tlbakemeldngene fra Bufetat er at de har store utfordrnger mange r knyttet opp mot bolganskaffelse og oppfølgng av ungdommer som skal ut av barnevern og rusnsttusjoner. De regonale kontaktfora har ført tl tettere samarbed, men det har mange steder vært en utfordrng å få alle aktører tl å møte. På den annen sde gs postve sgnaler fra de deltakerne som har møtt, møteplassen oppleves som nyttg og nsprerende. Samarbed med frvllge organsasjoner Frvllge organsasjonene er trukket nn arbedet med å forhndre og motvrke bostedsløshet alle regoner. Brukerorgansasjoner har bltt gode samarbedspartnere. Husbanken har gtt kompetansetlskudd for å styrke brukerkompetansen og derved brukermedvrknngen bolgsosalt arbed. Husbankens vrkemdler Kompetansetlskuddet har vært et godt vrkemddel strategarbedet. Mange prosjekter nnen alle delmåler nå nne stt andre og tredje drftsår, og kan vse tl gode resultater. Kompetansetlskuddet har bltt brukt tl å dekke studeavgft tl studenter som tar bolgsosal utdannng alle regoner. Utdannngen har gtt en verdfull kompetansehevng tl ansatte bolgsosalt arbed. Det jobbes vdere mot at flere høyskoler tar bolgsosalt arbed nn Bachelorutdannngene og at det opprettes etter/vdereutdannng samt mastergradsstuder bolgsosalt arbed Bolgfremskaffelse har det kke vært nødvendg satsnng på strategperoden. Kommuner og frvllge organsasjoner gr sgnaler om at tlskuddsandelen tl fnanserng av utleebolger bør vurderes hevet. 3.5 Samarbedsavtaler Samarbedsavtaler er et vrkemddel som kan være aktuelt å benytte for å formalsere og derved bedre samhandlngen mellom eksempelvs r og helseforetak og r og krmnalomsorgen. Slke avtaler kan også være et vrkemddel for bedre samarbed med prvate utleere. Avtalene kan være ntert av Husbanken, men lke naturlg vl det være at andre tar ntatvet tl denne type avtaler. 20

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. ' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune nngkk avtale om nkluderende arbedslv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og jun 2014. Avtalen gjelder fram tl og med 31. desember

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE Sentraladministrasjonen

EIGERSUND KOMMUNE Sentraladministrasjonen EIGERSUND KOMMUNE Sentraladmnstrasjonen Poltsk sekretarat Faste medlemmer av kultur- og oppvekstutvalget Vår ref.: 11/4408/11/12/ FE-033 Saksbehandler: Målfrd Espeland E-post: maarrd.espeland@egersund.kommune.no

Detaljer

FAGFORBUN DET www fagforbun det no

FAGFORBUN DET www fagforbun det no FAGFORBUN DET www fagforbun det no Budsj ettuttalelse Fagforbundet Klæbu er bekymret for den utvklngen v har hatt de sste år, og kke mnst den utvklngen v ser ut tl å få fremover kommunen. V har problemer

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid Informasjon om studemodellene heltd og deltd Innhold Om førskolelærerutdannngen - heltd og deltd 2 Hva utdannngen kvalfserer for...2 Utdannngens mål...2 Oppdragermandatet - nær sammenheng mellom teor og

Detaljer

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Randi Eggen, SVV Torunn Moltumyr, SVV Terje Giæver. Notat_fartspåvirkn_landeveg_SINTEFrapp.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER NOTAT GJELDER SINTEF Teknolog og samfunn Transportskkerhet og -nformatkk Postadresse: 7465 Trondhem Besøksadresse: Klæbuveen 153 Telefon: 73 59 46 60 Telefaks: 73 59 46 56 Foretaksregsteret: NO 948 007

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså: A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:

Detaljer

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap Ambulanseflystruktur og operatv/teknsk kravspesfkasjon. Hørngsuttalelser (ajour 26.01.2007) Hørngsnstans Kommentar basestruktur Kommentarer beredskap Kommentarer tlbudsdok/ kravspek Andre kommentarer RHF:

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i

NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i "Ko M I"?-//E Fylkesmannen Hedmark Tl kommunene Hedmark v/rådmann Hedmark fylkeskommune v/fylkesrådet 5. februar 2016 Strategsk plan 2016-2020 for NAV Hedmark Innlednng: Etter ntatv fra NAV Hedmark besluttet

Detaljer

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011 SAKSPAPIR FAUSKE KMMUNE I Arkv JournalpostID: sakid.: 11/77 11/1675 Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Drfts:tvalget /(cn",ia"~/"~ I I Saksbehandler: Gunnar Sveen II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato:

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

medmer5 6-2 nr log lov2.7.1999 nr 61 om

medmer5 6-2 nr log lov2.7.1999 nr 61 om INE 01111110 -Fra frort tl frell RRR 10 3 5 er ly'emiet lov24.6.2011nr 30 om belse-omsolgstjeneste medmer5 6-2 nr l lov2.7.1999 nr 61 om spesalsthelsetjeneste medmerjï 2- I e. nnleggelse sykehus* samarbed

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Innkalling til andelseiermøte

Innkalling til andelseiermøte Tl andelseerne Holberg Global og Holberg Rurk Bergen, 24. november 2017 Innkallng tl andelseermøte Vedtektsendrnger verdpaprfondene Holberg Global og Holberg Rurk Forvaltnngsselskapet Holberg Fondsforvaltnng

Detaljer

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal Lesja kommune Saksbehandler drektenummer Rådmannens stab Lv Eva.Gråsletten 1 4 41 19 Økonom og personal ÅRSMELDING FOR REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING I KOMMUNEN, HMS, SENIORPOLITIKK, UTDANNING OG LÆRLINGER

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

www.vfk.no Folkehelse i Vestfold Årsrapport 2012

www.vfk.no Folkehelse i Vestfold Årsrapport 2012 www.vfk.no Folkehelse Vestfold Årsrapport 2012 Folkehelseåret 2012 Folkehelseloven ett år Første januar 2012 trådte Folkehelseloven kraft. Den markerer et vktg vesklle folkehelsearbedet. Ansvaret for

Detaljer

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76.

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76. 2006/76 Notater Jon Skartvet Notater Strukturstatstkk for olje- og gassvrksomhet Dokumentasjon av prnspper, metoder, beregnnger og rutner Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for energ- og ndustrstatstkk

Detaljer

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016 Norges teknsk-naturvtenskapelge unverstet Insttutt for matematske fag TMA44/445 Statstkk Eksamen august 6 Løsnngssksse Oppgave a) Ved kast av to ternnger er det 36 mulge utfall: (, ),..., (6, 6). La Y

Detaljer

Hva er afasi? Afasi. Hva nå? Andre følger av hjerneskade. Noen typer afasi

Hva er afasi? Afasi. Hva nå? Andre følger av hjerneskade. Noen typer afasi Hva er afas? Afas er en språkforstyrrelse som følge av skade hjernen. Afas kommer som oftest som et resultat av hjerneslag. Hvert år rammes en betydelg andel av Norges befolknng av hjerneslag. Mange av

Detaljer

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18). Econ 2130 HG mars 2012 Supplement tl forelesnngen 19. mars Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og ltt om heltallskorreksjon (som eksempel 5.18). Regel 5.19 ser at summer, Y = X1+ X2 + +

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Liv og lyst i lys og mørke

Liv og lyst i lys og mørke Folkehelseprosjektet Lv og lyst lys og mørke Handlngsplan 2008-2009 HASVIK KOMMUNE Utarbedet av arbedsgruppen folkehelseprosjektet; Wanja Holmstrøm, Kar H. Johnsen, Ragnhld G. Torkldsen, Per Hugo Mathsen

Detaljer

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter - 1 - Arbedsmljøundersøkelse blant Vtales konsulenter Gjennomført mars 2016 - 2 - Innholdsfortegnelse Forsden 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Jobbtlfredshet 4 Kompetanse og opplærng 5 Samarbed

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG VEDLEGG tl DEL 1 Rutner for Leder Bø Skytterlag 1. Leder velges av årsmøtet og velges for ett år. 2. Leder har det overordnede lederansvaret av Bø skyttarlag og har det

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen.

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen. . PROTOKOLL FRA ORDNÆR GENERALFORSAMLNG Q-FREE ASA Generalforsamlngen ble avholdt den 9. ma 2008 1(1. 16.00 selsl(apets lol(aler Thong Owesens gate 35 C, 7044 Trondhem. Generalforsamlngen ble åpnet av

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

Internt notat. Kommunikasjonsplan ny kommune - K2. Moss kommune

Internt notat. Kommunikasjonsplan ny kommune - K2. Moss kommune Internt notat Fra: Adm. enhet Kommunalavdelng økonom organsasjon Saksbehandler: Therese Evensen Arkvref.: 16/7230 Dato: 15.02.2016 Saksbehandler Bente Hedum Adm. enhet: Kop tl: Are Hammervold Solvang Tale

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte: Appendks 1: Organserng av Rksdagsdata SPSS Sannerstedt- og Sjölns data er klargjort for logtanalyse SPSS flen på følgende måte: Enhet År SKJEBNE BASIS ANTALL FARGE 1 1972 1 0 47 1 0 2 1972 1 0 47 1 0 67

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014

MA1301 Tallteori Høsten 2014 MA1301 Tallteor Høsten 014 Rchard Wllamson 3. desember 014 Innhold Forord 1 Induksjon og rekursjon 7 1.1 Naturlge tall og heltall............................ 7 1. Bevs.......................................

Detaljer

Språkløyper OPPSTARTSAMLING FOR SPRÅKLØYPER. SPRÅKLØYPER hvem, hva, hvordan? gratis nettressurser for lokalt, pedagogisk utviklingsarbeid

Språkløyper OPPSTARTSAMLING FOR SPRÅKLØYPER. SPRÅKLØYPER hvem, hva, hvordan? gratis nettressurser for lokalt, pedagogisk utviklingsarbeid OPPSTARTSAMLING FOR SPRÅKLØYPER grats nettressurser for lokalt, pedagsk utvklngsarbed Lese- Skrvesenteret har gleden å nvtere tl oppstartsamlng for! Det er grats å delta på samlngen, som har som mål å

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

Qolli /30 OPV MN - TKV. Årsmelding for barnehager per 15. desember 2013

Qolli /30 OPV MN - TKV. Årsmelding for barnehager per 15. desember 2013 Qoll /30 OPV r ' \. s Ht; Årsmeldng for barnehager per 5. desember 203 mo å Ht MN - TKV fd."n*m.:g>d cl~;:o;lu Årsmeldng for barnehager per 5. desember 203 Kommunale og kke-kommunale barnehageeere plkter

Detaljer

14.12.2001 Strategisk kollektivplan. ldéseminar. «Hva håper vi å oppnå?» MQ 9/K/Ma/000:-000.5~ :mffí

14.12.2001 Strategisk kollektivplan. ldéseminar. «Hva håper vi å oppnå?» MQ 9/K/Ma/000:-000.5~ :mffí 14.12.21. ldésemnar. «Hva håper v å oppnå?» MQ 9/K/Ma/:-.5~ :mí A- Srategsk kollektvplan dèsemnar 14. des 21' Sam. sje Arld Bøhn / V Hva håper v å oppnå? nnlednng Jeg er utordret tl å g tl kjennenoensynspunkter

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte krser Medeprosjekt for ungdomsskolen Innhold 4 Forslag på medeprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Krser 16 Praktsk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger uten grenser Foto: Leger Uten Grenser, DRC,

Detaljer

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015.

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015. I I SørTrøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondhem Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgtt ved svar)

Detaljer

ekommune 2012 lokal digital agenda

ekommune 2012 lokal digital agenda KS ekommune 2012 lokal dgtal agenda 2008 Kommunelaget AS, Oslo Redaksjon KS: Harald Kjensl, May-Brtt Nordl, Lne Rchardsen, Camlla Bredde Pettsen Sven Erk Wlthl Omslagsdesgn: Smaapgne Sats: 07 Gruppen AS

Detaljer

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA Det nnkalles herved tl ordnær generalforsamlng FARA ASA den 24. aprl 2014, kl. 16.30 selskapets lokaler O.H. Bangs ve 70, 1363 Høvk. DAGSORDEN Generalforsamlngen

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.

Detaljer

VARDØ KOMMUNE, Servicetorget

VARDØ KOMMUNE, Servicetorget Fra: Postmottak Vardø Sendt: 4. ma 2015 08:20 Tl: Gunn Lystad Emne: VS: Regonale ruteflygnger Nord-Norge fra 1.4.2017 Vedlegg: Brev fra Samferdselsdepartementet- Hørng FOT-ruter Fnnmark.pdf; Brev fra Fnnmark

Detaljer

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f).

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f). Eksamen ECON 00, Sensorvelednng Våren 0 Oppgave (8 poeng ) Derver følgende funksjoner. Derver med hensyn på begge argumenter e) og f). (Ett poeng per dervasjon, dvs, poeng e og f) a) f( x) = 3x x + ln

Detaljer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer Sde: av 7 orsk akkredterng Dok.d.: VII..5 A Dok. 5: Angvelse av måleuskkerhet ved kalbrernger Utarbedet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon:.00 Mandatory/Krav Gjelder fra: 09.05.008 Sdenr: av 7 A

Detaljer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer Løsnngsforslag, Eksamen IT1105 Algortmer og datastrukturer 1 jun 2004 0900-1300 Tllatte hjelpemdler: Godkjent kalkulator og matematsk formelsamlng Skrv svarene på oppgavearket Skrv studentnummer på alle

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15.

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15. BESCHE Befalets Fellesotgansasjon Oslo, 15. apr 2013 v/ràdgver Tom Skyrud 0105 Oslo Ansvarg advokat: Lars E-post: LarsHcIo@adeb no LHO/ho 4655670.1 114963 /59768 Hoo JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Thor Herman Christensen, Einar Eide og Arild Thomassen

Thor Herman Christensen, Einar Eide og Arild Thomassen 2006/2 Rapporter Reports Thor Herman Chrstensen, Enar Ede og Arld Thomassen Prsndeks for nye flerbolghus Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Rapporter Reports I denne seren publseres statstske

Detaljer

Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering

Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering Rapport 9 2012 Veternærnsttuttets rapportsere Norwegan Veternary Insttute Report Seres Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluerng Atle Lllehaug Brtt Bang Jensen Hlde Sndre Edgar Brun Veternærnsttuttets

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

Forsidebilde: Småhusprosjekt i Rana kommune, Nordland

Forsidebilde: Småhusprosjekt i Rana kommune, Nordland Forsidebilde: Småhusprosjekt i Rana, Nordland 2 1 Generelt om strategien...4 1.1 Innledning...4 1.2 Sammendrag...5 1.4 Kunnskapsutvikling...6 2. Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...12 3.1

Detaljer

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES Vr ref. Vr dato 171/93/585.2 NL E flvøba/0ba 1993 NORGES VASSORAGS. OG ENERGIVERK DereB ref. Deres dato 42/93/JN 06.01.93 NINA Forsknngsetasjon Ims 4300 SANDNES Saksbehandler: øvnd B. Anders, VK 22 95

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Ëlrrrililñi. utbytte av opplæringen. Skolens arbeid med elevenes. - u r'l* h. W" t-^ t rè- o

TILSYNSRAPPORT. Ëlrrrililñi. utbytte av opplæringen. Skolens arbeid med elevenes. - u r'l* h. W t-^ t rè- o Ëlrrrllñ - u r'l* h. W" t-^ t rè- I I I I 1 TILSYNSRAPPORT Skolens arbed med elevenes utbytte av opplærngen Stegen kommune - Stegenskolen Nordfold o1.09.2015 1 # w Fylkesmannen NORDLAND Innholdsfortegnelse

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. 11/11000 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/2525 I Saksansvarlig: Berit Vestvan Johnsen

FAUSKE KOMMUNE. 11/11000 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/2525 I Saksansvarlig: Berit Vestvan Johnsen - -~ ~------ ---~ SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 11/11000 I I Arkv JoumalpostID: sakid.: 11/2525 I Saksansvarlg: Bert Vestvan Johnsen Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Formannskapet Sak nr.: 012/12 I FORMANNSKAP

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>. ECON30: EKSAMEN 05 VÅR - UTSATT PRØVE TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. 1117015 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/823 I Saksbehandler: Gudr Hagalinsdottir

FAUSKE KOMMUNE. 1117015 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/823 I Saksbehandler: Gudr Hagalinsdottir SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 1117015 I I Arkv JoumalpostID: sakid.: 11/823 I Saksbehandler: Gudr Hagalnsdottr Sluttbehandlede vedtaksnstans: Formannskap Sak nr.: 055/11 PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG Dato: 23.08.2011

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april)

Løsningskisse for oppgaver til uke 15 ( april) HG Aprl 01 Løsnngsksse for oppgaver tl uke 15 (10.-13. aprl) Innledende merknad. Flere oppgaver denne uka er øvelser bruk av den vktge regel 5.0, som er sentral dette kurset, og som det forventes at studentene

Detaljer

Sentralisering, byvekst og avfolking av distrikjørgen Carling tene

Sentralisering, byvekst og avfolking av distrikjørgen Carling tene nnenlandsk flyttemønster 1977-1998: Grå og grønne bølger Sentralserng, byvekst og avfolkng av dstrkjørgen Carlng tene er spørsmål som har stått sentralt samfunnsdebatten en årrekke. De sste tårene "grå"

Detaljer

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr.31 Konsumkredtter og betalngsvaner prvate husholdnnger STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER NR. 31

Detaljer