Undersøkelser av solingsvaner

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Undersøkelser av solingsvaner"

Transkript

1 Undsøkels solngsvan Innlednng MMI har p oppdrag fra Statens strlevn Kreftforgen gjomført en større spørreundsøkelse for kartlegge n norske befolknngens forhold tl solng solbeskyttelse. De undsøkelsen supplt med en m kvaltatv undsøkelse ungdoms holdnng tl atfd sola, utført Fshnet. Formlet ved undsøkelsene har vært f et best mulg bl adfdsmønstre, holdnng kunnskapsnv. Sola vr vktgste kl tl UV-strlng sm mengd med UV-strlng essenselt for kroppens produksjon vtamn D. Oveksponng kan mdltd resulte akutte kronske skad p hud, øyne mmunforsvar. Solbrenthet antagelg n akutte effekten oveksponng for UV-strlng folk flest kj tl. Av kronske effekt domn hudkreft, men s gr stær et alvorlg helseproblem relates tl eksponng for UV-strlng. Psonlge van forhold tl eksponng for sol utgjør n vktgste ndvduelle rskofaktor for UV-strlngsskad. Norge lgg beklagelgvs p tredjeplass vn nr t gjeld forekomst hudkreft, bare forbgtt New Zealand Australa. Det dfor pkrevet med tltak kan øke bevsstheten rundt helsefarene forbunt med UV-strlng, et ledd arbet med bedre uheldge statstkken har Helse omsorgspartementet vedtatt at vl ha en pmanent UV-varslngstjeneste. Departementet har bedt Statens strlevn om etable et system for varslng UVstrlng Norge kjente feml. De varslngstjenesten har forml g befolknngen nformasjon om UV-strlng, helssko solbeskyttelse. Forsknng ndk at solng barnerene særlg vktg for kreftrsko sene lvet, barn smbarnsforeldre dfor speselt prortte mlgrupp. MMIs data vs v at ungdomsgruppen særlg unge kvnn ga svar vek fra gjomsnttet n retnng at utsett seg for mye UV, beskytt seg mndre gr ofte solarum gjomsnttet. I tllegg mottar v en stor anl UV-dosen p fe, for mange gjeld tte und opphold p sydlge bredgrad d bor. Dfor barn, unge fen mest sentrale mlgruppene for tte arbet. Ambsjonen alts reduse forekomsten hudkreft andre helseskad forrsaket UV-strlng, gjom endre kunnskapsnv, holdnng solngsvan. Skal man klare endre atfdsmønstre m man komme kontakt med mlgruppene formdle relevant trovdg nformasjon, samt sksse tltak vrk trovdge gjomførbare nnenfor s kulturelle sosale kontekst. Dette betng kunnskap om ulke befolknngsgruppenes stuasjon, holdnng, norm vd. Dsse to undsøkelsene sles svært vktge redskap for t v arbet med begrense helseskane følg befolknngens atfd, holdnng tl solng.

2 Om undsøkelsene Henskten med MMI-undsøkelsen var kartlegge n norske befolknngens adfd ved, holdnng tl solng. Det ble totalt gjomført 1003 ntvju med et landsrepresentatvt utvalg befolknngen 15 r eldre. Noen spørsmlene undsøkelsen stlt tdlge tlsvaren undsøkels gjomført MMI for Kreftforgen. D t har vært mulg resultatene sammenlknet med resultatene fra tdlge r. Undsøkelsen ble gjomført oktob Undsøkelsen reg Fshnet ment g en kvaltatv nnskt unges holdnng motvasjon for atfd. Meton Fshnet benyttet seg var ulke form for workshops gruppesamtal. Mlet gjom ungdoms egne opplevels hstor fnne hvlke faktor bdrar tl at gruppen utvs stor rskoatfd forhold tl solng. Utvalget besto 2 grupp med ca. 12 ungdomm aln har vært p solfe sste 18 mned, lk sole seg, en l bruk solarum. Forskjellen mellom gutt jent forhold tl motvasjon adfdsmønst gjor at Fshnet sklte gutt jent l gjomførngen. Begge undsøkelsene har bdratt tl kke hvlke budskap, med, argument, opplevels, stuasjon t aktuelt splle p for n fram tl mlgruppene p en mte kan oppleves relevant. De kunnskap gr et godt grunnlag for etable en nær kommunkasjon med ulke mlgruppene.

3 Hovedpunkt fra MMI-undsøkelsen - Nesten halvparten kvnn Norge sol seg mndre n tdlge. - Det har vært en markt nedgang bruk solarum sn Pson aln r utmk seg negatvt ved at utsett seg for mye UV, beskytt seg mndre gr ofte solarum gjomsnttet. - Ungdom kvnn mest opptatt bl brune. - Holdnng tl sol solbeskyttelse endr seg løpet lvet, mye tyd p at nettopp fase lvet - sammen med kjønn - n mest utslagsgven faktoren forhold tl solngsvan solbeskyttelse. - M blr ofte solbrent. Omtrent hv tredje mann har bltt solbrent slk at han har flasset løpet t sste ret. - Det fortsatt først fremst solkrem med faktor brukes solbeskyttelse. - Undsøkelsene vs at mye kunnskap p plass, men at t langt dfra tl aktv solbeskyttelse.

4 Resultat Fltallet ønsk f ltt ell en god brunfarge nr sol seg Fltallet ønsk f ltt ell en god brunfarge nr sol seg Hvlke utsagnene jeg n les opp pass best for g dtt forhold tl sole g? Jeg ønsk f ltt farge 4 Jeg ønsk f en god brunfarge Jeg lk bl knallbrun Jeg kke opptatt f farge 4% 2 30% Ungdom Ungdom aln aln r r mest mest opptatt opptatt bl bl brun. brun. 30% 30% oppgr oppgr at at ønsk ønsk f f en en god god brunfarge brunfarge mens mens 8% 8% lk lk bl bl knallbrune. knallbrune. M M pson pson ov ov r r mndre mndre opptatt opptatt f f farge. farge. Vet kke N= 1003 S 3 Gr mann nn datagrunnlaget for undsøkelsen komm t tylg fram at ungdomsgruppen kvnn skll seg ut ved være m ntesst bl brune. Faktsk svar 8% responntene aln r at ønsk bl knallbrune. Forskjellene mellom kjønnene komm s tylg fram p tte punktet. 35% mene undsøkelsen svar at kke ntesste bl brune.

5 Kun 18% befolknngen har brukt solarum løpet sste ret. Kun 18% befolknngen har brukt solarum løpet sste ret Hvor m ange gang har du tatt solarum løpet sste 12 m nene? Ingen 82% 1-4 gang 5-9 gang gang gang 40+ 9% De De tar tar solarum solarum hovedsak hovedsak yngre yngre kvnn kvnn (15-24 (15-24 r). r). Bruken Bruken solarum solarum øk øk s s ss ss lengre lengre nord nord mann mann bor. bor. De De bor bor Møre Møre Romsdal, Romsdal, Trønlag Trønlag Nord-Norge Nord-Norge bruk bruk solarum solarum ofte ofte ells ells lant. lant. De De ofte ofte syn syn bruk bruk s s ofte ofte solarum. solarum. Vet kke 0% N= 1003 S 4 Det store fltallet befolknngen bruk kke solarum. Men t bekymrngsfullt se at unge kvnn ovrepresentt s bruken solar. 19 % ungdomsgruppen bruk solarum m 5 gang ret 4 % benytt seg tte tlbut m 40 gang rlg. Det har vært en markt nedgang bruk solarum sn Det har vært en markt nedgang bruk solarum sn 2001 Hvor m ange gang har du tatt solarum løpet sste 12 m nene? 82% Ingen 7 74% 9% 1-4 gang 8% 9% 5-9 gang 6% 5% gang 6% 6% gang 2% 40+ 0% Vet kke 5% 4% S 5

6 En stor anl befolknngen bruk aldr solarum len øk. Det s en klar tenns tl at n tunge solarebruken reduses. Omtrent en trel har brukt solarum har bltt rød ell solbrent. Omtrent en trel har brukt solarum har bltt rød ell solbrent Jeg vl n stlle g noen spørsm l om solng solarum sste 12 m ned. Hvor m ange gang har du bltt... Flt: Har tatt solarum sste 12 mned ( 195 stk) Ltt rød 29% Solbrent slk at du flass 4% Solbrent slk at t b svr flass % 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% S 6 I løpet sste 12 mned har nordm tatt solarum. Av dsse t 29% har bltt rø solngen solarum mnst en gang. Dette betyr at nordm har bltt rø sole seg solarum t sste ret. Totalt rapport pson ha bltt solbrent slk at flass nr har tatt solarum løpet sste 12 mned. Av dsse t rundt pson opplys at har bltt solbrent slk at t b svr flass. Dette høye tall t beklagelg at s mange pfør hun solskad solar. De gruppene tar mye sol, hovedsak unge kvnn, s gruppene genelt sol seg mye blr da utsatt for store dos UV.

7 Vanlgste mte beskytte seg p benytte solkrem. Vanlgste mte beskytte seg p benytte solkrem P hvlken m te beskytt du g solen? Bruk solkrem med faktor Tar paus skyggen ell vekk fra solen mdt Bruk klær beskyttelse for hun Bruk solbrll Bruk solhatt Er korte td solen løpet en dag Annet Beskytt meg kke speselt Vet kke 1 9% 8% 7% 4% 0% 15% 74% Kvnn Kvnn flnke flnke tl tl bruke bruke solkrem solkrem m. m. 8 8 kvnnene kvnnene bruk bruk t t mot mot 65% 65% mene. mene. Folk Folk aln aln r r med med høy høy nntekt nntekt høy høy utdannelse utdannelse bruk bruk s s større større grad grad solkrem solkrem beskyttelse. beskyttelse. Folk Folk aln aln ov ov r r oppgr oppgr større større grad grad at at kke kke beskytt beskytt seg seg speselt speselt (2 (2 for for begge begge gruppene). gruppene). N= 1003 S 8 De unge lgg p snttet nr t gjeld bruk solkrem, men faktor, meng hyppghet p smørngen komm kke fram datamatalet. Det mdltd vdt mke seg at hele 23 % gruppen r svar at kke beskytt seg speselt solen. M betylg drlge tl smøre seg med solkrem med faktor kvnn henholdsvs 65 % 83 %. Svært f oppgr at korte td solen løpet en dag for begrense eksponngen for UV-strlng. I t hele tatt t lten sprednng solbeskyttelsestltakene. Solbrllebruken s oppsktsvekken lten, men tte kan ha sammenheng med at t kke oppfattes et solbeskyttelsestltak responntene undsøkelsen. De med høy utdannelse b flnke tl smøre seg benytt hyppge andre vrkemdl paus fra solen, klær, solhatt oppsøk skygge.

8 Vanlgste mte beskytte barna p benytte høy faktor p solkremen. Vanlgste mte beskytte barna p benytte høye faktor p solkremen Hvs du har barn m ellom 0-10 r, beskytt du barna p en annen m te g selv, tlfelle hvordan? Flt: Har barn aln 0-10r (232 stk) Bruk solkrem med høye faktor 55% Smør nn med solkrem ofte 35% Bruk klær beskyttelse for hun 26% Pass p at benytt solhatt Beskytt p samme mte meg selv Pass p at opphold seg m skyggen 15% 1 10% Pass p at bruk solbrll Annet Vet kke N= 232 S 9 Bevsstheten rundt t beskytte barn mot sol s ut tl være ganske god. Det god sprednng solbeskyttelsestltakene anvens fle tltak brukes parallelt. Det s ut tl at med høy utdannelse skll seg postvt ut s h. Smbarnsforeldre lkevel en prortt gruppe for t v arbet ett t vktg etable adfdsmønstre ung ald.

9 Ov 50% befolknngen har bltt solbrent løpet sste 12 mnene. Drøyt 50% befolkngen har bltt solbrent løpet sste 12 mnene Jeg vl n stlle g noen spørsm l om solng ute solen sste 12 m ned. Hvor m ange gang har du bltt... Ltt rød 47% 6% Solbrent slk at du flass 19% Unge Unge aln aln m m har har b b bltt bltt ofte ofte rø rø solbrente solbrente sste sste mnene. mnene. Solbrent slk at t b svr flass 12% S 11 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% M 50 % befolknngen Norge har bltt solbrent løpet t sste ret. M blr ofte brent kvnn, noe nok kan relates tl at genelt drlge kvnn tl beskytte seg mot sola. De unge, s gla sole seg s gjne vl bl brune, s br seg mest. 2 responntene kategoren r rapport at t sste ret har bltt s solbrent at t b svr flass. Dette beklagelg sn v vet at solbrenthet en faktor klart øk sjansen for utvkle hudkreft. Nærme 60% befolknngen har vært syn sste fem rene. Nærme 60% befolknngen har vært Syn sste fem rene Hvor m ange gang har du vært p fe Syn tlbrakt m ye td solen løpet sste 5 rene? Ingen % % 12% 10% S S v v nærme nærme p p ulke ulke undgrupp undgrupp fnn fnn v v at at unge unge aln aln 15-24, 15-24, folk folk bor bor Oslo, Oslo, med med høy høy utdannelse utdannelse høy høy nntekt nntekt har har vært vært Syn Syn ofte ofte n n øvrge øvrge l l befolknngen. befolknngen % Vet kke N= 1003 S 12

10 Igjen utmk unge seg. De gangen aktvt resen tl solrke omrd. Dette kombnt med drlge solngsvan gr gruppen høy eksponng for UVstrlng. De fleste bruk solkrem med høye faktor syn. De fleste bruk solkrem med høye faktor Syn Beskytt du hun p en annen m te Syn Norge, tlfelle hvordan? Bruk ofte solkrem med høye faktor 65% Er korte td solen løpet en dag Tar ofte paus skyggen Bruk ofte klær Bruk ofte solhatt M nøye med smørng Bruk solbrll Bruk aftsun-krem/fuktghetskrem om kv eln Annet 6% 5% 5% 5% 2% 0% Gjør kke noe annles 27% Vet kke N= 626 S % spurte svar at p fe solrke omrd bruk solkrem med høye faktor bruk hjemme Norge. Kvnn s utlant langt flnke m tl beskytte seg, sammenhengen med tallene for solbrenthet gjen tylg. Utov bruk solkrem med høy faktor t lte aktvt gjøres for beskytte seg mot solen Andre tltak oppsøke skygge bruke lette klær t svært f s benytt seg. Det bemkelsesvdg at hele 27 % spurte, 32 % alle resen m, svar at kke beskytt seg annles Syn hjemme. Fen resen forsvar alts sn plass speselt prortt mlgruppe for Kreftforgen Strlevnets arbed. Ingen unge oppgr at redus tn solen nr fe, mens folk aln r b flnke tl være skyggen tl bruke klær.

11 Mest vanlge kld tl nformasjon om solng solbeskyttelse TV, rado, s ukeblad. Mest vanlge kld tl nformasjon om solng beskyttelse TV, rado, s ukeblad S 15 Hvor fr du nform asjon om solng solbeskyttelse dag? TV-prram Avsartkl Artkl ukeblad Reklame/annons Apotek Famle Rado-prram Meda genelt Informasjon p produktet Fastlege Kreftforgen V Intnett Solarum Hudple Skole Statens strlevn Jobb/kolleg Parfym/forretnng d produktene selges Erfarng/egen kunnskap Sykehus/helsestasjon Fr ngen nformasjon Resebyr Annet Vet kke 3 29% 22% 2 12% 7% 7% 5% 4% 2% 2% 0% 0% 15% N= 1003 Datamatalet tls at kvnn med høy utdannelse orent seg brest nr t gjeld nformasjon om solng solbeskyttelse. TV-prram, sartkl, artkl ukeblad reklame/annons domn kld for type nformasjon. Apotek har s en noks stk possjon formdl solngs tps. Svarene vs s at unge mndre grad orent seg meda om slke spørsml. Famle komm dmot ganske høyt for gruppen r. Anlen unge svar vet kke p 23 %. Dette kan ndke at gruppen har lten bevssthet p nnhentng solnformasjon, at t kke en l vurdngsgrunnlaget nr forhold seg tl sol solng. Bare en prosent spurte hevd kke fr nformasjon om solng solbeskyttelse. Dette betyr at tlgangen p slk nformasjon oppleves bredt tlste. Skol helsestasjon oppleves mdltd kke sen slk nformasjon. Dette bør t jo gjøres noe med sn man dsse nsttusjonene har god bred kontakt med barn unge. Skolen en vktg arena for g nnformasjon stmule tl aktv solbeskyttelse bevssthet rundt UV-strlng. Det komm kke fram undsøkelsen hvem kl for n nformasjon responntene s fnn ulke meda. Og t rmelg anta at b Kreftforgen Strlevnet kan være opphet tl mye n nformasjonen formdles meda, apotek andre.

12 Kreftforgen Statens strlevn oppleves mest pltelge sen. Kreftforgen Statens Strlevn oppleves mest pltelge sen Jeg vl n lese opp noen sen nform asjon om solng solbeskyttelse vl at du angr hvor pltelg du opplev n nform asjonen du fr. Kreftforgen 64% 27% Statens strlevn Apotek Fastlege 55% 5 50% 30% 26% 35% TV-prram Rado-prram Avsartkl 12% 1 7% 50% 49% 56% Artkl ukeblad 4% 40% Reklame/annons 2% 28% S 16 Meget pltelg Ganske pltelg P spørsml om hvor pltelg responntene opplev ulke kld tl nformasjon om solng solbeskyttelse komm Kreftforgen, apotek Strlevnet ut p topp. De vurdngen les stort sett alle har svart, men Strlevnet komm noe svake ut blant unge, all eldste med l utdannng. Dsse gruppene har mdltd høy grad tllt tl apotekene tte jo en kanal b Strlevnet Kreftforgen alle bruk tl formdle nformasjon om solng solbeskyttelse. Ikke ovrasken nyt s fastlegen god tllt hos befolknngen, s blant yngste. Fastlegen dfor en formdlngskanal bør nnlemmes arbet med endre folks holdnng tl solng solbeskyttelse. Tv rado plass seg enda m mot mdten rangngen klds pltelghet. Ov 60 % svar at opplev Tv rado pltelge sen nformasjon om solng solbeskyttelse. Dette kan henge sammen med at nformasjon om sol, solplee tlhøren produkt aktvtet stor grad formdles gjom prram har ganske stor grad redaksjonell legtmtet tyng. Gruppen aln r v har sett kke speselt opptatt hente slk nformasjon mene. De skll seg s ltt ut vurdngen pltelgheten tl rado tv-prram hovedtyngn svarene, 45 %, lgg p lte pltelg. B sartkl artkl ukeblad plass seg mot mn pltelghetsvurdngen. Mange ans slke artkl for være ganske pltelge, da særlg sartkl, men t s en stor gruppe skeptske tl dsse karakts m lte pltelge.

13 Reklame komm svakest ut, men enkelte segment befolknngen forhold seg tl reklame en pltelg kl for nformasjon om solbeskyttelse. Faktsk svar 34% kvnnene undsøkelsen at ans reklame/annons en ganske pltelg kl. Folk opplev at sol seg mndre n tdlge. Folk opplev at sol seg mndre n tdlge Hvs du sam m enlgn m ed for fem r sn, sol du g m dag, m ndre dag, ell lke m ye dag for fem r sn? Jeg sol meg m n tdlge 1 Jeg sol meg mndre n tdlge Jeg sol meg lke mye n jeg har gjort tdlg 38% 5 Det Det særlg særlg kvnn kvnn sol sol seg seg mndre mndre n n tdlge. tdlge. S S v v dmot dmot p p aldsgruppen aldsgruppen r, r, sol sol hele hele 4 4 seg seg m m tdlge. tdlge. Vet kke N= 1003 S 17 Hvs du sam m enlgn m ed for fem r sn, sol du g m dag, m ndre dag, ell lke m ye dag for fem r sn? Jeg sol meg m n tdlge 1 15% 12% Jeg sol meg mndre n tdlge 38% 4 48% Jeg sol meg lke mye n jeg har gjort tdlg Vet kke 7% 12% S 18

14 P spørsml om man sol seg m, mndre ell lke mye dag for fem r sn kan t se ut t aln, dmed fase lvet n faktoren gr uttellng h. I sntt svar 38 % spurte at n sol seg mndre tdlge, mens 5 oppgr at sol seg lke mye før. Det særlg kvnn sol seg mndre n tdlge. 43 % aldsgruppen r sol seg m tdlge. Ungdom en fase lvet hvor man begynn aktvt sole seg tte antagelg grunnen tl at man svar at man sol seg m tdlge. Alts kke s mye endrng solvan etablng slke van for n yngste gruppen undsøkelsen. Å beskytte seg med klær skygge oppfattes vktgst for mnske rskoen for hudkreft. Å beskytte seg med klær skygge oppfattes vktgst for mnske rskoen for hudkreft Jeg skal n lese opp noen forholdsregl m an kan ta for beskytte seg m ot solen. I hvlken grad tror du dsse forholne kan m nske rskoen for f hudkreft? Beskytte seg med klær skygge 59% 32% Unng sol mdt p dagen 4 39% Unng solarum 39% 37% Bruke solkrem med faktor 38% 50% S 19 Meget stor grad Ganske stor grad Å beskytte seg med klær oppsøke skygge oppfattes vktgste tltakene for mnske rskoen for hudkreft. Svarene undsøkelsen gr s uttrykk for at responntene vet at solkrem kke t mest effektve solbeskytten tltaket. De unge har s go kunnskap om hvlke forholdsregl kan mnske rskoen for f hudkreft. Undsøkelsen vs at befolknngen har ganske god forstelse hvlke tltak redus eksponngen for UV-strlng, samtdg v har sett at kunnskapen lten grad anvens tl aktvt beskytte seg mot solen. Utfordrngene t v arbet lgg dfor f omsatt kunnskapen tl aktv handlng.

15 Hovedpunkt fra Fshnets kvaltatve ungdomsundsøkelse Undsøkelsen reg Fshnet ment g en kvaltatv nnskt unges holdnng motvasjon for atfd. Meton Fshnet benyttet seg var ulke form for workshops gruppesamtal. Mlet gjom ungdoms egne opplevels hstor fnne hvlke faktor bdrar tl at gruppen utvs stor rskoatfd forhold tl solng. I Fshnets undsøkelse nnrømm ungdommene gjne at solng først fremst handl om utseen ønsket om være brun dmed sunn attraktv. Det være brun oppleves en vktg l alene for skjønnhet, helse attraktvtet. Vken jentene ell guttene synes blekt sexy, men t skal hell kke være for solarumsbrunt. Dette stemm godt ovens med tallene fra MMI, d all fleste svar at ønsk f ltt farge ell en god brunfarge. Ogs Fshnets undsøkelse vs at ungdommen kunnskapsrke, men kke speselt bevsste p farne ved tung solng. Tvt mot nnrømm ungdommene at bevsst foretrekk høyrskoatfd ford t m effektvt sole seg nr solen stkest ( Blr kke brun om jeg gr ut først 15-tn om ettmddagen ). Ungdommen vet alts om, men velg kke bekymre seg for, kreftfaren forbunt med solng. Det utseen velvære man opptatt fleste red for solbrenthet stygge mk for kreft. Jentene s bekymret for rynk. Dette jo s solskad nr t fnnes slke refans har v et grunnlag v kan bygge t v nformasjons- holdnngsarbet p. Bortsett fra solkrem med faktor solbrll, t f ungdommene gjør noe aktvt for beskytte seg mot stk sol. De fleste s fr n beste solen mdt p dagen, gr hell kke ut solen. Solkrem benyttes først fremst for f en fne brunfarge unng solbrenthet, kke for beskytte hun mot skad p lang skt. De fleste bruk krem, men t framkomm MMI-undsøkelsen slurv ofte guttene. F guttene s bruk krem nr sola Norge, men fleste s bruk t Syn. Mange speselt opptatt beskytte ansktet nesten alle s bruk stke solfaktor ansktet andre sted, ford har opplevd at lette blr brent d. Jentene tllegg opptatt reduse sjansene for f rynk. Arena Guttene sol seg om men s solng hovedsak knyttet tl lek, fest, moro t sosale. De vl s bl brune, men t kke solng sdan aktvteten. Kanskje tte noe rsaken tl at gutt s lte flnke tl smøre seg med solkrem. Jentene sol seg nr helst, hvor helst nr anlednngen byr seg. Solngen ofte mlet seg selv. Man sol seg om men ell før men for f grunnlagsfarge. Det en oppfatnng at grunnlag ( form for eksempel solarum) beskytt hun und solng p men. Refans Deltagne undsøkelsen fortell at s lenge noen tylg vet hva snakk om kan være potenselt trovdge kld selv om kke leg ell ekspt.

16 Særlg foreldre famle trekkes fram trovdge mye brukte kld forhold tl solng solbeskyttelse. Ekspt forske leg s p toppen pltelghetsvurdngene hos alle. Guttene stol tllegg s mye p egne vs farng. En l nformasjon komm fra meda, rykt reklame. Dette tllegg ungdommene selv kke speselt stor vekt, men nnrømm at t nok med p pvrke. Erfarng Ungdommenes farng med solng først fremst knyttet tl go mnn sosale opplevels sola, p strann, Syn, m ell pske. Guttene legg vekt p fest, alkohol, lek moro, jentene m p følelsen husk fra strann, syn hvordan selv følte seg. Alt alt t postve mnn gle forbns med solng, men mange har s mnn knyttet tl smte solbrenthet. Speselt guttene husk tte. Asprasjon Det føle seg vel n stkeste motvasjonen for solng fleste men at solng har mange postve sd. Man føl seg pgg opplagt, noen føl seg s sunn frsk ett solng. Ungdommene fortell at ønsk oppn velvære ved føle seg attraktv, frsk bekymrngsfr. Jentene s opptatt f oppmkhet selvtllt. Brun hud = pent utseen = m oppmkhet = bedre selvtllt = god følelse. Det nok s vktg at selve stuasjonen attraktv. Solngen preget sosalt samvær oppleves g et fyssk velvære d da. Oppsumng Fshnets undsøkelse Ungdom en rskruppe m opptatt ytre umdlbar, fremfor ndre langsktg helse. De stadg m aktve forbruke solf, res større grad andre p f d sol badng sentrale element. De har genelt m td lyst tl være ute solen, s hjemme Norge, bruk større grad andre solarum gjom ret. Omgvelsenes kr forventnng om at man skal være brun ta vare p stt utseen preg mlgruppens atfd stk grad. Dette behovet oppleves stke frykten for fremtdg helse. Fremtdge eventuelle helseproblem oppleves kke relevante ell truen, tl tross for at har kunnskap om rskoen ved oveksponng solen. De undsøkelsen gr en nnskt hvlke vurdng farng gruppen har forhold tl solng solbeskyttelse. Kunnskapen om ungdommenes farng vdgrunnlag nødvendg for kunne etable en god kommunkasjon med mlgruppen. Løsnngen kan være koble forebyggen atfd tl ungdommens ml om velvære. Utfordrngen lgg knytte ungdommenes egne farng vd tl vre ml om endret atfd form bedre solbeskyttelse.

17 Avslutnng Hele befolknngen kan les nn mndre grupp med egne sosale kulturelle normsett vd. De store kulturelle sosale varasjonene gjør t nødvendg segmente nnhold formdlngsarbed ett kunnskap om ulke mlgruppenes lvsstuasjon, norm vd. Det adfdsmønstre man tar skte p endre t vdt mke seg at tte komplekse forhold t vl ta td pvrke. For kunne bygge opp en god kommunkasjon, t vktg kke dsse norm vdsettene, hvlke kanal orente seg gjom. Grupp kultur fn rsko trd med sne kulturelle norm n sosale organsasjon. Opplevelsen rsko alts stor grad subjektv kontekstuelt betnget. Den sosale kulturelle sammenhengen ndvt befnn seg med p danne kontekst beslutnngsgrunnlag, fnng rsko m dfor alltd forsts en sosal kulturell sammenheng. Folks vken rskoforstelse manglen endrng adfsdsmønstre, skyls alts kke nødvendgvs uvtenhet, men kan være et resultat at legg andre forhold tl grunn for sn rskovurdng eksptene. Resultatene undsøkelsene forelgg en klar ndkasjon p tte. Selv om folk bevsst p rskofaktorene følg t hvken automatsk ell naturlg at kunnskapen result endret adfd. Arbet med endre adfdsmønstre holdnng tl solng solbeskyttelse vl møte en rekke utfordrng knyttet tl tte. Helsskoen forbunt med UV-strlng en fare t forbeholdt enkelte fagmljø kunne mle gjøre omfanget. P mten kan t oppst store stand mellom eksptenes befolknngens vurdng rskoen solng utgjør. Det vanlg at folk suppl eksptenes objektve rskovurdng med en rekke subjektve faktor nr gjør sn egen vurdng rskoen. Opplevelsen en rsko akseptabel heng blant annet om man fortrolg med, har gle ell nytte n rskofylte aktvteten. Dette jo absolutt gjelne for eksponng for sol. Folk har gle sole seg ønsk bl brune. Kunnskap om konsekvensene om dsse umdlbare ell langsktge kan s vrke nn p vurdngene en rsko. Umlbare konsekvens m skremmen arbet med endre solngsvan bør dfor rette en l fokus p umdlbare effektene oveksponng for UV-strlng. De sosale kulturelle normene vne var t samme gjør arenaene hvor dsse komm tl uttrykk. En sentral forutsetnng for pvrke holdnng atfdsmønstre klare fnne fram tl b norm- vdsettene arenane d dsse opptr. De to undsøkelsene h omtalt s mte vktge vktøy for t v arbet med endre folks holdnng tl solng.

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

GPS. GPS (Global positioning system) benytter 24 satellitter som beveger seg rundt jorden i

GPS. GPS (Global positioning system) benytter 24 satellitter som beveger seg rundt jorden i INFORMASJONSHEFTE Kart gjødslng kalkng bast jordprøv Sellttngng() kjemske kjemske fysske fysske analys analys kombnt kombnt gafske gafske nmasjonssystem nmasjonssystem (GIS) (GIS) grunnmur grunnmur.. H

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Hva er afasi? Afasi. Hva nå? Andre følger av hjerneskade. Noen typer afasi

Hva er afasi? Afasi. Hva nå? Andre følger av hjerneskade. Noen typer afasi Hva er afas? Afas er en språkforstyrrelse som følge av skade hjernen. Afas kommer som oftest som et resultat av hjerneslag. Hvert år rammes en betydelg andel av Norges befolknng av hjerneslag. Mange av

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså: A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 1 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium... 21

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte krser Medeprosjekt for ungdomsskolen Innhold 4 Forslag på medeprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Krser 16 Praktsk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger uten grenser Foto: Leger Uten Grenser, DRC,

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG.- 1. -7 -.m - det s--qts-xx Antall 1w Trolveggen statstske hoppet aldersgruppen 15 2 àr. De fleste er gutter Fgur: Antall drepte/skadd

Detaljer

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016 Norges teknsk-naturvtenskapelge unverstet Insttutt for matematske fag TMA44/445 Statstkk Eksamen august 6 Løsnngssksse Oppgave a) Ved kast av to ternnger er det 36 mulge utfall: (, ),..., (6, 6). La Y

Detaljer

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering

Simpleksmetoden. Initiell basistabell Fase I for å skaffe initiell, brukbar løsning. Fase II: Iterativ prosess for å finne optimal løsning Pivotering Lekson 3 Smpleksmetoden generell metode for å løse LP utgangspunkt: LP på standardform Intell basstabell Fase I for å skaffe ntell, brukbar løsnng løse helpeproblem hvs optmale løsnng gr brukbar løsnng

Detaljer

ekommune 2012 lokal digital agenda

ekommune 2012 lokal digital agenda KS ekommune 2012 lokal dgtal agenda 2008 Kommunelaget AS, Oslo Redaksjon KS: Harald Kjensl, May-Brtt Nordl, Lne Rchardsen, Camlla Bredde Pettsen Sven Erk Wlthl Omslagsdesgn: Smaapgne Sats: 07 Gruppen AS

Detaljer

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter - 1 - Arbedsmljøundersøkelse blant Vtales konsulenter Gjennomført mars 2016 - 2 - Innholdsfortegnelse Forsden 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Jobbtlfredshet 4 Kompetanse og opplærng 5 Samarbed

Detaljer

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne?

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne? *** Spm. 841 *** Hvlke former for sparng og pengeplassernger for folk flest kan du nevne? Ch2 nvå(w): 5.0% Kjønn Alder Husstandsnntekt Landsdel Utdannng Radene er rangert Vderegåen Møre Ung- 60 år Under

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014

MA1301 Tallteori Høsten 2014 MA1301 Tallteor Høsten 014 Rchard Wllamson 3. desember 014 Innhold Forord 1 Induksjon og rekursjon 7 1.1 Naturlge tall og heltall............................ 7 1. Bevs.......................................

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN PROSJEKTEKSAMEN 3.SEMESTER : FESTIVAL Oppgaven gkk ut på å promotere en barnebokfestval hjembyen vår, og stedsnavnet skulle være med logoen. Produkter

Detaljer

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet Dynamsk programmerng Hvlke problemer? Metoden ble formalsert av Rchard Bellmann (RAND Corporaton) på -tallet. Har ngen tng med programmerng å gøre. Dynamsk er et ord som kan aldr brukes negatvt. Skal v

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte: Appendks 1: Organserng av Rksdagsdata SPSS Sannerstedt- og Sjölns data er klargjort for logtanalyse SPSS flen på følgende måte: Enhet År SKJEBNE BASIS ANTALL FARGE 1 1972 1 0 47 1 0 2 1972 1 0 47 1 0 67

Detaljer

Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER

Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER Malmfuru terrasse Malmfuru er den mest mljøvennlge terrassen

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18). Econ 2130 HG mars 2012 Supplement tl forelesnngen 19. mars Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og ltt om heltallskorreksjon (som eksempel 5.18). Regel 5.19 ser at summer, Y = X1+ X2 + +

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Flytthit i. Fjellregionen. Historier om tilflytting og tilflyttingsarbeid i sju kommuner INFORMASJON

Flytthit i. Fjellregionen. Historier om tilflytting og tilflyttingsarbeid i sju kommuner INFORMASJON Flyttht INFORMASJON Fjellregonen Hstor om tlflyttng tlflyttngsarbed sju kommun 13 456 78 91 11 Vtskapsordnngen. S 6 INNHOLD s 4 Flyttht 1 11 «I dsse Flyttht-td», s v. Men hva betyr nå t? Sn noen? S 18

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid Informasjon om studemodellene heltd og deltd Innhold Om førskolelærerutdannngen - heltd og deltd 2 Hva utdannngen kvalfserer for...2 Utdannngens mål...2 Oppdragermandatet - nær sammenheng mellom teor og

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f).

Eksamen ECON 2200, Sensorveiledning Våren Deriver følgende funksjoner. Deriver med hensyn på begge argumenter i e) og f). Eksamen ECON 00, Sensorvelednng Våren 0 Oppgave (8 poeng ) Derver følgende funksjoner. Derver med hensyn på begge argumenter e) og f). (Ett poeng per dervasjon, dvs, poeng e og f) a) f( x) = 3x x + ln

Detaljer

Eksamen 31.05.2016. Nynorsk side 2 4. Bokmål side 5 7. Felles vedlegg side 9 17

Eksamen 31.05.2016. Nynorsk side 2 4. Bokmål side 5 7. Felles vedlegg side 9 17 Eksamen 31.05.2016 NOR1211-NOR1231 Norsk hovudmål/hovedmål NOR1218-NOR1238 Norsk elev samsk som andrespråk Elevar og prvatstar / Elev og prvatst Nynorsk sde 2 4. Bokmål sde 5 7. Felles vedlegg sde 9 17

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

IKT og grunnopplæringen 2008 2012. lokal digital agenda i skolen

IKT og grunnopplæringen 2008 2012. lokal digital agenda i skolen IKT grunnopplærng 2008 20 lokal dgtal agda skol 2008 Kommunelaget AS, Oslo Omslagsdesgn: Smaapgne Sats: 07 Grupp AS Trykk nnbndng: 07 Grupp AS, 2008 ISBN: 978-82-446-78-4 Matalet dne publkasjon omfattet

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse IN Audo Module Innførng og hurtgreferanse Les heftet med skkerhetsnstruksjoner før du tar bruk lydmodulen. Pakk ut av esken Innhold: A/V-kabler følger kke med. Dsse kan kjøpes fra www.nfocus.com/store

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE. Vest-Agder fylkeskommune REGIONALAVDELINGEN 2013-2020

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE. Vest-Agder fylkeskommune REGIONALAVDELINGEN 2013-2020 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agd REGIONALAVDELINGEN 2013-2020 strategsk handlngsplan for bblotek vdegående skole Vest-Agd D N N LA LA GA GA D N D RO RO N LA U A U ST G DE -A G DE R SIRDAL R RO DE GA G

Detaljer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer Løsnngsforslag, Eksamen IT1105 Algortmer og datastrukturer 1 jun 2004 0900-1300 Tllatte hjelpemdler: Godkjent kalkulator og matematsk formelsamlng Skrv svarene på oppgavearket Skrv studentnummer på alle

Detaljer

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011 Forelesnng 3 MET359 Økonometr ved Davd Kreberg Vår 0 Oppgaver Alle oppgaver er merket ut fra vanskelghetsgrad på følgende måte: * Enkel ** Mddels vanskelg *** Vanskelg Multple regresjon Oppgave.* Ta utgangspunkt

Detaljer

Alvdal Royal kledning

Alvdal Royal kledning Klednng STORT UTVALG AV KLEDNINGSPRODUKTER UNIK BEHANDLING AV HVERT PROSJEKT FOKUS PÅ MILJØVENNLIGE LØSNINGER Alvdal Royal klednng Vår bestselger når det gjelder kvaltet, levetd og prs. Lang levetd Begrenset

Detaljer

Forelesning 17 torsdag den 16. oktober

Forelesning 17 torsdag den 16. oktober Forelesnng 17 torsdag den 16. oktober 4.12 Orden modulo et prmtall Defnsjon 4.12.1. La p være et prmtall. La x være et heltall slk at det kke er sant at x 0 Et naturlg tall t er ordenen tl a modulo p dersom

Detaljer

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner BRUKERMANUAL UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Orgnale Instruksjoner R INDEX GENERELT...3 Introduksjon...4 Advarsler...4 Forholdsregler...5 Tltenkt bruk...6 OVERSIKT OVER DELER...9

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom år, april Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom år, april Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkelse blant ungdom 1-4 år, april Solingsvaner og solariumsbruk 1 Innledning De fleste hudkrefttilfeller (føflekkreft og annen hudkreft) har sammenheng med UV-stråling fra sol og solarium. Forebyggingspotensialet

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning. I. Teorigrunnlag, s. 5 Innholdsfortegnelse Innlednng I. Teorgrunnlag, s. 5 a) Nyklasssk nytteteor, s. 5 b) Utvdet nyttebegrep, s. 6 c) Lneære utgftssystemer, s. 7 d) Mellom-menneskelg påvrknng, s. 8 e) Modernserng og bostedspåvrknng,

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15.

L. as Hold ARNTZEN BESCHE JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM ENDRING AV FORVARSPERSONELLOVEN. Befalets Fellesotganisasjon Oslo, 15. BESCHE Befalets Fellesotgansasjon Oslo, 15. apr 2013 v/ràdgver Tom Skyrud 0105 Oslo Ansvarg advokat: Lars E-post: LarsHcIo@adeb no LHO/ho 4655670.1 114963 /59768 Hoo JURIDISK BETENKNING OM LOVFORSLAG OM

Detaljer

Internt notat. Kommunikasjonsplan ny kommune - K2. Moss kommune

Internt notat. Kommunikasjonsplan ny kommune - K2. Moss kommune Internt notat Fra: Adm. enhet Kommunalavdelng økonom organsasjon Saksbehandler: Therese Evensen Arkvref.: 16/7230 Dato: 15.02.2016 Saksbehandler Bente Hedum Adm. enhet: Kop tl: Are Hammervold Solvang Tale

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Treffsikker SAMFUNN TEKNOLOG I LIVSVITENSKAP. Demokrati. Et forskningsmagasin fra Kunnsk"p Oslo. Kunnskapskamp. til å treffe akkurat de RHYME M ILJØ

Treffsikker SAMFUNN TEKNOLOG I LIVSVITENSKAP. Demokrati. Et forskningsmagasin fra Kunnskp Oslo. Kunnskapskamp. til å treffe akkurat de RHYME M ILJØ ' n dlbtor H ELSE TEKNOLOG I SAMFUNN M ILJØ Et forsknngsmagasn fra Kunnsk"p Oslo LIVSVITENSKAP Treffskker Ny teknolog gr forskorne mulgheten tl å treffe akkurat de cellene de skter på. Lvsvtenska psm lj

Detaljer

Oppgave 3, SØK400 våren 2002, v/d. Lund

Oppgave 3, SØK400 våren 2002, v/d. Lund Oppgave 3, SØK400 våren 00, v/d. Lnd En bonde bonde dyrker poteter. Hvs det blr mldvær, blr avlngen 0. Hvs det blr frost, blr avlngen. Naboen bonde, som vl være tsatt for samme vær, dyrker også poteter,

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>. ECON30: EKSAMEN 05 VÅR - UTSATT PRØVE TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune nngkk avtale om nkluderende arbedslv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og jun 2014. Avtalen gjelder fram tl og med 31. desember

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.

Detaljer

Kontraktstildeling med mindre prisfokus

Kontraktstildeling med mindre prisfokus Kontraktstldelng med mndre prsfokus Anskaffelsesstrateger Entreprsekjøp Oktober 014 Dr. ng Øysten H. Meland Dr. ng Øysten Meland Dr. ng Øysten Meland 3 Brukermedv./ programmerng Partnerng Kun egen spesaltet

Detaljer

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet Dynamsk programmerng Metoden ble formalsert av Rchard Bellmann (RAND Corporaton på -tallet. Programmerng betydnngen planlegge, ta beslutnnger. (Har kke noe med kode eller å skrve kode å gøre. Dynamsk for

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt parallelle kretser Krchhoffs

Detaljer

Balanserte søketrær. AVL-trær. AVL-trær. AVL-trær høyde AVL AVL. AVL-trær (Adelson-Velskii og Landis, 1962) Splay-trær (Sleator og Tarjan, 1985)

Balanserte søketrær. AVL-trær. AVL-trær. AVL-trær høyde AVL AVL. AVL-trær (Adelson-Velskii og Landis, 1962) Splay-trær (Sleator og Tarjan, 1985) alanserte søketrær VL-trær Et bnært tre er et VL-tre hvs ølgende holder: VL-trær delson-velsk og Lands, 96 play-trær leator og Tarjan, 98. orskjellen høyde mellom det høyre og det venstre deltreet er maksmalt,

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i

NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i "Ko M I"?-//E Fylkesmannen Hedmark Tl kommunene Hedmark v/rådmann Hedmark fylkeskommune v/fylkesrådet 5. februar 2016 Strategsk plan 2016-2020 for NAV Hedmark Innlednng: Etter ntatv fra NAV Hedmark besluttet

Detaljer

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Optimalitetsprinsippet. Overlappende delproblemer

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Optimalitetsprinsippet. Overlappende delproblemer ynask prograerng Metoden ble foralsert av Rchard Bellann (RAN Corporaton på -tallet. Prograerng betydnngen planlegge, ta beslutnnger. (Har kke noe ed kode eller å skrve kode å gøre. ynask for å ndkere

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>. ECON13: EKSAMEN 14V TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller lkt uansett varasjon vanskelghetsgrad. Svarene er gtt >. Oppgave 1 Innlednng. Rulett splles på en rekke kasnoer

Detaljer

Løsning til seminar 3

Løsning til seminar 3 Løsnng tl semnar 3 Oppgave ) Investerngsfunksjonen Investerngene påvrkes hovesaklg av renta og av aktvtetsnvået økonomen. Når renta går opp øker kostnaen ve å fnansere nvesternger. V kan s at et lr relatvt

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

HD 712/770722 EN OVERSIKT OVER NOEN VANLIG BRUKTE RENGJØRINGSMIDLER WICKSTRØM, GIFTKARTOTEKET YRKESHYGIENISK INSTITUTT YRKESHYGIENISK INSTITUTT

HD 712/770722 EN OVERSIKT OVER NOEN VANLIG BRUKTE RENGJØRINGSMIDLER WICKSTRØM, GIFTKARTOTEKET YRKESHYGIENISK INSTITUTT YRKESHYGIENISK INSTITUTT EN OVERSKT OVER NOEN VANLG BRUKTE RENGJØRNGSMDLER ELSA -= WCKSTRØM, GFTKARTOTEKET ASBJØRN KVERNELAND, YRKESHYGENSK NSTTUTT EGL T~ELTAf YRKESHYGENSK NSTTUTT HD 712/770722 ;. ARBEDSFORSKNNGSNSTTUlTE-S*'.

Detaljer

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES Vr ref. Vr dato 171/93/585.2 NL E flvøba/0ba 1993 NORGES VASSORAGS. OG ENERGIVERK DereB ref. Deres dato 42/93/JN 06.01.93 NINA Forsknngsetasjon Ims 4300 SANDNES Saksbehandler: øvnd B. Anders, VK 22 95

Detaljer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer 009 04 Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov 30.0.04 INF 4 Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt

Detaljer

BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN. Innhold

BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN. Innhold DESIGNMANUAL Innhold Forord Sgnaturlogo, varasjoner Rett og gal bruk av logo Oppbyggng og plasserng av logo, samt tlleggselementer Farger Typograf Plakater Program og bllettarmbånd T-skjorter... 3...4-6...7...

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen : ECON13 Statstkk 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamensdag: 11.8.16 Sensur kunngjøres senest: 6.8.16 Td for eksamen: kl. 9: 1: Oppgavesettet er på 4 sder Tllatte hjelpemdler:

Detaljer

Asker og Bærum tingrett Postboks 578 1302 SANDVIKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref.

Asker og Bærum tingrett Postboks 578 1302 SANDVIKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlig advokat: Lage Sverdnip-Thygcson Vår ref. 27 Okt 2011 19:52 Arctc nternet 22171941 Sde: 1 Torkldsen, Tennae & co. Advokatfrma AS Asker og Bærum tngrett Postboks 578 1302 SANDVKA Oslo, 24. oktober 201 1 Ansvarlg advokat: Lage Sverdnp-Thygcson Vår

Detaljer