I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

Transkript

1 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte personer og aktører som på ulke måter forholder seg tl ntegrerngsspørsmålet.

2 Overblkk 2008: Hvordan går det med ntegrerngen? Innvandrerbefolknngen Norge blr stadg bedre ntegrert. Hovedregelen er: Jo lenger botd, jo bedre ntegrert. Lkevel er det klare forskjeller mellom ulke nnvandrergrupper som botd kke kan forklare. Integrerng er en toves prosess som nnebærer at nnvandrere blr nkludert, deltar arbedsmarkedet og samfunnslvet og opplever lke mulgheter tl arbed, utdannng, bolg, frtd og levekår for øvrg. Dette krever at nnvandrere må tlpasse seg norske forhold blant annet ved å lære seg norsk, kvalfsere seg for arbedslvet og følge norske lover og regler. Det krever også at majorteten tlpasser seg mennesker med nnvandrerbakgrunn på arbedsplasser, det offentlge rom og nærmljøer, som tjenesteleverandører, som brukere av tjenester og som naboer. Denne forståelsen av ntegrerng skller seg fra assmlerngsbegrepet, som nnebærer at nnvandrere blr lke majortetssamfunnet, særlg kulturelt sett. Integrerngen skjer daglglvet mellom nnvandrere og majortet der hvor folk lever, arbeder og utfolder seg. Det er mange nnvandrere Norge som er godt ntegrert. Dette vser statstkk og analyser av arbedstlknytnng, økonomsk selvstendghet, norskkunnskaper og sosale relasjoner. Samtdg har mange nnvandrere utfordrnger med å få et økonomsk og sosalt fotfeste Norge et fotfeste som er nødvendg for å få frhet tl å velge hvordan man vl leve. Det er store forskjeller mellom nnvandrergruppers og enkeltpersoners tlpasnng tl et lv Norge, hvordan de møtes og nkluderes samfunnet, hvlke mulgheter de får, og hvlke levekår de ender opp med. Hvem er nnvandrerne Norge? Det fnnes mange årsaker tl at folk nnvandrer tl Norge. Noen kommer ht for å arbede, andre for å ta utdannng, andre gjen flykter fra krg og forfølgelse, eller de kommer for å gjenforenes med famlemedlemmer. Hver tolvte person bosatt Norge 2008 har nnvandret, og tl sammen er over 200 land representert Norge. 1 Innvandrernes eneste fellesnevner er at de kke er født Norge. De nnvandrerne utgjør derfor kke én mnortetsgruppe, men mange mnorteter. Fra og med 2006 har arbed økende grad vært hyppgste nnvandrngsgrunn, fulgt av famle, samtdg som antall asylsøkere (flyktnnger) også har økt fra og med Etter EU-utvdelsen 2004 har det kommet mange arbedsnnvandrere tl Norge fra de nye medlemslandene. Særlg har mange funnet veen ht fra Polen, og på få år har polakkene bltt den største nnvandrergruppen, fra å være den 14. største Ved nngangen tl 2008 var det folkeregstrerte polske nnvandrere Norge. Nest største nnvandrergruppe utgjorde svenskene ( nnvandrere) mens det var fra Irak. Ved nngangen tl 2008 bodde det norskfødte barn av nnvandrere Norge (ofte kalt etterkommere). Dsse er fremdeles unge, nær tre av fre er yngre enn 15 år. 2 Mange er altså fremdeles for unge tl at man kan s noe om hvordan det går med dem utdannngssystemet og arbedslvet. Men som v skal se, klarer etterkommerne seg relatvt godt, de som etter hvert har bltt voksne. Hvor godt nnvandrerne har funnet seg tl rette og bltt ntegrert Norge, henger stor grad sammen med deres botd, noe som er vktg å ha mente når man skal gjøre opp status over nnvandrernes ntegrerng. Det tar td å lære seg norsk, eventuelt ta utdannng, fnne arbed og på andre måter orentere seg et nytt samfunn. Når det gjelder botd, er det store varasjoner nnad nnvandrergruppene. Ser man på alle nnvandrere, har fre av t mndre enn fem års botd, og særlg har mange fra Polen, Afghanstan, Somala og Irak bodd Norge kort td. Statstkk som blr presentert artkkelen kan fnnes på SSBs nnvandrngssder, dersom det kke er henvst tl andre klder. 9 Av alle barn Norge aldersgruppen 0 5 år hadde 7 av 10 plass barnehage Det samme gjaldt 5 av 10 barn fra språklge og kulturelle mnorteter, en øknng fra 4 av

3 10 Sysselsettng: Veena Mdha stod bak den første pakstanske stoffbutkken Oslo. Hun åpnet Mdha Enterprse Sysselsettng og ledghet Regjerngens mål er at nnvandrere og deres etterkommere økende grad får tlknytnng tl arbedsmarkedet, kontrollert for forholdene arbedsmarkedet. Generelle arbedsmarkedspoltske vrkemdler vl ha den mest kraftfulle ntegrerngseffekten, men også speselle tltak rettet mot nnvandrere bedrer deres mulgheter arbedsmarkedet. Ved nngangen tl 2009 er utsktene for norsk økonom og arbedslv uskre, og det ventes høyere ledghet. Men før fnanskrsen satte nn, kom høykonjunkturen også nnvandrere tl gode. I fjerde kvartal 2007 var tl sammen over nnvandrere De største nnvandrergruppene per og norskfødte men nnvandrerforeldre (etterkommere). Innvandrere Norskfødte med nnvandrer foreldre (etterkommere) I alt Polen Sverge Irak Somala Pakstan sysselsatt det norske arbedsmarkedet, flere enn året før. 3 Mange av dsse var arbedsnnvandrere fra nye EU-land. Sysselsettngen blant nnvandrere økte med hele 6 prosentpoeng (tl 63 prosent) peroden Samtdg sank arbedsledgheten, som august 2008 var på 4,7 prosent blant nnvandrere og 1,5 prosent befolknngen for øvrg. 4 Et eksempel på at ntegrerngen går rktg retnng er at barna av nnvandrerne (etterkommerne) deltar arbedslvet nesten på lk lnje som majorteten. Det er lten forskjell mellom de kke-vestlge etterkommerne og majortets befolknngen mellom 16 og 24 år når det gjelder hvlken grad de er aktve arbed eller under utdannng. Etterkommerne har en klart høyere andel aktve enn nnvandrere. 5 Hvordan ser nnvandrernes stuasjon på arbedsmarkedet ut Norge sammenlgnet med andre land? Det er vanskelg å sammenlgne ledghets- og sysselsettngsnvået blant nnvandrere mellom land, blant annet ford dataene er nokså uskre, og ford sammensetnngen av nnvandrerbefolknngen ulke land varerer betraktelg. I Norge er det for eksempel en relatvt stor andel flyktnnger sammenlgnet med andre land. 6 OECD-tall fra 2006 vser at av 21 OECDland lgger Norge mdtsjktet både når det gjelder ledghetsnvå og sysselsettng blant utenlandsfødte.

4 De tre største nnvandrergruppene Norge 2008 var: Polen ( personer), Sverge ( personer) og Irak ( personer). Nvået på sysselsettngen og arbedsledgheten Norge, Sverge og Danmark, Land Sysselsettngsnvå Sysselsettngsnvå Arbedsledghetsnvå Arbedsledghetsnvå nnenlandsfødte utenlandsfødte nnenlandsfødte utenlandsfødte Norge 76,2 % 66,3 % 3,0 % 8,3 % Sverge 75,1 % 61,7 % 6,2 % 13,4 % Danmark 78,4 % 63,8 % 3,7 % 7,5 % Klde: OECD Selv om ledghetsnvået blant nnvandrere har sunket og sysselsettngen økt de seneste årene, har nvåforskjellen tl befolknngen for øvrg vært uendret over td; ledgheten blant nnvandrerne er omkrng tre ganger høyere enn nvået befolknngen for øvrg. Gode tder gr alle grupper en velferdsøknng, men det fører kke nødvendgvs tl utjevnng av forskjeller. Innvandrere har langt større rsko enn andre for å falle ut av arbedsmarkedet og/eller bl værende en stuasjon som avhengg av offentlge overførnger tl lvsopphold den etablerte fasen av lvet. 7 Med nedbemannnger, permtternger og økt ledghet skte ved nngangen tl 2009 må v arbede for at nnvandrere kke rammes større grad enn andre. Andel sysselsatte nnvandrere øker med botd. 4. Kvartal % Under 1 år 1 2 år 2 3 år 3 4 år 4 5 år 5 6 år 6 7 år Botd I alt Nord-Amerka og Oseana Asa Afrka Sør- og Mellom-Amerka 11 Det er tydelge forskjeller mellom ulke grupper av nnvandrere når det gjelder sysselsettng og ledghet. Innvandrergruppenes ulke botd kan forklare mye av forskjellene. Det tar td å lære seg språk, orentere seg arbedsmarkedet og få relevant yrkes kompetanse. Slk fguren over sysselsettng vser, øker også nnvandrernes sysselsettng markant med botd. Samtdg forklarer ulke nnvandrngsgrunner mye av forskjellene sysselsettng og ntegrerng. Landgrupper hvor de fleste kommer som flyktnnger, slk tlfellet er blant nnvandrere fra land som Somala, Afghanstan og Irak, har langt lavere sysselsettngsgrad enn grupper som kommer som arbeds nnvandrere, som de fra de nye EU-landene. I mange nnvandrergrupper er det også store forskjeller mellom kvnners og menns tlknytnng tl arbedsmarkedet, og særlg grupper fra land utenfor Europa (se tabellen på neste sde). For eksempel var sysselsettngen blant menn fra Pakstan over dobbelt så høy som blant kvnner fra samme land. 8 Innvandrerkvnner som er jobb har generelt en løsere tlknytnng tl arbedsmarkedet enn nnvandrermenn. For eksempel arbeder 43 prosent av nnvandrerkvnnene deltd (færre enn 30 tmer uka), mot 24 prosent av mennene. 9 Det er kke bare de sste årenes høykonjunktur som har ført tl at stadg flere nnvandrere har bltt ntegrert arbedslvet. Kvalfserngstltak, som ntroduksjonsordnngen og rett og plkt tl norsk og samfunnsfag, bdrar også tl lettere og raskere ntegrerng arbedsmarkedet. Som v vl komme tlbake tl, er resultatene fra dsse tltakene gode. Mange nnvandrere har også fått tltaksplass bedrfter og kommet jobb gjennom aktve rekrutterngstltak. I august 2008 utgjorde nnvandrere 23 prosent av alle arbedsledge, men hele 44 prosent av alle på ordnære arbedsmarkedstltak. 10 Samtdg opplever mange med utenlandsk bakgrunn urettferdge barrerer nn arbedslvet. Undersøkelser vser at mange nnvandrere har opplevd dskrmnerng ved ansettelse. Ifølge Statstsk sentralbyrås levekårsundersøkelse mente 18 prosent av de ntervjuede nnvandrerne at deres nnvandrerbakgrunn hadde hndret dem å få en jobb de hadde søkt og var kvalfsert for. 11 Analyser vser også at overkvalfserng er et større problem blant kke-vestlge nnvandrere enn blant andre. 12 Mange bedrfter går glpp av nyttg kompetanse ved å kke slppe tl kvalfserte nnvandrere. For å øke andelen med nnvandrerbakgrunn arbedsstokken kreves et systematsk arbed både på strateg- og plannvå, og gjennom konkrete mål og tltak. Rapporterng fra de 26 helede statlge bedrftene vser

5 Ved nngangen tl 2008 bodde det nnvandrere Norge, og barn av nnvandrere. Dsse utgjorde 9,7 prosent av den norske befolknngen. 12 Sysselsettngsandeler blant nnvandrere år, utvalgte landgrupper. 4. kvartal 2007 Land Begge Menn Kvnner kjønn Hele befolknngen 72 % 75 % 68 % Innvandrere alt 63 % 69 % 57 % Innvandrere fra vestlge land 73 % 76 % 68 % Innvandrere fra kke-vestlge land 60 % 66 % 53 % Polen 77 % 83 % 64 % Chle 71 % 74 % 67 % Sr Lanka 69 % 76 % 61 % Vetnam 65 % 68 % 61 % Iran 58 % 62 % 54 % Tyrka 55 % 65 % 42 % Afghanstan 51 % 65 % 31 % Pakstan 48 % 64 % 31 % Irak 46 % 55 % 32 % Somala 36 % 45 % 24 % en økt aktvtet bruk av rekrutterngsstmulerende tltak peroden I 2008 hadde 12 av de 26 bedrftene ledere med personalansvar som enten selv er nnvandrer eller som er født Norge av to utenlandsfødte foreldre. Inntekt og levekår Personer med nnvandrerbakgrunn har dårlgere levekår enn befolknngen som helhet. Innvandrerbefolknngen har lavere sysselsettng og nntekt, 14 er overrepresentert på sosalhjelpstatstkken 15 og bor dårlgere 16. Lkevel vser nnvandrerne en betydelg sosal mobltet etter flyttng tl Norge. Levekårene blr bedre med lengre botd og over generasjoner. Regjerngen har en målsettng om at andelen nnvandrere med vedvarende lavnntekt skal mnke ned mot nvået for befolknngen generelt. Det er også et mål at nnvandrere skal skres botrygghet og forhndres fra utstøtng bolgmarkedene. Innvandrerhusholdnnger har betydelg lavere nntekter enn husholdnnger ellers befolknngen. 17 Med utgangspunkt EUs defnsjon av lavnntekt bodde 29 prosent av nnvandrerne og deres barn husholdnnger med lavnntekt 2006, mot 8 prosent for den øvrge befolknngen. 18 Innvandrerne er også overrepresenterte blant dem som har vedvarende lavnntekt defnert som de som opplever lav nntekt over en perode på tre år. I peroden 2004 tl 2006 hadde 25 prosent av nnvandrerne vedvarende lavnntekt, mot 8 prosent hele befolknngen. 19 I nærngslvet ede nnvandrerbefolknngen prosent av alle personlg ede foretak, noe som tlsvarte deres andel av befolknngen på samme td. 13 Innvandrerne er med andre ord verken under- eller overrepresenterte som selvstendg nærngsdrvende. Gründervrksomheten blant nnvandrere Norge er et postvt bdrag tl verdskapngen samfunnet, og regjerngens mål er å legge tl rette for å benytte mer av nnvandrerbefolknngens potensal for å drve egen vrksomhet. Utfordrnger: `` Utvde tlbudet om fagopplærng tl ufaglærte arbedsnnvandrere og flyktnnger. `` Tlby norskopplærng tl personer jobb med svake norskferdgheter. `` Øke deltagelsen blant nnvandrerkvnner kvalfserngsordnnger, utdannngssystemet og arbedsmarkedet. `` Sette gang tlpassede tltak for landgrupper som har lav sysselsettng. `` Legge tl rette for at flere nnvandrere kan etablere egen vrksomhet. `` Skre at arbedsgvere har mål og tltak for å rekruttere medarbedere med nnvandrerbakgrunn. Innvandrernes lavere nntekter er på den ene sden en følge av at gruppen sett under ett, særlg nnvandrerkvnner, har en svakere tlknytnng tl arbedslvet enn befolknngen for øvrg. I tllegg er nnvandrerhusholdnnger gjennomsntt større, slk at det er flere mennesker å fordele den allerede lave nntekten på. Det er mdlertd store nntekts- og levekårsforskjeller mellom ulke nnvandrergrupper. Mens nnvandrere fra land Norden og det øvrge Vest-Europa er på nvå med befolknngen totalt, er nntektene langt lavere blant nyere flyktnnggrupper, som somalere og rakere. 20 Andelen nnvandrere med lavnntekt reduseres med økt botd. Andelen som har vedvarende lavnntekt blant nnvandrerne, synker for eksempel fra nær 47 prosent blant de som har bodd landet tre år eller mndre, tl 19 prosent blant de som har bodd her 10 år eller mer. Blant somalske og rakske husholdnnger fnner v høyest andel med vedvarende lavnntekt. Innvandrere bor dårlgere enn befolknngen alt, men også bolgstandarden bedres etter hvert som de bor lenger Norge. SSBs levekårsundersøkelse vser at med lengre botd flytter flere fra blokk tl

6 Kvnner er bedre representert enn menn høyere utdannng. Dette gjelder både blant nnvandrere, blant norskfødte med nnvandrerforeldre og befolknngen alt. Sosahjelpens andel av husholdnngens nntekt, etter botd % år eller mndre 3 9 år 10 år eller lenger Botd Sr Lanka Irak Pakstan Somala Iran Flertallet lykkes mdlertd med å bl økonomsk selvhjulpne med tden. Med økt botd utgjør yrkesnntekt en stadg større andel av nntekten nnvandrerhusholdnnger, mens en stadg mndre andel kommer fra offentlge overførnger som sosalhjelp. 23 Som fguren over vser blr sosalhjelp mndre vktg med økende botd, og for noen grupper, som nnvandrere fra Sr Lanka og Pakstan, er sosalhjelpsbruken alt fra begynnelsen relatvt lav hus, går fra å lee tl å ee og bor mndre trangt. V fnner altså en tydelg sosal mobltet når det gjelder nnvandreres bolgtype og bolgstandard. 21 Utfordrnger: `` Legge tl rette gjennom ordnnger for barnepass, som for eksempel barnehager og SFO, slk at nnvandrerforeldre kan delta kvalfserng og arbed på lk lnje med andre. `` Vdereføre og verksette særsklte tltak områder/bydeler hvor mange har dårlge levekår. Bruk av velferdstjenester Mange flyktnnger og famlegjenforente trenger ekstra økonomsk bstand den første tden Norge, nntl de har fått en selvstendg nntekt. Bostøtte og sosalhjelp er eksempler på slke støtteordnnger fra det offentlge. Bostøtte skal bdra tl at utsatte grupper skal kunne skaffe seg og bl boende en god bolg. Mens 4 prosent hele befolknngen bodde husholdnnger som mottok bostøtte 2006, gjaldt det samme 15 prosent av nnvandrerne. På samme td bodde 6 prosent hele befolknngen husholdnnger som mottok sosalhjelp, mot 20 prosent av nnvandrerne. 22 De fleste nnvandrergrupper er såpass unge at det er for tdlg å s noe om deres bruk av uførepensjon og alderspensjoner. Frsch-senteret har mdlertd gjort en stude av arbedsnnvandrerne som kom fra Pakstan, Inda, Tyrka og Marokko peroden Fra å ha en svært høy sysselsettng årene etter ankomst, ble en relatvt stor andel av nnvandrerne etter en td uførepensjonster. Forskerne peker på at den svake utnyttelsen av nnvandrernes arbedskraft særlg grad skyldes en kombnasjon av dårlge jobbmulgheter, utsatte yrker og gode velferdsordnnger. 25 Utfordrnger: `` Kartlegge bedre hva som lønner seg for den enkelte famle valg av arbed versus velferdsordnnger ulke famlestuasjoner. `` Kartlegge effektene av kort botd forhold tl ulke medlemskapsbaserte ordnnger som folketrygden og pensjonsordnnger. Ekteskap og famle Endrede ekteskapsmønstre de senere årene vser tydelg at v lever en globalsert verden. Det blr stadg mer vanlg blant personer uten nnvandrerbakgrunn å fnne seg en ektefelle som kke bor Norge det som statstkken kalles «transnasjonale ekteskap». Særlg er det menn uten nnvandrerbakgrunn som gfter seg med utenlandske kvnner, og

7 14 peroden ble det nngått over slke ekteskap. Av de utenlandske kvnnene kom flest fra Thaland, Russland og Flppnene. 26 Også mange nnvandrere fnner ektefeller utenfor Norge. Av de med bakgrunn fra Pakstan og Tyrka som gftet seg peroden , gftet tre av fre seg med en som kke var bosatt Norge. Også norskfødte barn av nnvandrere (etterkommere) som har bakgrunn fra dsse landene, og som har gftet seg, velger overveende grad ektefeller fra samme opprnnelsesland som dem selv. Det er mdlertd få etterkommere som har gftet seg, og det gjenstår å se om de som gfter seg fremover følger gftemønsteret tl de som var tdlgst ute. Norskfødte barn av nnvandrere er mdlertd langt eldre enn foreldregenerasjonen når de gfter seg. 27 Også alder for når man nnvandret, ser ut tl å påvrke når man gfter seg. De som kom tl Norge skolealder, gfter seg senere enn de som kom voksen alder. Innvandrerne hever det generelle fruktbarhetsnvået Norge margnalt. 28 Det er nnvandrere som kom som voksne fra Asa, Afrka og Latn-Amerka, som har et fruktbarhetsmønster som skller seg fra resten av befolknngen. De får barn tdlgere, og de får flere barn enn det som er gjennomsnttet Norge. Dermot har de som kom tl Norge fra dsse verdensdelene som barn, nærmet seg de norske fruktbarhetsmønstrene. De får barn senere, og de får færre barn enn foreldregenerasjonen som kom som voksne. Men de får lkevel flere barn enn snttet for hele befolknngen. Også pakstanerne, som er den store kke-europeske nnvandrergruppen som har bodd lengst Norge, har utvklet et fruktbarhetsmønster som nærmer seg gjennomsnttet Norge. V ser dermed at nnvandrerbefolknngen nærmer seg majortetsbefolknngens mønster når det gjelder gftealder og fruktbarhetsmønster. Det er lkevel enkelte praksser nnenfor ekteskap og famlelv som noen mljøer ser ut tl å overleve, og som samfunnet kke aksepterer. Kompetanseteamet mot tvangsekteskap melder at det har vært en øknng antall henvendelser tl dem på 28 prosent sammenlgnet med 2007, fra 177 tl 248 saker. Det fnnes ngen skre opplysnnger om hvor mange jenter og gutter Norge som utsettes for alvorlg press og tvang for

8 65 prosent av de som gkk ut av ntroduksjonsprogrammet 2006 var arbed eller under utdannng å nngå ekteskap. Det sste året har det vært en styrket nnsats på dette området, noe som også forklarer øknngen antall nnrapporterte saker. I forbndelse med handlngsplanen mot tvangsekteskap har mnortetsrådgvere startet arbedet ved utvalgte skoler, noe som har ført tl en øknng henvendelser. Det fnnes heller ngen eksakt kunnskap om hvor stort problemet med kjønnslemlestelse er Norge, men Insttutt for samfunnsforsknng har gjort en kartleggngsstude av kjente tlfeller av kjønnslemlestelse barnevernet, helsetjenesten, skoler og barnehager 2006 og Ifølge studen befant 3700 jenter seg på samme td en alder der omskjærng er vanlg opprnnelseslandet. Det var nnrapportert 15 tlfeller av kjønnslemlestelse Norge 2006 og Rapporten konkluderer med at omfanget av kjønnslemlestelser er begrenset forhold tl størrelsen på den aktuelle gruppen, og at mange har sluttet med prakssen. Utdannng De sste årene har det vært en postv utvklng med hensyn tl deltagelse barnehager og utdannngssystemet blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre (etterkommere). Det gjenstår mdlertd utfordrnger med å få hele kjeden fra barnehage og grunnskole va vderegående skole og tl høyskole/unverstet tl å henge godt nok sammen, slk at flere fullfører og består. Dette er regjerngens målsettnger: `` Andelen etterkommere som fullfører vderegående opplærng, skal tlsvare andelen for befolknngen totalt. `` Andelen nnvandrere som kom tl landet ungdomsskole- eller vderegående skole-alder, og som fullfører vderegående opplærng, skal øke. `` For å legge tl rette for en best mulg språkutvklng førskolealder, vl man arbede for å øke antall barn med nnvandrerbakgrunn barnehager. `` Barn og unge med nnvandrerbakgrunn skal beherske norsk språk så tdlg som mulg skolegangen for å skre et godt lærngsutbytte. Språkkartleggng av freårnger ved helsestasjoner har vært prøvd ut de 12 kommunene landet med størst nnvandrerbefolknng, og Tromsø. Forsøkene vser at rundt 30 prosent av flerspråklge barn har behov for oppfølgng, at oppfølgngsbehovene først og fremst gjelder norsk språk, og at det er vktg med lavterskeltlbud, som åpne barnehager, for å fange nn de det gjelder. 30 Ulke former for språkstmulerng har vært prøvd ut barnehager de n kommunene som omfattes av forsøksordnngen Språkløftet. Erfarngene vser at metoder og kvaltet varerer, og at det er behov for bedre kunnskap om bruken og effekten av ulke språkstmulerngsmetoder. Grats kjernetd for alle fre- og femårnger prøves ut fem bydeler Oslo som har en høy andel nnvandrere. Erfarngene vser at antallet mnortetsspråklge barnehagene har økt. 31 Å beherske norsk språk tdlg barndom er vktg for barns lærngsutbytte og dermed for at de skal gjennomføre og bestå utdannngsløpet. Dette kan best skje gjennom å vdereføre regjerngens satsng på grats kjernetd barnehager. Erfarngene med grats kjernetd vser at det er en betalngsterskel for deltagelse barnehage og SFO. Når dsse tersklene fjernes, øker deltagelsen betydelg. Frafall fra vderegående skole er et stort samfunnsproblem; rundt én av fem slutter underves opplærngsløpet. Innvandrere slutter større grad enn befolknngen for øvrg, mens etterkommere fullfører omtrent samme grad som alle elever. 32 Det overordnede bldet skjuler mdlertd store forskjeller blant annet etter kjønn, studeretnng og sosal bakgrunn. Et eksempel: 50 prosent av nnvandrerguttene som begynte på yrkesfag høsten 2002, hadde sluttet løpet av fem år, mens det samme bare gjaldt 5 prosent av jentene uten nnvandrerbakgrunn som begynte på allmennfag. En del nnvandrerbarn kommer tl Norge skolealder. I 2007 flyttet for eksempel 5200 barn grunnskolealder tl Norge. De færreste nnvandrerbarn kan norsk når de kommer ht, og de har derfor større problemer enn norskfødte barn med å følge undervsnngen. Dsse har høyere rsko for å falle fra underves eller kke bestå, noe frafallsstatstkken fra vderegående bekrefter. For å forebygge frafall trengs en styrkng av kompenserende tltak skolen for å g dem en plattform slk at de kan følge undervsnngen, kombnert med testng av elevenes kunnskapsnvå. V nnledet artkkelen med å s at ntegrerngen går fremover. Dette ser v tydelg om v tar en tur på forelesnngssaler og bblotek ved norske høyskoler og unversteter. Deltagelsen høyere utdannng blant nnvandrere, og særlg blant etterkommere, har nemlg økt mye de senere årene, og dag er 15

9 16 deltagelsen blant etterkommerne høyere enn gjennomsnttet blant unge Norge. 33 På den andre sden vser flere studer at høyt utdannede som har nnvandret, mndre grad enn andre får uttellng for utdannngen sn form av rktg yrke. Innvandrere med høyere utdannng bruker lengre td på å fnne seg en jobb enn sammenlgnbare grupper majortetsbefolknngen, men det er små lønnsforskjeller mellom nnvandrere og majorteten den første jobben. 34 Høyt utdannede nnvandrere er også større grad overkvalfserte. 35 Når det gjelder etterkommere, er det fortsatt nokså få som har kommet alderen hvor de har forlatt lesesalene tl fordel for arbedslvet. Det har derfor vært begrensede mulgheter tl å følge med på, va statstkken, om også de får dårlgere uttellng for utdannngen sn enn andre som har tatt utdannng Norge. Selv om nnvandrernes erfarng vser at mange kke får utnyttet sn kompetanse på lk lnje med majorteten, er det ngen tvl om at utdannngen lønner seg forhold tl kke å ta utdannng. Høyt utdannede kke-vestlge nnvandrere har en sterkere tlknytnng tl arbedsmarkedet enn de med lavere utdannelse, 36 og de har andre yrker, 37 yrker som gr høyere lønn og status. Stor sosal mobltet hos etterkommere vser at sosale «lover» om reproduksjon av foreldrenes possjon er tl for å brytes. Utfordrngen nå er å sørge for at utdannng skal lønne seg lke mye for de med utenlandsklngende navn som for andre. Raskere og bedre godkjennng av utenlandsk utdannng har vært en utfordrng norsk ntegrerngspoltkk mange år. Mye har bltt bedre, men fortsatt er det to huller dette systemet. Mens kartleggngen av medbrakt fagutdannng reg av fylkene fungerer, er det fortsatt mangler systemet for å kartlegge medbrakt høyere utdannng. Det er opp tl fakultet ene ved unversteter og høyskoler å gjennomføre en slk kartleggng, uten at de får betalt for det arbedet de gjør. Konsekvensen er at en del nnvandrere kke får uttellng for medbrakt utdannng og kke får brukt den eller må ta hele utdannngen på nytt Norge. Den andre mangelen er at det kke tlstrekkelg grad fnnes komplementære utdannnger, for eksempel form av ekspresskurs, for de som har en fagutdannng eller høyere utdannng. Komplementære utdannnger vl s at nnvandrerne effektvt får den påplussng eller tlpasnng som trengs for at de skal kunne gå nn faglærte jobber Norge. Dette gjelder blant annet en del arbedsnnvandrere som dag kun får ufaglærte jobber.

10 barn med mnortetsbakgrunn gkk barnehage 2007, en doblng forhold tl år Utfordrnger: `` Utvde ordnngene med språkkartleggng, språkstmulerng og grats kjernetd barnehager tl å omfatte flere barn som har behov. `` Gjennomgå og styrke undervsnngstlbudet for barn som nnvandrer tl Norge skolealder. `` Prøve ut bedre fnanserngsordnnger for unversteter og høyskoler som skal kartlegge nnvandrernes medbrakte høyere utdannng. Prøve ut tlbud om komplementær utdannng («ekspress kurs») for samme gruppe. Bosettng av flyktnnger I arbedet med å bosette flyktnnger har v de senere årene stor grad lykkes med å nå målene om å redusere antall personer som må vente lenge på å få tldelt bolg, redusere antall personer som bor mottak og redusere den gjennomsnttlge ventetden. I 2008 fkk flere offentlg hjelp tl å bl bosatt en kommune enn tdlgere år. Svært mange kommuner deltar samarbedet mellom kommune og stat, og det er bare noen få kommuner, mellom 10 og 20, som avslår anmodnngen om å delta. Dugnadsånden blr testet 2009 når antall personer som skal bosettes skal øke fra rundt 4000 de senere årene tl om lag Utfordrngene er knyttet tl både antallet som skal bosettes, tl å nå mål om rask og god bosettng og tl grupper med særsklte behov, som enslge mndreårge. Rask bosettng er en hovedutfordrng. 180 dager er lenge å vente på å starte et normalt lv en kommune. Lang ventetd og lange mottaksopphold svekker flyktnngenes ntegrerngsevne og bdrar tl passvserng. Det er derfor vktg å redusere tdsbruken alle ledd av tltakskjeden. Rask og god bosettng av enslge mndreårge er en stor utfordrng Utfordrnger : `` Det forventes en doblng av antallet som skal bosettes. `` Raskere bosettng dette vl gjen føre tl reduksjon av ventetden. `` Skaffe nok kommuneplasser tl flere enslge mndreårge. Kvalfserng av nyankomne flyktnnger Sammenlgnet med mange andre europeske land har Norge et velfungerende system for å kvalfsere nyankomne flyktnnger for arbedslvet. Introduksjonsloven regulerer plkter og rettgheter tl norskopplærng, samfunnskunnskap og mer omfattende kvalfserngsprogram for ulke grupper nyankomne. Organserngen og fnanserngen lokalt har derfor klare nasjonale rammer. Ved lov har nyankomne flyktnnger og deres famle som er utenfor arbedslvet, rett og plkt tl å delta et ndvduelt tlrettelagt kvalfserngsprogram på fulltd. Deltagelsen knyttes tl utbetalng av en egen stønad. Norge kan også vse tl gode resultater når det gjelder å bosette og kvalfsere flyktnnger og å få dem nn arbedslvet. De gode konjunkturene har slk sett bltt utnyttet på en god måte. Kvalfserng nytter. Dette er dokumentert gjennom en rekke undersøkelser gjennomført av IMD, Fafo og SSB de senere årene. Undersøkelsene vser at overgangen tl arbed og/eller utdannng sntt har lgget på mellom prosent. I denne årsrapporten presenterer v for første gang resultatene for 2008 fra Nasjonalt ntroduksjonsregster (NIR) over deltagernes overgang fra ntroduksjonsprogram tl arbed og utdannng kommunene. Innrapporterte tall fra kommunene vser at ca. 53 prosent av deltagerne som avsluttet ntroduksjonsprogram 2008, gkk over arbed eller utdannng. Hovedbldet fra tdlgere år er uendret; vel halvparten går over tl arbed eller utdannng etter fullført program. Resultatene er enda bedre når v ser på SSBs årlge montor over flyktnnger ett år etter at de gkk ut av programmet. 65 prosent av flyktnngene som gkk ut av ntroduksjonsprogrammet 2006, var arbed eller under utdannng Dette er en øknng 53 prosent av deltakere som avsluttet/avbrøt ntroduksjonsprogrammet 2008 gkk over arbed eller utdannng. N = % 4 % 2 % 20 % 14 % 5 % 19 % 34 % Arbed Utdannng Flyttet Tltak NAV/andre Lønnstlskudd Sosalstønad/trygd Helseproblem Andre årsaker Klde: NIR 17

11 på 7 prosentpoeng sammenlgnet med året før prosent var regstrert arbedsledge eller på tltak 2007, mot 12 prosent Andelen som var arbed eller utdannng ett år etter avsluttet program, varerer med alder, kjønn og landbakgrunn. Menn og yngre går større grad over arbed eller utdannng enn kvnner og eldre. 18 Ved utgangen av 2008 deltok nær personer norskopplærng 2008, mot avla skrftlg prøve 2008, og 9000 avla muntlg prøve (henholdsvs 7200 og ). 39 Det har vært en jevn øknng antallet som har gått opp tl norskprøve de senere årene. 55 prosent av de som gkk opp tl prøve, besto norskprøve 2 skrftlg, og 47 prosent besto norskprøve 3 skrftlg. 93 prosent besto norskprøve 2 muntlg, og 82 prosent besto norskprøve 3 muntlg. Dsse resultatene avvker lte fra Bestått norskprøve 3 er et krav for å komme nn på vderegående skole for deltagere på voksenopplærngen. Bestått norskprøve 3 kan anses som et rmelg ferdghetsnvå for å kunne fungere godt arbedslvet. Kun halvparten består skrftlg prøve norsk. Flere undersøkelser dokumenterer også behovet for bedre norsk for mange nnvandrere med lang botd Norge. 40 Norskopplærngen må tlpasses grupper med svak utdannngsbakgrunn som trenger særsklt opplærng, som alfabetserng, og dsse bør tlbys flere tmer. Det synes derfor å være behov for et nasjonalt krafttak for norskopplærng. 41 Det er behov for å øke oppmerksomheten rundt mål, resultater og kvaltet norskopplærngen slk at andelen som består norskprøvene, øker. Utfordrnger: `` Etablere nasjonale mål og resultater norskopplærngen. `` Fortsette å styrke kvalteten på norskopplærng gjennom etter- og vdereutdannng av lærere og ved kombnasjon av norsk og arbedstrenng. `` Rekruttere flere nnvandrerkvnner tl norskopplærng, utdannng og arbed. `` Utvde og utvkle kvalfserngen for analfabeter og andre med svak utdannngsbakgrunn. Integrerng daglglvet: Integrerng skjer daglglvet, der mennesker oppholder seg, på skolen, arbed og på frtden. Innvandreres egne erfarnger Integrert, men dskrmnert er en av få rapporter der ntegrerngen ses fra mnortetenes perspektv. 42 Undersøkelsen vste at åtte av t nnvandrere med lang botd føler seg godt ntegrert det norske

12 I 2007 bosatte personer fra land utenom Norden seg Norge. samfunnet. Nesten alle respondentene føler sterk tlhørghet tl Norge, men også tl opprnnelseslandet. Det store flertallet som deltok denne undersøkelsen, opplever dessuten at det er fullt mulg å være seg selv og beholde sne tradsjoner, samtdg som de føler seg som en del av det norske samfunnet. Undersøkelsen avdekker mdlertd at det å være ntegrert samfunnet kke beskytter mot å oppleve seg dskrmnert på en rekke samfunnsarenaer. Halvparten av de spurte oppgr at de har opplevd utestengng og dskrmnerng én eller flere ganger løpet av det sste året på én eller flere samfunnsarenaer. Dette gjelder særlg arenaer som arbedslv og bolgmarked, som er nødvendge å delta på for å skre seg materelle goder. Folk med opprnnelse fra Afrka opplever forskjellsbehandlng langt oftere enn nnvandrere fra Øst-Europa. Dette ndkerer en sammenheng mellom hudfarge og dskrmnerng. Jo mørkere hudfargen er, jo større er rskoen for forskjells behandlng. 19 IMD har også publsert en annen undersøkelse om arbedsnnvandrere fra Polen og Baltkum. Her fremgår det at de fleste arbedsnnvandrere fra dsse landene opplever møtet med det norske samfunnet som en postv overraskelse. Lkevel oppgr én av fem at de hadde opplevd å bl dskrmnert Norge på grunn av sn nasjonaltetsbakgrunn. Det er med andre ord kke bare de med mørk hudfarge som opplever å bl dskrmnert. I årsrapporten for 2007 tok v opp at nnvandrernes erfarnger med ulke ntegrerngstltak ofte var fraværende. Å få frem nnvandrernes stemme er mdlertd en vktg del av arbedet med å skre kvalteten på tltakene. I 2008 startet IMD derfor et mer systematsk arbed med å nnhente brukernes erfarnger. V nnledet et samarbed med Fornyngs- og admnstrasjonsdepartementet om å utvkle en generell veleder for slke brukerundersøkelser offentlg forvaltnng, blant annet for å skre at de også fanger opp nnvandrere. V satte også gang en brukerundersøkelse blant bosatte flyktnnger, v utredet forekomsten og bruken av brukerundersøkelser ntroduksjonsprogrammene kommunene, v satte gang en målgruppeanalyse blant deltakere statsborgerskapsseremoner, og v har planer om en tlsvarende undersøkelse blant deltagere på norskopplærng. Utfordrnger: `` Gjennomføre systematske brukerundersøkelser som fanger opp nnvandreres erfarnger med og tlbakemeldnger på ntegrerngstltak og offentlge tjenestetlbud. `` Gjennomføre jevnlge undersøkelser om ntegrerng som også fanger opp synspunkter hos nyankomne og nnvandrere som kke er godt ntegrert arbeds- og samfunnslv. Befolknngens holdnnger Ifølge Statstsk sentralbyrås holdnngsundersøkelser øker befolknngens toleranse og velvlje overfor nnvandrere. 43 Flere enn tdlgere mener at nnvandrere gjør en nyttg nnsats arbedslvet, og langt færre mslker at barna deres gfter seg med en nnvandrer. Sammenlgnet med holdnnger andre europeske land lgger opnonen Norge på de fleste områder klart på den lberale eller tolerante sden av gjennomsnttet. 44 Samtdg vser SSB-rapporten at

13 Ledghetsnvået blant nnvandrere har sunket de sste årene, men ledgheten blant nnvandrerne er omtrent tre ganger høyere enn befolknngen for øvrg. 20 så mange som vel fre av t synes nnvandrere bør bestrebe seg på å bl så lke nordmenn som mulg. Dette kan tyde på at en stor andel av befolknngen mener at nnvandrere bør assmleres, heller enn ntegreres gjennom en gjensdg tlpasnngsprosess mellom majortet og mnortet. En større aksept for nnvandrere befolknngen nnebærer dessuten kke en økende tlfredshet med norsk ntegrerngspoltkk. I Integrerngsbarometeret 2008 svarer noe mer enn halvparten at de opplever at ntegrerngen fungerer ganske eller meget dårlg. 45 Andelen som mener dette, har vært økende de sste årene. Når v spør befolknngen hva problemene med ntegrerngen kan skyldes, peker flertallet på at årsakene er mange og sammensatte. Hele åtte av t opplever at det er mangelfull nnsats fra nnvandrernes sde. Samtdg svarer syv av t at det skyldes mangelfull nnsats fra norske myndgheter, mens lke mange mener at problemene knyttet tl ntegrerng av nnvandrere skyldes mangelfull nnsats fra nordmenn flest. At det store flertallet oppgr så mange årsaksforklarnger tl at ntegrerngen av nnvandrere Norge fungerer dårlg, tyder på at mange har tatt nn over seg at en vellykket ntegrerngsprosess er avhengg av nnsats både fra mnortet og fra majortet. Rundt halvparten oppgr at årsaken tl at ntegrerngen kke fungerer kan være at nnvandrerbefolknngen utsettes for dskrmnerng Norge. Ltt over en av t har selv vært vtne tl dskrmnerng basert på etnstet og/eller hudfarge løpet av det sste året. Gjennom IMD gs det tlskudd tl frvllg vrksomhet for å stmulere tl møteplasser og samarbed lokalsamfunn mellom organsasjoner på tvers av etnsk og nasjonal opprnnelse. Prorterte grupper er kvnner og barn. Gjennom denne ordnngen for deltagelse, dalog og samhandlng lokalsamfunn ble det gtt støtte tl over 1000 aktvteter Det er de utadrettede og nkluderende aktvtetene som får støtte. Tltak som kun er rettet nnad mot en bestemt gruppe, får normalt kke støtte. Det er kke nok å stmulere tl dalog og samarbed mellom organsasjoner og grupper. Det er også vktg å stmulere tl at flere nnvandrere blr medlemmer og tlltsvalgte tradsjonelle norske frvllge og humantære organsasjoner. IMD samarbeder derfor med de store frvllge organsasjonene for å sette rekrutterng av nnvandrere på dagsorden. Behovet for å bosette flyktnnger norske kommuner blr 2009 større enn på mange år. IMD nngkk 2008 derfor et samarbed med de store humantære organsasjonene om deres bdrag tl bosettng og ntegrerng av flyktnnger lokalsamfunn. Gjennom å koble nyankomne flyktnnger med lokalt forenngslv kan den enkelte bl bedre nkludert lokalsamfunnet. Organsasjonene kan også bdra de tltakene kommunene har ansvar for ntegrerngsarbedet, og kan for eksempel trekkes nn ntroduksjonsprogrammet. Eller de kan rett og slett være mennesker som er nteressert og opptatt av flyktnngenes ve og vel gjennom ordnnger som Flyktnnggude eller lgnende. Utfordrnger: `` Informere befolknngen som helhet mer og bedre om ntegrerng av nnvandrere. `` Avklare hvlke forventnnger man har tl ntegrerng eller eventuelt tl assmlerng på ulke samfunnsarenaer. Frvllg vrksomhet Integrerng skjer daglglvet der mennesker oppholder seg, arbed og på frtden. Frvllge organsasjoner, forennger og lag er naturlge treffsteder og sosale samlngspunkter lokalsamfunn Norge. Få land har flere organsasjoner per nnbygger enn Norge, og dette er derfor vktge møteplasser. Innvandrere deltar mndre grad enn befolknngen alt organsasjonslvet, særlg drettslag/forennger. 46 Dermot fnnes det mange nnvandrerorgansasjoner og -grupper. De fleste lokale nnvandrerorgansasjonene er små og har bass en enkelt etnsk gruppe. Det fnnes en rekke landsdekkende organsasjoner på nnvandrerfeltet. Noen av dsse favner mange nnvandrere på tvers av grupper. Andre har preg av å være kompetansemljøer som ut fra ulke perspektver varetar nnvandreres nteresser. De landsdekkende organsasjonene som fkk støtte 2008, var: Afrkan Youth (AYIN), Antrasstsk senter, Innvandrernes Landsorgansasjon (INLO), Human Rght Servce (HRS), Krstent Interkulturelt Arbed (KIA), MRA Ressurssenter for nnvandrer- og flyktnngkvnner, Norsk Organsasjon for Asylsøkere (NOAS), Organsasjon mot offentlg dskrmnerng (OMOD), Selvhjelp for nnvandrere og flyktnnger (SEIF) og SOS Rassme. Utfordrnger: `` Fremme deltagelse lokalsamfunn gjennom å rekruttere flere nnvandrere som medlemmer og tlltsvalgte organsasjoner

14 Tett samarbed: Hadsel kommune samarbeder med den lokale fskerbedrften Nordlaks om å få flyktnnger raskt nn arbedslvet. `` Gjøre det lettere å bosette flere flyktnnger gjennom å moblsere frvllge organsasjoner tl å nkludere nynnflyttede lokale organsasjoner. `` Drve opplærng av nnvandrerorgansasjoner organsasjonsarbed. Innvandrere er underrepresentert En voksende generasjon av norskfødte med nnvandrerforeldre tar utdannng og får nnflytelsesrke jobber og synlge possjoner. Det blr stadg flere postve forblder. Samtdg er mnorteter underrepresenterte nnflytelsesrke possjoner både nærngslv og poltkk. Innvandrere er mndre grad enn den øvrge befolknngen medlem av poltske parter. I hele befolknngen var 6 prosent medlem av et poltsk part, mens blant nnvandrere med bakgrunn fra Asa, Afrka, Latn-Amerka og Øst-Europa var tlsvarende andel 4 prosent. 47 I noen fora blr mdlertd representasjonen stadg bedre. SSB-statstkk fra kommunevalget 2007 vser at antallet kommunestyrerepresentanter med bakgrunn fra Afrka, Asa, Latn-Amerka og Øst- Europa økte fra tl Seks av t nnvandrere bor en kommune hvor de forhold tl andel stemmeberettgede er overrepresentert stt lokale kommunestyre. 48 Ser man dermot på de stemmeberettgede hele landet, er nnvandrere med denne bakgrunnen kke speselt godt representert. Da har 1,3 prosent av de valgte representantene denne bakgrunnen, mens 5 prosent av de stemmeberettgede har tlsvarende bakgrunn. Innvandrere er klart underrepresentert på Stortnget og offentlge organer. Det har vært stor oppmerksomhet rundt kanddater med nnvandrerbakgrunn forbndelse med nomnasjonen tl neste stortngsvalg. Det gjenstår å se om dette vl føre tl økt representasjon. Andelen fagorganserte er jevnt over lavere blant nnvandrere enn blant den øvrge befolknngen, og det er relatvt få tlltsvalgte med nnvandrerbakgrunn. 49 Den lave organserngsgraden kan langt på ve forklares av at nnvandrere stor grad arbeder nnenfor yrker som er kjennetegnet av lav organserngsgrad, for eksempel nnen renhold og hotell og restaurant. 50 Ved LO-kongressen 2005 var ngen delegater med nnvandrerbakgrunn representert. 51 Det er mange og sammensatte årsaker tl at nnvandrere er underrepresentert på vktge samfunnsarenaer. Dels kan det skyldes at majortetssamfunnet ekskluderer nnvandrere fra vktge possjoner, enten bevsst eller ubevsst. Dels kan det skyldes manglende kompetanse og erfarngsbakgrunn blant nnvandrere. Uansett er det vktg å fremme gode rollemodeller med ulk etnsk bakgrunn som kan bdra tl å vse andre at det er mulg å komme seg opp og frem samfunnet, og som kan bdra tl å redusere negatve holdnnger tl nnvandrere synlge og ledende possjoner. I USA ble 2008 året hvor en mann med synlg mnortetsbakgrunn ble valgt tl presdent. Det er nteressant å tenke gjennom hva som skal tl, og når v kan se for oss at en med bakgrunn fra for eksempel et asatsk land skal kunne bl statsmnster Norge. 21

15 Norsk på frtden: Kvnner fra Furuset lærer norsk på frtden reg av Metodstkrken. 22 Utfordrng: `` Etablere mål og sette gang tltak for å rekruttere flere nnvandrere tl poltsk vrksomhet, fagforennger og nærngs- og bransjeorgansasjoner. Hvor effektve er ntegrerngstltakene? Integrerng er økonomsk sammenheng ressursforvaltnng. Vktge spørsmål et slkt perspektv er blant annet: Hvor godt brukes den arbedskraftsressursen nnvandrere representerer? Hvlken kost/ nytte gr ulke ntegrerngstltak? Hvor er potensalet for produktvtetsforbedrnger størst? V skal her trekke frem noen områder hvor forbedrnger av tltak vl kunne ha postve ntegrerngsmessge og samfunnsøkonomske konsekvenser. For flyktnnger som får beskyttelse Norge, tar det gjennomsntt 25 måneder fra søknad om asyl regstreres tl de flytter tl en kommune. Tden fra vedtak om opphold tl bosettng en kommune utgjør gjennomsntt 6 måneder av de over to årene med passv ventng. IMD har fått utarbedet forslag som sum kan redusere tden for bosettngsprosessen tl én måned. Staten kan alene spare mellom mlloner kroner årlg på en slk effektvserng. I tllegg kommer økt verdskapng ved raskere overgang tl arbed. Omtrent halvparten av deltagerne ntroduksjonsordnngen går over tl arbed eller utdannng etter fullført program. Blant de som fullførte 2006, var 65 prosent arbed eller utdannng ett år etter, vser SSB-tall. Det er et potensal for å øke denne andelen, særlg blant kvnner og vsse nasjonaltetsgrupper. Noen kommuner har et forbedrngspotensal for å komme opp mot snttet nasjonalt. Staten gr gjennom ntegrerngstlskuddet økonomsk støtte tl deknng av kommunenes kostnader tl ntroduksjonsprogram og andre ntegrerngstltak. Integrer ngstlskuddet utgjør 2009 nær 3,5 mllarder kroner. Norskopplærng fnanseres hovedsakelg av tlskudd. I 2009 utgjør dette over 1,5 mllarder kroner. Rundt n av t består muntlge prøver, mens omtrent halvparten består skrftlge. Det er et potensal for å øke bestått-andelen på skrftlge prøver. Å bestå prøver gr uttrykk for bedre ferdgheter og dermed økt mulghet for vdere utdannng, arbed og evne tl å klare seg selv samfunnet. Andelen som er helt eller delvs avhengg av offentlge overførnger, er høyest blant flyktnnger med kort botd. Det er god ressursforvaltnng å redusere tden flyktnnger er avhengge av offentlge ytelser. Den lavere sysselsettngen blant nnvandrere betyr tapt verdskapnng og dårlg ressursutnyttelse. Hadde sysselsettngen vært lke høy blant nnvandrere som blant befolknngen som helhet, vlle Gjennomsnttlg deltagelse høyere utdannng skjuler store forskjeller. Over halvparten av norskfødte med ndske, polske og srlankske foreldre alderen år studerte høsten 2007, det samme gjaldt for 20 prosent av de med tyrkske foreldre.

16 Ikke-vestlge nnvandrere er langt større grad overkvalfsert enn personer uten nnvandrngsbakgrunn. Mens 20 prosent av kke-vestlge nnvandrere med høyere utdannng er «lavere» yrker, gjelder dette bare 5 prosent blant dem uten nnvandrerbakgrunn med høyere utdannng. flere nnvandrere vært sysselsatt. Manglende bruk av medbrakt utdannng og yrkeserfarng er et tap for samfunnet og for den enkelte. Arbedsnnvandrere har høy yrkesdeltagelse. Manglende språkkunnskaper og lte tlgjengelg nformasjon om arbeds- og samfunnslv øker faren for produktvtetstap på arbedsplassen og lavere omstllngsevne ved konjunkturendrnger. Tlsvarende vl famleforsørgng av ektefelle utgjøre ubrukt arbedskraftreserve. Arbedsnnvandrere fra EU omfattes kke av ntegrerngstltak som norskopplærng og samfunnskunnskap. Erfarnger vser at landgrupper som kom som arbedsnnvandrere på 70-tallet, har lav sysselsettng blant kvnner også etter lang botd, og det er høy overgang tl uførepensjon blant noen av dsse gruppene. 52 Det er grunn tl å spørre om nvesterng ntegrerngstltak som norskopplærng og fagopplærng vlle bdra tl økt sysselsettng blant kvnner og økt omstllngsevne blant ufaglærte. Kost/nytte-vurdernger bør systematsk gjennomføres for alle større ntegrerngstltak. For eksempel har Econ Pöyry, på oppdrag fra IMD, beregnet at den samfunnsøkonomske gevnsten av kvalfserngsprogrammet Ny sjanse årene kan være på hele 450 mlloner kroner (IMDI-rapport ). Beregnngene vser at det har vært god samfunnsøkonom å nvestere dette tltaket, som er rettet mot langtds sosalhjelpsklenter med nnvandrerbakgrunn. Utfordrnger: `` Utvde opplærng norsk og samfunnskunnskap tl grupper som dag kke får opplærng, og tl personer som kke har nødvendge ferdgheter tl å delta arbed eller utdannng. `` Redusere tdsbruken tltakskjeden for mottak, bosettng og ntroduksjonsprogram for nyankomne flyktnnger og famlegjenforente tl dsse. `` Kartlegge systematsk samfunnsøkonomsk kost/ nytte ved ulke ntegrerngstltak og gjennomføre tltak der hvor nytteverden er størst. Oppsummerng Integrerngen går rktg retnng, men tar lang td og er komplsert og utfordrende. På sentrale områder vser ntegrerngen gode resultater. På andre er utfordrngene store. Denne artkkelen har satt søkelys på noen områder av ntegrerngsarbedet, men den gr kke et fullstendg blde. V har valgt ut tema som står sentralt ntegrerngspoltkken nasjonalt og nternasjonalt, og hvor det fnnes gode data. Det lgger ngen prorternger eller rangerng av temaene. En mer fullstendg analyse vlle nkludere tema som helse, kultur og meda, og vsse tema krever en mer kvaltatv tlnærmng, som rassme og dskrmnerng. Vår ambsjon har vært å starte en prosess for å få et gradvs bedre oversktsblde over utvklngen ntegrerngsprosessene Norge. Innvandrere får økende grad tlknytnng tl arbedsmarkedet. I 2008 var sysselsettngen høyere og arbedsledgheten for nnvandrere på et hstorsk lavt nvå. Innvandrere nøt godt av den gunstge stuasjonen på arbedsmarkedet, mange er jobb og klarer seg selv. Men fortsatt er ledgheten tre ganger høyere for nnvandrere sammenlgnet med den øvrge befolknngen. Noen grupper har en tyngre og lengre ve nn arbedsmarkedet og oppnår en svakere tlknytnng. Arbedsnnvandrere opplever andre utfordrnger, og har selv med tlknytnng tl arbedsmarkedet behov for nformasjon og norskopplærng. Utfordrngene er særlg knyttet tl at kvnner, ufaglærte og personer med bakgrunn fra enkelte land større grad enn andre står utenfor arbedsmarkedet. Det er også en utfordrng at en del nnvandrere kke får full uttellng for utdannng og kompetanse. I årsrapporten for 2007 pekte IMD på at ntegrerngstltakene må være robuste nok tl å tåle en lavkonjunktur. Den senere tds endrnger arbedsmarkedet gjør det enda vktgere å fokusere på kvalteten på kvalfserngstltak for nnvandrere. Gjennom ntroduksjonsloven, ntroduksjonsprogrammene og rett og plkt tl norsk har Norge utformet tydelgere og mer målrettede ntegrerngstltak. Resultatene fra ntroduksjonsprogrammene er gode. Over halvparten av deltagerne er arbed og utdannng etter endt program. Utfordrngen er nå å skre kvalteten programmene og koblngen tl arbedslvet når ledgheten går opp. Norskopplærngen for voksne nnvandrere fungerer godt for mange som oppnår gode ferdgheter norsk. Men resultatene på de skrftlge prøvene er kke gode nok når halvparten stryker. Det trengs mer oppmerksomhet rundt mål- og resultatoppnåelse og kvalteten undervsnngen. Det er særlg personer med svak utdannngsbakgrunn som trenger et mer tlpasset tlbud. For denne gruppen har man kke nådd målet om at voksne nnvandrere skal lære 23

17 I følge Statstsk sentralbyrås levekårsundersøkelse hadde 46 prosent av de ntervjuede kvnnene fra Iran høyere utdannng, mot bare 8 prosent av kvnnene fra Somala. tlstrekkelg norsk tl å fungere samfunnet løpet av de første fem årene de bor landet. I arbedet med bosettng av flyktnnger kommunene har man de sste årene lyktes med å redusere antallet som må vente lenge på bolg, antallet mottak som venter på bosettng, og gjennomsnttlg ventetd. Flere enn tdlgere år ble bosatt 2008, og kommunene er jamt over postve tl å bosette flere når behovet øker dramatsk Men fortsatt er det mye å hente på å korte ned ventetd og lange mottaksopphold som svekker flyktnngenes ntegrerngsevne og bdrar tl passvserng. Raskere bosettng av flere er utfordrngen når 8000 flyktnnger skal bosettes norske kommuner Når det gjelder levekår, er det tydelge forskjeller på sentrale velferdsområder mellom mnortetsgrupper som har nnvandret, og majortetsbefolknngen. Innvandrere har generelt dårlgere levekår enn befolknngen for øvrg. Dette er forskjeller som må utjevnes for å nå målet om lke mulgheter og levekår. Årsaken er hovedsak svakere tlknytnng tl arbedsmarkedet. Når flere gjennomfører og består utdannng, og sysselsettngen øker, bedres også levekårene. Det har de senere årene vært en forbedrng når det gjelder målet om at nnvandrere skal skres botrygghet og forhndres fra utstøtng bolgmarkedene. Tl tross for betydelge utfordrnger gr ntegrerngstltakene resultater, og levekårene bedres over td. 24 For nnvandreres og etterkommeres utdannngsløp er det satt opp flere mål for nkluderng fra førskolealder tl fullført vderegående skole. Bøygen for de fleste er å fullføre vderegående. Karakterene fra grunnskolen er avgjørende. Dette er gjen avhengg av at barna behersker norsk språk så tdlg som mulg skolegangen. Ikke alle behersker norsk tdlg nok tl å ha et godt lærngsutbytte. Det trengs fortsatt satsng på grats kjernetd for å få flere barn med nnvandrerbakgrunn nn barnehager. Målet om at en høyere andel skal gjennomføre vderegående skole er heller kke nådd. Men bldet er sammensatt. Blant de som fullfører, tar stadg flere høyere utdannng, og andelen blant etterkommere er høyere enn befolknngen for øvrg. Innvandrere og etterkommere med høyere utdannng får uttellng gjennom høyere sysselsettng enn dem med lavere utdannng. Men det sste spørsmålet gjenstår å besvare fullgodt: Lønner utdannng seg lke mye for nnvandrere som for andre? Får nnvandrere lke mye uttellng for å nvestere utdannng? Det er vktg å ha et samfunnsøkonomsk perspektv på ntegrerngen. Kost/nytte-vurdernger bør systematsk gjennomføres for alle større ntegrerngstltak. Det er mange gode resultater å vse tl ntegrerngsarbedet. Men noen av ntegrerngstltakene kan bl mer effektve og bedre tl å dra nytte av nnvandrernes ressurser og kompetanse. For at Norge skal lykkes ntegrerngsarbedet, trengs nnvandrernes egen stemme. Innvandreres erfarnger er vktge for å kvaltetsskre at tltakene holder en god kvaltet og har den tlsktede vrknngen. Men også befolknngens holdnnger og velvlje overfor nnvandrere er sentrale for at ntegrerngsarbedet skal lykkes.