Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg / Notater

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater"

Transkript

1 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk

2 Innhold. Innlednng. Bakgrunn og formål. Opplegg og gjennomforng. Omfang og dataklder. Datannsamlng og -organserng. Kontroll/revsjonsprosessen 4. Begreper og kjennemerker skjemaene. Erfarnger 4 4. Grunndataskjema Skjema for årlg rapport erng av energbruk _ Erfarng med skjemaene..._ " Om dataene undersokelsen 6 5. Energrapporterngen Data for bygnngsbeskrvelse _....._..._... _ Data for oppvarmng, kjølng og produksjon av varmtvann Data for ventlasj on Data for drftstd..._ _ Data for gjennomførte enøk-tltak sste tre år Metodemessge vurdernger ,0**0000,000000* COes 7. Utvklng av IT-rutner 7. Datannga ng _......_. 7.. Intemett..._ Excel-fler Rapporter og tabeller Erfarng fra IT-rutnene Resultater , , e ***.ss ,* Vedlegg A. Tabeller _..._ _ _... B. Tb. *:Tall for teoretsk vrknngsgrader for ulke energbærere C. Temperaturkorrgerng av energbruk D. Nærmere om de metodemessge vurderngene vedrørende utvalgsplanen or el t E. Skjema og rettlednnger brukt ved datarapporterngen F. Rapport tl hver byggeer G. Tlbakemeldng på evaluerngsskjema _... _ t", utvalg _..._ _ 66 De sst utgtte publkasjonene seren Notater 69

3 . Innlednng Dette notatet er en dokumentasjon av et plotprosjekt om energbruk nærngsbygg utfort 997/98 med prosjektledelse ved Seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk (s.0). Plotprosjektet er fnansert av Norges vassdrags- og energverk (NVE). Vdereførng av arbedet drøftes høsten 998. Ved s.0 har Lse Dalen vært prosjektleder og Pål Marus Bergh prosjektmedarbeder engasjert for dette oppdraget. Metodemessge vurdernger knyttet tl utvalgsplan for et eventuelt tlleggsutvalg er utfort ved Seksjon for statstske metoder og standarder. Vedlegg d er skrevet av Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedo, samt at de har gtt nyttge kommentarer tl kapttel 6. Kontor for IT, ved Smon Mukunga og Bjorn Pedersen, har utvklet IT-rutner for datamottak, kontrolrutner, dataorganserng og uttak av rapporter.. Bakgrunn og formål Norges vassdrags- og energverk (NYE) bygger nå opp et nasjonalt bygnngsnettverk byggsektoren, som et vrkemddel for å nå de mål som settes for effektv energbruk forbndelse med statens enøksatsng. NVE ønsker denne forbndelse å ha erfarngsmaterale som kan brukes analyser av effektv energbruk byggsektoren. Å skaffe statstske data om faktsk energbruk for ulke byggtyper er sentralt for å kunne evaluere vrknngen av forskjellge enøk-tltak for den enkelte byggeer/-forvalter og myndghetene. Ved å opprette statstkk over spesfkk energbruk kan bl.a. hvert enkelt bygnngsobjekt sammenlgne sn energbruk med andre tlsvarende bygnnger. SSBs arbed med undersøkelsen om energbruk nærngsbygg for 997 ble gjort på oppdrag fra NVE, som fullfnanserte prosjektet. Undersøkelsen for 997 var en plot-undersøkelse. Ved prosjektsstart fantes det lte statstkk over energforbruket nærngsbygg og bolgsammenslutnnger. Foruten nteressen for slke tall for NVE og bygnngsnettverket vl slk statstkk være nyttg også for andre fagmljøer nnen bygg og energ og for myndghetene. Statstsk sentralbyrå (SSB) ser også behovet for at det opprettes statstkk over energbruk byggsektoren. Slke data vl bl.a. kunne brukes arbedet med energvarebalansen og energregnskapet, og også for andre analyseformål. Målet med 997-undersøkelsen var første rekke å framskaffe et tallgrunnlag over faktsk energbruk for utvalgte nærngsbygg. Slke data gr grunnlag for framstllnger og analyser av energbruken etter forskjellge kjennemerker, for eksempel energbruk fordelt etter bygnngstype og type oppvarmngssystem. Tallene brukes av den enkelte byggeer bygnngsnettverket tl å evaluere effekten av verksatte enøk-tltak, også gjennom sammenlgnng av energbruken med andre bygnnger. Vdere ble det produsert statstkk som nngår NVEs byggoperatørs årsrapport for 997. Et annet mål for 997- undersøkelsen var å klargjøre om data fra undersøkelsen kan danne grunnlag for å lage offsell statstkk over energforbruket nærngsbygg. Både NVE og SSB anser det som ønskelg at slk statstkk kan bl utarbedet. SSB konkluderte her med at det må tas nn tall fra et tlfeldg trukket utvalg av nærngsbygg framtdge undersøkelser for å kunne lage representatv statstkk. For SSB vl vdereforng av 997-undersøkelsen være forankret at undersøkelsen gr grunnlag for publserng av representatv statstkk over energforbruket byggmassen.. Opplegg og gjennomforng. Omfang og dataklder Undersøkelsen for 997 ble basert på data fra et utvalg bygg (om lag 50 enheter), valgt av Norges vassdrags- og energverk (NVE). Utvalget består av både kommunale, fylkeskommunale, statlge og

4 prvate bygg. Undersøkelsen baseres på frvllghet fra byggeers/forvalters sde. Dataklde var bygnngene NVEs nyetablerte nettverk av bygnnger hele landet. Sden utvalget for 997 kke var tlfeldg trukket og antall bygg som er med 997-undersøkelsen var relatvt lte, var utvalget kke representatvt for bygnngsmassen. I eventuelle undersøkelser for påfølgende år er det nødvendg at SSB henter nn tall for et tlleggsutvalg av bygg som er tlfeldg trukket. Tallene kan da blåses opp og presenteres som statstkk for energbruk hele eller deler av den samlede bygnngsmassen.. Datannsamlng og -organserng Dataene ble nnsamlet av organsatorene for hver nettverksgruppe. Pr. ma 998 var det etablert nettverksgrupper fordelt med 8 på kommunal sektor, 7 på statlg sektor og 8 blant prvate byggeere. Bygg med felles kjennetegn (feks. etter byggtype, eertype, geografsk belggenhet etc) nngkk samme nettverksgruppe. Data fra 7 av dsse nettverksgruppene nngkk datagrunnlaget for 997- undersøkelsen. I tllegg leverte en nettverksgruppe data som kke ble tatt med 997-undersøkelsen. Organsatorene har hatt ansvaret for å koordnere nnleverngen av data fra hver byggeer, og også for kvaltetsskrngen av dataene. Etter avtalen med NVEs byggoperatør skulle alle data være kvaltetskontrollerte før nnsendng tl SSB. Dette var mange tlfeller tlfredsstllende. Forbedrede nnrapporterngsrutner ved en eventuell vdereforng av undersøkelsen vl forhåpentlgvs g enda bedre kvaltetsskrng av data for nnsendng tl SSB. En årsak tl at det anses som vktg at organsatorene NVEs nettverk kvaltetsskrer data, er at dette fagmljoet har stor fagkunnskap om de teknske forholdene byggene. Det er benyttet to skjema ved datannhentngen: Skjema for grunndata og Skjema for årlg rapporterng av energbruk. Dsse lgger som vedlegg bakerst denne dokumentasjonen, og er nærmere beskrevet kapttel. I grunndataskjemaet bes det om en rekke teknske data m.v. for hver bygnng, mens det skjema for årlg energbruk bes om tall for tlfort og nyttggjort energbruk med tlhørende vrknngsgrader og om temperaturkorrgert energbruk. SSB har datarevsjonen kontaktet organsatoren ved manglende opplysnnger/nkonstens data. Det har vært organsatorens oppgave å kontakte byggeerne/den som eventuelt har rapportert på vegne av byggeeren. Purrng på manglende nnrapporterng har også gått va organsatorene. Selve dataregstrerngen foregkk elektronsk, enten en excel-varant av skjemaene eller over nternett en oracle-varant av skjemaene. I excel var det lagt nn flere logske kontroller (f.eks. summekontroller). Det var organsatorene som regstrerte dataene.. Kontroll/revsjonsprosessen Det var større uoverensstemmelser datamateralet enn forutsatt ved prosjektstart. Tl hjelp revderngsarbedet ble det blant annet brukt SQL (Standard Query Language). Dubletter, dvs. bygg som lå nne flere ganger, ble fjernet. For bygg som kke rapporterte nyttggjort energbruk ble tall for dette lagt nn og beregnet utfra tall for standard vrknngsgrader. Det var bare et fåtall av byggene som rapporterte nyttggjort energbruk. Det var kun få bygg som rapporterte tall for temperaturkorrgert energbruk. Det ble derfor lagt nn beregnede tall for temperaturkorrgert energbruk for de byggene som kke oppga dette, se vedlegg c for dokumentasjon av beregnngene. Også for de fa byggene som oppga temperaturkorrgert energ-

5 forbruk ble det beregnet tall utfra graddagstall. Dette for å få sammenlgbare tall den publserte statstkken over temperaturkorrgert energbruk. For noen bygg måtte v legge nn summer for total energbruk, da dsse kke var rapportert. Uoverenstemmelser mellom energbruken nnrapportert det årlge skjema og grunndataskjema ble også revdert. 4. Begreper og kjennemerker skjemaene. Erfarnger Norges byggforsknngsnsttutt har på oppdrag fra NVEs byggoperatør, Dr.ng. Ole-Gunnar Søgnen, utarbedet en mal for nnsamlng og rapporterng av energbruk bygnngerl. Det er utarbedet to skjema, ett grunndataskjema og ett årlg energbruksskjema. Felles for begge skjema er at det skal fylles ut bygnngsnummer, løpenummer, kommunenummer og nnregstrerngsdato. Dsse fre opplysnngene er brukt som nøkkel som hvert enkelt bygg er lagret på databasen tl SSB. Bygnngsnummer er et 9-sfret nummer som bygnngene er regstrert med GAB (Grunneendoms-, Adresse- og Bygnngsregster). Der er det også regstrert med et -sfret løpenummer og 4-sfret kommunenummer. Tlsammen blr dette et 5-sfret nummer som skal g en unk dentfkasjon av hvert enkelt bygg Norge. 4. Grunndataskjema Dette er et forholdsvs omfattende skjema der det skal rapporteres de vktgste bygnngsteknske fakta om bygget. Med mndre det er gjort store bygnngsmessge endrnger er det menngen at dette skjema kun skal fylles ut omtrent hvert femte år. Noen av de vktgste varablene er som følger: Bygnngstype: Bygnngstypenndelngen er basert på nndelngen Norsk Standard 457 `Bygnngstypetabell'. Bygnngene er nndelt to nvåer denne standarden, med et tredje mer detaljert nvå velednngen tl standarden. Byggene 997-undersøkelsen skulle rapportere på -sfret nvå (mest detaljert), noe de fleste også har gjort. Nærngstype: Her er det brukt nærngsgrupperng på tosfret nvå fra 'Standard for nærngsgrupperng' (SN94). Grunnlaget for SN94 er EUs standard NACE. Oppvarmet areal: Her rapporteres det totalt bruttoareal (BTA) etter NS 940 som holdes oppvarmet tl 5 C eller mer. Varmeanlegg: Her skal det føres opp hva slags varmeanlegg som er nstallert drekte elektrsk og sentralvarmeanlegg. st vanlge er Drftstd: Antall tmer per dag som bygget er drft. Energoppfolgngssystem: Her skal det angs om man har manuelt eller databasen energoppfolgngssystem eller eventuelt kke har energoppfølgngssystem. Enok-tltak: Beskrvelse av hvlke enøk-tltak som er gjennomført sste tre år. Energbruk: Her skal årlg energbruk sste år fordelt etter de ulke energbærerne føres opp. I motsetnng tl det årlge skjema skal man grunndataskjema kun rapportere tlfort energ kwh. I tllegg skal maksmal effektbruk fores opp. Se 'Rapport om Mal for rapporterng av energbruk bygnnger', Norges byggforsknngsnsttutt,

6 4. Skjema for årlg rapporterng av energbruk Dette er et mndre omfattende skjema som skal fylles ut årlg. Her skal det rapporteres energbruk det sste året. I tllegg tl tlfort energ ( kwh) som også skal rapporteres grunndataskjema skal det her oppgs mengde av de ulke energbærerne (f.eks. antall lter fyrngsolje), nyttggjort energbruk, vrknngsgrad og temperaturkorrgert energbruk. Vrknngsgraden angr forholdet mellom nyttggjort og tlfort energ. Nyttggjort energ er lk tlfort energ multplsert med vrknngsgrad. Temperaturkorrgert energbruk skal ta hensyn tl at den delen av energen som går tl oppvarmng er temperaturavhengg. I tllegg skal det også her oppgs maksmal effektbruk og gjennomførte enøk-tltak. Det var relatvt få bygg som oppga nyttggjort og temperaturkorrgert energbruk. 4. Erfarng med skjemaene I 997-undersøkelsen ble det som tdlgere nevnt brukt to skjema tl nnhentng av opplysnnger. Henskten med dette var å unngå at oppgavegverne måtte fylle ut omfattende bygnngsteknske opplysnnger Grunndataskjema hvert år. Skjemaet skal etter planen fylles ut en gang hvert femte år for hvert bygg, med mndre bygget har gjennomgått store forandrnger. Det var mdlertd klare ulemper ved å ha to skjema. I en del tlfeller ble det levert for eksempel bare årlg skjema for energbruk for byggene, og kke grunndataskjema. Da vl en rekke nøkkeloppysnnger mangle, slk som byggkode, byggeår etc. Vdere var det noen tlfeller uoverenstemmelser hva som var rapportert om energforbruket de to skjemaene for et bestemt år. Dette var også tlfellet for arealopplysnngene de to skjemaene for ett og samme bygg. I slke tlfeller må oppgavegver kontaktes slk at de kan vurdere opplysnngene på nytt, og det er et mål å unngå unødg tdsbruk tl dette. I 997- undersøkelsen ble det kke spurt om navn og adresse for byggeer på det årlge skjema, og dette skapte problemer når SSB skulle sende tlbakemeldng om energforbruket tl byggeerne. Selv om det kan tas nn spørsmål om arealmål, byggtype, byggeers adresse m.v. på en ny versjon av det årlge skjema vl opplysnngene lkevel være mangelfulle så lenge kke grunndataskjema er levert. Grunndataskjema og det årlge skjema har endel opplysnnger som overlapper hverandre. Slk det var år skulle man fylle ut tlfort energbruk kwh for de tre sste år grunndataskjema. I det årlge skjema skulle det fylles ut tlført energbruk kwh bare for det sste året, men som nevnt tllegg også energbruken mengde, vrknngsgrader og temperaturkorrgert energforbruk. En datakonsstenssjekk vl da være at opplysnngene om tlført energbruk kwh for det sste året som oppgs de to forskjellge skjemaene stemmer overens for det enkelte bygg. Dette var kke alltd tlfelle. Dersom v fortsatt skal ha to ulke skjema for hvert bygg, kan det å ta ut spørsmål om energbruk for det sste året grunndataskjema og kun spørre om dette det årlge skjemaet avhjelpe problemet med uoverensstemmende energforbrukstall for ett og samme bygg. Et annet, og tl dels større problem konstenssjekken mellom data oppgtt de to skjematypene for det samme bygget, var at denttetsnøkkelen for bygget ofte var mangelfullt utfylt på et av skjemaene. Dersom det for eksempel var fyllt ut bygnngsnummer med ett sffer forskjell ph de to skjemaene skapte dette problemer for kontrollene databasen. Bruk av to skjema stedet for ett ga unødg merarbed ved behandlngen av skjemaene, og kan også g redusert datakvaltet. V anbefaler derfor at man kun bruker ett skjema der man spør om både energforbruk, enøk-tltak og teknske opplysnnger om bygget (grunndata). Det er kke menngen at bygg skal fylle ut grunndata hvert år. Ved nnrapporterng drekte på skjema eller f.eks. excel vl dette kunne unngås dersom man preprnter opplysnngene på skjema eller evt. gjor det helt tydelg at dsse avsnttene kun skal fylles ut av bygg som kke har rapportert nn grunndata tdlgere eller som har betydelge endrnger sne grunndata. Ved regstrerng på ntemett vl man kunne slppe noen av dsse problemene. Her kan oppgavegverne hente frem det man tdlgere har regstrert. Dermed får man en mer fleksbel løsnng der man kan fylle ut bare det som er kke har vært fyllt ut og eventuellt endre på gamle opplysnnger. 5

7 Andre erfarnger er blant annet at det bør opprettes et eget felt skjema der man fyller ut hvlken organsator de ulke byggene hører under (f.eks. at hver organsator fyller et bestemt "organsator dnummer"). Dette vl g bedre overskt over det som kommer nn av data og g rom for å forbedre purre- og tlbakemeldngsrutnene. For størst mulg grad å ra nn det mnste de aller vktgste opplysnngene for hvert enkelt bygg foreslås det at det på paprversjonen av skjema markeres tydelg hvlke felt skjema som må fylles ut. I elektronske nnrapporterngsrutner kan dette loses ved at oppgavegver sperres fra å komme vdere skjema eller ved felmeldng gjøres oppmerksom på at vktge datafelt kke er utfyllt. For tlleggsutvalget eventuelle framtdge undersøkelser vl det måtte utarbedes en forenklet skjemavarant. Det forenklede skjemaet bor allfall bestå av de feltene som det er helt nødvendg at oppgavegverne NVEs byggoperators bygnngsnettverk fyller ut. 5. Om dataene undersøkelsen 5. Energrapporterngen Det tlførte energforbruket: De fleste bygg har fordelt stt totale forbruk på energbærere. For de byggene som kke gjorde dette ble tallene lagt på elektrstet, og dette vrket rmelg ford byggene oppga å ha elektrstet som hovedoppvarmngsklde. En del bygg oppgr for elektrstet at forbruket kke er fordelt på prortert og uprortert kraft, og at totalt elektrstetsforbruk er oppgtt som prortert kraft. 95 bygg har rapportert nn tall for energforbruket for 995, mens henholdsvs 5 og 08 bygg oppga stt energforbruk for hvert av årene 996 og 997. En del av dsse hadde kke oppgtt alle nødvendge data bygnngsbeskrvelsesdelen, og tallene for byggenes energforbruk nngår derfor kke tabeller over energforbruk. V har kke laget tabeller som vser energforbruket pr. år for dentske bygg, dvs. for bygg som har oppgtt energforbrukstall for alle tre årene. Dette bør vurderes utfort når antall bygg utvalget er så stort at man kan få med et større antall bygg tabellene enn tlfellet vlle være for 997-undersøkelsen. Når det gjelder nyttggjort energforbruk for 997 (med tlhørende vrknngsgrader for bygget) er det oppgtt for et fåtall bygg. For de andre byggene må nyttggjort energforbruk beregnes utfra tall for teoretske vrknngsgrader (se tb. * vedlegg b). Få bygg oppga temperaturkorrgert energforbruk for 997. SSB har derfor beregnet tall for nyttggjort og temperaturkorrgert energforbruk for årene For temperaturkorrgerng er graddagstallmetoden brukt. For 995 og 996 er graddagstallene gtt på kommunenvå for omlag halvpartenen av Norges kommuner. For 997 har v fått tall fra Meteorologsk Insttutt for enkelte værstasjoner hvert fylke. V har graddagstall fra færre stasjoner 997 enn 995 og -96. Men for å kunne bruke graddagstallkorrgerngen tl sammenlgnng mellom alle tre år har v lagt tl grunn kun graddagstall for værstasjoner det er gtt 997-tall for også for 995 og 996, selv om dette altså nnebærer færre data pr. fylke for de to årene enn det som fnnes. Meteorologsk Insttutt vl mulgens lage graddagstall for alle kommuner Norge for de tre årene senere år. Det er graddagstallskorrgerngen tatt hensyn tl at den temperaturavhengge andelen av et byggs energforbruk varerer mellom de ulke bygnngstypene. Se vedlegg b.

8 5. Data for bygnngsbeskrvelse 47 bygg har oppgtt tall for bruksarealet (BRA), og 8 av dsse oppga også tall for oppvarmet areal som er det arealmålet som brukes tabellene for spesfkt energforbruk,. For de byggene som har oppgtt begge typer arealtall, er forholdstallet mellom oppvarmet areal og BRA 0,96 (gjennomsntt, alle bygg). For hvert av byggene var det laveste forholdstallet 0,5, og det høyeste forholdstallet er,0 (etter revsjon). Når det gjelder bygnngstype er det oppgtt data på dette for 65 bygg, og 6 av dsse byggene har oppgtt bygnngstypen på tre-sfret nvå. I en del tlfeller kan det være vanskelg å avgjøre hvlken byggtypekode som skal brukes for bygget, eksempelvs når det både drves butkk- og kontorvrksomhet eller når det er gymnastkksal og svømmehall bygget. Utfra kommentarene som er gtt fra oppgavegverne gjelder dette kun et fåtall av byggene 997-undersøkelsen. For evt. påfølgende undersøkelser bør man vurdere å s at det er den vrksomheten som legger beslag på størst areal som skal bestemme hvlken byggkode som settes (jfr. prakss Grunneendoms-, adresse- og bygnngsregsteret (GAB)). For nærngskode er det tlsvarende problemer for bygg som brukes tl flere typer vrksomhet. Når det gjelder antall etasjer og etasjehoyde ser det ut tl å herske noe ulk prakss. Noen teller kke kjeller og loft med som etasjer, mens andre gjør dette (mndretallet). For etasjehøyde vl dette kunne varere for et og samme bygg. For et bygg med etasjer kan det være skrevet nn f.eks. -,5-4 dette feltet. V har da brukt gjennomsnttet på,5 m. Når det gjelder antall bolger, ser det ut tl at det for hotellene oppgs antall rom. For neste års undersøkelse bør det ses rettlednngen at det er antall prvatbolger som skal oppgs, med tlhørende antall beboere hvs bolgenheten er bebodd. Når det gjelder byggmaterale så har 47 bygg gtt tall for dette. Av dsse er det 90 bygg som ser at bygget har ett eller flere hovedkonstruksjonsmateraler. For de 57 byggene som oppgr å ha ett hovedkonstruksjonsmaterale er det 9 bygg tre, 7 betong, 7 betong/stal og 74 bygg mur/tre. 5. Data for oppvarmng, kjølng og produksjon av varmtvann Oppvarmngsanlegg Det er 9 bygg som har oppgtt noe på spørsmålene om oppvarmngssystem. Det var kun 5 bygg som kke oppga hovedoppvarmngssystem. Av de som har sentralvarmeanlegg som hovedoppvarmngssystem (89 bygg) har 5 prosent drekte elektrsk anlegg som tlleggsoppvarmngssystem. Det motsatte er kke tlfelle, de som har drekte elektrsk anlegg som stt hovedoppvarmngssystem (6 bygg) har kun 7 prosent av tlfellene et tlleggsoppvarmngssystem. Varmepumpe tl oppvarmng/varmtvann Kun 8 av byggene har oppgtt at de har varmepumpe. Av dsse har vdere kun 7 gtt tlhørende opplysnnger om dmensjonerende avgtt varmeeffekt. Komfortkjolng 95 bygg oppgr at de har nstallert komfortkjolng. Av dsse har 7 opplyst om tlhørende nstallert kjøleeffekt og kuldemedum. 7 av byggene som har nstallert komfortkjolng har gtt opplysnnger om kjøleeffekt tllegg uten å oppg kuldemedum, og 6 har oppgtt kuldemedum uten å ha opplyst om kjøleeffekt. 7

9 Energbærer som kan brukes sentralvarmeanlegg 0 bygg har oppgtt hvlke energbærere som brukes sentralvarmeanlegg. Av dsse bruker 45 bygg en kombnasjon av to eller flere energbærere. Det er 7 bygg som oppgr at de bruker elektrstet, mens7 bygg benytter fyrngsolje nr.,. bygg bruker fjernvarme, bygg bruker varmepumpe mens 7 bygg benytter andre energbærere enn de som står som alternatver spørreskjemaet. Ingen av byggene bruker bobrensel, solenerg eller parafn. Produksjon av varmtvann 44 bygg har oppgtt tall for hvordan varmtvann produseres. 77 bygg har en kombnasjon av elektrsk bereder og fyrngsanlegg, mens 8 bygg har både elektrsk bereder og fjernvarme som klde for produksjon av varmtvann. Se forøvrg tabell 7 for klder tl produksjon av varmtvann. 5.4 Data for ventlasjon 44 av byggene ser at det er nstallert ventlasjonsanlegg. Det fnnes totalt 6 bygg med naturlg ventlasjon utvalget, 97 anlegg med mekansk avtrekk og 74 anlegg med balansert ventlasjon. 59 bygg har en kombnasjon av ulke typer ventlasjonsanlegg. Herav har kun 6 bygg en kombnasjon av alle tre typer vetlasjonsanlegg. Den vanlgste kombnasjonen er anlegg med mekansk avtrekk og balansert mekansk anlegg. Hovedtyngden av byggene har oppgtt tlhørende totalt prosjektert luftmengde. 5.5 Data for drftstd 48 bygg har gtt opplysnnger om drftstd. Alle bygnngene, untatt en, oppgr å være drft fra mandag tl fredag. Gjennomsnttlg drftstd fra mandag tl fredag er 4 tmer. På lørdager oppgr 58 av byggene at de er drft, med en gjennomsnttlg drftstd på 7,5 tmer. 4 bygg er drft på sondager, gjennomsnttlg 9 tmer. For bygnnger som omfatter flere aktvteter (f.eks. et bygg med både poltstasjon og rettsal) er det en del tlfeller ulk drftstd mellom hver del av bygget. V har bare mulghet tl å lagre en verd posten for drftstd, slk at en må være oppmerksom på dsse byggene analyser av sammenheng mellom energforbruket og drftstd. Defnsjonen av drftstd bor klargjøres nærmere tl neste år. Alle bygg, med ett unntak, har svart på spørsmålet om energoppfølgngssystem. 66 bygg oppgr at de kke har energoppfolgngssystem. Det er 7 bygg som har manuelt energoppfølgngssystem, mens kun 56 bygg har databasert energoppfølgngssystem. 94 bygg oppgr at de har sentral drftskontroll. 5.6 Data for gjennomførte enøk-tltak sste tre år Her er det relatvt få av byggene som oppgr at det er gjennomfort enøk-tltak sste år (67 bygg). Noen få bygg oppga at enøk-tltak var gjennomfort 998 og før 995. Dsse er kke med statstkken. Det var sparsomt med opplysnnger om tlhørende målt og beregnet årlg energbesparelse for de som oppga å ha utført enøk-tltak. 6. Metodemessge vurdernger Tallene fra undersøkelsen er etter all sannsynlghet kke representatve for hele bygnngsmassen selv for de bygnngstypene det fnnes forholdvs mange bygg av undersøkelsen (kontorbygnnger, skolebygnnger og sykehjem). Dette beror første rekke ph at utvalget kke er tlfeldg trukket. Man kan dermed kke lage statstske modeller for å blåse opp energbruken utvalget tl energbruk hele byggmassen for hver bygnngstype. Bygnngene som er med denne undersøkelsen får tlskudd for å utføre enøk-tltak. Når det gjelder energforbruket vl det trolg være slk at de som nylg har kommet med undersøkelsen kan ha et stort energsparepotensale forhold tl andre bygg av samme type, størrelse, byggeår etc. og derfor har et 8

10 relatvt høyt forbruk. For bygg undersøkelsen der det er gjennomført omfattende tltak kan energbruken være lavere enn det gjennomsnttlge energforbruket for tlsvarende bygnnger. De tallene hver byggeer får for A. sammenlgne stt bygg med er gjennomsnttstallet for energforbruket for alle bygnnger undersøkelsen med samme bygnngskode. Dette tallet vl kunne bl av betydelg bedre kvaltet om man ved en evt. undersøkelse for 998 trekker et tlfeldg tlleggsutvalg av bygnnger. Tallene for energforbruk fra tlleggsutvalget vl da kunne brukes tl å korrgere for skjevheter energforbrukstallene fra det utvalget nettverksgruppene utgjør. SSB har laget en foreløpg utvalgsplan for trekkng av et tlleggsutvalg (se vedlegg d for mer dokumentasjon for utvalgsplanen), og har foretatt beregnnger av størrelsen av et evt. tlleggsutvalg. V har tatt utgangspunkt at utvalget skal dekke bygg på to-sfret bygnngskodenvå etter standarden som brukes GAB for følgende hovedgrupper (en-sffer grupper): «4 Kontor-, forretnngs- eller samferdselsbygg, alle slag», «5 Hotell og restaurantbygg» og «6 Bygg for offentlg og prvat tjenesteytng, kke nevnt foran». Hvor stort tlleggsutvalg som trengs, avhenger av hvor skre estmater man ønsker. Et mål for uskkerheten tl en estmator er det relatve standardavvket, dvs. forholdet mellom standardavvket og forventnngen tl estmatoren. Dette målet kan ses å være den prosentvse uskkerheten v kan akseptere, og er uavhengg av måleenheten. I vedlegg d, sde, står det ltt om sammenhengen mellom relatvt standardavvk og konfdensntervall. Dersom man ønsker at estmatoren skal ha et relatvt standardavvk på 0 %, vl man måtte ha et tlleggsutvalg som omfatter hele bygg. Aksepterer man et relatvt standardavvk på 0 %, trenger man et utvalg på 59 bygg. Også det sste vl nnebære at v må utføre en relatvt stor tlleggsundersøkelse, og det bør derfor vurderes å bare hente nn tall for de mest aktuelle to-sfrede bygnngskodene og ha dette som et utgangspunkt for å lage representatv statstkk for dsse kategorene. Dette vl mdlertd nnebære at v kke kan summere opp tl de en-sffer gruppene som nevnes ovenfor. Dersom man velger et relatvt standardavvk på 0 % og konsentrerer seg om folgende to-sfrede bygnngstyper GAB, vl utvalget bl på 96 enheter: 4 Kontor- og admnstrasjonsbygg, 4 Varehus og andre butkkbygg, 4 Ekspedsjonsbygg og termnaler, 5 Hotell, 5 Andre herberger, 5 Restaurant/kafe, 6 Bygg for undervsnng og forsknng, nkl. museer og bbloteker, 6 Sykehus, gamlehjem, åndssvakehjem o.., 6 Barnehjem, barnehager, ferekoloner o.l. og 64 Krker, krematorer. gravkapeller. Forbruket av elektrsk kraft er den varabelen det bør være forholdsvs gre t a blase opp tall for slk at dsse representerer det samlede forbruket for hver aktuell bygnngstype pà landsbasts. For de andre energbærerne er dette noe mer uskkert ford det kke fnnes gode totaltall for torbruket for de aktuelle bygnngstypene som tlsammen utgjør sektoren «nærngsbygg». Skjemaet orl sendes tl tlleggsutvalget bør være enklere enn det som går tl bygnngsnettverket, og bare nnholde arable som er nødvendge for å kunne lage representatve tall for ulke bygnngstyper tl rapportene III hver byggeer og også offsell statstkk. V har vdere sett noe på fordelngen på antall bygnnger av hver bygnngstype og det tlhørende bruksarealet utvalget undersøkelsen sammenlgnet med fordelngen for de tlsvarende bygnngstypene fra tallgrunnlaget for den offselle byggearealstatstkken. Dsse tallene er hentet fra GAB-regsteret. Byggestandardnndelngen GAB er kke den samme som NS 457. En del grupper vl stor grad være sammenfallende. 9

11 Tb. *: Fordelngen på bygnngstyper for bygg ferdgstllt peroden utfra opplysnnger om antall bygnnger og bruksareal GAB-regsteret ANTALL ANDEL BRUKSAREAL ANDEL BYGG PROSENT TIL ANNET PROSENT ENN BOLIG 0 I ALT KONTOR OG ADMINISTRASJONSBYGG 479 VAREHUS OG ANDRE BUTIKKBYGG 44 EKSPEDISJONSBYGG OG TERMINALER 9 LAGERBYGG OG GARASJEBYGG 86 BENSINSTASJONER 88 ANNET BYGG FOR KONTOR, FORR. ELLER SAMF. 774 HOTELL 48 ANNET HERBERGE 478 RESTAURANT, KAFE 54 GATEKJØKKEN, KIOSKER 59 UNDERVISNING OG FORSKNINGSBYGG 44 SYKEHUS, ALDERSHJEM, HJEM FOR PSYKISK UNIK. 09 BARNEHJEM, BARNEHAGE, FERIEKOLONI O.L 67 KIRKER, KREMATORIER, GRAVKAPELLER 4 MENIGHETSHUS, SAMFUNNSHUS 50 TEATER OG KINOBYGG 5 IDRETTSBYGG, ,6 9,5 00,5, , 8, ,,4 4078,0 7, ,7, 647,8, ,9,5 45 0,6, , 6, ,4, ,9 4,5 4994, 0, ,6, 4097,8 0,4 49,0, , Tb. *: Fordelngen på bygnngstyper utfra opplysnnger om antall bygnnger og bruksareal utvalget 997-undersøkelsen Antall bygg Andel Bruksareal Andel prosent prosent Byggkode Bygnngstype 40 I alt Industr- og lagerbygnnger,5 84,7 8 Industrbygnng,5 84,7 74 Kontor- og forretnngsbygg, ,5 6 Kontorbygnng 7, ,49 Forretnngsbygnng, ,76 04 Samferdsels- og kommunkasjonsbygnng 5,88 97,6 5 4 Ekspedsjons- og termnalbygnng 4, ,9 4 Garasje- og hangarbygnng 44 Veg- og bltlsynsbygnng 4,8 88 0,6 85 Hotell og restaurantbygg 5,9 79 7, 4 5 Hotellbygnng 4, 80 7, 5 Bygnng for overnattng 5 Restaurantbygnng 0, ,8 656 Kultur- og forsknngsbygnng 48, ,0 7 6 Skolebygnng 7, ,75 6 Unverstets- og hogskolebygnng 9 5,59 54,98 6 Laboratorebygnng 64 Museums- og bbloteksbygnng 65 ldrettsbygnng 66 Kulturhus 67 Bygnng for relgøse aktvteter 7 Helsebygnng 0,88 85,,5 504,79 0, ,4 5 5,9 8,5 47 Sykehus, ,69 7 Sykehjem 7 Prmærhelsebygnng 44, ,6 4, ,47 8 Fengselsbygnng, bredeskapsbygnng m.v. 0, ,98 8 Beredskapsbygnng 0, ,98 Tall kan kke offentlggjøres pa grunn av at det er færre enn observasjoner gruppen 0

12 Av tb. * og tb. * ser v at det er en betydelg større andel av helsebygnnger (kode 7 tb. *) og undervsnngsbygnnger (kodene 6, 6 og 6 tb. *) utvalget undersøkelsen enn for alle bygg Norge ferdgstllt peroden 98-96, både når en ser på fordelng utfra antall og byggareal. Når det gjelder kontorbygnng (kode tb. *) så er andelen når det gjelder bruksarealet temmelg lk utvalget som populasjonen, mens det er en overhyppghet utvalget når en ser på fordelng etter antall. For hotell- og restaurantbygnng (kode 5 tb. *) er andelen utvalget og populasjonen omtrent lk for antall bygg, mens andelen er ltt høyere utvalget enn populasjonen når en ser på bruksarealet. 7. Utvklng av IT-rutner 7. Datanngang Dataene undersøkelsen har kommet nn på tre måter: over ntemett, Excel regneark fler, og ph papr. Excel-flene utgjør hovedtyngden av datanngangen. 7.. Internett Det v helst hadde ønsket SSB var å få nn alle dataene over ntemett på den applkasjonen som er laget. Innhentng av data på denne måten var mdlertd noe nytt for oss. V mate på endel teknske problemer underves som det var vanskelg å foruts på forhånd. Alle som skulle regstrere data over nternat fkk tldelt eget brukernavn og passord som de brukte når de startet applkasjonen. For å kjøre applkasjonen måtte man ha Wndows 95 eller Wndows NT. Vdere måtte man ha nyeste versjon av nettleseren Netscape (ver. 4.04) med støtte fra Java (JDK..4). Denne kunne man laste ned grats fra ntemett, men det var relatvt tdkrevende. Netscape kreves ford dette best støtter bruken av den oraclebaserte regstrerngsapplkasjonen på ntemeft. V fkk derfor brent 5 CD-ROMer som v tlbod å låne ut tl de som ønsket. Nedlastng vlle vært mndre tclkrevende hvs det hadde vært mulg A'. kjøre applkasjonen med Mcrosoft Internet Explorer som de fleste eller alle som har Wndows 95 eller Wndows NT har. Dette er mdlertd et problem som bør være løst ved nyere versjoner av MS Explorer fremtden. Selve nnregstrerngen av data applkasjonen tok mange tlfeller for lang td følge endel av tlbakemeldngene v har fått. Det er flere grunner tl dette. Det går raskest å regstrere på tder av dognet når det kke er så stor trafkk på nettet, dvs. det går tregere på dagen enn om kvelden. En annen faktor av betydnng er hvor rask PC man har og hvordan man er koblet mot nettet (ISDN mm.). Ved eventuelle fremtdge undersøkelser må det derfor være klarlagt stone grad enn nå hva brukerne har av utstyr. En tredje faktor som er av betydnng for hvor lang td det tar å regstrere dataene applkasjonen er hvordan selve applkasjonen er laget. Her er det rom for flere forbedrnger som vl korte ned tden man bruker tl nnregstrerng. For at applkasjonen skal gå raskere over nternett er den delt opp flere seksjoner der man har måttet skrve nn på nytt flere ganger det som var nøkkelen som dataene ble lagret på basen, dvs. nnregstrerngsdato, bygnngs- løpe- og kommunenummer. I en ny versjon av applkasjonen vl det mdlertd kke være nødvendg h legge nn dette på nytt mange ganger. Om man hadde sluppet å legge nn en opplysnng mer enn en gang vlle det både gtt mndre arbed med nnregstrerngen og bedre datakvaltet. Det var mer ressurskrevende enn v hadde trodd å få laget ntemettapplkasjonen. Det ble derfor for dårlg td tl å teste den ut godt nok og få gjort de forbedrnger v hadde ønsket. 7.. Excel-fler Det var altså på excel-fler at hovedmengden av data kom nn. Fordelen ved å bruke Excel er at de fleste har det og det går relatvt gret A fylle ut skjemaene. Men det går kke lke gret å overføre de fra

13 Excel-fler tl basen. Når v får nn skjemaer som er fyllt ut Excel og skal legge de nn basen har v to alternatver. Det ene er at v skrver alle nn manuelt, noe som selvfølgelg er en kjempejobb. Det andre alternatvet, og som v brukte, er å lage en rutne som skrver dataene fra Excel-flene og over basen. For at dette skal ga noenlunde smertefrtt er det mdlertd helt avgjørende at at flene man får nn er av samme type. Når v får nn fler som er laget og lagret som nyere versjon enn den Excel-versjonen v har, og som overførngsrutnen er laget på grunnlag av, oppstår det lett problemer med formatene. V har SSB (fra en PC som kundestøtte har) fått omformatert endel fler fra nyere versjoner enn 5.0 over tl versjon 5.0. I noen tlfeller var det mdlertd lagd makroer m.m. som kke lot seg lagre versjon 5.0. For lettere å holde overskten og redgere nnkomne Excel-fler er det helt klart en fordel om det kun er fyllt ut ett skjema per fl, dvs. at man kke sender en fl med flere skjema på ulke ark. Et stort problem man møter på når man skal overføre data fra excel-fler tl basen ved hjelp av en rutne er mellomrom ("space")-tegnet. Datafelt som tlsynelatende er tomme, og er ment å være tomme, når man ser en excel-fl kan nneholde mellomromtegn, noe som ofte gr mye ekstraarbed. 7. Rapporter og tabeller Her skulle etter planen IT-gruppa gjøre endel mer enn de på grunn av manglende ressurser kke fkk td tl. De fkk mdlertd laget en tabell som blant annet vste energbruk for det enkelte bygg. Denne tabellen nngkk rapporten4 v leverte tlbake tl hver enkelt byggeer, og tl de ulke organsatorene. Resten av rapporten lagde v Excel og Word. Dette nkluderte en fgur der det var sett på sprednngen energforbruk for 997 for byggene nnen den aktuelle bygnngstype det tlbakerapporteres tl, og en fgur der det var sett på energforbruk for vedkommende bygg og gjennomsnttet for bygg av samme type for årene 995 tl 997. I tllegg nneholdt rapporten tre tabeller med energforbruk for alle bygnngstypene som var med utvalget for de tre årene. Tabellene som ble sendt tl NVE og som skulle nngå deres årsrapport ble også laget Excel. Data ble hentet fra basen ved hjelp av QBE Vson og nn regnearket. Det ble deretter redgert flere trnn før det tlslutt, blant annet ved hjelp av Pvot-tabeller, ble ferdge tabeller som ble oversendt NVE. 7.4 Erfarng fra IT-rutnene I tllegg tl erfarngene som er nevnt over er en vktg sde ved det d bruke Oracle at dataene lagres basen mange små tabeller. Den fullstendge nformasjonen om ett bygg lgger altså spredd på mange tabeller databasen. Dette har hvertfall for 997-undersøkelsen gjort det noe knotete å hente frem opplysnnger. For å lage en rapport der det skal ses på for eksempel energbruk for byggene fordelt etter bygnngstype og type oppvarmngsanlegg må flere tabeller fra basen først kobles. Koblngen skjedde utgangspunktet på grunnlag av nøkkelen som dataene blr lagret på, nemlg nnregstrerngsdato, bygnngs-, løpe- og kommunenummer. Hvs kke dsse fre var lke tabellene vlle man gå glpp av data. I og med at nnregstrerngsdato var forskjellg en del tlfeller måtte v gå bort fra å bruke dette når v koblet. Dette ga endel dubletter, men dsse ble luket bort når rapportene ble laget. Det vl bl enklere og tryggere å jobbe med basen hvs nnregstrerngsdato droppes nøkkelen som dataene lagres på. Tanken bak å bruke nnregstrengsdato nøkkelen var at tdlgere versjoner av det folk fylke ut skulle være lett tlgjengelg så v gret kunne se om det var gjort noen endrnger. Men prsen for dette vste seg å bl for høy, særlg på grunn av de mange tabellene som Oracle fører tl. Det kan heller eventuelt lagres en lten back-up base etter hver undersøkelse hvs man vl nn og se på tdlgere regstrerte data som har bltt endret. 4 Se vedlegg

14 For senere undersøkelser vlle det vært en fordel med noe færre tabeller basen enn det som nå er tlfelle. Selv om ett bygg trolg fortsatt må lgge med flere tabeller basen, blant annet for å få nternett tl å fungere, vlle det bltt lettere å håndtere dataene med noe færre men større tabeller basen. V sendte ut et evaluerngsskjema tl alle organsatorene som var med undersøkelsen der det blant annet ble spurt om ntemett- og Excel-rutnen tl nnrapporterng av data. Det var som svarte at de hadde brukt ntemett-rutnen, mens svarte at de kke hadde brukt den. 5 personer mente at nformasjonen om nødvendg IT-utstyr for å bruke rutnen var god nok, mens 7 mente at den kke var det. 7 mente at nformasjonsskrvet om nstallerngsprosedyrer var tlstrekkelg utførlg, mens 4 mente at det kke var det. Velednngen tl bruk av ntemett-rutnen for nnrapporterng mente 7 personer var tlstrekkelg utførlg, mens 5 mente at den kke var det. Hurtgheten dataregstrerngen ved bruk av rutnen var kke speselt mponerende. var fornøyd, mens 0 kke var det. 9 personer mente at dette hovdesak skyldtes utformngen av rutnen, mens 4 mente det var pga. det teknske utstyret. 8 mente at det skyldtes at overførngen gkk tregt på nettet tl tross for godt teknsk utstyr. Alle som svarte på spørsmålet om man er vllg tl å bruke ntemett ved evt. fremtdge undersøkelser dersom brukergrensesnttet bedres og/eller de far tlgang tl bedre teknsk utstyr svarte ja på dette. Ett forslag tl endrng av ntemett-rutnen som en person hadde skrevet kommentarfeltet var følgende: Foreslår at SSB lager et nntastngsprogram slk at databasen først lagres lokalt, og at v lager en mportrutne slk at man slpper problemet med overførngshastghet. Når det gjelder Excel-rutnen svarte 8 at brukergrgensesnttet var tlfredsstllende, mens mente at det kke var det. 7 personer mente at det var tlstrekkelg klarhet hvlken versjon av Excel-flene som skulle brukes og hvordan data skulle lagres etc., mens 4 mente at det kke var det. 8. Resultater I dette kaptlet presenteres statstkkeh fra undersøkelsen. Kommentarene er knyttet tl tabeller som står vedlegg a bak rapporten. Antall bygg som nngår de ulke tabellene vl varere ettersom det er varabelt hvor fullstendg skjemaene tl undersøkelsen er fyllt ut. Enkelte har også bare oppgtt tosfret bygnngskode, og kke tresfret slk det bes om grunndataskjema. Dsse byggene er tatt med tabellene på tosffernvå. For dsse vl det derfor være avvk mellom antall bygg tosffemvå og tresffemvå tabellene. Tabell la. Fordelng av oppvarmet areal etter bygnngstype utvalget. Det er rapportert nn oppvarmet areal for 8 bygg undersøkelsen. Oppvarmet areal er defnert som bruttoareal som holdes oppvarmet tl 5 C eller mer. Totalt summerer dette arealet seg tl 76 5 m. Gjennomsnttlg oppvarmet areal per bygg er m. Ser man på fordelngen mellom de ulke bygnngstypene utvalget er 6 bygg, eller 48 prosent av byggene, kultur- og forsknngsbygg. Oppvarmet areal for denne bygnngstypen utgjør 46 prosent av totalt oppvarmet areal for alle bygg undersøkelsen. Dsse byggene har altså ltt mndre oppvarmet areal per bygg enn gjennomsnttet. Kontor- og forretnngsbygg er den nest største gruppen med 74 bygg. Dsse byggene utgjør prosent av antall bygg alt, eller 4 prosent av det totale oppvarmede areal. Helsebygnnger er representert ved 5 bygg, en andel på 5 prosent. Flere av dsse er store bygnnger, og oppvarmet areal utgjør 9 prosent av totalen. 0 av byggene, eller 6 prosent, er samferdsels- og kommunkasjonsbygnnger. Her er det mdlertd rapportert nn lavt oppvarmet areal, med under prosent av totalen. Det er også med 8 hotell og restaurantbygg, noe som utgjør 5 prosent av byggene. Noen fa bygg av typen ndustr- og lagerbygnnger var også med (8 bygg). Det var vdere med bygg av typen fengselsbygnng, beredskapsbygnng med mer.

15 Tabell lb. Bruksareal og oppvarmet areal m fordelt efter bygnngstype. Totalt bruksareal for de 8 byggene er m. I bruksarealstall er areal som kke er oppvarmet også nkludert. På det oppvarmede arealet er det bruttoarealet som skal oppgs. Man regner med at bruksareal gjennomsntt er crka prosent lavere enn bruttoareal. I utvalget utgjør oppvarmet bruttoareal 96 prosent av bruksareal. I tabellen er det bare tatt med bygg der v har både oppvarmet areal og bruksareal. Hvs man estmerer totalt bruttoareal ved å oppjustere bruksarealet med prosent utgjør oppvarmet bruttoareal 9 prosent av totalt bruttoareal. Tabell. Forbruk av ulke energbærere etter bygnngstype KWh tlfort energ per m oppvarmet areal. Det er rapportert nn energbruk for henholdsvs, 0 og 74 bygg 995, -96 og -97. Total energbruk kwh tlført energ per m oppvarmet areal var for de tre årene henholdsvs 5, 70 og 49. Dette gr en øknng på drøyt 7 prosent fra 995 tl 996, mens det var en nedgang på 8 prosent fra 996 tl 997. Ser man på temperaturkorrgert energbruk, der graddagstallmetoden s er brukt, er energbruken 996 korrgert endel ned, mens det for 997 er korrgert noe opp. Dette skyldes at det 997 var relatvt mldt og 996 forholdsvs kaldt. Total spesfkk temperaturkorrgert energbruk var 995, -96 og -97 henholdsvs 54, 65 og 58 kwh. Dette gr en øknng på drøyt 4 prosent fra 995 tl 996 og en nedgang på snaut prosent fra 996 tl 997. Selv om temperaturkorrgerngen jevnet forbruket noe ut, er det fortsatt en topp 996. Ser man på bruken av de ulke energbærerne er det elektrstet som har den klart største andelen av energforbruket. Det spesfkke forbruket var her, 05 og 0 kwh for de tre årene Dette utgjør henholdsvs 84, 76 og 8 prosent av det totale energbruket. At elektrstetens andel var større 997 enn -96 må blant annet ses sammenheng med at prsen på elkraft sammenlgnet med andre energbærere var relatvt lavere 997 enn 996. Den nest største energbæreren var lett fyrngsolje ( og ) med henholdsvs, 8 og prosent av det totale energbruket de tre årene. Fjernvarme sto for 5 prosent av energbruket 995, mens det 996 og -97 sto for 6 prosent. De andre energbærerne ble så godt som kke brukt. Fordelngen mellom de ulke bygnngstypene vser at det var hotell og restaurantbygg som hadde størst spesfkk energbruk 997, med 5 kwh tlfort energ per m oppvarmet areal. Dette er 7 prosent høyere enn gjennomsnttet for alle bygg som er med utvalget. Det temperaturkorrgerte energbruket for hotell og restaurantbygg lgger 4 prosent over det tlsvarende gjennomsnttet for alle bygg. Hotell og restaurantbyggene lgger dermed altså områder som var ltt kaldere enn gjennomsnttet 997 for byggene undersøkelsen. Samferdsels- og kommunkasjonsbygnnger hadde nest høyest spesfkk energbruk. Her var energbruket 0 kwh, eller prosent over gjennomsnttet. Helsebygnnger brukte gjennomsntt 86 kwh per m oppvarmet areal. Det er 5 prosent over g ennomsnttet for alle bygnngene utvalget. Kontor- og forretnngsbygg brukte 75 kwh, mens ndustrog lagerbygnnger brukte 49 kwh. Kultur- og forsknngsbygnnger var den bygnngstypen som hadde klart lavest spesfkk energbruk med 6 kwh. Dette er prosent lavere enn gjennomsnttet for byggene undersøkelsen. Tabell. Energbruk etter oppvarmngssystem og bygnngstype KWh tlfort energ per m oppvarmet areal. Gjennomsnttlg energforbruk per m oppvarmet areal 997 for bygg som kun hadde drekte elektrsk oppvarmngssystem var kwh. For bygg som kun brukte sentralvarme var tallet 5 kwh, mens de som kun hadde et annet anlegg enn de to nevnte brukte 557 kwh. For de bygg som var rapportert med flere hovedoppvarmngssystem var energforbruket 94 kwh. I bygg der det var ett hovedoppvarmngsanlegg og ett eller flere tlleggsoppvarmngssystem var forbruket 7 kwh. 5 Se vedlegg for beskrvelse. 4

16 Tabell 4. Energbærernes andel av total energbruk etter bygnngstype Prosent. Elektrstet er den klart vktgste energbæreren med henholdsvs 84, 76 og 8 prosent av det totale energbruket årene 995 tl 997. Lett fyrngsolje sto for, 8 og prosent de tre årene, mens fjernvarme sto for 5, 6 og 6 prosent. Helsebygnngene hadde forholdsvs stor andel elektrstetsbruk. Her var andelen 86 prosent 997. Hotell og restaurantbygg hadde relatvt lav andel elektrstet med 76 prosent 997. Her var andelen lett fyrngsolje ( og ) og fjernvarme 5 og 9 prosent. Ser man på kultur- og forsknngsbygnnger der andelen elektrstet totalt utgjorde 79 prosent 997, er det store forskjeller på undergruppene. Skolebygnnger hadde en elektrstetsandel på 8 prosent, mens tlsvarende andel for unverstets- og høgskolebygnnger var 65 prosent. Sstnevnte gruppe hadde en andel fjernvarme på hele prosent, og var med det den bygnngstypen som hadde størst andel fjernvarme 997. Tabell 5. Andel av byggene som har nstallert de ulke typene oppvarmngsanlegg som hovedoppvarmng (H) og tlleggsoppvarmng (T) Prosent. Sentralvarme var det oppvarmngsanlegget som flest bygg undersøkelsen hadde som hovedoppvarmng. 56 prosent av byggene har rapportert dette som sn hovedoppvarmng. Den nest største klden tl hovedoppvarmng var drekte elektrsk oppvarmngsanlegg med 48 prosent. Anlegg som kommer under posten "Annet anlegg" var den tredje størst med 4 prosent. 9 prosent av byggene oppga å ha en kombnasjon av to eller flere anlegg. Ikke uventet var det få bygg, prosent, som hadde rapportert sentralvarme som tlleggsoppvarmng. 5 prosent av byggene hadde rapportert å ha elektrstet som tlleggsoppvarmng, og elektrstet var med det den vktgste klden tl tlleggsoppvarmng. prosent av byggene hadde "Annet anlegg" som tlleggsoppvarmng. Tabell 6. Andel av byggene som kan bruke de ulke typene energbærere sne sentralvarmea n- legg Prosent. Av de 0 byggene som hadde rapportert var det 7 prosent av byggene kunne bruke elektrstet som energbærer sentralvareanlegg. 78 prosent kan bruke lett fyrngsolje, mens 66 prosent kan bruke en kombnasjon av to eller flere energbærere. Det var henholdsvs 4 og prosent som kunne bruke fjernvarme og varmepumpe. Andre energbærere utgjorde prosent. Blant kontor- og forretnngsbygg var det en forholdsvs lav andel av byggene som kunne bruke flere energbærere. 56 prosent rapporterte at de kunne dette. For helsebygnnger var denne andelen dermot hele 87 prosent. 95 prosent av helsebygnngene kunne bruke elektrstet og 89 prosent kunne bruke lett fyrngsolje. For kultur- og forsknngsbygg var det 75 prosent som kunne bruke elektrstet, 80 prosent som kunne bruke lett fyrngsolje, mens det var 68 prosent som kunne kombnere. prosent av dsse byggene kunne bruke fjernvarme. Det var særlg undergruppen unverstets- og høgskolebygnnger som stor grad kunne bruke fjernvarme. 8 prosent rapporterte at de kunne bruke denne energklden sne sentralvarmeanlegg. Tabell 7. Andel av byggene som har produksjon av varmtvann utfra ulke klder Prosent. 69 prosent av byggene hadde produksjon av varmtvann fra elektrsk bereder, mens 5 prosent produserte varmtvann fra fyrngsanlegg. Fjernvarme ble brukt av prosent og varmepumpe av prosent. Ingen hadde rapportert at de brukte solenerg. 9 prosent kunne kombnere flere energklder, altså en langt mndre andel enn de som kunne kombnere ulke energklder sentralvarmeanlegg. Blant kontor- og forretnngsbygg var det 69 prosent som rapporterte elektrsk bereder, mens andelen som rap- 5

17 porterte fyrngsanlegg var 6 prosent. For kultur- og forsknngsbygg var de tlsvarende tallene henholdsvs 69 og 6 prosent, mens det for helsebygnnger var 56 og 44 prosent. Blant de 8 hotell og restaurantbygg som har rapportert klder tl produksjon av varmtvann var det 56 prosent som rapporterte at de kunne bruke en kombnasjon av flere energbærere. Sammenlgnet med de andre bygnngstypene var det for dsse byggene en relatvt stor andel som kunne bruke varmepumpe. 7 prosent rapporterte at de kunne bruke det, mens gjennomsnttet for alle bygg utvalget bare var prosent. Tabell 8. Andel av byggene som har ulke typer ventlasjonsanlegg Prosent. 80 prosent har rapportert at de har balansert mekansk ventlasjonsanlegg. Dette er den klart mest vanlge ventlasjonsanleggstypen. Naturlg ventlasjon og mekansk avtrekk var det henholdsvs 8 og 8 prosent som hadde. Blant helsebygnngene var det 85 prosent som hadde rapportert balansert mekansk og bare henholdsvs 5 og prosent med mekansk avtrekk og naturlg ventlasjon. Hotell og restaurantbygg hadde dermot en langt større andel på mekansk avtrekk med 50 prosent. 8 prosent hadde balansert mekansk mens prosent hadde naturlg ventlasjon. Kontor- og forretnngsbygg nærmere gjennomsnttet for alle bygg med henholdsvs 4, 9 og 85 prosent for naturlg, mekansk og balansert. Det samme var tlfellet for kultur- og forsknngsbygnnger, der prosentandelene var 5, 8 og 79 prosent. At kultur- og forsknngsbygnnger lgger nære snttet for alle bygnnger utvalget er naturlg og med at dsse byggene utgjør en stor andel av utvalget. Blant samferdsels- og kommunkasjonsbygnnger var det en forholdsvs lav andel som hadde rapportert balansert mekansk. Mens det bare var 67 prosent som hadde rapportert dette var det henholdsvs 8 og 9 prosent som hadde mekansk avtrekk og naturlg ventlasjon. Tabell 9. Andel av byggene som har ulke typer energoppfølgngssystem Prosent. Flertallet av byggene, 6 prosent, rapporterte at de hadde manuelt energoppfølgngssystem. 9 prosent hadde kke energoppfolgngssystem, mens 5 prosent hadde databasert. Kontor- og forretnngsbygg var den gruppen som var klart dårlgst når det gjelder energoppfolgngssystem. 4 prosent av dsse byggene har ngen. I 48 prosent av dsse byggene var det manuelt og 8 prosent var det databasert. For denne bygnngstypen var det mdlertd prosent som hadde sentral drftskontroll. Dette er 7 prosentpoeng over gjennomsnttet for alle bygg undersøkelsen som var på 5 prosent. Også blant hotell og restaurantbygg var det endel som kke hadde energoppfolgngssystem. 8 prosent av byggene hadde kke dette. 6 prosent hadde manuelt mens ngen hadde databasert energoppfølgngssystem. Både for kultur- og forsknngsbygg og helsebygnnger var det en forholdsvs lav andel bygg som kke hadde energoppfølgngssystemer, henholdsvs og prosent. Andelen kultur- og forsknngsbygg som hadde databasert oppfølgngssystem var prosent, som er 7 prosentpoeng over gjennomsnttet for alle bygg undersøkelsen. I tabell er det en overskt over energbruk fordelt etter hva slags energoppfølgngssystem byggene har. Tabell 0. Forbruk av ulke energbærere etter bygnfgstype og størrelse KWh tlfort energ per m bruksareal. I denne tabellen er det spesfkke energforbruket regnet ut ved hjelp av bruksareal og kke oppvarmet areal som de andre tabellene. Dataene utvalget kan tyde på at det spesfkke energbruket eker med størrelsen på bygget. Men sammenhengen er kke klar for alle byggtyper. For kontor- og forretnngsbygg er energbruket størst for de mnste byggene. For de andre byggtypene går det mer retnng av større spesfkk energbruk ved sum-re bygnnger. Etasjehøyde er selvfølgelg også av betydnng, men det er det kke sett på denne omgang. 6

18 Tabell. Forbruk av ulke energbærere etter bygnngstype og geografsk område KWh tlført energ per m oppvarmet areal. I område tabellen, det vl s de fylkene som følge graddagstallene var mldest 997, var det spesfkke energforbruket faktsk størst. Her var energforbruket gjennomsntt 67 kwh for de 8 byggene som lå dsse fylkene. De tlsvarende tallene for område og, der område er kaldere enn område, er 0 og 50. Område består av Fnnmark, Troms, Nordland, Sør-Trøndelag, Telemark og Oppland. Område består av Hedmark, Buskerud og Sogn og Fjordane. Område består av Hordaland, Vestfold, Østfold, Akershus og Oslo. Det vrker rart at energforbruket er størst det mldeste området. Det at graddagstallene er beregnet på grunnlag av relatvt få målestasjoner og at utvalget består av ltt for få bygg tl at en oppdelng av denne typen kan g gode tall, kan være med på å forklare de ltt uventede tallene. I tabellen vl bygnngstypene de ulke områdene ha mye å s for energforbruket selv om områdene er gruppert efter temperatur. Det at det er relatvt få værstasjoner v har graddagstall fra vl kke ha så mye å s når man sammenlgner endrnger energbruk fra år tl år som følge av temperaturendrnger mellom årene. Først når man ser på energbruk ulke områder for ett år vl det lett kunne bl ltt rare utslag. Se form/rg vedlegg om temperaturkorrgerng. Tabell. Forbruk av ulke energberere etter bygnngstype og byggeår KWh tlført energ per m bruksareal. I denne tabellen er det lkhet med tabell 0 benyttet bruksareal ved utregnng av spesfkk energbruk. For kontor- og forretnngsbygg og helsebygnnger er det en tendens tl lavere energbruk ved nyere bygg. Det samme gjelder kultur- og forsknngsbygg som er bygd mellom 955 og 990. Ellers er det ltt varabelt hvlken sammenheng som kan leses mellom byggeår og energforbruk. Tabell. Energbruk etter bygnngstype og type energoppfølgngssystem KWh tlfort energ per m oppvarmet areal. For bygg som kke har energoppfølgngssystem var det spesfkke energforbruket 05 kwh 997. For bygg med manuelt system var forbruket 7 kwh. Bygg med databasert system brukte 8 kwh. Det sklte altså nesten 70 kwh mellom de som kke hadde energoppfølgngssystem og de som hadde det. Tabell 4. Antall bygg som har gjennomført ulke typer enektltak etter bygnngstype og type enøk-tltak. Det var alt 67 bygg som hadde rapportert at det var gjennomført enøk-tltak peroden 995 tl 997. Av dsse var det 4 som hadde gjennomført mer enn ett type tltak. Tltak som gkk på automatkk, SD, lys og lgnende var den mest vanlge typen tltak. Dette var gjennomført bygg. Ellers var det gjort bygnngsmessge tltak på bygg, og varmeanlegg på 9. Det var gjennomfort klart flest enoktltak kultur- og forsknngsbygg. 48 bygg hadde utført ett eller flere tltak peroden. Dette utgjør 9 prosent av de 6 bygg av denne bygnngstypen som har oppgtt oppvarmet areal undersøkelsen. Nesten alle dsse tltakene var gjort skolebygnnger. Det var gjennomført ett eller flere enøk-tltak 5 prosent av helsebygnngene og prosent av kontor- og forretnngsbyggene. 7

19 Vedlegg A Tabellregster la Fordelng av oppvarmet areal etter bygnngstype utvalget..._...._._ _ lb Bruksareal og oppvarmet areal etter bygnngstype. m _._.._.._ Forbruk av de ulke energbærerne etter bygnngstype '7. KWh tlført energ per m oppvarmet areal _ _ Energbruk etter hovedoppvarmngssystem og bygnngstype KWh tlført energ per m oppvarmet areal. 4 4 Energbærernes andel av total energbruk etter bygnngstype Prosent 5 5 Andel av byggene som har nstallert de ulke typene oppvarmngsanlegg. Prosent 8 6 Andel av byggene som kan bruke de ulke typene energ sne sentralvarmeanlegg Prosent Andel av byggene som har produksjon av varmtvann utfra ulke klder Prosent Andel av byggene som har ulke typer ventlasjonsanlegg Prosent Andel a byggene som har ulke typer energoppfølgngssytem Prosent. _..._ v 0 Forbruk av ulke energbærere etter bygnngstype og størrelse KWh tlført energ per m bruksareal _ _......_..... _... Forbruk av ulke energbærere etter bygnngstype ogeografsk område KWh tlført energ per m oppvarmet areal _....._... 4 Forbruk av de ulke energbærerne etter bygnngstype og byggeår KWh tlført energ per m bruksareal..._..._ Energbruk etter bygnngstype og type energoppfølgngssystem. KWh tlført energ per m oppvarmet areal..._ _..._..._... 4 Antall bygg som har gjennomført ulke enøktltak etter bygnngstype og type enøktltak. 9 8

20 Tabell la. Fordelng av oppvarmet areal etter bygnngstype utvalget. Bygnngskode, bygnngstype I alt 8 0 UndustrEogakertygnnger 8...,4 Industrbmng 8,4 Verkstedsbyjnng 7, Produksjonshall Kontor- og forretnngskg74 9 Kontorbypng 68,0 Antall bygg Andel antall bygg Oppvarmet areal Andel oppvarmet utvalget (prosent) (n' ) areal (prosentl _...w..., 0,9 admnstrasjorstanng, rådhus 9,8-8,0 nm 6 7,7 4,8 "" _ Forretnngsja nn.8 K*0 esenter, varehus 4,. 0,4 Butkkbymng 8,4 w. 9 Annen forretnngsbysnng 4 Samferdsels- og kommunkasjonsbygnn Ekspedsjons- overn_ lndagnng 5 4, ,9 4 Elsp.ells:ou nn, fl termnal, kontrolltårn, Jernbane og T-banestasjon 0,6 45 Godstermnal 4 Gar.a...sje-...og 4 Bussgarasje, trkkestall, lokomotvstall _..._ _..._ Veg- og bltlszatgnng 4, ,6 44 Btysng 0, _..._ ,5 44 Drftssentral for vegvesenet Hotell og restaurantbygg_ 8 _ H.ote.tymng 4-4,. _..._..._..._..._......_ " 6, Hotelltygnng_ ,..._..._..._ ,8.. 0,9 4780, Bygnng for ovemattng 5 Hospt.Lpensjonat 59 Annen byt.ngfolovernattng 5. Restaurantbygnng... 5 Reataurant..mng, kaf6bygna. 6 Kultur- og forsknngsbgnng 6 6 SkolebvpN_ 5 6 Barnehage, lekepark 6 Grunnskole 88 6 Vderegtat..s.lcole 5 6 Unverstets- og hoss.l.so.leby 9 6 Bylnng. med ntegrerte funksjoner, audtore, lesesal mv. 6 Spesaltgnng. Annen unverstettalygl.colebgnng 6 I,aboratorebysnng.. 64 Museums- og bbloteksbygnng 64 Museurn,..lcunstgaller 64 Bblotek, medatek 65 Idrettsbygnng 65 Idettshall, g=stkksal 65 Ishall 65 Svømmehall 659 Annen drettsbygnng 66 Kulturhus 66 Samfunnshus, grendahus 66 Dskotek, ungdomsklubb 67 Bygnng for relgose aktvteter 67 Krke, ka - enng 7 Sykehus 7 7 Sentralsykehus 74 Smalsykehus 7 Sykehjem 44 7 Sykehjem - 7 Bo- og behandlngssenter 7 Rehablterngsnsttsjon 7 Prmærhelsetgnng " elselog sosalsenter, helsestasjon 8 Fengselsbygnng, beredskaps.bgnng m.v. E_Beredsl _asbygnng 8 Poltstasjon 8 Brannstasjon, ambulansestasjon Tall som kke kan offentlggjøres er fyllt nn med kolon (:) _ - 46,4 7, , 04 6, ,0 5, , 5 48,9, , 0,9 58,6 49 6,9, 4, , ,...,... 0, ,8, ,8.,...,..._... _...,..._...,0 6 8 T , _ 7,0, , W W,860,5...._..., 8 6 0,5.._..." _, ,9 7 69,0

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater 009/30 Notater Mare Lllehammer Notater Uskkerhetsanalyse or utslpp av arlge stoer vdelng or IT og metode/seksjon or statstske metoder og standarder Innhold 1. Bakgrunn og ormål.... Metode....1 Fastsettelse

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer

NA Dok. 52 Angivelse av måleusikkerhet ved kalibreringer Sde: av 7 orsk akkredterng Dok.d.: VII..5 A Dok. 5: Angvelse av måleuskkerhet ved kalbrernger Utarbedet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon:.00 Mandatory/Krav Gjelder fra: 09.05.008 Sdenr: av 7 A

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr.31 Konsumkredtter og betalngsvaner prvate husholdnnger STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER NR. 31

Detaljer

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Thor Herman Christensen, Einar Eide og Arild Thomassen

Thor Herman Christensen, Einar Eide og Arild Thomassen 2006/2 Rapporter Reports Thor Herman Chrstensen, Enar Ede og Arld Thomassen Prsndeks for nye flerbolghus Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Rapporter Reports I denne seren publseres statstske

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2005/8 Rapporter Reports Bente Halvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Prs- og nntektsfølsomet ulke usoldnngers etterspørsel etter elektrstet, fyrngsoler og ved Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway

Detaljer

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011 SAKSPAPIR FAUSKE KMMUNE I Arkv JournalpostID: sakid.: 11/77 11/1675 Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Drfts:tvalget /(cn",ia"~/"~ I I Saksbehandler: Gunnar Sveen II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato:

Detaljer

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder

2007/30. Notater. Nina Hagesæther. Notater. Bruk av applikasjonen Struktur. Stabsavdeling/Seksjon for statistiske metoder og standarder 007/30 Notater Nna Hagesæter Notater Bruk av applkasjonen Struktur Stabsavdelng/Seksjon for statstske metoder og standarder Innold 1. Innlednng... 1.1 Hva er Struktur, og va kan applkasjonen brukes tl?...

Detaljer

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76.

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76. 2006/76 Notater Jon Skartvet Notater Strukturstatstkk for olje- og gassvrksomhet Dokumentasjon av prnspper, metoder, beregnnger og rutner Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for energ- og ndustrstatstkk

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

Prisindeks for godstransport på vei

Prisindeks for godstransport på vei Notater Documents 40/2012 Ftw Wolday Prsndeks for godstransport på ve Dokumentasjonsnotat Notater 40/2012 Ftw Wolday Prsndeks for godstransport på ve Dokumentasjonsnotat Statstsk sentralbyrå Statstcs

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. ' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Adaptivt lokalsøk for boolske optimeringsproblemer

Adaptivt lokalsøk for boolske optimeringsproblemer Adaptvt lokalsøk for boolske optmerngsproblemer Lars Magnus Hvattum Høgskolen Molde Lars.M.Hvattum@hmolde.no Arne Løkketangen Høgskolen Molde Arne.Lokketangen@hmolde.no Fred Glover Leeds School of Busness,

Detaljer

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal Lesja kommune Saksbehandler drektenummer Rådmannens stab Lv Eva.Gråsletten 1 4 41 19 Økonom og personal ÅRSMELDING FOR REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING I KOMMUNEN, HMS, SENIORPOLITIKK, UTDANNING OG LÆRLINGER

Detaljer

Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estimering av materialfordelingen til husholdningsavfall i 2004

Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estimering av materialfordelingen til husholdningsavfall i 2004 Rapporter 42/2010 Håkon Skullerud, Barbara K. Frøyen, Olav Skogesal og Anne Vedø Estmerng av materalfordelngen tl husholdnngsavfall 2004 Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger Rapporter I

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

Analyse av strukturerte spareprodukt

Analyse av strukturerte spareprodukt NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Høst 2007 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe Veleder: Professor Petter Bjerksund Utrednng fordypnngs-/spesalområdet: Fnansell

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering

Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluering Rapport 9 2012 Veternærnsttuttets rapportsere Norwegan Veternary Insttute Report Seres Bekjempelsen av PD 2007-2011 -en evaluerng Atle Lllehaug Brtt Bang Jensen Hlde Sndre Edgar Brun Veternærnsttuttets

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

Detaljregulering for Sole Skog område B6-1, B6 2, B7, L1, F1-1, F1-2 og T1

Detaljregulering for Sole Skog område B6-1, B6 2, B7, L1, F1-1, F1-2 og T1 Detaljregulerng for Sole Skog område B 1, B, B7, L1, F1 1, F1 og T1 Planbeskrvelse Oppdragsgver Såner Invest AS Rapporttype Planbeskrvelse Forslagsstller 1 Detaljregulerng Sole Skog: område B 1, B, B7,

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap Ambulanseflystruktur og operatv/teknsk kravspesfkasjon. Hørngsuttalelser (ajour 26.01.2007) Hørngsnstans Kommentar basestruktur Kommentarer beredskap Kommentarer tlbudsdok/ kravspek Andre kommentarer RHF:

Detaljer

Kontraktstildeling med mindre prisfokus

Kontraktstildeling med mindre prisfokus Kontraktstldelng med mndre prsfokus Anskaffelsesstrateger Entreprsekjøp Oktober 014 Dr. ng Øysten H. Meland Dr. ng Øysten Meland Dr. ng Øysten Meland 3 Brukermedv./ programmerng Partnerng Kun egen spesaltet

Detaljer

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA Det nnkalles herved tl ordnær generalforsamlng FARA ASA den 24. aprl 2014, kl. 16.30 selskapets lokaler O.H. Bangs ve 70, 1363 Høvk. DAGSORDEN Generalforsamlngen

Detaljer

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon?

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon? MTO dagram Hendelse- årsaksanalyse Avvk Før 1999 Sementnjeksjon Sementnjeksjon fjell fjell - "le" "le" trykk trykk Utvklng njeksjonspakkere fra ca 1980 Ble nmasjon denne type hendelser regstrert tatt lærd,

Detaljer

SNF-rapport nr. 19/07

SNF-rapport nr. 19/07 Analyse av strukturerte spareprodukt Et Knderegg for banknærngen? av Ger Magne Bøe SNF-prosjekt nr. 7000 SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER 2007 Dette eksemplar er fremstlt etter avtale

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015.

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015. I I SørTrøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondhem Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgtt ved svar)

Detaljer

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN PROSJEKTEKSAMEN 3.SEMESTER : FESTIVAL Oppgaven gkk ut på å promotere en barnebokfestval hjembyen vår, og stedsnavnet skulle være med logoen. Produkter

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG VEDLEGG tl DEL 1 Rutner for Leder Bø Skytterlag 1. Leder velges av årsmøtet og velges for ett år. 2. Leder har det overordnede lederansvaret av Bø skyttarlag og har det

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG.- 1. -7 -.m - det s--qts-xx Antall 1w Trolveggen statstske hoppet aldersgruppen 15 2 àr. De fleste er gutter Fgur: Antall drepte/skadd

Detaljer

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken 2007/7 Raorter Reorts Bente alvorsen, Bodl M. Larsen og Runa Nesbakken Smulerng av usoldnngenes elektrstetsforbruk Dokumentason og anvendelser av mkrosmulerngsmodellen SE Statstsk sentralbyrå Statstcs

Detaljer

HR92. 2. Kort veiledning. 1. Leveringsomfang

HR92. 2. Kort veiledning. 1. Leveringsomfang 2. Kort velednng 2443 Radatortermostaten HR92 er eu.bacsertfsert.. Leverngsomfang HR92 Trådløs Elektronsk Radatortermostat I paknngen med radatortermostaten fnner du: 2 3 4 Honeywell HR92 er en trådløs

Detaljer

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare?

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare? Eksperter Team Landsby 27, gruppe 3 Sten En mangelvare Prosjektrapport, Eksperter Team Landsby 27, Gruppe 3 Sten- en mangelvare FRA STEIN TIL STØV Hege Merete Aukrust Lene Krstne Johansen Stne Lberg Sannes

Detaljer

YRKESMED is INS K/YRKESHYG len is K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELITE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LEIRA SYVERT THORUD HD 716/770810

YRKESMED is INS K/YRKESHYG len is K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELITE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LEIRA SYVERT THORUD HD 716/770810 o'.'.,_'h' 000 o.~...,.. _~-o'.'o'...._... Coo." YRKESMED s NS K/YRKESHYG len s K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELTE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LERA SYVERT THORUD HD 716/770810 ARBEDSFO RS KNN G

Detaljer

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet?

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet? Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Bjart Holtsmark Løsnngen på klmautfordrngen lgger lten grad begrensnng

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Notater. Individbasert statistikk for pleieog omsorgstjenesten i kommunene (IPLOS) Foreløpige resultater fra arbeidet med IPLOS-data for 2007

Notater. Individbasert statistikk for pleieog omsorgstjenesten i kommunene (IPLOS) Foreløpige resultater fra arbeidet med IPLOS-data for 2007 2008/42 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Notater Pål Strand Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater fra

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15.

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15. BESCHE Befalets Fellesotgansasjon Oslo, 15. apr 2013 v/ràdgver Tom Skyrud 0105 Oslo Ansvarg advokat: Lars E-post: LarsHcIo@adeb no LHO/ho 4655670.1 114963 /59768 Hoo JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2012/2014. Individuell skriftlig eksamen. MAS 402- Statistikk. Tirsdag 9. oktober 2012 kl. 10.00-12.00

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2012/2014. Individuell skriftlig eksamen. MAS 402- Statistikk. Tirsdag 9. oktober 2012 kl. 10.00-12.00 MASTER I IDRETTSVITESKAP 0/04 Indvduell skrftlg eksamen MAS 40- Statstkk Trsdag 9. oktober 0 kl. 0.00-.00 Hjelpemdler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 9 sder nkludert forsden Sensurfrst: 30. oktober

Detaljer

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet

Analyse av konkurransen om annonsekronene i det norske bladmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 006 Analyse av konkurransen om annonsekronene det norske bladmarkedet Hlde Chrstn Eken Veleder: Førsteamanuenss Øysten Foros Masterutrednng fordypnngsområde strateg

Detaljer

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES Vr ref. Vr dato 171/93/585.2 NL E flvøba/0ba 1993 NORGES VASSORAGS. OG ENERGIVERK DereB ref. Deres dato 42/93/JN 06.01.93 NINA Forsknngsetasjon Ims 4300 SANDNES Saksbehandler: øvnd B. Anders, VK 22 95

Detaljer

1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift

1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift 65B/654B Installasjonstest på et IT anlegg drft Utførng av testene Spennngsmålnger Testeren kan brkes som et ac voltmeter hvor spennng og frekvens kan vses samtdg ved å sette rotasjonsbryteren tl V. Alle

Detaljer

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid Informasjon om studemodellene heltd og deltd Innhold Om førskolelærerutdannngen - heltd og deltd 2 Hva utdannngen kvalfserer for...2 Utdannngens mål...2 Oppdragermandatet - nær sammenheng mellom teor og

Detaljer

Bruksanvisning. For brukeren. Bruksanvisning. eloblock. Elektrisk veggmontert varmeapparat

Bruksanvisning. For brukeren. Bruksanvisning. eloblock. Elektrisk veggmontert varmeapparat Bruksanvsnng For brukeren Bruksanvsnng eloblock Elektrsk veggmontert varmeapparat NO Innhold Innhold 1 Merknader om dokumentasjon...3 1.1 Følge andre gjeldende dokumenter...3 1.2 Ta vare på dokumenter...3

Detaljer

2/gm. 1i MW VERDI- OG LÅNETAKST FAST EIENDOM. :iii. Sentrumsveien 66, 8540 BALLAN GEN Gnr. 40 Bnr. 266 BALLANGEN Ballangen Kommune Dato for befaring

2/gm. 1i MW VERDI- OG LÅNETAKST FAST EIENDOM. :iii. Sentrumsveien 66, 8540 BALLAN GEN Gnr. 40 Bnr. 266 BALLANGEN Ballangen Kommune Dato for befaring \L,\ E E] Dokd:14004394(11I439-2) E _oelanetaksf 40/25 - SENTRUMSVEIE4 56- "«) VERDl- - NIIO 2/gm f T_ A RAPPORTANSVARLIG: Ing 1 59183/)9 TAKSTMANN {NGENIOR < ) "»\ \A'_L"V -I J 1 MW FrdtjofNansens Ve49,

Detaljer

porsche design mobile navigation ß9611

porsche design mobile navigation ß9611 porsche desgn moble navgaton ß9611 [ NO ] Innhold 1 Innlednng ---------------------------------------------------------------------------------------------- 07 1.1 Om denne håndboka ----------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater*

Omsettelige grønne sertifikater under autarki og handel: Noen analytiske resultater* Norsk Økonomsk Tdsskrft 119 (2005) s. 1-15 Omsettelge grønne sertfkater under autark og handel: Noen analytske resultater* Erk S. Amundsen A og Gjermund Nese B Sammendrag: En rekke land har planer om å

Detaljer

NITO VERDI- OG LÅNETAKST FAST EIENDOM 6/3. OlavSørensen. H ' besøk httpz//takstverifisering.nit0.no. 271m2 259m2 627,2m2 kr1300000 kr1 040000

NITO VERDI- OG LÅNETAKST FAST EIENDOM 6/3. OlavSørensen. H ' besøk httpz//takstverifisering.nit0.no. 271m2 259m2 627,2m2 kr1300000 kr1 040000 E] EE l E. Dokd:14004409(08/595-18) ' 401260SENTRUMSVEIEN 10 AVVERDIoe LANErAKsT.`- é O8/595-/8 5,;/, 41'O03/)1-,1 6/3 TAKSTMANN INGENIOR,/ RAPPORTANSVARLIG: Ing. F rdtjof Nansens Ve 49, 8516NARVIK Tlf:

Detaljer

Overvåking hjortevilt - rein Årsrapport Hardangervidda og Snøhetta 1991

Overvåking hjortevilt - rein Årsrapport Hardangervidda og Snøhetta 1991 "k Overvåkng hjortevlt - ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta 1991 Terje Skogland Olav Strand Morten Hem '. NORSK NSTTUTT FOR NATURFORSKN1NG Overvåkng hjortevlt- ren Årsrapport Hardangervdda og Snøhetta

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5 Innholdsfortegnelse Innlednng I. Teorgrunnlag, s. 5 a) Nyklasssk nytteteor, s. 5 b) Utvdet nyttebegrep, s. 6 c) Lneære utgftssystemer, s. 7 d) Mellom-menneskelg påvrknng, s. 8 e) Modernserng og bostedspåvrknng,

Detaljer

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse IN Audo Module Innførng og hurtgreferanse Les heftet med skkerhetsnstruksjoner før du tar bruk lydmodulen. Pakk ut av esken Innhold: A/V-kabler følger kke med. Dsse kan kjøpes fra www.nfocus.com/store

Detaljer

Masteroppgave i statistikk. GAMLSS-modeller i bilforsikring. Hallvard Røyrane-Løtvedt Kandidatnr. 160657

Masteroppgave i statistikk. GAMLSS-modeller i bilforsikring. Hallvard Røyrane-Løtvedt Kandidatnr. 160657 Masteroppgave statstkk GAMLSS-modeller blforskrng Hallvard Røyrane-Løtvedt Kanddatnr. 160657 UNIVERSITETET I BERGEN MATEMATISK INSTITUTT Veleder: Hans Julus Skaug 1. Jun 2012 1 GAMLSS-modeller blforskrng

Detaljer

2007/15 Notater Brukerveiledning for SHE-AR- modellen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

2007/15 Notater Brukerveiledning for SHE-AR- modellen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway 2007/5 Notater Bente Halvorsen Notater Brukervelednng for SHE-ARmodellen En regnearkmodell for smulerng av usoldnngenes aggregerte elektrstetsetterspørsel Forsknngsavdelng/Seksjon for energ og mljøøkonom

Detaljer