IKT og grunnopplæringen lokal digital agenda i skolen

Transkript

1 IKT grunnopplærng lokal dgtal agda skol

2 2008 Kommunelaget AS, Oslo Omslagsdesgn: Smaapgne Sats: 07 Grupp AS Trykk nnbndng: 07 Grupp AS, 2008 ISBN: Matalet dne publkasjon omfattet åndsvklovs bestemmels. Ut særsklt tale Kommunelaget AS hv eksemplarframstllng tlgjgelggjørng bare tllatt d utstreknng det hjemlet lov ell tllatt gjnom tale Kopnor, Intesseorgan rettghetshe tl åndsvk. Kopng strd lov ell tale kan føre statnngsansvar nndragnng, kan straffes bøt ell fgsel. Kommunelaget AS Postboks 63 Vka 0111 OSLO Kundesupport: Bestllng, spørsmål kommtar: kundesvce@kommunelaget.no KS Telefon: E-post: ktum@ks.no Intnett:

3 Innhold Forord 4 1. Om dgtal 5 2. Forutsetnng utdrng 6 Gode utsetnng 6 Uløste oppg utdrng 7 3. Fre satsngråd lokal dgtal agda grunnopplærng 11 Ledelse Kompetanseutvklng 15 Dgtale lærngsressurs 17 Dgtal vurdng 19 3

4 ord MÅL 1 I løpet 2009 skal alle kommun, samarbed d statlge arbeds- velfdsetat, ha etablt fullvdg IKT-løsnng felles førstelnjekontor. 1 Som grunnlag etablng arbeds- velfdskontor kommune vl KS nngå rammetale stat ev. utvkle norm lokale samarbedstal mellom statsetat Inmasjons- kommunkasjonsteknol (IKT) de stkeste drvkrefte samfunnsutvklng. Gjnom handlngsplan ekommune 20 d kelte kommune. lokal dgtal agda 2 KS 1 har KS satt regonal lokal IKT-poltkk på dagsord. vl sørge at kommunesektors ntess behov blr Når det gjeld grunnopplærng, har kommun fylkeskommun et betydelg lokalt ansvar handlngsrom, de strategske valge gjøres, har stor varetatt ved utvklng nye IKT-løsnng arbeds- velfdsvaltnng gjnom tlretteleggng aktv deltakelse praktsk betydnng. På IKT-området det rekke utdrng det må tas tak fra kommune stralt planleggngs- utvklngsarbed. frem mot 20. KS har d valgt å utme eg delstrateg IKT grunnopplærng del ekommune-plan, gj koordnt KS 3 KS vl sørge utvklng felles krspesfkasjon sosalsystem kommune. langtdsstrateg pod Delstrateg bygg dessut på KS utdannngspoltske plattm, Kunnskap kommde gasjon 2. Målgrupp IKT grunnutdannng/dgtal dne delstrateg prmært kommun fylkeskommun skoleee både poltkne admnstrasjon m strateg rett seg Dgtal så mot ledels ved d d n kelte skole. D bygg skal være bro mellom et hjelpemddel fdghet arbedet å lese, å skrve nå nasjonale regne, lokale d n utdannngsmål. kreves å ta bruk nye dgtale vktøy på kreatv krtsk måte. Alle elev norsk skole bør ha gode Gjnom mulghet Kunnskapsløftet tl å tlegne seg læreplane d dgtale fra n 2006 det å kunne bruke nødvdg dgtale fullvdg vktøy defnt deltakelse framtdg grunnleggde samfunnsfdghet arbedslv. samm det å kunne lese, skrve, regne uttrykke seg muntlg. Bruk dgtale vktøy så nkludt I dag måle nmasjons alle kommunkasjonsteknol fag på alle årstrnn. Dette legg tatt bruk betydelge svært førng ulk grad på grunnopplærng nn utdannngssektor. før behov No kommun prortt IKT-nnsats skol har på utstyrt fle nvå. alle elev lære egne PC- nettlknytnng I ekommune bruk 20 utstyret legges aktvt det vekt pedagsk på at kommune sammhg. fylkeskommune har gode utsetnng I andre kommun å være må blant fle de n fremste 20 vd når det gjeld nnovatv FRAMTIDSBILDE elev bruk dele IKT. på De hv måle PC 9, tltake mange sted brukes trukket opp ekommune 20, gjeld Morgdags skole vl være modne «arbedsplass» utstyret så mnmalt. dne delstrateg. Undsøkels gjnomført lærngsara d fyssk utmng, organsng, teknol andre hjelpemdl tlrettelagt varte, Forsknngs- nettvket IT utdannng En lokal dgtal (ITU) agda 10 har vst skol at eleve må ta utgangspunkt gjnomsntt strale utvklngstrekk fleksble ndvduelt tlpassede arbedsm. Både skolee bruk IKT-utstyr skole mndre må holde n 1 tme seg tl pr. frem uke mot 20. KS pek h på fre lære, skolelede elev vl ha mulghet å kommunse samarbede ov nett ulke prvate of- grunnskol. prortte satsngråd Når det gjeld hvor nettlknytnng, det vktg vs å ha strategsk plan hvs nnførng undsøkelse pedagsk bruk gjnomført IKT grunnopplærng KS 11 at mange skal lykkes: ftlge aktør lokalt, nasjonalt ntnasjonalt. Nettet skol har tlknytnng langt mndre båndbredde vl kunne brukes elev lære når de arbed hjemmefra, tl nmasjonsmdlng fra skol, oppfølgng ledelse n det nødvdg å kunne utnytte utvklng nettet effektvt pedagsk sammhg. elevarbed esatte kommunkasjon mellom esatte lære. Læreplan eksamsm vl være dgtale lærngsressurs dgtal vurdng tlpasset skols modne arbedsm bruk IKT. Når det gjeld vdegåde skole, PC-deknng Skol vl kunne være et ressursst lokalsamfunnet, KS bedre vl takke n alle grunnskol, har bdratt det arbedet mndre skjell delstrateg. En eg arbedsgruppe d så voksne kan få utvklet sn. Gjnom skole har bstått mellom. utarbedng, Også ntnettlknytnng fle andre samarbedspartne tlgang på nettbaste trukket lærngsressurs kan alle delta ett- KS så, vdeutdannng, td uhgg td sted. nn lnjekapastet å edle dokumtet. gjnomgåde Prosess bedre har vdevært vktg fremov vl være opptatt ankrng samspll andre aktør utdannngssektor. KS håp dokumtet vl være tl nytte hjelp det lokale arbe- GSI 2004, IKT UFD grunnopplærng. ( 9det 10 IT-montor 2003, Forsknngs- nettvk IT utdannng (ITU) ( 11 Plan nvolvng bredbånd norske kommun 2005, SINTEF MRB/KS 1 ( Aktvtet IKT) 2 4

5 1 Om dgtal regåde skole n grunnskol. Lkevel det langt gj før stuasjon kan betegnes tlfredsstllde. Kommunesektor står samlet sett ov store Prram dgtal beskrv utdrng målsettng å nå vsjon om «Dgtal alle». Målsettnge nnebær bl.a. at alle utdannngsnsttusjon 2008 skal ha tlgang tl nfrastruktur utdrng d vsjon om dgtal alle skal nås. Dsse utdrnge dre seg både om anskaffelse drft utstyr nettvk, anskaffelse bruk pedagsk prramtanse tjest høy kvaltet Grunnopplærng at dgtal kompe- skal utdanne vare, barn tlpassng unge tl et undvsnngslokal stadg m kunnskaps- tl nye skal stå stralt opplærng krevde på alle arbedslv. nvå. Samtdg omgr undvsnngsm et dgtalt hvdagslv kke oss mnst alle, ut- skol Ambsjon at det norske utdannngssystemet må være offsv skal d dgtale utvklng. skolelede Dette så pedagsk omtalt St.meld. psonell. nr. 31 være blant de fremste vd når ( ) det gjeld pedagsk Kvaltet skol. 3 Kostnade hvor det blant bundet annet het: gjnomførng tltake vl kunne bl omfattde både samlet sett utnyttelse IKT undvsnng lærng. I de nye læreplane grunn- vdegåde skole [ ] fra nmasjonsteknol 2006 bruk må ha d plass kelte skol kommune gjspel fylkeskommune. d strale dgtale vktøy fem grunnleggde fdghet samfunnsmessge betydnng IKT. skal ntegres læreplane alle fag på alle nvå. Kommun fylkeskommun vl hovedsak være an- Tl støtte d kelte kommune/fylkeskommune Stortngsmeldng vektlegg så skole behovet planleggng kunnskapssprednng anskaffelse IKT-nfrastruktur grunnopplærng har KS samarbed samt hvordan Utdannngs- IKT kan bdra m svarlg fnansng satsng nn målrettet velednng bruk IKT grunnutdannng. tl bedre lærngsutbytte lærngsstrateg. sknngsdepartemtet Prram utarbedet dgtal velednngshefte. styrngsdokumt Velednngsheftet gr har kortfattet bdratt tl nnførng å sette ( har pod vært et vktg vsjon «dgtal ulke alle» problemstllng på dagsord. når det gjeld bredbånd, anskaffelse maskn- prramvare, drftsløsnng talevk. Læreplans grunnleggde fdghet «å kunne Defnsjon dgtal MÅL bruke dgtale vktøy» 5 mark et vktg sklle skap både mulghet utdrng d Dgtal fdghet, kunnskap, kreatvtet 1 I løpet 2008 dgtale skal utvklng alle elev kunne skol. bruke modne IKT-vktøy, prramvare kommunkasjonsnett ntegrt undvs- holdnng alle trg å kunne bruke dgtale lærng mestrng kunnskapssamfunnet nng. Defnsjon dgtal nnebær 2 I løpet 2006 mdltd skal alle kommun brede ståelse, fylkeskommun KS m ha dne lagt ITU (2005)* konkrete plan vktg hvordan IKT-satsng dne målsettng grunnopplærng. skal nås. * Dne defnsjon bygg vde på defnsjon Prram dgtal. Se ITUs utrednng Dgtal skole hv dag (utgtt 2005). 1 KS vl samarbed Utdannngs- sknngsdepartemtet / Utdannngsdrektoratet utvkle velednngsmatell gjnomføre utvklngstltak rettet mot skolelede skoleee. 2 KS vl sørge at kostnade bundet gjnomførng Prram dgtal synlggjøres drøftes bndelse konsultasjone regjng om kommuneøkonom. Kart- geodata Kartdata gafsk nmasjon spll vktg rolle både samfunnsplanleggng vdskapng utvklng tjest rettet mot nærngslvet nnbyggne. Tlgang på geodata gjørde kommunal saksbehandlng utvklng kvaltatvt gode tjest. For nærngslvet lgg det betydelge vdskapngsmulghet å utvkle tjest på grunnlag gafsk nmasjon. 3 Stortngsmeldng tlgjgelg på 4 Se Kunnskapsdepartemtets prrambeskrvelse: upload/kd/vedlegg/grunnskole/strategplan/prram dgtal lt.pdf Innkjøpsgud. Anbefalng om anskaffelse IKT-nfrastruktur grunnutdannng. 5 For KS/UFD m ovskt ov dne grunnleggde fdghet, se:

6 2 Forutsetnng OG UTFOrdrng MÅL 1 I løpet 2009 skal alle kommun, samarbed d statlge arbeds- velfdsetat, ha etablt fullvdg IKT-løsnng felles førstelnjekontor. 1 Som grunnlag etablng arbeds- velfdskontor kommune vl KS nngå rammetale stat ev. utvkle norm lokale samarbedstal mellom statsetat d kelte kommune. Det vanskelg å se fremov, så frem tl 20. Ut fra d kunnskap v har 2 KS vl sørge at kommunesektors ntess behov blr dag, vl v lkevel sksse mulge dgtale trd både skoleee skolelede må holde seg tl. Dsse trde nnebær dgtale utdrng mu- varetatt ved utvklng nye IKT-løsnng arbeds- velfdsvaltnng gjnom tlretteleggng aktv deltakelse lghet skol. Det vktg at skolee har bevssthet, plan, vrkemdl fra kommune stralt planleggngs- utvklngsarbed. led tl å håndte alt dette. Aktuelle trd vl påvrke IKT 3 KS vl sørge utvklng felles krspesfkasjon sosalsystem grunnopplærng åre fremov, antas å være: kommune. fra spesfkke IKT-plan tl helhetlg planleggng nklud IKT-satsng fra vekt på opplærng bruk IKT-vktøy tl vekt på pedagsk bruk IKT IKT fage grunnutdannng/dgtal fra stasjonær tl mobl fleksbel bruk datamaskn både lær elev Dgtal fra dags LMS (Learnng d n Managemt System) bygg tl bro åpne mellom lærngsplattm fdghet å lese, m skrve bruk regne, webortte d n løsnng kreves å ta bruk nye dgtale vktøy fra ukrtsk bruk på dgtale kreatv vktøy krtsk tl utvklng måte. Alle elev dgtal norsk skole bør ha gode dannelse mulghet hvor tl nettvett å tlegne seg psonvn d dgtale n både skolelede, lære, nødvdg elev fullvdg esatte deltakelse står stralt framtdg samfunns- arbedslv. fra vekt på lærkontroll tl bevsst styrng ebruk påvrknng I dag eleves nmasjonskrtske holdnng kommunkasjonsteknol dgtale egansvar tatt bruk svært ulk grad fra nn elev utdannngssektor. mottake nmasjon No kommun tl aktve produst skol har dgtalt utstyrt nnhold alle elev fra manuell lære admnstrasjon egne PC- tl bruk nettlknytnng dgtale kommunkasjonsm mellom skoleled bruk utstyret lære, aktvt mellom pedagsk lærne, mellom sammhg. lær elev mellom skole hjem I andre kl kommun må effektvs fle n 20 dal samarbed FRAMTIDSBILDE elev dele på hv PC 9, mange sted brukes Morgdags skole vl være modne «arbedsplass» utstyret mnmalt. Undsøkels gjnomført lærngsara d fyssk utmng, organsng, teknol andre hjelpemdl tlrettelagt varte, Forsknngs- nettvket IT utdannng Gode utsetnng (ITU) 10 har vst at eleve gjnomsntt bruk IKT-utstyr mndre n 1 tme pr. uke fleksble ndvduelt tlpassede arbedsm. Både lære, skolelede elev vl ha mulghet å kommunse samarbede ov nett ulke prvate of- grunnskol. Norge har gode Når utsetnng det gjeld nettlknytnng, å tlby fremtdsrettet vs grunnopplærng d både undsøkelse skolelede, gjnomført lære elev KS nnehar 11 at mange relevant dgtal utdannng ftlge aktør lokalt, nasjonalt ntnasjonalt. Nettet skol har arbedslv tlknytnng det 21. langt århundret: mndre båndbredde n det nødvdg å kunne mefra, tl nmasjonsmdlng fra skol, oppfølgng vl kunne brukes elev lære når de arbed hjem- utnytte Datamaskn nettet effektvt fd pedagsk å bl sammhg. «allemannsee»: Norske husholdnng har elevarbed esatte kommunkasjon mellom esatte lære. Læreplan eksamsm vl være gjnomgåde god tlgang tl bredbånd egne datamaskn blant de mest aktve nettbrukne ntnasjonal sammhg. tlpasset 6 skols modne arbedsm bruk IKT. Når det gjeld vdegåde skole, PC-deknng Skol vl kunne være et ressursst lokalsamfunnet, bedre PC-tetthet n grunnskol, grunnskol: H det har mndre det vært skjell postv utvklng de sste fem d så voksne kan få utvklet sn. Gjnom åre. skole 7 I 2007/2008 mellom. Også det ntnettlknytnng gjnomsnttlg 3,4 elev p tlgang PC på grunnskol. nettbaste I lærngsressurs kan alle delta ett- bredbåndtlgang vdeutdannng, uhgg td sted. lnjekapastet vdegåde skole gjnomgåde det ca. 2 elev bedre p vde- PC. Samtdg bedret. Når det gjeld nfrastruktur, har Norge d et gunstg utgangspunkt. 96 GSI I , hadde UFD ( 82 prost husholdnnge PC, 78 prost hadde tlgang tl Intnett, 10 IT-montor 67 prost 2003, hadde Forsknngs- tlgang tl bredbånd, nettvk jf. SSB, statstkk IT om utdannng nmasjonssamfunnet: (ITU) ( Plan Se m detaljt nvolvng nmasjon bredbånd Utdannngsspelet norske kommun , (Utdannngsdrektoratet), SINTEF MRB/KS ( kap. 2: Aktvtet IKT) 6

7 regåde Poltsk skole vlje tl n å utjevne grunnskol. dgtale Lkevel skll skol: det langt Poltske gj før sgnal stuasjon tls at kan betegnes skol skal motvrke tlfredsstllde. dgtale skll sørge tlpasset opplærng, uhgg husholdnnges økonom. 8 Kommunesektor står samlet sett ov store Prram dgtal Innovatv beskrv læreplan: ut-vedrng målsettng å nå vsjon 2006 markte om «Dgtal Norge, tanse første land alle skal vd, nås. at Dsse bruk utdrnge dgtale vktøy dre nnførng utdrng Kunnskapsløftet d vsjon om nye dgtal læreplan kompe- alle». Målsettnge nnebær grunnleggde bl.a. at fdghet seg både grunnopplærng. om anskaffelse Dette drft så utstyr nkludt nettvk, anskaffelse alle fag på alle bruk årstrnn. pedagsk Dne poltske prram- alle utdannngsnsttusjon 2008 skal læreplanes ha tlgang mål, tl nfrastruktur tjest høy kvaltet beslutnng at dgtal skal stå stralt opplærng på alle nvå. undvsnngsm kke mnst ut- plkt både vare, skolee tlpassng skole. undvsnngslokal tl nye Ambsjon at det norske utdannngssystemet Høye IKT-nvestng skal grunnopplærng: vklng skolelede Det brukes pedagsk betydelge psonell. ressurs være blant de fremste vd når det på gjeld dgtal pedagsk nfrastruktur grunnopplærng Kostnade bundet Norge. gjnomførng tltake vl kunne bl omfattde både samlet sett utnyttelse IKT undvsnng lærng. I de nye læreplane grunn- vdegåde skole Eleve fra 2006 aktve bruk nettbruke: d Norske kelte barn kommune unge aktve fylkeskommune. nettbruke dgtale vktøy fem grunnleggde frtd. fdghet Skol kan d utnytte d dgtale n de utvkl, skal ntegres læreplane alle langt fag bedre. på alle Intnasjonale nvå. Kommun fylkeskommun vl hovedsak være an- Tl stud støtte antyd d at kelte norske kommune/fylkeskommune elev stll fremste rekke hsyn tl strategske skole ståelse planleggng IKT. 9 anskaffelse IKT-nfrastruktur har KS samarbed Utdannngs- svarlg fnansng satsng nn grunnutdannng. Lærnes IKT-holdnng sknngsdepartemtet postve: Lærne økde utarbedet grad postve et velednngshefte. samt Velednngsheftet m metodsk gr varasjon kortfattet motvasjon. nnførng tl å ( bruke IKT tlpasset opplærng ulke problemstllng når det gjeld bredbånd, anskaffelse Dgtalt nnhold maskn- brukes m: prramvare, Det har vært drftsløsnng postv utvklng talevk. nn tlgang tl bruk dgtale lærngsressurs grunnopplærng de sste åre. MÅL 1 I løpet 2008 skal alle elev kunne bruke modne IKT-vktøy, prramvare utdrng kommunkasjonsnett ntegrt undvs- Uløste oppg nng. V må bygge vde 2 I på løpet de gode 2006 utsetnnge. skal alle kommun Samtdg vet fylkeskommun v at det tsatt ha lagt uløste oppg konkrete utdrng plan på hvordan rekke områd: dne målsettng skal nås. Dgtale skll må reduses: Tl tross gelt sett bedret PC-tetthet bredbåndstlgang det tsatt betydelge dgtale skll gr uakseptable ulkhet grunnopplærng. 1 KS vl samarbed 10 Speselt Utdannngs grunnskol sknngsdepartemtet / Utdannngsdrektoratet det tsatt mangel på utstyr betydelge skjell mellom kommun utvkle velednngsmatell skol. Det så behov oppdatt gjnomføre utstyr utvklngstltak prramvare samt skk rettet effektv mot drft. skolelede skoleee. Manglde utstyr, begrset ntnettlgang ustabl drft før naturlg nok tl mndre pedagsk 2 KS vl bruk sørge IKT. at kostnade bundet gjnomførng Prram dgtal synlggjøres drøftes bndelse Helhetlg skoleutvklng konsultasjone nklud IKT, nødvdg: regjng D om lokale kommuneøkonom. IKT-satsng synes dag ofte å være tlfeldg, lte planmessg lte helhetlg. Både skoleee skolelede trg led knytt IKT tl skols strategske utvklng. Kart- geodata Kartdata gafsk nmasjon spll vktg rolle både samfunnsplanleggng Jf. St.meld. vdskapng nr. 31 ( ), utvklng sde 73. Når tjest det gjeld rettet husholdnnges mot nærngslvet økonom, nn- 8 byggne. vs tall Tlgang fra SSB at på 2007 geodata hadde bare gjørde 66 prost kommunal lnntektshusholdnnge saksbehandlng PC, utvklng 60 prost kvaltatvt hadde ntnettlgang gode tjest. 50 For prost nærngslvet bredbånd. lgg I husholdnng det betydelge høy vdskapngsmulghet nntekt hadde hholdsvs å utvkle 95 tjest 67 prost på slk grunnlag tlgang. gafsk nmasjon. 9 Jf. ITU Montor 2007 SITES 2006 (Second Inmaton Technoly n Educaton Studes). Les m om SITES 2006-rapport h: D norske rapport utarbedet ITU, på oppdrag Utdannngsdrektoratet: Innkjøpsgud. Anbefalng om anskaffelse IKT-nfrastruktur grunnutdannng. 10 Jf. KS/UFD Utdannngsdrektoratet (2008): Utdannngsspelet Se

8 Dgtal dannelse MÅL nettvett må læres: Både skolelede, 1 lære, I løpet elev 2009 skal esatte alle kommun, må bl samarbed Barn unges d nettbruk statlge nettvett, arbeds- kldekrtkk velfdsetat, trygg ha etablt fullvdg IKT-løs- seg m bevsste 73 prost norske barn unge aldsgrupp 8 18 år bruk Intnett. nng D felles dgtale førstelnjekontor. dannels må bruk ntnett daglg, løpet uke har 95 prost så læres. vært nnom ntnett mnst gang. 73 prost d daglge ntnettbruk skj hjemme, mot 19 prost på skol. Dgtale vktøy utnyttes lte fage: Selv 1 Som grunnlag etablng arbeds- Leks, velfdskontor surfng, e-post chattng de vanlgste aktvtete. stat ev. ut- om tlgang tl bruk dgtale vktøy grunnopplærng bedret de sste åre, det kommune vl KS nngå rammetale vkle norm lokale samarbedstal mellom statsetat Medetlsynet (2008) * bare et smalt spekt anvdelsåde d kelte kommune. utnyttes. Undsøkels ITU Montor 74 prost ungdomm mellom år sd e-post 2 KS vl sørge at kommunesektors ntess behov blr vs at eleve hovedsak bruk datamaskne tl tekstbehandlng nmasjonssøk, typ Facebook ell Nettby), 66 prost kommuns ell fle gang daglg. 70 prost deltar nettsamfunn ( varetatt ved utvklng nye IKT-løsnng arbeds- velfdsvaltnng gjnom tlretteleggng aktv deltakelse ms lærne prmært bruk dem planleggngsvktøy. tjest. va øyeblkksmeldng MSN Messg lknde fra kommune stralt planleggngs- utvklngsarbed. 3 KS vl sørge utvklng felles krspesfkasjon sosalsystem kommune. UO/IMK ITU (2008) ** Tlgang tl dgtale lærngsressurs må bedres: Utvklng ulke dgtale lærngsressurs øk, kel tlgang tl dsse nød- technoly such as computs, the Intnet, moble phones A dgtal natve s a pson who has grown up wth dgtal IKT vdg grunnutdannng/dgtal å vare undvsnng. Nasjonale and MP3. A dgtal mmgrant s an ndvdual who grew up portal utdannng.no, skolettet.no wthout dgtal technoly and adopted t lat. Dgtal ndla.no 11 har d rekke n samlng knyttet bygg tl (Dgtal natve) bro mellom fdghet å lese, ulke skrve fag regne, årstrnn, m d n dsse ressurse kreves * å Medetlsynet ta bruk nye (2008): dgtale Trygg bruk-undsøkels Om 8 18-årngs bruk vktøy gjnomgåde på lte kreatv kjt krtsk bør markedsføres måte. Alle elev norsk dgtale skole. bør ha gode mulghet bedre. tl Det å tlegne tsatt seg utdrng d dgtale knyttet tl rapport/trygg_bruk_2008_rapport.pdf n nødvdg fullvdg deltakelse standardsng framtdg ** UO/IMK ITU (2008): Nye nettfom Stat delekultur. mkng samfunns dgtale arbedslv. lærngsressurs slk at gjfnnng delng I dag kles. nmasjons- Forlages kommunkasjonsteknol økte produksjon dgtale tatt bruk svært ulk grad nn lærngsressurs utdannngssektor. må så markedsføres No kommun skol har utstyrt alle elev bedre lære ov grunnopplærng. egne PC- nettlknytnng bruk utstyret aktvt pedagsk sammhg. Dgtal I andre vurdng kommun må bl m må nnarbedet: fle n 20 Vurdngsmetode må gjspele FRAMTIDSBILDE elev økt dele bruk på hv IKT PC undvsnng. 9, mange sted Dgtal brukes vurdng må bl vanlg skol Morgdags skole vl være modne «arbedsplass» utstyret helhet, mnmalt. hund Undsøkels så eleve. gjnomført lærngsara d fyssk utmng, organsng, teknol andre hjelpemdl tlrettelagt varte, Forsknngs- nettvket IT utdannng IKT lærngsutbytte (ITU) 10 har vst må at dokumtes eleve gjnomsntt bedre: Det må fokuses langt m fleksble ndvduelt tlpassede arbedsm. Både på bruk koblng IKT-utstyr mellom mndre IKT n fage 1 tme lærngsutbyttet. pr. uke H trgs dokumtasjon fra skole lære, skolelede elev vl ha mulghet å kommunse samarbede ov nett ulke prvate of- grunnskol. Når det gjeld m sknng. nettlknytnng, Lærngseffekt vs må kunne dokumtes. undsøkelse gjnomført KS 11 at mange ftlge aktør lokalt, nasjonalt ntnasjonalt. Nettet skol Erfarng har tlknytnng gode eksempl langt mndre må mdles: båndbredde Det fnnes rekke gode eksempl vl kunne brukes elev lære når de arbed hjemmefra, tl nmasjonsmdlng fra skol, oppfølgng n fra det skol nødvdg har nkludt IKT-satsng å kunne skoleutvklng, har utnytte kommet nettet langt effektvt arbedet pedagsk dgtalt sammhg. kompett skole. Praksseksemple elevarbed esatte kommunkasjon mellom esatte lære. Læreplan eksamsm vl være må mdles bedre, slk at kunnskap når frem tl fle. tlpasset skols modne arbedsm bruk IKT. Når det IKT gjeld lærutdannng vdegåde må skole, styrkes: PC-deknng bedre Dgtale utdrng grunnopplærng Skol vl kunne være et ressursst lokalsamfunnet, pedagsk n grunnskol, bruk IKT må det nngå mndre oblgatorske skjell del lærutdannng. d så voksne kan få utvklet sn. Gjnom skole I dag mellom. det Også store ntnettlknytnng skjell mellom de ulke lærutdannnge tlgang på nettbaste på lærngsressurs kan alle delta ett- vdeutdannng, uhgg td sted. lnjekapastet gjnomgåde bedre vde- 11 Se m om ulke lærngsressurs ulke fag årstrnn på de respektve nettstede: GSI Nasjonalt 2004, UFD sekretarat ( standardsng lærngsteknol (NSSL) arbed å 10 IT-montor legge tl rette 2003, gjbruk Forsknngs- dgtale nettvk lærngsressurs norske IT utdannngsnsttusjon (ITU) ( gjnom standardsng. Sekretaratet opprettet Kunnskapsdepartemtet 11 Plan vrknng nvolvng fra 1. februar bredbånd norske NSSL kommun oppfølgng 2005, SINTEF prosjektet MRB/KS estandard, ( organst Aktvtet prosjekt IKT) tlknyttet ITU vrketd ut nssl/

9 regåde dette området. skole n Målet grunnskol. må være at Lkevel nyutdannede det lære langt gj dgtalt før stuasjon kompette kan betegnes de oppge tlfredsstllde. dgtal skolehvdag krev. Barn unges dgtale ehvdag Kommunesektor kompleks. står samlet Å kunne sett nge ov trygt store Prram dgtal utvse beskrv klde krtkk utdrng målsettng å nå vsjon utnyttes om «Dgtal postvt skol. tanse Ofte omtales alle skal d nås. oppvoksde Dsse utdrnge gasjon dre tdlg utdrng ald blr stadg d vktge. vsjon Dette om må dgtal tas på kompe- alvor alle». Målsettnge nnebær «dgtal bl.a. natves» 13 ell seg «New både Mllum om anskaffelse Learns» (OECD drft 14 ), utstyr dvs. barn nettvk, hvor anskaffelse Intnett mobltelefon bruk pedagsk naturlg prram- del alle utdannngsnsttusjon 2008 skal unge ha tlgang født tl nfrastruktur tjest høy kvaltet hvdag. at dgtal kompevare, tlpassng undvsnngslokal tl nye nn td tanse skal stå stralt opplærng på alle nvå. undvsnngsm kke mnst utvklng skolelede pedagsk psonell. Ambsjon at det norske utdannngssystemet skal være blant de fremste vd når Kunnskapsgrunnlag det gjeld pedagsk lærngsutbytte Kostnade bundet gjnomførng tltake vl kunne bl omfattde både samlet sett utnyttelse IKT undvsnng lærng. I de nye læreplane grunn- vdegåde Kunnskapsgrunnlaget skole fra 2006 bruk om sammhg d kelte mellom kommune lærngsutbytte fylkeskommune. bruk IKT dgtale vktøy fem grunnleggde dag begrset fdghet lte systematst. Når utstyrsstuasjon nå mulggjør økt skal ntegres læreplane ntegrt alle fag pedagsk på alle nvå. Kommun fylkeskommun vl hovedsak være an- bruk, når Tl støtte dgtale vurdngsm d kelte kommune/fylkeskommune blr vanlge, kan så lærngsutbyttet vtes å bl påvrket skole på planleggng postv måte. anskaffelse kunnskap vtes IKT-nfra-struktur opp, bl.a. har KS gjnom samarbed sknng samspll Utdannngs- praksvarlg fnansng satsng nn øke. Dne utvklng må følges grunnutdannng. ssfeltet. Det vktg at FoU-mdl sknngsdepartemtet tl IKT lærng prortes utarbedet nasjonal et velednngshefte. Velednngsheftet gr andre kortfattet FoU-mljø. nnførng utdannngssknng både ved lærutdannngsnsttusjone ( ulke problemstllng når det gjeld bredbånd, anskaffelse maskn- prramvare, Forsknngsresultat drftsløsnng vs talevk. økt lærngsutbytte bruk IKT, blant annet trukket frem Forsknngsprosjektet «Bruk dgtale vktøy elev aktv kunnskapsprodust», MÅL funn alle (s. 63). Undsøkels E-Learnng St.meld. nr. 17 ( ) Et nmasjonssam- Høgskol Hedmark 1 I løpet 2008 Nordc skal 2006 alle 15 elev vs at kunne et stort bruke fltall modne lærne IKT-vktøy, ov prramvare opplev kommunkasjonsnett postv effekt IKT ntegrt på både skols undvs- Prosjektet følg vel 100 ungdomsskoleelev på Hamar to år. Temaet hvordan skol best kan legge holde nng. tl eleves prestasjon. Funn d sste PISAundsøkels skal alle kommun 16 vs så fylkeskommun vss sammhg ha lagt rette utvklng dgtal hos både lære 2 I løpet 2006 elev. Det testes så om det no sammhg mellom konkrete plan mellom resultat hvordan dne keltfag målsettng hvor lge skal eleve nås. eleves evne tl å bruke datateknol hva de faktsk lær. Prosjektet nngår portefølj tl sknngsprrammet høye skår keltfag. har brukt IKT. Jo lgre elev har brukt IKT, desto PRAKSISFOU (Prakssrettet FoU barnehage, grunnopplærng lærutdannng) Norges sknngsråd.* 1 KS vl samarbed Forsknngsmdlng, Utdannngskunnskapsdelng sknngsdepartemtet / Utdannngsdrektoratet velednng knyttet tl utvkle IKT lærng velednngsmatell må stmules gjnomføre utvklngstltak legges tl rette på mange måt. rettet Det mot skolelede skoleee. d * Les m om PRAKSISFOU : Satellte?cd= &pagame=prakssfou%2FPage%2FHovedSde postvt vktg at strale utdannngsmyndghet 2 KS vl sørge at fra kostnade 2009 ønsk bundet å få på plass gjnomførng et nasjonalt Se så nettsd tl sknngsprosjektet ved Høgskol Hedmark: Prram st dgtal kan koordne synlggjøres gjnomføre drøftes arbedet bndelse konsultasjone sknngsmdlng, regjng kunnskapssprednng om kommuneøkonom. farngsdelng vedrørde IKT grunnopplærng. Kart- geodata 13 «Dgtal natve»-begrepets opphsmann Marc Prsky. Se eksempel hans Kartdata artkkel fra gafsk 2001 «Dgtal nmasjon Natves, Dgtal spll Immgrants»: vktg rolle både samfunnsplanleggng wrtng/prsky%20-%20dgtal%20natves,%20dgtal%20immgrants%20-%20 vdskapng utvklng tjest rettet mot nærngslvet nnbyggne. Part1.pdfTlgang på geodata gjørde kommunal saksbehandlng 14 utvklng «New Mllum kvaltatvt Learns» gode tjest. et OECD-prram For nærngslvet analys lgg d det nye betydelge gasjon vdskapngsmulghet lærde des vtnng å utvkle tjest tl utdannng på grunnlag lærng. Norge gafsk deltar nmasjon. prrammet ved Kunnskapsdepartemtet ITU. Se m nmasjon h: documt/10/0,3343, _2649_ _ _1_1_1_1,00.html 15 Rambøll Managemt (2006): E-learnng Nordc Effekt IKT utdannngssektor. Innkjøpsgud. Anbefalng om anskaffelse IKT-nfrastruktur grunnutdannng. ElearnngNordc2006_rapport_Norwegan.pdf KS/UFD

10 MÅL 1 I løpet 2009 skal alle kommun, samarbed d statlge arbeds- velfdsetat, ha etablt fullvdg IKT-løs- Infrastrukturkostnad nng felles førstelnjekontor. M bruk IKT skol betyr så fle datamaskn ulke oppsett bruktlpasnng. Det trolg ng ann vrkhet kommun fylkeskommun fn så vdt brukrådet IKT det skol gjør. I tllegg skol 1 Som grunnlag etablng arbeds- velfdskontor så storbruk båndbredde. Mange skoleee skol har fått fare kommune vl KS nngå rammetale stat ev. utvkle norm lokale samarbedstal mellom statsetat dramatsk øknng drftsbehovet ett at de bærbare datamaskne kom. Bærbar teknol har kommet å bl, skol må holde seg tl fremtds undvsnngsmetod tllate større mangfold opatvsystem prramvare. d kelte kommune. 2 KS vl sørge at kommunesektors ntess behov blr Bærbare maskn håndholdte het må kunne funge sde om sde varetatt ved utvklng nye IKT-løsnng arbeds- velfdsvaltnng gjnom tlretteleggng aktv deltakelse stasjonære maskn. Ved nnkjøp bærbare het vl hold l vekt, lang battlevetd, god holdbarhet et fleksbelt, brukvnlg drfts effektvt fra kommune stralt planleggngs- utvklngsarbed. opatvsystem ofte være vktge n skjm- prosessorstørrelse. 3 KS vl sørge utvklng felles krspesfkasjon sosalsystem kommune. Innkjøpt prramvare blr ofte kke utnyttet godt nok. Fr prramvare kan være et altnatv å skre at ressurse blr utnyttet best mulg. Fr prramvare kan tllegg bdra tl etablng utvklngsmljø 17 tlpasset ulke utdannngsnvå IKT opplærngsbehov. grunnutdannng/dgtal Nasjonalt st fr prramvare 18 opprettet å bdra tl å spre kunnskap om bruk fr prramvare nærngsutvklng Dgtal knyttet tl løsnng d n utvklet på grunnlag bygg fr bro prramvare. mellom fdghet å lese, skrve regne, d n kreves å ta bruk nye dgtale vktøy Ved nybygg rehabltng på kreatv skol krtsk må måte. det tas Alle hsyn elev tl norsk legges skole tl bør rette ha gode at elektronsk mulghet nfrastruktur tl å tlegne seg d naturlg dgtale del n skols fysske mljø. nødvdg Det vktg fullvdg at skolee deltakelse har gode framtdg rutn samfunnskostnadseffektv arbedslv. stabl drft IKT-systeme. Jevnlg utskftng dgtale vktøy nyelse dgtale lærngsressurs bør I dag legges nmasjonsnn budsjette kommunkasjonsteknol faste utgftspost. tatt bruk svært ulk grad nn utdannngssektor. No kommun skol har utstyrt alle elev Mange kommun lære har egne begrsede PC- ressurs nettlknytnng på IKT-området. Intkommunalt samarbed bruk vl ofte utstyret være aktvt nødvdg pedagsk å skre sammhg. effektv drft IKT-utstyr nettvk så I andre når det kommun gjeld nfrastruktur må fle n ved 20 skole. KS har utgtt veled FRAMTIDSBILDE elev ntkommunalt dele på hv IKT-samarbed, PC 9, mange se sted brukes utstyret ktsamarbed.no/. mnmalt. Undsøkels gjnomført Forsknngs- nettvket IT utdannng (ITU) 10 har vst at eleve gjnomsntt bruk IKT-utstyr mndre n 1 tme pr. uke grunnskol. Når det gjeld nettlknytnng, vs undsøkelse gjnomført KS 11 at mange skol har tlknytnng langt mndre båndbredde n det nødvdg å kunne utnytte nettet effektvt pedagsk sammhg. Når det gjeld vdegåde skole, PC-deknng bedre n grunnskol, det mndre skjell skole mellom. Også ntnettlknytnng lnjekapastet gjnomgåde bedre vde- Morgdags skole vl være modne «arbedsplass» lærngsara d fyssk utmng, organsng, teknol andre hjelpemdl tlrettelagt varte, fleksble ndvduelt tlpassede arbedsm. Både lære, skolelede elev vl ha mulghet å kommunse samarbede ov nett ulke prvate offtlge aktør lokalt, nasjonalt ntnasjonalt. Nettet vl kunne brukes elev lære når de arbed hjemmefra, tl nmasjonsmdlng fra skol, oppfølgng elevarbed esatte kommunkasjon mellom esatte lære. Læreplan eksamsm vl være tlpasset skols modne arbedsm bruk IKT. Skol vl kunne være et ressursst lokalsamfunnet, d så voksne kan få utvklet sn. Gjnom tlgang på nettbaste lærngsressurs kan alle delta ett- vdeutdannng, uhgg td sted. 9 GSI 2004, UFD ( 10 IT-montor 2003, Forsknngs- nettvk IT utdannng (ITU) ( 11 Plan nvolvng bredbånd norske kommun 2005, SINTEF MRB/KS 17 ( Se eksempel Aktvtet portal IKT) FrKomPort: