IKT og grunnopplæringen lokal digital agenda i skolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IKT og grunnopplæringen 2008 2012. lokal digital agenda i skolen"

Transkript

1 IKT grunnopplærng lokal dgtal agda skol

2 2008 Kommunelaget AS, Oslo Omslagsdesgn: Smaapgne Sats: 07 Grupp AS Trykk nnbndng: 07 Grupp AS, 2008 ISBN: Matalet dne publkasjon omfattet åndsvklovs bestemmels. Ut særsklt tale Kommunelaget AS hv eksemplarframstllng tlgjgelggjørng bare tllatt d utstreknng det hjemlet lov ell tllatt gjnom tale Kopnor, Intesseorgan rettghetshe tl åndsvk. Kopng strd lov ell tale kan føre statnngsansvar nndragnng, kan straffes bøt ell fgsel. Kommunelaget AS Postboks 63 Vka 0111 OSLO Kundesupport: Bestllng, spørsmål kommtar: KS Telefon: E-post: Intnett:

3 Innhold Forord 4 1. Om dgtal 5 2. Forutsetnng utdrng 6 Gode utsetnng 6 Uløste oppg utdrng 7 3. Fre satsngråd lokal dgtal agda grunnopplærng 11 Ledelse Kompetanseutvklng 15 Dgtale lærngsressurs 17 Dgtal vurdng 19 3

4 ord MÅL 1 I løpet 2009 skal alle kommun, samarbed d statlge arbeds- velfdsetat, ha etablt fullvdg IKT-løsnng felles førstelnjekontor. 1 Som grunnlag etablng arbeds- velfdskontor kommune vl KS nngå rammetale stat ev. utvkle norm lokale samarbedstal mellom statsetat Inmasjons- kommunkasjonsteknol (IKT) de stkeste drvkrefte samfunnsutvklng. Gjnom handlngsplan ekommune 20 d kelte kommune. lokal dgtal agda 2 KS 1 har KS satt regonal lokal IKT-poltkk på dagsord. vl sørge at kommunesektors ntess behov blr Når det gjeld grunnopplærng, har kommun fylkeskommun et betydelg lokalt ansvar handlngsrom, de strategske valge gjøres, har stor varetatt ved utvklng nye IKT-løsnng arbeds- velfdsvaltnng gjnom tlretteleggng aktv deltakelse praktsk betydnng. På IKT-området det rekke utdrng det må tas tak fra kommune stralt planleggngs- utvklngsarbed. frem mot 20. KS har d valgt å utme eg delstrateg IKT grunnopplærng del ekommune-plan, gj koordnt KS 3 KS vl sørge utvklng felles krspesfkasjon sosalsystem kommune. langtdsstrateg pod Delstrateg bygg dessut på KS utdannngspoltske plattm, Kunnskap kommde gasjon 2. Målgrupp IKT grunnutdannng/dgtal dne delstrateg prmært kommun fylkeskommun skoleee både poltkne admnstrasjon m strateg rett seg Dgtal så mot ledels ved d d n kelte skole. D bygg skal være bro mellom et hjelpemddel fdghet arbedet å lese, å skrve nå nasjonale regne, lokale d n utdannngsmål. kreves å ta bruk nye dgtale vktøy på kreatv krtsk måte. Alle elev norsk skole bør ha gode Gjnom mulghet Kunnskapsløftet tl å tlegne seg læreplane d dgtale fra n 2006 det å kunne bruke nødvdg dgtale fullvdg vktøy defnt deltakelse framtdg grunnleggde samfunnsfdghet arbedslv. samm det å kunne lese, skrve, regne uttrykke seg muntlg. Bruk dgtale vktøy så nkludt I dag måle nmasjons alle kommunkasjonsteknol fag på alle årstrnn. Dette legg tatt bruk betydelge svært førng ulk grad på grunnopplærng nn utdannngssektor. før behov No kommun prortt IKT-nnsats skol har på utstyrt fle nvå. alle elev lære egne PC- nettlknytnng I ekommune bruk 20 utstyret legges aktvt det vekt pedagsk på at kommune sammhg. fylkeskommune har gode utsetnng I andre kommun å være må blant fle de n fremste 20 vd når det gjeld nnovatv FRAMTIDSBILDE elev bruk dele IKT. på De hv måle PC 9, tltake mange sted brukes trukket opp ekommune 20, gjeld Morgdags skole vl være modne «arbedsplass» utstyret så mnmalt. dne delstrateg. Undsøkels gjnomført lærngsara d fyssk utmng, organsng, teknol andre hjelpemdl tlrettelagt varte, Forsknngs- nettvket IT utdannng En lokal dgtal (ITU) agda 10 har vst skol at eleve må ta utgangspunkt gjnomsntt strale utvklngstrekk fleksble ndvduelt tlpassede arbedsm. Både skolee bruk IKT-utstyr skole mndre må holde n 1 tme seg tl pr. frem uke mot 20. KS pek h på fre lære, skolelede elev vl ha mulghet å kommunse samarbede ov nett ulke prvate of- grunnskol. prortte satsngråd Når det gjeld hvor nettlknytnng, det vktg vs å ha strategsk plan hvs nnførng undsøkelse pedagsk bruk gjnomført IKT grunnopplærng KS 11 at mange skal lykkes: ftlge aktør lokalt, nasjonalt ntnasjonalt. Nettet skol har tlknytnng langt mndre båndbredde vl kunne brukes elev lære når de arbed hjemmefra, tl nmasjonsmdlng fra skol, oppfølgng ledelse n det nødvdg å kunne utnytte utvklng nettet effektvt pedagsk sammhg. elevarbed esatte kommunkasjon mellom esatte lære. Læreplan eksamsm vl være dgtale lærngsressurs dgtal vurdng tlpasset skols modne arbedsm bruk IKT. Når det gjeld vdegåde skole, PC-deknng Skol vl kunne være et ressursst lokalsamfunnet, KS bedre vl takke n alle grunnskol, har bdratt det arbedet mndre skjell delstrateg. En eg arbedsgruppe d så voksne kan få utvklet sn. Gjnom skole har bstått mellom. utarbedng, Også ntnettlknytnng fle andre samarbedspartne tlgang på nettbaste trukket lærngsressurs kan alle delta ett- KS så, vdeutdannng, td uhgg td sted. nn lnjekapastet å edle dokumtet. gjnomgåde Prosess bedre har vdevært vktg fremov vl være opptatt ankrng samspll andre aktør utdannngssektor. KS håp dokumtet vl være tl nytte hjelp det lokale arbe- GSI 2004, IKT UFD grunnopplærng. (www.odn.dep.no/ufd) 9det 10 IT-montor 2003, Forsknngs- nettvk IT utdannng (ITU) (www.tu.no) 11 Plan nvolvng bredbånd norske kommun 2005, SINTEF MRB/KS 1 (www.ks.no Aktvtet IKT) 2 4

5 1 Om dgtal regåde skole n grunnskol. Lkevel det langt gj før stuasjon kan betegnes tlfredsstllde. Kommunesektor står samlet sett ov store Prram dgtal beskrv utdrng målsettng å nå vsjon om «Dgtal alle». Målsettnge nnebær bl.a. at alle utdannngsnsttusjon 2008 skal ha tlgang tl nfrastruktur utdrng d vsjon om dgtal alle skal nås. Dsse utdrnge dre seg både om anskaffelse drft utstyr nettvk, anskaffelse bruk pedagsk prramtanse tjest høy kvaltet Grunnopplærng at dgtal kompe- skal utdanne vare, barn tlpassng unge tl et undvsnngslokal stadg m kunnskaps- tl nye skal stå stralt opplærng krevde på alle arbedslv. nvå. Samtdg omgr undvsnngsm et dgtalt hvdagslv kke oss mnst alle, ut- skol Ambsjon at det norske utdannngssystemet må være offsv skal d dgtale utvklng. skolelede Dette så pedagsk omtalt St.meld. psonell. nr. 31 være blant de fremste vd når ( ) det gjeld pedagsk Kvaltet skol. 3 Kostnade hvor det blant bundet annet het: gjnomførng tltake vl kunne bl omfattde både samlet sett utnyttelse IKT undvsnng lærng. I de nye læreplane grunn- vdegåde skole [ ] fra nmasjonsteknol 2006 bruk må ha d plass kelte skol kommune gjspel fylkeskommune. d strale dgtale vktøy fem grunnleggde fdghet samfunnsmessge betydnng IKT. skal ntegres læreplane alle fag på alle nvå. Kommun fylkeskommun vl hovedsak være an- Tl støtte d kelte kommune/fylkeskommune Stortngsmeldng vektlegg så skole behovet planleggng kunnskapssprednng anskaffelse IKT-nfrastruktur grunnopplærng har KS samarbed samt hvordan Utdannngs- IKT kan bdra m svarlg fnansng satsng nn målrettet velednng bruk IKT grunnutdannng. tl bedre lærngsutbytte lærngsstrateg. sknngsdepartemtet Prram utarbedet dgtal velednngshefte. styrngsdokumt Velednngsheftet gr har kortfattet bdratt tl nnførng å sette (www.odn.dep.no/ufd) har pod vært et vktg vsjon «dgtal ulke alle» problemstllng på dagsord. når det gjeld bredbånd, anskaffelse maskn- prramvare, drftsløsnng talevk. Læreplans grunnleggde fdghet «å kunne Defnsjon dgtal MÅL bruke dgtale vktøy» 5 mark et vktg sklle skap både mulghet utdrng d Dgtal fdghet, kunnskap, kreatvtet 1 I løpet 2008 dgtale skal utvklng alle elev kunne skol. bruke modne IKT-vktøy, prramvare kommunkasjonsnett ntegrt undvs- holdnng alle trg å kunne bruke dgtale lærng mestrng kunnskapssamfunnet nng. Defnsjon dgtal nnebær 2 I løpet 2006 mdltd skal alle kommun brede ståelse, fylkeskommun KS m ha dne lagt ITU (2005)* konkrete plan vktg hvordan IKT-satsng dne målsettng grunnopplærng. skal nås. * Dne defnsjon bygg vde på defnsjon Prram dgtal. Se ITUs utrednng Dgtal skole hv dag (utgtt 2005). 1 KS vl samarbed Utdannngs- sknngsdepartemtet / Utdannngsdrektoratet utvkle velednngsmatell gjnomføre utvklngstltak rettet mot skolelede skoleee. 2 KS vl sørge at kostnade bundet gjnomførng Prram dgtal synlggjøres drøftes bndelse konsultasjone regjng om kommuneøkonom. Kart- geodata Kartdata gafsk nmasjon spll vktg rolle både samfunnsplanleggng vdskapng utvklng tjest rettet mot nærngslvet nnbyggne. Tlgang på geodata gjørde kommunal saksbehandlng utvklng kvaltatvt gode tjest. For nærngslvet lgg det betydelge vdskapngsmulghet å utvkle tjest på grunnlag gafsk nmasjon. 3 Stortngsmeldng tlgjgelg på 4 Se Kunnskapsdepartemtets prrambeskrvelse: upload/kd/vedlegg/grunnskole/strategplan/prram dgtal lt.pdf Innkjøpsgud. Anbefalng om anskaffelse IKT-nfrastruktur grunnutdannng. 5 For KS/UFD m ovskt ov dne grunnleggde fdghet, se: 13 5

6 2 Forutsetnng OG UTFOrdrng MÅL 1 I løpet 2009 skal alle kommun, samarbed d statlge arbeds- velfdsetat, ha etablt fullvdg IKT-løsnng felles førstelnjekontor. 1 Som grunnlag etablng arbeds- velfdskontor kommune vl KS nngå rammetale stat ev. utvkle norm lokale samarbedstal mellom statsetat d kelte kommune. Det vanskelg å se fremov, så frem tl 20. Ut fra d kunnskap v har 2 KS vl sørge at kommunesektors ntess behov blr dag, vl v lkevel sksse mulge dgtale trd både skoleee skolelede må holde seg tl. Dsse trde nnebær dgtale utdrng mu- varetatt ved utvklng nye IKT-løsnng arbeds- velfdsvaltnng gjnom tlretteleggng aktv deltakelse lghet skol. Det vktg at skolee har bevssthet, plan, vrkemdl fra kommune stralt planleggngs- utvklngsarbed. led tl å håndte alt dette. Aktuelle trd vl påvrke IKT 3 KS vl sørge utvklng felles krspesfkasjon sosalsystem grunnopplærng åre fremov, antas å være: kommune. fra spesfkke IKT-plan tl helhetlg planleggng nklud IKT-satsng fra vekt på opplærng bruk IKT-vktøy tl vekt på pedagsk bruk IKT IKT fage grunnutdannng/dgtal fra stasjonær tl mobl fleksbel bruk datamaskn både lær elev Dgtal fra dags LMS (Learnng d n Managemt System) bygg tl bro åpne mellom lærngsplattm fdghet å lese, m skrve bruk regne, webortte d n løsnng kreves å ta bruk nye dgtale vktøy fra ukrtsk bruk på dgtale kreatv vktøy krtsk tl utvklng måte. Alle elev dgtal norsk skole bør ha gode dannelse mulghet hvor tl nettvett å tlegne seg psonvn d dgtale n både skolelede, lære, nødvdg elev fullvdg esatte deltakelse står stralt framtdg samfunns- arbedslv. fra vekt på lærkontroll tl bevsst styrng ebruk påvrknng I dag eleves nmasjonskrtske holdnng kommunkasjonsteknol dgtale egansvar tatt bruk svært ulk grad fra nn elev utdannngssektor. mottake nmasjon No kommun tl aktve produst skol har dgtalt utstyrt nnhold alle elev fra manuell lære admnstrasjon egne PC- tl bruk nettlknytnng dgtale kommunkasjonsm mellom skoleled bruk utstyret lære, aktvt mellom pedagsk lærne, mellom sammhg. lær elev mellom skole hjem I andre kl kommun må effektvs fle n 20 dal samarbed FRAMTIDSBILDE elev dele på hv PC 9, mange sted brukes Morgdags skole vl være modne «arbedsplass» utstyret mnmalt. Undsøkels gjnomført lærngsara d fyssk utmng, organsng, teknol andre hjelpemdl tlrettelagt varte, Forsknngs- nettvket IT utdannng Gode utsetnng (ITU) 10 har vst at eleve gjnomsntt bruk IKT-utstyr mndre n 1 tme pr. uke fleksble ndvduelt tlpassede arbedsm. Både lære, skolelede elev vl ha mulghet å kommunse samarbede ov nett ulke prvate of- grunnskol. Norge har gode Når utsetnng det gjeld nettlknytnng, å tlby fremtdsrettet vs grunnopplærng d både undsøkelse skolelede, gjnomført lære elev KS nnehar 11 at mange relevant dgtal utdannng ftlge aktør lokalt, nasjonalt ntnasjonalt. Nettet skol har arbedslv tlknytnng det 21. langt århundret: mndre båndbredde n det nødvdg å kunne mefra, tl nmasjonsmdlng fra skol, oppfølgng vl kunne brukes elev lære når de arbed hjem- utnytte Datamaskn nettet effektvt fd pedagsk å bl sammhg. «allemannsee»: Norske husholdnng har elevarbed esatte kommunkasjon mellom esatte lære. Læreplan eksamsm vl være gjnomgåde god tlgang tl bredbånd egne datamaskn blant de mest aktve nettbrukne ntnasjonal sammhg. tlpasset 6 skols modne arbedsm bruk IKT. Når det gjeld vdegåde skole, PC-deknng Skol vl kunne være et ressursst lokalsamfunnet, bedre PC-tetthet n grunnskol, grunnskol: H det har mndre det vært skjell postv utvklng de sste fem d så voksne kan få utvklet sn. Gjnom åre. skole 7 I 2007/2008 mellom. Også det ntnettlknytnng gjnomsnttlg 3,4 elev p tlgang PC på grunnskol. nettbaste I lærngsressurs kan alle delta ett- bredbåndtlgang vdeutdannng, uhgg td sted. lnjekapastet vdegåde skole gjnomgåde det ca. 2 elev bedre p vde- PC. Samtdg bedret. Når det gjeld nfrastruktur, har Norge d et gunstg utgangspunkt. 96 GSI I , hadde UFD (www.odn.dep.no/ufd) 82 prost husholdnnge PC, 78 prost hadde tlgang tl Intnett, 10 IT-montor 67 prost 2003, hadde Forsknngs- tlgang tl bredbånd, nettvk jf. SSB, statstkk IT om utdannng nmasjonssamfunnet: (ITU) (www.tu.no) 117 Plan Se m detaljt nvolvng nmasjon bredbånd Utdannngsspelet norske kommun , (Utdannngsdrektoratet), SINTEF MRB/KS (www.ks.no kap. 2: Aktvtet IKT) 6

7 regåde Poltsk skole vlje tl n å utjevne grunnskol. dgtale Lkevel skll skol: det langt Poltske gj før sgnal stuasjon tls at kan betegnes skol skal motvrke tlfredsstllde. dgtale skll sørge tlpasset opplærng, uhgg husholdnnges økonom. 8 Kommunesektor står samlet sett ov store Prram dgtal Innovatv beskrv læreplan: ut-vedrng målsettng å nå vsjon 2006 markte om «Dgtal Norge, tanse første land alle skal vd, nås. at Dsse bruk utdrnge dgtale vktøy dre nnførng utdrng Kunnskapsløftet d vsjon om nye dgtal læreplan kompe- alle». Målsettnge nnebær grunnleggde bl.a. at fdghet seg både grunnopplærng. om anskaffelse Dette drft så utstyr nkludt nettvk, anskaffelse alle fag på alle bruk årstrnn. pedagsk Dne poltske prram- alle utdannngsnsttusjon 2008 skal læreplanes ha tlgang mål, tl nfrastruktur tjest høy kvaltet beslutnng at dgtal skal stå stralt opplærng på alle nvå. undvsnngsm kke mnst ut- plkt både vare, skolee tlpassng skole. undvsnngslokal tl nye Ambsjon at det norske utdannngssystemet Høye IKT-nvestng skal grunnopplærng: vklng skolelede Det brukes pedagsk betydelge psonell. ressurs være blant de fremste vd når det på gjeld dgtal pedagsk nfrastruktur grunnopplærng Kostnade bundet Norge. gjnomførng tltake vl kunne bl omfattde både samlet sett utnyttelse IKT undvsnng lærng. I de nye læreplane grunn- vdegåde skole Eleve fra 2006 aktve bruk nettbruke: d Norske kelte barn kommune unge aktve fylkeskommune. nettbruke dgtale vktøy fem grunnleggde frtd. fdghet Skol kan d utnytte d dgtale n de utvkl, skal ntegres læreplane alle langt fag bedre. på alle Intnasjonale nvå. Kommun fylkeskommun vl hovedsak være an- Tl stud støtte antyd d at kelte norske kommune/fylkeskommune elev stll fremste rekke hsyn tl strategske skole ståelse planleggng IKT. 9 anskaffelse IKT-nfrastruktur har KS samarbed Utdannngs- svarlg fnansng satsng nn grunnutdannng. Lærnes IKT-holdnng sknngsdepartemtet postve: Lærne økde utarbedet grad postve et velednngshefte. samt Velednngsheftet m metodsk gr varasjon kortfattet motvasjon. nnførng tl å (www.odn.dep.no/ufd) bruke IKT tlpasset opplærng ulke problemstllng når det gjeld bredbånd, anskaffelse Dgtalt nnhold maskn- brukes m: prramvare, Det har vært drftsløsnng postv utvklng talevk. nn tlgang tl bruk dgtale lærngsressurs grunnopplærng de sste åre. MÅL 1 I løpet 2008 skal alle elev kunne bruke modne IKT-vktøy, prramvare utdrng kommunkasjonsnett ntegrt undvs- Uløste oppg nng. V må bygge vde 2 I på løpet de gode 2006 utsetnnge. skal alle kommun Samtdg vet fylkeskommun v at det tsatt ha lagt uløste oppg konkrete utdrng plan på hvordan rekke områd: dne målsettng skal nås. Dgtale skll må reduses: Tl tross gelt sett bedret PC-tetthet bredbåndstlgang det tsatt betydelge dgtale skll gr uakseptable ulkhet grunnopplærng. 1 KS vl samarbed 10 Speselt Utdannngs grunnskol sknngsdepartemtet / Utdannngsdrektoratet det tsatt mangel på utstyr betydelge skjell mellom kommun utvkle velednngsmatell skol. Det så behov oppdatt gjnomføre utstyr utvklngstltak prramvare samt skk rettet effektv mot drft. skolelede skoleee. Manglde utstyr, begrset ntnettlgang ustabl drft før naturlg nok tl mndre pedagsk 2 KS vl bruk sørge IKT. at kostnade bundet gjnomførng Prram dgtal synlggjøres drøftes bndelse Helhetlg skoleutvklng konsultasjone nklud IKT, nødvdg: regjng D om lokale kommuneøkonom. IKT-satsng synes dag ofte å være tlfeldg, lte planmessg lte helhetlg. Både skoleee skolelede trg led knytt IKT tl skols strategske utvklng. Kart- geodata Kartdata gafsk nmasjon spll vktg rolle både samfunnsplanleggng Jf. St.meld. vdskapng nr. 31 ( ), utvklng sde 73. Når tjest det gjeld rettet husholdnnges mot nærngslvet økonom, nn- 8 byggne. vs tall Tlgang fra SSB at på 2007 geodata hadde bare gjørde 66 prost kommunal lnntektshusholdnnge saksbehandlng PC, utvklng 60 prost kvaltatvt hadde ntnettlgang gode tjest. 50 For prost nærngslvet bredbånd. lgg I husholdnng det betydelge høy vdskapngsmulghet nntekt hadde hholdsvs å utvkle 95 tjest 67 prost på slk grunnlag tlgang. gafsk nmasjon. 9 Jf. ITU Montor 2007 SITES 2006 (Second Inmaton Technoly n Educaton Studes). Les m om SITES 2006-rapport h: D norske rapport utarbedet ITU, på oppdrag Utdannngsdrektoratet: Innkjøpsgud. Anbefalng om anskaffelse IKT-nfrastruktur grunnutdannng. 10 Jf. KS/UFD Utdannngsdrektoratet (2008): Utdannngsspelet Se 13 7

8 Dgtal dannelse MÅL nettvett må læres: Både skolelede, 1 lære, I løpet elev 2009 skal esatte alle kommun, må bl samarbed Barn unges d nettbruk statlge nettvett, arbeds- kldekrtkk velfdsetat, trygg ha etablt fullvdg IKT-løs- seg m bevsste 73 prost norske barn unge aldsgrupp 8 18 år bruk Intnett. nng D felles dgtale førstelnjekontor. dannels må bruk ntnett daglg, løpet uke har 95 prost så læres. vært nnom ntnett mnst gang. 73 prost d daglge ntnettbruk skj hjemme, mot 19 prost på skol. Dgtale vktøy utnyttes lte fage: Selv 1 Som grunnlag etablng arbeds- Leks, velfdskontor surfng, e-post chattng de vanlgste aktvtete. stat ev. ut- om tlgang tl bruk dgtale vktøy grunnopplærng bedret de sste åre, det kommune vl KS nngå rammetale vkle norm lokale samarbedstal mellom statsetat Medetlsynet (2008) * bare et smalt spekt anvdelsåde d kelte kommune. utnyttes. Undsøkels ITU Montor 74 prost ungdomm mellom år sd e-post 2 KS vl sørge at kommunesektors ntess behov blr vs at eleve hovedsak bruk datamaskne tl tekstbehandlng nmasjonssøk, typ Facebook ell Nettby), 66 prost kommuns ell fle gang daglg. 70 prost deltar nettsamfunn ( varetatt ved utvklng nye IKT-løsnng arbeds- velfdsvaltnng gjnom tlretteleggng aktv deltakelse ms lærne prmært bruk dem planleggngsvktøy. tjest. va øyeblkksmeldng MSN Messg lknde fra kommune stralt planleggngs- utvklngsarbed. 3 KS vl sørge utvklng felles krspesfkasjon sosalsystem kommune. UO/IMK ITU (2008) ** Tlgang tl dgtale lærngsressurs må bedres: Utvklng ulke dgtale lærngsressurs øk, kel tlgang tl dsse nød- technoly such as computs, the Intnet, moble phones A dgtal natve s a pson who has grown up wth dgtal IKT vdg grunnutdannng/dgtal å vare undvsnng. Nasjonale and MP3. A dgtal mmgrant s an ndvdual who grew up portal utdannng.no, skolettet.no wthout dgtal technoly and adopted t lat. Dgtal ndla.no 11 har d rekke n samlng knyttet bygg tl (Dgtal natve) bro mellom fdghet å lese, ulke skrve fag regne, årstrnn, m d n dsse ressurse kreves * å Medetlsynet ta bruk nye (2008): dgtale Trygg bruk-undsøkels Om 8 18-årngs bruk vktøy gjnomgåde på lte kreatv kjt krtsk bør markedsføres måte. Alle elev norsk dgtale skole. bør ha gode mulghet bedre. tl Det å tlegne tsatt seg utdrng d dgtale knyttet tl rapport/trygg_bruk_2008_rapport.pdf n nødvdg fullvdg deltakelse standardsng framtdg ** UO/IMK ITU (2008): Nye nettfom Stat delekultur. mkng samfunns dgtale arbedslv. lærngsressurs slk at gjfnnng delng I dag kles. nmasjons- Forlages kommunkasjonsteknol økte produksjon dgtale tatt bruk svært ulk grad nn lærngsressurs utdannngssektor. må så markedsføres No kommun skol har utstyrt alle elev bedre lære ov grunnopplærng. egne PC- nettlknytnng bruk utstyret aktvt pedagsk sammhg. Dgtal I andre vurdng kommun må bl m må nnarbedet: fle n 20 Vurdngsmetode må gjspele FRAMTIDSBILDE elev økt dele bruk på hv IKT PC undvsnng. 9, mange sted Dgtal brukes vurdng må bl vanlg skol Morgdags skole vl være modne «arbedsplass» utstyret helhet, mnmalt. hund Undsøkels så eleve. gjnomført lærngsara d fyssk utmng, organsng, teknol andre hjelpemdl tlrettelagt varte, Forsknngs- nettvket IT utdannng IKT lærngsutbytte (ITU) 10 har vst må at dokumtes eleve gjnomsntt bedre: Det må fokuses langt m fleksble ndvduelt tlpassede arbedsm. Både på bruk koblng IKT-utstyr mellom mndre IKT n fage 1 tme lærngsutbyttet. pr. uke H trgs dokumtasjon fra skole lære, skolelede elev vl ha mulghet å kommunse samarbede ov nett ulke prvate of- grunnskol. Når det gjeld m sknng. nettlknytnng, Lærngseffekt vs må kunne dokumtes. undsøkelse gjnomført KS 11 at mange ftlge aktør lokalt, nasjonalt ntnasjonalt. Nettet skol Erfarng har tlknytnng gode eksempl langt mndre må mdles: båndbredde Det fnnes rekke gode eksempl vl kunne brukes elev lære når de arbed hjemmefra, tl nmasjonsmdlng fra skol, oppfølgng n fra det skol nødvdg har nkludt IKT-satsng å kunne skoleutvklng, har utnytte kommet nettet langt effektvt arbedet pedagsk dgtalt sammhg. kompett skole. Praksseksemple elevarbed esatte kommunkasjon mellom esatte lære. Læreplan eksamsm vl være må mdles bedre, slk at kunnskap når frem tl fle. tlpasset skols modne arbedsm bruk IKT. Når det IKT gjeld lærutdannng vdegåde må skole, styrkes: PC-deknng bedre Dgtale utdrng grunnopplærng Skol vl kunne være et ressursst lokalsamfunnet, pedagsk n grunnskol, bruk IKT må det nngå mndre oblgatorske skjell del lærutdannng. d så voksne kan få utvklet sn. Gjnom skole I dag mellom. det Også store ntnettlknytnng skjell mellom de ulke lærutdannnge tlgang på nettbaste på lærngsressurs kan alle delta ett- vdeutdannng, uhgg td sted. lnjekapastet gjnomgåde bedre vde- 11 Se m om ulke lærngsressurs ulke fag årstrnn på de respektve nettstede: 9 GSI Nasjonalt 2004, UFD sekretarat (www.odn.dep.no/ufd) standardsng lærngsteknol (NSSL) arbed å 10 IT-montor legge tl rette 2003, gjbruk Forsknngs- dgtale nettvk lærngsressurs norske IT utdannngsnsttusjon (ITU) (www.tu.no) gjnom standardsng. Sekretaratet opprettet Kunnskapsdepartemtet 11 Plan vrknng nvolvng fra 1. februar bredbånd norske NSSL kommun oppfølgng 2005, SINTEF prosjektet MRB/KS estandard, (www.ks.no organst Aktvtet prosjekt IKT) tlknyttet ITU vrketd ut nssl/

9 regåde dette området. skole n Målet grunnskol. må være at Lkevel nyutdannede det lære langt gj dgtalt før stuasjon kompette kan betegnes de oppge tlfredsstllde. dgtal skolehvdag krev. Barn unges dgtale ehvdag Kommunesektor kompleks. står samlet Å kunne sett nge ov trygt store Prram dgtal utvse beskrv klde krtkk utdrng målsettng å nå vsjon utnyttes om «Dgtal postvt skol. tanse Ofte omtales alle skal d nås. oppvoksde Dsse utdrnge gasjon dre tdlg utdrng ald blr stadg d vktge. vsjon Dette om må dgtal tas på kompe- alvor alle». Målsettnge nnebær «dgtal bl.a. natves» 13 ell seg «New både Mllum om anskaffelse Learns» (OECD drft 14 ), utstyr dvs. barn nettvk, hvor anskaffelse Intnett mobltelefon bruk pedagsk naturlg prram- del alle utdannngsnsttusjon 2008 skal unge ha tlgang født tl nfrastruktur tjest høy kvaltet hvdag. at dgtal kompevare, tlpassng undvsnngslokal tl nye nn td tanse skal stå stralt opplærng på alle nvå. undvsnngsm kke mnst utvklng skolelede pedagsk psonell. Ambsjon at det norske utdannngssystemet skal være blant de fremste vd når Kunnskapsgrunnlag det gjeld pedagsk lærngsutbytte Kostnade bundet gjnomførng tltake vl kunne bl omfattde både samlet sett utnyttelse IKT undvsnng lærng. I de nye læreplane grunn- vdegåde Kunnskapsgrunnlaget skole fra 2006 bruk om sammhg d kelte mellom kommune lærngsutbytte fylkeskommune. bruk IKT dgtale vktøy fem grunnleggde dag begrset fdghet lte systematst. Når utstyrsstuasjon nå mulggjør økt skal ntegres læreplane ntegrt alle fag pedagsk på alle nvå. Kommun fylkeskommun vl hovedsak være an- bruk, når Tl støtte dgtale vurdngsm d kelte kommune/fylkeskommune blr vanlge, kan så lærngsutbyttet vtes å bl påvrket skole på planleggng postv måte. anskaffelse kunnskap vtes IKT-nfra-struktur opp, bl.a. har KS gjnom samarbed sknng samspll Utdannngs- praksvarlg fnansng satsng nn øke. Dne utvklng må følges grunnutdannng. ssfeltet. Det vktg at FoU-mdl sknngsdepartemtet tl IKT lærng prortes utarbedet nasjonal et velednngshefte. Velednngsheftet gr andre kortfattet FoU-mljø. nnførng utdannngssknng både ved lærutdannngsnsttusjone (www.odn.dep.no/ufd) ulke problemstllng når det gjeld bredbånd, anskaffelse maskn- prramvare, Forsknngsresultat drftsløsnng vs talevk. økt lærngsutbytte bruk IKT, blant annet trukket frem Forsknngsprosjektet «Bruk dgtale vktøy elev aktv kunnskapsprodust», MÅL funn alle (s. 63). Undsøkels E-Learnng St.meld. nr. 17 ( ) Et nmasjonssam- Høgskol Hedmark 1 I løpet 2008 Nordc skal 2006 alle 15 elev vs at kunne et stort bruke fltall modne lærne IKT-vktøy, ov prramvare opplev kommunkasjonsnett postv effekt IKT ntegrt på både skols undvs- Prosjektet følg vel 100 ungdomsskoleelev på Hamar to år. Temaet hvordan skol best kan legge holde nng. tl eleves prestasjon. Funn d sste PISAundsøkels skal alle kommun 16 vs så fylkeskommun vss sammhg ha lagt rette utvklng dgtal hos både lære 2 I løpet 2006 elev. Det testes så om det no sammhg mellom konkrete plan mellom resultat hvordan dne keltfag målsettng hvor lge skal eleve nås. eleves evne tl å bruke datateknol hva de faktsk lær. Prosjektet nngår portefølj tl sknngsprrammet høye skår keltfag. har brukt IKT. Jo lgre elev har brukt IKT, desto PRAKSISFOU (Prakssrettet FoU barnehage, grunnopplærng lærutdannng) Norges sknngsråd.* 1 KS vl samarbed Forsknngsmdlng, Utdannngskunnskapsdelng sknngsdepartemtet / Utdannngsdrektoratet velednng knyttet tl utvkle IKT lærng velednngsmatell må stmules gjnomføre utvklngstltak legges tl rette på mange måt. rettet Det mot skolelede skoleee. d * Les m om PRAKSISFOU : Satellte?cd= &pagame=prakssfou%2FPage%2FHovedSde postvt vktg at strale utdannngsmyndghet 2 KS vl sørge at fra kostnade 2009 ønsk bundet å få på plass gjnomførng et nasjonalt Se så nettsd tl sknngsprosjektet ved Høgskol Hedmark: Prram st dgtal kan koordne synlggjøres gjnomføre drøftes arbedet bndelse konsultasjone sknngsmdlng, regjng kunnskapssprednng om kommuneøkonom. farngsdelng vedrørde IKT grunnopplærng. Kart- geodata 13 «Dgtal natve»-begrepets opphsmann Marc Prsky. Se eksempel hans Kartdata artkkel fra gafsk 2001 «Dgtal nmasjon Natves, Dgtal spll Immgrants»: vktg rolle både samfunnsplanleggng wrtng/prsky%20-%20dgtal%20natves,%20dgtal%20immgrants%20-%20 vdskapng utvklng tjest rettet mot nærngslvet nnbyggne. Part1.pdfTlgang på geodata gjørde kommunal saksbehandlng 14 utvklng «New Mllum kvaltatvt Learns» gode tjest. et OECD-prram For nærngslvet analys lgg d det nye betydelge gasjon vdskapngsmulghet lærde des vtnng å utvkle tjest tl utdannng på grunnlag lærng. Norge gafsk deltar nmasjon. prrammet ved Kunnskapsdepartemtet ITU. Se m nmasjon h: documt/10/0,3343, _2649_ _ _1_1_1_1,00.html 15 Rambøll Managemt (2006): E-learnng Nordc Effekt IKT utdannngssektor. Innkjøpsgud. Anbefalng om anskaffelse IKT-nfrastruktur grunnutdannng. ElearnngNordc2006_rapport_Norwegan.pdf KS/UFD

10 MÅL 1 I løpet 2009 skal alle kommun, samarbed d statlge arbeds- velfdsetat, ha etablt fullvdg IKT-løs- Infrastrukturkostnad nng felles førstelnjekontor. M bruk IKT skol betyr så fle datamaskn ulke oppsett bruktlpasnng. Det trolg ng ann vrkhet kommun fylkeskommun fn så vdt brukrådet IKT det skol gjør. I tllegg skol 1 Som grunnlag etablng arbeds- velfdskontor så storbruk båndbredde. Mange skoleee skol har fått fare kommune vl KS nngå rammetale stat ev. utvkle norm lokale samarbedstal mellom statsetat dramatsk øknng drftsbehovet ett at de bærbare datamaskne kom. Bærbar teknol har kommet å bl, skol må holde seg tl fremtds undvsnngsmetod tllate større mangfold opatvsystem prramvare. d kelte kommune. 2 KS vl sørge at kommunesektors ntess behov blr Bærbare maskn håndholdte het må kunne funge sde om sde varetatt ved utvklng nye IKT-løsnng arbeds- velfdsvaltnng gjnom tlretteleggng aktv deltakelse stasjonære maskn. Ved nnkjøp bærbare het vl hold l vekt, lang battlevetd, god holdbarhet et fleksbelt, brukvnlg drfts effektvt fra kommune stralt planleggngs- utvklngsarbed. opatvsystem ofte være vktge n skjm- prosessorstørrelse. 3 KS vl sørge utvklng felles krspesfkasjon sosalsystem kommune. Innkjøpt prramvare blr ofte kke utnyttet godt nok. Fr prramvare kan være et altnatv å skre at ressurse blr utnyttet best mulg. Fr prramvare kan tllegg bdra tl etablng utvklngsmljø 17 tlpasset ulke utdannngsnvå IKT opplærngsbehov. grunnutdannng/dgtal Nasjonalt st fr prramvare 18 opprettet å bdra tl å spre kunnskap om bruk fr prramvare nærngsutvklng Dgtal knyttet tl løsnng d n utvklet på grunnlag bygg fr bro prramvare. mellom fdghet å lese, skrve regne, d n kreves å ta bruk nye dgtale vktøy Ved nybygg rehabltng på kreatv skol krtsk må måte. det tas Alle hsyn elev tl norsk legges skole tl bør rette ha gode at elektronsk mulghet nfrastruktur tl å tlegne seg d naturlg dgtale del n skols fysske mljø. nødvdg Det vktg fullvdg at skolee deltakelse har gode framtdg rutn samfunnskostnadseffektv arbedslv. stabl drft IKT-systeme. Jevnlg utskftng dgtale vktøy nyelse dgtale lærngsressurs bør I dag legges nmasjonsnn budsjette kommunkasjonsteknol faste utgftspost. tatt bruk svært ulk grad nn utdannngssektor. No kommun skol har utstyrt alle elev Mange kommun lære har egne begrsede PC- ressurs nettlknytnng på IKT-området. Intkommunalt samarbed bruk vl ofte utstyret være aktvt nødvdg pedagsk å skre sammhg. effektv drft IKT-utstyr nettvk så I andre når det kommun gjeld nfrastruktur må fle n ved 20 skole. KS har utgtt veled FRAMTIDSBILDE elev ntkommunalt dele på hv IKT-samarbed, PC 9, mange se sted brukes utstyret ktsamarbed.no/. mnmalt. Undsøkels gjnomført Forsknngs- nettvket IT utdannng (ITU) 10 har vst at eleve gjnomsntt bruk IKT-utstyr mndre n 1 tme pr. uke grunnskol. Når det gjeld nettlknytnng, vs undsøkelse gjnomført KS 11 at mange skol har tlknytnng langt mndre båndbredde n det nødvdg å kunne utnytte nettet effektvt pedagsk sammhg. Når det gjeld vdegåde skole, PC-deknng bedre n grunnskol, det mndre skjell skole mellom. Også ntnettlknytnng lnjekapastet gjnomgåde bedre vde- Morgdags skole vl være modne «arbedsplass» lærngsara d fyssk utmng, organsng, teknol andre hjelpemdl tlrettelagt varte, fleksble ndvduelt tlpassede arbedsm. Både lære, skolelede elev vl ha mulghet å kommunse samarbede ov nett ulke prvate offtlge aktør lokalt, nasjonalt ntnasjonalt. Nettet vl kunne brukes elev lære når de arbed hjemmefra, tl nmasjonsmdlng fra skol, oppfølgng elevarbed esatte kommunkasjon mellom esatte lære. Læreplan eksamsm vl være tlpasset skols modne arbedsm bruk IKT. Skol vl kunne være et ressursst lokalsamfunnet, d så voksne kan få utvklet sn. Gjnom tlgang på nettbaste lærngsressurs kan alle delta ett- vdeutdannng, uhgg td sted. 9 GSI 2004, UFD (www.odn.dep.no/ufd) 10 IT-montor 2003, Forsknngs- nettvk IT utdannng (ITU) (www.tu.no) 11 Plan nvolvng bredbånd norske kommun 2005, SINTEF MRB/KS 17 (www.ks.no Se eksempel Aktvtet portal IKT) FrKomPort:

ekommune 2012 lokal digital agenda

ekommune 2012 lokal digital agenda KS ekommune 2012 lokal dgtal agenda 2008 Kommunelaget AS, Oslo Redaksjon KS: Harald Kjensl, May-Brtt Nordl, Lne Rchardsen, Camlla Bredde Pettsen Sven Erk Wlthl Omslagsdesgn: Smaapgne Sats: 07 Gruppen AS

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE. Vest-Agder fylkeskommune REGIONALAVDELINGEN 2013-2020

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE. Vest-Agder fylkeskommune REGIONALAVDELINGEN 2013-2020 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agd REGIONALAVDELINGEN 2013-2020 strategsk handlngsplan for bblotek vdegående skole Vest-Agd D N N LA LA GA GA D N D RO RO N LA U A U ST G DE -A G DE R SIRDAL R RO DE GA G

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

GPS. GPS (Global positioning system) benytter 24 satellitter som beveger seg rundt jorden i

GPS. GPS (Global positioning system) benytter 24 satellitter som beveger seg rundt jorden i INFORMASJONSHEFTE Kart gjødslng kalkng bast jordprøv Sellttngng() kjemske kjemske fysske fysske analys analys kombnt kombnt gafske gafske nmasjonssystem nmasjonssystem (GIS) (GIS) grunnmur grunnmur.. H

Detaljer

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid Informasjon om studemodellene heltd og deltd Innhold Om førskolelærerutdannngen - heltd og deltd 2 Hva utdannngen kvalfserer for...2 Utdannngens mål...2 Oppdragermandatet - nær sammenheng mellom teor og

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

KLART VI KAN! MÅLET ER ØKT LÆRINGSUTBYTTE GJENNOM GOD KVALITET I BARNEHAGER OG SKOLER 2011-2013

KLART VI KAN! MÅLET ER ØKT LÆRINGSUTBYTTE GJENNOM GOD KVALITET I BARNEHAGER OG SKOLER 2011-2013 KLART VI KAN! MÅLET ER ØKT LÆRINGSUTBYTTE GJENNOM GOD KVALITET I BARNEHAGER OG SKOLER 20112013 LEDELSE PÅ ALLE NIVÅER d ledelse påvrker en organsasjons lv utvklng sterkere grad enn mange andre hold LÆRINGSFREMMENDE

Detaljer

NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i

NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i "Ko M I"?-//E Fylkesmannen Hedmark Tl kommunene Hedmark v/rådmann Hedmark fylkeskommune v/fylkesrådet 5. februar 2016 Strategsk plan 2016-2020 for NAV Hedmark Innlednng: Etter ntatv fra NAV Hedmark besluttet

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

Undersøkelser av solingsvaner

Undersøkelser av solingsvaner Undsøkels solngsvan Innlednng MMI har p oppdrag fra Statens strlevn Kreftforgen gjomført en større spørreundsøkelse for kartlegge n norske befolknngens forhold tl solng solbeskyttelse. De undsøkelsen supplt

Detaljer

Faktorer som påvirker sikker helikoptertransport (Statoil)

Faktorer som påvirker sikker helikoptertransport (Statoil) Vedlegg 1 1 Faktor som påvrk skk helkopt (Statol) Hendelse- årsaksanalyse Offshore Offshore nnretnng nnretnng rgg rgg hengge hengge helkopt helkopt psonell psonell & last last P P gr gr samtykke samtykke

Detaljer

medmer5 6-2 nr log lov2.7.1999 nr 61 om

medmer5 6-2 nr log lov2.7.1999 nr 61 om INE 01111110 -Fra frort tl frell RRR 10 3 5 er ly'emiet lov24.6.2011nr 30 om belse-omsolgstjeneste medmer5 6-2 nr l lov2.7.1999 nr 61 om spesalsthelsetjeneste medmerjï 2- I e. nnleggelse sykehus* samarbed

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

Eksamen 31.05.2016. Nynorsk side 2 4. Bokmål side 5 7. Felles vedlegg side 9 17

Eksamen 31.05.2016. Nynorsk side 2 4. Bokmål side 5 7. Felles vedlegg side 9 17 Eksamen 31.05.2016 NOR1211-NOR1231 Norsk hovudmål/hovedmål NOR1218-NOR1238 Norsk elev samsk som andrespråk Elevar og prvatstar / Elev og prvatst Nynorsk sde 2 4. Bokmål sde 5 7. Felles vedlegg sde 9 17

Detaljer

Liv og lyst i lys og mørke

Liv og lyst i lys og mørke Folkehelseprosjektet Lv og lyst lys og mørke Handlngsplan 2008-2009 HASVIK KOMMUNE Utarbedet av arbedsgruppen folkehelseprosjektet; Wanja Holmstrøm, Kar H. Johnsen, Ragnhld G. Torkldsen, Per Hugo Mathsen

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune nngkk avtale om nkluderende arbedslv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og jun 2014. Avtalen gjelder fram tl og med 31. desember

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

www.vfk.no Folkehelse i Vestfold Årsrapport 2012

www.vfk.no Folkehelse i Vestfold Årsrapport 2012 www.vfk.no Folkehelse Vestfold Årsrapport 2012 Folkehelseåret 2012 Folkehelseloven ett år Første januar 2012 trådte Folkehelseloven kraft. Den markerer et vktg vesklle folkehelsearbedet. Ansvaret for

Detaljer

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES Vr ref. Vr dato 171/93/585.2 NL E flvøba/0ba 1993 NORGES VASSORAGS. OG ENERGIVERK DereB ref. Deres dato 42/93/JN 06.01.93 NINA Forsknngsetasjon Ims 4300 SANDNES Saksbehandler: øvnd B. Anders, VK 22 95

Detaljer

NOR 473 Transocean Searcher, 08.01.2004 Helikopter halekrok hekter i helidekknett ved avgang

NOR 473 Transocean Searcher, 08.01.2004 Helikopter halekrok hekter i helidekknett ved avgang Vedlegg 2 1 Transocean Search, 08.01.2004 Helkopt halekrok hekt heldekknett ved gang 12.12.98 7.8.2003 undtegn undtegn kontrakt kontrakt Lufttransport Lufttransport ansvarlg ansvarlg d d daglge daglge

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

FAGFORBUN DET www fagforbun det no

FAGFORBUN DET www fagforbun det no FAGFORBUN DET www fagforbun det no Budsj ettuttalelse Fagforbundet Klæbu er bekymret for den utvklngen v har hatt de sste år, og kke mnst den utvklngen v ser ut tl å få fremover kommunen. V har problemer

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG VEDLEGG tl DEL 1 Rutner for Leder Bø Skytterlag 1. Leder velges av årsmøtet og velges for ett år. 2. Leder har det overordnede lederansvaret av Bø skyttarlag og har det

Detaljer

Fokus. byggevarebransjen. Milliardpotensial i. Økt lønnsomhet med GS1 Consulting Mer effektiv. verdikjede for mat. nr 3 P SEPTember P 2012

Fokus. byggevarebransjen. Milliardpotensial i. Økt lønnsomhet med GS1 Consulting Mer effektiv. verdikjede for mat. nr 3 P SEPTember P 2012 Fokus nr 3 P SEPTemb P 2012 gs1 the global language of busness Mllardpotensal byggevarebransjen Økt lønnh GS1 Consultng M effektv vdkjede for mat hear real-world case studies from these and oth featured

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare?

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare? Eksperter Team Landsby 27, gruppe 3 Sten En mangelvare Prosjektrapport, Eksperter Team Landsby 27, Gruppe 3 Sten- en mangelvare FRA STEIN TIL STØV Hege Merete Aukrust Lene Krstne Johansen Stne Lberg Sannes

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver

Rapport 2008-031. Benchmarkingmodeller. incentiver Rapport 28-3 Benchmarkngmodeller og ncentver CO-rapport nr. 28-3, Prosjekt nr. 552 ISS: 83-53, ISB 82-7645-xxx-x LM/ÅJ, 29. februar 28 Offentlg Benchmarkngmodeller og ncentver Utarbedet for orges vassdrags-

Detaljer

Treffsikker SAMFUNN TEKNOLOG I LIVSVITENSKAP. Demokrati. Et forskningsmagasin fra Kunnsk"p Oslo. Kunnskapskamp. til å treffe akkurat de RHYME M ILJØ

Treffsikker SAMFUNN TEKNOLOG I LIVSVITENSKAP. Demokrati. Et forskningsmagasin fra Kunnskp Oslo. Kunnskapskamp. til å treffe akkurat de RHYME M ILJØ ' n dlbtor H ELSE TEKNOLOG I SAMFUNN M ILJØ Et forsknngsmagasn fra Kunnsk"p Oslo LIVSVITENSKAP Treffskker Ny teknolog gr forskorne mulgheten tl å treffe akkurat de cellene de skter på. Lvsvtenska psm lj

Detaljer

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte krser Medeprosjekt for ungdomsskolen Innhold 4 Forslag på medeprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Krser 16 Praktsk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger uten grenser Foto: Leger Uten Grenser, DRC,

Detaljer

Eksamensoppgaver i fransk muntlig 2010. Ås Ungdomsskole -Muntlig eksamen i fransk 2010. Oppgave 1. Veiledning av faglærer i forberedelsestiden.

Eksamensoppgaver i fransk muntlig 2010. Ås Ungdomsskole -Muntlig eksamen i fransk 2010. Oppgave 1. Veiledning av faglærer i forberedelsestiden. Eksamsoppg fransk muntlg 2010. Ås Ungdsskole Muntlg eksam fransk 2010 Oppge 1 Velednng faglær bedelsestd. Eksam tredelt. Måle fra Kunnskapsløft står fagrapport. Ned følg eksamstema nmasjon kjnegn på måloppnåelse

Detaljer

14.12.2001 Strategisk kollektivplan. ldéseminar. «Hva håper vi å oppnå?» MQ 9/K/Ma/000:-000.5~ :mffí

14.12.2001 Strategisk kollektivplan. ldéseminar. «Hva håper vi å oppnå?» MQ 9/K/Ma/000:-000.5~ :mffí 14.12.21. ldésemnar. «Hva håper v å oppnå?» MQ 9/K/Ma/:-.5~ :mí A- Srategsk kollektvplan dèsemnar 14. des 21' Sam. sje Arld Bøhn / V Hva håper v å oppnå? nnlednng Jeg er utordret tl å g tl kjennenoensynspunkter

Detaljer

Flytthit i. Fjellregionen. Historier om tilflytting og tilflyttingsarbeid i sju kommuner INFORMASJON

Flytthit i. Fjellregionen. Historier om tilflytting og tilflyttingsarbeid i sju kommuner INFORMASJON Flyttht INFORMASJON Fjellregonen Hstor om tlflyttng tlflyttngsarbed sju kommun 13 456 78 91 11 Vtskapsordnngen. S 6 INNHOLD s 4 Flyttht 1 11 «I dsse Flyttht-td», s v. Men hva betyr nå t? Sn noen? S 18

Detaljer

oktober 2010 spør juristen gjennom ohf i kø for Lønn som fortjent inviterer fra problem til kvelds- til ressurs seminar for oslo

oktober 2010 spør juristen gjennom ohf i kø for Lønn som fortjent inviterer fra problem til kvelds- til ressurs seminar for oslo MEDLEMSMAGASIN oktob 2010 www.ohf.no YR nvt kveldssemnar sde 3 Spør jurst gjnom OHF sde 3 kø Lønn tjt fra problem ressurs oslo sde 4 aktuelt g u n n a r s h j ø r n e oktob 2010 REDAKTØR Rannveg Mølm Ngrd

Detaljer

Norden HISTORISK OMPROFILERING. Konserninformasjon fra Posten Norge 6. september 2008

Norden HISTORISK OMPROFILERING. Konserninformasjon fra Posten Norge 6. september 2008 Norden HISTORISK OMPROFILERING To sterke merkevarer skal samarbed vnne fram Norge og Norden. Sde 2 Fargerk forvandlng Rødt og grønt, hånd hånd. Posten og Brng sne nye logoer spller på lag. Sde 6-7 Nytt

Detaljer

Ekofisk 2/4 C-16. Hendelse- og årsaksanalyse Avvik. Barrieresvikt. Rammeavtale. Første gang ØMV brønnhode utstyr ble valgt for installasjon offshore

Ekofisk 2/4 C-16. Hendelse- og årsaksanalyse Avvik. Barrieresvikt. Rammeavtale. Første gang ØMV brønnhode utstyr ble valgt for installasjon offshore Ekofsk 2/4 C-16 Hendelse- årsaksanalyse Avvk 1989 prekvalfst prekvalfst 1989 1989 Rammetale Rammetale ved ved ordre ordre ST-9-250288 ST-9-250288 nngått nngått 1989 1989 Første gang hode utstyr valgt nstallasjon

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

MTO diagram Nytt: Det er ikke dokumentert at det er gjennomført dimensjoneringsberegninger for dette utløpsarrangementet

MTO diagram Nytt: Det er ikke dokumentert at det er gjennomført dimensjoneringsberegninger for dette utløpsarrangementet Hdelse- årsaksanalyse Avvk burde ha vært gjnført dmsjonngsbegnng (ref.if 9) Avvk nr 2 ca1996 Dokumtasjon Dokumtasjon høytrykksvæskeutskll høytrykksvæskeutskll () () spesfs spesfs utløp utløp skal skal

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Tilfellet Nordland. Politisk styring av fusjonar i nord skaper strid. Er Nordland eit særtilfelle, eller aukar fusjonspresset ovanfrå?

Tilfellet Nordland. Politisk styring av fusjonar i nord skaper strid. Er Nordland eit særtilfelle, eller aukar fusjonspresset ovanfrå? mars 2010 NUm m E r 3 År G a N G 42 F Tlfellet Nordland Poltsk styrng av fusjonar nord skaper strd. Er Nordland et særtlfelle, eller aukar fusjonspresset ovanfrå? Sde 12 17 FAGBOKPRISEN 2010 Fagboklaget

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. ' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012

Detaljer

Kontraktstildeling med mindre prisfokus

Kontraktstildeling med mindre prisfokus Kontraktstldelng med mndre prsfokus Anskaffelsesstrateger Entreprsekjøp Oktober 014 Dr. ng Øysten H. Meland Dr. ng Øysten Meland Dr. ng Øysten Meland 3 Brukermedv./ programmerng Partnerng Kun egen spesaltet

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG.- 1. -7 -.m - det s--qts-xx Antall 1w Trolveggen statstske hoppet aldersgruppen 15 2 àr. De fleste er gutter Fgur: Antall drepte/skadd

Detaljer

Fokus. nøkkelen til suksess. GS1-systemet. logistikk. store gevinster. Mer effektiv. EPC/RFID skaper. nr 4 P desember P 2012

Fokus. nøkkelen til suksess. GS1-systemet. logistikk. store gevinster. Mer effektiv. EPC/RFID skaper. nr 4 P desember P 2012 Fokus nr 4 P desemb P 2012 gs1 the global language of busness M effektv lstkk EPC/ skap store gevnst GS1-system nøkkelen tl suksess 4 6 nnhold led Isonor IT AS EDI Gjort enkelt! M effektv mljøvennlg transport

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

Styrets. Styret. Styrets beretning

Styrets. Styret. Styrets beretning Årsrapport 2013 Styret s vrkhet ledes styret samsvar aksjelov, vedtekte galsamlngs vedtak. Styret består 5 lemm 1 obsvør. 1 styrelem obsvør velges blant anste. Obsvør varalem styrelem valgt de anste.

Detaljer

Velkommen til barnehageforlaget. Fra barnehage til skole aktivitet, mestring og glede. Velkommen til vårt barnehageunivers!

Velkommen til barnehageforlaget. Fra barnehage til skole aktivitet, mestring og glede. Velkommen til vårt barnehageunivers! 2013 Barnehage 3 Velkommen tl vårt barnehageunvers! hvor tror du dsse skal? følg veen. Trekant har falt vannet. kan du hjelpe han opp båten? gjør ferdg tegnngen og fargelegg. fnn rktg klstremerke. Velkommen

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

Master i diakoni (120 studiepoeng) Studieprogrammet (undervisning, veiledning og praksis) er i samarbeid med Høgskolen Diakonova

Master i diakoni (120 studiepoeng) Studieprogrammet (undervisning, veiledning og praksis) er i samarbeid med Høgskolen Diakonova DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET Mastergrad DIAKONI 120 STUDIEPOENG PROGRAMPLAN OG EMNEKATALOG Versjon høst 2006 1 dakon (120 studepoeng) Studeprogrammet (undervsnng, velednng og prakss) er samarbed med

Detaljer

MEDLEMSMAGASIN mai 2011. side 8. Ryddig. side 6. ny styreleder i ohf. side 4 og 5

MEDLEMSMAGASIN mai 2011. side 8. Ryddig. side 6. ny styreleder i ohf. side 4 og 5 MEDLEMSMAGASIN ma 2011 www.ohf.no Stem på Årets Handels- Servcebedrft Oslo 2011 sde 8 Ryddg rent Gaterusken sde 6 CALLE Ferner ny styreleder ohf. Flere endrnger etter generalforsamlng sde 4 5 aprl 2011

Detaljer

Barne- og ungdomsavdelinga. nytt og trygt ved Ålesund sjukehus

Barne- og ungdomsavdelinga. nytt og trygt ved Ålesund sjukehus Barne- og ungdomsavdelnga nytt og trygt ved Ålesund sjukehus Velkomen tl oss! Barne- og ungdomsavdelnga ved Ålesund sjukehus er glad for å kunne ynskje velkomen tl nytt, framtdsretta bygg. Etter mange

Detaljer

Et naturlig, sentralt emne på. dagkirurgiske prosedyrer. Ordningen er gradvis innført. faglige og forskningsmessige Arbeidet med å modernisere

Et naturlig, sentralt emne på. dagkirurgiske prosedyrer. Ordningen er gradvis innført. faglige og forskningsmessige Arbeidet med å modernisere tl å s t tl re va res aktvteter kan gjøres dagkrurg maladresser. Norge oppsøke preoperatvt nmasjon samme om dag tte. V/ styreler Jørg nternasjonalt reg Nordafkonseptet Det selve er uansett operasjon, fall,

Detaljer

FjellsikringsPosten 2015

FjellsikringsPosten 2015 FjellskrngsPosten 2015 Sponsor: Sponsor: Sponsorene har bdratt med nnhol posene Sponsorene har bdratt med nnhol posene samt annonsng. Sponsorene samt annonsng. har bdratt med nnhol posene Inntektene går

Detaljer

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011

II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato: 27.04.2011 SAKSPAPIR FAUSKE KMMUNE I Arkv JournalpostID: sakid.: 11/77 11/1675 Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Drfts:tvalget /(cn",ia"~/"~ I I Saksbehandler: Gunnar Sveen II Sak nr.: 040111 I DRIFTSUTVALG./ I Dato:

Detaljer

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15.

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15. BESCHE Befalets Fellesotgansasjon Oslo, 15. apr 2013 v/ràdgver Tom Skyrud 0105 Oslo Ansvarg advokat: Lars E-post: LarsHcIo@adeb no LHO/ho 4655670.1 114963 /59768 Hoo JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. 11/11000 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/2525 I Saksansvarlig: Berit Vestvan Johnsen

FAUSKE KOMMUNE. 11/11000 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/2525 I Saksansvarlig: Berit Vestvan Johnsen - -~ ~------ ---~ SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 11/11000 I I Arkv JoumalpostID: sakid.: 11/2525 I Saksansvarlg: Bert Vestvan Johnsen Sluttbehandlede vedtaksnnstans: Formannskapet Sak nr.: 012/12 I FORMANNSKAP

Detaljer

Subsidiering av Forskning og Utvikling

Subsidiering av Forskning og Utvikling Subsderng av Forsknng og Utvklng Av Lala Berg Nlsen Mastergradsoppgave samfunnsøkonom 30 studepoeng Insttutt for økonom Norges fskerhøgskole Unverstetet Tromsø Ma 008 Forord I Forord Valget av tema for

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

ARBEIDSNORSKKURS. Migranorsk ARBEIDSLIVETS ABC SERVICE OG RENHOLD. www.migranorsk.no

ARBEIDSNORSKKURS. Migranorsk ARBEIDSLIVETS ABC SERVICE OG RENHOLD. www.migranorsk.no Mgranorsk ARBEIDSNORSKKURS Mgranorsk Arbedsnorsk senker terskelen nn arbedslvet gjennom å utvkle begrepsforståelse nnenfor spesfkke fagområder. Arbedsnorsk kan kombneres med Mgranorsk Allmenn eller brukes

Detaljer

Fokus. effektive lanseringer. Standarder. Ny standard. løser utfordringene GTIN nøkkelen til sporbarhet. nr 2 P juni P 2013

Fokus. effektive lanseringer. Standarder. Ny standard. løser utfordringene GTIN nøkkelen til sporbarhet. nr 2 P juni P 2013 Fokus nr 2 P jun P 13 gs1 the global language of busness Ny standard effektve lansng Standard løs utfordrngene GTIN nøkkelen tl sporbarh nnhold led 4 6 Isonor IT AS 26 Coca-Cola skkh vdkjeden 4 Års vktgste

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

sprâklring: en ressurs snakke et fremmedsprâk er kte seg naken Illustrasjoner MuntLig A Lre a Inger Langseth Per Ramberg videregàende

sprâklring: en ressurs snakke et fremmedsprâk er kte seg naken Illustrasjoner MuntLig A Lre a Inger Langseth Per Ramberg videregàende déhefter utdannng [ lrere er en Skolelaboratoret p undervsnngsopplegg sere fagddaktske hefter utvket fagene. Heftene setter fokus p v vre gode skole. nnhodet verktøy er ved NTNU Trondhem. Her nyttge pedagske

Detaljer

C i v i t a - n o t a t

C i v i t a - n o t a t Artkkel FNs nternasjonale konvsjon økonske, sosale kulturelle rettgheter fastslår rett hver tl å ha tlfredsstll seg selv sn famle, herunr tlfredsstll m, klær bolg, samt tl tløp å få sn levemåte bedret.

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

UNIVERSITETET I TROMSØ U1T

UNIVERSITETET I TROMSØ U1T UNIVERSITETET I TROMSØ U1T DET HELSEVrFENSRAPE[JGE FAKULTET FS Helsefak O41 1 Tl: Fakultetsstyret ved Det helsevtenskapelge fakultet Møtedato: 17.1.2011 Arkvref.: 2010/5643 TOS000/1 14 Endelg budsjettfordelng

Detaljer

Budsjett 2014 -572 000 -266 000 -533 000 -401 000 -177 000 -185 000 -80 000 -50 000 -5 089 000. Likviditetsuttak frà BHAS

Budsjett 2014 -572 000 -266 000 -533 000 -401 000 -177 000 -185 000 -80 000 -50 000 -5 089 000. Likviditetsuttak frà BHAS Bondeungdomsaget BUL HOVUDLAGET RESULTAT Inntekter: Rekneskap 214 Budsjett 214 Rekneskap 213 Framlegg budsjett 215 Medlemskontngent 243 425 23 244 85 23 Andre egne nntekter 2 66 25 129 25 15 Momskompensasjon

Detaljer

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal Lesja kommune Saksbehandler drektenummer Rådmannens stab Lv Eva.Gråsletten 1 4 41 19 Økonom og personal ÅRSMELDING FOR REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING I KOMMUNEN, HMS, SENIORPOLITIKK, UTDANNING OG LÆRLINGER

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. 1117015 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/823 I Saksbehandler: Gudr Hagalinsdottir

FAUSKE KOMMUNE. 1117015 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/823 I Saksbehandler: Gudr Hagalinsdottir SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 1117015 I I Arkv JoumalpostID: sakid.: 11/823 I Saksbehandler: Gudr Hagalnsdottr Sluttbehandlede vedtaksnstans: Formannskap Sak nr.: 055/11 PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG Dato: 23.08.2011

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN PROSJEKTEKSAMEN 3.SEMESTER : FESTIVAL Oppgaven gkk ut på å promotere en barnebokfestval hjembyen vår, og stedsnavnet skulle være med logoen. Produkter

Detaljer

Norges 1. Bygdekvinnelag inviterer alle medlemmer til September fellesskap 09 og inspirasjon!

Norges 1. Bygdekvinnelag inviterer alle medlemmer til September fellesskap 09 og inspirasjon! Tlsluttet Assocated Country Country Wen Wen of the World of the World Norges 1. Bygdekvnnelag nvterer alle medlemmer September fellesskap 09 På Tl kjøl studelearar gjen KØBENHAVN lokallaga! denne gang:

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer