Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser"

Transkript

1 Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser R A P P O R T

2

3 Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser Norges vassdrags- og energdrektorat 2011

4 Rapport nr 21 Alderskorrgerng NVEs kostnadsnorm tl beregnng av nntektsramme Utgtt av: Redaktør: Forfatter: Norges vassdrags- og energdrektorat Dag Fjeld Edvardsen (Catenda AS), Hlde Mart Kvle, Roar Amundsveen, Sr Hau Stennes Trykk: NVEs hustrykker Opplag: 40 Forsdefoto: ISSN ISBN Emneord: Inntektsramme, kostnadsnorm, DEA, alderseffekt, aldersvarabel Norges vassdrags- og energdrektorat Mddelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: Internett: August 2011

5 Innhold Innhold Innlednng Aldersvarabler Ulke aldersvarabler Fra aldersvarabel tl alder Kartleggng av alderseffekten DEA-resultat og alder Ulke kostnadselementer og alder Metoder for å korrgere for alder Korrgere før DEA Korrgere DEA Korrgere etter DEA Beregnng og evaluerng av nytt kaptalmål Konstruere kaptalbase for Oppdatere kaptalbasen for Benytte kaptalbasen tl å beregne årlg kostnad, annutet Vurderng av det nye kaptalmålet Resultater fra analyser på alternatve modeller for Korrgere før DEA - Nytt kaptalmål dagens modell Korrgere før DEA - Nytt kaptalmål slank modell Korrgere etter DEA - Alternatvt kalbrerngsgrunnlag Korrgere før eller etter DEA Vrknnger av de alternatve modellene på lang skt Oppsummerng og konklusjoner Referanselste Vedlegg

6

7 Sammendrag Denne rapporten er skrevet samarbed mellom NVE og Catenda AS og gr et sammendrag av FoU-arbedet utført våren 2011 knyttet tl alderskorrgerng NVEs kostnadsnormer. I kapttel 1 gs en kort gjennomgang av prnsppene for fastsettelse av nntektsramme. I kapttel 2 dskuteres ulke varabler som kan benyttes som mål på alderen tl det enkelte selskaps anleggsmasse. V vser her at en varabel basert på forholdet akkumulerte avskrvnger/hstorsk anskaffelseskost er best egnet for å beskrve denne alderen. I kapttel 3 drøftes sammenhengen mellom alder på anleggsmassen og DEA-resultat. V vser her at det er to sammenhenger som kan nnebære en utfordrng knyttet tl de gjeldende modellene for fastsettng av kostnadsnorm. For det første blr DEA-resultatet lavere som følge av at et selskap har høye kostnader når anleggsmassen er forholdsvs ny. Vdere kan det oppstå en skjevhet knyttet tl dfferanse mellom alderen hos det enkelte selskaps alder og alderen tl selskapene det måles mot (referanseselskapene). Ett selskap kan få en streng norm som følge av at dets referanseselskaper hovedsak har gamle nettanlegg, mens et annet selskap sne referanseselskaper har tlnærmet samme alder på nettanleggene som selskapet selv. I tllegg undersøker v om det er sammenheng mellom alder på anleggsmassen og de øvrge kostnadene som nngår DEA, men uten å fnne noen statstsk sgnfkant sammenheng. I kapttel 4 redegjør v for hvlke tlnærmnger som er vurdert for korrgerng av alder, og vser at de aktuelle tlnærmngene er å korrgere data forkant av DEA eller etterkant av DEA. I kapttel 5 tar v nærmere for oss korrgerng av alder forkant av DEA. V dskuterer hvordan et nytt kaptalmål kan beregnes, og evaluerer det nye kaptalmålet. I kapttel 6 har v analysert resultatene av korrgerng av alder nnen de aktuelle tlnærmngene som ble dentfsert kapttel 4. De to hovedalternatvene som er vurdert forbndelse med arbedet tl denne rapporten er en modell tlsvarende dagens, men med en annutet som kaptalmål stedet for bokførte verder, og en modell tlsvarende dagens, men med en kalbrerng ut fra avkastnngsgrunnlag stedet for totale kostnader. V vser resultater fra analyser av dsse på kort og lang skt. I kapttel 7 foretar v en vurderng av vrknngen av nnførng av de to alternatve modellene. V vurderer hvlken grad modellene oppfyller formålet å korrgere for uskkerhet knyttet tl alderseffektene dagens modell. Vdere vurderer v hvlken nnvrknng modellene vl ha med tanke på selskapenes nsentver tl en optmal nvesterngssyklus, uskkerhet og kostnader knyttet tl nnførng av modellen. V konkluderer med at når modellen med annutet som kaptalmål benyttes dagens regulerngsmodell, kan den g sterke nsentver tl overnvesterng. I tllegg er det knyttet uskkerhet tl beregnng av det nye kaptalmålet. V anbefaler at modellen med alternatv kalbrerng nnføres fra og med nntektsrammene for V anbefaler samtdg at det arbedes vdere med slankng av DEA-modellene og ny vurderng av trnn 2-varabler, og at det da ses på om dfferansen mellom det enkelte selskaps egen alder og dets referanseselskapers alder kan korrgeres for trnn 2. 5

8 1 Innlednng NVE regulerer nettselskapene etter målsettngene som er beskrevet energloven og energlovforskrften. Av dsse går det frem at formålet med nntektsrammeregulerngen er å skre en samfunnsøkonomsk rasjonell nettvrksomhet gjennom å legge tl rette for effektv drft, utnyttelse og utvklng av elektrstetsnettet. I dette arbedet fastsetter NVE årlge nntektsrammer for hvert av nettselskapene. Inntektsrammen for det enkelte selskapets nett består av to hovedelementer: selskapets eget kostnadsgrunnlag og en kostnadsnorm. I beregnng av kostnadsnorm foretar NVE sammenlgnende analyser ved hjelp av DEA (Data Envelopment Analyss) som metode. Formelen for fastsettelse av nntektsramme følger av forskrft nr 302 av om økonomsk og teknsk rapporterng, nntektsramme for nettvrksomheten og tarffer (kontrollforskrften): IR t = 0,4K t + 0,6K t * der K er kostnadsgrunnlag, basert på selskapets egne kostnader, og K* er kostnadsnorm. NVE har to DEA-modeller, en som benyttes for dstrbusjonsnett og en som benyttes for regonal- og sentralnett (eksklusve sentralnettsanlegg ed av Statnett SF). I begge modellene nngår selskapenes nnrapporterte kostnader som nput. Denne måles mot et sett med output-varabler som beskrver størrelsen og kompleksteten av det enkelte nettselskaps oppgave. Output-varablene er ulke de to modellene. I analysene mnmeres selskapenes nput, gtt de output-varablene de har. I de totale kostnadene nngår avkastnng på bokførte verder og lneære avskrvnger som kaptalkostnader. Dette medfører at alder på selskapenes nett kan vrke nn på DEAresultatet som selskapene oppnår. Dette er ford et nyere nett har høyere bokført verd og avskrvnnger enn et eldre nett, dermed vl to selskaper med dentsk anleggsmasse og dentske drft- og vedlkeholdskostnader kunne oppnå ulke DEA-resultater dersom de har ulk alder på anleggsmassen. Selskapet med eldst nett har lavere kaptalkostnader enn det nyere nettet og oppnår høyere DEA-resultat enn det andre selskapet, noe som gr selskapet med eldst nett en kostnadsnorm som relatvt tl selskapets egne kostnader er høyere. Dette nnebærer at nntektsstrømmen fra nvesternger nettanlegg kke følger kostnadsstrømmen knyttet tl slke nvesternger, da mye av nntektene kommer mot slutten av anleggsmassens levetd. Over td vl følgelg en del av denne alderseffekten utlgnes, men den representerer lkevel et uskkerhetsmoment nettselskapene mener er uheldg. I tllegg påvrker det selskapenes kontantstrøm, noe som har betydnng for selskapenes fnanserngsevne tlknytnng tl nye nvesternger. Formålet med arbedet forbndelse med denne rapporten er å skre at mer av nntektene kommer tdlgere anleggenes levetd gjennom å korrgere for alder kostnadsnormen. På bakgrunn av dette lyste NVE ut et FoU-prosjekt der det skulle utredes mulgheter og metoder og konsekvenser av å korrgere for alder kostnadsnormsanalysene. Prosjektet ble tldelt Catenda AS, og denne rapporten oppsummerer dette arbedet. Arbedet er utført av Dag Fjeld Edvardsen samarbed med NVE. 6

9 2 Aldersvarabler 2.1 Ulke aldersvarabler For å kunne ha et mål på alder hos selskapene, har v sett nærmere på ulke varabler som skal beskrve alder på nettanleggene. Fre av aldersvarablene ble presentert for regonalog sentralnettet NVE-dokument 13:2010. V har benyttet metodene tl å konstruere aldersvarabler for dstrbusjonsnettet også. Nettselskaper rapporterer økonomske og teknske data tl NVE gjennom erapp 1, blant annet balanseverder. Aldersvarablene baserer seg på balanseverder fra erapp, med vekt på note 17, samt detaljert nformasjon om nettanlegg regonal- og sentralnettet med tlhørende katalogprser 2, som NVE har tlgjengelg databasen TEK 3. I tllegg benytter v den nettverden som NVE benytter trnn 2 dstrbusjonsnettsmodellen 4. Alder 1: Bokført verd / nyverd Denne varabelen har bokførte verder pr teller og nyverd på nettanleggene nevner. For regonal- og sentralnett benyttes nformasjon fra TEK på lnjer, kabler, transformatorer, avganger og kompenserngsanlegg regonal- og sentralnettet med tlhørende katalogprser tl å beregne nyverd. For dstrbusjonsnettet er nyverden basert på mndre detaljert nformasjon med en stykkprs pr km høyspent lnje, pr abonnement og pr nettstasjon. Brøken kan g en vss skjevhet sden det kke er nøyaktg de samme anleggene som nngår beregnng av bokført verd som beregnngen av nyverd. En annen svakhet med denne brøken er at nyverden er basert på katalogprser som representerer et effektvt kostnadsnvå, mens de bokførte verdene også kan nneholde nformasjon om neffektvtet. Dette kan skape en skjevhet forhold tl at v ønsker at varabelen skal fange opp alder. SNF (2006) påpeker at når man lkevel må konstruere en nyverd, er det bedre å benytte nyverden som kaptalmål regulerngen. Men dersom nyverd benyttes som et element totalkostnaden (nput) DEA, vl kke selskapets faktske kaptalkostnad bl utsatt for benchmarkng. NVE mener det er hensktsmessg å måle hvorvdt nvesternger har vært effektve eller kke. Nettselskaper som for eksempel bygger for dyre anlegg eller foretar nvesternger på fel td bør kke få samme avkastnng som de som gjør dette optmalt. 1 Alle omsetnngskonsesjonærer er plktge å rapportere økonomske og teknske data tl NVE. erapp er NVEs system for nnrapporterng og navnet på databasen der dataene lagres. 2 Prsene er fra Sntef-rapport TR A TEK er navnet på databasen der NVE har overskt over alle lnjer og kabler regonal- og sentralnettet, samt alle transformatorer, avganger og kompenserngsanlegg på alle nettnvåer. Nettselskapene oppdaterer dataene årlg, og det er høy detaljerngsgrad på rapporterngen 4 Tl beregnng av selskapenes nettverd for dstrbusjonsnettet har v benyttet samme metode som NVE (2009). Høyspentnett, nettstasjoner og summen av abonnementer er multplsert med 419 tusen kroner per km høyspentnett, 147 tusen kroner per nettstasjon og 12 tusen kroner per abonnement. I tllegg er grensesntt verdsatt tl 15 tusen per enhet. 7

10 Alder 2: Bokført verd / avskrvnger I Alder 2 er det bokførte verder pr som ses forhold tl årets avskrvnger. En svakhet ved varabelen er at den kke fanger opp anlegg som er ferdg avskrevet, og v vet at den fysske levetden ofte kan være atskllg lengre enn den økonomske levetden. V mener dessuten varabelen fanger opp ulke avskrvngsrutner tllegg tl alder på nettanlegg. Alder 3: Vektet alder fra TEK I TEK fnnes drftsettelsesår for de fleste av anleggene som er regstrert. I NVE (2010) anses denne varabelen å være et godt og nøytralt mål på alder som er uavhengg av bokførngsprnspper. Men TEK fnnes kke detaljert overskt over anlegg dstrbusjonsnettet, så denne databasen kan kke benyttes tl å konstruere aldersvarabel på dette nettnvået. I arbed med NVE-rapport 8:2005 ble det samlet nn blant annet drftsettelsesår på anlegg dstrbusjonsnettet, og det er samlet nn data tl oppdaterng av denne rapporten løpet av Dette er et godt utgangspunkt tl å kunne fnne gjennomsnttlg drftsettelsesår for selskapene også dstrbusjonsnett. Ikke alle dstrbusjonsnettselskap har svart på undersøkelsen, så bruk av denne varabelen krever nnsamlng av data fra de resterende selskapene. Å benytte drftsettelsesårene rapporterngen fra dstrbusjonsnettet og TEK vl g en høyere alder på nettanleggene enn hva som faktsk er tlfelle ford drftsettelsesåret sjelden oppdateres ved store renvesternger som forlenger levetden på anleggene. Dersom hele anlegg er skftet ut, tror v stor grad drftsettelsesåret er oppdatert rapporterngene tl NVE. Men der kun deler av anleggene er skftet ut, er det vanskelg å konstruere et nytt drftsettelsesår som skal fange opp at anlegget nå kan leve lenger. Alder 4: Akkumulerte avskrvnger / hstorsk kost Denne varabelen baserer seg også på balanseverdene note 17. Den kan ses på som et mål på hvor mye av anleggsmassen som er avskrevet. Brøken fanger opp mer av hstoren enn hva Alder 1 og Alder 2 gjør, da den også fanger opp anlegg som er ferdg avskrevet, men fortsatt er drft. Alder 5: Årets avskrvnger / akkumulerte avskrvnger I arbedet tl denne rapporten har v også vurdert om det er flere varabler som kan benyttes som aldersvarabler enn de fre som ble presentert NVE (2010). En mulghet er å benytte årets avskrvnger mot akkumulerte avskrvnger. Denne varabelen har fordelen at den kan tolkes som en tlnærmng på hvor mange år anleggene har bltt avskrevet, det vl s hvor gammelt nettet er antall år. Den fanger også opp en nyere hstore enn for eksempel Alder 4. Ulempen er dermot at det akkumulerte avskrvnger vl fnnes anlegg som er ferdg avskrevet, mens dette kke fnnes årets avskrvnger. I tllegg blr den mndre stand tl å beregne antall år ettersom anlegg anskaffes tl ulk td tl prser ulk pengeverd. I det vdere arbedet har v benyttet oss av nformasjon som alle dsse varablene kan g, men v har hovedsak benyttet Alder 4. 8

11 2.2 Fra aldersvarabel tl alder Alder 4 er en brøk som gr en verd mellom 0 og 1, som og kan ses på som et mål på hvor stor andel av et selskaps anleggsmasse som er avskrevet. Senere rapporten har v bruk for et mål på alder antall år, derfor har v jobbet med å fnne sammenhengen mellom Alder 4-varabelen og alder år. For å fnne sammenhengen mellom to varabler, vl man ofte prøve å estmere hvor mye av forklarngsvarabelen (her: Alder 4) som påvrker det som skal forklares (alder år) ved hjelp av for eksempel en lneær regresjon. Men dette tlfellet har v kke noen kjent alder år som v kan benytte en slk regresjon. Derfor har v kjørt smulernger for å fnne ut hvlke kombnasjoner av Alder 4 som henger sammen med hvlken alder. V satte opp ulke nvesterngscenarer for å smulere sammenhengen mellom forløp av realnvesternger og regnskapsmessge størrelser som avskrvnnger, bokført verd og hstorsk kost. Faktsk KPI fra 1920 tl dag blr brukt tl å uttrykke prsendrngene fra år tl år for nettkaptalen. De ulke scenarene hadde ulke verder for avskrvngstd, teknsk levealder og nvesterngsprofl. Sden v styrer nvesterngene og kjenner verdene av dsse, vl v tl enhver td kjenne den sanne alderen tl selskapet v har konstruert. V kjenner også akkumulerte avskrvnger og hstorsk kost, og kan derfor undersøke sammenhengene mellom alder 4 og alder på nettanleggene beregnet antall år. Når det gjelder bruk av KPI, har v undersøkt om det kan fnnes andre ndekser som fanger opp prsveksten nnen nettkomponenter bedre. Etter nnspll fra bransjen har v også vurdert mulghetene for å benytte annen nformasjon fra Statstsk sentralbyrå (SSB); ssb-tabell KPI-JA og KPI-JAE for varer og tjenester, etter leverngssektor. og ssb-tabell Konsumprsndeks for varer og tjenester, etter leverngssektor. Førstnevnte fnnes kun fra 2003, og kan eventuelt være aktuell for oppjusterng fremover td. Den andre fnnes fra 1979, men ngen av bransjene som nngår denne er knyttet mot energ- eller kraftmarkedet særdeleshet. V uskre på om denne gr et mer treffskkert mål for å fange opp prsveksten nettanlegg, og har valgt å benytte ordnær KPI. Det ble forsøkt å etablere en stabl lneær sammenheng mellom sann alder og akkumulerte avskrvnnger / hstorsk kost (Alder 4), og sammenhengene man fnner vser seg å være følsomme for forutsetnngene om levetder, avskrvnngstder og nvesterngsforløp. Samtdg er sammenhengene relatvt stable nnenfor rmelge valg av parametrene, og særlg for observasjonene der nettene verken er svært gamle eller svært nye. Stgnngstallet for sammenhengen mellom Alder 4 og alder varerer nnen ntervallet mellom 30 og 40. Med forutsetnnger om levetd og avskrvngstd på 30 år, er stgnngstallet 35. Dette går v vdere med beregnngene. Estmert alder = 35 * Alder 4 For svært nye nett med lav verd på Alder 4, vl varasjonen alder være lten uansett hvlket stngngstall som benyttes. Med stgnngstall på 35 vl en svært høy verd på Alder 4 g felmargn på nntl +/- fem år forhold tl stgnngstall 30 eller 40. 9

12 3 Kartleggng av alderseffekten 3.1 DEA-resultat og alder Hvordan alder vrker nn på DEA-resultatene regonal- og sentralnettet ble analysert NVE ( 2010). I det arbedet ble det kke funnet sgnfkante sammenhenger mellom DEAresultat og aldersvarablene lneære regresjoner. V har jobbet vdere med sammenhengene mellom alder og DEA-resultater og nå også dstrbusjonsnettsanalysene. For å forklare hvordan alder vrker nn på DEA-resultatene, er det vktg å vte noe om hvordan DEA-resultatene beregnes. Som nevnt nnlednngen er forholdet mellom selskapenes nput og de ulke outputene som er defnert modellen det som avgjør selskapenes DEA-resultater. Selskapene som har lavest nput gtt de output de har, danner en front som de øvrge selskapene måles mot. For hvert av selskapene som måles, beregnes et mønsterselskap. Mønsterselskapet har lk (eller større) output som selskapet selv, og kan være vektet sammen av flere av selskapene som danner front. Hvordan selskapets eget kostnadsnvå er forhold tl mønsterselskapets kostnadsnvå bestemmer selskapets DEA-resultat 5. Det er to måter alder kan vrke nn DEA-resultatene på. Det ene er at nyere selskaper har høyere kostnader og derfor generelt får lavere DEA-resultater. Denne effekten vl over td slå ut relatvt lkt for alle selskaper. I analysene ser v tegn på at nyere nett systematsk får lavere DEA-resultat enn eldre nett dagens modell. Dsse sammenhengene er klarere dstrbusjonsnettet enn regonal- og sentralnettet. Den andre måten alder kan vrke nn på er gjennom forholdet mellom selskapets egen alder og alderen på mønsterselskapet stt. Et selskap som får relatvt gamle nett som referenter vl få strengere norm (lavere DEA-resultat) enn de vlle ha fått dersom mønsterselskapet hadde samme alder på nettanleggene som selskapet selv. Under vses fgur med dfferansen mellom mønsterselskapets alder 6 og selskapets egen alder. Som aldersndkator har v benyttet Alder 4. Høy verd på aldersvarabelen ndkerer gammelt nett, dermed vl postv dfferanse bety at mønsterselskapet er eldre enn selskapet selv. 5 For nærmere beskrvelse av DEA se NVE-dokument 13:2010, kap I beregnngene av DEA oppgs referansevekter, som vser hvlke frontselskaper som er med å danne mønsterselskap for de ulke selskapene, samt hvor tungt hver av referentene veer. Dsse referansevektene benytter tl å beregne mønsterselskapets alder. 10

13 0.600 Dstrbusjonsnett varsel Fgur 1 : Dfferanse mellom mønsterselskapets og egen alder Grafen over vser at de fleste selkapene har mønsterselskap som er eldre enn seg selv (postve utslag), men at det også er en del som har yngre nett som referent. Tlsvarende graf vses under for regonal- og sentralnettet: Regonal og sentralnett varsel Fgur 2 : Dfferanse mellom mønsterselskapets og egen alder V ser over at regonal- og sentralnettsanalysene fnnes mange selskaper som har referanseselskap som er nyere enn seg selv. I tllegg vser både Fgur 1og Fgur 2 at det er stor varasjon hvor mye eldre og hvor mye yngre mønsterselsakpet er. 11

14 Når v vurderer metoder for å korrgere for alder, må v se hvordan metodene vrker nn forhold tl begge alderseffektene. 3.2 Ulke kostnadselementer og alder Sden kaptalkostnadene dagens DEA-modell er basert på avskrvnger og avkastnng på bokført kaptal, vl dsse være påvrket av alder. I arbedet med å fnne metoder å korrgere for alder, er det også vktg å vte om alder påvrker noen av de andre kostnadene som nngår dagens totalkostnad. Når det gjelder kostnader knyttet tl kke levert energ (KILE) beskrves NVE (2005) en teor om at et plott av felfrekvens vl følge en badekarskurve. I teoren kan man anta at antall og varghet av avbrudd vl henge sammen med alder ford det kan være flere avbrudd knyttet tl vedlkehold på anleggene eller at eldre anlegg kan være mndre robuste forhold tl dårlg vær eller lgnende. I Econ (2005) undersøkes det om alder vrker nn på ILE, men de fnner kke at alder er sgnfkant sn modell for å modellere ILE. I NVE (2005) mener man det kan være nteressant å undersøke nærmere sammenhengen mellom alder og felstatstkk, men at det kke fnnes godt nok datagrunnlag for å kunne gjøre analyser på dette forholdet. V har også foretatt analyser for å se om v fnner sammenheng mellom KILE og alder, uten å ha funnet dette. Når det gjelder drft- og vedlkeholdskostnader (DV), kan man anta at dsse vl øke med anleggenes alder. V har sett på sntt av DV 7 over peroden forhold tl aldersvarablene som er omtalt kapttel 2.1 uten å fnne noen statstsk sgnfkant sammenheng mellom alder og DV. I dstrbusjonsnettet nngår også nettap som en del av de totale kostnadene, og v har sett på gjennomsnttlg nettap MWh som andel av levert energ peroden forhold tl aldersvarablene. Analysene avdekker ngen statstsk sgnfkante sammenhenger. V antar dermed at det er andre forhold som påvrker DV, KILE og nettap mer enn hva alder gjør. 4 Metoder for å korrgere for alder NVE sksserer utlystnngsteksten tl dette FoU-arbedet tre mulge tlnærmnger når det gjelder metode for å korrgere for alder. Korrgere data forkant av DEA Korrgere DEA Korrgere etter DEA 7 I lønnskostnadene erapp kan pensjonskostnader forårsake mye varasjon DV fra år tl år, v har derfor holdt pensjonskostnadene utenfor når v har undersøkt sammenheng mellom DV og alder 12

15 Når v evaluerer de ulke metodene, analyserer v hvlke vrknnger det gr dagens DEAmodell. I tllegg har NVE arbedet med å slanke dagens DEA-modeller for begge nettnvåer, det vl s redusere antall output-varabler modellene. I arbedet med å korrgere for alder er det relevant å teste ut aktuelle metoder også den slanke modellen. Uttrykket slank DEA-modell referer tl en DEA-modell med færre output-varabler. I beregnngen av nntektsrammene for 2010 tok NVE ut en av outputvarablene fra DEAmodellen dstrbusjonsnettet. I tllegg ble det ntrodusert et trnn 2 der det ble korrgert for den utelatte varabelen tllegg tl to nye varabler. NVE har foreslått å arbede med en ytterlgere slankng av DEA-modellene. Dagens modell dstrbusjonsnettet har 8 output DEA tllegg tl tre rammevlkårsvarabler som det korrgeres for trnn 2. Den slanke modellen som NVE foreslår dstrbusjonsnettet har fre output; antall abonnementer, levert energ, km høyspent og antall nettstasjoner 8. I dagens modell regonal- og sentralnettet har v fem output DEA, og ngen trnn 2 korrgerng. I en foreslått slank modell blr det to output; sum av vektet lnjer og kabler og grensesnttsvarabel 9. Rammevlkårsvarabler vl bl nnført et nytt trnn Korrgere før DEA I utgangspunktet mener v det er teoretsk mest rktg å korrgere før DEA-kjørngene, ford det er DEA aldersskjevheten oppstår. Som Fgur 1og Fgur 2 vser er det store forskjeller på hvorvdt og hvor mye alder påvrker de ulke selskapenes DEA-resultater, og dette gjør det vanskelgere å korrgere rktg for alderseffekten etter DEA. Alderseffekten oppstår DEA-kjørngene og skyldes at kaptalkostnadene som nngår nput er avhengg av alder. Dersom dagens kaptalmål kan erstattes med et aldersnøytralt kaptalmål, vl skjevhetene forsvnne. Derfor har v jobbet med å korrgere kaptalkostnadene før dsse nngår DEA. Det er kun kaptalkostnadene v ønsker å korrgere, og at v kke fant klare sammenhenger mellom de øvrge kostnadene og alder kapttel 3.2, gjør en slk tlnærmngsmåte rmelg. V understreker at det nye kaptalmålet kun skal benyttes DEA-modellene, og kke kostnadsgrunnlaget som nngår beregnngen av nntektsrammene. I kostnadsgrunnlaget er kaptalkostnadene fortsatt avkastnng på bakgrunn av bokført kaptal og avskrvnger, mens v DEA-kjørngene benytter et nytt aldersuavhengg kaptalmål. Selv om det er ulke kaptalmål nn DEA og kostnadsgrunnlaget, mener v DEA-resultatet kan multplseres med selskapets eget kostnadsgrunnlag for å beregne normen. V ønsker at kaptalmålet fortsatt skal være basert på hva selskapene har betalt for kaptalen. I kapttel 5 går v gjennom hvordan v har gått frem for å konstruere et nytt kaptalmål som er uavhengg av alder. 8 I slank modell tar v ut varablene for skog, kystnærhet og snø. I tllegg legger v sammen abonnementer utenom frtd og frtdsabonnementer 9 I slank modell tar v ut varabelen for skog. I tllegg legger v sammen vektet verd for luftlnjer sammen med vektet verd for jordkabler og vektet verd for sjøkabler. 13

16 4.2 Korrgere DEA Når det gjelder korrgerng selve DEA-kjørngene, er en mulghet å nkludere en aldersvarabel som restrksjon på hvor mye eldre en referent kan være enn selskapet som måles. En slk restrksjon kan nkluderes slk at når en beregner et selskaps DEA-resultat, er det kun de av frontselskapene som har aldersvarabel over eller under en gtt størrelse som kan være med å bestemme resultatet. Grensen som settes for øvre eller nedre grense på aldersvarabelen relateres tl selskapets egen aldersvarabel og sørger for at et selskap får referenter som er omtrent lke gamle eller nyere enn selskapet selv. V har kke gått vdere med denne metoden vurderngene som er gjort denne rapporten. V mener en slk restrksjon gr for få mulge referenter som selskaper som er veldg nye. I tllegg kan metoden g uheldge nsentver forhold tl at selskaper nvesterer for å få referenter et vsst aldersntervall. 4.3 Korrgere etter DEA I avsnttet om korrgerng før DEA påpeker v at det er vanskelg å korrgere på en korrekt måte etter DEA-kjørngene, ford alder kke nødvendgvs påvrker DEA-resulatet lkt for selskaper med samme alder. Men det er også uskkerhet knyttet tl den mer korrekte metoden med å korrgere kaptalelementet før DEA. Derfor kan en korrgerng etter DEA være en enklere metode for å redusere uskkerhet knyttet tl fremtdge nntekter og g mer av samlet nntektsramme tl nyere nett. En tlnærmng er å benytte avkastnngsgrunnlag stedet for totale kostnader tl kalbrerng beregnng av nntektsrammene. Denne metoden ble presentert NVE (2010), og var et av forslagene som NVE fkk flere postve tlbakemeldnger på fra selskapene. Henskten med kalbrerngen er å skre at det er mulg å oppnå rmelg avkastnng over td. I dagens modell løfter v DEA-resultatene med dfferansen (1-gjennomsntt), slk at et selskap med et DEA-resultat før kalbrerng lk gjennomsnttet får 100 % DEA-resultat etter kalbrerng. For å fnne det gjennomsnttlge DEA-resultatet, (Ē), veer v med totale kostnader hos selskapet, slk at DEA-resultatet tl de største selskapene teller mest. Det kalbrerte DEA-resultatet (E kalbrert ) multplseres med selskapets kostnader (K) for å beregne kostnadsnormen (K*) som nngår nntektsrammen. Denne kalbrerngen er llustrert uttrykket under. Formel 1 E kalbrert E E 1 hvor E K E K Den alternatve kalbrerngsmetoden tar utgangspunkt normene som kommer ut av DEA, heller enn DEA-resultatene. Sammenhengen mellom denne normen og DEAresultatet er: 14

17 Formel 2 K * før _ kal K E før _ kal Nvået på normen er bestemt av kostnadene tl mønsterselskapene. DEA-resultatet uttrykker forholdet mellom kostnadsnormen og selskapets egne kostnader. I nntektsrammeberegnngen er det gjennomsnttskostnadene bransjen som skal bestemme nvået på kostnadsnormen. Derfor fnner v dfferansen mellom summene av totale kostnader bransjen forhold tl summene av normene fra DEA. Denne dfferansen legges tl alle kostnadsnormer, og potten fordeles etter avkastnngsgrunnlag. Basert på sammenhengen formel 2, kan kostnadsgrunnlaget K settes nn formel 1 over, og v får formel 3 under. Formel 3 K * kalbrert K E kalbrert K * * K K K K Dette gr et hensktsmessg utgangspunkt for å vse forskjellene mellom dagens kalbrerng (formel 3) og den alternatve (formel 4) under: Formel 4 K *kalbrert K * * K K AKG AKG Som beskrevet NVE (2010) vl det være selskapets andel av samlet avkastnngsgrunnlag som bestemmer størrelsen på tllegget den alternatve kalbrerngen. For å dskutere forskjellene mellom dsse alternatvene vl v først vse hva som nngår K. K Formel 5 10 Dnett AVS AKG NVErente DV KILE NT Et selskaps kostnadsgrunnlag består som v ser av en kombnasjon av både kaptal- og drftsrelaterte kostnader. Dersom man kalbrerer ut fra avkastnngsgrunnlag, ser v at dette prakss nnebærer at avskrvnnger, drftskostnader, KILE og nettap kke har betydnng kalbrerngen. Sden det kun er avkastnngsgrunnlaget som fordeler tllegget kalbrerngen, vl et selskap få relatvt sett mer ved nvesterng anleggsmdler enn ved dagens kalbrerngsmetode. Dette bdrar tl å vr nntektsstrømmen noe slk at selskapene får ltt høyere nntekt starten av anleggenes levetd forhold tl dagens modell. 5 Beregnng og evaluerng av nytt kaptalmål V foreslår kapttel 4.1 å erstatte dagens kaptalmål DEA med et aldersuavhengg kaptalmål for å korrgere før DEA. Å konstruere et aldersuavhengg kaptalmål er en prosess som krever noen operasjoner, og dette kapttelet går v gjennom beregnngene trnn for trnn. V evaluerer også hvor godt det nye kaptalmålet er, og hvor senstvt det 10 Avskrvnnger (AVS), avkastnngsgrunnlag (AKG), drfts- og vedlkeholdskostnader (DV), kvaltetsjusterte nntektsrammer ved kke levert energ (KILE), nettap (NT) 15

18 er forhold tl forutsetnngene v legger tl grunn. V benytter selskapenes rapporterng av balanseverder erapp som utgangspunkt for arbedet med å konstruere ny kaptalbase. 5.1 Konstruere kaptalbase for 1996 For å beregne nytt kaptalmål, tar v utgangspunkt note 17 for 1996 og konstruerer en kaptalbase pr I 1997 nnførte NVE nntektsrammeregulerng, og årene før dette ble balanseverdene for nettselskapene gjennomgått, og selskaper kunne søke om å få oppjustert verdene sne om det var behov for dette. Dermed er 1996 et godt utgangspunkt for beregnng av kaptalbasen. I note 17 rapporteres detaljerte balanseverder for nettanlegg, jf fgur under: Fgur 3 : Blde fra note 17A erapp Den første kolonnen "0101" vser hstorsk anskaffelseskostnad på anleggene. Summen av denne for alle anleggskategorer gr en hstorsk kostnad for alle selskapenes nettanlegg 11, og denne oppjusteres tl en dagsaktuell verd for å få et mål på hva det selskapet har nvestert er verdt dagens kroner. For å kunne foreta denne korrgerngen, må v vte når anleggene er kjøpt og hvlken faktor/ndeks v skal benytte tl oppjusterngen. For å vurdere når anleggene er kjøpt benytter v metoden for å beregne alder på nettanlegg som beskrevet kapttel 2.2. Dette gr oss en gjennomsnttsalder på anlegget 11 For Kundespesfkke anlegg er dataene note 17 kke fordelt på nettnvå. Avskrvngene og de bokførte verdene fordeles mellom nettnvåene nederst note 17, denne fordelngsnøkkelen har v benyttet for å fordele hstorsk kost, tlgang og avgang osv mellom nettnvåene for kundespesfkke anlegg.. 16

19 som relaterer seg tl tyngdepunktet anleggsmassen, og alderen benyttes tl å fnne en KPI-faktor tl å oppjustere hstorsk kost tl 1996-kroner 12. Sden det er knyttet uskkerhet tl hvordan 1996-kaptalbasen justeres opp med hensyn på beregnng av alder, er en alternatv tlnærmng at kaptalbasen pr 1996 baseres på katalogprser framfor oppjustert verd av hstorsk kost. I utgangspunktet foretrekker v hstorsk kost ford denne reflekterer selskapets faktske kaptalbruk og fnnes selskapenes regnskaper. Samtdg fkk mange av selskapene oppjustert sne bokførte verder etter NVE hadde kontroll av balanseverdene For de selskapene som fkk sne bokførte verder justert, ble ofte prser fra kostnadskataloger benyttet tl å bestemme hstorsk kost 13. Rapporterngen som NVE har dag over anleggsmassen pr er kke detaljert nok tl å brukes tl konstruksjon av kaptalbase. Dersom v skal benytte tlnærmngen med katalogprser for 1996-kaptalbasen, vl dette kreve at selskapene rapporterer anleggsmassen pr på nytt. V antar det kan være knyttet mye uskkerhet tl en slk prosess også, og den kan være mer ressurskrevende enn å benytte det som er rapportert note 17 allerede. 5.2 Oppdatere kaptalbasen for 1996 Kaptalbasen som er bltt beregnet for 1996 oppdateres årlg med KPI. I tllegg justeres kaptalbasen for tlgang og avgang, som rapportert notene 17A og 17B. Som Fgur 3 vser, fnnes detaljert nformasjon om nvesternger, avgang, kjøp/salg 14, skrapng, oppskrvng og nedskrvng dsse notene. Investernger rapporteres årets kroner, så dsse kan legges tl kaptalbasen årlg. De øvrge kostnadene må justeres opp tl det aktuelle års kroner for å kunne legges tl kaptalbasen.. For avgang antar v at det er de eldste anleggene som blr byttet ut først. Dermed antar v at de aktuelle anleggene var med oppjusterngen 1996-kaptalbasen, og det er rmelg å justere hstorsk kost for avgang med utgangspunkt det gjennomsnttlge drftsettelsesåret v fant da. For salg har v også antatt at anleggene var med justerngen og benytter samme metode for oppjusterng av kaptal som selges. Når det gjelder kjøp, var dsse kaptalverdene hos et annet selskap 1996-oppjusterngen, men v vet kke hvlket. V har valgt å justere opp kaptalverdene for kjøp som gjennomsnttsalder beregnet 1996-basen for det kjøpende selskapet. Dette blr kke nøyaktg, sden anleggene som kjøpes kan være av en annen alder enn gjennomsnttsalderen selskapet som kjøper. Samtdg er det svært begrenset hvor mange tlfeller det er av kjøp, 81 tlfeller på 2900 observasjoner, dermed får verden av kjøp lten nnvrknng på kaptalbasene sum Eksempelvs, avskrvnger/hstorsk kost på 0,2 gr alder på 0,2*35 = 7 år. Dvs at gjennomsnttlg drftsettelsesåret er = KPI 1996/KPI 1989 benyttes tl å justere opp hstorsk kost 1996 tl ny kaptalbase for F eks beskrver Energdata AS rapport forbndelse med Lærdal Energverk sn søknad om oppjusterng av bokførte verder at hstorsk anskaffelseskostnad ble estmert ut fra Energforsynngens Forsknngsnsttutt sn kostnadskatalog fra 1993/94, dokulve Kjøp/Salg kommer nn erapp fra og med I note 17 fnnes skal det også rapporteres akkumulerte avskrvnger både ved avgang og kjøp/salg. Dette kunne vært benyttet tl å beregne alder på nettanleggene som skrapes, kjøpes eller 17

20 Anlegg som er fnansert med tlskudd er med kaptalkostnaden som nngår nput tl DEA. Dsse rapporteres note 17B som var ny I årene før ble anleggene rapportert som del av note 17A rapporterngen der tlskudd ble rapportert egne kolonner. Sden det er varerende kvaltet på denne rapporterngen årene før 2006, har v trukket fra alle tlskudd konstruksjon av kaptalverd for 1996 og alle årlge oppdaternger frem tl Deretter har v benyttet samme metode som konstruksjon av kaptalbase 1996 tl å konstruere kaptalbase for bdragsfnansert anlegg for Denne legges tl kaptalbasen, og oppdaterngene etter 2006 nneholder alle rapporternger for note 17B også. 5.3 Benytte kaptalbasen tl å beregne årlg kostnad, annutet Kaptalbasen benyttes tl å beregne annuteter som nngår som kaptalkostnad DEA. V foretar ny beregnng av annuteter hvert år, slk at det er kaptalbasen som oppjusteres. Kaptalbasen benyttes dernest tl beregnng av annuteter basert på lke forutsetnnger hvert år 16. Som forutsetnnger beregnngen har v valgt å konstruere to annuteter med ulke forutsetnnger. For A2 har v lagt nn levetd på 40 år og rente på 4 %. 40 års levetd er relatvt lenge, men arbedet med denne rapporten vser at mye av anleggsmassen har lang teknsk levetd. Rente på 4 % er også forholdsvs lavt. For A1 har v 30 års levetd og 5 % rente. Begge de nye annutetene lgger stort sett høyere verd enn dagens kaptalmål som er summen av avskrvnger og avkastnng på bokført verd. A2 lgger høyere enn A1 gjen, jf fgurene nedenfor: selges jf metoden kapttel 2.2. Men for mange av tlfellene mangler rapporterngen av akkumulerte avskrvnger, derfor kan kek den metoden benyttes. 16 I tllegg tl kaptalen som fnnes note 17, er det også kaptalkostnader knyttet tl bygg, tomter, bler, edb utstyr osv som må tas med, Denne kaptalkostnaden nngår kke beregnng av kaptalbasen, men avskrvnger og avkastnng knyttet tl denne kaptalen legges tl annuteten som beregnes. Dette beskrves nærmere vedlegg 1. 18

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Justeringsparameteren i inntektsreguleringen Vurdering av behov for endringer

Justeringsparameteren i inntektsreguleringen Vurdering av behov for endringer Justerngsparameteren nntektsregulerngen Vurderng av behov for endrnger Endre Bjørndal, Mette Bjørndal og Thore Johnsen Samfunns- og nærngslvsforsknng, SNF Jul 2008 Sammendrag Tdsforsnkelser regulerngsmodellen

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer Sde: av 7 orsk akkredterng Dok.d.: VII..5 A Dok. 5: Angvelse av måleuskkerhet ved kalbrernger Utarbedet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon:.00 Mandatory/Krav Gjelder fra: 09.05.008 Sdenr: av 7 A

Detaljer

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2012/2014. Individuell skriftlig eksamen. MAS 402- Statistikk. Tirsdag 9. oktober 2012 kl. 10.00-12.00

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2012/2014. Individuell skriftlig eksamen. MAS 402- Statistikk. Tirsdag 9. oktober 2012 kl. 10.00-12.00 MASTER I IDRETTSVITESKAP 0/04 Indvduell skrftlg eksamen MAS 40- Statstkk Trsdag 9. oktober 0 kl. 0.00-.00 Hjelpemdler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 9 sder nkludert forsden Sensurfrst: 30. oktober

Detaljer

Analyse av strukturerte spareprodukt

Analyse av strukturerte spareprodukt NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Høst 2007 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe Veleder: Professor Petter Bjerksund Utrednng fordypnngs-/spesalområdet: Fnansell

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater 009/30 Notater Mare Lllehammer Notater Uskkerhetsanalyse or utslpp av arlge stoer vdelng or IT og metode/seksjon or statstske metoder og standarder Innhold 1. Bakgrunn og ormål.... Metode....1 Fastsettelse

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

SNF-rapport nr. 19/07

SNF-rapport nr. 19/07 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe SNF-prosjekt nr. 7000 SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER 2007 Dette eksemplar er fremstlt etter avtale

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2005/8 Rapporter Reports Bente Halvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Prs- og nntektsfølsomet ulke usoldnngers etterspørsel etter elektrstet, fyrngsoler og ved Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76.

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76. 2006/76 Notater Jon Skartvet Notater Strukturstatstkk for olje- og gassvrksomhet Dokumentasjon av prnspper, metoder, beregnnger og rutner Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for energ- og ndustrstatstkk

Detaljer

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder 007/30 Notater Nna Hagesæter Notater Bruk av applkasjonen Struktur Stabsavdelng/Seksjon for statstske metoder og standarder Innold 1. Innlednng... 1.1 Hva er Struktur, og va kan applkasjonen brukes tl?...

Detaljer

Thor Herman Christensen, Einar Eide og Arild Thomassen

Thor Herman Christensen, Einar Eide og Arild Thomassen 2006/2 Rapporter Reports Thor Herman Chrstensen, Enar Ede og Arld Thomassen Prsndeks for nye flerbolghus Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Rapporter Reports I denne seren publseres statstske

Detaljer

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011 SAKSPAPIR FAUSKE KMMUNE I Arkv JournalpostID: sakid.: 11/77 11/1675 Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Drfts:tvalget /(cn",ia"~/"~ I I Saksbehandler: Gunnar Sveen II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato:

Detaljer

Adaptivt lokalsøk for boolske optimeringsproblemer

Adaptivt lokalsøk for boolske optimeringsproblemer Adaptvt lokalsøk for boolske optmerngsproblemer Lars Magnus Hvattum Høgskolen Molde Lars.M.Hvattum@hmolde.no Arne Løkketangen Høgskolen Molde Arne.Lokketangen@hmolde.no Fred Glover Leeds School of Busness,

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2007/7 Raorter Reorts Bente alvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Smulerng av usoldnngenes elektrstetsforbruk Dokumentason og anvendelser av mkrosmulerngsmodellen SE Statstsk sentralbyrå Statstcs

Detaljer

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal Lesja kommune Saksbehandler drektenummer Rådmannens stab Lv Eva.Gråsletten 1 4 41 19 Økonom og personal ÅRSMELDING FOR REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING I KOMMUNEN, HMS, SENIORPOLITIKK, UTDANNING OG LÆRLINGER

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5 Innholdsfortegnelse Innlednng I. Teorgrunnlag, s. 5 a) Nyklasssk nytteteor, s. 5 b) Utvdet nyttebegrep, s. 6 c) Lneære utgftssystemer, s. 7 d) Mellom-menneskelg påvrknng, s. 8 e) Modernserng og bostedspåvrknng,

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1

Sektoromstilling og arbeidsledighet: en tilnærming til arbeidsmarkedet 1 Sektoromstllng og arbedsledghet: en tlnærmng tl arbedsmarkedet 1 Joachm Thøgersen Høgskolen Østfold Arbedsrapport 2004:5 1 Takk tl Trond Arne Borgersen, Rolf Jens Brunstad og Øysten Thøgersen for nyttge

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estimering av materialfordelingen til husholdningsavfall i 2004

Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estimering av materialfordelingen til husholdningsavfall i 2004 Rapporter 42/2010 Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Rapporter I

Detaljer

1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift

1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift 65B/654B Installasjonstest på et IT anlegg drft Utførng av testene Spennngsmålnger Testeren kan brkes som et ac voltmeter hvor spennng og frekvens kan vses samtdg ved å sette rotasjonsbryteren tl V. Alle

Detaljer

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet?

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet? Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Bjart Holtsmark Løsnngen på klmautfordrngen lgger lten grad begrensnng

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap Ambulanseflystruktur og operatv/teknsk kravspesfkasjon. Hørngsuttalelser (ajour 26.01.2007) Hørngsnstans Kommentar basestruktur Kommentarer beredskap Kommentarer tlbudsdok/ kravspek Andre kommentarer RHF:

Detaljer

Antall kilometer høyspentnett. Antall nettstasjoner. Antall abonnementer. Andel luftlinjer i barskog med høy og særs høy bonitet

Antall kilometer høyspentnett. Antall nettstasjoner. Antall abonnementer. Andel luftlinjer i barskog med høy og særs høy bonitet 2012. Disse totale kostnadene og oppgavene for 2012 måles mot gjennomsnittlige kostnader og oppgaver for perioden 2008-2012. De totale kostnadene er summen av drift- og vedlikehold, KILE, avskrivinger,

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 006 Analyse av konkurransen om annonsekronene det norske bladmarkedet Hlde Chrstn Eken Veleder: Førsteamanuenss Øysten Foros Masterutrednng fordypnngsområde strateg

Detaljer

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet Øysten Børnes Daljord Stftelsen Frschsenteret for samfunnsøkonomsk forsknng Ragnar Frsch Centre for Economc Research Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet

Detaljer

Bruksanvisning. For brukeren. Bruksanvisning. eloblock. Elektrisk veggmontert varmeapparat

Bruksanvisning. For brukeren. Bruksanvisning. eloblock. Elektrisk veggmontert varmeapparat Bruksanvsnng For brukeren Bruksanvsnng eloblock Elektrsk veggmontert varmeapparat NO Innhold Innhold 1 Merknader om dokumentasjon...3 1.1 Følge andre gjeldende dokumenter...3 1.2 Ta vare på dokumenter...3

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

2007/15 Notater Brukerveiledning for SHE-AR- modellen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

2007/15 Notater Brukerveiledning for SHE-AR- modellen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway 2007/5 Notater Bente Halvorsen Notater Brukervelednng for SHE-ARmodellen En regnearkmodell for smulerng av usoldnngenes aggregerte elektrstetsetterspørsel Forsknngsavdelng/Seksjon for energ og mljøøkonom

Detaljer

ECON 2915 forelesning 3. Malthus teori. Befolkningsvekst. Solow-modellen. Malthus teori. Befolkningsvekst i. Solowmodellen. Fredag 6.

ECON 2915 forelesning 3. Malthus teori. Befolkningsvekst. Solow-modellen. Malthus teori. Befolkningsvekst i. Solowmodellen. Fredag 6. forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst ECON 2915 forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst Solow-modellen. Fredag 6.september, 2013 forelesnng 3 Malthus teor. Befolknngsvekst Fgure 4.1: Relatonshp

Detaljer

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen.

22 567 281 aksjer tilsvarende 43,17 % av selskapets aksjekapital var representert på generalforsamlingen. . PROTOKOLL FRA ORDNÆR GENERALFORSAMLNG Q-FREE ASA Generalforsamlngen ble avholdt den 9. ma 2008 1(1. 16.00 selsl(apets lol(aler Thong Owesens gate 35 C, 7044 Trondhem. Generalforsamlngen ble åpnet av

Detaljer

Trykkløse rørsystemer

Trykkløse rørsystemer Trykkløse rørsystemer har kabel- og avløpsrørsystemer PVC, PP og PE med komplette delespektre. PE benyttes trykkrør som utslppslednnger, som lednng dårlge masser (myr) og ved høy overdeknng og/eller høy

Detaljer

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord

Rapport 2/2003. Marginalkostnader i jernbanenettet. Øystein Børnes Daljord Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet Øysten Børnes Daljord Stftelsen Frschsenteret for samfunnsøkonomsk forsknng Ragnar Frsch Centre for Economc Research Rapport 2/2003 Margnalkostnader jernbanenettet

Detaljer

HR92. 2. Kort veiledning. 1. Leveringsomfang

HR92. 2. Kort veiledning. 1. Leveringsomfang 2. Kort velednng 2443 Radatortermostaten HR92 er eu.bacsertfsert.. Leverngsomfang HR92 Trådløs Elektronsk Radatortermostat I paknngen med radatortermostaten fnner du: 2 3 4 Honeywell HR92 er en trådløs

Detaljer

Styret har i 2013 hatt nedenstående sammensetning: Observatør: John Kjell Reiten. Vik,Styreleder: VIRKSOMHETENS ART VIRKSOMHETENS. Øran på Åndalsnes.

Styret har i 2013 hatt nedenstående sammensetning: Observatør: John Kjell Reiten. Vik,Styreleder: VIRKSOMHETENS ART VIRKSOMHETENS. Øran på Åndalsnes. Årsrapport 214 Admnstrerende drektør har ordet oppnådde tlfredsstllende resultater 214, konsernets resultat før skatt ble på 24,2 mll. kr, tlsvarende tall 213 var 27,7 mll. kr. Det har år kke vært nødvendg

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

Subsidiering av Forskning og Utvikling

Subsidiering av Forskning og Utvikling Subsderng av Forsknng og Utvklng Av Lala Berg Nlsen Mastergradsoppgave samfunnsøkonom 30 studepoeng Insttutt for økonom Norges fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Ma 008 Forord I Forord Valget av tema for

Detaljer

Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering

Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering Rapport 9 2012 Veternærnsttuttets rapportsere Norwegan Veternary Insttute Report Seres Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluerng Atle Lllehaug Brtt Bang Jensen Hlde Sndre Edgar Brun Veternærnsttuttets

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

Styrets beretning pr. 30.06.2014

Styrets beretning pr. 30.06.2014 (2 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE Styrets beretnng pr. 30.06.2014 BANKKONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. Danca PensjonsforskrngAS oppnådde pr. 30.06.2014: VART MORSELSKAP DANICA PENSION

Detaljer

Prisindeks for godstransport på vei

Prisindeks for godstransport på vei Notater Documents 40/2012 Ftw Wolday Prsndeks for godstransport på ve Dokumentasjonsnotat Notater 40/2012 Ftw Wolday Prsndeks for godstransport på ve Dokumentasjonsnotat Statstsk sentralbyrå Statstcs

Detaljer

Påvirket Science -saken etterspørselen etter fersk laks i EU

Påvirket Science -saken etterspørselen etter fersk laks i EU Påvrket Scence -saken etterspørselen etter fersk laks EU av Anders Wesener Mastergradsoppgave Samfunnsøkonom (30 stp) Insttutt for økonom Norges Fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Desember 2006 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter Leca DISTO TM D410 The orgnal laser dstance meter Innholdsfortegnelse Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 Introduksjon - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Detaljer

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme?

Overføringer mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altruisme? Overførnger mellom foreldre og barn Økonomske analyser 5/2007 Overførnger mellom foreldre og barn. I hvor stor grad er foreldre styrt av altrusme? Eln Halvorsen og Thor Olav Thoresen Foreldre etterlater

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. ' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012

Detaljer

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater*

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater* Norsk Økonomsk Tdsskrft 119 (2005) s. 1-15 Omsettelge grønne sertfkater under autark og handel: Noen analytske resultater* Erk S. Amundsen A og Gjermund Nese B Sammendrag: En rekke land har planer om å

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Geometriske operasjoner

Geometriske operasjoner Geometrske operasjoner INF 23 27.2.27 Kap. 9 (samt 5.5.2) Geometrske operasjoner Affne transformer Interpolasjon Samregstrerng av blder Endrer på pkslenes possjoner ransformerer pkselkoordnatene (x,) tl

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune nngkk avtale om nkluderende arbedslv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og jun 2014. Avtalen gjelder fram tl og med 31. desember

Detaljer

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning Laser Dstancer LD 40 no Bruksanvsnng Innhold Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - Innlednng- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Overskt - - - - - - - - - -

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

Nytt i konsumprisindeksen

Nytt i konsumprisindeksen Nytt konsumrsndeksen Økonomske analyser 4/200 Nytt konsumrsndeksen Nasjonalregnskaet ny vektklde Tom Langer og Rand Johannessen Statstsk sentralyrå tar ruk nasjonalregnskaet som grunnlag for å eregne vekter

Detaljer

Overvåking hjortevilt - rein Årsrapport Hardangervidda og Snøhetta 1991

Overvåking hjortevilt - rein Årsrapport Hardangervidda og Snøhetta 1991 "k Overvåkng hjortevlt - ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta 1991 Terje Skogland Olav Strand Morten Hem '. NORSK NSTTUTT FOR NATURFORSKN1NG Overvåkng hjortevlt- ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta

Detaljer

FAGFORBUN DET www fagforbun det no

FAGFORBUN DET www fagforbun det no FAGFORBUN DET www fagforbun det no Budsj ettuttalelse Fagforbundet Klæbu er bekymret for den utvklngen v har hatt de sste år, og kke mnst den utvklngen v ser ut tl å få fremover kommunen. V har problemer

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

Masteroppgave i statistikk. GAMLSS-modeller i bilforsikring. Hallvard Røyrane-Løtvedt Kandidatnr. 160657

Masteroppgave i statistikk. GAMLSS-modeller i bilforsikring. Hallvard Røyrane-Løtvedt Kandidatnr. 160657 Masteroppgave statstkk GAMLSS-modeller blforskrng Hallvard Røyrane-Løtvedt Kanddatnr. 160657 UNIVERSITETET I BERGEN MATEMATISK INSTITUTT Veleder: Hans Julus Skaug 1. Jun 2012 1 GAMLSS-modeller blforskrng

Detaljer

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid Informasjon om studemodellene heltd og deltd Innhold Om førskolelærerutdannngen - heltd og deltd 2 Hva utdannngen kvalfserer for...2 Utdannngens mål...2 Oppdragermandatet - nær sammenheng mellom teor og

Detaljer

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015.

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015. I I SørTrøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondhem Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgtt ved svar)

Detaljer

Detaljregulering for Sole Skog område B6-1, B6 2, B7, L1, F1-1, F1-2 og T1

Detaljregulering for Sole Skog område B6-1, B6 2, B7, L1, F1-1, F1-2 og T1 Detaljregulerng for Sole Skog område B 1, B, B7, L1, F1 1, F1 og T1 Planbeskrvelse Oppdragsgver Såner Invest AS Rapporttype Planbeskrvelse Forslagsstller 1 Detaljregulerng Sole Skog: område B 1, B, B7,

Detaljer