Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Transkript

1 Glemte krser Medeprosjekt for ungdomsskolen

2 Innhold 4 Forslag på medeprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Krser 16 Praktsk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger uten grenser Foto: Leger Uten Grenser, DRC, 2007 Kjære lærer, Leger Uten Grenser setter stor prs på at dn klasse har vst nteresse for å delta vårt glemte krser-prosjekt, som går av stabelen 14. november. V håper at skoleopplegget og konkurransen om Témognage-prsen vl nsprere og skape bevssthet. Témognage er fransk og uttales [temoanja:sj], og betyr å varsle om overgrep og glemte krser. Témognage er vktg, ford færre dør når flere vet. Hvert år mster mlloner av mennesker lvet humantære krser rundt om verden. Uten medenes søkelys blr noen krser fort glemt. Lærngsopplegget går ut på at elever 9. klasse får mulgheten tl å utvkle sn krtske sans og forståelse av det moderne nformasjonssamfunnet gjennom å drøfte og fordype seg hvorfor noen land og krser får mer oppmerksomhet enn andre. Elevene vl bl utfordret tl å lage et medeprodukt om glemte krser, som for eksempel en avs, radoreportasje eller blogg. Lanserngen av Leger Uten Grensers lste over glemte krser vl skje løpet av sommeren. V vl g detaljert nformasjon om alle krsene på skoleportalen som blr publsert på våre hjemmesder september. For å g dere et lte nnblkk de glemte krsene, kan dere fnne tre krser Den sentralafrkanske republkk, DR Kongo og mangelen på vaksner nformasjonsheftet. Dette heftet nneholder nformasjon og forslag tl noen steg som v mener kan være kloke å ta for å få mest mulg ut av opplegget. V håper at dette vl gjøre det morsomt og lærerkt for både elevene og deg som lærer å gjennomføre prosjektet. V gleder oss tl å se dn klasses bdrag og ønsker dere lykke tl konkurransen. Skulle det være noen spørsmål, ta kontakt på glemte.krser@legerutengrenser.no eller rng Med vennlg hlsen, Nls Mørk Informasjonssjef Leger Uten Grenser 2 3

3 Forslag tl medeprosjekt avs Avs er en trykt publkasjon der nnholdet har vekt på nyheter og gs ut regelmessg. Avsen er ofte delt opp ulke temaer som nyheter, kultur, økonom og sport. De fleste avser har dag en versjon på nternett tllegg tl paprutgaven. Hver gruppe lager en avs og skrver artkler og reportasjer fra ulke vnkler (debatt, nnenrks, utenrks, portrettntervju, kronkker, økonom, sport, kultur, nyheter, osv.) om noen eller alle de glemte krsene, eller grunnen tl at de er glemt norske meder. Tlgang tl nternett. For grats nettavs, gå tl: Maler for avs fnnes på Leger Uten Grensers skoleportal. Der fnnes det også tps og råd om hvordan man skrver som journalst. Hva nneholder en avs? Inneholder alle avser det samme? Hvordan er en artkkel og reportasje bygget opp? Hvordan fnner journalsten nformasjon om temaet han/hun vl skrve om? Hvordan fanger en avs oppmerksomheten tl leseren? Hva er Vær Varsom-plakaten? Fnnes det regler for bldebruk? Hva er dsse? Er det gret å overdrve? Hva er nettvett? Blogg En blogg er en nettsde hvor enkeltndvder eller grupper kan publsere nyheter, lenker, egne mennger, blder og vdeoer. I motsetnng tl en nettavs, er en blogg ofte fokusert på et speselt tema som man jevnlg oppdaterer. Følg med på og lær om en av de glemte krsene, skrv jevnlg om hva som har skjedd og hva dere synes om det, eller skrv om hvorfor de glemte krsene har bltt glemt. Tlgang tl nternett og blogg. En grats blogg kan opprettes på ulke sder på nternett. Eksempel på og råd om hvordan man lager blogg på Leger Uten Grensers skoleportal. Hvordan fnner en blogger nformasjon om temaet han/hun vl skrve om? Er det vktg at nformasjonen en blogg er basert på klder? Hvordan fanger en blogg oppmerksomheten tl leseren? Hva kan være problematsk med å skrve en blogg? Hva er postvt med å skrve en blogg? Er det gret å overdrve? Fnnes det regler for bldebruk? Hva er dsse? Hva er nettvett? Vdeoreportasje En vdeoreportasje er en oppsummerng eller fortellng om noe som har skjedd verden på vdeo, som for eksempel nnslagene du ser på nyhetene på tv. Lag en vdeoreportasje om en eller flere av de glemte krsene. Gruppen kan forestlle seg at de er mdt en av krsestuasjonene, eller at de rapporterer Norge om ett eller flere av områdene. Gruppen kan velge å rapportere om selve krsen, eller om hvorfor krsen har bltt glemt. Ta kontakt med lokalmeda og spør om de kan tenke seg å sende flmen på lokal-tv eller på lokalmedenes nettsder. Flmkamera og eventuelt data, overførngskabel tl data, redgerngsprogram (Standardprogrammer for Mac er Move og for PC fnnes Wndows Move Maker). Se eksempel på og råd om en vdeoreportasje og last ned vdeoklpp på Leger Uten Grensers skoleportal. Hvordan fnner man nformasjon om temaet man vl fokusere på? Er det vktg at nformasjonen en vdeoreportasje er basert på klder? Hvordan fanger en vdeoreportasje oppmerksomheten tl leseren? Er det gret å overdrve? Hva er forskjellen på en nettavs og en papravs? Hvorfor tror du noen land og tema får mye mededeknng, mens andre blr glemt? 4 5

4 Reklame Sosale meder Radoreportasje/Podcast Pressestunt Reklame kommer av det latnske ordet reklamare som betyr å rope ut og stadg gjenta. En reklame kan være en annonse eller en flm som har som mål å anbefale en vare, vrksomhet eller sak. Lag en eller flere reklamer for å spre nformasjon om de glemte krsene. Reklamen kan være på både flm og annonse. Ta kontakt med lokalmeda og spør om de kan tenke seg å trykke reklamen om de glemte krsene grats, og dermed bdra tl å spre nformasjon og redde lv. På flm: flmkamera og eventuelt data, overførngskabel tl data, redgerngsprogram (Standardprogrammer for Mac er Move og for PC fnnes Wndows Move Maker). Annonse: plakat og tusj (eller eventuelt data og blderedgerngsprogram). Se eksempel på annonse og reklameflm og råd tl hvordan de kan lages på Leger Uten Grensers skoleportal. Hvordan fnner man nformasjon om temaet man vl lage en reklame om? Er det vktg at nformasjonen en reklame er sann? Hvordan bygger man opp en reklame? Hvordan fanger en reklame oppmerksomheten tl folk? Hva er målgruppen for reklamen? Sosale meder er sder og funksjoner på nternett, som for eksempel Facebook og Twtter. Formålet med sosale meder kan være både å holde kontakten med venner og spre et budskap. Begynn en kampanje på Facebook om en eller flere av de glemte krsene. Dette kan eventuelt gjøres samkjør med et av de andre medeprosjektene for eksempel for å spre nformasjon om pressestuntet, eller for å legge ut vdeo eller radoreportasje. Tlgang tl nternett, konto på Facebook. Se eksempel på hvordan sosale meder kan bdra tl å spre et budskap og råd tl hvordan det gjennomføres på Leger Uten Grensers skoleportal og Facebook-sde. Hva er forskjellen på sosale og tradsjonelle meder? Hvordan fnner man nformasjon om temaet man vl lage en kampanje på? Er det vktg at nformasjonen en kampanje er sann? Hvordan fanger en kampanje oppmerksomheten tl folk? Hva er målgruppen for og formålet med kampanjen? Hva er nettvett? Hva må tl for at nformasjon skal spre seg på sosale meder? Hvorfor sprer det seg? Bør man være forsktg med å legge ut nformasjon på Facebook? Hvordan kan man beskytte nformasjonen man legger ut på Facebook slk at den kke er tlgjengelg for alle? Hva er fordeler og ulemper med sosale meder? En radoreportasje er en oppsummerng, eller fortellng om noe som har skjedd verden på rado. En podcast er en måte å publsere lyd- eller vdeoopptak på Internett som kan abonneres på ved hjelp av RSS (vanlgvs skrevet ut som Really Smple Syndcaton), også kalt «levende bokmerker» eller «nyhetsmatng». Dette er en ordnng der en nettleser på en datamaskn henter nyheter eller annet materale fra Internett fortløpende og automatsk. Sett deg nn, planlegg og lag en radoreportasje/podcast om en av de glemte krsene. Man kan for eksempel snakke om hva som har skjedd, hvorfor krsen har bltt glemt og hva som bør gjøres for å synlggjøre problemet. Ta kontakt med lokalradoen og spør om de kan tenke seg å sende reportasjen på lufta. Dktafon eller annen type lydopptaker. Dere kan laste ned et grats redgerngsprogram på nternett som heter Audacty for å redgere lyden. Se eksempel på og råd om hvordan man gjennomfører en radoreportasje/podcast på Leger Uten Grensers skoleportal. Hvordan fnner man nformasjon om temaet man vl lage en radoreportasje på? Er det vktg at nformasjonen en radoreportasje er sann? Hvordan fanger en radoreportasje oppmerksomheten tl folk? Er det gret å overdrve? Hva er målgruppen for reportasjen? Et pressestunt er noe man gjør det offentlge rom for å skape oppmerksomhet om en sak, hvor meda er nvtert. Eksempler på pressestunt kan være en demonstrasjon eller et gateteater. Sett dere nn, planlegg og gjennomfør et gateteater eller en demonstrasjon hvor dere også er nødt tl å skrve en pressemeldng som kan sendes tl lokalmeda. Fnn en spesfkk hendelse, eller krev økt oppmerksomhet om en krse, som for eksempel forholdene for nterne flyktnnger Den sentralafrkanske republkk. Det kan være lurt å henge opp plakater om pressestuntet nærområdet. Kostymer, plakater, tusjer, rekvstter, kontaktlste over lokalmeda. Se eksempel på et gateteater/demonstrasjon og pressemeldng, og råd om hvordan de lages på Leger Uten Grensers skoleportal. Hva er målet med å ha et pressestunt? Hvordan fnner man nformasjon om temaet man vl lage et pressestunt på? Er det vktg at nformasjonen et pressestunt er sann? Bør pressestuntet være om et stort eller et konkret tema? Hvordan fanger et pressestunt oppmerksomheten tl folk? Hva er målgruppen for pressestuntet? Er pressemeldng den eneste måten å få oppmerksomhet på? Hva er nyhetsverden et pressestunt? 6 7

5 Kompetansemål Foto: Rp Hopkns, Lbera, 1997 V har vurdert prosjektet som særlg relevant for fagene norsk og samfunnsfag, men det kan også gjennomføres naturfag og RLE. Norsk Bruke lesestrateger varert og fleksbelt lesng av (skjønnltteratur og) sakprosa (skrftlge tekster). Orentere seg store tekstmengder for å fnne relevant nformasjon (skrftlge tekster). Bruke ulke meder, klder og estetske uttrykk egne norskfaglge og tverrfaglge tekster (sammensatte tekster). Vurdere estetske vrkemdler sammensatte tekster hentet fra nformasjons- og underholdnngsmeder, reklame og kunst og reflektere over hvordan v påvrkes av lyd, språk og blder (sammensatte tekster). Samfunnsfag Planlegge, gjennomføre og presentere problemorenterte samfunnsfaglge undersøkelser og vurdere arbedsprosessen og resultatene. Forklare hva holdnnger og fordommer er (og drøfte mulgheter og utfordrnger flerkulturelle samfunn). Lokalsere og dokumentere overskt over geografske hovedtrekk verden og sammenlgne ulke land og regoner. Forklare og drøfte varasjoner levekår ulke deler av verden og sammenlgne og vurdere de store skllene mellom fattge og rke. Relgon, Lvssyn og Etkk (RLE) Drøfte etske spørsmål knyttet tl menneskeverd og menneskerettgheter, lkeverd og lkestllng, blant annet ved å ta utgangspunkt kjente forblder. Drøfte verdvalg og aktuelle temaer samfunnet lokalt og globalt: sosalt og økologsk ansvar, teknologske utfordrnger, fredsarbed og demokrat. naturfag Forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom. Beskrve hvordan man kan forebygge og behandle nfeksjonssykdommer. Forklare hvorfor kultur kke er medfødt, og gjøre rede for og analysere kulturelle varasjoner. 8 9

6 Glemt krse: Den sentralafrkanske republkk Foto: Ton Koene, CAR,2006 Mer enn mennesker lever på flukt stt eget land, avskåret fra sne hjem og avlnger. De lever uten tlgang tl helsetjenester, utdannng og beskyttelse. Hvorfor blr ldelsene tl folket Den sentralafrkanske republkk forbgått stllhet? Sden 2005 har ulke opprørsgrupper krget mot regjerngsstyrkene den nordlge delen av Den sentralafrkanske republkk. Over mennesker har flyktet fra kamphandlngene. Menneskene som har forlatt sne hjem og som lever mdt volden, har kke tlgang tl helsetjenester. De humantære behovene er enorme, men mededeknngen og vestlg nteresse for landet er mnmal. Den sentralafrkanske republkk er et av verdens fattgste land. Landet har noen av verdens verste statstkker når det gjelder forventet levealder, barnedødelghet og antall hv-smttede. Landet er hardt rammet av sykdommer som sovesyke, malara, tuberkulose og hv/ads. Dette er sykdommer som først og fremst rammer den fattge delen av verden og som det forskes lte på. Dagnostserng og behandlng av dsse sykdommene er veldg vanskelg. Behovet for oppmerksomhet for de nterne flyktnngene og resten av befolknngen Den sentralafrkanske republkk er stort. Internt fordrevne mennesker er flyktnnger stt eget land. Land og avlnger blr satt brann og mennesker blr jaget bort fra sne hjem. Ofte er myndghetene landet de bor med på å utøve vold mot svlbefolknngen. For at befolknngen skal få beskyttelse, må det nternasjonale samfunnet ta affære. Uten oppmerksomhet vl de leve et krgsherjet land uten mulghet for beskyttelse. Over 1250 mennesker jobber for Leger Uten Grenser Den sentralafrkanske republkk

7 Glemt krse: Den demokratske republkken Kongo Foto: Espen Rasmussen, DRC, 2008 Mededeknngen av rettsaken mot Moland og French Kongo har vært enorm. Hvorfor hører v da så lte om at befolknngen landet er rammet av kronsk krse? Å ha en kronsk ldelse betyr at man har en sykdom som er langvarg, som utvkles langsomt, eller som kommer tlbake. Slk er det med krsen Kongo. Krsen forsvnner kke og mlloner av mennesker lever under ekstremt vanskelge forhold. For mange mennesker som lever områder med mangel på helsetjenester, er epdemer og underernærng en del av hverdagen. Befolknngen Øst-Kongo lever konstant frykt for vold og overgrep fra forskjellge bevæpnede grupper, som opererer regonen. Mange blr drept og voldtatt, og hundretusener har måttet flykte fra hjemmene sne. I tllegg tl dette behandler Leger Uten Grenser mange sykdommer Kongo blant annet kolera, meslnger og sovesyke. Seksualsert vold har fått mye deknng norske meda, men Kongo rammes også hvert år av blant annet meslnger, hv/ads, vold, væpnet konflkt, kolera, fstler og sovesyke. Den totale mangelen på helsetjenester et konstant krserammet land gjør stuasjonen ekstrem. 12 Når verdens øyne retter seg mot en krse, vl poltkere, organsasjoner og mennesker med makt føler seg presset tl å gjøre noe. Idet verden snur ryggen tl, forblr krsen kronsk og ldelsene fortsetter. Leger Uten Grenser har jobbet Den demokratske republkken Kongo sden

8 Glemt krse: MangelEn på vaksner Foto: Gwenn Dubourthoumeu, DRC, 2011 Du vet skkert at du er vaksnert mot noen barnesykdommer, og du husker kanskje den skumle vaksnen mot meslnger 6. klasse? Men vsste du at over tre mlloner mennesker dør hvert år ford de kke får de vaksnene v tar som en selvfølge? Vaksnerng er et av de mest effektve verktøyene v har for å forebygge sykdommer som meslnger, polo, kusma og hjernehnnebetennelse. Hvert år redder vaksner lvet tl over 2.5 mlloner barn. For å vaksnere alle verdens barn trengs det to tng: 1. Mer penger tl vaksnesatsng. 2. Lavere vaksneprser. Høye prser på vaksner er dag et stort problem. Med dagens prser reduseres tlgangen tl nye vaksner, og fattge land har vanskelg for å fnansere egne vaksnasjonsprogrammer. En stor del av verdens barn er kke vaksnert og dersom prsene kke reduseres vl v kke kunne vaksnere alle. 14 Vaksner er speselt vktg flyktnngstuasjoner og når det bryter ut epdemer av sykdommer som meslnger, gulfeber, hjernehnnebetennelse, stvkrampe, polo, dfter og hepattt. Epdemene oppstår ofte akutte nødstuasjoner hvor mennesker lever tett sammen under elendge santære forhold. V kan få mer penger tl vaksner ved at prvate og offentlge gvere kommer på banen med langsktge nvesternger vaksner tl utvklngsland. Ved å skape oppmerksomhet rundt vaksner, vl v kunne legge press på mennesker med makt, slk at verdens barn får de vaksnene de trenger. I 2009 vaksnerte Leger Uten Grenser nesten 1,5 mlloner mennesker mot meslnger og 7,9 mlloner mot hjernehnnebetennelse, men dette er bare en dråpe havet forhold tl hva som er det egentlge behovet. For at v skal redde lv, og flere mennesker fattge land skal få vaksner, må folk vte hvorfor det er vktg. Når medene snur ryggen tl, og mangelen på mededeknng blr stor, lder fattge mennesker stllhet og krsen forblr kronsk. Kunnskap er en forutsetnng for handlng. 15

9 Praktsk nfo Medeprosjektet I dette nformasjonsheftet fnner du en rekke forslag tl medeprosjekter. Dsse er kun forslag og lærerne og elevene kan selv utvkle deer tl hvordan prosjektet skal gjennomføres. Hvert medeprosjekt har spørsmål som kan dskuteres plenum. V håper at dette kan bdra tl en mer praktsk forståelse av krterene læreplanen og at elevene vl kunne bruke denne forståelsen selve prosjektet. Om du ønsker en muntlg vurderng av elevene, så foreslår v at du ber gruppene drøfte et av spørsmålene, eller resultatet av prosjektet. Grupper Vnneren av Témognage-prsen, som får en drømmedag med Leger Uten Grenser Oslo, vl bestå av fem elever og en lærer. V anbefaler derfor at klassen deles opp grupper på fem. Om en gruppe av praktske grunner består av flere medlemmer, anbefaler v at dere trekker lodd om hvlke fem elever som skal få representere vnnergruppen Oslo. Ressurser Leger Uten Grenser vl under prosjektperoden bdra med en rekke ressurser: Egne feltarbedere, som har jobbet krseområder, vl være tlgjengelge for ntervju. En skoleportal på nternett med nformasjon, fakta, blder og flmer om de glemte krsene. Det vl også fnnes maler tl avsartkler og sjekklster for kldebruk og journalstsk arbed. V vl være tlgjengelge per e-post og telefon før og løpet av prosjektperoden, dersom dere har spørsmål, eller trenger mer materale. Hvordan vnner dere? V er på utkkk etter den gruppen som på den mest kreatve måten klarer å øke synlgheten og oppmerksomheten rundt verdens glemte krser. Alle som vl delta får samme støtte og ressurser, men for at det skal være rettferdg er det kun elever som går 9.klasse skoleåret 2011/2012 som kan være med Témognage-prsen. 19 fylkesvnnere vl bl kåret før den endelge vnneren blr valgt av et ekspertpanel. For at v skal kunne velge en vnner av Témognageprsen, ber v deg som lærer å sørge for at elevene dokumenterer prosjektene. Et eksempel er at man flmer med telefonen eller kamera når man gjennomfører et pressestunt. Tdsplan Konkurransebdragene må sendes tl glemte.krser@ legerutengrenser.no eller Leger Uten Grenser, Postboks 8813, Youngstorget, 0028 Oslo nnen onsdag 30.november. Leger Uten Grenser vl også komme tl deres fylke tdlg prosjektperoden for å holde presentasjon for elevene om de glemte krsene. Det er mulg å gjennomføre prosjektet på et tdlgere tdspunkt, men Leger Uten Grenser vl først og fremst være tlgjengelge for støtte prosjektperoden. Konkurransedeltakerne må holde av desember for en eventuell rese tl Oslo. Annonserngen av vnnergruppen vl skje den 9.desember. Påmeldng Påmeldng (bndende) kreves for å være med på konkurransen, selv om dere allerede har meldt nteresse for å få denne nformasjonspakken. Send epost tl glemte.krser@legerutengrenser.no eller rng for å melde på dn klasse nnen 15.september. Foto: Ton Koene, CAR, 2006 VIKTIGE DATOER 5 september 15 september 14 november 30 november november 5 desember 9 desember desember skoleportal på websden påmeldngsfrst Prosjektstart Innleverngsfrst for konkurransebdrag Besøk av Leger Uten Grenser Kårng av fylkesvnnere Kårng av vnner Tur tl Oslo Foto: Roger Job, Angola, 1997 V oppfordrer derfor også elevene tl å prøve å få sne bdrag publsert lokale meder

10 Dette kommer på websden september de t glemte k r sene aktvteter og oppgaver Hva er kldekrtkk? e t s l k k e j s k s t s l Journa Råd tl bldeb ruk t e t v t k a s g n Idémyldr Ordlste Nyttge lnker 18 Foto: Remco Bohle, Brasl, 1996 Skoleportalen HVEM ER LEGER UTEN GRENSER? Leger Uten Grenser er en nøytral og uavhengg medsnsk hjelpeorgansasjon som redder lv og lndrer nød. V hjelper dem som trenger det mest uansett hvem, uansett hvor, uansett hvorfor. Leger Uten Grenser drver prosjekter mer enn 60 land, og 2009 hjalp v over 16 mlloner mennesker. Leger Uten Grenser gr nødhjelp tl mennesker krg, krser og katastrofer, og andre som kke har tlgang tl grunnleggende helsetjenester. Et av våre mandat er témognage som betyr at v varsler om overgrep og glemte krser ford færre dør når flere vet. 19

11 Foto: Pascale Zntzen, DRC, 2007 KONTAKT OSS Leger Uten grenser: Leger Uten Grenser Postboks 8813, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Hausmannsgate 6, 0186 Oslo E-post: Telefon: