Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Transkript

1 Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen

2 Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter for et bestemt verneformål (som er begrensa geografsk) Grunneere (GE) som (trur de) har habtater som passer tl verneformålet tlbyr å levere henhold tl kontrakten (tlby habtaten) tl en prs (anbud) de sjøl gr 2:28 GE med det lågeste anbudet får tlslag på forvaltnngskontrakten

3 Bakgrunn og motvasjon (1) Hvorfor endra forvaltnng av arealer? avvk mellom dagens og ønska bruk Endra arealbruk = potenselle konflkter Lovgvnng: (prvat) eendomsrett e grunneere (GE) kan nekte bruksendrng eksproprasjon lte ønskelg lang og kostbar prosess domstolene krever tunge samfunnsmessge grunner 3:28 Hvordan få GE tl frvllg å godta ny bruk?

4 ... bakgrunn og motvasjon (2) Ingen godtar en kontrakt (bruksendrng) som gjør at de er dårlgere stlt enn før e full kompensasjon 4:28 Problem m/ full kompensasjon = alternatvverden: bare GE vet sn egen alternatvverd (har bedre nformasjon enn styresmaktene) e sannferdg atferd (by alternatvverden) nødvendg for å unngå for store offentlge utbetalnger for bruksendrng

5 ... bakgrunn og motvasjon (3) Auksjoner: en måte å få fram alternatvverden på når det er konkurranse men begrenser bruk tl stuasjoner med tlstrekkelg konkurranse e auksjoner kun et vrkemddel når noen (men kke alle) GE skal tlbys kontrakt 5:28 Komplkasjon for vernekontrakter: ofte vl styresmaktene tlby flere enn en kontrakt men N+1 prs-auksjoner gr nsentv tl sannferdg atferd ved flere kontrakter

6 Dspossjon Kontrakter og sannferdg atferd Ltt auksjonsteor Polasky-Romstad mekansmen Prosess- og resultatkontrakter 6:28

7 Kontrakter (1) Når penger skfter hender er det (alltd) basert på en kontrakt (eller forståelse av en kontrakt) Kan kke gå tlbake og klage på de godene/- tjenestene du har betalt = du kan ha bltt lurt 7:28 Sentrale sder ved kontrakter med hvem (adverse selecton) om hva (moral hazard) fleksble før undertegnng, kke fleksble etter at de er undertegna les det som står med lten skrft

8 kontrakter (2) Det handler om sannferdg atferd unngå å bl lurt = få det du har betalt for 8:28 Adverse selecton (skevt utvalg) og moral hazard (skjult handlng) er kopla ønska type kontrakt avhengg av hvem man nngår kontrakt med vanskelg å fnne den optmale kontrakten (men lettere å unngå de klart dårlge kontraktene)

9 kontrakter (3) Teknologsk framgang e det som var utenkelg for 20 år sda nå mulg (f.eks. GIS) nnsats/prosessbaserte kontrakter t resultat baserte kontrakter 9:28 Nvå og kvaltet på nsttusjoner lovgvnng / prvat rettsvern støttetjenester / tlgang på data store forskjeller på hva som er gjennomførbare kontrakter Sverge og Russland (for kke å nemne Zare)

10 10:28 Ltt auksjonsteor (1) En kontrakt skal nngås - trvelt Flere kontrakter bare auksjoner som skller bud fra betalng skrer sannferdge bud (= felles prs auksjoner) men tl en kostnad (husk den som skal levere godet/tjenesta har bedre nformasjon om egen alternatvverd enn den som etterspør) p

11 ltt auksjonsteor (2) Dskrmnerende prs-auksjon: Hver tlbyder får betalng lk anbudet e strategsk budgvnng Sklle anbud og betalng felles prs auksjoner e nsentv for sannferdg atferd: 11:28 Hever budet: b > p > c e rskerer å kke få kontrakten, og går da glpp av p c Sannferdg bud: b = c < p e kan få kontrakt, og får I så fall proftten p c

12 ltt auksjonsteor (3) Dskrmnerende vs. felles-prs auksjon (kjøper har et fast budsjett) 12:28

13 ltt auksjonsteor (4) Dskrmnerende vs. felles-prs auksjon (kjøper etterspør gtt antall kontrakter ) 13:28

14 ltt auksjonsteor (5) noen alternatv Meny-prsng Forskjellge typer kontrakter med ulk prs avhengg krav kontrakten Krever at kjøper av kontrakten har god forhandskunnskap om fordelng av kostnader for å lage en meny som gjør at verneformålet nås 14:28 Benchmarkng = setter prsen fra lknende case auksjonsprser avgjørelser domstolene

15 Polasky-Romstad mekansmen (1) bruker GE nformasjonsfordel på kostnader og egenskaper ved habtatene tl å maksmere fordelene ved vern (spesell forvaltnng) GE dekker kostnadene ved å verfsere verneverden e sjølutvelgeses prosess GE som er mer skre at habtaten møter vernekrterene byr mndre (alt anna lkt) e slke GE større sannsynlghet for kontrakt (vnnende anbud) 15:28 men tl en kostnad: sannferdg atferd kke garantert

16 Polasky-Romstad mekansmen (2) GE nformasjon overlegen forhold tl styresmaktene på egne kostnader og habtatens egenskaper (= potensell verneverd) men verneverden kke perfekt kjent for GE når bud gs (sann verneverd kjent etter at habtat har bltt undersøkt) 16:28 Styresmaktene sne utfordrnger Kostbart å undersøke habtater e potensell gevnst vss # av undersøkte habtater kan reduseres

17 Polasky-Romstad modellen (1) Flere kontrakter N+1 (felles-prs) auksjon Rekkefølge Styresmaktene ber om anbud GE leverer nn anbud Habtater kontrollert (lågt tl høgt anbud) og GE som får kontrollert habtat de tlbyr, betaler e kontrollavgft N lågeste anbud som møter vernekrterene gs en kontrakt med verd lk det første 17:28 anbudet som kke får kontrakt :: y = x N+1 (høgere anbud får kke kontrakt)

18 Polasky-Romstad - modellen (2) GE nformasjon på kvalteten av tlbudt habtat er upress q h = GE forventnng om at en habtat tlfredsstller vernekrterene e GE subjektv sannsynlghet for at habtat h h h oppfyller krterene: α : α = Pr( b = b Det optmale anbudet Felles prsauksjon e optmalt å by q h ) 18:28 alternatvverden :: x = c Her: x = c + / h (markup s kontrollavgft)

19 Polasky-Romstad - modellen (3) 19:28

20 Polasky-Romstad - GE lkevektsstrateg (1) Teoretsk mulg (men vanskelg prakss) å manpulere auksjonsmekansmen ved å by x = x z > x N+1 Intusjon: anta at noen av de låge budene kke møter vernekrterene e mulg å klemme seg nn mellom bud og påvrke kontraktsprsen slk at y > x N+1 20:28 Vss N+1 habtaten kke oppfyller vernekrterene, vl flere habtater bl kontrollert og kontraktsprsen kan auke med sannsynlgheten j 1 ) ( α N + 1

21 Polasky-Romstad - GE lkevektsstrateg (2) Lønner seg å by sannferdg x = c + / h I stedet for å manpulere kontraktsprsen ved å by x z > x N+1, så lenge at α j z j ( x 1 c ) ϕ β ( x )[ α ( x c ) ϕ ] N + N + z 21:28 Tlferdssttl vss sannsynlgheten a å bl kontrollerte ved det høgere budet, β ( z x er låg nok tl å kompensere for høgere proft fra en mulg høgere kontraktsprs )

22 Polasky-Romstad - Samfunnets optmum (1) La B :: være samfunnets verdsettng av at en habtat som møter vernekrterene vernes j :: antall habtater som kontrolleres K :: antall habtater som vernes a :: sannsynlghet for at habtat holder høg kvaltet (= 1 når kontroll har bltt foretatt) 22:28 W = ( α B c ) jµ K merknad: fullstendg (perfekt) forhandsnfo. e optmalt å verne alle habtater der B > c

23 Polasky-Romstad - Samfunnsoptmum (2) Optmalt å kontrollere habtat når α ( B c ) µ 0 j B α µ j + c Forv. nytte av kontroll > kontrollkostn. 23:28 α j ( B c (1 α j ) ) c µ α µ. j B c Forv. nytte av nformert valg > kontrollkostn.

24 Polasky-Romstad oppsummerng (1) Auksjonsmekansmen utnytter den asymmetrske nformasjonen for å redusere kontrollkostnadene og auke netto nytte Nøkkel mekansmen: Anbud markup: x = c + / h 24:28 GE som er uskre på om habtaten sn tlfredsstller vernekrterene byr (alt anna lkt) e # av kontrollerte habtater som kke oppfyller vernekrterene går ned (= færre bortkastede kontroller = reduserte kostnader)

25 Polasky-Romstad oppsummerng (2) 25:28 Optmaltetsresultatet vårt for N+1 prsauksjonen er møtt når: Ingen grunneer fnner det lønnsomt å prøve å påvrke kontraktsprsen, y, ved å by høgere enn alternatvverden på habtaten Dette vlkåret kan brytes når grunneere har ekstremt god kunnskap om fordelng av bud (fra andre grunneere) og kvalteten på habtat som tlbys Den ekstra verden av å kontrollere habtater er større enn kontrollkostnadene (en trvell men fortsatt vktg nnskt)

26 Polasky-Romstad oppsummerng (3) Begrensnnger Romlg fordelng vktg e frvllg og kkekoordnerte anbud (som her) gjør at man går glpp av noen verneverder 26:28 Mulg å gjøre betalng mer målretta (tl habtater der verneverdene er ekstremt høge), men det komplserer auksjonsmekansmen (= kombnere Shogren romlg bonus over eendomsgrenser med Polasky- Romstad-mekansmen overlatt tl framtdg forsknng)

27 Prosess- og resultatbaserte kontrakter (1) Prosessbaserte kontrakter: får betalt for å gjennomføre bestemte forvaltnngsmessge tltak (f.eks. kke hogst) Resultatbaserte kontrakter: får betalt for at bestemte forvaltnngsmål er nådd (f.eks. bestemt antall av trua art) på habtaten 27:28 Ideelt sett: resultatbaserte kontrakter, men rskoen for grunneerne auker e kontraktsprsen blr høgere :: er det verdt det?

28 prosess- og resultatbaserte kontrakter (2) La grunneerne by samtdg på en prosessog en resultatbasert kontrakt Forskjellen anbud = grunneers vurderng av kostnaden med resultatbasert kontrakt Forskjell kontraktsprs et sgnal tl grunneere om at det kan være penger å hente på å den ektra nnsatsen/rskoen ved resultatbasert kontrakt 28:28 Praktsk relevans: for utvklngsland med svakt utbygde nsttusjoner for klma å styrke nsttusjonene for å få en kontrakt som betaler seg mer